AUNET GNR 48 (KNEKT- ELLER KVELLOAUNET)

Aunet er en av de få tvilsomme gårder i Selbu, dvs. det er usikkert om det er en gammel gård, av middelalderopphav. For det taler selve navnet, Aunet, på selbygg uttalt med den spesielle ø-lyd: «øne». Dette kommer av gno. «audn» og betyr øde, ubebodd sted. Dette brukes i Trøndelag helst om gårder (eller bruk) som har vært ryddet og dyrket men som i en senere tid er blitt lagt øde, dvs. at bosettingen har opphørt. Nå vet vi at Aunet gikk inni en lengre ødeperiode i 1690-åra, men det er ikke denne som er opphav til navnet, da dette er skriftfestet over femti år før. El­dre skriveformer av navnet er «Offne» og «Øffne» (1643), «Øuffnne» (1647), «Oune» (1650), «Effny» (1661). Navnet må derfor gå på en tidli­gere ødeperiode, dvs. 1500-tallet og tidligere, noe som igjen peker på middelalderopphav for gården.

I 1700-talls skrifter og ennå i dagligtalen brukes ofte navnet Knektau-ne. Knekt var det gamle navnet på soldat, og i 1628 nevnes en «Olle knegt» som ødegårdsmann. Etter plasseringen i skattelisten kan denne ødegården godt være Aunet. Ennå tidligere, i 1623, nevnes «Orliid» eller Orli i leidangsskatten mellom Alset og Uglan, og må helst være Aunet. I så fall festnet dette lokalitetsnavnet seg ikke på gården. Etter at Kvellogården fikk kjøpt Aunet i prestenkens tid – omkring 1700 – har navnet Kvelloaunet også vært brukt om stedet, og som slektsnavn.

Tegn på gammelt opphav er også gårdsgrensene, som nederst i valdet er naturgitte, dvs. bekker. I vest, mot Uglansgården, er det Almåa som er merket omtrent så langt opp som bebyggelsen på de to gårdene har gått i eldre tid. Mellom Kvelloaunet og Almåa skjærer merket opp gjennom Storeggen, for det meste langs fallet ned mot Aunskaret. Oppun­der Kalkulåsen går merket rett nordover til det når i Kalkulbekken og følger så denne (stort sett) til den når Garbergselva. Motstøtende er Uglan utmark og helt nederst mot elva Garbergseiendommen Kalkulet.

I all den tid en har oversikt over – fra 1647 – har Aunet vært matrikulert særskilt med egen matrikkelskyld, opprinnelig 12 senere 20 marklag, og med eget matrikkelnummer (fra 1720). På 1600-tallet var Aunet også bondeodel. Alt dette er også klare tegn på opphavlig gårdsstatus.

 

Mot dette taler selve gårdsvaldet som er lite av utstrekning, særlig da av jord som har vært egnet til innmark. Hvor mye dette har vært er van­skelig å se i dag – utenom plassjorda – da Kvello gjorde gården til avls-gård og seter da de kjøpte. Hvor opphavsgården egentlig lå er også umulig å si, i hvert fall ikke uten arkeologiske undersøkelser.

Aunet er ikke bare liten som gård, men også nordvendt. I 1723 var beskrivelsen i «Marckeplatz, formeget frost undergiven, derfor såas det icke, bruges som et Engeslettc». Det var da skog til hustømmer og gårdsbehov – boniteten er god i liene her. Aunet hadde og har ingen seter, men engesletter i Moene, ved Stentjenna og på Varghusvollen.

Det gamle martikkelnummer på Aunet var 817, i 1838 omgjort til løbe-nummer 79. Skylda ble samtidig omgjort fra 20 marklag til 4 ort 16 skilling, og i 1888 satt til 3,73 mark med gårdsnummer 48.

Leidangsskatten var gjennom hundre år 3 mark smør og 6 mark mel.

 

Husdyrbestanden:

hester

storfe

småfe

griser

1657 1

7

7

0

1723

5

1802

2

4

1866

8

12

0

Korntiendcn var oppgitt til 1 1/2 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 0 tønner, i 1802 til 0 tønner og i 1866 til 3 1/2 tønner. Høyavlinga var på 40 lass i 1723, 29 lass i 1866. Folketallet var 10 i 1801, 14 i 1855.

Eiere/brukere

Aunet har vært bosatt som gårdsbruk, men ikke mer enn et par tre mannsaldre som vi vet om. Det er den sist (gjen)ryddede gården utenom markagårdene. I 1623 betalte Beret «Orliid» leilendingsskatt. Navnet kan vel tolkes som «erder» – eller orlid og kom ikke til å festne seg. Men at det er den senere Aunet sannsynliggjøres av at gården nevnes mellom Alset og Uglan i skattelista, og at det ikke passer på noen gård. Gården ble nok ryddet en del år før, – kanskje noe etter 1610.

Fem år senere, i 1628, svarte Ola «Knegt» skatt, og det må også være av Aunet, i følge plasseringen i lista. Dette underbygges også av at nav­net «Knektaune» har vært brukt i dagligtalen like til i dag, og det er ri­melig at det er etter denne Ola som altså var knekt (soldat).

Stedet kan nå ha blitt liggende øde en periode, for når det i 1643 kom­mer inn i kilden igjen bærer den navnet Aunet. Torsten er da bruker og eier og står i skattelisten til 1654. Det var i Torstens tid hopehav mellom Aunet og Størset, for ved koppskatten er Torsten Aunet og Rolf Størset ført felles, og skatter tilsammen for en kone, en datter og en tjenestepi­ke. De må ha vært beslektet eller besvogret, noe som også fremgår av at Rolf Størset overtar som bruker i Aunet i 1655, mens «Torsten Øffne» da står som eier av 1/2 øre, mens presten bygslet bort resten. Hvor lenge denne Rolf Olsen Størset, satt som bruker, er ikke godt å si, for han et­terfølges øyensynlig av enda en Rolf som bruker.

Rolf Pålsen født ca. 1620-1622, er bruker senest i 1655, da han er inn­ført i manntallet. Han er ført med «sønnene» Ola Persen (1655) og Jon Estensen (1658). Navnene vitner om innviklede slektskapsforhold, som vi ikke skal prøve å finne ut av. Trolig var Rolf også bruker allerede i 1661, da eiendomsparten til gamle Torstein var gått over til Sjur Mogård. Sju år senere var Ola og Baro Berge eiere. Rolf var bruker ennå i 1687 da kornet frøs. Få år senere var han død og gården ble lagt øde og kjøpt opp av Kvello.

I Rolfs tid var Knut Barosen, født 1606, husmann i Aunet. Han hadde sønnen Baro Knutsen, født. 1660. I 1701 er det ingen husmenn, men no­en av sagmannskapet på Kjeldstadsaga bodde her. Lasse Olsen, 60 år og født på Nordmøre var sagmester. Han fikk i 1695 en sønn med Beret Uglan. Fredrik Andersen, født ca. 1650 på Røros var også sagmester. Han kom hit i 1697 og ble senere bruker i Uglan Øvre (Jonsgården) og sønnen Anders Fredriksen, født 1694 (på Røros) etter ham. Jon Gjerminsen, 36 år, var sagdreng. Farsnavnet viser at heller ikke han var født selbygg.

Da Kvello like før 1800 ble halvert i Nordigarden og Framigarden, fikk hvert bruk sin halvpart av Knektaunet og Storvollen, 10 marklag på hvert. I 1825 ble Framigarden delt mellom tre brødre. Halvparten i Au­net og Storvollen gikk gjennom samme delinga. Hovedbruket fikk 7 1/2 marklag og de to Kvellohaug-bruka fikk hvert en åttepart eller 1 1/4  marklag.

AUNET GNR 48/1

Denne halvparten av Knektaunet, fikk Nordigarden Kvello ved delin­ga. Til denne eiendommen hørte husmannsplassen Kårået og halvparten av Ner Kåråhaugen. I 1866 er bruket gitt opp til 28 da dyrkajord og 47 da naturlig eng og avlinga ble satt til 2 t. bygg, 12 t. havre, 24 t. poteter og 13 lass høy. I tillegg kunne det feres 5 høylass på Moan, 4 lass ved Stentjenna og 1 1/2 lass i Varghaugan og 2 lass myrslått. Tilsammen kunne de fø 4 storfe og 6 småfe av foret herifra. 1 1/2 tylft tømmer var årlig tømmerkvantum fra skogen. Ei tid hadde Kvello sagbruk i Almåa. Det er 936 da produktiv skog her med 169 kbm. tilvekst. Fra bruket er utskilt: Garbergselva 48/8 i 1914 til Trondheim E.verk. Kvelloaunet 48/13 i 1919 til husmannen Even Olsen. Elvermo 48/16 i 1938 til Ingcbrigt A. Uglem. Kårået 48/20 i 1965 til Ole P. Røsset og lagt til Almåa 50/10 på Uglan og slått sammen med det bruket, som ligger li­ke ved.

GRANUM Tomta er bygslet fra Aunet 48/1 i 1952 av Kristen Pedersen Røsseth fra Almåa 50/10 på Uglan,  f.  17.7.1926,  og kona Margot Pettersdt. Steinvikaune fra Sirmoen 31/1, f. 22.8.1931.
Barn: Christian, f. 1966.

ELVERMO GNR 48/16

Bruket, omkring 60 da, ble utskilt fra Aunet 48/1 i 1938 til Ingebrigt Anderssen Uglem fra Skoghaugen 53/3, f. 1893, d. 1942, og kona Berntine Nilsdt. Uglemsbakken fra gnr. 50/6, f. 1898, som bygde her s.å. De var gifte til 1928 og hadde dattera Oddlaug lngfrid, f. 20.7.1928, g.m. Sverre Oliversen Roltvold i Tydalen, f. 1929. (Barn: Brit Irene, f. 1949, Ruth, f. 1951, Ingar, f. 1952, Terje, f. 1954, Odd Steinar, f. 1960). Som enke flyttet Berntine Uglem til villaen Skogtun 48/18.

Leif Pedersen Langseth kjøpte Elvermo i 1941. Han og kona Ella bod­de her til de tok over og flyttet til Langset 38/1, og bruket drives sam­men med Langset. Marie Solem. f. 1919, se Elvetun 30/50 under Setsås, bor i husa der.

Fra dette bruket er utskilt Garbergselva 48/19 i 1947 til Trondheim E.verk.

KÅRÅET

Det er mulig at navnet på denne plassen inneholder ordet kår (vilkår) og at det var her husa på garden stod før den ble avlsgard. Plassen har iallfall eksistert fra 1600-åra. Da Lars Anderssen døde, ble den lagt ned og jorda ble tatt over av Kvello igjen. Den er senere, som nevnt, solgt til Almåa, mens sønnen på Kvello, Kristen, har tatt over husa.

I 1875 hadde husmannsfolket på Kårået 3 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter, sådde 1 åtting bygg og 3 kvarter havre og satte 2 1/4 t. poteter.

Brukere

-1701-1706 Fredrik Anderssen Sagmester, og kona Kari losjerte her. Han var innflytter og kom til bygda med Fredrik-navnet. I 1707 ble han gift med enka Mali Haftorsdt. på Bortigarden Uglan og flyttet dit.

-1710-        Ola Jonsen fra Ustigarden Uglan og kona Brynhild Eriksdt. bodde her før de flyttet til Nygarden Langli.

-1719-1734 Nils Eriksen, f. ca. 1677, d. 1740, tjente i 1701 på Eidem. G. 1704 m. Marit Olsdt. Uglem fra Bortigarden, f. ca. 1683. d. 1733. De losjerte på Uglan før de kom hit.

Barn:

  1. Ola, f. 1705, d. 1707.
  2. Erik, f. 1707, død som spedbarn.
  3. Ola, f. 1709, tok over plassen.
  4. Erik, f. 1712, g.l m. Gunhild Olsdt. Rønsberg, II m. Ingeborg Mikkelsdt. Liagrinden, se Apsalonsplassen på Rønsberg.
  5. Bersven, f. 1715, død før 1762, g. 1746 m. Marit Andersdt., visstnok søster til Anders Havernesset. ^p^pBarn: Marit, f. på Hårstad 1747, Anders f. på Hårstad 1748, død ugift som husmann på Hove 1810, Berit, f. på Marstad 1750, g.l m. Jon Olsen Langli, Nygarden, II m. enkmann Ingebrikt Ingebriktsen Evjhaugen, Stor-Evja.
  6. Fredrik, f. 1719, g.m. Mali Sjurdsdt. Velve, se Dyrdalsplassen.
  7. Haftord, f. 1723, døde ung eller flyttet ut.

8.  Even, f. 1728, g.m. enke Marit Andersdt. Åsan og kom dit.
1735-1762 OlaNilssen, f. 1709, d. 1786. G.m. Berit Jonsdt. Øver-Lien,

f. 1706, d. 17., søster til Kari Øverplassen på Bårset.

Barn:

  1. Helke, f. 1735, død som spedbarn.
  2. Ingeborg, f. 1736, død uten etterkommere.
  3. Jon, f. ca, 1740, d. 1759.
  4. Marit, f. 1741, død som barn?
  5. Marit, f. 1744, g.l m. enkmann Esten Jonsen Hove, II m. Kirsten Gunnarsen Evjmoen.
  6. Helke, f. 1747, død som barn.
  7. Nils, f. 1750, g.m. Helke Sjurdsdt. Stor-Evjen, se Hove.
  8. Helke, f. ca. 1756, g.m. Ola Torkjelsen Volset, Helkeplassen.

1762-1771 Ingebrikt Larssen, f. 1717, d. 1766, var sønnen til Lars Smed fra Østerdalen, som døde alt våren 1718. Ingebrikt var det sjette barnet hans. Han tjente på Bell omkring 1740. G.  1748 m. Kirsti

Ingebriktsdt. fra Eidemsbrennan, f. 1717 d. 1771. Barn (alle født påEidemsbrennan):

  1. Ola, f. 1740.
  2. Kirsten, f. 1747, d. 1749.
  3. Ingebrikt, f. 1749, g.I m. Anne Haldorsdt. Røssetsveen, II m. enke Berit Bersvensdt. Langli, datter til Bersven Nilssen her fra Knektaunet, se Evjhaugen på Stor-Evja.
  4. Lars, f. 1751, tok over plassen.

1772-1820 Lars Ingebriktsen, f. 1751, d. 1819, nevnes i 1801 son van­før. G. 1772 m. Anne Persdt. Uglem fra Ustigarden, f. 1747, d. 1828.

Barn:

  1. Ingebrikt, f. 1773, g.m. Ingeborg Olsdt. Stokke, se Kåråhaugen nedafor.
  2. Per, f. 1776, bodde på Julset i Lanke.
  3. Kirsti, f. 1779 g.m. Bardo Olsen Kvelloringen.
  4. Ola f. 1784, død som barn.
  5. Mali, f. 1787, g.m. Per Anderssen Uglemshaugen, se Skoghaugen på Uglan.
  6. Ola, f. 1789, d. 1790

1821-1866 Lars Ingebriktsen, se Kårråhaugen nedafor, f.  1795, d. 1866. G. i Malvik 1820 m. Mali Andersdt. Venn fra mostadmarka, f. 1795, d. 1872. De tok over plassen etter farmor hans, Anna Persdt.

Barn:

  1. Ingebrikt, f. 1821, g.m. enke Gisken Olsdt. Hove, Lekåa, og kom dit.
  2. Mali, f. 1824, g.m. Per Kristensen Hårstadbakken, se Skulbakken (Heimstad 64/57) under Øver-Hårstad.
  3. Anders, f. 1826, tok over plassen.
  4. Ingeborg, f. 1829, g.I m. Kristen Kristensen Liagjerdet, se Uglemsmoen, II m. enkmann Jon Olsen Garberg, Uststoggo.
  5. Lars, f. 1832, g.m. enke Kirsti Halvardsdt. Eidemstrøen, se Eidemsnesset (Larsrommet).
  6. Anne, f. 1835, g.m. Per Pålsen Uglem d.y., se Almåsen under Uglan.
  7. Mali, f. 1839, død som spedbarn.
  8. Jens, f. 1842, d. 1847.
  9. Tomas, f. 1844, d. 1847.

1867-1897 Anders Larssen, f. 1826, d. 15.7.1909. G. 1855 m. Marit Olsdt. Eidemstrøen fra Bakktrøa på Yster-Eidem, f. 1825. d. 6.5.1901.

Barn:

  1. Lars, f. 1855, tok over plassen.
  2. Ole, f. 1858, g.m. Kari Evensdt. Uglem. se Svenngarden Uglem.
  3. Mali, f. 1861, g.m. Paul Nilssen Sirmoen.
  4. Anne, f. 1864, g.m. John Larssen Langseth, Ustigarden.
  5. Jens, f. 1868, g.m. Ragnhild Andersdt. Kjelstad, f. 1877, bodde i Trondheim.
    Barn: Ingeborg Gurine, f. 1895, død ung. (Mor: Kirsti Jonsdt. Morset). Alf, Margit, Jenny, Ivar, Ragna, Jens.

1899-1940 Lars Anderssen Kvelloaunet, f. 1855, død på Svenngarden 1940. G. 1897 m. Gjertrud Evensdt. Uglem fra Bortigarden, f. 1874, død på barselsseng 1898.

Lars kjøpte Svenngarden Uglem sammen med broren Ole i 1895, men da kona døde, flyttet han hit til Kårået igjen.

AUNET GNR 48/3

Opphavlig hadde Framigarden Kvello halve Knektaunet. Etter delinga i 1824 satt bruket igjen med lnr. 79c, som var 3/4 av det opphavlige. Til denne parten hørte halvparten av plassen Roa og Ner Kåråhaugen.

I 1866 ga Ingebrigt Norbye opp å ha 17 da dyrkajord og 44 da naturlig eng inne på Knektaunet og ei avling på 1 t. bygg, 6 t. havre, 16 t. poteter og 12 lass høy. Dessuten slo de 12 lass høy på Moan, 5 lass ved Stenkjenna og 1 1/2 lass i Varghaugen og 2 lass myrslått. Foret fra Knektaunet kunne fø 4 kyr. Fra skogen kunne årlig taes ut vel ei tylft tømmer. Det er nå 725 da produktiv skog på bruket og 119 kbm tilvekst.

Fra dette bruket er utskilt: Brobakk 48/5 i 1901 til husmannen Ole A. Brobakk. Garbergselva 48/9 i 1914 til Trondheim E.verk.

NER KÅRÅHAUGEN

Denne husmannsplassen hørte med en halvpart til hvert av de to Kvello-bruka etter delinga sist i 1790-åra. I 1875 hadde plassfolket 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter, sådde ei tynne korn og satte vel to tynner poteter. Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord på plassen, 2 kyr og 4 sauer. Brukere

1801-1844 Ingebrikt Larssen fra Kårået på Knektaunet, f. 1773, d. 1841. g. 1795 m. Ingeborg Olsdt, fra Yster Stangdalen på Stokkan, f. 1774, d. 1848. De var bureisere her.

Barn:

  1. Lars, f. 1795, g.m. Mali Andersdt. Venn, se Kårået ovafor.
  2. Ola d.e., f. 1798, g.m. Marit Olsdt. Moslettgjerdet, se Høgbrennan under Sletnan.
  3. Ola d.y., f. 1801, tok over plassen.
  4. Per, f. 1803, g.I m. Berit Olsdt. Uglemsåsen, Øveråsen, og kom dit. II m. Malena Olsdt. Pundsbakken, se Framistoggo Yster- Eidem.
  5. Anne, f. 1805, død som barn.
  6. Ragnhild, f. 1807, g.m. enkmann Daniel Anderssen Setsåsbakken.
  7. Anne, f. 1812, g.m. Halvard Persen Garberg, Øyberget.

1845-1870 Ola Ingebriktsen d.y., f. 1801, d. 1875. G 1839 m. Kirsti

Jonsdt. Marstad, f. 1804, d. 1883, som var g.I m. Anders Gunnarsen Alset og hadde sønnen Gunnar, f. 1835, oppfostret her på Kåråhaugen, senere gift til Mobakken (Utiåsen) på Stranda.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1840, d. 1841.
  2. Ingebrikt, f. 1842, tok over plassen.

1871-1885 Ingebrikt Olsen, f. 1842, d. 1885. G. 1864 m. Ingeborg Pålsdt. Garbergstrøen fra Skomakerhaugen, f. 1842 d. 1890.

Da Ingebrikt døde, reiste Ingeborg og barna i 1886 til Amerika, der de bosatte seg i Minnesota, men hun døde fire år senere.

Barn:

  1. Ole, f. 1864 d. 1953, g. 1888 m. Gurina Jonsdt. Liagrinden, f. 1862, d. 1946, bodde i Minnesota.
    Barn: Bertine, f. 1889, Inga f. 1892, Inida, f. 1894, Minnie, f. 1896, Ingval, f. 1899, Julia, f. 1901, Paul f. 1903, Oscar, f. 1908.
  2. Kirsti, f. 1867, d. 1938, g. 1891 m. Peter Gunderson, f. i Norge 1871, d. 1957.
    Barn: Signe, f. 1891, d. 1905, Inga, f. 1893, Gunder, f. 1895, Ingval, f. 1897, Helmer, f. 1899, Ole, f. 1901, Petra, f. 1905, Clara, tvilling, f. 1907, barn som døde nyfødt i 1907.
  3. Paul, f. 1891, d. 1948, g.m. Johanna Berge, f. 1874, d. 1945, bodde i Canada.
    Barn: Clara Betilda, f. 1898, Palmer Orville, f. 1900, død spedbarn, Bernice Irene, f. 19 , (g.m. Lars Eidem), Prudence Kristina, f. 1904, Oscar George, f. 1905, Jessie Paul, f. 1908, Alice Marie, f. 1910, Etta Louise, f. 1914.
  4. Gunder, f. 1873, d. 1942, g.I 1897 m. Ingeborg Grimsdt. Liagrinden, f. 1877, II 1921 m. Moren Anderson, d. 1945.
    Barn: Inga, f. 1897. Idor, f. 1899, Bennie, f. 1902.
  5. Ole, f. 1877, drept av en indianer i Sør-Dakota, ugift.
  6. Bernt, f. 1879, død som spedbarn.
  7. Bernt (Ben), f.  1880, d. 1952, g.  1904 m.  Ingeborg Torstensdt. Kjelstadmyran, f.  1881, d.  1965.
    Barn: Mamie, f.  1913, Bernice f. 1915, Ivan, f. 1919.
  8. John (Joe), f. 1883, d. 1913.

1886-1941 Gjertrud Persdt. fra Landlaupet på Aftret, f. 1848, d. 1941, var enke etter Bardo Ingebriktsen fra Uthusmyra i Flora, f. 1849, d. 1885, som var oppfostret på Flønes. Han var bror til Ingeborg Kvelloau-net, Roa, og Brynhild Uglemshaugen. Gjertrud og Bardo hadde bodd på Øverplassen på Bårset til han døde. Samtidig ble Kåråhaugen ledig og Gjertrud flyttet hit med tre småbarn. Hun og Bardo var gifte i 1878.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1878, flyttet til Ranheim.
    Barn: Inga Olive Kvelloaunet, f. 1900, oppfostret her og tok senere over plassen. (Far: Iver Olsen Hevle, Ranheim, f. 1878).
  2. Karen, f. 1882, død ugift 20.2.1969.
  3. Bardo, f. 1885, oppkalt etter faren, som da var død, d. 1901.

1942-1973 Inga Iversdt. Kvelloaunet, f. 6.4.1900, død ugift 8.5.1973.

AUNET GNR 48/2

I 1824 fikk Ingebrikt Olsen Kvello denne parten av Aunet, samtidig som han tok over Kvellohaugen 66/4. I 1866 kunne Ola Bårdsen Kvello-haugen gi opp at det var 10 da naturlig eng på avlsbruket Aunet, her det kunne fores 2 lass høy, som igjen kunne fø 3 sauer. I tillegg var det et lass å slå på Moan.

I 1896 solgte Bård Olsen Samstad parten sin i Aunet til Kvello-brukerne Peder J. Norbye og Arnt Haldorsen for til sammen 920 kro­ner. I 1904 solgte de storparten, skogteigen Aunegga 48/6, til Th. Angells Stiftelse for 1500 kroner. Fra disse eiendommene er senere utskilt: Garbergselva 48/9-11 i 1914 til Trondheim E.verk. Lilleaunet 48/5 i 1935 til Paul Almås. Elvetun 48/21 i 19  til Leif Langseth og slått sam­men med Elvermo 48/16. På Aunet 48/2 er det nå 432 da produktiv skog.

AUNET GNR 48/4
Denne parten av Knektaunet var det Kristen Olsen Kvello som fikk i 1824 og den ble hørende til Kvellohaugen 66/3, og fulgte senere bruket. Halve plassen Roa hørte her til. Det var snekkermester Erik Anderssen som stod som eier i 1866. Han bodde på Kvellohaugen og hadde 8 da na­turlig eng her på Aunet, mens avlinga var som på gnr. 48/2.

BROBAKK GNR 48/5 (ROA)

Dette var husmannsplass under Framigarden Kvello og et av Kvellohaug-bruka, men da Ola Anderssen kjøpte i 1901, ble plassjorda som hørte Framigarden til utskilt, under navnet Brobakk. Ole ga Peder Norbye 2000 kroner for eiendommen og skulle i tillegg gi foreldrene sine kår til 220 kroner i årlig verdi.

1 1875 var buskapen 2 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 3 geiter og utsæden 1 t. korn og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 2 kyr 2 ungnaut, 3 sauer og 1 gris.

Fra bruket er utskilt: Fredly 48/12 og 48/14 i 1922 til Selbu kommune, her Innbygda skole var bygd året før. Alstad 48/17 i 1938 til Anton G. Alseth. Skogtun 48/18 i 1943 til Berntine N. Uglem.

Brukere

1796-1807 Torkjel Jenssen fra Jensgarden Uglan, f. 1741, d. 1807 på Leinstranda. G.m. Mali Jonsdt. Stor-Langli, f. 1731, d. 1807, som var g.I m. Jon Jenssen fra Yster-Eidem, f. 1727, d. 1763. Torkjel og Mali var bureisere her, men familien døde ut i 1807 og plassen på Knektaunet ble liggende øde. Torkjel var barnlaus, men Mali hadde barn i 1. ekte­skap:

  1. Jens, f. ca. 1755, død på Grøtem 1759.
  2. Gjertrud, f. på Grøtem 1758, vanfør, død ugift 1807.
  3. Jens, f. på Grøtem 1760, død på Langli 1765.
  4. Ragnhild, f. på Langli 1762.

-1826-1848 MonsArnsen fra Kvello, f. 1774, d. 1833. G. 1808 m. Kari Oldst. fra Nergarden Flønes, f. 1786, d. 18 .De hadde før hatt Usti-garden Rena. Barnlaust ekteskap.

1849-1869 Jon Jonsen fra Øver Langlismoen, f. 1822, d. 1891, tok over plassen etter at bror hans, Nils, hadde hjelpt Kari Oldst. med plassdrifta noen år. G. 1851 m. Marit Bardosdt. fra Oppigarden Flønes, f. 1826, d. 1900. Familien reiste til Amerika i 1870 og bosatte seg i Minneapolis.

Barn:

  1. Jon, f. 1851, d. 1854.
  2. Marit d.e., f. 1854, g. m. Peder P. Brown (se Nordigarden Uthus), bodde i Minnesota.
  3. Marit, f. 1858, d. 1859.
  4. Marit d.y., f. 1860, g. 1885 m. Fredrik L. Christiansen, f. på Fyhn i Danmark 1855, bodde i Washington.
    Barn: Antohny Cornelius, f. 1886, Mabel Jeanette, f. 1892, Clara Esther, f. 1894.
  5. Johanna, f. 1863, d. 1890. g. 1888 m. Erik Tomassen (Tompson) Overvik fra Burshaugen, f. 1859, d. 1891.
    Barn: Theodora, f. 1889, død som spedbarn.
  6. Peder, f. 1866, d. 1899, bodde i Minneapolis.

1870-1900 Anders Olsen fra Alsethaugen, f. 1843, d. 1922. G. 1869 m. Ingeborg Ingebriktsdt. fra Uthusmyra i Flora, f. 1844, d. 1928, oppfo­stret på Heggset. Hun var søster til Bardo Flønes (se Ner Kåråhaugen).

Barn:

  1. Ole, f. 1869, tok over plassen.
  2. Sigrid, f. 1872, g. m. Nils Jonsen Uglem, Bakken 50/8.
  3. Ingebrikt, f. 1873, reiste til Amerika i 1891, g. m. Laura Larsen (foreldre fra Bergen), bodde i Minneapolis.
    Barn: Lovise Sennevive, død som barn.
  4. Brynhild, f. 1882, tok over bruket.

1901-1917 Ole Anderssen Brobakk, f. 1869, d. 1918. G. 1897 m. Inge­borg Evensdt. Uglem fra Bortigarden, f. 1871, d. 1916.

Barn: Helga In­geborg, f. 1900, d. 1916.

1918-1940 BrynhiId Andersdt. Brobakk, f. 1882, d. 4.4. 1940.

1941-1974 AnnaPedersdt. Brobakk, f. 29.1. 1915, tok over bruket et­ter mor sin, Brynhild Andersdt. G. 19     m. Anton Gundersen Alseth fra Alsetkleva, f. 2.2. 1899, d. 10.12. 1975, som var g.I m. Bergitte Larsdt. Langli.

Barn:

  1. Bjarne Ingolf, f. 1941, tok over bruket.
  2. Inger, f. 29.11. 1949.
  3. Bjørg Helen, f. 6.5. 1951, g. m. Sture Holte, bor i Trondheim.
  4. Åse, f. 22.2. 1953, g. m. Jan Arne Uthus, se under Kolset.
    Barn: Asle Erik, f. 1979.

1975-        Bjarne Ingolf Alseth, f. 16.11. 1941.

ALSTAD GNR 48/17 Tomta er utskilt fra Brobakk 48/5 i 1938 til Anton Gunnarsen Alseth fra Alsetkleva 45/7, f. 1899, som bygde her s.å. Han var g.I 19 m. Be­rgitte Larsdt. Langli fra Oppihaugen, f. 1907, d. 1931. De bodde på Yster Langlistrøa, men Bergitte døde. De hadde dattera Målfrid Annie, f. 1928, g. m. Nils Holthe, bor i Trondheim. (Barn: Birgitte, Astrid og Jon Arne). Anton Alseth ble g. II m. Anna Pedersdt. Brobakk, se Roa 48/5. Målfrid og Nils Holthe tok over Alstad i 1952.

T.v. Anne Olsdt. Kvello-aunet, f. 1889, og Ragn­hild Ingebrigtsdt. Kjeld-stad (g.m, Jens Anders­sen Kvelloaunet, Kårået) var begge sydamer. Bildet er fra ca. 1910.

T.v. Anne Olsdt. Kvello-aunet, f. 1889, og Ragn­hild Ingebrigtsdt. Kjeld-stad (g.m, Jens Anders­sen Kvelloaunet, Kårået) var begge sydamer. Bildet er fra ca. 1910.

 

SKOGTUN GNR 48/18

Tomta er utskilt fra Brobakk 48/5 i 1943 til Berntine Nilsdt. Uglem, som senere bygde her. Hun var enke etter Ingebrigt Anderssen Uglem, se Elvermo 48/16 ovafor. Dattera Oddlaug Rotvold tok over eiendom­men i 1975. Berntine hadde også et adoptivbarn: Laila Kvål, f. 30.7. 1942.

LITL-ROA (ROJARDET)

Brynhild Persdt. fra Almåsen på Uglan, f. 1861, d. 1.9. 1943, bygslet tomt og bygde her.

Barn:

  1. Kari, f. 1885, d. 1955 (far: Jon Tomassen Størset), g. 1905 m. Peder Johannessen Rotvold fra Tydalen, f. 1883, reiste til Amerika i 1905, bodde i Sør-Dakota.
    Barn: Annlaug f. 1905, Bernice, f. 1907, Agnes, f. 1909, Perginor, f. 1910, Philip, f. 1813, Ruth, f. 1914, Orpha, f. 1916, Donald, f. 1917, Florence, f. 1919, Bud, f. 1921, Beryl, f. 1923, Robert, f. 1926.
  2. Anne, f. 1889, d. 1915 (far: Ole Larsen Sletne).

1 1943 kjøpte Christian Hallbauer, f. 4.2.1900, d. 1954, og kona Marianne, f. 20.4.1903, begge fra Tyskland, husa her.

Barn: Birgit Gisela Liddy, f. 4.1. 1940.

KVELLOAUNET GNR 48/13 (ØVER KÅRÅHAUGEN) Even og Maria begynte som bureisere her omkring 1890. Plassen ble utskilt fra Aunet bnr. 1 og 2 (Aunegga) og bnr. 4 i 1919 til husmannen Even Olsen, som fikk skjøte fra Arnt Kvello og Th. Angells Stiftelse for 1 030 kroner. Omkring 1955 var det 23 da dyrkajord, 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 1 gris på bruket.

Brukere

1885-1941 Even Olsen fra plassen Marimoen på Jensgarden Uglan f. i Flå 1860, d. 16.1. 1946, var tømmermann. G. 1880 m. Maria Svensdt. fra Svennsan på Stokkmoen, f. 1858, d. 5.6. 1953.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1879, reiste til Amerika i 1907, g. m. Birger Nilsson.
  2. Anne, f. 1882, g. m. Henning Saksesen Ås fra Tydalen, bodde på Heimdal, senere i Meråker, barnlaust ekteskap.
  3. Ola, f. 1883, d. 1884.
  4. Marie, f. 1886, g. m. Ole Gundersen Voldseth, Vølsetsvea 55/12.
  5. Sigrid, f. 1888, g. m. Kristen Sivertsen Voldseth, Vølsetsvea 55/12.
  6. Kristine, f. 1891, g. m. Tomas Pedersen Ugelm, se Ugelli 51/9 under Bortigarden Uglan.
  7. Ola, f. 1899, g. m. Marie Jonsdt. Eidem, se Skogheim 63/57 under Bell.

1942-        Peder Johannes Haldorsen Garberg fra Ekerheim 36/15 på Garberg, f. 6.6. 1920, d. 11.5. 1974. G. 1943 m. Kari Antonsdt. Tjernvold, f. 25.6. 1925.

Barn:

  1. Mari, f. 1.12. 1943, g. m. Oddbjørn Paulsen Sesseng, se Haugtun 50/45 under Uglan.
  2. Mildrid, f. 7.5. 1947, g. m. Ola Margido Pedersen Stamnes, Elvedal 24/10, bor i Trondheim.
  3. Audhild, f. 2.2. 1952, g. m. Arne Warmdal.
  4. Karin Peggy, f. 24.5. 1965.
  5. Haldor Arnt, f. 7.9. 1966.