RØET – RØET GNR 40/1, RØLI GNR 40/3

Røet har i motsetning til Espet aldri vært nevnt særskilt i de eldre matrikler. Den eneste indikasjon på at det her også kan være ødegård, er navnet – Røet. Grunnordet kan være gno, rjodr = åpning, grasvoll i skoG. i så fall er det et naturnavn og gir ikke noe vitnemål om gammel gårdsbosetting. Men navnet kan også komme av gno. rud (n), gen. ruds, som betyr rydning eller nyryddet gård. Navn som Røsbekken f.eks., styrker den siste forklaringen om at Røet er en gammel ødegård.

Det er også et annet Røet i Selbu, nemlig under Bårdsgård, nå setervoll. I alle de tilfeller Røet nevnes f.eks. i 1600-tallskilder, tyder alt på at Rød eller Røet er denne under Bårdsgård og ikke Røet i Tømmerdalen, som ikke er skriftfe­stet sikkert før i nyere tid. Men navnet må være gammelt.

Røet ble kjølpt opp av Huitfeldt & Co. etter midten av 1800-tallet og fikk da løbenummer 286 – som en part utskilt av Fos­san. Ved nymatrikuleringen i 1888 fikk parsellen helt umoti­vert gnr. 40 – mellom Sletne og Langli – gårder langt unna i Inn­bygda og som aldri har hatt det minste med Røet å gjøre. For­klaringa må rett og slett være at her var det et «ledig» gårds­nummer. Matrikkelskylda ble satt til 0 – 2 – 17 skylddaler, og ble i 1888 omgjort til 1,58 skyldmark.

Etter Huitfeldts konkurs i 1920-årene, ble Røet kjøpt av boet og lagt ut til det første bureisningsfelt i Selbu. Parsellen ga plass til tre nybrott.

I dag er Røet den første bebyggelsen en kommer til når en kommer nordfra etter riksveien fra Stjørdal. (Da har en riktig­nok passert et nybrott på Blomliene, som ble både tatt opp og forlatt i etterkrigstida, men dette er ikke synlig fra riksveien når en kommer den veien). Gårdsvaldet går ned i Tømra, og på nersida av veien er det ryddet beitemark, mens dyrkajorda ligger i en slak li opp for riksveien, i forholdsvis lav høyde. En skogteig ligger ovenfor brukene, mellom Setsåsmarka og Flønes’ setertrakt. Her er det i aller seneste tid ryddet en mo­derne fellesseter – en nyskapning som har slått spesielt godt an i Selbu.

 

  1. Røet ble solgt fra Fossan av prokurator Timme i 1855 og C. J. Pettersen, som også kjøpte Balstad, fikk skjøte. Senere ble tre­lastfirmaet A. Huitfeldt og Co. eier. I 1912 var eiendommen med i et jordskifte i grenda her. Den Nordenfjeldske Kredit­bank ble eier i 1924 og solgte Røet i 1927 til Sør-Trøndelag land­bruksselskap for 10 000 kroner. Den ble delt i Røet 40/1, Røsmo 40/2 og Røli 40/3 og solgt som bureisingsbruk.

RØET GNR 40/1

Denne parten av Røet ble i 1927 solgt til Lars Ingebriktsen Langli, som sammen med sønnen Ingebrigt ble bureiser her. Det ble bygd i 1930 og i de følgende åra. Omkring 1955 var krøt­tera 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut og 9 sauer. Dyrkajorda er 58 da og produktiv skog 120 da med 15 kbm årlig tilvekst. Fra bruket er utskilt Røstoppen 40/4 i 1977 til Ole L. Langli.

Brukere

1927-1938 Lars Ingebrigtsen Langli, d. 1950, og kona Gurine Guttormsdt., d. 1939, se Langlishaugen.

1939-        Ingebrigt Larssen Langli, f. 5.11.1903, d. 30.3.1978. G.m. Oline Marie Olsdt. Flønesberget fra Yster Flønesberget 61/4, f. 8.6.1901.

RØSMO GNR 40/2

Bruket ble utskilt fra Røet til Ole T. Sesseng i 1927 og det ble bygd her i de nærmeste åra. Omkring 1955 var det 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og 2 griser på bruket. Det er 70 da dyr­ka her og 52 da produktiv skog.

Brukere

1927-1947 Ola Torstensen Sesseng fra Sessengsvea, f. 1879, d. 28.5.1965, var bror til Sivert Sesseng på Espbakken. G.m. Ragnhild Jonsdt. Sesseng fra Svea 137/14, f. 1881, d. 31.7.1971.

De hadde først hatt heimplassen hans.
Barn:

  1. Olaf. f. 8.6.1903.
  2. John, f. 27.6.1905, d. 20.1.1974, g.1941 m. Laura Gurine Larsdt. Langli, Røet40/1 (se Langlishaugen), f. 14.10.1912, bodde som lærerfamilie på Innbygda skole. Barn: Ragnhild Guri­ne, f. 17.6.1943, Odd Leif. f. 26.6.1946, Liv Jorid, f. 23.6.1949.
  3. Gurina, tvilling, f. 1905.
  4. Trygve, f. 15.7.1908, bor i Trondhiem.
  5. Kåre, tvilling, f. 1908, tok over bruket.
  6. Olav, f. 20.3.1911, d. 1974, g.m. Hjørdis Rypdal fra Molde. 1948-1973 Kåre Olsen Sesseng, f. 15.7.1908. G.m. Ingeborg Gurine Johnsdt. Hoem fra Hoemstrøa 73/4, f. 4.3.1912.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 20.7.1941, g.m. Olaus Håkonsen Aune i Tydalen, f. 1925. Barn: Guri Ingeborg, f. 1962, Håkon Kåre, f. 1963, Kari, f. 1967.
  2. Ingrid, f. 22.4.1943, g.m. Leif Skolmli i Stjørdalen.

1974-       Kolbein Stene fra Hegra, f. 17.9.1945. G.m. Solveig Ingunn Uglemsmo, fra Uglemsmoen 49/2, f. 19.4.1948. Barn: Øyvind, f. 1970, Rune, f. 1971.

RØLI GNR 40/3

Bruket ble utskilt fra Espet og solgt i 1927 til Peder Berntsen Kvello, som fikk tinglyst skjøte fra Landbruksselskapet to år senere. Han og Mary bygde her s.å. og omkring 1955 hadde de 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på bruket. Det er 48 da dyrkajord og 37 da produktiv skog på bruket.

Brukere

1927-1972 Peder Berntsen Kvello fra Kvellomyra, f. 1894, d. 21.1.1975. G.m. Mary Svanhilde Olsen fra Tjøtta i Nordland, f. 1894, d. 18.1.1960.
Barn:

  1. Signe, f. 19.12.1921, g.m. Jakob Grønflaten på Stadsbygda, f. 1928. Barn: Gunn Mary, f. 1957.
  2. Bernt, f. 18.8.1923, g.m. Ingerid Hartmann Johnsen, f. 1929, bor i Trondheim. Barn: Randi, f. 1959, Odd, f. 1960, Siri, f. 1965, Peder, f. 1969.
  3. Sella Margrethe, f. 28.5.1926, g.m. John Fossum, f. 1925, bor i Steinkjer. Barn: Magne Ivar, f. 1960, Toril, f. 1963.
  4. Fridtjof. f. 5.9.1931, g.m. Ingebjørg Tomasdt. Renå, Solhaug 14/10, f. 8.5.1932, bor i Malvik. Barn: Per Terje, f. 1955, May Iren, f. 1958, Frode, f. 1965.
  5. Martin, f. 1935, tok over bruket.

1973- Martin Pedersen Kvello, f. 14.4.1935, og kona Gerd, f. 8.8.1933. Barn: Liv Grete, f. 1963, og Øyvind, f. 1966.