STOR-LANGLI

11548 betalte Halvar 7 mark smør og 9 mark mel i leidangsskatt for Langli store. På 1600-tallet var skatten henholdsvis 10 og 15 mark, så bruka var nok ikke i full hevd ennå i 1548. Han svarte videre 2 våg mel for leie av 1 øre landskyld til Stigten (erkestolen). Resten var leid av Selbu prestebol. Ti år senere (1557) svarte han skipsskatt. Vi hører ikke mer om ham, natur­lig nok ettersom kildene mangler. Men hundre år senere duk­ker Halvarnavnet opp igjen på bruket, noe som tyder på sam­menhengende slektskap.

I 1590 nevnes ingen andre brukere på hele Langli enn Mons (Mogens) som svarte tredjeårstake det året. Han er trolig bru­ker her på Langli store. I 1609 heter brukeren ihvertfall Bersvend Monsen, og han blir sittende med bruket helt til 1646. Så lovlydig var ikke Bersvend akkurat. To ganger – i 1609 og 1625 -ble han bøtelagt for slagsmål, med Erik Sletne og Einar Hår­stad. I 1623 ble han bøtelagt for «beblandelse» med Ingeborg Monsdatter og måtte bøte 25 riksdaler. Tre år senere ble han atter bøtelagt fordi han for 14 år siden, altså i 1614, ble funnet i flatseng med Marit Jonsdatter på Kjelstad, og nå måtte han ut med 30 daler i bøter. Bøtenes størrelse viser at han begge gan­gene hadde kone i live. Av alle Bersvends eskapader kan vi slutte at han må ha vært født omkring 1590, eller før. I 1645 er han ført med kone, men ingen barn. En Jon Bersvendsen Lang­li er i 1653 ført som soldat.

I en tiårsperiode fra 1647 finner vi Esten som bruker. Han kan ha giftet seg med Bersvends enke.

Ola Halvarsen, f. 1616, er ført som bruker 1657-1679. fornav­net kan tyde på slektstilhørighet med tidligere brukere.

Halvar Olsen overtok bruket etter faren. I 1669 betalte han ordinær leiermålsbøter for seg og Guri Andersen. Hun døde på barselseng. Halvar brukte Langli store til sist i 1680-åra. I 1702 opplyses det at Halvar Olsen var død i armod en del tid før.

Ingebrigt var bruker noen år i 1690-åra. Vi vet ikke mer om han, men navnet finner vi også før i Langli. I 1620 ble nemlig en Ingebrigt Langli bøtelagt fordi hans kone ulovlig hadde melket kyr som tilhørte hans far. Han var husmann men vi vet ikke under hvilket bruk.

Etter Ingebrigts tid ble Langli store lagt øde noen år – forøv­rig i en tid som var vanskelig for jordbruket. Peder Olsen Slet­ne fikk i januar 1696 bygsel på bruket av sognepresten, og går­den ble brukt som underbruk under Sletne langt inn i neste år­hundre.

Per Olsen Langli drev omkring 1700 både Stor-Langli og Sletnan, men bodde på Sletnan og drev bruket her på Langli, som han hadde tatt over etter den eldre broren Halvard, som avlsbruk. Per døde i 1719 og de nygifte Jon Renaldsen Kleset og Gjertrud Olsdt. flyttet til Stor-Langli, slik at det igjen ble fastboende her. Fra disse to ætter de fleste i Innbygda.

I 1779 døde jorddrengen på Stor-Langli – Jon Olsen. Han og kona Gjertrud Olsdt. fra Alset hadde drevet bruket sammen med foreldra hans. Åtte år senere ble enka Gjertrud gift til Ustigarden Stamnes og tok med seg de to døtrene og flyttet dit. Eldste dattera, som egentlig skulle ha hatt Stor-Langli, ble husmannskone på Slindan.

De gamle her – Ola Jonsen og Eli Nilsdt. – ble sittende med bygselen helt til han døde i 1792, men det var da avgjort at bru­ket etter deres dager skulle halveres mellom nesteldste sønnen Nils og den yngste, Gunnar. Sønnen Ola hadde alt etablert seg som husmann på Langlismoan og Erik behøvde de ikke å ha omsut for. Han var gift til Yster-Eidem.

Brødrene Nils og Gunnar fikk i 1793 bygselbrev fra soknepre­sten Jacob Andreas Hersleb på 2 øre 12 marklag og fra forstan­der Christian Fredrik Meier ved Th. Angells Stiftelser på  1/2 spann, til sammen 1 spann 1 øre. Det var slik på Stor-Langli at hver av eierne bygslet bort hver sitt, og hadde hver sin part for seg – «steint og reint» som det hette. Brødrene tok over 2 øre hver og Nils den halvparten som er kalt Nyhus, mens halvpar­ten til Gunnar fikk navn etter ham – Gunnagarden. Mor deres, Eli Nilsdt., fikk kår, men døde like etter.

På forsommeren 1825 ble det første jordskiftet på Langli holdt, bare fire år etter første utskiftningslova kom. Hvert av de to bruka – Nyhus og Gunnagarden – fikk da samlet eiendom­men i seks teiger. Setermark, beitemark ellers og markaslått ble ikke skiftet. Senere skifter har forandret på grensene fra 1825.

I 1723 ble det reknet med at bruket fødde 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Høyavlinga var 66 lass og utsæden  1/2 t. bygg og 6 t. havre. Jon Langli skattet for  1/2 kvern. I 1661 er det nevnt at brukeren svarte 16 skl. for markaslått i Kongens allmenninG. i 1723 nevnes at bruket hadde seter, som kanskje var Sonbjørgvollen.

Brukere

-1661-1666- Ola Halvardsen, f. 1615. Sønner:

  1. Halvard, f. ca. 1650.
  2. Per, f. ca. 1651, g.m. Brynhild Olsdt., se Sletnan. -1701-1719 Per Olsen og Brynhild Olsdt., se Sletnan. 1720-1746 Jon Renaldsen fra Nordigarden Kleset, f. ca. 1690, d. 1757.

G.1719 m. Gjertrud Olsdt., kanskje fra Ivarsgarden Grøtem.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1720, g.m. Lars Benjaminsen Dyrdalsplassen, se Langlismoen nedafor.
  2. Ola, f. 1723, tok over bruket.
  3. Mali, f. 1731, g.I m. Jon Jenssen Eidem, I m. Torkjell Jen­sen Uglem, se Knektaunet.

1747-1792 Ola Jonsen, f. 1723, d. 1792. G.1746 m. Eli Nilsdt. Aunet fra Pigarden, f. 1722, d. 1793, søster til Gjertrud Garberg, Utstoggo, og Anne Alset.
Barn:

  1. Jon, f. 1747, drev bruket, se nedafor.
  2. Nils, f. 1748, g.m. Goro Olsdt. Dragsten, tok over halve bru­ket, se Nyhus nedafor.
  3. Renald, f. 1749, d. 1772.
  4. Gjertrud, f. 1751, g.m. Sjurd Anderssen Langset, Utigarden.
  5. Gunnar, f. ca. 1753, g.m. Siri Guttormsdt. Langli, tok over halve bruket, se Gunnagarden nedafor.
  6. Ola, f. 1757, g.m. Helke Jonsdt. Bårsetplassen, se Langlis­moen nedafor.
  7. Kari, f. 1759, g.m. Bersven Olsen Dragsten, Pigarden.
  8. Erik, f. 1762, g.m. enke Kari Ingebriktsdt. Eidem, Yster-Eidem, og kom dit.
  9. Ingeborg, f. 1766, d. 1769.

1772-1786 Jon Olsen, f. 1747, d. 1779. G. 1770 m. Gjertrud Olsdt. Alset, f. 1746, som var g.I 1787 m. enkmann Pål Persen Stam­nes, Ustigarden og flyttet dit sammen med de to døtrene.

Jon og Gjertrud drev bruket sammen med foreldra hans.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1772, g.m. Jon Olssen Øver-Hoem, se Slindplassen.
  2. Ingrid, f. 1775, død som spedbarn.
  3. Ingrid, f. 1776, g.m. Per Persen Stamneshaugen, Yterhaugen.

LANGLI STORE GNR 41/1 (NYHUS)

Denne halvparten av Stor-Langli tok Nils Olsen over etter de­linga i 1792. Landskylda var 2 øre, fordelt mellom soknepre­sten – 30 marklag – og Th. Angells Stiftelser – 18 marklag.

Kona på Nyhus – Goro Olsdt. – kom fra Pigarden Dragsten og det ble ordnet slik at yngste søster til Nils ble kone i Dragsten. Nils og Goro hadde i lang tid drevet Stor-Langli sammen med foreldra hans da det endelig ble deling. Sønnen Ola Nilssen og Brynhild Jonsdt, som kom fra Øverbygda, var lenge brukere på Nyhus. I 1844 ble de sjøleiere av parten som soknepresten hadde landskylda av og Ola Nilssen fikk kongeskjøte.

Th. Angells Stiftelser forlangte å få utskilt parten sin ved gardhandelen i 1844, og de 18 marklag ble utskilt – lnr. 46b. Det­te er grunnen til at det på Nyhus er to bruksnummer. Bakgrun­nen for delinga var at de to eierne – prestebolet og stiftelsen -hadde bygselrett til hver sin part, som før nevnt, noe som var uvanlig. Th. Angells Stiftelser ga fortsatt eierne (brukerne) på Nyhus bygselbrev på parten sin, til i 1897, da Arnt Arntsen Langli fikk skjøte fra Stiftelsen for 1 200 kroner.

Etter gardkjøpet i 1844 ble det tunge økonomiske tider på Ny­hus, slik som på mange andre bruk der bygselfolket måtte gå over til sjøleiere. Jorddrengen Nils Olsen var ikke skikket til å ta over bruket. Derfor ble det den sekstifem år gamle faren, bygselmannen Ola Nilssen, som fikk skjøte. I 1848 giftet Nils seg og han og Berit Estensdt. fikk bygsel på Ner Stortrøa, der de satte opp den senere Ol-Nirsstoggo. Da Ola Nilssen i 1850 dø­de, var den økonomiske situasjonen slik at bruket måtte sel­ges.

Det ble Jon Olsen fra Nygarden Langli som dette året fikk skjøte, og ga kår til enka her, Brynhild Jonsdt, som flyttet sammen med sønnen Per Olsen til Langlishaugen. Den eldre sønnen, Jon Olsen, som var tilment å ta over Nyhus, fikk sette seg ned som husmann på Nygarden, da sønnen der med sam­me navnet kom hit.

Jon Olsen var ugift da han flyttet til Nyhus, men ble gift med ei av Sesseng-døtrene på Hårstad, og det ble folket til Katrina som fortsatte på Nyhus. Hun og Jon var barnløse.

Som fortalt under Gunnagarden nedafor, ble det i 1825 holdt jordskifte på Stor-Langli, både på inn- og utmark. Utenom det­te skiftet ble parten til Th. Angells Stiftelser holdt. Enka Goro Olsdt. satt den gangen med bygselen, men det var sønnen Ola Nilssen som drev Nyhus og møtte for henne under jordskiftet. De seks teigene som prestebolsparten nå ble samlet i, var: a) Heimjordet, som i sør grenset til Garbergselva, i vest til jorde­ne på Langset og Sletnan og til Kalvtrøa, som var sameie for gardene, i nord til Kalvtrøa til Gunnagarden og i aust til jordet på Gunnagarden og til jordet på parten til Stiftelsen, som hørte Nyhus til. b) Ei lita kalvtrø straks aust og ovafor jordet, c) Ut­mark like nord for jordet, som i vest grenset til utmark som Gunnagarden fikk tildelt, i nord til Stiftelsesparten på Gunna­garden og i aust til utmarka til Litl-Langli, som ikke var med i jordskiftet. d)Utmarksteig ved Sandbergskjølen. Den grenset i nord til Sletnmarka, i aust til Litl-Langli og i sør til Stiftelse­sparten på Gunnagarden. e) Utmark nord for Tømra, som i aust grenset til teigen til Gunnagarden, i sør til elva Tømra, i vest til Skogsvollen og i nord til bygdemerket mellom Selbu og Lånke, f)Teig med ubetydelig skog på Eggin ved nordenden av Dragsjøen. Grensa er gitt opp til å gå fra Dragsjødammen mot nord til Skjøllerbjørga, der det møtte Langsetgrensa, i sør til Stor-Dragsjøen og fulgte sjøen og så til Litl-Dragsjøen, til dam­men der det gikk ut fra. Teigen grenset i vest til Gunnagardsskog, i nord og aust til Langsetskog og i sør til Stor- og Litl-Dragsjøen og en bekk. Det ble gjort merknad om at Gunnagar­den hadde setervoll inne på teigen nord for Tømra – Tømmervollen, som var avgrenset.

I 1866 ble det opplyst at Nyhus hadde tre setrer. Under utskif­tinga i 1825 hadde begge Stor-Langlisbruka seter både på Olemsvollen og Tømmervollen. Disse to setervollene lå nokså

nær hverandre, den ene i Olemsåsen inne ved bygdegrensa og den andre ved elva Tømra. Nyhus la visstnok tidlig ned sin Olemsvoll, men har setret på Kjølvollen. Omkring to mil borte lå Sonbjørgvollen i Sona statsallmenning i Stjørdalen. I 1866 fikk de 2 lass høy fra Sonbjørga, mens 5 lass kom fra de andre to vollene.

I 1866 var dyrka jorda her på Nyhus 83 1/2 mål og naturlig eng 20 1/2 mål. Den årlige avlinga var 11 t. bygg, 36 t. havre, 48 t. po­teter og 33 lass høy. Bruket vinterfødde 1 hest, 7 storfe, 20 små­fe og 1 gris. Mye av foret kom fra marka, her det fans 40 lasseng og halvparten ble slått årlig. Som nevnt kom 7 lass høy fra setervollene, mens 3 lass ble foret nede på Moan.

I 1875 var det 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og 3 griser i fjøset, og utsæden var 1 t. bygg,  1/2 t. blandkorn, 2 t. havre og 3 t. poteter. Det ble altså lagt større vekt på husdyr­holdet enn oppgitt tolv år før, men mindre på åkerbruk. De barnløse Jon Olsen og Katrina drev bruket med hjelp av fire tjenere – to av hvert kjønn.

Omkring 1955 var dyrkajorda omlag 75 da og krøttera 2 he­ster, 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 3 griser. Det er nå bort imot 150 da dyrket. Det er I 180 da produktiv skog på bruket med 42 kbm årlig tilvekst.

Fra Nyhus på Langli er utskilt: Bjønnvollbjørga 41/6 (skog) i 1898, som Arnt Arntsen Langli solgte til A. Huitfeldt og Co. for 1 000 kroner, og som fra konkursboet etter firmaet ble kjøpt av Kristen Ingebriktsen Kjeldstad sammen med Kjølvollremmet ltl/9 i 1934. Kjølvollremmet var utskilt i 1900 til A. Huitfeldt og Co. og solgt av Arnt Arntsen for 600 kroner. Langlismoan 41/7 ble utskilt fra Nyhus i 1898 til Ola Persen Garbergshaugen. Stortrøya 11/10 i 1906 til husmannen Ola Olsen Langlitrø.

Brukere

1793-1814 Nils Olsen, f. 1748, d. 1815. G.1777 m. Goro Olsdt. Dragsten fra Pigarden, f. ca. 1756, d. 1832.

De tok over denne halvparten av Stor-Langli, heimbruket hans.

Barn:

  1. Ellen, f. 1778, g.m. Ola Olsen Kjelstad, se Kjelstadhaugen.
  2. Ola d.e., f. 1780, tok over bruket.
  3. Agnis, f. 1782, d. 1790.
  4. Jon, f. 1785, g.m. Marit Jonsdt. Øver-Lien, se Langlismoen nedafor.
  5. Ingeborg, f. 1788, d. 1789.
  6. Ola d.y., f. 1790, g.m. Gjertrud Evensdt. Uglem, se Uglemshaugen under Bortigarden Uglan.
  7. Per, f. 1792, g.I m. Marit Haldorsdt. Berge, I m. Gjertrud Olsdt. Almåen, se plass under Ustigarden Berge.
  8. Agnis, f. 1795, g.m. Anders Anderssen Uglem, se Uglemsåsen under Nordpå-Jardet Uglan.
  9. Ingeborg, f. 1799, g.m. Jon Nilssen Eidemsnesset under Ustigarden Eidem.

 

1815-1849 Ola Nilssen d.e., f. 1780, d. 1850. G.I 1802 m. Anne Nilsdt. Berge fra Ustigarden, f. 1781, d. 1804, datter til Marit Guttormsdt. fra Ustgarden Langli. G.1807 m. Brynhild Jonsdt. Øver-Lien, f. 1786, d. 1864, taus på Uglan, søster til Marit Langlismoen. Barn, alle i 2. ekteskap:

  1. Anne, f. 1808, g.I m. Sjurd Gunnarsen Alsetkleven, I m. enkmann Bjørn Olsen Eggen.
  2. Goro, f. 1810, g.m. Per Olsen Punde, se plassen Kalvhushaugen på Punde.
  3. Nils, f. 1812, g.m. Berit Estensdt. Stokkgjerdet, se Ol-Nirsstoggo nedafor.
  4. Brynhild, f. 1815, g.m. enkmann Bjørn Olsen Eggen.
  5. Berit, f. 1817, g.m. Pål Persen Dyrdalslien, se Størsetjardet.
  6. Eli, f. 1820, g.m. Sjurd Haldorsen Garbergstrøen.
  7. Jon, f. 1822, g.I m. Ragnhild Jonsdt. Eidemsbotn, I m. Marit Hansdt. Mebost, se Langlishaugen under Nygarden Langli.
  8. Per, f. 1825, g.m. Kari Svensdt. Eidemsbotn, se Langlishau­gen nedafor.
  9. Ola, f. 1829, g.m. Ingeborg Jonsdt. Langli, se Stortrøa neda­for.

1850-1885 Jon Olsen fra Nygarden Langli, f. 1827, d. 1896. G.18    m. Katrina Olsdt. Sesseng (se Øver-Hårstad), f. 1834, d. 19     søster til Brynhild Langli, Gunnagarden.

Da de ga fra seg bruket, flyttet de til Langlismoan, men da Jon døde, flyttet hun tilbake til Nyhus. Barnlaust ekteskap, men de fostret opp søsterdatter til Katrina – Sigrid – som tok over bruket.

1886-1904 Sigrid Olsdt. (se Nedpå-Garden Slindan), f. 1854, d. 21.1.1914. G.187 m. Arnt Arntsen Lille-Evjen fra Ysterbakkan, f. 1848, d. 26.11.1922.

Etter å ha gitt fra seg bruket flyttet de til Sonfossen i Hegra.
Barn:

  1. Dødfødt barn i 1879.
  2. Marit, f. 1880, g.m. Peder Olsen Eidem, Eidemsnesset 58/9, bodde i Trondheim.
  3. Johanne, f. 1883, g.m. Ole Evensen Hoas, Heggset i Hegra, f. 1881. Barn: Trygve, Arne, Olav.
  4. Ingebrigt, f. 1886, tok over bruket.
  5. Anton Olaus, f. 1889, d. 1958, g.m. Inga Hansdt. Alset 45/1, f. 1890.
  6. Katrina Gurine, f. 1892, g.m. Einar Rangul. Barn: Ivar, Arnfinn, Gunnar, Knut.
  7. Sigrid, f. 1898, g.m. Peder Fremstad. Barn: Kari, Gunvor, Åge, Ivar, Tormod.
  8. Anna, tvilling, f. 1898, g.m. Halvor Johansen. Barn: Gun­nar.

1905-1940 Ingebrigt Arntsen, f. 1886, d. 4.4.1965. G.1910 m. Berit Kristiansdt. Eggen fra Egga 158/1 i Sjøbygda, f. 1882, d. 12.2.1928.
Barn:

  1. Sigrid, f. 14.4.1911, g.m. Bernhard Rødal Farstad.
  2. Dordi, f. 5.2.1913, bor i Trondheim.
  3. Ingrid, f. 19.8.1916, bor i Trondheim.
  4. Kristine, f. 1919, tok over bruket.
  5. Anna, f. 25.3.1921, g.m. Johan Berg, bor i Trondheim. Barn: Brit Margrete, f. 1948, Per Inge, f. 1949, Bjørn Egil, f. 1962.
  6. John Ansgar, f. 1923, d. 1925.

1941-1967 Kristine Ingebrigtsdt. Langli, f. 15.1.1919. G.1940 m. Andreas Fallmyr fra Rissa, f. 3.10.1912. Barn: Kjellrun, f. 1940, tok over bruket.

1968-       Kjellrun Andreasdt. Fallmyr, f. 13.5.1940. G.m. Helge Ingmar Albertsen Græsli fra Tydal, f. 1.1.1935.
Barn:
1. Audun, f. 1965, 2. Arnstein, f. 1970.

LANGLIMOENE GNR 41/7 (LANGLISMOAN) Da Jon Olsen og Katarina ga fra seg Nyhus, flyttet de ned på

Over husa på Hagen 41/8 ser vi Sletnan og til venstre Høgbrennan og Nerbrennan.

Over husa på Hagen 41/8 ser vi Sletnan og til venstre Høgbrennan og Nerbrennan.

Moan. Da han var død, flyttet Katrina tilbake til Nyhus og solg­te husa her på Moan til Ola Persen Garbergshaugen. Han fikk i 1898 utskilt jorda her fra Nyhus. Året etter delte Ola fra Håggån kl/8 til svogeren Per Larssen Aftret.

Kristen Ingebrigtsen Kjeldstad fikk i 1904 skjøte på Håggån av Per Larssen for 1 900 kroner og to år senere på Moan av Ola Persen for 3 000 kroner. Dermed var de to eiendommene slått sammen igjen. Kristen Kjeldstad kjøpte også Huitfeldtskogen –gnr. kl/9 – som var utskilt fra Nyhus og Langliskogen 42/4, ut­skilt fra Ustgarden Langli, slik at eiendommen nå er på ca. 1 500 da skogmark og 30 da dyrkajord.

Brukere

1895-1905 Ola Persen Garberg fra Ysterhaugen på Garberg, f. 1848, d. 1925. G.m. Marit Larsdt. fra Aftretsåsen, f. 1851, d. 1902.

Familien reiste til Amerika, men kom igjen i 1894 og reiste på ny i 1905, men da var Marit død.

 

Barn:

  1. Mina, f. i Sør-Dakota 1887, g.1913 m. Robert Olsen, bodde i Sør-Dakota. Barn: Margrete Rosabel, f. 1913, Grace Mabel, f. 1914, Oliver Milton, f. 1917, Leonard Melvin, f. 1919, Georg Arnold, f. 1924.
  2. Idda, f. 1891, i Amerika.

1904-1941 Kristen Ingebriktsen Kjelstad, f. 1871, d. 7.8.1941, var utdannet underoffiser. G.19    m. Sigrid Olsdt. Setsds fra Setsås 30/4, f. 1886, d. 16.2.1938.
Barn:

  1. Ingebrigt, f. 19.4.1905, g.m. Karen Vigan, f. 2.8.1903, bor i Trondheim. Barn: Sigrid Henriette, f. 1932, Hans Kolbjørn, f. 1934, Ragnar, f. 1946.
  2. Olav, f. 20.12.1906, g.m. Karen Wormdal, f. 7.8.1913, bor i Trondheim. Barn: Anne, f. 1945, Kristen, f. 1948, Randi, f. 1949.
  3. Johanna, f. 7.9.1908, bor i Trondheim.
    1. Sverre Kristian, f. 16.5.1910, g.m. Aslaug Sæther, f. 1912. Barn: Jan Kristian, f. 1944, Mette, f. 1946, Terje, f. 1949.
    2. Kåre, f. 28.6.1915, g.m. Elsa Nilsen, f. 1919. Barn: Arne, f. 1949, Tore, f. 1954.
    3. Sylvia, f. 25.2.1921, g.m. George Lundberg, f. 1895, bor i Amerika. Barn: Andrew George, f. 1957.

19   –        Olav og Karen Kjeldstad.