DYRDAL GNR 62

Dyrdal er et av de mest uforklarlige navn i Selbu. Selve navnet er en­kelt. Forleddet dyr må helst tolkes som vilt dyr – her underforstått elg. Lydlig går også gno. dyrr = dør, men er vanskelig å forlike med de topo­grafiske forhold. Etterleddet -dal er i den vanlige betydning. Problemet er bare at her finnes ikke den fjerneste antydning til noen dal. Tvert om ligger Dyrdal høyt og fritt oppunder toppen på en kolle – og med en ene­stående utsikt nær sagt i alle retninger. Navnet på nabobruket – Asbaret -er slik langt mer karakteriserende. Dyrdalslia skråner jevnt og bratt ned mot sjøen og krysses ikke av selv den minste bekkedal. Bare mot øst, mot Haugene renner en større bekk, men så høyt oppe har den ennå ik­ke gravd ut større dalen, og det er urimelig at denne skulle være navngivende.

Oluf Rygh antyder at et nedslitt dyr til dy- slik det er i dialektuttalen «dy’dal’n» – kan være det samme som i Dynes-navnet. Denne nevnes sammen med Flønes i én enkelt kilde, i 1558, og er en ødegård som aldri er blitt gjenryddet. Det kan være en sammenheng her, men er ikke lett å forklare.

Den eldste navneformen «Dyrendal» er fra 1557 og 1590, og må helst kalles en forskjønning. På 1600-tallet skrives det alltid Dyrdal (men ofte med hl eller ll til slutt), skjønt grove feilskrivninger forekommer, som «Syndal» og «Biørrdall», begge fra to ulike kilder i 1620. Selbyggene sier som nevnt «dy’dal’n» med tykk l og i bestemt form.

Det siste er opplysning vi merker oss, fordi gårdsnavnet i bestemt form regnes for å være betydelig yngre enn de ubestemte. Dyrdal er temmelig sikkert den gården som ble tatt opp sist i Mebonden, trolig ikke før i middelalderen. Den ble heller ikke ryddet senere, fordi den var preste-bolsgods, og en regner ikke med at sognepresten fikk lagt nyryddede gårder til sitt kall etter Svartedøden. Dyrdal hadde en temmelig lang ødetid. Den nevnes første gang i 1557 med en husmann, og hadde altså ennå ikke gårdsstatus.

Beliggenheten og størrelse på gårdsvaldet tilsier også at gården ble sent ryddet. Prøvematrikkelen fra 1723 sier at Dyrdal ligger «i baglie (var)

uvis til korn, maadelig til eng, tungvunden». Gården hadde ingen kvern, men seter og tømmer til behov.

Dyrdal grenser lite mot andre gårders innmark. I nord går merket skogleies og i ulendt terreng mot Eidem (Ytre). Det svinger så raskt sø­rover med Hårstad (nedre) motstøtende. Bare mot sør går merket over innmark.

Dyrdalsvaldet går i sjøen i 200 meters bredde. Her ligger også Dyrdals-plassen, som imidlertid er matrikulert under prestegården. Dette er et forhold som ikke har så lange historiske røtter. Prestebolet (embetet) ei­de mange gårder i Selbu, uten at noen deler av dem ble lagt direkte un­der prestegården. Men det skjedde altså her, noe som må skyldes at pre­sten en gang på 1690-tallet flyttet prestegårdssetra fra Nykkelmoen og hit hvor Dyrdalsplassen nå er. Senere ble plassen bygslet bort til hus­mannen Tor Olsen, men det hadde da innarbeidet seg en oppfatning at Dyrdalsplassen var en del av Nesta. At de hadde seter her, er forøvrig merkelig, så lite området er. Det kan ikke ha vært annet enn en vårvoll.

Seter hadde Dyrdalsgården selv på Dyrdalsvollen i Tømmerdalen, men denne ble solgt til Eidem (nedre). Dette var vårvoll, mens sommervollen lå i Varghaugene. De setret her til siste krig. Gården hadde også seter på Pjukvollen her, men denne ble nedlagt lenge før. Dyrdal hadde også del i sameiet i Haugene, sammen med de øvrige gårdene som grenset opptil.

Dyrdal hadde 766 som gammelt matrikkelnr. og landskyld var siden 1683 på 2 øre mot 1 spann tidligere. Ved matrikuleringen i 1838 fikk den løbenr. 69 og 2 daler 1 ort 19 skilling i skyld, omgjort i 1888 til 4,91 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 8 mark smør og 12 mark mel -det normale for en spannsgård.

Husdyrbestanden:

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

1

9

7

0

1723

1

10

8

1802

2

10

16

1866

2

14

30

1

Korntienden er oppgitt til 2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 4 1/4, i 1802 til 6 tønner og i 1866 til 8 tønner. Høyavlinga var på 60 lass i 1723, 140 lass i 1866. Folketallet var 24 i 1801, 22 i 1855.

Eiere

Dyrdals eiendomshistorie er enkel. Gården har fra de eldste tider vi vet om vært mensalgods eller lagt til underhold for sognepresten i Selbu (prestebolsgods). Gården ble innløst efter lov om det benefiserte gods i 1836.

Brukere

Hans paa Dyrendall ble skattelagt som husmann i 1557, noe som må bety at gården temmelig nylig var tatt opp. En mannsalder senere, i 1590, var leidangen 6 mark smør og 9 mark mel – 3/4 av nivået skatten stabiliserte seg på senere på 1600-tallet, også et tegn på at gården er i en (gjen-)ryddingsfase. I 1609 er brukeren Tomas og vi finner ham i skatte­listene til 1631. I en kilde er han kalt Tomas «Biørdall», men står på «riktig» sted mellom Flønes og Bell. Han kan derfor ha hatt med Børdalen å gjøre, men hva sammenhengen er, er uvisst. Tomas betalte i 1628 skatt av 5 kyr og 3 ungnaut, altså en brukbar buskap, og dette er en kil­de som ellers har meningsløst lave tall.

Erik ble skattelagt som husmann fra 1626, som ødegårdsmann og med­braker fra 1628 og som enebruker fra 1632. Han betalte i 1645 skatt for kone og tjenestepike, men ingen barn. Hans husmann Nils skattet bare for kone. Senest i 1657 hadde Asbjørn Halvorsen tatt over prestebolsgården. Han var født ca. 1620-25, og altså rene ungdommen da. Asbjørn var gift med Eli Torgersdatter.

Asbjørn døde i 1669 og Eli satt lenge alene med bruket, til eldste søn­nen var klar til å ta over, noe han vel i praksis gjorde en god del år før Eli døde i 1693. På skiftet etter henne var det en formue på nesten 43 riksdaler, men nettoen var ikke stort mer enn 10 daler. I skiftet var det 10 kyr, 3 kviger, 3 fjorkalver, 6 geiter, 8 sauer og 1 hest, altså en normalgård for Selbu omtrent. Ellers er det merkelig lite av gårdsredskap og innbo i boet, og ingen klær, så det er opplagt at ikke alt kan være re­gistrert.

Halvar Asbjørnsen er nevnt som bruker i enkelte kilder så tidlig som i 1693, men bygselbrev fikk han ikke før i januar 1701. I siste halvpart av 1600-tallet finner vi folk også på Dyrdalsplassen. Manntallet i 1701 regi­strerer Jon Jensen, født ca. 1650, med sønnen Jens, født 1683, og Tore født 1691. Den yngste overtok plassen da faren døde i 1718, men bygslet et par år senere Eidem øvre. I følge en rettsak om hus på plassen i 1741, går det fram at Tore Jensens morfar, Tord Olsen, var den første som bygde på plassen – det skulle da bli omkring midten av 1600-tallet eller noe senere. Men i de bevarte kildene finnes ikke gamle Tord. Det er for

øvrig verdt å nevne at blant husa på plassen – som var de vanlige – var det også en badstue. Det er eneste gangen en slik nevnes i Selbu før mo­derne tid.

Dyrdal er en gammel slektsgard, der minst ti generasjoner har hatt til­hold. I tida 1764-1821 var garden delt, men på begge halvparter rådde samme folket, og slik ble de slått sammen igjen, etter at ene brukeren døde ugift og uten etterkommere. Da staten solgte prestegodset, fikk bygselmannen Ola Jonsen kongeskjøte i 1836 for 300 spd. Han lånte 200 spd. fra Oplysningsvæsenets Fond for å klare handelen. Ola sleit hardt med gjeld i tida som følgte, og det var farbroren Halvard Olsen som i lang tid satte til både mynt og arbeidskraft. Mens de to eldste brødrene tok over hver sin halvpart av garden, ser det ut som det var den yngste, Halvard, og kona Ingeborg Jensdt. som tok tyngste taka. De ble alltid reknet som losjerende, men fikk til sist kår i Dyrdal. Året etter Ola Jon­sen kjøpte, ga han ei skriftlig tinglyst erklæring der han ga søskenbarnet Ola Halvardsen løfte om en husmannsplass under garden. Senere fikk Ola bygselbrev og slo seg ned på Dyrdalsjardet. Årsaken til at Halvard ble boende heime med familien sin, var at begge brødrene døde for­holdsvis unge, 1821 og 1823. Fra 1842 var Dyrdal pantsatt til Halvard Olsen med andre prioritet.

I 1862 solgte Per Mikkelsen skog og setervollen Storvollen i Tømmer-dalen til Johan Chr. Grabow for 190 spd., men eiendommen ble ikke of­fisielt utskilt før i 1902, under navnet Dyrdalsbjørgen, og eier da var A. Huitfeldt og Co. Garden hadde to setrer i Tømmerdalen (Dyrdalstrøa og Dyrdalsvollen), den ene ble solgt til Ole Johansen Langlishaugen.

Dyrdal hadde langseter inne ved grensa mot Sona statsallmenning i Stjørdalen, nær Flønes- og Eidemsvollene. Både i 1661 og 1723 nevnes det at garden svarte engeskatt på 8 skl.

I 1875 var krøttera på bruket 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer, 11 geiter og 1 gris og utsæden 1 t. bygg, 2 t. havre og 3 t. poteter. Om­kring 1955 var det 80 da dyrkajord, 2 hester, 6 kyr, 9 ungnaut, 21 sauer og 2 griser. Det er nå 95 da dyrkajord og 772 da produktiv skog med 30kbm årlig tilvekst.

Fra Dyrdal er utskilt: Dyrdalsbjørga 62/2 i Tømmerdalen i 1900, skog solgt til A. Huitfeldt og Co. for 1 000 kroner, som fra konkursboet ble solgt i 1938 til Magnus og Peder G. Langseth. Skogteigen er 78 da. Dyrdalslia 62/3 i 1903 til Ole G. Guldseth. Dyrdalsvollen 62/4 i 1907 til Ole Johansen Langli, Gullhaugen, som kjøpte for 1 000 kroner. Eiendom­men hører nå Sølvhaugen 43/4 til. Dyrdalsskogen 62/5 i 1912 til Selbu

kommune, som kjøpte for 1 200 kroner. (Fra den ble storparten, Dyrdalsskogen nordre 62/11 i 1941 igjenkjøpt av Ole Olsen Dyrdal. Kom­munen har igjen 40 da). Åsbaret 62/7 \ 1923 til husmannen John Olsen.

Brukere -1661-1692 Asbjørn Halvardsen, f. ca. 1623, død før 1693, og kona Eli Torgersdt., død senest 1693, da det var skifte etter henne.

Barn:

  1. Berit, f. ca. 1654, d. 1708. (Det var i 1700 lyst for Berit Dyrdal og Jon Haldorsen Uthus).
  2. Halvard, f. ca. 1659, tok over bruket.
  3. Anne, levde i 1693.
  4. Brynhild, f. ca. 1668, bodde heime, d. 1730.

1693-1726 Halvard Asbjørnsen, f. ca. 1659, d. 1721. G.m. Brynhild Olsdt. Rønsberg fra Nordigarden, død før 1746.

Barn:

  1. Eli, tok over bruket.
  2. Berit, f. ca. 1699, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1700, død før 1746 uten etterkommere.
  4. Marit, f. 1711, g.m. Nils Eriksen Grøtem, Nordigarden, se Renåtrøa.

1727-1736 Eli Halvardsdt. G. 1727 m. Ola Olsen Kjøsnes fra Oppigarden, f. 1699, som var dreng på Stamnes. De fikk bygselbrev fra presten på 2 øre i garden i 1729, men flyttet i 1737 til Romsdalen.

1737-1763 Berit Halvardsdt. d.y., f. ca. 1699, d. 1769. G. 1723 m. Jon Eslensen Varmdal, f. ca. 1693, d. 1761.

Barn:

  1. Halvard d.e., f. 1724, g.m. Marit Andersdt. Gullset, tok over halve garden, se bruk I nedafor.
  2. Esten, f. 1728, g.m. Kari Olsdt. Gullset, se Dyrdalsplassen.
  3. Ola, f. 1731, g.m. Ingrid Olsdt. Hovstrøen, se bruk II nedafor.
  4. Halvard d.y., f. 1735, d. 1762.
  5. og
  6. 6. Goro og Jon, tvillinger, f. 1740, døde 1741.
  7. Berit, f. 1746, d. 1747.
  8. Berit, f. 1748, d. 1764.

Bruk I

1764-1786 Halvard Jonsen, f. 1724, d. 1786. G. 1755 m. Marit An­dersdt. Gullset fra Andersgarden, f. 1727, d. 1789. De tok over halvpar­ten av garden etter mor hans, mens bror hans Ola, som døde omtrent

samtidig som Halvard, tok over den andre.

Barn: Jon, f. ca. 1756, tok over bruket.

1787-1807 Jon Halvardsen, f. ca. 1756, d.  1826. G. 1784 m. Kari Estensdt. Setsås fra Yter-Såsen, f. ca. 1754, d. 1837.

Barn:

  1. Marit d.e., f. 1785, g.m. Per Pålsen Garberg d.y., se plassen Dyrdalslia.
  2. Marit d.y., f. 1788, g.m. Ola Persen Pundsbakken.

1808-1813 Marit Jonsdt. d.e. og Per Pålsen måtte flytte til husmanns­plassen Dyrdalslia. 1814-1821 Ola Olsen fra Dyrdal bruk II, f. 1771, død ugift 1821.

Bruk II 1764- 1795 Ola Jonsen, f. 1731, d. 1786. G. 1764 m. Ingrid Olsdt. Hovstrøen fra Smedtrøa, f. 1737, d. 18    . Ola og broren Halvard døde med fire-fem dagers mellomrom i mars 1786, og to veker senere døde enka etter broren, Kari Olsdt. Dyrdalsplassen.

Barn:

  1. Jon, f. 1765, tok over bruket.
  2. Ola, f. 1771, se bruk I ovafor.
  3. Halvard, f. 1776, d. 1853, g. 1808 m. Ingeborg Jensdt. Dyrdalsåsen, f. 1790, d. 1873, bodde på Dyrdal og hjalp brødrene hans med gards­drifta og fikk senere kår her
    Barn: Jens, f. 1808, død som spedbarn, Ola, f. 1812, se plassen Dyrdalsjardet, Gjertrud, f. 1816, g.m. Bersven Halvardsen Berge, se Saurrommet under Stor-Evja, Ingrid, f. 1818, g.m. Nils Jonsen Langlismoen, øver, Kari, f. 1822, død som spedbarn, Berit, f. 1826, g.m. Ola Arnsen Sletne.

1796-1823 Jon Olsen, f. 1765, d. 1823. G. 1796 m. Anne Estensdt. Kolsetmoen fra Framistoggo, f. 1771, d. 1835.

Barn: Ola, f. 1796, tok over hele Dyrdal, se nedafor.

Hele garden igjen

1822-1851 Ola Jonsen, f. 1796, d. 1852. G. 1824 m. Marit Gunnarsdt. Setsåsodden fra Litlbergsodden, f. 1802, d. 1870, som kom til gards som taus.

Barn:

  1. Anne, f. 1824, g.m. Per Mikkelsen Veive, se Dyrdalen nedafor.
  2. Marit, f. 1837, g.m. Tomas Bjønsen Langsethaugen.

1852-1891 Anne Olsdt., f. 1824, d. 31.12. 1912. G. 1852 m. Per Mik­kelsen Veive fra Bortistoggo, f. 1826, d. 1891.

Barn:

  1. Ola, f. 1852, d. 1853.
  2. Marit, f. 1854, død som spedbarn.
  3. Marit, f. 1855, g.m. Jon Gunnarsen Eidemsnesset, Gunnaplassen.
  4. Ola, f. 1857, tok over bruket.
  5. Mikkel, f. 1859, d. 1861.
  6. Ingeborg, f. 1861, g.m. Kristian Hanssen Berg, se Granly 58/24 under Eidemsbakken
  7. Mikkel, f. 1864, d. 1865.
  8. Ingeborg d.y., f. 1866, g.m. Sivert Gunnarsen Slind (Sesseng), reiste til Amerika i 1893, bodde i Minnesota.
  9. Mikkel (Mike), f. 1868, reiste til Amerika i 1890, g. 1897 m. Berit Estensdt. Langli, Gunnagarden, f. 1873, bodde i Minneapolis.
  10. Barn: Anna Pauline, f. 1899, Ida Emelia, f. 1907, Peder Albert, f. 1909.

1892-1908 Ola Persen, f. 1857, d. 27.8. 1943. G. 1885 m. Ingeborg Tomasdt. Hove fra gnr. 68/1, f. 1858, d. 19.12. 1904.

Barn:

  1. Anne, f. 1886, tok over bruket.
  2. Berit, f. 1890, død ugift 29.9. 1972.

1909-1936 Anne Olsdt., f. 1886, d. 24.1. 1972. G. 1905 m. Ole Gut­tormsen Langlistrøen d.y. fra Yster Langlistrøa, f. 1882, d. 4.2. 1911.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 4.1. 1906, g.m. KristianTomassen Langsetmo, se Blomli 30/41 under Setsås.
  2. Ole, f. 1908, tok over bruket.
  3. Berit, f. 6.9. 1909, g.m. Bernhard Andreassen Eggen, Litlegga 53/4 under Uglan, bodde på Ranheim.
  4. Olga Gurine, f. 1911, død som spedbarn.

1937-1974 Ole Olsen Dyrdal, f. 8.1. 1908, d. 28.3. 1978. G. 1939 m. Karen Tomasdt. Langsetmo fra gnr. 38/7, f. 1.10. 1904.

Barn:

  1. Tordis, f. 3.4. 1932, g.m. Peder Johnsen Fuglem, se Amdalshaugen 14/6.
  2. Anlaug, f. 5.10. 1939, d. 9.4. 1970, g.m. Torstein Mæla fra Stjørdalen, f. 1937.Barn: Tore, f. 1960, Lene, f. 1965.
  3. Ola, f. 1941, tok over bruket.
  4. Tomas, f. 13.11. 1943, g.m. Astrid Hjelmervik fra Haugesund, f. 1941, bor i Lørenskog
    Barn: Bård, f. 1968, Kari, f. 1970.
  5. Marit, f. 7.9. 1948, g.m. Odd Sverre Karlsen fra Lillestrøm, f. 1939, bor i Aurskog i Østfold.Barn: Geir, f. 1971, Rune, f. 1974.

1975- Ola Dyrdal, f. 7.12. 1941, og kona Aud Helga Jermstad fra Stiklestad i Verdalen, f. 5.4. 1940.

Barn: Tore, f. 1973, Morten, f. 1975, Ole Kristian, f. 1977, Anne Hilde, f. 1979.

DYRDALSLIA GNR 62/3

Sommeren 1903 ble en stor part av Dyrdal, med både skog og sæter, utskilt og solgt til Ole Gunnarsen Guldseth for 2 950 kroner. Han og So­fie Jonsdt. ble bureisere her. Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 25 sauer og 2 griser på bruket. Det er 300 da pro­duktiv skog.

Fra Dyrdalslia er utskilt: Liahaugen 62/6 i 1930 til Torleif Bauck. Dypeng 62/8 i 1930 til Emelie H. Eidem. Sollia 62/9 i 1935 og Hafsrød 62/10 i 1937 til Signe Meisterlin. Åsly 62/12 i 1949 til Gunnar Okstad. Liborg 62/13 s.å. til Ingemar Rygg.

Brukere 1903-1945 Ole Gunnarsen fra Raudstenen på Gullset, f. 1866, d. 6.9. 1950. G. 1909 m. Sofie Jonsdt. Flønes, se Aunhaugen på Flønes, f. 1871, d. 7.10. 1966.

Barn:

  1. Kari, f. 1909, g.m. Gunnar Tomassen Okstad, se Åsly 62/12 neda­for.
  2. Gunnar, f. 10.4. 1910, d. 8.8. 1921.
  3. Kristine, f. 1912, tok over bruket.
  4. Jenny Marie, f. 1916, g.m. Ingmar Olsen Rygg, se Liborg 62/13 nedafor.

1946-1973 Kristine Olsdt. Dyrdalsli, f. 1.2. 1912. G. 1939 m. Trygve Ingvar Johnsen Høiås fra Sanden 159/2, f. 23.9. 1911.

Barn:

  1. John, f. 1940, tok over bruket.
  2. Olav Trygvesøn, f. 26.4. 1942, g.m. Aud Jorid Olavsdt. Warmdal fra Varmdalsåsen 2/4, f. 12.11. 1941, bor i Løten i Hedmark.Barn: Mona Kristin, f. 1964, Laila, f. 1968.
  3. Ingeborg Sofie, f. 17.6. 1944, g.m. Øystein Karlsen Leistad i Malvik, f. 1943.
    Barn: Ingvild, f. 1972, Øyvin, f. 1974.

1974- John Trygvesen Høiås, f. 24.6. 1940, og kona Inger Johan­ne Johansdt. Gjerde fra Knausen 30/46 på Setsås, f. 25.3. 1947.

Barn: Ann Kristin, f. 1968, Tone, f. 1973.

LIAHAUGEN GNR 62/6

I 1922 fikk Torleif Bauck i Trondheim utskilt 3-4 da jord fra Dyrdalslia og bygde feriehus her. I 1964 ble Gunnar Johnsen Sæther, f. 1897, d. 1980, og kona Ingebjørg Olsdt., f. Guldseth 1905, eier, og eiendommen ble fast bebodd. Om denne familien se Vikheim 134/16 under Overvik.

ÅSLY GNR 61/12

Tomta er utskilt fra Dyrdalslia i 1949 til dattera der. Kari Olsdt., f. 21.2. 1909, og mannen Gunnar Tomassen Okstad fra gnr. 160/1, f. 9.7. 1909, d. 20.11. 1977, som bygde her. De ble gift i 1930 og har ett barn: Sofie Gunvor, f. 23.1. 1930, g.m. Kåre Kristian Aukan fra Fjellværøy på Hitra, f. 1918, bor i Trondheim.

Barn: Kari Ann, f. 1957, Torhild, f. 1960, Kåre Gunnar, f. 1963.

LIBORG GNR 62/13

Tomta er utskilt fra Dyrdalslia i 1949 til dattera der, Jenny Marie Olsdt., f. 10.7. 1916, og mannen Ingemar Olsen Rygg fra Ryggen 50/7 på Uglan, f. 24.12. 1914, d. 20.11. 1980, som bygde her. De var gift i 1940 og har sønnen Ove Asbjørn, f. 18.10. 1945, g.m. Kirsti Grøtte fra Trondheim, f. 1946, og bor der.

Barn: Pål, f. 1971, Ola, f. 1975.

DYPENG GNR 62/8 (1NNER DYRDALSPLASSEN)

Her bygde enka Marit Bersvensdt. Kjøsnesnesset, f. 1842, d. 21.5. 1908, og dattera Karen Olsdt., f. 1870, død ugift 17.7. 1930, i 1897. I 1927 ble tomta utskilt fra Dyrdalslia til Emeile Marie Eidem, f. 1895, død ugift 24.8. 1970, datter til Karen Olsdt. Far hennes var Haldor Per­sen Eidem, Baknesset. Emelie bygde stue og forrretningsbygg som Husflidsentralen leide til i 1953. I 1871 ble eiendommen solgt til Roald Græsli fra Tydalen, som tre år senere solgte til Tore Hvidsten i Trond­heim. Han bruker eiendommen som feriested.

DYRDAL SØNDRE GNR 62/7 (ASBARET)

Husmannsplassen Åsbaret, uttalt Åsbare, bard, dvs. kant, jfr. samme navn som gardsnavn i Ålen, ble først ryddet av en familie fra Hedemar­ken, trulig i 1730-åra. Dette var Benjamin Olsen med kone og tre søn­ner. Sønnen Jon og kona fortsatte her, og i 1790 fikk de tinglyst første bygselbrev på Åsbardet, gitt av presten Peter Rosenvinge, som forvaltet Dyrdal. Elleve år senere ga presten Hans Frugaard nytt bygselbrev til svigersønnen her, Ola Persen. Åsbardsfolket holdt det gående som husmannfolk til i 1923, da plassen ble utskilt og John Olsen fikk skjøte for 3 000 kroner. I matrikkelen fikk den navnet Dyrdal søndre. I 1937 kjøp­te han den gamle husmannsplassen Åsbakken 62/22 fra Sjøvoll for 1 100 kroner og la den til Asbardet. I 1951 ble Amundsåsen I og II fra Ner-Hårstad kjøpt og lagt til bruket. Selgere var Arnt Haugen og Gun­nar Hofsmo.

I 1875 var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer på plassen, og utsæden 1/2 t. bygg, 3/8 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 45 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer og 2 griser.

Brukere

-1740 Benjamin Olsen, f. ca. 1662, d. 1746, og kona Anne Persdt., f. ca. 1672, d. 1742, må være kommet fra «Hedemarken», da sønnen Ola opplyste at han var «barnefød» der.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1708, g.m. Gjertrud Haldorsdt. Garberg, se Eggaodden.
  2. Jon, f. ca. 1710, tok over plassen.
  3. Sara, f. ca. 1713, «vanfør på hænder og fødder» (1743).
  4. Lars, f. ca. 1716, g.m. Ingeborg Jonsdt. Stor-Langli, se Langlismoen 1741-1770 Jon Benjaminsen, f. ca. 1710, d. 1766, «skudt ihel i skogen» av Torkjel Persen Eidem. G. 1741 m. Ingrid Sjurdsdt. Alset, f. 1711.

Barn:

  1. Anne, f. 1743, d. 1763.
  2. Gjertrud, f. 1745, d. 1769.
  3. Berit, f. 1747, død som spedbarn.
  4. Berit, f. 1748, d. 1764.
  5. Kari, f. 1751, tok over plassen.

1771-1810 Kari Jonsdt., f. 1751, d. 1811. G. 1771 m. Ola Persen Aftretshaugen d.e., f. 1744, d. 1813, som losjerte her på plassen så tidlig som i 1762. Han drev som skinnfellmaker.

Barn:

  1. Anne, f. 1772, g.m. Jens Anderssen Uglem, Jensgarden.
  2. Dordi, f. 1775, g.m. Johan Olsen Bjønør, Jehanplassen på Ner-Hårstad.
  3. Jon, f. 1778, tok over plassen.
  4. Per, f. 1792, heime ennå i 1811, men visstnok død like etter.

18111840 Jon Olsen, f. 1778, d. 1861. G. 1807 m. Berit Persdt. Mogårdsplassen, f. 1781, d. 1845, som i mange år tjente på Svenngarden Uglan, her hun og Jon også losjerte før de flyttet til Asbardet og tok over. Mor til Berit var Eli Andersdt. Havernesset.

Barn:

  1. Ola, f. på Uglan 1808, tok over plassen.
  2. Per d.e., f. 1811, flyttet til Mostadmarka i 1826, g. 1846 m. Kirsti Pålsdt. Midtsandtrøen fra Malvik, f. 1815, bodde på Vulu i Malvik.Barn: Berit, f. 1851.
  3. Kari, f. 1814, død som spedbarn.
  4. Per d.y., f. 1816, flyttet til Stjørdalen i 1837, g.m. Ingeborg Torstensdt. Avelsgårdsnesset, f. 1814, bodde på en plass under Almlia i Skogn.
  5. Jon, f. 1818, levde i 1825.
  6. Bardo, f. 1820, flyttet til Strinda i 1839, g. i Trondheim 1880 m. Siri Klemmetsdt. Leinan fra Leinstranda, f. 1829.
  7. Kari, f. 1825, flyttet til Stjørdalen i 1840 og til Strinda i 1856.

1841-1885 Ola Jonsen, f. 1808, d. 1886. G. 1832 m. Gjertrud An­
dersdt. Kolsetmoen,
f. 1808, d. 1891. Barnlaust ekteskap, men en
fo­stersønn: Jon Anderssen, f. 1860, fra Øveråsen på Kolset, flyttet til
Klæbu i 1877.

1886-19     Ola Jonsen fra plassen Haugen på Klesetengan, f. 1857, d. 30.12.  1932. G.  1878 m. Brynhild Ingebriktsdt. fra plassen Ustpå-Haugen på Kolset, f. 1856, d. 13.2. 1938, datter til Mali Arnsdt. Blesset. Ola og Brynhild kom her som sytninger for Ola og Gjertrud. Barn (de fire eldste fødte på Klesethaugen):

  1. John, f. 1878, tok over bruket.
  2. Ingebrigt, f. 1880, g. 1909 m. Berit Serina Pedersdt. Nervik, f. på Haugen på Klesetengan 1888, bodde på Byåsen.
    Barn: Inger, f. 1911, Brynhild, f. 1913, Solveig, f. 1917, Arnold, f. 1919, Jan, f. 1921, Aud, f. 1923, Ole, f. 1925, Ivar, f. 1927, Liv, f. 1933.
  3. Sigrid, f. 1882, d. 1884.
  4. Johan, f. 1884, g. 1907 m. Marie Hansen fra Trondheim, f. 1888, bodde på Byåsen.
    Barn: Odd, f. 1911, Erling, død ung, Per, f. 1917.
  5. Sigrid, f. 1887, reiste til Amerika i 1912, g.m. Albert Sagdal, sønnen til Kirsti Mikkelsdt. Mosletthafellen.
    Barn: Borghild, f. 1904, g.m. Johan Jonsen Eidem, Botn 63/3, Robert, Arnold, Orwil og Harold
  6. Mali, f. 1889, reiste til Amerika i 1906, g.m. Oscar Sagdal, bror til Albert som søstera Sigrid ble gift med, bodde i Sør-Dakota.Barn: Valborg og Charles.
  7. Marie, f. 1891, reiste til Amerika i 1915, g.m. Gunnar Jonsen Sesseng, Jardet 137/12.
  8. Arnt, f. 1894, reiste til Amerika sammen med søstera Sigrid i 1912, drept i jernbaneulykke i Frankrike 4.7. 1918 på veg til vestfronten.
  9. Oline Berntine, f. 1896, g. 1918 m. Bjarne Moe fra Trondheim, f. 1892, bodde på Byåsen.Barn: Oskar, f. 1919, Asbjørn, f. 1923, Bjørg, f. 1929.

1916-1948 John Olsen Dyrdal, f. 1878, d. 15.11. 1962, G.I 1910m. Ka­ren Jonsdt. Sesseng fra Nylandet (Dalberg 137/15), f. 1890, d. 26.2. 1911. G.II 1914m. Tina Charlotte Korneiiusdt. By fra Ås
fjord, f. 1891, d. 22.9. 1918. G.III 1923 m. Anne Halvardsdt. Dyrdalsgjerdet, f. 1879, d. 27.4. 1968.

Barn:

  1. Jakob, f. 26.9. 1908, d. 1978 (mor: Jodda Dahle fra Hommelvik), bodde i Sverige, gift, død barnlaus.
  2.  Olav Birger, f. i 1. ekteskap 1910, d. 1911.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Dødfødt gutt.
  2. Olav Birger, f. 1917, død som spedbarn.
  3. Olav Birger, f. 1918, død som spedbarn.

3. ekteskap var barnlaust, men Anne hadde dattera Eli, f. 1920, tok over bruket.

1949-         Eli Dyrdal, f. 12.11. 1920. G. 1941 m. Ingulf Sundal fra

Ranheim, f. 30.11. 1914.

Barn:

  1. Jon Arnfinn, f. 31.12. 1941, g. 1970 m. Randi Øyen fra Trondheim, f. 1941, bor der.Barn: Grete, f. 1970.
  2. Ivar Torbjørn, f. 1.11. 1946, g.m. Liv Grete Kjeldstad, Sagtun, Sagtun 54/31 på Bårsetmoen, f. 1949.Barn: Monika, f. 1972, Hanne, f. 1975.
  3. Torgeir, f. 12.5. 1954, g.m. Brit Østby fra Tydalen, f. 18.10. 1955.Barn: Ronny, f. 1974, Frank, f. 1980.

DYRDAL NEDRE GNR 67/23 (DYRDALSPLASSEN)

Dette var en av de eldste husmannplassene i bygda, i skrift for det me­ste kalt Dyrdalsplassen. Dyrdal hørte Selbu prestebol til og da preste-godset i 1828 ble tatt over av staten, fikk merkelig nok presten Suhrland ordnet det slik at Dyrdalsplassen nede ved sjøen ble lagt til prestegarden Nesta. Den ble utskilt i 1907 og fikk da gardsnummeret til Nesta. Det var husmannen Jon Jonsen som kjøpte plassen for 1 450 kroner, og fikk skjøte fra Kirkedepartementet.

Både Esten Jonsen og Sjurd Fredriksen betalte 3 rdr. i årlig grunnleie tor Dyrdalsplassen. 1 tillegg kom en riksdaler for slåtteng på Langåsen, som plassfolket hadde rett til. Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 3 geiter og 2 griser på bruket. I 1875, da Jon Jonsen hadde flyttet herifra, fans sjølsagt ikke krøtter, men utsæ­den ble gitt til å være 1 åtting bygg, 1/2 t. havre og 1 1/2 t. poteter.

Da bruket ble kjøpt, ble det lagt til omkring 500 da skog av Preste-gardsskogen. Den ble i 1929 delt mellom brødrene John og Sivert Jons-sønner Dyrdal, slik at Dyrdalsplassen fikk 226 da produktiv skogvidde, mens Langåsslættan 67/37, 163 da produktiv skog ble lagt til Tangåsen 61/9.

Brukere

-1701-        Jon Jensen, f. ca. 1650, og kona Gjertrud Tordsdt.

Barn:

  1. Jens, f. ca. 1683, g.m. Ragnhild Tomasdt., se Yster-Eidem.
  2. Tord, f. ca. 1691, g.m. Brynhild Arnsdt., se Oppigarden Eidem. -1747-1760 Fredrik Missen fra Knektaunet, f. 1719. G. 1743 m. Mali Sjurdsdt. fra Nordigarden Velve, f. 1724. Om disse døde i midten av 1750-åra eller reiste ut, vet vi ikke.

Barn:

  1. Nils, f. på Veive 1743.
  2. Sjurd, f. 1747, d. 1749.
  3. Sjurd, f. 1749, se nedafor.
  4. Marit, f. 1752.

1761-1777 Esten Jonsen fra Dyrdal, f. 1728, d. 1777, fikk bygsel på plassen i 1761, da Fredrik og Mali var borte. G. 1760 m. Kari Olsdt. Gullset fra Orsgarden, f. 1731, d. 1786, som ble g.ll m. Sjurd Fredrik­sen.

Barn:

  1. Berit, f. 1762, d. 1763.
  2. Jon, f. 1764, død som spedbarn.
  3. Jon, f. 1765, død før 1777.
  4. Berit, f. 1766, levde i 1777, men død før 1786.
  5. Ola, f. 1770, g.m. Kirsti Persdt. Eidem,se Baknestrøa under Eidem.

1778-1787 Kari Olsdl., enke etter Esten Jonsen Dyrdalsplassen. G.II 1778 m. Sjurd Fredriksen, f. 1749, sønnen til det gamle husmannsfolket her. Han ble g.II 1786 m. Trin Arnsdt. Kjøsnes fra Nordpå, f. 1747, flyttet ut av bygda. De hadde ett barn: Kari, f. 1787.

1790-1821 Jon Sjurdsen d.y. fra Ustigarden Nervik, f. ca. 1754, d. 1821. G. 1789 m. Anne Eriksdt. fra Apsalonplassen på Rønsberg, f. 1758, d. 1824, De tjente begge på Prestegarden før de giftet seg.

Barn: Anne, f. 1791, tok over plassen.

1882-1843 Anne Jonsdi., f.  1791, d. 1866. G. 1810 m. Sjurd Olsen Kjelstad, f. 1777, d. 1849.

Barn:

  1. Anne, f. 1820, tok over plassen.
  2. Ingeborg, f. 1825, g.m. enkmann Per Jonassen Mobakken, øver. 1844-1867 Anne Sjurdsdt., f. 1820. G. 1844 m. Anders Olsen Hårstad,

f. 1820, sønnen til Marit Jonsdt. Hårstadåsen og Ola Jonsen Svinas, Oppigarden. Familien reiste til Amerika etter å ha losjert på Kvellohaugen lil i 1870.

Barn:

  1. Sivert, f. 1844.Barn: Peder, f. 1870 (mor: Marit Persdt. Hårstad, Skulbakken), følgte mora til Amerika, falt i første verdenskrig.
  2. Jon, f. 1846, hos foreldra på Kvellohaugen i 1869.
  3. Ola, f. 1849, reiste til Amerika i 1869.
  4. Anne, f. 1852, d. 1854.
  5. og 6. Anders, f. 1862, d. 1865, og Andreas, død som spedbarn, tvillinger.

1868-1872 skreddermester Jørgen Jenssen og kona Marta Kristoffersdt., jordmor, flyttet til Malvik. Barn, fødte i Selbu: Aksel Johan i 1867 og Paul Alfred i 1870.

1873-1875 Jon Jonsen Morset, dampbåtføreren, bodde her med fami­lien sin til han flyttet til Kvellohaugen i 1875.

1876-1916 Jon Jonsen fra Tangåsen på Flønes, f. 1838, d. 29.10. 1916. G. 1877 m. Brynhild Sjurdsdt. fra Sessengsvea, f. 1848, d. 11.3. 1924. Jon bygslet plassen i 1876 og de flyttet hit etter at de giftet seg.

Barn:

  1. John, f. 1880, tok over bruket.
  2. Marit, f. 1887, g. 1914 m. Thomas Ellevsen Kulvik, se Skogholt 63/39 under Bell.
  3. Berit, f. 1889, tok over bruket.
  4. Sivert, f. 1893, g.m. Olga Persdt. Emstad, se Tangåsen 61/9 under Flønes.
  5. Pauline, f. 1896, d. 9.8. 1932.
Familien på Dyrdalsplassen omkr. 1900. Jon, Sivert og Brynhild, Pauline, Marit og Berit, og bak eldste sønnen, «Jo Post».

Familien på Dyrdalsplassen omkr. 1900. Jon, Sivert og Brynhild, Pauline, Marit og Berit, og bak eldste sønnen, «Jo Post».

1917′-1950 John Johnsen Dyrdal, f. 1880, d. ugift 11.5. 1958, var post­bud på Innbygda landpostrute i et halvt hundre år. Han drev sammen med søstera Berit Johnsdt. Dyrdal, f. 1889, død ugift 7.6. 1971.

1951-        Ivar Marius Rostad, f. i Trondheim 25.9. 1925, vokste opp

her hos John og Berit. G.m. Gunvor Marie Stuberg fra Lånke, f. 17.5. 1929.

Barn:

  1. Birgit Gunveig, f. 1955.
  2. Marit Synnøve, f. 1959.
  3. Laila Johanne, f. 1962.
  4. Bjørn Arnfinn, f. 1968.

DYRDALSJARDET Denne plassen ble lagt øde like etter 1900 og husa stod der villaen Åsly senere ble bygd. I 1875 var det 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og 3 geiter på plassen og utsæden 3/8 t. bygg, 3/8 t. haver og 4 t. poteter. Det var altså en stor plass Ola og Eli hadde fått tildelt. Han hadde gått i arbeid på garden og foreldra hans likens. Det er mulig at det var de som hadde fått Dyrdalsjardet som kårbruk.

Brukere

1843-1877 Ola Halvardsen fra Dyrdal, f. 1812, d. 1884. G. 1840 m. Agnis Estensdt. fra Hove (nordre), f. 1818, d. 1872.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1840, d. 1843.
  2. Halvard, f. 1843, tok over plassen.
  3. Ingeborg, f. 1884, g.m. Erik Svensen Eidemsbotn, Ysterbotn.
  4. og
  5. Esten og Ingeborg, tvillinger, f. 1847, d. 1848.
  6. Esten, f. 1849, d. 1873.
  7. Ola, f. 1851, reiste til Amerika i 1880.
  8. Hans, f. 1854, g. 1877 m. Marit Nilsdt. Langlismoen, øver, f. 1851, reiste til Amerika i 1886, bodde i Minneapolis.
    Barn: Marit, f. 1877 (mor: Brynhild Ingebriktsdt. Størset), se Granheim under Langset. Anne, f. 1877, Ingrid (Jennie), f. 1880, dødfødt gutt i 1884, Olaf Nicolai, f. 1887, Ingvald Emil, f. 1890, Martin Harold, f. 1897.
  9. Jens, f. 1857, g.m. Ingeborg Guttormsdt. Kjelstadlåven, se Innpå Jardet på Ner-Hårstad.
  10. Ole, f. 1859, bodde i Trondheim i 1900, skal ha blitt drept under møllearbeid på Ranheim.
  11. Ingeborg, f. 1861, d. 1872.

1878-1900 Halvard Olsen,  f.  1843, d.  1892. G.   1878 m. Eli Inge­briktsdt. Kolsetmoen, f. 1849, d. 31.12. 1900.

Barn:

  1. Ole, f. 1878, død som spedbarn.
  2. Anne, f. 1879, g.m. John Olsen Dyrdal, Åsbaret 62/7.
  3. Ole, f. 1882, druknet under fisking i 1908, g.m. Johanna Elven fra Frøya, f. 1882, og bodde der.
  4. Barn: Edvin Matheus, f. 1905, Hans, f. 1906.
  5. Ingebrigt, f. 1884, d. 1955, g. 1910 m. Ingeborg Persdt. Nesta, Balgtrøa, f. 1881, d. 1972, bodde på Hell i Stjørdalen.
  6. Barn: Klara, f. 1909, Elfi, f. 1915.
  7. Karen, f. 1887, d. 1888.
  8. Karen, f. 1888, g.m. Jonas Jonassen Overvik, Jardet 135/2.
  9. Helga, f. 1892, g.m. Ole Johnsen Sæther Heggli, gnr. 136/6.

DYRDALSLIA

Denne plassen lå der vegen til Dyrdal nå går, om lag hundre meter vest for husa på Åsbaret. Det var dattera på Dyrdal og mannen som ryddet plassen etter at de måtte gi opp bruket, og fått plassen som kårjord. Da familien her flyttet til Størsetjardet, ble plassen lagt øde. Ola Anderssen Asbakken på Hårstad fikk bygselbrev på plassen Dyrdalslia i 1872 og drev den kanskje sammen med plassen sin på Ner-Hårstad, der familien bodde.

Brukere 1814-1841 Marit Jonsdt d.e. fra Dyrdal, f. 1785, død på Størsetjardet 1861. G. 1808 m. Per Pålsen Garberg fraUtstoggo, f. 1784, d. 1832. De hadde heimbruket hennes på Dyrdal, se bruk 1 der, før de flyttet hit.

Barn:

  1. Pål, f. på Garberg 1804 (mor: Berit Persdt. Fuglem, Nesto).
  2. Pål, f. 1808, g.m. Berit Olsdt. Langli, se Størsetjardet.
  3. Halvard, f. 1810, d. 1823.
  4. Jon, f. 1816, flyttet til Byåsen i 1847, g. 1851 m. Ingeborg Anna Arnsdt. Svensborg fra Skogn, f. ca. 1825.
  5. Mali, f. 1821, heime ennå i 1841.

1842-1850 Pål Persen og Berit Olsdt. flyttet til plassen Størsetjardet.

DYRDALSÅSEN (JENSHAUGEN)

Denne plassen lå om lag hundre meter rett opp eller aust for husa på hovedbruket Dyrdal, nesten på høgste Dyrdalskollen. Da Jens Anders­sen døde, ble plassen lagt ned.

Brukere

1784-1788 Nils Jonsen fra Hårstadåsen, f. 1737, d. 1785. G. m. Marit Torstensdt.

Barn: Jon, f. 1784.

1789-1835 Jens Anderssen fra Hårstadåsen på Ner-Hårstad, f. 1753, d. 1840, var brorsønnen til Nils Jonsen. G.l 1784 m. Ingeborg Olsdt. fra Flønesaunet, f. 1762, d. 1796. G.II 1797 m. Ingrid Jonsdt. Garbergsbjørgen, f. 1761, d. 1813. G.III 1815 m. Berit Jonsdt. Garbergsbjørgen, f. 1776, d. 18    , søster til Ingrid, som kom her som taus. Barn (de tre eldste født på Hårstadåsen):

  1. Ola, f. 1784.
  2. Ola, f. 1786.
  3. Marit, f». 1788, levde i 1801.
  4. Ingeborg, f. 1790, g.m. Halvard Olsen Dyrdal.
  5. Goro, f. 1794, d. 1795.
  6. Anders, f. 1796, død som spedbarn.
  7. Ingeborg, f. i 2. ekteskap 1798, død som spedbarn.