GARBERG GNR 33/..

GARBERG NEDRE GNR 33 (NIGARDEN)

I 1609 satt enken Hilde med det som trolig var Garberg ned­re. Oppistoggo var da delt mellom Ola og Tomas, som begge var kalt ødegårdsmenn. I denne forbindelse er dette en rent skatteteknisk betegnelse –  1/4 av en fullgård – og har ingenting med en egentlig ødegård å gjøre. Vi har nevnt at Tomas kan være Tomas fra 1557 som i så fall må være en utgammel «pen­sjonist». Det er derfor rimelig at Ola og Tomas var enkens søn­ner som hadde fått hver sin 1/4-del av bruket inntil videre, og at Hilde er gamle Tomas’ enke. Dette bestyrkes av at en Litj-Ola overtar etter enken et par år (1614-15). Han må også ha vært hennes sønn, og begge Olaene er sikkert oppkalt etter sin be­stefar – Ola som satt alene med hele Garberg i 1548. Hilde nev­nes siste gang i 1620.

Bjørn Tomassen overtar etter enken først på 1620-tallet. Han er sikkert en yngre sønn av Hilde og gamle Tomas. Etter manntallet i 1666 var han født i 1606, men er trolig eldre. Han er nemlig nevnt som husmann i Garberg noen år etter 1617. I 1645 er han og enken i Oppistoggo ført med tilsammen 1 kone, 2 søn­ner og 2 døtre. I 1666 hadde Bjørn sønnene Tomas, f. 1657, Jon , f.1659, Ingebrigt, f. 1661. Sønnenes unge alder kan tyde på at de er av 2. ekteskap.

Da Bjørn Tomassen døde sist på 1670-tallet, overtar Peder Haldorsen, f. 1652, bruket. Han er trolig fra grannegarden Opp­istoggo, og giftet seg nok med enken etter Bjørn. Peder døde i ung alder, omkring 1690. Enken satt med bruket til 1693, da eld­ste sønnen fra hennes 1. ekteskap overtok bygselen.

De to Garbergs-bruka Nigarden og Oppistoggo var nok halv­parter av et eldre bruk. Hvert av de fire Garbergsbruka som eksisterte fra 1600-tallet var på 2 øre 15 marklag. Fra alle had­de presten ved Vår Frue kirke landskyld av 9 marklag, tilsam­men av et  1/2 spann. Madam Anna, enka etter borgermester Lauritz Brix, solgte Nigarden og Oppistoggo i 1704 til rådmann Lauritz Hanssen Holst i Trondheim, en kar som da hadde pla­ner om å starte opp med gruvedrift i fjella aust mot Meråker. I 1743 solgte Fredrik Holst til Stie Tonsberg Schøller og i denne familien var Nigarden til i 1805, da von Krogh solgte til bygsel­mannen Halvard Eriksen. Han var da nettopp blitt enkmann og ga fra seg Nigarden til sønnen Tomas, som fikk skjøte i 1810.

Etter gardhandelen kom Nigardsfolket i store økonomiske vansker. De slet med stor gjeld, m.a. med 300 rdr. pantegjeld til Falck og Nordahl. Mens mange den tid klarte å gjøre seg nytte av inflasjonen, lyktes ikke det for Tomas Halvardsen og Ingeborg Persdt. Hun var husmannsdatter, fra Velvesmoan, og kunne slik ikke styrke økonomien her. De måtte dele Nigar­den, og solgte ene halvparten for å berge seg. De gikk til sist fra andre halvparten også og tok igjen et lite kårbruk, senere kalt Kårren. Nigarden var da pantsatt med tredje prioritet. Li­ke etter døde Tomas, bare førtisju år, så trulig var dårlig helse medvirkende årsak til utviklinga på Nigarden, og kunne slik ikke styrke økonomien her. medvirkende årsak til utviklinga på Nigarden.

Det var tre brødre fra Ustigarden Sandvik som kjøpte Nigar­den – Ola, Jon og Tomas. Bare Tomas flyttet hit, mens de to an­dre drev partene sine som avlsbruk under bruka sine på Stran­da.

Brukerne på Nigarden svarte både i 1661 og 1723 12 skl. i engeskatt, for markaslått i allmenningen. I 1723 nevnes seter. Samme tall for utsæd og krøtter blir dette året brukt både for Nigarden, Uststoggo og Ustigarden: 1 1/4 t. bygg og 3 1/2 t. havre i årlig utsæd og ei høya viing på 60 lass, og 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 8 geiter.

I 1893 forlangte Nigardsbrukerne Tomas Eriksen og Per Tomassen at sameiet nede ved sjøen måtte bli utskiftet. Dette var Garbergsøyan, området mellom Siran og Garbergselva. Grunnen til at dette fortsatt lå i sameie, mens annen utmark var delt, var at det her nede fra gammelt var reknet for heller tvilsomt slåttland – låglende som både elva og sjøen kunne ska­de. Ja, elveløpet hadde gjennom tida forandret seg og etterlatt seg fâr og kvitler som igjen kunne få vassføring. Uglan var ei­er på andre sida til elva, og her hadde elva svært mange forgreininger.

Nigarden og Oppistoggo hadde fortsatt slåttland mellom kvitlene inne på Uglemseiendom – Hundøya og Rep­pen – som var rester av gammelt Garbergs-land der.

Etter opplysninger i matrikkelarbeidet 1866 kom årlig til sammen 58 lass høy fra Øyan – «øhø», som det er skrevet. Øyhøy var i den tid et begrep i grenda. De som hadde del i samei­et, var de fire Nigards-bruka, som nå var redusert til to, og Oppistoggo, Bakken, Avelsgarden og Ustigarden. På Ustigarden krevde de også en part for Avlsgardslin, som var utskilt fra Utstoggo. I tillegg krevde Jon Jonsen Langset på Garbergstrøa en part og Ingebrikt Halvardsen Øyberget hev­det å ha bruksrett på parten til Oppistoggo. Jordskifteretten fant at skiftet var påkrevet. Det ble gjennomført, men tinglyst først i 1900.

Brukere

-1647-1666- Bjørn Tomassen, f. ca. 1605. Sønner:

  1. Jon d.e, f. ca. 1650, levde i 1666.
  2. Tomas, f. ca. 1655, tjente på Siran i 1701, død heime i 1713.
  3. Jon d.y., f. ca. 1657, tok over bruket.
  4. Ingebrikt, f. ca. 1660, bodde heime, d. 1727.

image47

-1701-1719 Jon Bjørnsen d.y., f. ca. 1657, d. 1731, og kona Berit, f. ca. 1660, d. 1720.

Barn:

  1. Bjørn, f. ca. 1688, g.m. Marit Olsdt., se Siråsen.
  2. Tomas, f. ca. 1691, død før 1731. Barn: Berit, f. 1712, død ung. (Mor: Goro Monsdt. Langli, Ustgarden.)
  3. og
  4. Barn som døde unge.
  5. Anne, f. ca. 1698, levde i 1731.
  6. Ola, f. 1700, død som spedbarn.
  7. Ola, f. 1702, tok over bruket.

1720-1737 Bjørn Jonsen og Marit Olsdt., se Siråsen.

1738-1752 Ola Jonsen, f. 1702, d. 1752. G. i 1726 m. Ingrid Olsdt. Langli fra Nygarden, f. 1700, d. ca. 1739. G.I ca. 1739 m. Anne Torgersdt. Morset, f. 1703, d. 1789, som var g.I m. Jon Sjurdsen.

Barn:

  1. Jon, f. 1727, g.m. Mali Bardosdt. Fossan, se Garbergsbjørga.
  2. Brynhild, f. 1728, heime i 1769.
  3. Berit, f. 1731, levde i 1771.
  4. Gjertrud, f. 1732, g.1764 m. Ola Gunnarsen Nervik, Framigarden, f. 1730, d. 1778, losjerte her noen år, men Ola døde på Gullset. Barn: I. Anne, f. 1765, se Stubbleet under Oppigarden Eidem. I. Kirsti, f. 1766, levde 1801. III. Ingrid, f. 1769, flyttet ut. IV. Marit, f. 1771, d. 1775.
  5. Ola, f. 1734, død som barn.
  6. Tomas, f. 1736, død som spedbarn.
  7. Torger, f. i 2. ekteskap 1741, d. 1743.

1753-1784 Anne Torgersdt., enke etter Ola Jonsen Garberg. G.ca. 1755 m. Jon Sjurdsen Alset, f. 1720, d. 1795.

Barnlaust ekteskap, og Jon opprettet i 1777 kontrakt som ga slektningen Halvard Eriksen rett til å bygsle bruket etter ham.

1785-1804 Halvard Eriksen fra Nygarden Langli, f. 1742, d. 1818, var kommet til gards alt som tjueåring og fikk senere ta over bruket. G.1775 m. Ingeborg Olsdt. fra Ustigarden Røsset, f. 1744, d. 1804.

Barn:

  1. Tomas, f. 1775, tok over bruket.
  2. Jon, f. 1776, g.m. Kari Tomasdt. Ner-Lien, tok over halve bruket, se lnr. 38 b nedafor.
  3. Per, f. 1779, g.m. Mali Olsdt. Uglemsåsen, se Øyberget.
  4. Anne, f. 1784, d. 1786.

1805-1819 Tomas Halvardsen, f. 1775, d. 1822. G.1799 m. Ingeborg Persdt. Velvesmoen, f. 1775, d. 1858.

De gikk fra bruket og satte seg ned på Trøhaugen som kår­folk, senere kalt Kåren.

Barn:

  1. Halvard, f. 1800, g.m. Brynhild Olsdt. Almåen, se Trøhaug­en (Kåren).
  2. Goro, f. 1802, g.m. Jon Jonsen Bårsetplassen, se Garbergstrøa (Garli).
  3. Ingeborg, f. 1807, g.m. Torsten Ingebriktsen Kjelstad, se Kjelstadmyran.
  4. Per, f. 1810, g.m. Kari Andersdt. Størset, se Størsetmoen.
  5. Berit, f. 1812, g.m. Bjørn Persen Langset, se Langsethaugen.
  6. Malena, f. 1817, d. 1818.

NIGARDEN GARBERG GNR 33/2

Erik Persen og Marit Olsdt. satt igjen med lnr. 38a1b etter delinga i 1856, som var halvparten av bruket de opphavlig had­de hatt. Dette er hovedparten av det senere Garberg 33/2. Men da Erik kjøpte lnr. 38b1a – Garberg nordre 33/9 – ble eiendoms­forholda mye endret. I tillegg får vi et jordskifte av utmark og setermark på Garberg i 1887, slik at det i dag er svært vanske­lig å rekonstruere grensene fra sist i 1850-åra.

Fra bruket til Erik Persen ble utskilt: Garbergstrøa 33/k, som ble solgt i 1860-åra til husmannsfolket på plassen Trøa på Oppistoggo Garberg, men senere lagt til Avelsgarden 36/3. Langbakkremmet 33/6, en skogteig som A. Huitfeldt og Co. ble eier av i 1881. Da trelastkompaniet gikk konkurs, ble eiendom­men i 1935 kjøpt av Bardo Tomassen Garberg, slik at den igjen ble lagt til hovedbruket. Solbakken SS/3 er utskilt fra dette bru­ket, i 1888 til handlersken Kari Renaldsdt. Krokstad. En part av Sagremmet – 33/14 – ble i 1894 utskilt og solgt av Tomas Er­iksen til Kristen Olsen Punde og lagt til Øvergarden Flønes 61/1. Denne parten ble sammen med Tullmoen 35/7 i 1974 tatt over av Kristian og Tor Flønes, som arvet den etter faren John Flønes. Kristen Olsen Flønes kjøpte også en annen skogteig her, Børsjøkjølremmet 33/17, men solgte etter to år, i 1897 til Pål Persen Bårset. Bardo Tomassen Garberg kjøpte den i 1922, slik at den igjen ble slått sammen med hovedbruket. Tomas Eriksen solgte Solbakken søndre 33/20 til Renald Renaldsen Krokstad på Solbakken, men kjøpte den igjen da Renald måtte selge.

Brødrene Tomas og Bardo Tomassønner fullførte samlinga av Nigarden, det som halvbrødrene Per Tomassen og Tomas Eriksen hadde gått igang med.

Erik Persen og den tjue år eldre kona, Marit Olsdt., satt med bruket i 1875 og hadde 1 hest, 2 okser, 5 kyr, 2 ungnaut, 11 sau­er, 9 geiter og 1 gris, sådde litt rug,  1/2 t. bygg, 1  3/4 t. havre og litt rotvekstfrø og satte 2 1/2 t. poteter.

I 1866, under matrikkelarbeidet, er hele lnr. 38al behandlet som ett bruk, sjøl om det var offentlig delt og to brukere – Erik Persen og stesønnen Per Tomassen. De hadde til sammen 43 mål dyrkajord og 22 mål naturlig eng. Fra gammelt hadde brukerne på Nigarden betalt engeskatt for markaslått i kon­gens allmenninG. i 1866 ble det hvert år slått 12 lass i marka, her det var det dobbelte, men bare halvparten slått hvert år. Ellers kom 7 lass fra setervollene og 6 lass fra øyene nede ved sjøen. 20 lass ble foret på innmarka, her det var åker til ei årlig avling på 10 t. bygg, 32 t. havre og 40 t. poteter. Krøttera er gitt opp til 1 hest, 5 storfe, 15 småfe og 1 gris. Det var tre setre på bruket. Den lengst borte lå 3/4 mil fra gardhusa.

Brukere

1855-1875 Marit Olsdt, og mannen Erik Persen, se lnr. 38a ovafor, satt etter delinga igjen med halvparten av bruket.

1876-1922 Tomas Eriksen, f. 1847, d. 11.1.1909. G.1869 m. Ingeborg Bardosdt. Lille-Evjen, f. 1847, d. 1933, dat­ter til Siri Ingebriktsdt. fra Siran.

Barn:

  1. Peder, f. 1867 (mor: Ingeborg Bersvensdt. Stor-Evjen, Saurrommet), reiste til Amerika, g.m. Kari Estensdt. Langli, Gunnagarden.
  2. Marit, f. 1869, g.m. Tomas Tomassen Langsetmoen gnr. 38/7.
  3. Sigrid, f. 1871, død ugift 1933.
  4. Erik, f. 1872, d. 1882.
  5. Brynhild, f. 1874, d. 1875.
  6. Bardo, f. 1878, tok over bruket.
  7. Tomas, f. 1880, g.m. Ingeborg Olsdt. Henmo, se Garberg nordre 33/9.
  8. Erik, f. 1884, død ugift 2.7.1963.
  9. Ingeborg,   f.   1886,   g.m.   Kristen   Persen   Garberg,   se Granby 63/6.
  10. Ingebrigt, f. 1891, død ugift 30.12.1952.

1923-1944 Bardo Tomassen Garberg, f. 1878, død ugift 1944, drev bruket sammen med søskena Sigrid, Erik og Ingebrigt.

1945-      Tomas Tomassen og Ingeborg Olsdt., se Garberg nordre 33/9.

NIGARDEN GARBERG ØSTRE GNR 33/7

Husa på dette bruket lå nede på flata omkring 150 m aust for husa på Garberg 33/9 (Stasjo’n) og dette var trulig Nigardstunet før delinga av bruket omkring 1820. Bruket er ene halv­parten av lnr. 38al og fikk lnr. 38alc ved delinga i 1857. To år før hadde Per Tomassen og Marit Pålsdt., som nygifte, tatt over denne halvparten av heimbruket hans etter mor has og stefaren Erik Persen. Senere ble dette bruket slått sammen med Garberg nordre 33/12, en mindre part av Nigarden, som Per Tomassen kjøpte, senest i 1883.

Det var nesteldste dattera, Sigrid, som tok over bruket etter Per Tomassen og Marit Pålsdt. Hun var gift med Gunnar Per­sen på Oppistoggo Garberg og de tok over der. I 1895 solgte de bruka sine her på Nigarden – 33/7 og 12 – til Halvard Olsen Slet­ne for 3 700 kroner og kår til foreldra hennes. Men året etter solgte Halvard til Ingeborg Persdt., datter til Per Tomassen for femti kroner mer enn han sjøl ga, trulig etter at det brygget opp til odelssøksmål fra Garbergsfolket. Ingeborg ble i 1898 gift med Lars Andreassen Uglem og de drev noen år. Det var meningen at de skulle ha Garbergsbjørga, men flyttet til Stjørdalen. De solgte Garberg i 1903 til handelsmannen på Solbak­ken, som holdt til like ved husa her, for 5 000 kroner. For ham gikk det skralt og i 1905 kjøpte Tomas Tomassen Garberg for 5 300 kroner. Etter denne handelen var de fire største partene av Nigarden Garberg igjen samlet til ett. Dermed var det opphavsbruket som omkring 1820 ble halvert og senere mye opp­delt, igjen samlet, bortsett fra noen mindre parter. Etter opp­fordring fra Bardo Tomassen i 1943 ble bruket her, Solbakken 33/3 og Sletnåsen 34/11 (utskilt fra Oppistoggo) slått sammen med 33/9 og bruksnummera strøket i matrikkelen.

Fra dette bruket ble også en skogteig solgt til A. Huitfeldt og Co. – Kvennåsen 33/18 – i 1898, skog som Magnus Langseth i 1934 fikk hand om.

I 1875 hadde Per Tomassen og Marit Pålsdt. 1 hest, 2 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer, 6 geiter og 1 gris, sådde  3/4 t. bygg og 1 t. havre og satte 3 t. poteter. Det var før de utvidet bruket.

Brukere

1855-1875 Per Tomassen, f. 1831, d. 17.6.1908. G.1855 m. Marit Pålsdt. Eidemsmyren, f. 1835, d. 19

De tok over denne halvparten av heimbruket hans, og bodde til sist alene her som kårfolk, etter at bruket var solgt.

Barn:

  1. Marit, f. 1856, g.m. Jon Jonsen Brattlien under Nesta.
  2. Tomas, f. 1858, d. 1865.
  3. Sigrid, f. 1861, g.m. Gunnar Persen Garberg, Oppistoggo.
  4. Ingeborg, f. 1864, d. 1868.
  5. Tina, f. 1867, g.m. Jon Jonsen Garbergstrøen (Garli 33/21).
  6. Ingeborg, f. 1870, g.1898 m. Lars Anderssen Uglem, Nygård 49/13, f. 1867, tok over bruket, men flyttet senere til Dullum i Stjørdalen. Barn: Peder Torvald, f. 1899.
  7. Petrine, f. 1873, d. 1875.
  8. Petrine, f. 1879, reiste til Amerika.

1894-        Sigrid Persdt. og Gunnar Persen, se Oppistoggo

Garberg, tok over bruket etter foreldra hennes.

1896-1902 Ingeborg Persdt. Garberg ble g.1898 m. Lars An­derssen Uglem, som også tok navnet Garberg. De flyttet som nevnt ut.

1903-1904 Renald Estensen Krokstad, se Solbakken nedafor.

1905- slått sammen med Nigarden Garberg 33/2 og 9 – se Garberg 33/9.

GARBERG NEDRE GNR 33/12

Opphavlig var dette bruket tvillingbruk med gnr. 33/9 – hvert bruk på 15  3/4  marklag, eller en halvpart av lnr. 38b. Denne halvparten ble i 1825 kjøpt av Ola Persen Sandvik, Ustigarden 21/1. Offentlig deling av lnr. 38b ble ikke holdt før i 1831, da og­så skjøte til de nye eierne ble tinglyst.

Under skiftet etter Ola Persen Sandvik i 1835 ble bruket her på Garberg verdsatt til 100 spd. og Norges Bank fikk utlegg i det for 80 spd. pantegjeld. Sandviksfolket solgte det til overrettsprokurator Timme, som satt som eier til i 1857, da C.J. Pettersen fikk skjøte, se Balstad. Senere ble sakfører J.C. Gra­bow eier, og kjøpte dessuten mye skog her i grenda. Det var Jon Halvardsen Garberg og kona Kari Tomasdt. som alt fra 1820 og til 1863 forpaktet de to Garbergsbruka lnr. 38b.

Sakfører Grabow solgte bruk 33/12 til Per Tomassen Garberg på Nigarden 33/7, og dermed ble disse to fjerdepartene av

Nigarden slått sammen igjen etter å ha vært skilt fra 1820, da

Tomas Halvardsen delte. Dette hendte senest i 1883. Like etter solgte han parten bruket hadde i en gammel husmannsplass –Trøa 33/5 – til Ola Persen Garberg, som senere slo den sammen med Avelsgarden 36/3. En skogeiendom 33/13 ble solgt til A. Huitfeldt og Co. Den ble delt da firmaet gikk konkurs. Bardo Tomassen Garberg kjøpte da Hattenremmet 33/28 og Ånvassstykket 33/29, som delvis er utskilt fra 33/13, og Sagremman 33/26, som slik ble lagt til Nigarden igjen. Tømra 33/24 ble ut­skilt til Trondheim E.verk fra samme eiendom, mens Brandåsremmet 33/30 ble solgt.

GARBERG NORDRE GNR 33/9 (STASJO’N)

Et kort resymé over utviklinga på Nigarden Garberg ser slik ut: Bruket var udelt fram til omkring 1820, da det ble halvert i lnr. 38 a og b. Hver halvpart ble så halvert slik at vi får fire bruk – lnr. 38alb og ale og 38bl og b2. Omkring 1870 var Nigar­den delt i tretten bruk eller parter, de fleste var skogteiger. Men så begynte oppsamlinga eller sammenslåinga. Den ble begynt av Erik Persen og stesønnen Per Tomassen, som sam­let de fire hovedbruka til to, og fullført av Bardo og Tomas Tomassønner, sønnesønnene til Erik Persen. Gardshistoria på Nigarden har altså en enestående utvikling. Fra 1923 var Bar­do Tomassen eier av alle fire hovedbruka – 33/2, 7, 9 og 12 og fikk det hele samlet under gnr. 33/9. Han kjøpte også igjen mye av skogen som i siste halvpart av 1800-tallet var frasolgt.

Men det gamle Nigardsnavnet kom bort under omveltninge­ne. Hos Tomas Eriksen og sønnene var det fra 1906 og til Selburuta tok over persontrafikken, skysstasjon, og navnet Stasjo’n kom til å henge med bruket for ettertida.

Omkring 1955 var dyrkajorda på bruket 70 da og krøttera 2 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 3 geiter, 1 sau og 1 gris. Det er nå om­trent 90 da dyrkajord og produktiv skog omtrent 2000 da med 148 kbm årlig tilvekst.

Bardo og Sigrid Garberg i slåttonna 1927. Bak ser vi Gunlaug Kjelstad og sønnen John.

Brukere

1875-1922 Tomas Eriksen og Ingeborg Bardosdt., se Nigarden Garberg 33/2.

1923-1944 Bardo Tomassen tok over bruket etter foreldra, se bnr. 33/7.

1945-1967 Tomas Tomassen, f. 1880, d. 5.1.1967. G.19     m. Ingeborg Olsdt. Henmo fra Jensgarden Uglan, f. 1877, d. 11.2.1956.

Tomas var verksmester i Jøssingfjord. De tok over eiendom­men etter bror hans. Barnlaust ekteskap.

1968-1973 Anne Kristensdt. Garberg Sveen fra Granby 63/6, f. 10.5.1920, er søsterdatter til Tomas Garberg. G.1946 m. Ingebrigt Olsen Sveen fra Flønesaunet 61/10, f. 9.3.1912, se også Åsheim 61/19 under Flønes.
Barn:

  1. Inger Johanne, f. 1946, d. 1947.
  2. Inger Johanne, f. 1948, g.m. Arne Magnar Hammerhaug,

Motun 33/25 under Garberg, bor i Kristiansand S.

3. Ole Kristian, f. 1951, tok over bruket. 1974-        Ole Kristian Sveen, f. 27.10.1951.

SOLBAKKEN GNR 33/3

I 1871 kom handelsmann Hans Peter Vold, 34 1/2 år gl., og kona Anne Olsdt., 25 år, fra Trondheim til Garberg for å drive han­del. Men tre-fire år senere er det Kari Renaldsdt. Krokstad som har tatt over handelen og holder til på Nigarden Garberg hos Per Tomassen og Marit Pålsdt. Først i 1888 fikk hun utskilt Solbakken og skjøte fra Tomas Eriksen Garberg, men husa her var bygd før. I 1892 kjøpte hun Brennflata 31/2 fra Siran for 90 kroner, en eiendom som Paul Nilssen Sirmoen kjøpte på auksjon etter Renald Krokstad og slo sammen med Sirmoen 31/3.

Brorsønnen til Kari – Renald Estensen – tok over både handel og eiendom etter henne, men gikk konkurs, slik at eiendom­men ble solgt. Peder Kr. Flønes ble eier av Solbakken etter auksjon i 1919 og solgte til U.L. Håpet. I 1921 kjøpte Bardo To­massen Garberg og la Solbakken til bruket sitt, Stasjo’n på Garberg.

Brukere:

1888-1903 Kari Renaldsdt. Krogstad fra Krokstad 121/4, f. 1834, død ugift 26.5.1913.

1904-19    Renald Estensen Krogstad fra Markvollen 100/8 på Bårdsgarden, f. 1871, d. 1925, begynte som «handelsfuldmektig» hos fastera Kari og tok senere over handelen. G.1897 m. Ragnhild Haldorsdt. Kvello fra Nordigarden 66/1, f. 1871, d. 1960.

De flyttet herifra til Avelsgarden, så til Løkken i Meldalen og til sist til Trondheim.

Barn: Karl Sigurd, f. 22.2.1899, Einar, f. 19.9.1900, Sofie, f. 21.5.1903.

Bror til Kari – Renald Renaldsen, f. 1828, d. 1909, bodde her, snekker, og brorsønnen Jon Estensen Bårdsgård, f. 1879, han­delsbetjent.

MOTUN GNR 33/25

En annen part som Kari Renaldsdt. Krogstad på Solbakken i 1892 fikk hand om, var Brennmyra 33/15, utskilt fra Nigarden og Oppistoggo Garberg. Sammen med Brennflata 31/2 fikk Paul Nilssen på Sirmoen auksjonsskjøte på den i 1914 for 2 200 kroner og la den til bruket sitt. Kari Krogstad hadde betalt 200 kroner for denne eiendommen. I 1932 bygde Anne Sirmo hus her og fikk utskilt tomta under navnet Motun.

Brukere

1932-1961 Anne Paulsdt. Sirmo fra Sirmoen 31/3, f. 1895, d. 18.4.1962.

1962-        Alf Petter Alfredsen Hammerhaug, se Uggelberg

52/6, f. 27.5.1921, var søstersønnen til Anne Paulsdt. og vokste opp her. G. 1945 m. Mali Annethe Haldorsdt. Garberg fra Ekerheim 36/15 på Garberg, f. 16.12.1923.
Barn:

  1. Arne Magnar, f. 27.3.1945, g.m. Inger Johanne Sveen, Gar­berg 33/9, f. 25.1.1948, bor i Kr.sand S. Barn: Arild, f. 1970, Inge-Brigt, f. 1973, Asle, f. 1974.
  2. Aslaug Petrine, f. 13.12.1946, g.m. Kjell Dahl, f. 1945, bor i Trondheim. Barn: Kato, f. 1977.
  3. Haldor, f. 11.6.1951, g.m. Gunn Tove Aftret, Bjørkli 134/36 under Overvik, f. 24.11.1956. Barn: Monika, f. 1974, Grete, f. 1978.
  4. Einar Arve, f. 5.2.1955, g.m. Liv Berit Overvik, Heimtun 123/7 under Moslett, f. 7.5.1956. Barn: Lena, f. 1978.

NYBERG GNR 33/16 (GARBERGSBJØRGA)

Bruket ble utskilt fra Nigarden Garberg 33/2 og 33/9 i 1896 til Gunnar Estensen Moen, som fikk skjøte av Tomas Eriksen Garberg for 550 kroner. Husa på gamle Bjørgaplassen stod len­ger oppe, men denne plassen er grunnlaget for bruket Nyberg.

I 1875 hadde plassfolket 4 sauer og 2 geiter, sådde  1/4 t. korn og satte 1/4 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 naut, 9 sauer og 1 gris i fjøset. Det er 25 da dyrkajord her.

Brukere

1844-1849 Karen Jonsdt. fra Nigarden Garberg lnr. 38b og mannen Per Bardosen fra Øverbygda, se Uthushalla på Mosletta.

1855-1895 Per Sjurdsen fra Bakkhaugen på Punde, f. 1812, d. 1865. G. 1840 m. Mali Nilsdt. fra Yter Avelsgarden på Utstoggo Garberg, f. 1812, d. 1896.

Familien kom fra Størsetjardet. Da Per døde, ble Mali og yngstedattera igjen for seg sjøl her.
Barn:

  1. Ingeborg, f. 1840. Barn: Sofie, f. 1867 (far: Ola Estensen Engan, Ustistoggo), G. i Lade 1901 m. Jens Jonsen Indergård fra Lensvika, f. 1847, bodde på Moholt i Trondheim.
  2. Nils, f. 1842, flyttet ut?
  3. Sivert, f. 1846, død som spedbarn.
  4. Sivert, f. 1848, g. 1870 m. Ingeborg Jonsdt. Haugan fra Byneset, reiste til Amerika i 1882. Barn: Marie Henriette, f. 1872, g.m. Isak Pedersen fra Stjørdalen, f. 1861, sønnen til Per Bårdsen Kolsettrøen, Peder Nikolai, f. 1878, John Seve­rin, f. 1881, Sophie, f. 1884.
  5. Gjertrud, f. 1855, reiste til Amerika, g.m. Iver Jonsen Har­stad fra Bindalen, bodde i Wisconsin.

1896-1927 Gunnar Estensen fra Ner Motrøa på Moen, f. 1842, d. 20.10.1934. G. 18 m. Berit Marta Nilsdt. Flosjøen eller Hammerhaugen fra Skatval, f. 1845, d. 19    .

De hadde først hatt heimplassen hans på Stranda. Barn: Berntine, f. 1875, d. 3.11.1957. (Sønnen Gunnar tok over bruket.)

1928-        Gunnar Nyberg, f. 30.2.1913. G. 1940 m. Karen Petrine Pedersdt. Eidem fra Motrøa 27/8 på Moen, f. 6.8.1918.

Barn:

  1. Bjarne, f. 2.5.1940, g.m. Kari Martinsdt. Midtflå fra Flå, f. 1944, bor i Valsøyfjorden. Barn: Gunn, f. 1965, Monika, f. 1976.
  2. Per Kåre, f. 16.10.1946.

GARBERGBJØRGEN GNR 33/19 (GARBERGSBØRJA)

Dette var plass på sameiejord under Nigarden og Oppistoggo Garberg. Den er i 1807 kalt Øyberget og i 1875 Øybergsholet. Den ble utskilt fra Nigarden 33/7 i 1901 til Ole Persen Garbergsbjørgen, som fikk skjøte fra Lars Anderssen og Ingeborg Persdt. Garberg for 600 kroner og kår til mor sin, Goro Olsdt. Husmannen Nils Nilssen er i 1801 kalt nyrydder, men trulig er det svigerforeldra hans, Jon Olsen og Mali Bardosdt., som først bosatte seg her. Mali levde ennå i 1801, og bodde her hos dattera Marit og Nils Nilssen. Jon Olsen var sønn på Nigarden, men fikk ei stemor som giftet seg igjen, slik at andre kom til gards og fikk bygselen som han skulle ha hatt. Slik måtte han og Mali hit og svare plikter som husmannsfolk.

I fire generasjoner satt familien som husmannsfolk, til i 1901, da Ole Pedersen kjøpte. I 1970 nyttet Staten forkjøpsretten og kjøpte Bjørga, som så ble solgt til Anne Garberg Sveen og lagt til Garberg 33/9. Bruket har to bruksnummer – 19 og 40 – avdi det ei tid var delt.

I 1875 var det 6 sauer i fjøset og utsæden  1/4 t. bygg, 3/8 t. havre og 1 t. poteter. Omkring 1955 var dyrkajorda 20 da.

Brukere

1762-1796 Jon Olsen fra Nigarden Garberg, f. 1727, d. 1796. G. 1760 m. Mali Bardosdt. fra Fossan, f. 1737, d. 1807.

Barn:

  1. Ingrid, f. 1761, g.m. enkmann Jens Anderssen Dyrdalsåsen.
  2. Marit, f. 1764, d. 1773.
  3. Anne, f. 1767, død ugift på Øver-Hårstad 1803.
  4. Marit, f. 1771, tok over plassen.
  5. Berit, f. 1776, tjente i Innbygda ennå i 1826.

1797-1837 Marit Jonsdt, f. 1771, d. 1843. G. 1791 m. Nils Nils­sen Mebakken, f. 1760, d. 1833, dreng på Stamnes.

Barn:

  1. Mali, f. 1791, d. 1871, G. i 1819 m. Jon Olsen Alstadgjerdet i Stjørdalen, f. 1791, bodde på Dullumsplassen, II1850 m. Per Ivarsen Hinbjørgsmoen fra Gudbrandsdalen, f. ca. 1778. Barn: Nikolai, f. 1819, Goro, f. 1825, Jon, f. 1832, Marit, f. 1835.
  2. Ingeborg, f. 1793, G. i Lade 1826 m. enkmann Per Persen fra Solør, f. ca. 1786.
  3. Kari, f. 1795, d. 1797.
  4. Marit, f. 1797, flyttet til Stjørdalen i 1823, G. i Bakke 1824 m. Jon Sivertsen Aunbakken fra Strinda, f. ca. 1805. Barn: Anne, f. 1824.
  5. Nils, f. 1800, d. 1804.
  6. Jon, f. 1803, flyttet til Stjørdalen i 1824, G. i 1843 m. enke Gunhild Eriksdt. Nystu i Stjørdalen, f. ca. 1808, I 1849 m. enke Malena Olsdt. Nordlandstrøen, f. 1797, bodde på plassen Litjmyra på Folvik i Stjørdalen.
  7. Anne, f. 1806, heime i 1826.
  8. Ola, f. 1808, d. 1811.
  9. Ola, f. 1812, tok over plassen.

1838-1884 Ola Nilssen, f. 1812, d. 1905. G. i 1833 m. Goro Halvardsdt. Setsåshaugen, f. 1791, d. 1837. G. I 1838 m. Kirsti Jonsdt. Størsetmoen, f. 1810 d. 1900.

  1. Nils, f. i 1. ekteskap 1834, flyttet til Åfjorden i 1853.
  2. Jon, f. 1838, g.m. enke Marit Nilsdt. Pundshaugen, se Putten under Bell.
  3. Ola, f. 1841, G. i 1867 m. Goro Tomasdt. Slind, Grubba, f. 1840, d. 1868, I 1869 m. Goro Estensdt. Hoemstrøen, f. 1837, drev plassen sammen med foreldra hans, bodde senere i Åsen i Nord-Trøndelag. G. III 1901 m. Regina Johansdt. Oppemsvaldet, f. 1856. Barn: Gurina, f. 1869, Edvart, f. 1872.
  4. Ingeborg, f. 1842, flyttet til Bratsberg i 1872.
  5. Guru, f. 1844, tok over plassen.
  6. Gjertrud, f. 1847, flyttet til Lade i Trondheim i 1869, G. i Bakke 1874 m. Andreas Olaus Johansen Reppe fra Strinda, f. 1843.
  7. Marit, f. 1851, flyttet til Fossingsve i Åsen i Nord-Tr.lag i 1869.
  8. Ingeborg, f. 1852, heime i 1865.

1885-1900 Guru Olsdt., f. 1844, d. 11.2.1927. G. 1885 m. Ola Per­sen Bromstad, f. Bakk i Rindalen 1836, d. 18

Barn:

  1. Ola, f. 1872, død som barn (far: Johannes Jonsen Brom­stad fra Strinda).
  2. Ole, f. 1875 (far: Per Henriksen Grøtem, Myrplassen), tok over bruket.
  3. Peder Gunerius, f. 1884, d. 1945, G. i Lade 1908 m. Ingeborg Anna Johannesdt. Jermstad fra Verdalen, f. 1877, d. 1958, bodde i Trondheim.

1901-1959 Ole Persen, f. 1875, d. 1.3.1959, var skomaker. G. 19     m. Petrine Olsdt. Eidem fra Ol-Malistoggo på Ustigarden, f. 1877, d. 26.2.1955.

Barn:

  1. Olaf Karelius, f. 1906, g.m. Karen Andersdt. Eggen, se Geilvang 31/5 under Siran.
  2. Annar Parelius Bjørgen, f. 3.12.1909, g.m. Lydia Lornsdt.

Brennhaug fra Gudå i Meråker, f. 1912, og bodde der. Barn: Leif Otto, f. 1938, Kjell, f. 1940, begge døde som barn, Erna Petrine, f. 1943, Kari, f. 1947, Lillian, f. 1952.

. Gunnbjørg, f. 18.9.1915, g.m. Brian Knutsen, f. 1904, bor på Ørlandet.

1960-1969 Olaf Olsen og Karen Andersdt. Garbergsbjørgen.

TRØHAUGEN GNR 33/22 (KÅREN)

Det eldste offisielle navnet på denne husmannsplassen var Garbergstrøa, men den ble kalt Kåren fordi den fra først var kårjorda til det gamle Nigardsfolket, som gikk fra bruket og flyttet hit som kårfolk og senere satt på vanlige husmannsvilkår. I 1918 ble plassen utskilt fra Garberg bnr. 2 og 7 under nav­net Trøhaugen og husmannen Halvard Persen fikk skjøte for 1 000 kroner.

I 1875 var det 1 ku, 10 sauer og 2 geiter på Kåren og utsæden ei knapp tynne korn og ei tynne poteter. Omkring 1955 var dyrkajorda 15 da og krøttera 1 hest, 2 kyr, 3 sauer og 2 griser.

Brukere

-1811-1819 Jon Halvardsen og Kari Tomasdt., se Nigarden Garberg 38b, byttet visstnok med bror hans, Tomas Halvard­sen og kona.

1820-1829 Tomas Halvardsen, d. 1822, og Ingeborg Persdt. fikk dette som kårbruk da de gikk fra Nigarden, men sønnen Halvard satt her som vanlig husmann. Om denne familien se Nigarden.

1830-1864 Halvard Tomassen, f. 1800, d. 1863. G. i 1823 m. Brynhild Olsdt. Almåen fra Uglan, f. 1790, d. på Nigarden 1826. G. I 1829 m. Mali Persdt. Fossan, f. 1798, d. 1868. Halvard og Mali tok over plassen etter mor hans.
Barn:

  1. Tomas, f. i 1 ekteskap 1823, flyttet til Stjørdalen i 1841, g. der 1849 m. Anne Jonsdt. Kleivan, f. 1826, bodde på Kleivsvea i Lånke, men reiste senere til Amerika. Barn: Anne, f. 1850, Johan, f. 1856.
  2. Per d.e., f. 1832, flyttet til bakermester Vold i Trondheim i 1853, G. i Lade 1861 m. Marit Jonsdt. Roten, f. ca. 1833.
  3. Per d.y., f. 1835, tok over plassen.

1865-1890 Per Halvardsen d.y., f. 1835, d. 13.5.1911. G. 1858 m. Ingeborg Haldorsdt. Garbergstrøen fra Spæltrøa, f. 1824, d. 29.12.1907.

Barn:

  1. Halvard, f. 1859, tok over plassen.
  2. Mali, f. 1861, d. 1884.
  3. Siri, f. 1865, d. 1884.

1891-1931 Halvard Persen, f. 1859, d. 19 . G. 1887 m. Marit Pålsdt. Stamnes fra Bønnråa, f. 1859, d. 19 . Barn: Peder Ing­vald, f. 1898, tok over bruket.

1932-1961 Peder Ingvald Halvardsen Trøhaugen, f. 1898, død ugift 18.9.1965. Husholder: Karoline Berge, f. 1892, d. 20.2.1977. Adoptivsønn: Skule Ådén, f. 1935, tok over bruket.

1962- Skule Ådén, f. 25.6.1935, og kona Tove Solheim, f. 1941, bor i Trondheim. Barn: Lars Otto, f. 1963, Nina, f. 1966.

UTSIKTEN GNR 33/23

Stua her, bygd omkring 1883, var fra først skolestue, Den ble kjøpt av Eva Persdt. Garberg som fikk tomta utskilt fra Trø­haugen i 1923.

Brukere

-1926 Eva Persdt. Garberg fra Oppistoggo, f. 1855, død ugift 21.4.1927. Barn: Peder, f. 1894 (far: Ole Lornsen Ysti fra Stjørdalen), bodde på Levanger.

1927-1945 Ingrid Olsdt. Sletne fra Sletnmoan (se Sletnan), f. 1857, død ugift 6.2.1946.

-1952 Sverre Kr. Kjeldstad.

1953- Paul Haftorsen Grøtte, se Enarhaugen 9/6 på Grøtem, f. 11.6.1917. G.m. Gertrud Danzer, f. i Graz i Østerrike  27.11.1919.

NIGARDEN GARBERG LNR 38B

Denne halvparten av Nigarden – 1 øre 7 1/2 marklag – tok Jon Halvardsen over da broren Tomas måtte selge. Men det var Tomas Persen Sandvik, som var eier av denne halvparten og­så, slik at Jon og kona Kari Tomasdt. bare var forpaktere. De hadde før vært husmannsfolk på Trøa på Ustigarden GarberG. i 1825 solgte Tomas til to av brødrene sine, Ola og Jon Perssønner Sandvik, som først i 1831 fikk tinglyst heimel. Ola, som tok over heimbruket Ustigarden Sandvik, tok over 38b2, mens Jon, som ble husmann på Sandviksjardet, fikk 38bl. De tok over 15 3/4 marklag hver. Jon Halvardsen og Kari Tomasdt. er i skoletolllistene ført som gardmannsfolk helt til i 1863, på leid jord. I matrikkelen fra 1830-åra er Jon Halvardsen ført som bruker av 1 øre 7 1/2 marklag, hele lnr. 38b.

I matrikkelarbeidet fra 1866 er det gitt opp omtrent samme tall for begge halvpartene av lnr. 38b. På hvert bruk var det 22 mål dyrkajord og 9 1/2 mål naturlig eng, her det ble foret 7 lass høy og avlet 4 t. bygg, 12 t. havre og 16 t. poteter på hvert. På hvert bruk ble det slått 6 lass høy i marka, 3 1/2 lass på setervol­lene og 3 lass «øhø», høy fra Øyan. Bruka hadde del i de tre gamle Nigardssetrene, slik lnr. 38a hadde. På bruket til Usti­garden Sandvik kunne det vinterføs 2 storfe og 5 småfe, mens det på bruket til Sandviksjardet var for til 2 storfe, 4 småfe og 1 gris. Bruka hadde hest sammen.

Vi skal nå behandle de to halvpartene hver for seg.

Brukere

1820-1863 Jon Halvardsen, f. 1776, d. 1864. G.1806 m. Kari Tomasdt. Ner-Lien fra Nordigarden, f. 1780, d. 1863. Barn: Kari, f. 1817, g.m. Per Bardosen Flønes, se Uthushalla på Mosletta.

GARBERG NORDRE LNR 38B1

Disse 15  3/4  marklag av Nigarden eksisterte som bruksenhet et halvt hundreår – fra at Jon Persen Sandvik i 1825 kjøpte og til at sønnene Ola og Jon solgte i 1875. Den offisielle delinga av lnr. 38b ble holdt i 1831, da også skjøtet ble tinglyst. Bruket hør­te først under plassen Ysterjardet på Utigarden Sandvik og se­nere under gnr. 20/5 på Nordigarden Sandvik. Brødrene Ola og Jon solgte fra skogteigen Stor-Ånvassbjørga 33/10 til sorensk­river J.C. Grabow omkring 1860 for 100 spd., men den ble ikke utskilt før i 1872. Grabow kjøpte opp en del skog i traktene her. I 1903 fikk A. Huitfeldt og Co. auksjonsskjøte på denne skogen, men var nok blitt eiere før den tid. Bardo Tomassen Garberg fikk i 1935 skjøte på Stor-Ånvassbjørga sammen med 33/28, som slik ble slått sammen med opphavsbruket igjen. Fra den­ne skogteigen ble i 1934-35 utskilt Hammerlia 33/27 og Hattenremmet 33/28, som også ble kjøpt av Bardo Tomassen. Ånvassstykket 33/29, utskilt i 1935, ble av Huitfeldts konkurs­bu solgt til Lars Larssen Garberg og lagt til Utstoggo Garberg 35/1.

Da Sandvikskarene solgte, holdt de igjen Bønnløkkremmet 33/11 og denne teigen på 290 da har senere hørt Sandvik til. Fra den er Vesterli 33/38 utskilt.

Senere er utskilt fra Garberg nordre: Garbergselva 33/32-36 i 1947 til Trondheim E.verk. Vårvollsremmet 33/37 (og Sletnåsen 35/24 ble i 1952 makeskiftet i Børsjøåsen 36/21 med An­ne og Tomas Eidem, Ustigarden Garberg 36/1. Tomt til Innbygda-Automaten 33/39 ble i 1960 utskilt til Telegrafverket.