BELLET

Gnr. 15 Belle ligger på en karakteristisk rund kolle øst for og over Fuglemsgrenda. Det er en av de få Strandgårdene som ik­ke støter mot Selbusjøen. I sør og øst grenser gårdene mot Høyby. Merket går langsetter og på skrå oppover lia, uten å følge noen naturgitte merkepunkter. Det gjelder også mot Fuglem og Lekvoll, og det er grunn til å tro at alle disse tre gårdene i sin tid er skilt ut fra Fuglem.

Navnet Belle kommer utvilsomt av gno. bollr, som betyr ball og sikter til det avrundete terrenget. Den samme runde kollen finner vi også overfor Bellsgården i Mebonden og navnet burde egentlig skrives likt, men dialektuttalen av navnet «beile» dat. «belli» gjør det berettiget å bruke Belle om gården på Stranda og Bell i Mebonden. I kildene er det ikke alltid lett å skille de to gårdene, og noen forvekslinger må vi regne med.

Et naturnavn som Belle kan være utgammelt, men gården er mest trolig en av de yngre på Selbustranda. Den lave matrikelskylda (1 øre) og at den første nevnes i en kilde i 1590 tyder på det. Belle kan være fra middelalderen. I så fall hadde den lig­get øde i lang tid da den ble gjenryddet sist på 1500-tallet. 11590 hadde gården bare halv skyld av hva den senere fikk, noe som viser at den nylig var tatt i bruk.

Belle har ikke hatt særlig rike utmarksressurser, noe som nok skyldes at det er en fradeling fra en gammel opphavsgård (Fuglem). Seter har gården hatt sammen med Høyby, Engan og Mean på Gråsjøvollen og Enganvollen. Tidligere hadde går­den egen voll på Bellaunet, men drifta der ble tidlig lagt ned.

Matrikkelskylda var som nevnt i gammel tid 1 øre (matrikkelnr. 807) i 1838 omgjort til 1 – 3 -10 skylddaler (løbenr. 17) og i 1888 til 3 skyldmark 56 øre.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 3 mark smør og 4 mark mel på gården.

 

Husdyrbestanden:

hester

storfe

småfe

griser

1657

2

10

7

0

1723

1

5

8

1802

1

8

16

1866

       1

8

16

1

Korntienden er oppgitt til 1 1/4 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 4 tønner, I 1802 til 4 tønner og i 1866 til 5 tønner. Høyavlinga var på 24 lass i 1723, 30 lass i 1866. Folketallet var 10 i 1801, 16 i 1855.

Belle var gammelt krongods og hvis den er fra middelalde­ren, kan den også tidligere ha vært gammelt kirkegods. I 1661 ble den – med mange andre utlagt for gjeld til borgermesteren i Fredrikstad, og fra han gikk gården til svigersønnen Trondheimsborgeren Christopher Schøller. Men Belle blir, uvanlig nok, ikke i Schøllergodset videre framover. Christopher døde i 1681 og enka Maren satt med gården ennå en del år senere. I 1692 fikk sønnen Anders Schøller skjøte på gården, men i løpet av 1690-årene har gården gått over på andre hender. I matrikklene heter det at gården er bondeodel, altså at brukeren selv ei­er, men vi har ingen kilde på denne overdragelsen. Senere i 1720-årene kommer en Hitrafamilie inn som eier, og de satt med gården en hel mannsalder. Dette er uvanlig, for Schøllerne pleide ikke å skille seg av med gårder på denne tida. Og hvordan skulle Hitrabønder ha ervervet gårder i Selbu? Den mest rimelige forklaringen synes å være at Andreas Schøller makeskiftet bort Belle mot en annen gård eller gårdpart i Fo­sen og at den slik kom i Ola Torbensons og hans arvingers eie, inntil Belle ble kjøpt av oppsitteren.

Brukere

Den første brukeren vi vet om er Esten Belle som vi møter i de eldste skattelistene fra ca. 1610. Han må være død kort et­ter, skjønt han opptrer i listene langt senere, men fogdene var ikke så nøye med å holde disse ajour. I 1617 er enken ført som bruker, uten noe navn. Senest fra 1620 er brukeren Jon Belle og helt fram til 1680 vet vi ikke annet enn at brukeren i Belle het Jon. Er dette en og samme mann? Sikkert kan vi ikke si det. I manntallet i 1666 oppgis det at Jon er 70 år, altså født i 1595. I en av de tre tellingene er han ført som Jon Persen. Han var altså gammel nok til å overta gården i 1620. I koppskatten 1645 er Jon ført med hustru og en datter. Jon (Persen) hadde i 1666 to sønner Ola og Bjørn – i en av tellingene kalles den yngste Di­drik. Alderen er oppgitt til 15 – 20 år. Jon forsvinner fra listene omkring 1680 og sønnen Ola Jonsen kommer inn. Men ennå i 1692 føres enken Bergitte som bruker, og hun var vel den for­melle bruker.

Ola Jonsen, f. ca. 1650, overtok bruket etter moren, men bare for få år. I 1702 opplyses det at han er død i armod.

image16

Bellet var som nevnt krongods som Andreas Schøller ble eier av. I 1690 solgte han til madam Anna, enke etter Vinzent Jens­sen Friis, I 1711 er trondheimsborgeren Ole Torbensen Hegge på Hitra eier. Denne familien satt med Bellet til i 1768, da Ma­ren Maria Hegge solgte til bygselmannen her, Pål Gunnarsen, for 250 rdr. Slekta hans var kommet til gards omkring 1715, og satt her til i 1886, da den siste Pål Gunnarsen, det var i alt tre, solgte og kjøpte seg større gard på Strinda. Det var jamt god økonomi hos dette Bell-folket. Pål Gunnarsen den andre og Gjertrud Tomasdt. fra Kallar var særs høgt aktet av bygdefol­ket.

Det var Bersven Olsen Hånnå som i 1886 kjøpte garden for 2 800 kroner. Det var en virksom kar, som omkring 1890 bygde nye hus her, på nye tufter. Bersven hadde med seg de yngste barna til Bellet, mens kona og eldste sønnen – Stor-Ola – ble igjen ute på Hånnå.

Det ble alt omkring 1660 svart skatt fra Bellet av «1 Quernsted». Kvennbruket lå i Gråsjødalen, som også går under nav­net Kvenndalen. Det nevnes i 1723 som årgangskvern.

Ved Gråsjøen stod Litl-loddo, som tok tre vinterlass høy, men Bellet hadde markaslått sammenhengende fra Gråsjøen og til Stenskåra, så her var nok også ei Storloddo. Lenger nord ved Blåfjellet finner vi Bellslåtten, her et stort område er sameie med Nesto Fuglem og Høyby. Ute på Bellaunet ble det også fo­ret. Alt i midten av 1600-åra ble det svart 10 skl. i skatt av et engslætte i kongens almenning. Det ble setret på Gråsjøvollen, og på Engvollen, her Bellet har part i et sameie med Engan og Mean, i 1723 nevnes både seter og skatt for markaslått under Bellet. I 1863 kom 10 høylass årlig fra markaslåtten, som var på 20 lassemne. Fire lass kom fra setervollene og 5 lass fra Bellaunet.

I 1866 hadde garden 57 mål dyrkajord og 62 mål naturlig eng. På dette skulle de normalt få ei årlig avling på 10 t. bygg, 32 t, havre, 40 t. poteter og 30 lass høy. I tillegg kommer foret fra ut­slåttene, som alt er nevnt. På alt dette skulle garden vinterfø 1 hest, 8 storfe, 16 småfe og 1 gris. Men matrikkelkommisjonen kom senere til at høyavlinga ble satt for lågt og den fikk et til­legg på 5 lass markaslått, 4 lass fra Bellaunet og 1 lass fra se­tervollene.

I 1875 hadde Pål Gunnarsen og Kari Pålsdt. 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 18 sauer, 8 geiter og l gris, sådde 1 t. bygg og 3 t. havre og satte 4 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 65 da dyrkajord her, 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer og 1 gris. Senere er det dyrket en del jord. Det var da 1017 da produktiv skog på gar­den, med en årlig tilvekst på 43 kbm. Det ble i 1963 bygslet bort utmark til Utstranda Fellesseter.

Fra Bellet er utskilt: Seilasen 15/2 i 1908 til husmannen Gun­nar Tomassen. Bellbakken 15/3 i 1929 til Peder Holmsen. Granstua 15/4 i 1941 til Herman Frost. Granheim 15/5 i 1950 til datte­ra her, Margit og mannen Olaf Jøssås. Midttun 15/7 i 1953 til sønnen her, Olav Solem. Skogly 15/8 i 1963 til Serine Solem.

Brukere

-1701-1715 Jon Olsen, f. ca. 1650, levde ennå i 1721, og kona Marit, f. ca, 1647, d. 1721.

1716-1719 Gunnar Pålsen fra Ustigarden Sandvik, f. ca. 1693, d.1719. G.1716 m, Berit Jonsdt. fra Lekvoll, f. ca. 1683, d. 1773, som ble g. I m. Einar Jonsen. Barn: Pål, f. 1717, tok over gar­den. Barn: Pål, f. 1717, tok over garden.

1720-1750 Berit Jonsdt. enke etter Gunnar Pålsen Bellet. G.I 1721 m. Einar Jonsen Størset, f. ca. 1684, d. 1749.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1722, død før 1750.
  2. Ingeborg d.e., f. 1724, g.m. Halvard Tomassen Varmdal.
  3. Ingeborg d.y., f. 1726, bodde ugift heime i 1762. 1751-1780 Pål Gunnarsen, f. 1717, d. 1780.

G.I 1751 m. Kari Henriksdt. Grøtem fra Utigarden, f. 1721, d. 1762. G.I 1764 m. Ingeborg Jonsdt. Røsset d.e. fra Nordigarden (se Nordigarden på Kleset), f. 1727, d. 1791, søster til Inge­borg Sandvik, Ustpå-Jardet.
Barn i 1. ekteskap:

  1. Gunnar, f. 1752, tok over garden.
  2. Henrik, f. ca. 1754, død hos broren Einar Varmdalstrøen i 1789, g. l788 m. Randi Persdt. Uglemsplassen under Svenngarden, f. 1762, som ble g.I m. Haldor Olsen Sandvik og flyttet til Hammer. Henrik døde barnlaus, men ble oppkalt igjen i Randis andre ekteskap, slik at Henriknavnet fortsatt lever i bygda.
  3. Einar, f. 1757, g.m. Gunhild Kristoffersdt, se Varmdalstrøa.
  4. og 5. Dødfødt jente i 1760 og i 1761.

Barn i 2. ekteskap: 1. Dødfødt gutt i 1765. 2. Kari, f. 1767, d.1786.

1781-1809 Gunnar Pålsen, f. 1752, d. 1819. G.I 1778 m. Brynhild Jonsdt. Høyby,  f. ca. 1755, d. 1786. G.I 17    m. Kari Estensdt. Viken fra Mostadmarka, f. 1739, d. 1805, datter til Esten Persen fra Høyby og søskenbarnet til før­ste kona. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Pål, f. 1779, tok over garden.
  2. Ingeborg, f. 1782, g.m. Per Bersvensen Solem, Nordigarden.
  3. Kari, f. 1785, g.m. Gunnar Olsen Renå, Framigarden. 1810-1848 Pål Gunnarsen, f. 1779, d. 1848. G.1810 m. Gjertrud

Tomasdt. Kallar fra Ustigarden, f. 1782, d. 1869. Barn:

  1. Brynhild, f. 1810, g.m. Jon Persen Sandvik, se Sandviksjardet 21/5.
  2. Gunnar, f. 1811, tok over garden.
  3. Tomas, f. 1814, g.m. Mali Gunnarsdt. Eidem, se Bellåsen.
  4. Helke, f. 1816, d. 1821.
  5. Henrik, f. 1818, g.m. enke Goro Olsdt, Kyllo og kom dit.
  6. Lars f. 1819, g.m. Kari Sjurdsdt. Solemshagen, se Larsmyrin under Grøtem,

 

7. Helke f,1822, g.m. Per Halvardsen Hammer, se Bergsnesset (Nordinesset) under Nervik.
1849-1870 Gunnar Pålsen, f. 1811, død på Strinda. G.1841 m. søskenbarnet Gjertrud Persdt. Solem fra Nordigarden, f. 1813, d. 1849.
Barn:

  1. Gjertrud, f. 1841, g.m. Haldor Jonassen Solemshagen, se Litltrøa (Oppheim) under Fuglem.
  2. Pål, f. 1843, tok over garden.
  3. Per, f. 1846, heime i 1868, men flyttet ut.
  4. Gunnar, f. 1849, reiste til Amerika i 1866.

1871-1885 Pål Gunnarsen, f. 1843, d. 1916.

G.1871 m. Kari Pålsdt. Garberg fra Ustigarden, f. 1843, d. 1932. Familien flyttet til Sunndal på Strinda, og barna, så nær som Gunder, tok navnet Sundal.

Barn:

  1. Gunder, f. 1872, d. 1930, døvstum, skomaker, bodde på Ranheim.
  2. Paul, f. 1874, d. 1915, g.m. Ellen Anna Larsdt, Langås fra Åsen, f. 1874, d. 1948, bodde på Ranheim. Barn: Paul Konrad f. 1895, d. 1909, Ludvik Kristian, f. 1897, Kari, f. 1901, g.m. Hilmar L. Johansen (se Storhaugen 22/2), Ole Peder, f. 1905, Petra, f. 1909.
  3. Peder, f. 1876, d. 1941, g.m. Ingeborg Arnsdt. Bragstad fra Åsen, f. 1876, d. 1940, bodde på Ranheim. Barn: Jonetta, f. 1898, Kari, f. 1900, Pauline, f.1902, d. 1910, Arne, f. 1904, Georg, f. 1907, Pauline og Peder, f. 1910, begge døde som spedbarn.
  4. Kristian, f. 1879, d. 1910, g.m. Hilda Berntsen fra Frosta, f. 1882, d. 1907, bodde på Ranheim. Barn: Paul, f. 1904, d. 1925, Olaug, f. 1906.
  5. Ingebrigt, f. 1882, d. 1949, g.m. Tolvine Olsen fra Skogn, f.1883, d. 1967, bodde på Ranheim. Barn: Kari, f. 1905, d. 1907, Olaug, f. 1906, Kari, f. 1908, Petter, f. 1911, d. 1929, Toralf. f. 1914, d. 1915, Ingulf. f. 1914, g.m. Eli Johnsdt. Dyrdal 62/7 og kom dit.
  6. Gjertrud, f. 1886, d. 1903.

1886-1899 Bersven Olsen, f. 1824, d. 1908, se Hånnå, var fra en plass ute i Amdalsmarka, se Oksvollen.

1900-1924 Ole Bersvensen d.y. fra Hånnå, f. 1857, d. 1.11.1936, tok over garden etter far sin.

G.1902 m. Ragnhild Haldorsdt. Fuglem fra Nordtrøa på Lekvoll, f. 1863, d. 26.6.1939. Barnlaust ekteskap.

1925-1952 Ingeborg Olsdt. fra Hånnå, f. 1880, d. 19   , var bror­datter til Ola Bersvensen.

G.1913, m. John Iversen Solem fra Solemsåsen 4/7, f. 1891, d. 197 . Barn:

  1. Marit, f. 1913, g.m. Olaf Iversen Jøssås, se Granheim 15/5 nedafor.
  2. Ole, f. 1915, tok over garden.
  3. Ingvald, f. 8.4.1918, g.m. Margot Johnsdt. Stene fra Strinda, f. 1915.
  4. Anna, f. 28.4.1920, g.m. Bjørn Fjeldvik, f. 1916, bor i Trond­heim. Barn: Johny, f. 1949, Birgit, f. 1953, Ingunn, f. 1955.
  5. Olav, f. 27.1.1923, g.m. Jenny Persdt. Sandvik, Litltrøa 20/11, f. 22.1.1930, bor Meråker.
  6. Karen, f. 14.1.1926, g.m. Torleif Johansen Volden i Malvik, f. 1917. Barn: Johannes, f. 1947.

1953-      Ole Johnsen Solem, f. 25.12.1915. g.1938 m. Magnhild Olsdt. Remman fra Frosta, f. 8.1.1909.

Barn:

  1. John Olai, f. 22.6.1938, g.m. Tyra Bakke fra Halden, f. 1943, bor i Trondheim. Barn: John Erlend, f. 1967, Torfinn, f. 1969.
  2. Anny Inger, f. 26.6.1938, g.m. Erik Burud fra Lommedalen, f. 1940, bor i Oslo. Barn: Eva Cathrine, f. 1971.
  3. Odd Magnar, f. 30.3.1940, g.m. Else Marie Dagsland fra Bømlo, f. 1940, bor i Sandnes. Barn: Tone, f. 1968, Geir Oddvar, f. 1971, Adelheid, f. 1973.
  4. Tormod, f. 8.3.1943.
  5. Bjørg Synnøve, f. 8.12.1945, g.m. John Erik Vestli fra Kongs­vinger, f. 1942, bor i Oslo. Barn: Mona Helin, f. 1966, Svein Erik, f. 1969.