MOEN

GNR. 27. Moen ligger, som navnet sier, på en relativt flat mo mot sjøen. Gården er, ved siden av Setsås, den som ligger la­vest på Selbustranda. Husene ligger på kote 175. Gårdsvaldet er smalt og strekker seg svakt i nordvest tvers over Sagdalen og videre oppover Storberget og Storkjølen til oppunder Gyversalen. I vest er Stamneselva merke mot Stamnes og er sik­kert utgammel som grenseelv. I øst mot sjøen støter Moen mot Setsås, der en liten sikkelbekk danner merket. Lenger oppe i lia skyter Pundsvaldet seg mellom de to andre gårdene. Mer­ket mellom Moen og Punde er rettlinjet og av nyere dato.

Gamle navnformer er «Moe» og «Moenn» (1590), «Mou» (1608), «Moum» (1626), «Moen» (1641). Som vi ser er bestemt form den vanligste – moen ikke mo – slik den også er i dialek­ten. Dette tar navneforskerne som et tegn på at gården er av yngre opphav. Ettersom geisteligheten eide gården før i tiden, må Moen være fra høymiddelalderen, og helst fra før 1277, da Trondheim Hospital ble opprettet (se nedenfor). Antagelig er Moen og Punde utskilt fra Setsås, enten sammen eller hver for seg til ulike tider. I så fall må Moen være eldst, etter beliggen­heten og grenser å dømme.

Om Moen sier prøvematrikkelen av 1723 at gården «ligger i sollie, mislig til korn, froslendt, god til eng, lætvunden». I mot­setning til de fleste andre gårder var det lite skog, men nok til «husfornødenhed».

Gården hadde i sin tid tre setervoller: Morota rett opp for gården, som var vårvoll, Mittivollen ved Midtvolltjernet der de setret nedover Modalen nord for vannskillet, og Læsjevollen. På den siste opphørte setringen ved århundreskiftet, mens de setret på de andre til siste krig.

Moen hadde i gammel tid matrikkelnummer 787 og land­skyld på 1/2 spann (smør). I 1838 ble skylda gjort om til 2 -1 -19 skylddaler med løbenr. 32, og i 1888 til den nåværende 7,39 skyldmark og gnr. 27.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 4 mark smør og 6 mark mel.

 

Husdyrbestanden

:         hester

storfe

småfe

griser

1657

2

14

14

0

1723

1

7

7

1802

1

10

12

1866

2

17

44

1

Korntienden er oppgitt til 2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 5 tønner, i 1802 til 5 tønner og i 1866 til 10 1/2 tønne. Høyavlinga var på 40 lass i 1723, 92 lass i 1866. Folketallet var 11 i 1801, 34 i 1855.

Eierforholdene i Moen var uklare når vi først får noe kjenn­skap til dem – i 1640-årene. Etter en jordebok for Hospitalet i Trondheim, som ble satt opp i 1643, eide da Hospitalet 1 øre el­ler  3/4av Moen. Dette må være gammelt eierforhold og det kan gå tilbake til da Hospitalet ble grunnlagt i 1277, og gods ble lagt til institusjonen for å sikre den et økonomisk fundament. I den eldste skattematrikkelen som bygger på landskylda, fra 1647, er imidlertid «Pastor» i Stjørdalen ført som eier av hele Moen – 1/2 spann. Forholdet kompliseres ytterligere ved at kronens fogd bygslet bort en skyldpart i 1641. Normalt skulle ikke han ha noe med de andre nevnte eiere å gjøre. Det kunne jo ha vært et tilfeldig oppdrag hvis det ikke var for at bygselpengene gikk i statskassen. En tenkelig forklaring er at det har skjedd et makeskifte ved disse tider. Men uansett, Moen ble etter 1647 liggende under sogneprestembetet i Stjørdal helt til gården ble utløst i 1832.

Moen ble sent gjenryddet. Gården nevnes første gang i 1590 da leidangsskatten ble betalt med 1 1/2 mark smør og 2 1/2 mark mel. Dette viser at gården hadde ødegårdsstatus og at den ny­lig var ryddet. I 1623 var leidangen økt til det dobbelte, og dette ble det ytterligere lagt til  1/2 mark smør og 1 mark mel for jord som «er dørchet». Nå var gjenryddingsfasen over og leidangen var nådd det normalleie den beholdt heretter.

Brukere

Den første personen vi møter, er Erik Moe som i 1590 bøtte fordi «hand tog Jon Stafnes udi skegg». Han kan være bruke­ren, men kan også være sønn eller dreng.

Fra 1609 er Jon Moen bruker og han kan vi følge i skatteliste­ne til 1628, da enken tar hans plass noen år.

Laurits Jonsen, f. omkring år 1600 (etter manntallet 1596 el­ler 1606), overtar etter mora fra 1632. I 1645 betaler Laurits koppskatt for kona og sin mor – ingen barn. De hadde likevel sønner. I 1641 må Laurits betale bygsel til fogden for 4 marklag i Moen som han tidligere hadde opplatt til sønnen sin. At han nå gjenbygsler parten viser at sønnen må ha dødd. Laurits hadde også en annen sønn, Anders, som tok over gården etter ham i 1670-åra,

I Laurits tid hadde gården en husmann, Nils. I 1666 var den­ne etterfulgt av sin sønn Haldo Nilsen, f. 1626. Vi vet ikke hvor plassen lå.

Anders Lauritsen, f. ca. 1640, d. 1691, var g.m. Ulu Olsdatter. Ved skiftet etter Anders høsten 1691 var det på gården 2 hester, 17 storfe og 22 småfe, samt 20 tønner korn. Formuen var på 84 daler og 3 ort, mens gjelden var nesten like stor slik at over­skuddet ble bare 1 ort. Men det meste av gjelden var begravelseskostnader og slikt, slik at den egenlige gjelden til fremmede var bare omlag 10 daler.

Den slekta som gikk fra Moen og satte seg ned som hus­mannsfolk på Yster Motrøa omkring 1870, var gammel her, med tradisjoner tilbake til første halvparten av 1600-åra, og kanskje lengre. Det gikk her som på en rekke andre bruk, de økonomiske virkningene av gardhandelen, overgangen fra bygsel- til sjøleierbruk, førte til at den gamle slekta måtte ut.

Det ble brott på sjølve slektslina i 1735, da jorddrengen An­ders Jonsen flyttet til Garberg og ga fra seg retten til bygselen på Moen til halvbroren Gunnar Torkjelsen, som senere tok over garden. Moen og folket her stod den tid sterkt blant bondearistokratiet i bygda, og Torkjel Gunnarsen Hoem, som gif­tet seg hit, var lensmann.

Gunnar Torkjelsen Moen var gift to ganger. I 1778 delte han bygselen med mågen Jon Mikkelsen Velve, slik at de satt med en halvpart av garden hver. Jordtausa Eli Gunnarsdt. og man­nen Ola Balstad skulle nok ha halvparten Gunnar og andre kona, Marit Finnsdt., satt igjen med, men de endte som hus­mannsfolk under garden. Fra 1789 satt Jon Mikkelsen og Siri Gunnarsdt. med Moen samlet igjen.

Det var visstnok i 1832 at Moen ble solgt til bygselmannen Jon Mikkelsen den andre. Dette året ga han mor si, enka Marit

Jørnsdt., kår og tok opp et pantelån på 300 spd. fra Oplysningsvesenets Fond, som stod som selger av det gamle prestegodset. Etter den tid satt det gamle Mo-folket i trange økonomiske kår. I 1839 døde både Jon Mikkelsen og mor hans. Under skiftet etter ham ble garden verdsatt til 480 spd. Opplysningsvesenets Fond fikk utlagt 180 spd. og grosserer Hans Brun i Trondheim 208 spd. Enka Berit Olsdt., som var fra Kvello, gikk vel året som enke, men nymannen, Per Jonsen Stamnes, klarte heller ikke å hanskes med gjelda. Lensmannen kom her for tvangs­inndriving og sakfører Schultz, Kristen Nilssen Evjen og To­mas Persen Kallar d.e. skulle alle ha igjen for lån de ga Per Jonsen Moen. I 1856 ble det holdt tvangsauksjon og jorddrengen Mikkel Jonsen fikk til ei ordning med kreditorene, slik at han fikk skjøte på garden. Stefaren Per Jonsen tok igjen 10 mælinger jord som Mikkel ga ham bygselbrev på. Men året et­ter reiste Per Jonsen og Berit Olsdt. og de tre sønnene til Ame­rika, da det ikke var råd å holde på garden lenger. Dattera her, Ingeborg Jonsdt., ble dette året gift med Tomas Persen Kallar d.y. og de fikk skjøte og skulle fortsette på den gamle slektsgarden. De holdt ut til i 1871, men måtte da flytte til Motrøa som husmannsfolk.

image37

Paul Mikkelsen Amdal var eier av Moen noen år. Auksjonsskjøtet hans er fra sommeren 1873, men det er mulig han kjøp­te et par år tidligere. Han ga 1 000 spd. for garden og lånte halvparten av pengene av Anders Olsen Amdal, Frampå-Jardet. Skolemesteren Paul Amdal satte «Moens Fabrik» i pant til Anders. Altså hadde Paul alt da gått i gang med å byg­ge dam i Stamneselva for å skaffe vasskraft til ullvarefabrikken han hadde planlagt. Men han var kjent for store planer, og også denne ble skrinlagt, utbygginga ble innstilt og Paul solgte Moen og flyttet ut av bygda.

Petter Jonsen Stamnesbakkan hadde garden et par år, men i 1877 ble den solgt på auksjon til Per Pålsen Sandviksgjerdet for 8 480 kroner. Da han i 1912 døde, ble Moen delt i tre parter. Eldste sønnen var alt død og Nils fikk hovedparten, mens Pe­der fikk Øybakken og den yngste, Anton, fikk Svean.

Moen lå før 1827 i et delvis sameie med nabogardene Stam­nes, Punde og Setsås. Fellesskapet gjaldt trulig bare hogst og slåttretter, altså bare utmark. Om hausten dette året ble gren­sene for Moen oppgått, samtidig som det ble holdt jordskifte på nabogardene Stamnes og Punde. Vi gjengir den originale grenseforklaringa for Moen: «Mærket begynder omtrent i Syd for Gaardens Huse ved Stamnes, følger saa denne i nord til den støder i Stamnes Elv, følger saa denne i samme Linie til Hendalen hvor der paa østre Side af Elven eer xset i et Grantræ og videre efter xede Træer over Mittivold-Kjærnen hvor der var xset i et Bjerg og videre over Skerffjældet, Hæstdalen til Lomkjærnslættet hvor det var xet i et Grantræ, derifra dreier Mær­ket sig i væst forbie bemeldte Slætte, alt efter xsede Træer til bemeldte Slættes væstreste Side, dreier sig saa i nord til be­meldte Slættes norderste Side, dreier sig saa i øst til en der værende Bæk, følger saa denne omtrent i nord til den støder i Vænen elv hvor Størdalens Almindingsmærke modstøder, der­ifra dreier Mærket sig efter bemeldte Elv i øst til en der væren­de Bæk hvor Gaarden Punde modstøder, følger saa denne Bæk omtrent i Syd til et paa væstre Side af samme staaende Grant­ræ mærket med x og i samme Linie over Lomyren til det støder i Høstvoldkjærnens væstre Ende og videre i samme Linie over Bratlien, Jamtkaasen og Lillekjølen kaldet, samt over Lang­myren paa væstre Side af den der værende Vintervei, og videre i samme Linie efter xsede Træer til det støder i Gaarden Pundes Huusmanspladses Gjærdesgaard, følger saa denne i sam­me Linie til Moebækken, følger saa denne omtrent i sydøst til samme falder til Moebækken, følger saa denne omtrent i sy­døst til samme falder i Sælboe Søe, undtagen paa de Steder hvor det gaaer lidt paa væstre Side af samme efter opsatte Mærkespæle, følger saa denne i væst til der hvor man begyndte.»

Både i 1661 og 1723 ble det opplyst at fra Moen ble det svart 16 skl. i engeskatt. Dette var for markaslått i Kongens allmen­ning, som må være i områda i mot Lånke. Kjent fra senere tid er markaslætta Lomtjønnslætte inn for Lesje, Hendalen, Tortdalen og Tjurubugrava. Navna Yter- og Ysterkåsa og Jamtkåsa tyder på at det også var markaslått der. Moslåtten langt in­ne på Sessåsmarka er trulig et slætte som Moen brukte før jordskifte og grenseregulering i 1825. I 1866 ble markaslåtten satt til 30 lasseng og det halve ble slått hvert år, altså 15 lass. I tillegg kom 2 lass fra setervollene.

Moen har iallfall hatt fire setrer. I 1723 nevnes seter og trulig er langsetra Lesje nord for vasskillet, her beitet strekker seg til elva Nevra og Lånkegrensa, den eldste. I samme området hadde Stamnes og Pund setrer. Setrene er trulig etablert i all­menninG. i 1866 blir det gitt opp at garden hadde tre setrer, alle i egen mark. Vårvollen Rota lå nærmest til, i lia opp for Elvbakken og Sagdalen. Lengre oppe lå Haustvollen. Inne ved Midtvolltjennin lå Midtvollen, oppe på vasskillet, her også de to nabogardene hadde setrer.

I 1866 var det 136 mål dyrka jord på Moen og 150 mål naturlig eng. Høyavlinga på innmarka var 92 lass – mot halvparten så mange lass i 1723 – og kornavlinga 24 t. bygg, 85 t. havre og 130 t. poteter. Det kunne bli vinterfødd 2 hester, 17 storfe, 44 småfe og 1 gris. I 1875 drev Petter Jonsen Stamnes og kona Marit Olsdt. garden med hjelp av tre tjenere og hadde 3 hester, 7 kyr, 7 ungnaut, 17 sauer, 17 geiter og 9 griser, tall som er bra i samsvar med matrikkelarbeidet fra 1866. Utsæden i 1875 er 1 t. bygg, 2 3/4 t. havre, 3 åttinger havre til grønfor, 1 åtting erter og 6 t. poteter, mens utsæden i 1866 ble satt til 2 t. bygg, 8 1/2 t. hav­re og 13 t. poteter. Det er i tillegg brukt svært store folltall i 1866. Dette gjelder også ellers i bygda.

Moen hadde både kvern- og sagbruk i Hølbekken. I 1661 og 1723 nevnes at garden hadde kvern som det ble betalt flomkvernskatt av.

En part av Nestansøya i Nea hørte Moen til. Det var Per Pålsen Moen som hadde kjøpt den av svigerfaren Nils Estensen Gullset. Den ble i 1912 delt mellom brødrene Peder og Anton Moen, men Anton solgte senere parten sin til Per Halvorsen Nervik, Bergsnesset.

Som nevnt ble Moen i 1912 delt. Omkring 1955 var dyrkajorda på hovedbruket 75 da og buskapen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 1 gris. Dyrkajorda er nå omkring 130 da. Det produk­tive skogarealet er 845 da med en årlig tilvekst på 53 kbm.

Fra Moen er utskilt: Øver Mobakken 27/2 i 1895 til husman­nen Ola Tomassen. Mobakken nedre 27/3 s.å. til Mikkel Persen Mobakken og slått sammen med Mobakken 27/2. Mobakken (Uti-Åsen) 27/4 i 1907 til husmannen Ola Gunnarsen. Moen ve­stre (Øybakken) 27/5 i 1912 til Peder Persen Moen. Mosvean 27/6 s.å. til Anton Pedersen Moen. Yter Motrøa 27/7 (utskilt fra 27/5) i 1920 til husmannenBernt Jonsen. Yster Motrøa 27/8 i 1932 til bygselkona Kari Olsdt. Eidem. Moodden 27/9 i 1933 til husmannen Anton Persen. Yter Mobakken 27/11 (utskilt fra 27/5) i 1948 til bygselkona Anne O. Moen.

Brukere

-1701-1705 Anders Larssen, f. ca. 1638, d. ca. 1691, da det var skifte etter ham. G.m. Olaug (Ulu) Olsdt, f. ca. 1636, d. 1724, søster til Brynhild Renå og Ingeborg Eggen i Sjøbygda.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1670, d. 1699.
  2. Jon, f. ca. 1675, tok over garden.
  3. Ragnhild, f. ca. 1679, g.m. Anders Persen Setsås, se Yster-Såsen.
  4. og 5. Kari og Anne, levde i 1691, men døde før 1734 uten etter­kommere.

1706-1712 Jon Anderssen, f. ca. 1675, død før 1712. G.1705 m. Eli Persdt. Grøtem fra Utigarden, f. ca. 1682, d. 1766, som var g.I m. Torkjel Gunnarsen.
Barn:

  1. Anders, f. 1706, g.m. Mali Haldorsdt. Garberg, se Ustigarden Langset.
  2. Per, f. 1709, død som spedbarn.

1713-1745 Eli Persdt., enke etter Jon Anderssen Moen. G.I 1713 m. Torkjel Gunnarsen Ner-Hoem, f. ca. 1685, d. 1721, som var lensmann, som faren også hadde vært noen år, se bind 1 side 313. Barn:

  1. Gjertrud, f. på Kolset ca. 1711 (mor: Brynhild Sjurdsdt. Kolset, g.m. Haldor Persen Gullset), g.m. Jon Anderssen (Slind).
  2. Anne, f. 1712, g.m. Jens Anderssen Overvik, se Jensgarden Uglan.
  3. Kari, f. 1714, g.m. Arn Anderssen Overvik, se Framigarden Nervik.
  4. Gunnar, f. 1716, tok over garden.

 

5. Siri, f. 1720, g.m. Bardo Bjørnsen Mogard, Bardogarden. 1746-1777 Gunnar Torkjelsen, f. 1716, d. 1800.

G. i 1746 m. Ragnhild Jonsdt. Øver-Lien, f. 1715, d. 1765.

G.I 1767 m. Marit Finnsdt. Lekvoll, f. 1725, d. 1793, som var G. i m. Ola Persen Stamnes d.y., men døde barnlaus. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Eli, f. 1747, g.I m. Ola Olsen Balstad, se plassen Øybakken nedafor, I m. enkmann Anders Bersvensen Amdal, Nordigarden.
  2. Jon, f. 1750, død som spedbarn.
  3. Helke, f. 1753, d. 1763.
  4. Siri, f. ca. 1756, tok over garden.

1778-1809 Siri Gunnarsdt., f. ca. 1756, d. 1821. G.1778 m. Jon Mikkelsen Velve fra Nordigarden, f. 1745, d. 1833.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1779, g.I m. Bern Pålsen Stamnes, se Stamneshaugen (Soffihaugen), I m. Jon Einarsen Stamnes, Utistoggo.
  2. Mikkel, f. 1782, tok over garden.
    1. Gunnar, f. 1786, g.m. Brynhild Eriksdt. Uglem, se Grind­haugen under Uglan.
    2. Brynhild, f. 1789, g.m. Ola Ingebriktsen Sesseng, se Øver-Hårstad.
  3. Jon, f. 1793, d. 1819.
    1. Per, f. 1797, g.m. Goro Olsdt. Balstad, se plassen Øybakken nedafor.

1810-1830 Mikkel Jonsen, f. 1782, d. 1818. G.1806 m. Marit Jørnsdt. Slind d.y. fra Jørngarden, f. 1780, d. 1839.

Barn:

  1. Jon, f. 1806, tok over garden.
  2. Ingeborg, f. 1809, d. 1822.
  3. Siri, f. 1814, g.m. Per Jonassen Solemshagen, se Yster Mobakken.

4.  Mikkel, f. 1818 (oppkalt etter faren som var død), d. 1821.
1831-1839 Jon Mikkelsen, f. 1806, d. 1839.

G. 1828 m. Berit Olsdt. Kvello fra Framigarden, f. 1806, d. 1889, som var g.I m. Per Jonsen.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1829, tok over garden.
  2. Mikkel, f. 1831, d. 1908, g.I 1858 m. Gjertrud Persdt. Kallar, Kråkkå, f. 1835, II1864 m. enke Ingeborg Levorsdt. Clark, f. Langeberg i Nes i Hallingdalen 1828. Mikkel og Gjertrud rei­ste til Amerika i 1858, bodde i Minnesota. Barn: John, Isa­bella, Gertrude, f. 1865.
  3. Marit, f. 1834, levde i 1840.
  4. Ola, f. 1836, reiste til Amerika i 1857, bodde i Idaho.
  5. Johanna, f. 1839, d. 1840.

1840-1856 Berit Olsdt., enke etter Jon Mikkelsen Moen. G.I 1841 m. Per Jonsen Stamnes fra vestre Stamnes 25/2, f. 1817.

Familien reiste til Amerika i 1858, etter i et par år å ha vært husmannsfolk.

Barn: Jon, f. 1841, flyttet til Stjørdalen i 1855, senere til Ameri­ka, der han skal ha funnet opp knuten på sjølbindergarnet.

1857-1871 Ingeborg Jonsdt., f. 1829. G.1857 m. Tomas Persen Kallar d.y. fra Kråkåa, f. 1824, d. 1877.

Da de gikk fra garden flyttet de til Yster Motrøa. Senere rei­ste familien til Amerika ? Barn:

  1. Johanna, f. 1855 (far: Per Persen Punde), vanfør.
  2. og 3. Per, f. 1858, og Jon, f. 1859, døde som spedbarn.
  3. Per, f. 1860, d. 1865.
  4. Jon, f. 1863.
  5. Ingeborg, f. 1865.
  6. Berit, f. 1868.
  7. Petrine, f. 1870, reiste til Amerika, g.m. Ole Olsen Mogård, Fredriksmoen.
  8. Per, f. 1873, d. 1874.

1872-1874 Paul Mikkelsen Amdal, se Pålrommet på Amdal.

1875-        Petter Jonsen og Marit Olsdt., se Stamnesbakkan.

1877-1912 Per Pålsen (se Ustpå-Jardet Sandvik), f. 1849, d. 3.6.1912. G.1880 m. Mali Nilsdt. fra Andersgarden Gullset, f. 1857, d. 30.10.1948.
Barn:

  1. Paul, f. 1880, d. 1909.
  2. Berit, f. 1882, g.m. Esten Persen Moen, Øver Mobakken 27/11, bodde på Brubakken i Mostadmarka.
  3. Ingeborg, f. 1885, g.m. Ludvig Persen Stamnes, Stamnesbakken 25/3, bodde på Ranheim.
  4. Nils, f. 1888, tok over hovedbruket.
  5. Peder, f. 1891, g.m. Halfrid Pedersdt. Stamnes, se vestre Moen 27/5.
  6. Helga, f. 1895, g.m. Ingebrigt Kristensen Størseth gnr. 37/1.
  7. Anton Julius, f. 1897, d. 1979, se Yster Fossan 24/4.

1913-1957 Nils Persen, f. 1888, d. 8.6.1958.

1958-        Torbjørn Nilssen Moen, f. 2.12.1929, tok over garden etter far sin.

G.m. Johanne Larsdt. Grøtte fra Myrplassen 9/4, f. 24.12.1938.

Barn:

1. Elin, f. 1961. 2. Terje, f. 1964′. 3. Astrid, f. 1967.