SETSÅS ØSTRE GNR 30 (YSTER-SÅSEN)

Anders Nilsen er ført som husmann under Setas noen år etter 1609. Det var vanlig at sønner som «ventet på tur» blir skatte­lagt som husmenn, uten at de derfor behøvde å ha egen plass. I 1616 fikk han altså bygsle halvparten av Setsås etter mora. Brødrenes bruk var jevngode. I 1629 svarte Anders 8 skjepper (1 tønne) havre i tiende, Ola 9 skjepper. Året før ble de begge skattelagt for 6 kyr. (Denne kvegskatten i 1628 blir ansett for å være altfor lavt satt).

I 1642 fikk Ola Andersen bygsel på 1 øre i bruket «som hans far fradøde» heter det i førstebygsellisten. Dette må være skri­vefeil for at faren frivillig opplot den parten til sønnen mens han selv drev bruket – en vanlig måte å sikre arvefølgen på. Anders fortsatte i hvertfall å drive gården. I 1645 er han ført i koppskatten med kone, 3 sønner og 3 døtre – uvanlig mange barn til den tid å være. Anders står som bruker i landkommisjonens jordebok fra 1661, men nå var han nok virkelig død, se­nest året før.

Ola Andersen, f. 1606, fikk i 1660 bygselbrev på resten av bru­ket, 2 øre pluss  1/2 øre i Espet. Han døde omkring 1680. Senere drev enken bruket, hun nevnes som bruker ennå i 1691. I reali­teten hadde da sønnen overtatt for flere år siden.

Ola Olsen, f. 1654, er neste bruker i Setsås østre. Han misgjorde seg i 1685 og måtte betale leiermålsbøter, men lovet å gifte seg med den ikke navngitte «tøs» han hadde vært sam­men med. Om det ble noe av er uvisst.

På denne halvparten av Setsås kom det gamle bygselfolket bort da Ola Olsen i 1701 døde. Alt før den tid hadde de gitt opp bygselen, som Anders Persen fra Yter-Såsen hadde tatt over. Han døde samme året som den gamle brukeren og enka Ragn­hild ga opp og ble heller ikke gammel. Eneste barnet kom til heimgarden hennes, Moen, og ble fostret opp der.

I 1712 kom de nygifte underoffiseren Per Olsen Eidem og Agnis Gunnarsdt. fra Hoem, folk fra det øverste standet i bondearistokratiet, til gards. Da han døde i 1758, delte Agnis bruket mellom sønnene Ola og Gunnar, som tok over hver sin halvpart – 1/2 spann – og hver 3 marklag i Espet, som hørte Setsås til. En av Perene på Setsås hadde i 1723 bygsel på Skogsvollen, et engslætte på 12 marklag som hørte Schøller til og som gren­set mot Setsås.

Brukere

-1665-        Ola Anderssen, f. ca. 1606, død før 1693. G.m. Kirsti Tomasdt., død senest 1693, da det var skifte etter henne.
Barn (alle levde i 1693):

  1. Ola, f. ca. 1654, tok over bruket.
  2. Tomas, f. ca. 1655, g.m. enke Kari Persdt. Stamnes, Utigarden, og kom dit.
  3. Anders, f. ca. 1662, g.m. Kari Olsdt. Rønsberg, se Negarden Grøtem.
  4. Jon, f. ca. 1664, levde i 1693.
  5. og 6. Berit og Ingeborg, levde i 1693.

-1701-1702 Ola Olsen, f. ca. 1654, d. 1707, og kona Eli, som kan­skje ble gift igjen da Ola var død og flyttet fra bruket.

Barn:

1. Ola, f. ca. 1697. 2. Ingeborg, f. 1700, d. 1706. 3. Ola, f. 1703.

1703-1711 Anders Persen fra Yter Setsås, f. ca. 1671, død i bå­ten på heimveg fra kirka i 1707. G. 1704 m. Ragnhild Andersdt. Moen, f. ca. 1679, d. 1714. Barn: Berit, f. 1705, oppfostret på Mo­en, g.m. Kristoffer Jonsen Amdal, Frampå-Jardet.

1712-1758 Per Olsen d.e. fra Ustigarden Eidem, f.ca. 1685, d. 1758, ble kalt Ung-Pe for å skille ham fra Per på Yter-Såsen. Ung-Pe var underoffiser – korporal. G. 1712 m. Agnis Gunnarsdt. fra Ner-Hoem, f. ca. 1691, d. 1770.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1712, g.m. Ola Ingebriktsen Eidem, Brennan.
  2. Gunnar, f. 1715, død som spedbarn.
  3. og
  4. Ola, f. 1717, og Siri, f. 1718, begge døde 1719.
  5. Ola, f. 1720, g.m. Ingeborg Jonsdt. Øver-Lien, tok over halve bruket, se lnr, 36 nedafor.
  6. Siri, f. 1722, død før 1758 uten etterkommere.
  7. Anne, f. 1725, flyttet hit igjen, død i legd på Nykkelmoen 1810, g.m. Ola Tomassen Volset, se Nygarden Mosletta.
  8. og
  9. Gunnar og Gunhild, tvillinger, f. 1728, døde som sped­barn.
  10.  Berit, f. 1729, g.m. Haldor Jonsen Rønsberg, Ustigarden.
  11. Gunnar, f. 1731, g.m. Ingeborg Olsdt. Sandvik, tok over halve bruket, se lnr. 35 nedafor.
  12. Marit, tvilling, f. 1731, død før 1758 uten etterkommere.