LANGLI STORE GNR 41/3 (GUNNAGARDEN)

Da Gunnargarden var en halvpart av Stor-Langli, så var ei­erforholda og landskylda som på andre halvparten – Nyhus. Slik som der ble det også på Gunnagarden holdt jordskifte mel­lom eierne og slik ble det også her to bruksnummer. Brukerne her flyttet ut fra det gamle fellestunet på Stor-Langli og bygde opp hus nede i bakkene.

Brukerne her ble sjøleiere av prestebolsparten – 30 marklag -tidligere enn på Nyhus ble det. I 1826 fikk bygselmannen Gut­torm Estensen kongeskjøte. Til kjøpet lånte han 200 spd. av Tronhjems Katedralskole, men da broren Ola Estensen i 1839 døde, var det Oplysnignsvesenets Fond, selgeren av bruket i 1826, som fikk utlegg i det for et pantelån på 134 spd. I 1897 kjøpte brukeren her, Ola Estensen, parten som Th. Angells Stiftelser eide i bruket, for 1250 kroner.

Det var altså Gunnar Olsen som tok over denne halvparten av heimbruket Stor-Langli, og som senere fikk navn etter ham. Kona Siri Guttormsdt. var fra Ustgarden Langli og dette fikk stor innvirkning på forholda her i lang tid. Det ble et langt og innfløkt hopehav mellom Gunnagarden og Ustgarden. Eldste sønnen til Gunnar og Siri, Ola, giftet seg til Ustgarden, med en­ka etter morbroren! Sønnen hennes, altså stesønnen til Ola Gunnarsen – Guttorm Estensen – som samtidig var søskenbar­net hans, giftet seg hit til Gunnagarden, med enka etter sø­skenbarnet sitt, Guttorm Gunnarsen, som var bror til stefaren Ola.

Da Guttorm Estensen døde, kom broren Ola fra Ustgarden, som også var stesønnen til Ola Gunnarsen her fra Gunnagar­den, hit og tok over. Dermed er den gamle Stor-Langlisslekta ute her på Gunnagarden og Ustgardsfolket har hand både om dette bruket og Ustgarden. Eldste sønnen til Ola Estensen fikk bruket her, mens nesteldste Erik fikk Ustgarden. Giftemålet mellom tremenningene Esten og Ingeborg i 1921 frisket opp igjen det gamle hopehavet.

Da bygselmannen på Gunnagarden – Guttorm Gunnarsen – i 1824 døde, bare trettifire år, tok den bygselrådige, soknepre­sten F.A. Widerøe, og krevde gårdparten utskiftet fra det an­dre Stor-Langlisbruket – Nyhus. På Nyhus satt den gamle en­ka Guru Olsdt. med bygselen, mens Gunnagarden ble reknet for bygselledig. Jordskiftet ble holdt sommeren 1825. Som motgrensende møtte brukerne på de to Litl-Langlisbruka, Sletnan og Langsetbruka. Etter «ventilation, agermaaling og udbytning» ble Gunnagarden heretter seks teiger. Mer samlet fikk de ikke eiendommene. Parten som Th. Angells Stiftelser eide, 18 marklag eller 3/8 av hele Gunnagarden, ble holdt for seg un­der skiftet. De seks teiger det sekulariserte prestegodset ble samlet i, var: a) Heimjordet, b) To «Slaattrøer» like nord for Nyhus, altså opphavlig trøer for å samle buskap i, men nå nyt­tet til slåttland. c) Utmarka nærmest til, her Kolhuskjølen nev­nes som grensepunkt. Teigen grenset i vest til Sletnmarka og i aust til Nyhus, d) Utmark ved Sandbergskjølen, som i sør og nord grenset til teiger som Nyhus fikk tildelt, i vest til Sletn­marka og i aust til Litl-Langlis-mark. e) Utmark nord for Tøm­ra, som i nord grenset til nabobygda Lånke. I vest grenset den til Nyhus-mark, i aust til Litl-Langlis-mark og i sør til «Tømmer Elv», f) «Et ubetydeligt stykke Skog og Udmark» på Eggin, på nordsida til Dragsjøen. Teigen grenset i sør til «Dam­men, som render af Dragsøen», i vest til Litl-Langlis-mark, i

nord til Langset-mark og i aust til Nyhus-mark. Bjørgbrottet og Skjøllerbjørga nevnes i grensa for denne teigen.

Begge Stor-Langlis-bruka – både Gunnagarden og Nyhus -hadde ei seter som lå inne på teigen nord for Tømra som Gun­nagarden fikk tildelt. Dette var Olemsvollen, her seterhusa til Nyhus skulle få stå slik de stod, og vollen var avgrenset. Ei an­na seter, Tømmervollen, som også begge eide i, lå derimot på teigen til Nyhus, og her skulle seterhusa til Gunnagarden få stå urørt. Den tredje setervollen Kjølvollen, lå på Stiftelsesparten til Nyhus, men også i den hadde bruka hver sin halvpart.

Stiftelsesparten til Gunnagarden ble også utskiftet i 1825 og samlet i fire teiger: Heimjordet, ei lita kalvtrø like opp for det, utmark ved Kolhuskjølen og utmark omtrent ei halvmil nord for gardstunet.

Tre setrer var det også på Gunnagarden i 1866, men den ene av disse var Sonbjørgvollen i Sona statsallmenning i Stjørdalen. Olemsvollen må tidlig ha blitt lagt ned, men det ble setret på Nykjølvollen. Tømmervollen ble under jordskiftet i 1907 lagt til Nyhus. Som vi så ble den alt i 1825 liggende inne på Nyuhus-mark.

Gunnagarden hadde kvern i Garbergselva. Det nevnes mer­kelig nok ikke kvern på Langli i 1661, men som nevnt på Stor-Langli i 1723.

Det var 67 mål dyrkajord og 18 mål naturlig eng på Gunna­garden i 1866. Avlinga ble vurdert til 8 t. bygg, 40 t. havre, 48 t. poteter og 20 lass høy og buskapen til 1 hest, 5 storfe, 16 småfe og 1 gris. Markaslått og utslått ellers var som på tvillingbruket Nyhus, se der. Her som på Nyhus gir talla fra 1875 et litt annet bilde av gardsdrifta enn de fra 1863. Det var nå 2 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer, 6 geiter og 2 griser på bruket og utsæden 1 åtting rug, 5 åttinger bygg, 1 kvarter blandkorn, 2 1/4 t. havre og 3 t. poteter.

Omkring 1955 var det 95 da dyrkajord, 2 hester, 8 kyr, 4 ung­naut, 25 sauer, 2 geiter og 2 griser på bruket. Det er nå 120 da dyrka og 1856 da produktiv skog med 108 kmb årlig tilvekst.

Fra Gunnagarden er utskilt: Langlishaugen (Bjerken) 41/5 i 1894 til Ole Jonsen Bjerken. Bønnvollbjørga vestre 41/13 i 1935 til sønnen på bruket, Alfred O. Langli.

Brukere

1793-1811 Gunnar Olsen, f. ca. 1753, d. 1811. G. 1783 m. Siri Guttormsdt. Langli fra Ustgarden, f. 1757, d. 1809.

De tok over denne halvparten av Nyhus, heimbruket hans, mens den eldre broren Nils og kona tok over den andre.

Barn:

  1. Ola, f. 1784, g.m. enke Berit Olsdt. Langli, Ustgarden, og kom dit.
  2. Guttorm, f. 1789, tok over bruket.
  3. Mali, tvilling, f. 1789, død som spedbarn.
  4. Eli, f. 1792, g.m. Jon Jonsen Langset, Ustigarden.
  5. Renald, f. 1796, d. 1822.

1812-1824 Guttorm Gunnarsen, f. 1789, d. 1824. G. 1823 m. Ma­rit Persdt. Mebost, f. på Ustigarden Rosset 1794, d. 1855, som var G. i 1821 m. Jon Jonsen Mebost d.y., Oppistoggo, og III m. Guttorm Estensen.
Barn:

  1. Dødfødt gutt i 1823.
  2. Guttorm, f. 1824 (oppkalt etter far sin som da var død), g.m. Kari Bårdsdt. Klesetåsen, se Yster Langlistrøa nedafor. 1825-1834  Marit  Persdt.,   enke  etter  Guttorm  Gunnarsen

Langli. G. III 1825 m. Guttorm Estensen Langli fra Ustgarden, f. 1802, som de fant død i skogen mellom Torp i Malvik og Hom­melvik 1.8.1835. Han var søskenbarnet til Guttorm Gunnarsen. Enka og barna flyttet til Yster Langlistrøa.
Barn:

  1. Jon, f. 1826, g.m. enke Brynhild Gunnarsdt. Garberg, Utstoggo, og kom dit.
  2. Ola, f. 1829, konfirmert 1845.
  3. Per, f. 1832, d. 1833.

1835-1848 Ola Estensen fra Ustgarden Langli, f. 1799, d. 1839, var stesønnen til Ola Gunnarsen her fra Gunnagarden og bror til Guttorm. G. 1824 m. Kari Eriksdt. fra Svenngarden Uglan, f. 1802, d. 1858. Skal ha bodd på Ustgarden Langli.

Barn:

  1. Esten, f. 1825, tok over bruket.
  2. Erik, f. 1827, g.m. Marit Monsdt. Stor-Evjen, se Ustgarden Langli.
  3. Ola d.e., f. 1830, g.m. Johanna Olsdt. Sesseng, se Gullhaugen under Ustigarden Langli.
  4. Torsten, f. 1832, g.m. Brynhild Eriksdt. Sletnebrennan, se Sletnan 39/1.
  5. Ola d.y., f. 1834, d. 1853.
  6. Berit, f. 1838, g.m. Ingebrikt Olsen Siran, reiste til Amerika i 1868.

1849-1874 Esten Olsen, f. 1825, d. 1874. G.I 1852 m. Brynhild Olsdt. Sesseng (se Over-Hårstad), f. 1831, d. 1860, var søster til Katrina Langli, Nyhus. G.I 1861 m. Ingeborg Olsdt. Siran, f. 1834, som reiste til Amerika sammen med barna, bodde i Min­neapolis, der foreldra hennes også bodde.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ola d.e., f. 1853, tok over bruket.
  2. Brynhild, f. 1855, g.m. Ola Berntsen Kulset, Ustigarden.
  3. Bernt, f. 1859, g.m. Gjertrud Jonsdt. Siran og kom dit. Barn i 2. ekteskap:
  4. Kari, f. 1863, reiste til Amerika, g.m. Peter Thomphson (se Nigarden Garberg 33/2). Barn: Ingvald, Gladyes, Emil, Helmer, Ida.
  5. Ola d.y., f. 1866, reiste til Amerika, død barnlaus.
  6. Helke, f. 1870, g.m. Gunnar Berntsen Kulset, se Utsikten 129/8 på Kolset.
  7. Berit, f. 1873, reiste til Amerika, g.m. Mikkel Persen Dyrdal 62/1.

1875-1920 Ola Estensend.e., f. 1853, d. 7.8.1898. G. 1880 m. Ma­li Ingebriktsdt. Kjelstad, f. 1858, d. 21.2.1941.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1881, g.m. Peder Hanssen Alseth, gnr. 45/1.
  2. Johanna, f. 1883, g.m. Peder Persen Garberg, Ustigarden, se Sjøvollen 65/13 under Ner-Hårstad.
  3. Esten, f. 1885, tok over bruket.
  4. Ingebrigt, f. 1887, reiste til Amerika i 1909, g. 1919 m. Hilda Bjørke fra Sogndal, f. 1886, bodde i Minnesota, barnlaust ekteskap.
  5. Ingeborg, f. 1889, g.m. Emil Olsen Setseng, Nygarden Langi 43/1.
  6. Alfred Olaus, f. 1891, g.m. Anne Kristensdt. Flønes, se Hårstadhåggån 64/24.
  7. Ole, f. 1894, reiste til Amerika i 1912, g. 1924 m. Anne Elisa­bet Larsdt. Henmo fra Tydalen, f. 1887, bodde i Minneapolis. Barn: Leonard Oleander, f. 1927. Gledis Marion , f. 1929.
  8. Marie Oline, f. 1896, g.m. Anders Ingebriktsen Sesseng, Ustigarden Eidem 58/1.
  9. Johan Gustav, tvilling, f. 1896, d. 1899.

1921-1953 Esten Olsen, f. 1885, d. 30.4.1940. G. 1921 m. Inge­borg Olsdt. Langli fra Ustgarden, f. 1889, d. 12.5.1979.

Barn:

  1. Ole, f. 1921, tok over bruket.
  2. Olav, f. 28.5.1923.
  3. Mali, f. 22.6.1925, g.m. Dagfinn Viken fra Glåmos, bor i Trondheim. Barn: Hans Erik, f. 1969.
  4. Gunnar, f. 1931, se Sletnbrennan 39/5.

1954-        Ole Estensen Langli, f. 12.9.1921. G. 1950 m. Oddveig Jensdt. Løvås fra Buvika, f. 15.12.1925.

Barn:

  1. Inger Peggy, f. 6.5.1952, d. 1975, g.m. Anders Bakheim på Ranheim, f. 1946. Barn: Roger, f. 1973, Lars Joakim, f. 1975.
  2. Einar Jonny, f. 22.8.1954.
  3. Stein Oddvar, f. 23.1.1965.

LANGLISHAUGEN GNR 41/5 (BJERKEN)

Opphavlig var denne bustaden kårbruket til Ingeborg Olsdt. på Gunnargarden Langli og da hun i 1889 fikk bygselbrev fra stesønnen Ola Estensen, var det hus og full drift på plassen, med markaslått i Øyan, ved Storsjøen og i Bjørkslættet. Ene­ste sønnen hennes, Litl-Ola, skulle ha rett til å bygsle etter hen­ne, på vanlige husmannskår, men snart reiste både hun og bar­na til Amerika. Hausten 1894 ble Haugen utskilt fra Gunnagarden og solgt til Ole Jonsen Bjerken for 1100 kroner. Det ble et­ter hvert bygd nye hus her. Det er 30 da dyrkajord og 76 da pro­duktiv skog. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris.

Brukere

1894-1937 Ole Jonsen Bjerken fra Bjørka i Flora, f. 1861, d. 19   . G. 18    m. Gunhild Sivertsdt. Nygård fra Spælan på Langset, men f. Nygård i Hom­melvik, f. 1867, d. 19    , taus på Størset.

Barn:

  1. John, f. 1893, G. i 19    m. Ingeborg Olsdt. Hårstad, Bønnsplassen under Ner-Hårstad, f. 1889, d. 1976, n m. Marit Persdt. Kjeldstad, Myran 44/2, og kom dit. Barn i 1. ekte­skap: Gunhilda Margit, f. 1920, se Stokkhaugen 118/2, Borgny, f. 19    , g.m. Håkon Dahl.
  2. Mikal, f. 1895, d. 1918.
  3. Johan, f. 1897, d. 1924.
  4. Sofie Marie, f. 1899, g.m. Peder Anderssen Nyheim, se Skogly 64/27 under Øver-Hårstad.
  5. Karl, f. 1902, se Havernesmyra 64/19 under Øver-Hårstad.
  6. Sigurd, f. 1906, tok over bruket.

1938-        Sigurd Olsen Bjerken, f. 30.1.1906. G. 1938 m. Gjertine Eline Andersdt. Nyheim fra Mebost 99/4, f. 18.2.1900.

Barn:

  1. Mildrid Johanne, f. 30.6.1938, g.m. Harald Arne Larsen, Kolvikodden 150/6.
  2. Gunveig Astrid, f. 28.1.1941, g.m. Bjørnar Larssen i Trond­heim. Barn: Stein Egil, Inger Kristine, Elin.