FOSSAN

Gnr. 24. Fossannavnet er selvsagt gitt gården av de mange stride fossefallene i Fosselva, som renner gjennom gårdsvaldet og som lenger oppe utgjør merkeslinja i vest mot Svinåsen. I øst grenser gården mot Stamnes. Grensen er ikke naturgitt og sikkert av yngre opphav. Vi kan regne med at det var en del felles bruk mellom Fossan og Stamnes i gammel tid. Gårdsvaldet er svært regulært. Strandlinja er 700 – 800 meter, og merkene går omtrent rettlinjet i nord. «Hjemrøsten» i skogen går over Fossåsen, Svartåsen, Damtjernåsen til Kvitbergåsen, der Fosshøstvollen lå. Sommerseter hadde Fossan på Fossvollen rett ned for Gyversalen, på nordsida. Seterdrifta ble lagt ned tidlig på høstvollen, omkring århundreskiftet, mens de holdt noe lenger på rette vollen. Husene på gården lig­ger langt nede i valdet, på ca. 180 meter over havet på Fossan vestre, mens østre ligger på ca. 220 meters høyde. Her lå trolig også det opphavelige gårdstunet.

Gamle navneformer er «af Fossom» (Aslak Bolt ca. 1430), «Fossen» (1548) «Fosse» (ca.1550), «Fossin» (1559) og senere «Fossenn», «Fossemb», «Fossumb», og fra ca. 1660 vanligvis Fossum, som også familienavnet skrives den dag i dag. Utta­len er «fossenn» (platal n) i dativ «fossåm». Ettersom an- for­mer (i flertall) er fullstendig ukjent i selbygg, virker den offi­sielle formen Fossan fremmed i Selbu.

Naturnavnet Fossan er umulig å tidfeste. Det er ikke gjort oldfunn på gården. Likevel vet vi at gården må ha vært ryddet senest i høymiddelalderen, ettersom den er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-åra. Ingen nye gårder ble ryddet i denne svarte øde tida, så gården må derfor ha vært tatt opp i god tid før Svartedøden i 1350. Erekstolen eide i 1430 1 øre i Fossan, mens den opphavelige middelalderskylda var 1 1/2 øre. Landskyldfallet var altså merkelig lite i forhold til f.eks. på nabo­gården, noe som kunne tyde på at gården var i bruk. Det er likevel ikke sikkert. 11520 nevnes i alle fall ingen bruker her, og gårdparten nevnes heller ikke Olav Engelbregtsons ti år yngre jordbok. Fossan var derimot gjenryddet i 1548, og fra da av er det kontiunerlig bruk på gården – helt fram til vårt århundre. Fossan hadde fra gammelt av matrikkelnummer 764 og et halvt spann i landskyld. I 1838 ble dette omgjort til løbenr. 28 med 3-3-20 skylddaler. I 1888 var deler av Svinåsen (løbenr. 26 og 27) lagt inn under Fossan. Gården fikk nå gnr. 22 og en skyld på 8.66 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 4 mark smør og 6 mark mel.

 

Husdyrbestanden:

hester

storfe

småfe

griser

1657

2

16

21

0

1723

2

7

8

1802

1

8

20

1866

2

32

68

2

Korntienden er oppgitt til 1 1/2 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 5 tønner, i 1802 til 5 tønner og i 1866 til 14 1/2 tønne. Høyavlinga var på 60 lass i 1723, 158 lass i 1866. Folketallet var 14 i 1801, 27 i 1855.

Brukere

Den første kjente brukeren er Jon på «Fossen» som betalte 2 mark smør og 4 mark mel i leidang av gården i 1548. Dette er bare halvparten av hva gården senere stod i, så den er rimelig­vis gjenryddet ganske kort tid før og ikke bragt i full hevd ennå i 1548. I 1557 het brukeren Gregers – et helt enestående navn i Selbu. Dessuten var det en dreng på gården, Ingbrigt, som svarte skipsskatt det året. I den neste kilden som navngir bru­keren, i 1609, er brukeren Bård, i de følgende kildene også skrevet Bardo, men det er tydeligvis en og samme mann, som står som bruker en årrekke framover. Bardonavnet kan vise slektsforbindelse til gamle Bardo Stamnes som levde i 1520. Når bygselen gikk over på sønnen er umulig å avgjøre sikkert. I 1645 blir Bardo skattelagt for kone, to sønner og to døtre. I 1644 er Bardo Bardosen Fossum, født mellom 1606 og 1616, re­gistrert som soldat. Ventelig er det denne Bardo som er ført som husmann under gården – med hustru, men uten barn – i koppskatten i 1645. Bardo den eldre hadde også en datter Mali som ble gift til Stamnes, og en sønn Simen.

Bardo den yngre hadde antagelig overtatt bruket en tid før Titus Bülches manntall ble tatt opp i 1666, – kanskje fra først på 1660-tallet. Han hadde sønnen Jon Bardosen, f. 1661.

I Bardo den eldres tid hadde gården en husmann, Arn født ca. 1590, som i det minste holdt til her i en tjueårsperiode etter 1647. I 1658 bygslet Jon Olsen «Fossumb Ødegaard som hans fa­der brugte.» Dette bruket, som var på bare 1/4 øre, må ha vært en part – nærmest en husmannsplass – som var i særskilt bruk bare en ganske kort tid etter dette – faren kjenner vi ikke. Jon Olsen ble forøvrig dømt for leiermål med Anne Olsdt. samme år i 1658. De lovet å ekte hverandre og gjorde det nok også. Vi hører ikke mere om dem.

Jon Bardosen overtok Fossan etter faren omkring 1685, skjønt faren er ført som bruker både i 1688 og 1689.

Fossan var i første halvpart av 1600-tallet en av de få garder i bygda med Bardonavnet. Denne slekta satt på garden til i midten av 1850-åra, til sist bare som husmannsfolk. I 1690 var bygselfolket her ille ute. Eieren av garden ga Torsten Nilssen Halck bygselbrev, da han mente den gamle brukeren hadde «forbrudt» bygselen. Men Bardofamilien protesterte og resul­tatet ble at Torsten måtte vike.

Eldste sønnen til Jon Bardosen, han som tok igjen Fossan fra Torsten, hette merkelig nok Arn, et navn som senere også ble brukt her. Han ble gående heime som dreng. Det ble nesteldste Ola som tok over, men døde forholdsvis ung, og våren 1737 ble skifte holdt. Det ble registrert 1 rød grahest, tjue år gammel, 5 kyr, 2 kviger, 1 okse, 2 årskalver, 8 sauer og 1 «liden Purke», men med fire unger. Boet var skyldig justisråd Schøller, gård­eieren, 16 rdr., men ga overskudd. De tre ugifte søskena til Ola -Arn, Marit og Berit – krevde tjenestelønn for fjorten år. Gamle Berit Olsdt., mor deres, hevdet at skiftet etter mannen hennes, Jon Bardosen, heller ikke var gjort opp.

Da Ola Jonsen og mor hans var død, fikk broren Bardo byg­selbrev på garden fra forvalteren av domkirkegodset. Enka og barna etter Ola ble satt utafor, trulig på et lite kår. Planen var kanskje at Bardo, som var gift med Marit Persdt. Flønes, skul­le ha halve garden. De bodde iallfall her, og tok nå over drifta av hele. De hadde i alt seks sønner. De to eldste ordnet seg med gardenker, på Sandvik og Svinås, slik at det ble den tredje som fikk Fossan. De to yngste sønnene ble gifte, men døde ganske ung. Dersom de hadde fått leve, hadde garden kanskje blitt delt.

Det ble Fossan i 1821, mellom brødrene Ola og Tomas Perssønner. Det ble mulig å få kjøpe kirkegods, som Staten nå var eier av, og brødrene fikk dette året kongeskjøte for 700 spd. og kår til faren Per Pålsen, som døde et par år senere. Tredje bro­ren, Bardo, skulle få sette seg ned som husmann når han ble gift. Tomas Persen var skral gardbruker og halvparten hans gikk til auksjon i 1836, og broren Ola kjøpte – slik at garden igjen ble samlet. To av sønnene delte garden, men det gikk skralt, begge måtte la gårdpartene gå fra seg.

Økonomien til Bardofolket var aldri god etter gardhandelen i 1821, og i 1850 ble det holdt auksjon over Fossan. Det var kjøp­mann Tønseth som kjøpte, men overlot straks garden til overrettsprokurator G. Chr. Fr. Timme.

Juristen Timme ledet Svinåsbekken til Damtjenna for å sam­le så mye kraft som mulig – til sag og kvern. Av Svinåsbrukerne kjøpte han jorda som grenset til Fossan – lnr. 26b og 27b – i 1851, som senere har hørt her til. Der lå tre husmanns­plasser som han fikk med og dermed mye arbeidskraft. Året etter kjøpte han Balstad. Han gjorde også en del skoghandler. Men alt i 1856 løyste hele forretninga seg opp. Fossan ble solgt til skoginspektør Lars Lund, mens konsul Arild Huitfeldt fikk arvefestebrev på vassfallet for 300 spd., og 48 spd. i årlig av­gift. Balstad ble solgt til C. J. Pettersen, som også fikk med Røet 40/1, som da hadde hørt Fossan til.

I 1925 tok Selbu Sparebank over Fossan fra Christian Lunds konkursbo, men nå var garden mye oppdelt. Banken tok over hovedbruket 24/1 og Fossan vestre 24/3 og solgte hovedbruket til Selbu kommune. Kommunen nyttet husa her ei tid til alders­heim. I 1969 ble eiendommen gitt til Peder Morsets Stiftelse og bygd ut til folkehøgskole.

Fossan ble i 1851 utvidet med jord fra Svinås, som før nevnt. I 1866 hadde garden 205 mål dyrkajord og 67 mål naturlig eng. Avlinga ble satt til 30 t. bygg, 122 t. havre og 210 t. poteter og Fossan var et av de største gardsbruk på Stranda. Markaslåtten var 52 lasseng, her halvparten ble slått hvert år, og 2 1/2 høylass kom fra setervollen. Denne setra var kanskje Litlvollen inn mot Nevra, som grenset mot Leksdal statsalmenning. Set­ra nevnes i 1723, da brukeren også svarte 12 skl. engskatt for slåtteng i kongens almenning. Denne skatten finner vi også i 1661. Fossan har også setret på Possvollen, like aust for vollen til Ustigarden Sandvik. Ei tredje seter er Fosshaustvollen nord for Damtjenna, men den har hørt Stamnes 25/2 til, se der.

I 1875 hadde skogfuten Lars Lund og kona Karen på Fossan; 3 hester, 1 okse, 14 kyr, 6 ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 2 griser, sådde 5 kvarter bygg, 6 t. havre og litt rotvekstfrø og satte 7 t. poteter.

Både i 1661 og 1723 er det svart skatt for kvern fra Fossan, 6 skl. for ei flomkvern. I senere tid ble det drevet et større kvernbruk her.

Fra Fossan er utskilt: Fossum østre 24/4 i 1925 til Anton P. Moen. Strandheim 24/5 s.å. til Johan O. Haarstad. Fosslia 24/6 s.å. til Gunnar P. Svendsås.

Fra plassen av Svinås som ble lagt til Fossan, er utskilt :Dalhaug (Plasshaugen) 24/2 i 1904 til husmannen Renald Pålsen. Fossum vestre 24/7 (Damman) i 1925 til husmannen Ole Pe­dersen. Elveli (Plassen) 24/8 s.å. til husmannen Paul Olsen. Solbakken (Svinåsbakkan) 24/9 s.å. til husmannen Gunnar Ol­sen. Disse bruka er plassert under Svinåsen.

Brukere

-1701-1722 Jon Bardosen, f. ca. 1661, d. 1707. G.m. Berit Olsdt., f. ca. 1657, d. 1738.

Barn:

  1. Marit, f. ca. 1684, tjente heime hos brødrene, død ugift 1752.
  2. Arn, f. ca. 1686, tjente heime hos brødrene, levde i 1737.
  3. Berit, tjente heime, levde i 1737.
  4. Ola, f. ca. 1691, tok over garden.
  5. Bardo, f. ca. 1693, tok over garden.
  6. Kirsti, g.m. Gunnar Ingebriktsen Kvello, Ringen.
  7. Brynhild d.e., f. 1699, g.m. Per Olsen Stamnes, Ustigarden.
  8. Brynhild d.y., f. 1702, g.m. Bersven Olsen Stamnes, se Eidemsbotn under Yster-Eidem.

1723-1736 Ola Jonsen, f. ca. 1691, d. 1737. G.1723 m. Marit Evensdt. Velve fra Bortistoggo, f. ca. 1697, d.

1750, som ble gift under navnet Stamnes. Hun var søskenbar­net til Finn Jonsen Lekvoll.

Barn:

  1. Berit, f.  1724,  g.m.  Halvard Bjørnsen Stor-Evjen, Saurgarden
  2. Jon, f. 1726, d. 1727.
  3. Jon, f. 1728, d. 1728.
  4. Siri, tvilling, f. 1731, levde i 1737.
  5. Kari, f. 1731, levde i 1737.
  6. Marit, f. 1735, d. 1742.

1737-1765 Bardo Jonsen, f. ca. 1693, d. 1757. G.1731 m. Marit Persdt. Flønes, f. 1711, d. 1785.

Barn:

  1. Jon, f. 1731, g.m. enke Goro Persdt. Sandvik, Ustigarden, og kom dit. Han var først trulovet med Johanna Jensdt. Grøtem, Jensgarden, men hun døde på barselseng i 1757 og ble gravlagt sammen med det nyfødte barnet sitt.
  2. Per, f. 1732, g.m. enke Marit Jonsdt. Svinås, Oppigarden, og kom dit.
  3. Ola d.e., f. 1733, tok over garden.
  4. Mali, f. 1737, g.m. Jon Olsen Garberg, se Garbergsbjørga.
  5. Ola d.y., f. ca. 1739, g.I m. Anne Henriksdt., I m. Mali Persdt. Eidem, se Kvelloplassen.
  6. Berit, f. 1741, død før 1795, g.m. Anders Ivarsen Bårset, bodde på Fossen i Mostadmarka.
  7. Tomas, f. 1744, d. 1777, g.m. Kari Olsdt. Balstad, f. 1747 (som var g.I m. Einar Anderssen Engan, Utistoggo). Barn: Tomas, f. 1777, d. 1778.
  8. Arn, f. 1746, arbeidet i gruva til Mostadmarkverket, d. 1784, g.1768 m. Kari Persdt. Balstadtrøen, f. 1741, d. 1804, losjerte her. Barn: Ingeborg, f. 1768, d. 1771, Marit, f. 1771, d. 1773, Bardo, f. 1774, d. 1778, Ingeborg, f. 1777, tjente på Fossan, død på barselseng 1808, men etterlot seg sønnen Arn «faderløs», f. 1808, oppfostret på Stamnesbakken. Marit, f. 1784, d. 1804, samme året som mor sin.
  9. Ingeborg, f. 1748, g.m. Torger Olsen Morset.
  10. Kari, f. 1750, død som spedbarn.

1766-1795 Ola Bardosen d.e., f. 1733, d. 17     (levde 1792). G.176   m. Ingeborg Henriksdt., f. ca. 1739, d. 1795.
Barn: Marit, f. 1766, tok over garden.

1796-1820 Marit Olsdt., f. 1766, d. 1816. G.1784 m. Per Pålsen Garberg d.e. fra Utstoggo, f. ca. 1755, d. 1823.

 Barn:

  1. Gjertrud, f. 1785, g.m. Jon Olsen Mebakken, se Storodden.
  2. Ola, f. 1786, tok over halve garden, senere hele.
  3. Ingeborg, f. 1790, g.m. Ola Olsen Berge se Bergshaugen.
  4. Pål, f. 1791, d. 1793.
  5. Pål, f. 1793, d. 1795.
  6. Tomas, f. 1795, tok over halve garden.
  7. Mali, f. 1798, g.m. enkmann Halvard Tomassen Garberg, se Trøhaugen under Garberg.
  8. og 9. Pål og Jon, tvillinger, f. 1799, døde som spedbarn.
  9. Jon, f. 1801, d. 1802.
  10. og 12. Ottar, f. 1803, og Bardo, f. 1804, døde som spedbarn.
  11. Bardo, f. 1806, g.m. Gjertrud Gunnarsdt. Setsås, se Spillset nedafor.
  12. Marit, f. 1809, død som spedbarn.

1821-1835 Tomas Persen, f. 1795, d. 1851. G.1820 m. Ingeborg Olsdt. Stor-Evjen fra Fletten, f. 1799, d. 1849.

De tok over halve garden, men fra 1836 var familien losjeren­de her. Farmor hennes, Berit Olsdt., var her fra Fossan.
Barn:

  1. Per, f. 1820, død som spedbarn.
  2. Ola d.e., f. 1821, d. 1909, flyttet til Stjørdalen i 1821, g. i 1846 m. Kirsti Persdt. Meådalsbruen fra Hegra, f. 1822, d. 1854, g.I 1855 m. Gjertrud Olsdt. Heggset fra Hegra, f. 1818, d. 1889. Barn: Per, f. 1846, Tomas, f. 1850, Ingeborg, f. 1853, Kirsti, f. 1856, d. 1859.
  3. Marit, f. 1824, flyttet til Mostadmarka i 1839, g.m. Bjørn Jon­sen Moan fra Malvik, f. 1839, bodde på plassen Sollihaugen på Hallstad i Malvik. Barn: Katrine, f. 1865.
  4. Per d.e., f. 1826, d. 1870, flyttet til Hegra i 1850, gift og bodde på Nytrøa på Hoset i Hegra.
  5. Sivert, f. 1829, flyttet til Strinda i 1851.
  6. Ola d.y., f. 1831, flyttet til Stjørdalen i 1851.
  7. Per d.y., f. 1833, flyttet til Strinda i 1849.
  8. Jon, f. 1836, d. 1837.
  9. Tomas, f. 1838, flyttet til Stjørdalen i 1850, g.1867 m. Soffi Jonsdt. Mebost, Utsto.

1821-1840 Ola Persen, f. 1786, d. 1847.

G.1811 m. Marit Persdt. Sandvik fra Ustigarden, f. 1792, d. ca. 1840.

De tok over halve garden, mens bror hans, Tomas, og kona

tok over andre halvparten, men til sist drev de hele Fossan.
Barn:

  1. Per d.e., f. 1811, tomset av seg, død i legd på Flønes 1880.
  2. Marit, f. 1815, død som spedbarn.
  3. Per d.y., f. 1816, tok over garden.
  4. Jon, f. 1820, g. 1842 m. Brynhild Jonsdt. Lekvoll, f. 1818, noen år husmannsfolk på Fosstrøa, flyttet i 1862 til Malvik. Barn: Ola, f. 1843, d. 1891, g.1872 m. Thale Margrete Heggdal fra Inderøya, f. 1840, d. 1920, bodde på Hjulstad på Inderøya under navnet Jonson. (Barn: Anna Benedikte, f. 1876, Oline, f. 1882.) Jon, f. 1849, g.m. Hansine Hågensen, bodde på Rydningen i Malvik. (Barn: Hilda Josefine, f. 1883, Karoline, f. 1885.) Per, f. 1854, g.m. Dorthea Lorentsdt.
  5. Pål, f. 1823, g.m. Malena Nilsdt. Stamnesåsen, se Bønnråa under Stamnes.
  6. Ola, f. 1827, d. 1910, g.1854 m. Ragnhild Persdt. Pundsbakken, f. 1827, d. 1904, bodde på Vestre Hoas i Lånke. Barn: Peder, f. 1854, Marit, f. 1856, Ola, f. 1861, Ellen, f. 1864, Karen, f. 1865, g.m. Einar Renaldsen Bårsetplassen.
  7. Marit, f. 1831, død som spedbarn.

1841-1849 Per Olsen d.y., f.1816, d. 1860. G.1839 m. Anne Haldorsdt. Fuglem fra Nordsto, f. 1807, d. 1863. Da de gikk fra bygselen, flyttet de til Moen.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1836, druknet seg i Homla i Mostadmarka høsten

1870. Hun skal da ha vært gravid, og hadde før to barn med svensken Lars Eriksson, som i mange år oppholdt seg på So­lem: Anne, f. 1862, oppfostret på Øver Stenhaugen på Grøtem. Olina, f. 1867, oppfostret på Ner Stenhaugen på Grøtem.

  1. Ola, f. 1839, flyttet ut.
  2. Dødfødt gutt i 1840.
  3. Haldor, f. 1841, flyttet ut.
  4. Per, f. 1843, d. 1893, g.1886 m. enke Berit Olsdt. Stornesset, f. 1844, d. 1931, bodde på plassen Hylla i Hegra, barnlaust ekte­skap.
  5. Marit, f. 1847, flyttet til Strinda i 1868.
  6. Ingeborg, f. 1850, d. 1851.

1850-1855 ingen bruker.

1856-1883 Lars Larssen Lund, f. på Verket i Mostadmarka 1813, d. 1892, var først inspektør ved Mostadmarken Jernverk, senere skogfut for Th. Angells Stiftelser. G.m. Karen Martha Iversdt. Råen fra Trondheim, f. 1822, d. 1917.
Barn (2-5 født i Mostadmarka):

  1. Ingeborg, f. 1838 (mor: Mali Jonsdt. Fossan, Spillset), g.m. Lasse Lassesen Østerås fra Hegra, reiste til Amerika.
  2. Martin Johannes, f. 1847, g.m. Karen Persdt. Nygård, se nordre Fuglem 12/2.
  3. Lars Ulrik, f. 1849, farger, reiste til Amerika i 1887, bodde i Seatle, død ugift 1918. Barn: Lars, f. 1877 (mor: SiriLarsdt. Fosstrøen). Serine, f. 1878 (mor: Johanna Johannesdt. Aune).
  4. Iver Christian, f. 1851, tok over garden.
  5. Martha Kjerstine Jacobine, f. 1853, g.m. enkmann Paul Mikkelsen Amdal, se Pålodden under Amdal.
  6. Carl Peter Alfred, f. 1855, død ugift 1920, bodde i Trond­heim. Barn: Karen Ingeborg-Anna, f. 1876 (mor: Anne Isaksdt. Kleivan i Lånke, taus her på Fossan).
  7. Jens Nicolai Jensen, f. 1757, d. 1915, handelsbetjent på Havernesset, reiste til Amerika i 1882, g.m. Hilda Helgesen, f. i Hoksund 1867, d. 1960, bodde i Minneapolis. Barn: Thyra, f. 1890, Harold, f. 1891, Nora Helen, f. 1893, Walter, f. 1899, Russel, f. 1901, Aunice, f. 1903, Alice, f. 1905, d. 1909, Thom­as.
  8. Ludvig Margido, f. 1862, d. 1925, g.m. Caroline Hagen, bod­de i Trondheim. Barn: Karen, f. 1908, Lars, f. 1909, Ludvig, f. 1910, Arne, f. 1912, Iver Raaen, f. 1914, Paul Christian, f. 1916.
  9. Sigvart Emil, f. 1865, d. 1866.
  10. ¨Emilie Evensen, f. i Trondheim 1864, pleiedatter.

1884-1925 Iver Christian Larssen Lund,  f.  1851,  død ugift 3.3.1931.