NEGARDEN SVINÅS (LØVÅS) GNR 2

Finn Olsen Svinås ble sittende med bruket sitt i et par mannsaldre. Han kan være sønn av den Ola som satt med det ene bruket i 1548. I 1630-åra var Finn såpass gammel at han ga fra seg en del av skylda til sønnen for å sikre at han skulle få overta hele bruket når Finn gikk bort. I stedet ble det sønnen som døde, og i 1634 må Finn bygsle på nytt den øresleien søn­nen hadde overtatt. I 1645 skattet Finn for kone, en sønn og tre døtre. Den yngre sønn ble den som overtok.

Nils Finnsen Svinås i. ca. 1615 bygslet 2 øre i gården i 1646, og det er vel det bruket faren hadde hatt. Opplysningen er noe usikker, fordi det et annet sted samme år heter at han bygslet 2 øre i Langli, men dette er vel en feilskrift. Nils Finnsen «Svinhammer» var soldat i 1644. Til tross for overdragelsen er faren Finn ført som bruker helt til 1651. Nils satt med bruket til om­lag 1685.

Nils var en hederlig mann. I 1668 heter det at «en fattig mann nafnlig Niels Svinaas haffuer fundet nogle Penge», nemlig 9 riksdaler som ble overlevert sorenskriveren og statskassen. For en fattig mann var 9 daler den gang en formue.

Skylda på Negarden Svinås var 12 marklag mindre enn på Oppigarden. Den ble svart av bent 2 øre. Forskjellen i eierfor­holda på de to bruka, var at brukerne på Oppigarden eide 12 marklag landskyld i bruket, mens Negarden helt var bygselbruk. Caspar Christoffersen Schøller kom inn som landskyldeier på Svinås før 1647, og ble med tida den største, og dermed bygselrådig. Han hadde landskyld av  1/2 spann fra hvert av bruka, mens Hemne kirke hadde en landskyldpart på 12 mark­lag i hvert.

Landkommisjonen 1661 nevner at 12 marklag i Negarden var engslættet «kaldes wads Eng». Dette Vassenget (Vassengan?) finner vi senere ikke nevnt ved navn. Det er neppe et fjellslætte i kongens allmenning. Av disse ble det svart engeskatt og ikke landskyld. Riktignok svarte ikke Negardsbrukerne engeskatt i 1661, men 10 skl. i 1723. Men dette er tilfelle på f.eks. Siran og gardene i Sjøbygda. Vassenget var kanskje jord som Svinås hadde ved Neaosen?

Som nevnt kjøpte bygselmannen Torger Eriksen bruket av Georg Fredrich von Krogh i 1789 for 600 rdr. Hemnekirke skulle fortsatt ha landskyld av 12 marklag. Med i handelen var halvparten av husmannsplassen til Gunnar Olsen, en plass som var sameie med Oppigarden. I motsetning til Oppigardsfolket, så klarte familien her seg gjennom tunge økonomiske tider etter gardhandelen. Det ble tatt opp lån og jamvel «Qværnstensbjerget» ble pantsatt. Omkring 1800 var situasjo­nen kritisk, da Haldor Torgersen tok over og måtte gi madam Hedvig M. Busch en pantobligasjon for 600 rdr. Det var nok inflasjonstidene som nå kom som berget Haldor og Ingeborg Jonsdt. igjennom krisa.

Da Haldor døde, tok sønnen Torger over bruket for 300 spd. i pantelån. Mens mor hans var fra Nordigarden Sandvik, så fikk han kone fra Ustigarden – Alett Persdt. Det kom nok middel fra Sandviks-bruka hit til Negarden med disse, men økonomien ble aldri god her. I 1852 gjorde Torger Haldorsen kjøpekont­rakt med prokurator Timme der han solgte en firepart av bru­ket sitt. Deling ble gjort hausten samme året og Timme slo parten han kjøpte – lnr. 27b – sammen med eiendommen han kjøpte fra Oppigarden Svinås – 26b – og la alt til nabogarden Fossan, og Svinåsbekken (senere kalt Yter Fosselva) var ikke lenger grense mellom de to gårdsområda Svinås og Fossan. På jorda som ble utskilt fra Negarden, satt husmannen Erik Haldorsen Svinåsplassen, bror til Torger, som heretter måtte svare arbeidsplikt og grunnleie til Fossan.

Jordsalget skulle styrke økonomien på Negarden, men alt året etter var lensmannen her og foretok utpanting for gjeld til Kristen Mikkelsen Setsås. Per Jonsen tok over bruket etter mora og stefaren i 1858. Det ble nå pantsatt med andre priori­tet og etter ett tiår som brukere, reiste Per og Ragnhild Pålsdt. og den tiårige sønnen Jon til Amerika. Torger Haldorsen døde året etter og Alett seks år senere som kårenke hos Ole Flønes. Det hadde da gått vel hundre år sia de første i denne familien -Torger Eriksen og Mali Haldorsdt. – kom til gards.

Skolemesteren Ole Jonsen Flønes kjøpte Negarden på auk­sjon i 1868 for 500 spd. og kår og fikk skjøte året etter. Han forandret straks navnet Svinås til Løvås, etter åsen opp for busta­den – Lauvåsen – og fikk også det nye navnet inn i matrikkelen.

I 1850 gjorde prokurator Timme (se Balstad og Fossan) kon­trakt med Svinåsbrukerne Torger Haldorsen og Petter Olsen, så han skulle få demme Svinåsbekken vest for Damtjønna, slik at han fikk vatnet til tjønna og til Fossbekken. Svinåsbrukerne, som hadde kvernbruk i Svinåselva, nevnt alt i 1789, skulle fra nå få male kornet fritt på Fosskverna.

På Negarden ble det i 1723 opplyst at den årlige utsæden var 6 skjepper bygg og 3 1/2 t. havre og høyavlinga 40 lass og krøttera 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 6 geiter. Går vi hundre og førti år fram i tida, finner vi at dyrkajorda var 24 mål – bruket var da redusert ved jordsalget til Timme – og krøttera 1 hest, 6 kyr og 15 småfe. Den årlige avlinga var 5 t. bygg, 20 t. havre, 30 t. poteter, 25 lass høy heime, 19 lass i markaslåtten og et par lass seterhøy. I 1875 hadde Ole og Petrine Flønes 4 kyr, 2 ung­naut, 8 sauer og 13 griser og en utsæd på  1/2 t. bygg, 7 åttinger havre, 3 1/2 t. poteter og rotvekstfrø i et 1/2 mål.

Omkring 1955 var dyrkajorda her 47 dekar, mens det totale arealet ble gitt opp til omkring 1000 dekar og krøttera til 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 1 gris. Det produktive skogarealet er 693 dekar og årlig tilvekst 33 kbm.

Fra Negarden Svinås eller Løvås er utskilt: Storbakken 23/2 i 1921 til Renald Pålsen Fossum. Dette var båtstø som Olav P. Løvås kjøpte og la til bruket igjen da Renald var død.

Fra den parten som er utskilt fra Negarden Svinås og lagt til Fossan, er utskilt: Fossum vestre (Damman) 24/7 i 1925 til husmannen Ole P. Fossum. Elveli (Svindsplassen) 24/8 s.å. til husmannen Paul O. Fossum.

Brukere

-1701-1709 Esten Nilssen, f. ca. 1646, d. 1719, var kanskje søn­nen til Nils Finnsen, brukeren her fra midten av 1600-tallet. Fostersønn: Sjurd Sjurdsen, f. ca. 1695, se Yter Setsås.

Fem brødre fra Plasshaugen: Sitt­ ende fra venstre: Paul Utistoggo Stam­ nes, Ola Bårdgardsjardet Kjøsnes, Ola Plassen. Bak fra ven­ stre : Jon Fossum, Amerika,           Renald Plasshaugen.

Fem brødre fra
Plasshaugen: Sitt­
ende fra venstre:
Paul Utistoggo Stam­
nes, Ola Bårdgardsjardet Kjøsnes, Ola
Plassen. Bak fra ven­
stre : Jon Fossum,
Amerika, Renald
Plasshaugen.

1710-1739 Bjørn Olsen fra Morset, f. ca. 1672, d. 1746, tjente på Moen i 1701 og ble også gift under navnet Moen. G. 1710 m. Sessil Jonsdt., gift under navnet Stamnes.

Barn:

  1. Ola d.e., f. 1711, tok over bruket.
  2. Ola d.y., f. 1713, d. 1742, g.m. Gjertrud Olsdt. (Morset), f. ca. 1709, d. 1742, døde bare med et kort mellomrom, barnlause, men hadde hatt barn: Ingeborg, f. 1741, og Ola, f. 1742, begge døde som spedbarn.
  3. Jon, f. 1717, d. 1718.
  4. Kirsti, f. 1720, død som spedbarn.
  5. Ingeborg, f. 1723, d. 1741.

1740- Jon Sjurdsen fikk bygsel på  1/2 spann i Svinås, som Bjørn Olsen hadde «bebod», 1 desember 1739 av Stie Tonsberg Schøller. Dette gjaldt altså hele bruket, men Jon ga opp bygse­len igjen, trulig etter krav fra sønnen til gamle bygselmannen. Denne Jon var kanskje en av Joene på Sesseng.

-1746-1768 Ola Bjørnsen, f. 1711, d. 1752. G. 1735 m. Ragnhild Olsdt. Aunet, f. 1709, d. 1768, søster til Gunhild Balstad. Ola og Ragnhild var visstnok søskenbarn.

Barn:

  1. Sessil, f. 1735, g.m. Per Olsen Mean, se Øybakken under Moen.
  2. Gjertrud, f. 1737, heime i 1762, bodde visstnok som enke på Mosletta i 1792 og 1801, d. 18    ,
  3. Kirsti, f. ca. 1740, d. 1745.
  4. Ola, d.e., f. 1741, heime i 1762, levde 1768.
  5. Ola d.y., f. 1745 heime i 1762, levde 1768.
  6. Jon, f. 1748, heime i 1762, senere dreng på Kyllo, død ugift 18   .
  7. Ola den yngste, f. 1752 (oppkalt etter faren som da var død), g.m. Brynhild Bersvensdt. Lille-Evjen, Seienget, og kom dit.

1769-1800 Torger Eriksen fra Øver-Hårstad, f. 1733, d. 1808, var oppfostret hos slekta si på Eidem. G.I 1760 m. Mali Haldorsdt. fra Oppigarden Eidem, f. 1734, d. 1782. G.I 1787 m. Ma­li Guttormsdt. Stamnes, f. 1733, d. 1802, som var g.I m. Ola Per­sen Stamnes, Ustigarden, og I m. Jon Finnsen Lekvoll.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Erik, f. på Flønes 1761, d. 1787.
  2. Marit, f. på Kvello 1767, d. 1771.
  3. Haldor, f. 1770, tok over bruket.
  4. og 5. Ola, f. 1774, og Ola, f. 1775, begge døde som spedbarn. 6. Ingeborg, f. 1779, g.m. enkmann Gunnar Estensen Gullset, Eggaberget. 1801-1834 Haldor Torgersen, f. 1770, d. 1832. G. 1794 m. Inge­borg Jonsdt. Sandvik fra Nordigarden, f. 1775, d. 1863.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1795, g.m. Esten Nilssen Gullset, Andersgarden.
  2. Torger, f. 1796, tok over bruket.
  3. Mali, f. 1798, død som spedbarn.
  4. Mali, f. 1799, g.m. Erik Olsen Kjøsnesnesset, Litlnesset.
  5. Jon, f. 1802, d. 1803.
  6. Jon, f. 1804, d. 1826. Barn: Jon, f. 1827, oppkalt etter faren (mor: IngeborgPersdt. Bårdsgård, Negarden), vokste opp hos mora og stefaren på Ustigarden Uglan, død ved ei ulykke i 1843.
  7. Erik, f. 1807, g.m. Berit Olsdt. Ballstadgjerdet, se Svinåsplassen (Elveli).
  8. Marit, f. 1810, g. m. Ola Jonsen Stokke, Midti-Stokkan.
  9. Ragnhild, f. 1813, g.m. Sivert Monssen Volset, se Vølsetsvea, reiste til Amerika.
  10. Ola d.e.,  f.  1816, g.m. Kari Haldorsdt. Lille-Evjen.  se Sandviksmyra.
  11. Ola d.y., f. 1819, g.m. Siri Persdt. Mobakken, se Stor­haugen under Oppigarden Svinås.

1835-1857 Torger Haldorsen, f. 1796, d. 1868. G. 1835 m. Alett Persdt. Sandvik fra Ustigarden, f. 1805, d. 1874.

Barn:

  1. Per, f. på Sandvik 1831 (far: Jon Olsen Svinås, Oppigarden), tok over bruket.
  2. Haldor, f. 1835, d. 1849.
  3. Ingeborg, f. 1838, d. 1852.
  4. Ola, f. 1842, d. 1872.
  5. Jon, f. 1845, g.m. Anne Olsdt. Engan, se Bortistoggo Velve.
  6. Tomas, f. 1848, heime i 1865, men flyttet ut like etter.

1858-1868 Per Jonsen, f. 1831. G. 1858 m. Ragnhild Pålsdt.

Stamnesåsen, f. 1832. Familien reiste til Amerika, bodde i Min­nesota.

Barn:

  1. John, f. 1858, g.m. søskenbarnet Ingeborg Jonsdt. Velve, Tærjersjardet, f. 1864, bodde i Minnestoa. Barn: Peter, Edvard, John, Selmer, Otto Thian, Regina, Ida, Anna, Nina.
  2. Berit, f. 1862, d. 1866.

1868-1935 Ole Jonsen Flønes fra Tangåsen på Flønes, f. 1836, d. 9.3. 1919, var skolemester, se bind 2 side 173. G. 1870 m. Petrine Bergitte Olsen fra Mo i Rana, f. 1844, d. 26.10. 1938.

Barn:

  1. Johannes, f. 1871, lærer, død ved ei ulykke under fjell­klatring på besøk hos besteforeldra i Helgeland 9.6. 1901.
  2. John, f. 1872, d. 1946, g. 1907 m. Elise Andreassen fra Tromsø, f. 1877, d. 1963. Barn: Elisif. f. 1909, Birgit Petrine, f. 1915, Ola, f. 1917.
  3. Bertha, f. 1874, g.m. Peder Pedersen Sandvik, Ustigarden. Sønnen Olav ble oppfostret her på Løvås og tok over bruket.
  4. Marianne, f. 1877, d. 1949, g. 1900 m. Peter Anderssen Havdal i Lånke, f. 1873, d. 1958. Barn: Arne, f. 1901, d. 1922, Olaf Julius, f. 1905, Gudbjørn Oddleif. f. 1907, Petrine, f. 1911.
  5. Gudrun, f. 1879, bodde heime, død ugift 27.4. 1968.
  6. Olaf Petri,  f.  1880,  d.  1928, reiste til Amerika i 1901, g. 1905 m. Kristine Hansen, f. 1885, d. 1922, bodde i Detroit
    Barn: Oddlaug Petrine, f. 1906, Leif. f. 1907, Normann, f. 1909, Arne, f. 1911, Håkon, f. 1914, død som spedbarn, Roy, f. 1919.
  7. Elise, f. 1882, g. m. John Pedersen Eidem, Brennan 57/1, bodde i Trondheim.
  8. Alette Severine, f. 1884, d. 1889.
  9. Egil, f. 1887, d. 1975, g. 1909 m. Anna Bergitte Holden fra Røros, f. 1884, d. 1972, bodde i Trondheim. Barn: Olav, f. 1910. Kjellrunn, f. 1912
  10. Alfred Severin, f. 1890, d. 1961, g. 1918 m. Kristina Nordang, f. 1886, bodde i Trondheim. Barn: Brita, f. 1919, Elin, f. 1923.

1936-        Olav Pedersen Løvås, f. Sandvik 2.10.1896, var dat­tersønnen til Ole og Petrine Flønes. Husholder: Mildrid Elstad, f. 27.4. 1917.