VØLSET GNR 55

Vølset ligger som en hvelving i terrenget mellom sjøen og Haugene, men merkelig nok går ikke valdet helt ned til sjøen. Det stanser der lia flater seg ut forbi Nykkelmoen. Motstøtende her i nord er Østre Eidem og det kan være at Vølset i sin tid ble utskilt fra Eidem. Mot øst er bekkdalen mot Bårset, mot vest er Kvennbekken merke, igjen mot Ysterem. Ved Dåmet forlater merket bekkdalen og går i en bue sørøstover til Velvedalen, med ulike Mebond- og Øverbyggårder motstøtende. Den opp­rinnelige bebyggelsen – gårdstuna – ligger høyt, på begge sider av toppen på høydedraget, i 275 meters høyde. En utmarksparsell har gården ved Skardølene sør for Garbergselva, en annen i Holmene (solgt), en tredje ved Tjennvollen øst for Dragsjøen. Der hadde gården også seter, men denne ble i slutten av forrige århundre solgt til bureisingsbruk. En an­nen seter lå på Kvitfelvollen på Sonen almenning. Denne ble nedlagt før siste krig. Kvern hadde gården i Kvennbekken, noe høyere skattlagt enn vanlig bekkvern. Beskrivelsen fra 1723 er: «I Baglie, Marckegaard, uvis til Korn, god til eng, tungvunden. Dyr af leie og bør formedelst dens slette agerbund og uvishet til korn nyde aftag» (i landskylden på 1 spann).

Vølset er på mange måter en «tvilling» av grannen Bårset, både i belig­genhet (nordvendt), topografi, størrelse – av areal og i skyld. Og begge er setgårder, en navntype det er vanlig å regne med ble ryddet helst i vikingetiden, dvs. et hundreår eller to før år 1000, sikkert noenlunde sam­tidig med Bårset. Det er ikke gjort funn av fornminner i Vølset, men vi tør sikkert regne den som en middelaldergård, minst. Skriftfestet ble gården først i 1590, da sikkert etter en lang ødeperiode.

Som en av de få gårdene i Selbu økte landskylda på Vølset ut over 1600-tallet, så gården må ha hatt en ekstra lang gjenryddingstid. Den opprinnelige skylda var 1/2 spann, og slik var den ennå i 1661. Det var «Efuen Volstad» med sin «vindskipelighed til samme gaards dyrkelse og forbedring» som var årsaken til at gården en gang i 1660-åra fikk fordo­blet skyld. Da sønnen Ingebrigt klaget over dette i 1685, ble den «avkor­tet» med 1/2 øre, men senere pålagt til 1 spann igjen.

Den offisielle matrikkelformen av navnet er Vølset, mens familienav­net gjerne skrives Voldseth. Vølset er altså et set-namn der sisteleddet gno «setr» kommer av å sitte og i gårdsnavn betyr bosted. Den eldste skriveforma er «Woldsett», (1590), på 1600-tallet og senere er det mest varianter av «Walsett» eller Waldsett, evt. med én t. Bygdeuttalen er «Vølset» med tykk 1.

Førsteleddet kan, i følge Oluf Rygh, komme av mannsnavnet «Vifill» (gno) eller av elvenavnet «Vaia», i genitiv «Volu». Vifillnavnet virker fremmed, men det betyr ikke stort da navnedannelsen skjedde for så lenge siden. Elva finnes, det må være Kvennbekken som er et opplagt sekundærnavn. Det synes likevel som om Rygh heller mest til teorien om at det opprinnelige navnet var gno. «Vardsetr», med «varda», som grunnelement. Dette er vårt ord varde, men ikke i betydning veiviser, bygd av sten. Vølsettoppen er imidlertid utmerket sted for bygging av den annen type varde, nemlig av ved – et bål – som ble påtent som et sig­nal ved fiendtlig anfall. Også i grannenavnet Bårset kan det ligge et min­ne om tidligere forsvarsmessig aktivitet: at det kommer av borg. Bygde­borger mener en hører folkevandringstida (600-800) til, og dette stem­mer bra med ryddingstida for de to setgårdene. Borg- og vardeforklaringene styrker således hverandre.

En tolkning av navnet Rygh ikke nevner, er at det kan komme av gno. vall, som ikke betyr (gras)voll, men noe i retning felte trær og stubber på avbrent mark. Dette skulle gå på rydningsmåten: en dyrket ved å ten­ne på skogen og så korn i asken, jfr. senere tiders brukte navn på -sve. På Østlandet vet en dette tildels blir uttalt vøl -, og det kan nok væ­re tilfelle her også.

Vølset hadde i gammel tid matrikkelnr. 717 og altså 1 spann i land­skyld. I 1838 ble dette omgjort til 2 daler 4 ort og 3 skilling i skyld under løbenr. 60. Femti år senere fikk gården gnr. 56 og 6,57 i skyldmark.

Leidangskatten var gjennom hundreår 4 mark smør og 6 mark mel.

usdyrbestanden:

hester

storfe

småfe

griser

1657 2

14

19

0

1723 2

9

13

1802 1

10

16

1866 2

14

36

1

Korntienden er oppgitt til 2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 6 tønner, i 1802 til 6 tønner og i 1866 til 7 1/2 tønner.

Høyavlinga var på 60 lass i 1723, 90 lass i 1866. Folketallet var 9 i 1801, 24 i 1855.

Eiere

Fra middelalderen har Domkirken i Trondheim eid Vølset. Noe uklart er det likevel i eiendomsforholdet. I de eldste matriklene, fra 1647 og en­nå i 1660-årene står gården i et halvt spann, men fra og med 1682 ført med ett spann.

Domkirken står som eneeier i matriklene til og med 1723, men da Hal­vår Vølset fikk bygselbrevet av magister Bonsach i år 1700, lød det bare på 2’/2 øre. Den 1/2 øren finner vi ført som krongods etter 1723, i 1754 solgt til Sti Tonsberg Schøller. Dennes datter Elisabeth arvet bl.a. denne landskyldparten. Senere kjøpte hennes mann general Von Krogh den av sin egen sønn Stie Tonsberg etter konens død. Generalens sønn i 2 ektes­kap, den senere oberst von Krogh arvet i sin tur faren.

Brukere

Vølset ble sent gjenryddet, nevnt først i leidangslisten fra 1590, og da med knapt halv leidangsskatt mot den som festnet seg på 1600-tallet. Brukeren nevnes ikke i denne listen, der i mot vet vi at en Aslak « Val­set» ble bøtelagt for «et stokkeslag» i 1592 – kanskje var han brukeren. I 1620 ble hans datter Magnhild Aslaksdatter bøtelagt for «å ha vært beligget» av Lars Sjursen Hårstad.

EFFUIN WOLDSET 1659

EFFUIN WOLDSET 1659

 

Den første sikre brukeren vi kjenner er enken Ingeborg fra 1609. Hun satt da med hele gården. I 1620 fikk hun medbrukeren Erik, men Inge­borg satt med kanskje i halve gården helt til 1635. Erik med sin del i tre år til.

Fra 1639 brukte Even Estensen, født 1615, hele Vølset, og han kom til å bruke gården i nesten 45 år. Han var gift med Gjertrud Olsdatter, men ble i 1645 ikke skattelagt for barn, derimot for mora og to tjenestepiker, utenom kona.

Vølset hadde i 1666 to husmenn: Jon «Herdal», født 1626 og altså fra Herjedalen, og Torkel Jonsen, født 1617. Torkel hadde sønnene Jon Torkelsen (født 1649), Peder (født ?) og Guttorm (født 1660). En knekt (soldat) Erik født 1644, er også ført under Vølset dette året. Guttorm ble gift med enke Berit Jonsdt. Mogård og kom dit.

Even Estensen døde i 1684, og den yngste sønnen Ingebrigt Evensen overtok etter faren. Han kom i 1690 i klammeri med sogneprest Chri­sten Bloch, og det er vel han som utvirket at Domkirken som eier av går­den fikk kastet eller presset Ingebrigt bort fra gården.

Kort før hundreårsskiftet fikk Halvår Svensen, født 1623 overta Vølset – bygselbrevet er datert i april 1700.

Slekts- eller familiehistoria for Vølset er gjennom halvannet hundreår et eiendommelig kapittel. En jemte, Halvard Svensson, kom her en gang de siste 1600-åra. Det er mulig at han ble gift til gards. Han må ha vært gift to ganger. Sønnen Erik tok over garden, men døde heller ung og en­ka Kari Persdt. ble gift igjen. Dermed var jemtslekta borte, men fami­lien fortsatte. Den nye mannen, Pål Torkjelsen, hadde med seg en sønn, Torkjel, fra tidligere ekteskap, og det ble han som så tok over garden. Men han ble ikke gammel, og enka Goro Olsdt. giftet seg med Sjur Bjørnsen, som også hadde vært gift før! Han hadde med seg en såkalt «uekt» sønn hit. Den neste Pål Torkjelsen tok over garden etter mora og stefaren, men også han døde ung, og enka etter ham, Goro Persdt., gif­tet seg igjen og flyttet fra Vølset. Han som nå tok over garden, var svo­geren hennes, Ola Sjurdsen, sønnen til Goro Olsdt. i andre ekteskapet. Heller ikke Ola ble gammel og enka Kirsti Persdt. giftet seg med enkmannen Jon Henningsen, som flyttet hit fra Bjørka i Flora. Han ble ik­ke lenge på Vølset før han døde, knapt femti år gammel. Kirsti Persdt. giftet seg for tredje gang femtien år gammel, med Tomas Olsen. Han var seksten år yngre enn henne, og da Kirsti i 1823 endelig døde, giftet Tomas seg med enka Anne Sjurdsdt. fra Bergsenan, som hadde to barn med seg hit. Jordtausa Kari Olsdt. hadde under all oppattgifting flyttet med mannen sin til en plass nede på Svea, der i 1830-åra hele Vølsetfamilien endte, etter at økonomien raknet. Etterkommere til Kari Olsdt. er fortsatt eiere av Vølsetsvea, og kan føre ætta tilbake til Goro Olsdt. Kjelstad gift til gards i 1734.

Vølset var domkirkegods til i 1827, da Staten solgte til bygselmannen Tomas Olsen for 600 spd. Men han, som så mange andre, klarte ikke gardkjøpet. Vølsetfolket drogst med gjelda i ti år og måtte avstå 12 marklag av garden for å dekke handelsgjeld til Hans Brun i Trondheim.

Brun solgte denne eiendommen, slik at den aldri kom under hovedbruket mer, se Vinster Vølset nedafor. I 1838 ga Tomas skjøte på hovedbruket til Jon Jenssen Uglem for 500 spd. Vølsetfolket fikk Svea som kårjord, den senere plassen Sivertmuren. Den nye eieren satte også ned bror sin, Litl-Ola Uglem, som husmann på Svea, men han reiste med fa­milien sin til Amerika.

Etter Jon Jenssen og Marit Bardosdt. tok sønnene Jens og Bardo over. Den eldste drogst med sinnsjukdom og Bardo døde bare tjuefire år gam­mel, samme år som faren. Jens og mora solgte garden og bygde ei stue nede i jordet, senere kalt Jensplassen. 11887 solgte han stua til Jon Erik­sen Uglem for 120 kroner, men tok seg rett til å bo der «inntil videre». Plassen ble snart lagt øde igjen. Nyfolket på Vølset, Pål Henriksen og Ingeborg Tomasdt., hadde ikke tinglyst heimel, men de tok 3 400 kroner da de i 1887 solgte garden til Ola Haldorsen Hårstad. Han tok også på seg kår, verdsatt til 120 kroner årlig. Ola solgte fra skog og husmannplasser og eiendommen ble mye redusert.

I 1866 var det 116 mål dyrkajord og 45 mål naturlig eng på hovedbruket Vølset, og årlig avling 14 t. bygg, 72 t. havre, 64 t. poteter og 70 lass høy. Markaslåtten ga årlig 66 lass. Husdyra er gitt opp til 2 hester, 13 storfe, 32 småfe og 1 gris. Fra skogen kunne tas ut 6 tylfter tømmer årlig til salg. Det var tre setrer i bruk. Den ene var på Tjernvollen, som senere ble frasolgt. Inne på Kvitfjellet, mot Sona, hadde garden langseter og den tredje var Latøyan. Seter nevnes så tidlig som i 1723, mens det alt i midten av 1600-åra ble betalt engeskatt. I Kvernbekken, grensa mellom Vølset og Eidem, skal det på det meste ha stått tolv kverner. Både Vøl­set, Eidem og Flønes hadde kvernbruk her.

I 1875 var det 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 8 geiter på bruket. Utsæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 90 da dyrkajorda, 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer, 2 geiter og 3 gri­ser. Det er nå 115 da dyrkajord. Produktiv skog er med 116 kbm årlig tilvekst.

Fra Vølset er utskilt: Skardølin 55/2 i 1888 til Gunnar Eriksen Kjelstadhaugen, som kjøpte skogteigen for 700 kroner og solgte igjen seks år senere til Jon Jonsen Valli, Nordpå-Jardet Uglan, for 965 kroner. Storparten av denne skogen, Skardølsskogen 55/9, ble i 1895 solgt til A. Huitfeldt og Co, og videre til Inge Kjeldstad i 1934. Holman 55/3 var utskilt så tidlig som i 1875 til Ove Hoff på Marienborg og 1890 kjøpt av Anders Ingebrigtsen Kjeldstad og Ole Eriksen Langli for 450 kroner. Åtte år senere solgte de til A. Huitfeldt og Co for 900 kroner. Magnus langseth kjøpte eiendommen i 1935 og overlot den til sønnen Mikal i

1959. Vølset vestre 55/4 i 1890 til Jon J. Uglem. Dragsjøbjørga 55/8 i 1894 til A. Huitfeldt og Co for 800 kroner. Fra konkursbuet etter Huit­feldt kjøpte Ingebrigt A. Kjeldstad i 1932, og i 1962 tok Inge og Toralf Kjeldstad over. Tjernvollen 55/10 i 1896 til husmannen Anders Olsen. Vølsetsvea østre 55/11 i 1903 til dattera på Vølset, Sigrid Olsdt., og mannen Lars Torkjelsen. Svea 55/12 i 1908 til husmannen Sivert Olsen. Vølsethrya 55/13 i 1909 til d.s. og lagt til 55/12. Vølsethaugen 55/19 i 1916 til Lars T. Volset. Voldheim 55/20 i 1932 til Kristian M. Uglem. Dragsjøstua 55/21 i 1946 til Konrad Hyld. Garbergselva 55/15-18 ble i 1914 utskilt fra gammel Vølseteiendom til Trondheim E.verk.

Brukere

1639-1684 Even Estensen, f. ca. 1615.

Barn:

  1. Erik, f. ca. 1643, heime i 1665.
  2. Ola, f. ca. 1643, g.m. Mali Haftordsdt. Garberg, se Bortigarden Uglan.
  3. Per d.e., f. ca. 1650, død før 1700. Enka etter ham, Berit, losjerte her i 1701, men sønnene: Jon Olsen, f. ca. 1671, «svak» (må være sønnen hennes), Per, f. ca. 1676, tjente på Berge i 1701, Even, f. ca. 1687, «for Armod bortreist», Erik, f. ca. 1691.
  4. Gunnar, f. ca. 1653, død eller utflyttet før 1701.
  5. Per d.y. f. ca. 1654, død eller utflyttet før 1701.
  6. Ingebrikt, f. 1659, se Kolset.

1685-        Ingebrikt Evensen,   flyttet senere til Kolset.

1701-        Halvard Svensen, f. ca. 1623, d. 1705, kom fra Jåmtland, og kanskje i slekt med Sven Eriksen på Svenngarden Uglan. Han må ha vært gift to ganger, sist med Gjertrud, f. ca. 1650, d. 1720.

Barn:

  1. Sven, f. i Jämtland ca. 1666, g.m. Ingeborg Tomasdt. Flønes, se Ner Litl-Evja.
  2. Erik, f. ca. 1670, tok over bruket.
  3. Ola, f. ca. 1679, g.m. Goro, husmannsfolket på Hove omkring 1712.Barn: Anne, f. 1712.
  4. Gjertrud, g.m. Even Olsen Uglem, Bortigarden.

1702-1707 Erik Halvardsen, f. ca. 1670, d. 1707, etter å ha blitt «slagen af et Tre». G.m. Kari Persdt., søster til Bjørn Solem, Haugen. Hun ble g.II m. Pål Torkjelsen.

Barn:

  1. Alett, f.  1702, g.m. Per Hanssen Hovstrøen, se Solemshaugen. (Dattera Goro ble gift hit til Vølset igjen).
  2. Berit, f.1705, g.m. Ola Persen Mean d.y., se Mevika.
  3. Erik, f. 1708 (oppkalt etter faren som da var død), g.m. Anne Persdt. Bårset og kom hit.

1708-1733 Kari Persdt., død før 1741, enke etter Erik Halvardsen Vøl­set. G.II 1709 m. Pål Torkjelsen Lille-Evjen, Ner, f. ca. 1679, d. 1720, som var g.I 1704 m. Mali Jonsdt. Uglem, Bortigarden, f. ca. 1673, død på Bårset på barselsseng 1707.

Barna til Pål og Mali:

  1. og
  2. Torkjel og Kirsti, tvillinger, f. på Kvello 1704, døde som sped­barn.
  3. Dødfødt barn i 1705.
  4. Torkjel, f. på Bårset 1707, tok over bruket.
  5. Jon, tvilling, f. 1707, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Mali, f. 1710, g.m. Haldor Olsen Hårstadgrindan.
  2. Anne, tvilling, f. 1710, d. 1711.

1734-1741 Torkjel Pålsen, f. 1707, d. 1741. G. 1734 m. Goro Olsdt. Kjelstad, f. 1711, d. 1795, som var g.II m. Sjurd Bjørnsen.

Barn:

  1. Pål. f. 1735, tok over bruket.
  2. Mali, f. 1737, bodde heime, død ugift 1807.
  3. Ola, f. 1740, g.m. Helke Olsdt. Knektaunet, se Helkeplassen nedafor.

1742-1768 Goro Olsdt., enke etter Torkjel Pålsen Vølset. G.II 1743 m. Sjurd Bjørnsen Stor-Evjen, f. på Flønestangen 1713, d. 1768. Han var kommen til Stor-Evja som dreng og g.I 1740 m. Marit Bjørnsdt. fra Sauran, f. 1716, d. 1742, og hadde med henne sønnen Ingebrikt, f. 1740, død som spedbarn.

Barn:

  1. Jon, f. 1735 utafor ekteskap, men følgte faren Sjurd Bjørnsen hit til Vølset og oppfostret her, g.m. Ragnhild Olsdt. Ner-Hoem, se Svartmoen på Hoemsengan.
  2. Marit, f. 1745, g.I m. Ola Halvardsen Berge, Ustpå-Jardet, II m. Pål Jonsen Mebost.
  3. Torkjel, f. 1748, død som spedbarn.
  4. Torkjel, f. 1749, d. 1759.
  5. Ola, f. 1753, tok over bruket.

1769-1793 Pål Torkjelsen, f. 1735, d. 1792. G. 1769 m. Goro Persdt. Solem d.y. fra Haugen, f. ca. 1738, d. 1813, som var g.II 1794 m. enk

mann Jon Eriksen Moslett, Nygarden, og flyttet dit. Mor hennes, Alett

Eriksdt., var her fra Vølset.

Barn:

  1. Goro, f.1769, g.m. Ola Eriksen Balstad d.e.
  2. Alett, f. 1770, g.m. Jon Persen Engåsen, se Frampå-Jardet Amdal. 1794-1796 OlaSjurdsen, f. ca. 1753, d. 1795. G. 1776 m. KirstiPersdt.

Gullsetglennen, f. 1752 , d. 1823, som senere ble gift igjen. De drev gar­den sammen med halvbror hans, Pål Torkjelsen og kona og senere ale­ne, men Ola døde etter et par år.

Barn:

  1. Kari, f. 1777, g.m. Ola Jonsen Alsethaugen, se Vølsetsvea.
  2. Brynhild, f. 1782, d. 1801.
  3. Sjurd, f. 1787, d. 1802.
  4. Per, f. 1794, d. 1795.

1796-1823 Kirsti Persdt., enke etter Ola Sjurdsen Volset. G.II 1797 m. Jon Henningsen Bjørken fra Flora, f. ca. 1753, d. 1802, som var g.I m. Berit Tørresdt. Enbakken og hadde hatt Bjørka, se der. G.III 1803 m. Tomas Olsen, dreng på Bell, f. 1769, d. 1852, som ble g.II m. Anne Sjurdsdt. Barnlaust ekteskap. Tomas var sønnen til Ola Tomassen Flønes, Nergarden, og Ingeborg Mikkelsdt. Velve, Nordigarden, som døde her på Vølset i 1828, 81 år.

1824-1838 Tomas Olsen, enkmann etter Kirsti Persdt. Volset. G.II 1824m. Anne Sjurdsdt. Berge fra Enan, f. 1781,d. 1867, som var g.I m. Mons Torstensen Berge, Framigarden.
Barnlaust ekteskap, men Anne hadde to barn med seg hit:

  1. Mali Monsdt., f. 1807, g.I m. Am Haldorsen Kvello, Nordigarden, II m. Tomas Bardosen Flønes.
  2. Sjurd, f. 1810, g.m. Ragnhild Haldorsdt, Svinas, se Vølsetegga.

1839-1873 Jon Jenssen fra Jensgarden Uglan, f. 1808, d. 1873, kom til

gards som dreng og tok senere over etter Tomas og Anne. G. 1840 m. Marit Bardosdt. fra Bardogarden på Mogarden, f. 1820, d. 1891.

Barn:

  1. Jens, f. 1841, tok over bruket.
  2. Brynhild, f. 1844, d. 1845.
  3. Brynhild, f. 1846, g.m. Tomas Olsen Bårset.
  4. Bardo, f. 1849, d. 1873, tok over garden, men døde like etter.
  5. Anne, f. 1854, g.m. Jon Eriksen Uglem, Enan.
  6. Andreas, f. 1859, d. 1879.

1874-1877 Jens Jonsen, f. 1841, død ugift, satte seg opp ei stue ned for gårdshusa da han gikk fra Vølset, men flyttet senere til søstera på Bårset.

1878-1886 Pål Henriksen fra Øver-Kvello, f. 1847, var sønnen til Hen­rik Pålsen Bellet fra Stranda. G.I 1876 m. Ingeborg Tomasdt. Hovslien, f. 1857, d. 1899. Familien reiste til Amerika i 1887. Pål ble g.II 1902 m. Kari Larsdt. Langset fra Ustigarden 38/1, f. 1869.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Henry, f. 1876, g.m. Ragnhild Olsdt. Kjøsnesnesset.
  2. Brynhild, f. 1878, g.m. Peder Pedersen Hagen.
  3. Gurina, f. 1880, g.m. Christian Bonezen.
  4. Barn som døde udøpt.
  5. Gunhild, f. 1883, g.m. Jørgen Jonsen Wigen.
  6. Tomas, f. 1885.
  7. Gjertrud, f. 1887.
  8. -14. fødte i Amerika: Ottine, Ida, Olai, Timan, John, Palmer Ingemann, Manda Regine.

Barn i 2. ekteskap: 1.-4. Ingvald Leonard, Ernst Godfred, Pearl Opel Maury, Eldor Geline.
1887-1915 Ola Haldorsen fra Halldorommet på Rønsberg, f. 1841, d. 1930. G.I 1865 m. Brynhild Bardosdt. fra Litl-Evjtrøa, f. 1838, d. 5.8. 1901, datter til Siri Ingebriktsdt. fra Siran. G.II 1904 m. Ingeborg Bar­dosdt. Uthushaugen fra Flora, f. 1859, d. 1948. Ola og Brynhild kom hit fra Stormyråsen på Hårstad.

Barn:

  1. Haldor Hårstad, f. 1869, d. 22.7. 1903, g. 1894 m. Ingeborg Jonsdt. Mogård fra gnr. 127/1, f. 1874, som ble g.II m. Albert Anderssen Uthus, se Høyby 16/1. Barnlaust ekteskap, men han hadde dattera Marit, f. 1889 (mor: Anne Andersdt. Kvelloaunet), g.m. Gunder Persen Alsethaug, gnr. 45/3.
  2. Sigrid, f. 1874, g.m. Lars Torkjelsen Volseth, se Vølsetsvea 55/11.
  3. Ingeborg, f. 1880, g.m. John Tomassen Borseth, gnr. 54/1.

2. ekteskap var barnlaust, men Ingeborg hadde sønnen Ole, f. 1880, (far Gunder Olsen Tuset, Ustigarden, i Flora), tok over bruket.

1916-1951 Ole Gundersen Voldseth, f. 1880, d. 20.2. 1957. G.m. Marie Evensdt. Kvelloaunet fra Øver Kåråhaugen, f. 1886, d. 27.11. 1965.

 

Ola Haldorsen og Ingeborg Bardosdt. som brurfolk.

Ola Haldorsen og Ingeborg Bardosdt. som brurfolk.

Barn:
  1. Bjarne, f. 1.2. 1910, druknet i Gråvatna 27.8. 1933.
  2. Ingeborg, f. 1911, g.m. Kristian Margido Uglem, se Vollheim 55/20 nedafor.
  3. Even, f. 1915, tok over bruket.
  4. Magna, f. 30.4. 1924, g.m. Trygve Kjønstad, bor i Trondheim.Barn: Oddmund Kristian.

1952-1976 Even Olsen Voldseth, f. 13.12. 1915. G.m. Ingeborg Olsdt. Voldseth fra Bårsetmoen 54/5, f. 27.5. 1924.

Barn:

  1. Bjarne, f. 2.9. 1955, tok over bruket i 1977.
  2. Mari, f. 1958.

VOLLHEIM GNR 55/20

Bruket ble utskilt fra Vølset 55/1 i 1932 til dattera der, Ingeborg Olsdt., f. 30.4. 1911, og mannen Kristian Margido Uglem (se Solskjennet under Jensgarden Uglan), f. 6.10. 1908, d. 1970, som bygde som bu­reisere her samme året. Bruket har 22 da dyrkajord og de hadde 3 kyr og noen sauer. Ingeborg og Kristian ble gift i 1930 og har sønnen Odd, f. 10.1. 1931, g.m. Randi Schrøder, bor i Trondheim. (Barn: Odd Kristi­an, Tove Irene, Kari).

Fra bruket er utskilt Skoglund 55/23.

VØLSET VESTRE GNR 55/4 (VINSTER VØLSET)

Vølsetfolket kom i gjeld til Trondheimskjøpmannen Hans Brun, og i 1828 måtte de avstå 12 marklag av garden til ham. Dette ble opphavet til det senere bruket Vinster Vølset. Sønnen på Bårset, Per Tomassen, klar­te å skaffe seg skjøte på eiendommen, men måtte selge igjen. Det var flåbyggen Per Evensen Bybotsløkken, eller Aune, som han da kalte seg,som kjøpte. Familien flyttet ut av bygda senest i 1865. Da bruket i 1870 ble til salgs, var det Selbu Fattigkasse som stod som eier. Lars Fre­driksen Uglemsfletten kjøpte for 120 spd. Han solgte i 1890 til Jon Jon­sen Uglemsgjerdet d.y. for 640 kroner. Det er visstnok han som først bygde og busatte seg her. Per Evensen med familie bodde nok på sjølve Vølset. Per Evensen står som eier av bruket under martikkelarbeidet i 1860-åra. Den gangen var de 13’/2 mål dyrkajorda og 10½ mål naturlig eng på bruket. Avlinga var 8 t. havre, 8 t. poteter og 4 lass høy. Fra markaslåtten kunne hentes 11 lass høy årlig. Husdyra er gitt opp til 1 storfe og

4 småfe, så bruket blir å sammenlikne med en husmannsplass. Skogen kunne årlig gi vél ei tylft tømmer. Omkring 1955 var det 25 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 2 geiter og 2 griser. Det er 166 da produktiv skog som gir en årsproduksjon på 19 kbm.

Fra bruket er utskilt en part av Holman, gnr. 55/7, i 1875 til Gunnar Olsen Hofsmo for 65 spd., som han i 1890 solgte til Anders Ingebrigtsen Kjeldstad og Ola Estensen Langli. De solgte til Huitfeldt og Co i 1898 og Magnus langseth ble eier i 1934. Tjernvollen vestre 55/6 ble utskilt i 1885 til Anders Olsen Tjernvoll og har senere vært en part av bruket Tjernvollen. En part av Skardølsskogen, gnr. 55/5, ble utskilt i 1890, som Lars Fredriksen holdt igjen og har senere hørt Uglemsfletten til. Fra den er Garbergselva 55/14 utskilt i 1914 til Tr.heim E.verk.

Brukere

1858-1865 Per Evensen fra Bybotslykkja i Flå, f. 1828, var bror til Ola Uglemsmoen. G. 1853 m. Gjertrud Olsdt. fra Skjetmyrbakken på Helgemo i Horg, f. 1827. Familien kom hit fra Aunet i Flå og flyttet i 1865 til Stjørdalen og senere til Amerika.

Barn: Even, f. 1855, Ole, f. 1857, Nils, f. 1860, Arnt, f. 1863, Peder, f. 1864.

1866-1889 avlsbruk under Uglemsfletten.

1890-1928 Jon Jonsen fra Utspå-Jardet på Ustigarden Uglan, f. 1854, d. 25.5. 1940. G. 1880 m. Marit Jonsdt. fra Sessengsvea, f. 1853, d. 12.1.1940. De hadde før hatt heimplassen hans og drev senere den sam­men med Vinster Vølset.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1882, tok over bruket, død ugift 20.9. 1956.Barn: Marit Johanne, f. 1909, g.m. enkmann Nils Pedersen Fuglem, Ustigarden Uglan 53/1.
  2. Jon, f. 1886, d. 20.7. 1911.
  3. Guri, f. 1888, g.m. Olaus Trang (Kårlivold) fra Stadsbygda, f. 1883, bodde ved Jaktøya i Melhus.Barn: John, f. 1920, død her på Vølset 1942, Laurits,f. 1921, d. 1946, Borghild, f. 1924, Marit Johanne, f. 1926, Johanne, f. 1928.
  4. Johan, f. 1891, d. 2.2. 1918.
  5. Johanna Sofie, f. 1897, død ugift 15.10. 1966, bygde seg stue på Ustpå-Jardet på Uglan i 1959.

1929-1956 Brynhild og Johanna Jonsdøtre Vo/dseth.
1957-        avlsbruk under Ustigarden Uglan.

VOLSETSVEEN ØSTRE GNR 55/11 (VØLSETSVEA)
Det var dattera på Vølset – Sigrid Olsdt. – og mannen som i 1903 fikk utskilt dette bruket til seg. Sigrid og Lars Torkjelsen bygde og ryddet her i åra som kom. Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 3 sauer og 1 gris. Det er slått sammen med Vølsethaugen 55/19. Fra 55/11 er utskilt Utsikten 55/22 i 1963 til K. G. Karlsen.

Brukere

1903-1948 Sigrid Olsdt. fra Vølset 55/11, f. 1874, d. 1954. G. 1899 m. Lar Torkjelsen fra Vølsethaugen, f. 1874, d. 1948.

Barn:

  1. Brynhild, f.1899, g.m. John Jonsen Storodd, se Uglemsåsen 52/2.
  2. Ole, f. 20.8. 1904, g.m. Marie Sivertsdt. Brudal, se Furumo 115/3 i Flora.
  3. Helga, f. 1907, død som spedbarn.
  4. Trygve, f. 1913, tok over bruket.

1949-         Trygve Larssen Voldseth, f. 1.11. 1913. G.m. Sofie Julseth fra Lånke, f. 15.6. 1911, d. 15.12. 1975.

VOLSETSVEEN GNR 55/12 (VØLSETSVEA)

På denn plassen bodde ei grein av Vølsetfolket som egentlig skulle ha hatt sjølve garden, men dødsfall og oppattgifting førte til at bureiserne Kari Olsdt. og Ola Jonsen ble buende på Svea alle sine livs dager. Gard­gutten på Vølset – Sjurd – døde i 1802, han som senere ble kalt opp igjen her på Svea. Og nå kom Tomas Olsen til gards og han ble dryg.

Husmannsfolket her satt på tinglyste bygselbrev til i 1908, da plassen ble skilt ut og Sivert Olsen fikk skjøte for 900 kroner. Året etter ble et tillegg, Vølsetrya 55/13, utskilt og lagt til Svea. For dette skulle Sivert gi 100 kroner.

I 1875 var det kjøreokse, ei ku, 4 sauer og 4 geiter i plassfjøset, og ut­sæden var 1 t. korn og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 25 da dyrka­jord, 1 hest, 3 kyr 1 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på bruket.

Brukere

1800-1842 Kari Olsdt. fra Vølset, f. 1777, d. 1842. G. 1799 m. Ola Jon­sen fra Alsethaugen, f. 1771, d. 1848.

Barn:

  1. Berit, f. 1799, g.m. Per Bernsen Stor-Evjen, Saurgarden, se Storstoggo Moslett.
  2. Kirsti, f. 1804, d. 1809.
  3. Sjurd, f. 1808, tok over plassen.

1843-1853 Sjurd Olsen, f. 1808, d. 1853. G. 1832 m. Anne Pålsdt. Ner-Hårstad fra Jardet, f. 1805, d. 1853.

Barn: Ola, f. 1834, tok over plassen.

1854-1882 Ola Sjurdsen, f. 1834, d. 19    , var bare nitten år da foreldra døde og han ble igjen alene på plassen. G. 1857 m. Kirsti Olsdt. Langsetspælan, f. 1828, d. 1879.

Barn:

  1. Sivert, f. 1858, tok over plassen.
  2. Marit, f. 1865, g.m. Nils Renaldsen Bårset, Fiskarplassen. 1883-1921 Sivert Olsen, f. 1858, d. 19    . G. 1883 m. Kari Jonsdt.

Brattlien, f. 1862, d. 19    .

Barn:

  1. Ole, f. 1882, drept ved Hegra jb.st. under krigshandlingene i 1940, g.m. Gusta.Barn: Solveig, Klara, Gudrun, Harald, tok over bruket.
  2. Jon, f. 1884, d. 1903.
  3. Kristen, f. 1886, tok over bruket.
  4. Kirsti, f. 1890, d. 1932.Barn: Jenny Kristine, f. 12.7. 1924, bor i Trondheim.
  5. Peder Kristian, f. 1898, g.m. Agnes, bodde i Klæbu.
  6. Sigurd Anton, tvilling, f. 1898, d. 1913.
  7. Johanna, f. 1903, d. 1924.

1922-1960 Kristen Sivertsen Voldseth, f. 1886, d. 10.8. 1961. G.m. Si­grid Evensdt. Kvelloaune fra Øver Kåråhaugen, f. 1888, d. 20.4. 1974.

Barnlaust ekteskap.

1961-        Harald Woldseth, f. 18.10. 1927, tok over bruket etter farbroren, bor i Trondheim.

VOLSETHAUGEN GNR 55/19 (VØLSETSVEA)

1 grenda gikk denne husmannsplassen under navnet Tærkilplassen, et­ter bureiseren. Offisielle navn var Haugen, Svea og Egga. I 1872 ble den utvidet, da Torkjel Bårdsen fikk bygsle et jordstykke i tillegg til den gamle plassen. I 1916 ble den utskilt fra Vølset og Ola Haldorsen ga svi­gersønnen Lars Torkjelsen skjøte for 650 kroner. Dette var heimplassen

til Lars, men han og Sigrid Olsdt., dattera på Vølset, hadde etablert seg på Vølsetsvea 55/11. de eldre brødrene hadde nå flyttet ut og slik kunne Lars også ta over Haugen, slik at de to eiendommene ble slått sammen. I 1875 var det både hest og okse på plassen og drift som på et større bruk – 3 kyr, 6 sauer og 4 geiter, og ei tynne korn og 2 t. poteter i utsæd.

Brukere

1811-1834 Torkjel Bårdsen fra Røssethaugen, f. 1777, d. 1847. G. m. Kirsti Andersdt. fra Langlishaugen (Johaugen), f. 1778, d. 1853, som hadde tjent på Stor-Evja før hun giftet seg. Barnlaust ekteskap, men fo­stret opp Bård Gunnarsen, som tok over bruket.

1835-1866 Bård Gunnarsen fra Stormyråsen på Ner-Hårstad, f. 1811, d. 1895, tok over etter farbroren Torkjel og Kirsti. G. 1835 m. Marit Olsdt. fra Svinåsbakken, f. 1799, d. 1887.

Barn:

  1. Torkjel, f. 1835, tok over plassen.
  2. Ola, f. 1838, d. 1841.
  3. Gunnar, f. 1842, d. 1844.
  4. Ola, f. 1846, d. 1847.

1867-1900 Torkjel Bårdsen, f. 1835, d. 19    . G. 1867 m. Helke Olsdt. Rolsetbakkan fra Midtibakkan, f. 1842, d. 12.2. 1908.

Barn:

  1. Bård, f.1867, g.m. Ingeborg Jonsdt. Kvennås, se Bårsetmoen 54/5.
  2. Berit, f. 1869, d. 1913, g. 1893 m. Ole Olsen Gresslivold fra Tydalen, f. 1864, reiste til Amerika i 1909.Barn: Gunder, Ole, f. 1895, falt i Frankrike under 1. verdenskrig i 1918. Gurina, f. 1898, Thorvald, f. 1900, Gustav, f. 1903, John, Håkon, f. 1908.
  3. Ole, f. 1871, g. 1896 m. Ellen Marta Eriksdt. Bjørgum fra Lånke, bodde på Hell.Barn: Erling, f. 1896, se Granly 63/47 under Bell, Trygve Hilmar, f. 1898, Peder Eilert, f. 1900, død som spedbarn, Marie, f. 1903 , Ingeborg, f. 1905, d. 1920, Harald, f. 1908, Valborg, f. 1911, Odd, f. 1913.
  4. Gunder, f. 1872, reiste til Amerika i 1893, g. 1899 m. Birgithe J. Paulson Garberg, f. 1876, se Utstoggo Garberg.
  5. Lars, f. 1874, tok over plassen, g.m. Sigrid Olsdt. Volset, se Vølset­svea 55/11.
  6. Marit, f. 1877, g.m. enkmann Peder Tomassen Stubbe, Bortigarden Uglan.
  7. Ole, f. 1880, død som spedbarn.
  8. Oline, f. 1881, reiste til Amerika i 1906, g.m. enkmann John Anderssen Hårstad.
  9. Kristine, f. 1885, se Sandkanten 54/21 under Bårset.
Torkjel Bårdsen og Helke Olsdt. og dei tre døtrene Kristine, Oline og Marit.

Torkjel Bårdsen og Helke Olsdt. og dei tre døtrene Kristine, Oline og
Marit.

VØLSETEGGA (SKREDDARPLASSEN)

Denne plassen lå på egga opp for Sivertmuren og Tærkjilplassen og fikk sitt lokale navn etter bureiseren, Ola Jonsen, som både var skred­der og skinnfellmaker. Han og Siri Estensdt. flyttet stua på Libekkøya (Suhrlandsøya) på Litl-Evja hit da de begynte her. I den skal prestenka Anne Suhrland ha bodd de siste åra sine og i den døde hun. I 1875 hadde husmannsfolket 2 naut, 4 sauer og 1 geit, sådde 5/8 t. korn og satte 1 1/2 t. poteter. Plassen hører nå Vølsetsvea 55/11 til.

Brukere

1870-1902 Ola Jonsen fra Brurgommoen på Moslett, f. 1831, d. 19 , var bror til Elias Bårsethaugen og Jonas Eidemsbotn, mora, Soffi var fra Jehanplassen på Ner-Hårstad. Ola gikk under navnet Haltskreddarn. Han drev også som årelater. G. 1857 m. Siri Estensdt. fra Slindmoen (Midtimoen), f. 1824, d. 11.10. 1902. De losjerte på Slindan før de flyttet hit.

1870-1902 Ola Jonsen fra Brurgommoen på Moslett, f. 1831, d. 19 , var bror til Elias Bårsethaugen og Jonas Eidemsbotn, mora, Soffi var fra Jehanplassen på Ner-Hårstad. Ola guii under navnet Haltskreddarn. Han drev også som årelater. G. 1857 m. Siri Estensdt. fra Slindmoen (Midtimoen), f. 1824, d. 11.10.1902. De losjerte på Slindan før de flyt­tet hit.

Barn:

  1. Jon, f. 1862, g. 1883 m. Johanna Kristensdt. Stokktrøen, f. 1858, bodde på Ranheim.Barn: Ola, f. 1881, d. 1883, Ola, f. 1884, d. 1888, Jon, f, 1886, d. 1911, Serine, f. 1888, g. 1904 m. Ola Johan Johansen Engen fra Strinda, Hanna Marie, f. 1891.
  2. Sigrid, f. 1866, g.I m. Jon Ingvaldsen Bjørgen i Tydalen, f. 1857, d. 1891, II på Strinda.Barn: Kirsti, f. 1887, oppfostret her på plassen, reiste til Amerika.

VØLSETSVEA (SIVERTMUREN)

Husa på denne plassen lå rett opp for husa på Vølsetsvea 55/12. Den ble lagt øde da familien her reiste til Amerika. Bureiserne flyttet inn i 1839. Det var Sjurd (Sivert) Monssen fra Vølset (se Enan på Berge), f. 1810, som hadde følgt mor sin til Vølset, som var gift i 1832 og som til nå hadde drevet Vølset sammen med mor og stefar hans. Men skral øko-

nomi tvang familien hit til Svea. Her satt den til i 1866, da ferda gikk til

Amerika.

Barn:

  1. Tomas, f. 1833, d. 1855.
  2. Haldor, f. 1836, g. 1865 m. Marit Olsdt. Kjøsnes, Bårdsgarden, f. 1844, reiste til Amerika i 1866.Barn: Johanna, f. 1861 (mor: Marit Olsdt. Bårset), g.m. Ole Pålsen Enan. Peder, f. 1862 (mor: Anne Persdt. Kvelloteigen). Ragnhild, f. 1865, Wendel, Lina, Stanley.
  3. Anne, f.1839, g.m. Pål Tomassen Ner-Hårstad, Jonasjardet.
  4. Ingeborg, f. 1845, g.m. Nils Evensen Kolset (se Ustigarden Aftret), reiste til Amerika i 1867.
  5. Gunhild, f. 1849.
  6. Johanna, f. 1854, g. i Amerika m. Haldor Ingebriktsen Uthusmyren fra Flora.

VØLSETSVEA (HELKEPLASSEN)
Det var omveltninger på Vølset i 1790-åra. Gardmannen Pål Torkjel­sen døde i 1792 og to år senere ble enka gift til Moslett og bror til Pål –Ola Torkjelsen, f. 1740, d. 1802 – fant også på å gifte seg, mye over fem­ti år gammel. Det kom ikke på tale at han skulle ta over gardsdrifta. Samme året som Ola ble g.m. Helke Olsdt. fra Knektaunet, f. ca. 1756, fikk de litt plassjord og bygde til seg på Svea. Dette var i 1794, men alt i 1802 ble Helke enke og plassen fikk navnet etter henne. Etter ei tid her som enke, flyttet hun til broren Nils på Hovsråa der hun fikk kår. Hun ble gravlagt ved Bratsberg kirke i 1814.