STAMNES VESTRE GNR 25 (UTIGARDEN)

Da Jon Pålsen døde ung i 1655, gikk hovedbølet over til Esten Einaren som fikk bygsel på 1 spann. Han var født i 1631 og var altså ung da. Han giftet seg med enken etter Jon Stamnes, Ma­li Bardosdatter. De fikk sønnen Jon Estensen, f. 1662, visstnok død mellom 1689 og 1699. Mali ble imidlertid sinnsvak og druk­net seg, kort før 1670. Et par år etter ble Esten stevnet for ret­ten for rykter om at han skulle ha hatt usømmelig omgang med tjenestepiken Kari Pedersdatter, mens hans salig kone ennå levde. Esten fridde seg fra «mummelsnakket» med en presteattest – og giftet seg så med Kari. Esten døde i 1689. Kari og Esten hadde barna: Einar, Mali, Peder, Jon, Tomas.

På skiftet etter Esten ble det oppnevnt formyndere for bar­na, som alle så nær som Jon var umyndige. Det er Ola Stam­nes, Arnt Aune, Pål Sandvik, Halvår Berge og Halvår Møllenhus. En må anta at disse karene er forholdsvis nære slektnin­ger av barna.

Esten Stamnes var en velstandsmann. Ved skiftet etter ham var det 45 tønner korn på stabburet – i mai, og gården fødde 2 hester, 13 kyr, 2 okser, 5 ungnaut, 22 sauer, 6 lam, 16 geiter, 4 bukker og 6 killinger. Tilsammen utgjorde boet 232 riksdaler, nettoformuen 144 riksdaler.

Etterkommere fra Esten Einarsen og Kari Persdt. har de to Utigardsbruka – bnr. 1 og 2 – den dag i dag. Enka etter Esten -Kari Persdt. – ble gift igjen med Tomas Olsen, og de ble gamle folk. Gardsdrifta tok sønnen hennes, Einar Estensen, og kona over, men bygselen stod i navnet til Tomas helt til han døde i 1727. Det var et stort bu å skifte etter ham, verdsatt til 123 rdr, som var svært mye etter en bygselmann. Men den tilsynelaten­de gode økonomien var undergravd av smågjeld til folk utover bygda. Og til eieren, Thomas Angell, skyldte buet hele 67 rdr. I alt var det tretti gjeldsposter og enden på oppgjøret ble at buet gikk med underskott. Før skifteretten kom så langt, hadde lensmannen vært på Stamnes, da det var kommet ut at bu var holdt tilbake ved registreringa. Det som nå kom i tillegg var m.a. kvernfjellsarbeid til en verdi av 10 rdr.

image33

 I buet etter Tomas Olsen var det 1 hest, 6 kyr, 8 ungnaut, 13 sauer og 8 geiter. I matrikkelforslaget fra 1723, fire år før skif­tet, er det reknet med at bruket kunne fø 2 hester, 7 kyr, 5 ung­naut, 10 sauer og 10 geiter.

Tomas Olsen etterlot seg bare ett barn, dattera Berit, som var gift til Lekvollen. Under skiftet etter faren ga hun opp å ha fått i heimegave ei ku, ei kvige, to geiter med killinger, en sau med lam og tre tønner øl til bryllupet da hun og Finn Lekvoll giftet seg.

Brødrene Esten og Jon Einarssønner drev Utigarden i lag. Det er mulig at de skulle dele, men Esten ble gående ugift og da han i 1768 døde, tok Jon og kona Ingeborg Persdt. fra Ustigarden Stamnes over hele bruket. Men i neste generasjon ble det virkelig deling. På nyåret i 1790 fikk brødrene Einar og Per Jonssønner bygselbrev fra Andreas Klingenberg, forstander for Th. Angells Stiftelser, på farsbruket og de tok over hver sin halvpart. De hadde til da drevet bruket sammen med foreldra, men dette året døde faren Jon Einarsen. Einar og Ingeborg Guttormsdt. tok over det seinere Utistoggo, mens Per og Ragnhild Olsdt. tok over andre halvparten – hvert bruk på  1/2 spann.

Brukere

-1661-1666- Esten Einarsen, f. ca. 1630, død senest 1689, da det var skifte etter ham, var av slekta på Nordigarden Berge. G.I. m, enka etter Jon Stamnea, I m. Kari Persdt., kanskje fra Ustigarden Sandvik, f. ca. 1643, d. 1734, som var g.I m. Tomas

Olsen.

Barn;

  1. Jon d.e., f. i 1. ekteskap ca. 1662, levde i 1689, men flyttet ut eller død før 1701.
  2. Einar, f. i 2. ekteskap ca. 1674, tok over bruket.
  3. Mali, f. ca. 1677, g.m. enkmann Per Torgersen Høyby.
  4. Per, f. ca. 1679, heime i 1701.
  5. Jon d.y., f. ca. 1685, se Mebakken.
  6. Tomas, f. ca. 1687, g. 1725 m. Ingeborg Persdt, kanskje fra Utigarden Grøtem. Han hadde først to barn med Mali Andersdt. Engåsen. Tomas og Ingeborg bodde i 1743 på Fuglem, han vanfør.

-1701-1714 Kari Persdt, enke etter Esten Einarsen Stamnes. G.I. m. Tomas Olsen Setsds fra Yster-Såsen, f. ca. 1655, d. 1727.

Barn: Berit, f. ca. 1691, g.m. Finn Jostein Lekvoll.

1715-1750 Einar Estensen, f. ca. 1674, d. 1729. G. 1710 m. Marit Jonsdt. Fossan, f. ca. 1673, d. 1750.
Barn:

  1. Goro, f. 1705, husholder for broren Esten, død ugift 1786.
  2. Esten, f. 1710, tok over bruket.
  3. Ingeborg, f. 1711, g.m. Anders Olsen Engan, Ustistoggo.
  4. Jon, f. 1712, tok over bruket.
  5. Kari, f. 1714, g.m. Pål Jonsen Sandvik, se Oppigarden Svinås.
  6. Ola, f. 1718, d. 1719.

1751-1768 Esten Einarsen, f. 1710, død ugift 1768, drev sam­men med broren Jon.

1751-1789 Jon Einarsen, f. 1712, d. 1790. G. 1748 m. Ingeborg Persdt. Stamnes fra Ustigarden, f. 1725, d. 1799.

De drev lenge bruket sammen med bror hans, senere sam­men med sønnene Einar og Per og konene deres.
Barn:

  1. Einar, f. 1751, g.m. Ingeborg Guttormsdt. Høybytrøen, tok over halve bruket, se Utistoggo nedafor.
  2. Per, f. ca. 1756, g.m. Ragnhild Olsdt. Svinåshaugen, tok over halve bruket, se Stamnes vestre nedafor.
  3. Tomas, f. 1759, g.m. enke Siri Olsdt. Engan, Ustistoggo, og kom dit.
  4. Esten, f. 1762, død som spedbarn.
  5. Marit, f. 1763, d. 1764.
  6. Esten, f. 1765, g.m. Mali Olsdt. Slindmoen, Nordmoen, og kom dit.

STAMNES VESTRE GNR 25/1 (UTISTOGGO)

Denne halvparten av Utigarden tok den eldste av brødrene, Einar Jonsen, over i 1790. Brukerne satt som bygselfolk under Th. Angells Stiftelser til i 1921, da John Persen Fossum fikk skjøte for 6 490 kroner. Med i handelen var også en skogteig –Blomåsen 30/9 – utskilt fra Setsås året før, omkring 390 da.

Einar Jonsen Stamnes var gift med husmannsdatter Inge­borg Guttormsdt. Høybytrøen. Det samme var den yngre bro­ren Per, som fikk andre halvparten av bruket. Kona hans var plassjente fra Svinås. Yngste broren, Esten, ble også gift med husmannsdatter. Dette er merkelig. Før den tid var Stamnesfolket ei ublanda gardmannsslekt og de senere generasjoner holdt seg også til gardmannsfolk for det aller meste.

Einarnavnet, som fulgte garden fra 1600-åra, falt ut her da Ragnhild Einarsdt. hadde bare døtre. Det var jordtaus to gene­rasjoner på rad og dette førte til at også gardsnavnet kom bort som familienavn. Men slekta er den samme. Jon Fossum er tiende generasjon fra Esten Einarsen, som forresten var gift til gards omkring 1660, slik at familietradisjonen går lenger til­bake, til den tida Stamnes var udelt gard.

I 1827 var det jordskifte på de tre Stamnesbruka som da ek­sisterte, samtidig som på Moen og Pund. Som tilgrensende na­boer møtte brødrene Ola og Tomas Fossan, Haldor Torgersen og Ola Jonsen Svinås, og Jon Mikkelsen Moen for mor sin, som satt med bygselen. Bruket ble nå samlet i to teiger: a) Innmar­ka og den utmarka som lå nærmest, b) To «Vaaeng» eller øyer aust for Stamneselva. Felles med de to andre Stamnesbruka var fortsatt kalvtrøene aust for heim jordet. Husmannsplassen Øveråsen skulle fortsatt være felles for Utistoggo og Ustigarden. Området ovafor skogbandet ble heller ikke utskiftet i 1827.

På påsketur til Stamnesvollen omkring 1920. Fra venstre Ole Sandvik, Marit 0. Stamnes, Reidar Sandvik, Ragna Fossum, Anton Moen.

På påsketur til Stamnesvollen omkring 1920. Fra venstre Ole Sandvik, Marit 0. Stamnes, Reidar Sandvik, Ragna Fossum, Anton Moen.

Etter matrikkelarbeidet fra 1661 ble det fra Utigarden Stam­nes betalt 12 skl. engeskatt for markaslått i kongens allmen­ning, mens det i 1723 ikke nevnes engeskatt herifra. Fra Ustigarden er det oppført slik skatt begge åra. Denne markaslåtten lå nok lengst inne mot bygdegrensa. I 1866 er reknet med 36 lasseng eller lassemne i markaslåtten til Utistoggo, dvs. 18 lass markahøy for året. I tillegg kom tre lass årlig fra setervol­lene.

Seter nevnes det under begge Stamnesbruka i 1723. I 1827 var det fire setrer på Stamnes, alle felles for de tre bruka. Setermarka ble ikke delt under jordskiftet den gangen, da det var skog der bare til nødvendig brenne. Beitet skulle fortsatt være sameie og markaslætta var det uråd å dele. Deling av dette området ble gjort senere. Til i 1866 er det redusert til tre setrer, alle sameie. Like ved Posshaustvollen ligger Haustvollen til Stamnes, idag på Ustigardsgrunn. Litt lenger nord lig­ger Pålvollen, på Utistoggogrunn. Denne vollen har navn et­ter en av gamlekarene på Ustigarden, mens Kristenvollen er et nyere navn. Lengst nord, og trulig eldste setra, er Stamnes­vollen nord imot elva Nevra og Lånkegrensa.

I 1866 var det 53 mål dyrkajord og 19 mål naturlig eng på Utistoggo og høyavlinga var 10 lass. I tillegg kom 2 lass øyhøy, fra øyene ved Stamneselva, og det nevnte markaforet og seterhøyet. Det ble reknet med ei årlig kornavling på 11 t. bygg, 35 t. havre og 60 t. poteter. Det kunne bli vinterfødd 1 hest, 8 storfe, 16 småfe og 1 gris. I 1875 hadde enka Anne Bardosdt. 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer, 3 geiter og 1 gris og sådde  1/2t. bygg og 1 t. havre og satte 3 1/2 t. poteter.

Omkring 1955 var det 70 da dyrkajord her, og krøttera 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 14 sauer og 3 griser. Bruket var da bortfor­paktet. Det er 541 da produktiv skog på Utistoggo, med en årlig produksjon på 18 kbm, mens Blomåsen 30/9 gir 26 kbm årlig.

I 1661 skattet Ustigarden for flomkvern, mens det i 1723 ble ført opp skattlagt årgangskvern under Utigarden og flom­kvern under Ustigarden. Det er mest rimelig at bruka her had­de kvernbruk i Stamneselva.

Fra Utistoggo Stamnes er utskilt: Stamnesåsen 25/4 i 1920 til husmannen Ole Olsen Skogan. Stavset 25/5 s.å. til husmannsdattera Pauline Nilsdt. Hytta 25/7 i 1941 til dattera her på Uti­stoggo – Ragna Munkeby. Biten 25/8 i 1948 til Pauline Sarheim, søsterdatter til Anna Paulsdt. her på Stamnes.

Brukere

1790-1814 Einar Jonsen, f. 1751, d. 1812. G.1773 m. Ingeborg Guttormsdt. Høybytrøen fra Nytrøa, f. 1747, d. 1826.

Etter å ha drevet Utigarden Stamnes i bortimot tretti år sammen med foreldra hans, tok de over denne halvparten av bruket, mens bror hans og kona tok over den andre.

Barn:

  1. Marit, f. 1774, g.m. Ola Henriksen Grøtem, Utigarden.
  2. Jon, f. 1777, d. 1778.
  3. Jon, f. 1779, tok over bruket.
  4. Ingeborg, f. 1783, g.m. Jon Pålsen Garberg d.y., Utstoggo. 1815-1846 Jon Einarsen, f. 1779, d. 1849.

G.1815 m. Ragnhild Jonsdt. Stamnesåsen, f. på Moen 1779, d. 1840, som var G. I 1804 m. Bern Pålsen Stamnes, Ustigarden, og var husmannsfolk på Åsen, se der.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1815, g.m. Ola Mikkelsen Sandvik, se Punde.
  2. Einar, f. 1819, tok over bruket.

 

3. Jon, f. 1824, heime i 1849.
1847-1875 Einar Jonsen, f. 1819, d. 1869. G.1847 m. Anne Bardosdt. Flønes fra Øvergarden, f. 1822, d. 1889.

Barn: 1. og 2. Ragnhild og Marit, tvillinger, f. 1847, døde 1848.

  1. Ragnhild, f. 1849, tok over bruket.
    1. Marit, f. 1851, g.m. Ola Sivertsen Eidemstrøen, Bakktrøa under Yster-Eidem, reiste til Amerika i 1884.
    2. Johanna, f. 1854, g.m. Sivert Sivertsen Eidemsgjerdet, un­der Yster-Eidem.
    3. Jon, f. 1856, d. 1886.
    4. Ingeborg, f. 1858, g.m. Ole Tomassen Haave, Hovslia 69/3.
      1. Anne, f. 1860, g.m. Peder Jonsen Moen, se Grubba på Slindan.
      2. Per, f. 1863, d. 1866.

10. Per, f. 1869, død som spedbarn.

1876-19     Ragnhild Einarsdt., f. 1849, d. 19    . G. 1875 m. Paul Pålsen Fossum fra Plasshaugen (Dalhaug 24/2) på Oppigarden Svinås, f. 1851, d. 1931.
Barn:

  1. Anne, f. 1876, g.m. Jonas Olsen Solem, Jonashåggån.
  2. Anna, f. i877, tok over bruket.
    1. Johanna, f. 1887, d. 1968, g. 1926 m. Mikal Lauritz Pettersen Malvik i Malvik, f. 1875. Barn: Pauline, f. 1912, g.m. Georg Sårheim i Trondheim, Marit, f. 1932.

19   -1954 Anna Paulsdt., f. 1877, d. 1955. G.m. John Persen Fossum fra plassen Dammen på Fossan, f. 1873, d. 19    , som drev som gartner.
Barn:

  1. Ragna, f. 4.10.1901, g.m. Karl Munkeby fra Skatval, f. 1889, bodde i Trondheim. Barn: Olav Jarle, f. 1930. Arnfinn Ragnvald, f. 1931.
  2. Paul, f. 1902, tok over bruket.
  3. Peder, f. 27.5.1904, død ugift 1970.
  4. Elise, f. 14.5.1907, g.m. Sigurd Klevan i Stjørdalen.
  5. Gudrun, f. 1907, d. 1923.
    1. Astrid, f. 28.7.1919, g.m. Gunnar Nilssen Setsaas, se Fossum vestre (Damman) 24/7.

1955-      Paul Jonsen Fossum, f. 5.8.1902.

G.19    m. Brynhild Nilsdt. Setsaas fra Setsås 30/4, f. 28.5.1905.

 

Familien bodde på Hvittingfoss i Kongsberg.
Barn:

  1. John, f. 15.8.1931, g.m. Anne Lise Hvamb, f. 1.12.1936. Barn: Morten, f. 1959, Britt, f. 1961, Paul Vegard, f. 1969.
  2. Sidsel, f. 29.5.1935, g.m. Svein Berg, f. 1934. Barn: Siri, f. 1957, Pål, f. 1958, Svein Erik, f. 1966.