NESTA

Nesta og Velve er de eneste –vin-gårder i Selbu. Navnet hører altså til den eldste navneklassen som dateres til eldre jernalder, dvs. de første år­hundrer etter Kristus, -vin-endelsen er sterkt nedslitt, redusert til en -a. I den eldste besvarte skriftform, i et diplom fra 1430 er n-en bevart «Næstene kirkja», likeså i ett fra 1541: «Næsthen». Navnet uttales på sel­bygg «næssta» med kort æ og trykk på første stavelse. I sammensetnin­ger kommer imidlertid n-en med: Næstansøya.

Vin betyr naturlig grasmark, åpning i skog – nettopp den terrengforma­sjon som de første jordbrukerne fortrinnsvis ville gi seg i kast med når de skulle dyrke jorda. At Nesta er en av de eldste gårder i Selbu, er det ingen tvil om, men gårder med naturnavn, som Vik og Lia, kan gjerne være enda eldre. Vi legger også merke til forleddet i navnet, nest av gno. «neztr» = nederst. Når vi har en «nederste grasmark» må vi også ha en øverste. Kanskje er Nesta-navnet blitt dannet sett fra Hoem – den høye heimen. Hoemsgården kan være like gammel som Nesta, og at vi i de to gårdene har ett av de eldste bosatte områder i Selbu, er utvilsomt.

Andre gamle skriftformer av navnet er «Nesth» (1520), «Nesthe» (1548), «Nestued» (1661), «Nested» (1668), «Næsted Prestegaard» (1723). I andre kilder skrives det bare prestegården, den eldste er «Prestegordhe» i 1520. (Som da kan ha vært Kvello).

En bastard-form «Nestved» ble komponert av presten Fruggard mot slutten av 1700-tallet, visstnok av nostalgiske grunner da hans fødeby var Næstved på Sjelland. Dessverre festet formen seg for et hundreår en ser tilmed varianten «Næsthveit» (1838). Oluf Rygh ryddet jo grun­dig opp i navneverket med sine «Norske Gårdnavne» (1901), og «drep­te» slik danske skrivebordsnavn. Men sannelig er ikke navnet dukket opp igjen i 1980-åra!

Under byggingen av Gjelbakken bru på slutten av 1950-tallet ble det gjort et vikingtidsfunn (ca. 900 e.Kr.) i selve elvemelen (Svenskmelen). Det var en spydspiss og et skiferbryne, funnet i 10 meters avstand, så det

514

 

er neppe et samlet funn. Som løsfunn viser de ikke noe om bosetting her, men det kan vitne om at det her var en naturlig overgang over elva. Navnet Gjelbakken vitner om det samme. Her gikk geiler ned mot elva, slik at Hovi- og Hårstadgårdene kunne få krøttera over på Engene.

Trolig lå ikke Nesta øde i ødetida etter Svartedøden, slik heller ikke na­bogårdene Hove og Hårstad og trolig Kvello gjorde. Gården var ihvertfall bosatt i 1520, og da sogneprest Anfinn makeskiftet til seg Nesta fra st. Birgitte prebende og sognepresten i Stjørdal i 1541, stod gården i 2 spann «med lwtthum och lwnnindhom». (Luter og lunner – et eldgam­melt uttrykk for «herligheter»). Full landskyld (i 1661) var på 2 1/2  spann, slik at gården var i nesten full hevd i 1541.

Nesta er etter all sannsynlighet opphavsgården i Mebonden, slik at bå­de Kvello og Hove er utgått herfra (se bind 1 s. 90). Merket mot granne­ne er naturgrense og som sådan trolig utgamle: nedre del av Hovibekken mot Kvello i vest, og Lekåbekken mot Hove i øst. I nord er merket mer diffust, det går over (nord for) prestmyra og annet myrlende (tidligere) mot Hove. På sørsida går Nesta ned i Nea over en 1 1/2 km lang strek­ning. I østre del av eiendommen og øst for Lekåbekken hadde prestegårdet et «rem» -Brattlia – fra elva og opp på «Brettet», der Haugene tar til.

Merkelig nok hadde Nesta ingen rettigheter i Haugene, som alle de an­dre gårdene som støter mot denne utmarka har. Atskilt fra den øvrige eiendommen har Prestegården en liten teig – Teigen – ved elva nordvest for Kvello. Gården eier også Nestansøya og Bukkøya ute i elva, den før­ste var ypperlig slåtteland (40 sommerlass i 1866), den siste hadde sin be­stemte oppgave, som navnet sier. Prestegården hadde også slåtteland på den andre siden av elva, på engene. Den viktigste ressursen utenom selve gårdsvaldet var likevel Storøya, som Nesta eide halvt med Kvello (125 høylass i 1866).

I 1723 ble prestegården beskrevet slik: «I sollie, mislig til korn, frostlendt, god til eng, maadelig til brugs, tager skade av elvebrud. Taaler in­gen forhøyelse». Det siste gjaldt landskylda, som var hele 5 spann. Men i denne summen lå det også andre «herligheter» enn selve Nestagården, som vi skal høre. Nesta er ført med seter, men uten kvern i denne mat­rikkelen. Noe senere, i 1737, ser vi at presten eide kvern i Mølnåa.

Nesta hadde mange «lotter og lunner» utenom selve gården, med det er rettigheter som nok lå til gården i egenskap av prestegård. Svartedøden herjet stygt i Selbu, og særlig i utkantstrøka ble gårder og gårdsbruk lagt permanent øde, dvs. de ble aldri bosatt som gårder mer. Mange sank nok ned i glemsel og eiendomsretten gled over til «Kongens almenning», men prestene var jo alltid til stede og sørget for å ta vare på sine retter og rettigheter gjennom århundrer (se bd. 1 s. 68).

Av slik tidligere ødergårder/-bruk har vi først og fremst Dyrdalsplassen og Nykkelmoen – den siste skriftfestet så tidlig som i 1542. Begge disse var i kjent tid – 1600-tallet og senere regnet som en del av prestegår­den og ikke særskilt matrikulert. Til tross for nærheten til hovedbølet, vet vi gjennom rettsaker at begge var brukt til seter av prestegården på 1600-tallet. Senere ble de bortfestet som husmannsplass og endelig i vår tid fradelt som egne bruk.

Prestøyene står også i en særegne stilling, i og med at denne setertrakta ved Øyelva (Garbergselva) heller ikke er matrikulert, men følger – etter navnet å dømme embetet, ikke gården. Hvor gammelt dette «lønningstillegget» er, vet en ikke. En har en parallell i Lensmannsøyene ved Strå­sjøen og Langtjennlia på Kråssådalen, som ligger til lensmannstillingen og har gjor det minst siden 1676, og som det sies i en noe yngre kilde: «…som altid har fuldt lensmænderne». Prestens herredømme over de rike grasøyene mellom Turrularsen og Gråfjellet er sikkert minst like gammelt – kanskje kan det føres tilbake til middelalderen. En setret her til i begynnelsen av dette århundret.

I den eldste komplette jordeboka fra 1661 er Prestegården ført med en rekke matrikulerte herligheter. Det er for det første «Fossem Setteren» eller Prestfossen nedenfor Stråsjøen på nordsida av Garbergselva. Setra er satt i 1/2 spann landskyld, som er svært mye til ødebol å være. Dette var hovedsetra til prestegården, og de setret her helt til i slutten av tretti­åra.

Til Prestegården lå også 1/2 spann i Skilliene ved Nålbogen mellom Slindvatnet og Østrungen. Den høye skylda også her tyder på at dette må være en ødegård som aldri ble tatt opp igjen. En vet ikke at Preste­gården setret her noen gang, men slo gjorde de så sent som i 1860-åra.

Langåsen lå også til Prestegården i 1661, og setra fulgte den senere, men ble overlatt til Dyrdalsplassen og Nykkelmoen da disse ble matriku­lert særskilt ved århundreskiftet.

Like verdifullt – 1/2 øre landskyld – er et rørkast som lå under Nesta i 1661. Dette notkastet må ha ligget i selve sjøen, men uvisst hvor. En vet ikke mer om det enn det denne ene kilden sier.

Endelig er «Skauffsuold imellom Selboe och Størdal» ført under Pre­stegården i 1661. Allerede året etter er Skogsvollen ført som bygslet un­der Kvello, og noen tilknytning til prestegården får denne ødegården al­dri mer.

Nesta hadde fra midt på 1700-tallet det laveste matrikkelnummer i Sel-

Hans Wraamann Domaas var prest i Selbu 1887-1909, først res. kap. og senere sokneprest. På bildet ser vi ham med taumene, sammen med familien og gjester.

Hans Wraamann Domaas var prest i Selbu 1887-1909, først res. kap. og senere sokneprest. På bildet ser vi ham med taumene, sammen med familien og gjester.

bu, nr. 670 (tidligere etter Eidem (vestre), Øver Hårstad og Hove). Landskylda var på akkurat 5 spann- halvparten på selve gården, resten på tilliggende herligheter. I 1838 fikk Nesta løbenummer 80 og en skyld på 10 skylddaler 2 ort og 22 skilling, i 1888 omgjort til gnr. 67 på i alt 25,60 skyldmark.

Som prestegård svarte ikke Nesta leidang. Før den ble det i 1548, betal­te den 5 mark smør og 9 mark mel. Gårdens «herligheter» kan ikke ha vært regnet med i dette.

Husdyrbestanden:

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

4

39

37

6

1723

6

40

40

1802

4

30

60

1866

5

72

99

2

517

 

Korntienden er oppgitt til 7 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 21 tønner, i 1802 til 22 tønner og i 1866 til 20 tønner. Høyavlinga var på 250 lass i 1723, 600 lass i 1866. Folketallet var 41 i 1801, 53 i 1855.

Eiere/brukere

Tomas «på Nesth» svarte 6 skilling i tiendepenningskatt i 1520, og blir slik den første brukeren vi finner på Nesta. Skattebeløpet var ubetyde­lig, 6 skilling. I 1548 betalte «jogenn» eller Jon 5 mark smør og 9 mark mel i leidangsskatt. Dette er også lite og svarer ikke til stort mer enn en halvspanns gård. Dette er siste gang Nesta nevnes som bondegård. Sju år tidligere hadde sognepresten, herr Anfinn, makeskiftet til seg eller rettere embetet 2 spann i Nesta fra St. Birgitte prebende og tok den i bruk som prestegård. Fra den tid har gården vært mensalgård. Ennå i 1548 brukte han Kvello selv, men trolig også en del av Nesta, slik at Jon svarte bare for en del av gården. Den videre brukerrekken blir dermed presterekken, selv om det er klart at ikke alle prester har vært drivere. Enkelte hadde lottbrukere eller forpaktere, også før vårt århundre. Herr Hans, sogneprest i «sælebo» 1479. Herr Anfinn Andersen, senest 1541 og ut i 1550-åra. Herr Peder Mathisen sist i 1560-åra, flyktet i 1570 under sjuårskrigen til Sveg i Herjedalen og ble der. Mons Nilsen.

Laurits Knudsen, nevnt sist i 1620-åra.

Pål Pedersen, sogneprest senest 1646, død ca. 1660. Han var gift med Anna Bernhoft, som trolig var sønnedatter til Peder Mathisen. De had­de sønnen Iver Pålsen, som senere bygslet og brukte Stubbe. Herr Pål slo til seg en del jordparter i Selbu – i Berge, Velve og Moslet.

Svend Henriksen, ca. 1660 til han døde i 1683. Var gift med Margrete Bernhoft, søskenbarnet av Anna Bernhoft, nevnt ovenfor. De hadde barna: Henrik (f. 1668, hjemmeværende og blind), Hans (f. 1670, stu­dent i 1701), Erik (f. 1679, tjener hos fogd Tybring 1701), Jakob Andre­as (f. 1682, barberer – «Rejser på sin Konst uden lands» 1701), Riborg (gift med Melchior Meyer, se nedenfor, senere med fogd Mads Tybring), Kirsten (gift med kaptein Mathias Schutz -Kvello-), Anne (gift med løytnant Aasbøen -Kvello-).

Etter Svends død i 1683 kjøpte Margrete Kvello og flyttet dit. Hun dø­de i 1716.

Melchior Hansen Meyer, 1683-1686. Gift med Riborg Svendsdatter.

Christen Jensen Block, født 1650 – død 1727, prest i Selbu fra 1686. Gift med Sophie Bredahl. Eide nedre Hårstad (65/8) fra 1694. Prestepa-

ret var populære, og ved attkalling kom Sofie og Kristennavnet inn i fle­re Selbuslekter. Sønnen Jens ble etterfølger i kallet – og i prestegården.

I 1701 var Guldbrand Arnesen husmann under Nesta. Han var født i

1659.

Som nevnt var det prestefamilien med tjenere som drev garden. Men i 1760 bygslet presten Peter Rosenvinge bort garden til brødrene Jon d.e., Jon d.y. og Pål Perssønner Stamnes. Disse var i alt fem brødre. To, som begge hette Ola, var igjen heime på Ustigarden Stamnes. Men de fleste av brødrene døde unge, Litl-Jo alt i 1763, slik at det ble Stor-Jo og Pål som drev Nesta. I 1766 døde jorddrengen Stor-Ola heime på Stamnes og året etter Stor-Jo her på Nesta og Litl-Ola på Stamnes. To år senere dø­de faren og da sa Pål opp avtalen med presten og flyttet heim igjen. Med seg hadde han nå dattera på Kvelloringen, Dordi Bjørnsdt., som slik ble kone på Stamnes. Enka etter Stor-Jo Stamnes, Anne Eriksdt., ble gift igjen og familien fortsatte her på Nesta som drivere til opp i 1800-åra, da de ryddet de to husmannsplassene Stigen og Øver Brattlia og flyttet dit. Parten av Nesta som Pål Stamnes hadde hatt, ble lenge drevet av Smed-folket, som flyttet hit fra Smedtrøa. Dette folket bodde på en husmannsplass, senere kalt Smedrommet. I 1813 kom presten F.A. Wi­derøe til Selbu, og han tok sjøl over gardsdrifta og forholda ble som før 1760.

I 1866 var det 263 1/2 mål dyrkajord på Nesta og 120 1/2 mål naturlig eng. Høyavlinga var 200 lass høy og 330 lass årlig fra utslåttene og 4 lass øyhøy. Kornavlinga er reknet med å være 37 t. bygg og 160 t. havre og potetavlinga 220 tynner. Garden kunne fø 5 hester, 64 storfe, 80 småfe og 2 griser. Det var godt og nok beite på Langåsen og «Sjelierne».

Det årlige uttak av tømmer ble satt til 5 tylfter. Nålbogen, sør på mar­ka, hørte også Prestgarden til, men ble nå brukt av Slind-brukerne.

Det var presten Hansteen som den tid drev garden og hadde fire dren­ger og fem tauser og i tillegg husjomfru og stuepike. I 1875 var det 6 he­ster, 2 okser, 21 kyr, 13 ungnaut, 34 sauer og 2 griser på garden. Utsæ­den var 2 1/4 t. bygg, 7 t. havre, 48 skålpund grasfrø og 11 t. poteter. Som vi nedafor vil se, ble garden sterkt redusert i tida som kom. Om­kring 1955 er dyrkajorda gitt opp til omkring 100 da og buskapen til 1 hest, 7 kyr og 5 ungnaut.

Om prestgarden se også Selbu i fortid og nåtid, bind 1, i kapitlene om Kirke og prest, s. 179, I gudshus og prestegård, s. 333, og i bind 2, side 197, og i Reidar Kyllo: Kirke og kristenliv i Selbu, side 17 og 80.

Omkring 1890 solgte Kirkedepartementet mye jord på Nesta. Det solg­te utgjorde nær en firepart av skylda på garden. Det var Storsanden. Prestengan, Nestansøya, Kutrøa, Kvellomyra og Prestøyan som ble ut-

Bilde fra Prestgarden i 1906. Framfor Storburet står forpakteren Bård Woldseth med huslyd og onnafolk. Fra v. Karen Brattlien, Ingeborg (kona til Bård), Gurina Kjønes, Kristine Woldseth, Ragnhild Almåhaugen, John S. Nervik, Tåmmåshaugen, Bård sjøl, Torstein Woldseth, Kristen Kvennås, John Woldseth og Peder O. Brattlien.

Bilde fra Prestgarden i 1906. Framfor Storburet står forpakteren Bård Woldseth med huslyd og onnafolk. Fra v. Karen Brattlien, Ingeborg (kona til Bård), Gurina Kjønes, Kristine Woldseth, Ragnhild Almåhaugen, John S. Nervik, Tåmmåshaugen, Bård sjøl, Torstein Woldseth, Kristen Kvennås, John Woldseth og Peder O. Brattlien.

 

skilt. Alt så nær som Prestøyan var flatjord som lå nære til. Senere ble husmannsplassene utskilt: Nesta og Balktrøa, Teigen, Nykkelmoen, Dyrdalsplassen, Stigen og Øver og Ner Brattlia. Dette ble solgt for til sammen 31 650 kroner.

Den første delinga ble gjort i 1889, da Engan ble utskilt til Pål Persen Hove, som fikk Prestenget nordre 67/4, og Jon Jonsen Morset fikk Prestengetsøndre 67/5. De ga 1 710 kroner hver. Fra Pål Persen gikk ei­endommen over til slektningene på Lekåa, søskena Ole og Petrine O. Håve, men Jon Jonsen Morset solgte parten sin alt i 1891 til John Erik­sen Dahl, som slo den sammen med Korsveien 67/18.

Storsanden A 67/2 ble i 1890 solgt til Bersven Anderssen Haugen, gnr. 64/4, og Jørgen Jørgensen, Ner-Hårstad 65/8 for 3 100 kroner. Denne eiendommen ble i 1905 delt mellom de to bruka. Halvparten til Jørgens-

520

 

garden ble i 1974 kjøpt av Ola Haave og lagt til Øver Brattlia 67/38. Denne parten har matrikkelnavnet Storsanden A II 67/33.

Andre parten av Storsanden i Storøya, Storsanden B 67/3, ble i 1890 solgt for 3 740 kroner til Nils Jonsen Svinas, John Jonsen Sandvik, John Olsen Flønesaunet og Ole Persen Flønesberget. Den ble i 1911 delt i fire like parter: Storsanden B 67/3 til Flønesaunet 61/10, Bårdsanden 67/25 til Bård Torkj eisen Eidemsnesset og slått sammen med Kvellomyra vestre 67/10, Teigasanden 67/26 til Teigen 67/16 og Storsanden B nordre 67/27 til Flønesberget 61/3.

Største parten som ble frasolgt Prestgarden var Nestansøya 67/6 i 1889 til Esten Nilssen Gullset, Andersgarden, som fikk skjøte fra Kirkedepar­tementet for 4 840 kroner. Også den ble senere delt: Nestansøya vestre 67/28 ble utskilt i 1910 til Arnt Olsen Kjøsnes, Vallinesset 151/3, som ga 1 500 kroner for eiendommen. Nestansøya nordre 67/29 ble året etter utskilt og solgt til Ole Jonassen Hårstad, Jonasjardet Ner-Hårstad 65/1, for samme pris, tatt over av sønnen Arne. Nestansøya nordøstre 67/36 var alt i 1913 solgt til Peder og Anton Moen for 1 000 kroner. I 1926 ble Peder Halvardsen Nervik, Bergnesset 133/5, eier for 2 450 kroner.

Kutrøa 67/7, ei lita trø ved Nea på nordsida, ble også utskilt i 1889. Kjøper var Ove Hoff på Marienborg, som ga 250 kroner. Han solgte i 1894 til Peder P. Berge på Skulbakken for 300 kroner og den har senere hørt Bjørkli 64/7 til.

En større part var Kvellomyra søndre (lnr. 80e) og nordre (lnr. 80/f, som også ble utskilt i 1889. Førstenevnte løpenummer ble kjøpt av Pe­der P. Berge og Peder Norbye for 1 320 kroner. De solgte en part av den til handelsmann G. Christophersen på Hove alt i 1891, Kvellomyra ve­stre 67/8, som Ingebrigt M. Langseth tok over i 1959. Peder P. Berge delte samme året det han hadde igjen, men Bård Torstensen Eidemsnes­set, som tok over Kvellomyra mellom østre 67/9 til i 1904, da han solgte til Torsten Bårdsen Eidem for 1 300 kroner. I 1935 ble Ingebrigt M. Langseth eier av begge disse partene. Parten som Peder Norbye kjøpte av Kvellomyra, gnr. 67/11, ble lagt til bruket hans, Kvello 66/2.

Kvellomyra nordre 67/12 (lnr. 80f) solgte Kirkedepartementet i 1889 til Arn Estensen Hårstad, som året etter delte den med Ole Pålsen Bergsenan, som tok over Kvellomyra nordre østre 67/14. De ga visstnok om­kring 500 kroner hver. I 1904 solgte Ole Pålsen parten sin til Esten Jo­nassen Hårstad,slik at den kom under Bellslia 63/22. Fra parten til Tei­gen ble i 1922 Teigmoen 67/35 utskilt til Tomas Estensen Hårstad, bror til Arnt Teigen, men solgte til Trondheim E.verk i 1944.

521

 

Prestøyan 67/13, gamle slåtter inne på Marka, ble også utskilt i 1889, og solgt til Ola Jørnsen Slind for 820 kroner og lagt til Nordpå-Jardet Uglan. Trondheim E.verk ble eier i 1914 for 2 000 kroner. Også fra de fleste andre parter utskilt fra Nesta er eiendom overlatt til Trondheim E.verk: Fra bnr. 2, 8, 9, 11, 25, 29, 33 og 36 er utskilt Nea 67/43-48 og 67/50-53.

Fra Prestgarden er videre utskilt: Nesta 67/15 i 1897 til husmannen Per Persen. Teigen 67/16 s.å. til husmannen Arnt Estensen. Nykkelmoen 67/17 i 1898 til husmannen Arnt Halvardsen. Dyrdalsplassen 67/23 i 1907 til husmannen Jon Jonsen. Stigen 67/24 i 1908 til husmannen John Persen. Prestgardsmyra 67/31 i 1918 til Det offentlige. Brattlia øvre 67/38 i 1932 til Ole O. Håve. Brattlia nedre 67/39 s.å. til Peder O. Hår­stad. Tangen 67/60 i 1958 til Martin Stuedal. Brufeste I 67/62 og II 67/63 i 1960 til Vegvesenet. Nestad 67/64 i 1960 til Selbu kommune.

Forpaktere Bruk I 1760-1767 Jon Persen d.e. fra Ustigarden Stamnes, f. 1726, d. 1767. G.m. Anne Eriksdt. Mos/ett fra Nygarden, f. 1733, d. 1809, som var g.II m. Ola Torgersen.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1761, g.I m. Jon Persen Uglem, Ustigarden, II m. enkmann Reier Anderssen Slindmoen, som først var g.m. halvsøster til Brynhild, Marit.
  2. Per, f. 1762, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1764, levde i 1770.
  4. Esten, f. 1766, død ca. 1768.

1768-1793 Anne Eriksdt., enke etter Jon Persen. G.II 1768 m. Ola Tor­gersen Langset, f. 1736, d. 1790.

Barn:

  1. Agnis, f. 1761, død på Grøtem 1787 (mor: Anne Reiersdt. Høgås, Negarden Grøtem).
  2. Brynhild, f. 1768, d. 1789.
  3. Jon, f. 1770, g.m. Anne Jonsdt. Hovsbrottet, se Øver Brattlia.
  4. Ragnhild, f. 1771, død som barn.
    1. Marit, f. 1774, g.m. Reier Anderssen Kolsetmoen, se Slindmoen (Reiermoen).
    2. Torger, f. 1777, d. 1778.

1794-1814 Per Jonsen, f. 1762, d. 1831. G. 1794 m. Ingeborg Grimsdt. Rønsberg fra Nordigarden, f. 1762, d. 1848. Da presten sjøl tok over

522

 

gardsdrifta, flyttet familien til plassen Stigen under Prestgarden.

Barn:

  1. Jon, f. 1795, g.m. Berit Mikkelsdt. Veive, se Stigen nedafor.
    1. Eli, f. 1796, g.I m. Halvard Ingebriktsen Kolset, Bortigarden, II m. enkmann Ola Persen Kolsetmoen, som først var g.m. Anne, søster til Eli.
    2. Anne, f. 1799, g.m. Ola Persen Kolsetmoen.
    3. Ingeborg, f. 1804, d. 1810.

Bruk II

1760-1763 – Jon Persen d.y. fra Ustigarden Stamnes, f. 1733, d. 1763. G.m. Ingeborg Olsdt.

Barn: Ingeborg, f. på Stamnes 1758.

Barn: Ingeborg, f. på Flønes 1785 (far: Anders Kristensen, dreng på Hove, se Heggsetbrautan), g.m. Ola Mikkelsen Dragsten, Sandvika.

-1770-1801 – Ola Olsen Smed og Kirsti Tomasdt., se Smedrommet nedafor.

-1811-1813 Tomas Olsen og Magnhild Persdt. tok over etter foreldra hans, men flyttet til Bårset.

KROGLUND NEDRE GNR 67/41

I 1937 fikk Ole Pedersen Krogstadmo utskilt tomt fra Kvellomyra 67/14 og skjøte fra Esten Jonassen Hårstad Bellsli. Ole hadde bygd her året før.

Brukere
1936-        Ole Pedersen Krogstadmo fra Krokstadmoen 121/12, f.

1892. G. 1919 m. Johanna Kristensdt. Lien fra Liajardet, f. 1891.

Barn:

  1. Peder, f. 27.8. 1919, g.m. Aslaug Amundsen fra Overhalla og bor der.Barn: Ole Jostein og Hild Astrid.
  2. Kristian, f. 14.3. 1921, g.m. Anne Stokke, bur i Trondheim.Barn: Kjell og Alf, Jorid, Anne.
  3. Ragnar, f. 1923, g.m. Gudny Linnea Gunn, se Åsvang 66/21 under Kvello.
  4. Brynjulf, f. 8.5.  1927, g.m. Anna Halkjelsvik fra Haugsbygd i Norderhov.Barn: Oddbjørn, Kay Sindre, Anne-Britt, Johanne.

523

 

5. Odjulf, f. 1.9. 1929, g.m. Ragnhild Horsfjord fra Trondheim.

Barn: Steinar og Øyvind,

HEIMSTAD II GNR 67/56 Tomta ble utskilt fra Kvellomyra 67/14, men «flyttet» under jordskif­te, se Heimstad II under Hårstad.

RUNHEIM

Tomta ble bygslet fra prestegarden Nesta i 1947 av Renald Tomassen Aftret fra Aftretshåmmåren 150/15, f. 14.11. 1897, og kona Johanna Sivertsdt. Eidem fra Eidemsjardet 56/12, f. 26.12. 1903, som bygde her i 1951.

Barn:

  1. Kari, f. 8.4. 1929, g.m. Harald Nilsen, f. 1918, bor på Hell.Barn: May, f. 1950, Ruth, f. 1951, Åge, f. 1954, Aud, f. 1957, Eva, f. 1958, Jan, f. 1960, Jarle, f. 1966.
  2. Tomas, f. 15.11. 1930, g.m. Gunvor Overvik.
    1. Marit, f. 12.2. 1932, g.m. Arvid Holden, bur i Trondheim.Barn: Tore, f. 1953, Unni, f. 1954, Roar, f. 1955.
    2. Sverre, f. 3.4. 1934, g.m. Ingeborg Korsvold, Marienborg 64/2, f. 1934, bor på Vikhamar i Malvik.Barn: Rolf Terje, f. 1961, Svein Ivar, f. 1965.
    3. Reidar, f. 3.4. 1934, g.m. Randi Trondseth, Heimro 65/31, f. 1939, bor i Malvik.Barn: Rita, f. 1960, Geir, f. 1962, Janne, f. 1964.
    4. Asbjørn, f. 28.5. 1937, g.m. Åse Leistad, f. 1939, bor i Malvik.Barn: Siri, f. 1970.
    5. Bjørnolf, f. 22.8. 1938.

NERTUN (BIRKELI)

Tomta ble bygslet fra prestegarden Nesta i 1951 av Haldor Olsen Engseth fra gnr. 65/21 under Ner-Hårstad, f. 25.10. 1903, og kona Bergljot Mathilde Mortensdt. Klefstad fra Byneset, f. 22.2. 1906, d. 1965, som bygde her samme året. De var gift i 1926 og hadde sønnen Ole, f. 27.1. 1927, g.m. Brit Margaret fra Åsen. (Barn: Brit Margaret, f. 20.9. 1950).

524

 

NESTA GNR 67/15

Det var husmannsfolket på Kvellohaugen som i 1863 flyttet over gren­sa hit til Nesta og ryddet en ny plass. I 1897 fikk Peder Persen plassen utskilt fra Prestgarden, sammen med den eldre husmannsplassen Balk trøa, og skjøte fra Kirkedepartementet for 1 800 kroner.

I 1875 hadde husmannsfolket Per og Mali 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 1 geit i fjøset, sådde 1 kvarter bygg og 3 åttinger havre og satte 5 kvarter poteter. Omkring 1955 var det 28 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 1 gris på bruket. På Nesta var det ei stue som ble nyttet som losjihus, især for lasskjørere fra Tydalen.

Fra bruket er utskilt: Korsveien 67/18 i 1898 til Ole O. Kurås. Forsøket 67/19 i 1899 til A/S Mebonden Handelsforening. Hofsmo (Blikstad) 67/22 i 1902 til Ole O. Hofsmo.

Senere er mer jord solgt til Selbu Samvirkelag, mens storparten av bru­ket er solgt til Selbu kommune til utbyggingsformål i kommunal regi.

Brukere

1863-1881 Per Persen fra Yter Kolsetmoen, f. 1811, d. 1896. G. 1836 m. Mali Olsdt. fra Pe-Håvigarden, f. på Nordpå Kjøsnes 1814, d. 1892. Begge tjente lenge på Prestgarden, og var senere husmannsfolk på Kvel­lohaugen, før de flyttet hit.

Barn:

  1. Ingeborg d.e., f. på Hove 1836, g.m. Anders Ivarsen Renåøyen, se Stormyråsen under Øver-Hårstad.
  2. Ingeborg, f. på Hove 1841, d. 1846.
  3. Mali, f. på Nesta 1844.
  4. Per, f. på Kvellohaugen 1848, tok over plassen.
    1. Ingeborg d.y., f. på Kvellohaugen 1852, g.m. Bård Torstensen Eidemsnesset.

1882-1922 Peder Persen, f. 1848, d. 31.3. 1940. G. 1875 m. Kari Andreasdt. Stuesjø fra Tydalen, f. 1846, d. 11.4. 1921.

Barn:

  1. Marie Serina, f. 1875, bodde heime, død ugift 1955.
  2. Peder, f. 1878, tok over bruket.
    1. Anna, f. 1880, d. 1945, g.m. Anneus Waterholm fra Verdalen, f. 1883, bodde på Løkken i Meldalen.Barn: Peder, f. 1909, Arne, f. 1914, Konstanse, f. 1916, Magnar, f. 1917.
    2. Ingeborg, f. 1881, g.m. Ingebrigt Halvardsen Dyrdal, Jardet, bodde i Trondheim.

525

 

  1. Ingebrigt, f. 1883, reiste til Amerika i 1903, døde etter ei ulykke under skogsarbeid i 1918.
  2. Karoline, f. 1885, d. 1961, g. 1912 m. Anders Madsen Råen fra Hegra, f. 1889, bodde i Trondheim.Barn: Magne, f. 1912, Margrete, f. 1914, Klara, tvilling, f. 1914, Peder, f. 1915, Aleksandra Kristine, f. 1917, Dagmar, f. 1920, død som spedbarn, Inger, f. 1922, Ivar, f. 1927.
  3. Petrine, f. 10.7. 1887, d. 1971, reiste til Amerika i 1907, g.m. John Johnsen Flakne, Klevan, fra Flora, bodde i Minneapolis.
  4. Andreas, f. 1890, tok over bruket.

1923-1963 Peder Pedersen Nestad, f. 1878, d. 13.11. 1963.

Barn:

  1. Gunder Rena, f. 23.7. 1899 (mor: Anne Gunnarsdt. Kjøsnes,-Nordpå), g. 1923 m. Ane Skavmo i Meråker, f. 1901, og bor der.Barn: Ingvar, f. 1923.
  2. Anna Karine, f. 21.9. 1901 (mor: Karen Andersdt. Kolsettrøen), reiste til Amerika.

1964-1974 Andreas Pedersen Nestad, f. 1890, d. 17.3. 1975.
1975-        Elf i Ingebrigtsdt. Dyrdal, søsterdatter til Andreas.

KORSVEIEN GNR 67/18

I 1898 fikk «handelsfuldmegtig» hos Christophersen på Hove, Ole Ol­sen Kurås fra Røros, f. 1859, utskilt en part av Nesta 67/15 og skjøte fra Peder Persen for 1 300 kroner. Ungkaren Ole Kurås holdt igjen tomta Solstad, men solgte størsteparten til John og Johanna Dahl, som bygde her. I 1891 hadde John Dahl kjøpt Prestenget 67/5 av Jon Jonsen Mor­set for 2 200 kroner, og det ble nå slått sammen med Korsveien, slik at det ble et gardsbruk. Omkring 1955 var det 27 da dyrkajord, 4 kyr, 4 sauer og 2 griser på bruket. Det ble også drevet kaffesalg her ei tid.

Brukere

1899-1919 John Dahl fra Røros, f. 1847, d. 1928, og broren Peder drev fra først handel, se Pe-Hovigarden, og senere som skredder og snekker. I 1880 reiste han til Amerika, men ble ikke borte mange år. I Amerika ble han g.m. Johanna Persdt. Stormyråsen fra Bæretrommet, f. 1851, d. 18.6. 1913, som hadde tjent hos handelsmann Christophersen. Ekte-

526

 

 

Rørosingen Ole Olsen Kuras hadde i tankene å bygge på den sentrale tomta Korsveien. På bildet ser vi ham på hybelen sin den tid han var handelsbetjent hos Christophersen. Statussymbolet sykkelen har han nok tatt inn for fotograferinga.

Rørosingen Ole Olsen Kurås hadde i tankene å bygge på den sentrale tomta Korsveien. På bildet ser vi ham på hybelen sin den tid han var handelsbetjent hos Christophersen. Statussymbolet sykkelen har han nok tatt inn for fotograferinga.

skapet var barnlaust, men fosterdattera Olive Johannesdt., f. 1896 (dat­ter til Serine Olsdt. Velvesmoan), tok over bruket.

1920-1961 Olive Gjertine Johannesdt. Pedersen (Dahl), f. 1896, d. 8.4. 1967. G. 1915 m. Mikal Estensen Haave fra Hove 68/1, f. 1891, d. 5.2. 1975.

Barn:

  1. John, f. 12.10. 1915, d. 30.4. 1937.
  2. Jenny Sofie, f. 1916, tok over bruket.
    1. Bergliot, f. 1923, g.m. Kåre Sandtrø, se Skarstuggu 63/92 under Bell.
    2. Solveig, f. 7.4. 1927, g.m. Erling Emilsen Sæther, Skoglund 134/17 under Overvik.

1962-        Jenny Sofie Mikalsdt. Haave, f. 27.11. 1916. G. 1943 m. John Olsen Sveen fra Flønesaunet 61/10, f. 6.5. 1907.

527

 

Barn:

  1. John Georg, f. 18.5. 1943, g.m. Kari Stokke fra Frøya, f. 1942, bor i Trondheim.Barn: Tore, f. 1972.
  2. Oddrun Johanne, f. 19.4. 1946, g.m. John Harry Veines fra Vega i Nordland, f. 1940, bor i Sandnessjøen.Barn: Anita, f. 1969, Randi, f. 1971.
  3. Mikal, f. 5.2. 1959.

SOLSTAD GNR 67/21

Tomta ble utskilt fra Korsveien 67/18 i 1901 til urmaker Hans Martin Johansen, som kjøpte den av Ole Kurås for 391 kroner. Han bygde her samme året, men solgte i 1915 til baker Wilhelm Korsvik for 3 700 kro­ner. I hans tid ble tomta utvidet med Solstad 67/34, også utskilt fra Korsveien. Korsvik solgte i 1924 til Egil Anzjøn for 13 000 kroner og han igjen i 1930 for 14 000 kroner, til Johan Bilstad. Selbu kommune ble eier i 1948, men solgte i 1973 til Sigrid Henschien.

Brukere

1901-1914 Hans Martin Johansen fra Trondheim, f. 1860, var urma­ker. G.m. Ragna Mathea Aspas fra Vega i Nordland, f. 1876. De losjer­te først på Hove. Fra Selbu flyttet de til Trondheim.

Barn: Aslaug, f. 1900, Bjarne Ragnar, f. 1902, Reidar, f. 1905.

1915-1923 Wilhelm Eilertsen Korsvik fra Vega, f. 1874, bodde hos John Dahl på Korsveien før han flyttet hit. Han var baker ved Mebon­den Handelsforening. G. 1909 m. AnneNilsdt. Gullset fra Orsgarden, f. 1872, d. 1922. Hun hadde dattera Ingebjørg Gunnarsdt., f. 1901, d. 1919. Da kona var død, flyttet Wilhelm Korsvik nordover igjen.

1924-1929 Egil Anzjøn, driftsbestyrer ved Selbu kommunale el.verk, og kona Gurli og barna Jan Erik og Karl Olav.

1930-1947 Johan Bilstad hadde samme stilling som Anzjøn, og kona Ågot.

Barn: Ruth, Reidar og Karl Johan. Familien flyttet til Arendal.

1948-         Jørgen Olav Henschien, f. på Steinkjer 1902, d. 1972, distriktsveterinær, og kona Sigrid, f. Dahlby i Tromsø 29.9. 1904.

Barn: Ole, f. 26.1. 1934. Kari, f. 18.12. 1939, begge bor i Oslo.

FORSØKET GNR 67/19

Først på nyåret i 1898 ble det tatt intiativ til å starte ei handelsforening i Mebonden og tomt til den «agtes erhvervet ved Korsveien paa

528

 

Nestad», kunne bladet Selbyggen melde. Året etter fikk A/S Mebonden Handelsforening utskilt tomta Forsøket fra Nesta 67/15 og kjøpt den. Forretningsbygget var reist alt i 1898. Det gamle «tiendburet» som før stod på tomta, ble da solgt og revet. Året etter begynte også «aktiebageriet» i tilknytning til handelsforeninga, men ble snart lagt ned igjen.

Denne første foreninga var forløper for Selbu Kooperative Handelsfo­rening, som gikk konkurs etter første verdenskrigen. I 1922 ble det star­tet opp med ny forretning, Selbu Samvirkelag. Om handelsforening og samvirkelag se bind 2, side 158-165 og 282 fr.

HOFSMO (BLIKSTAD) GNR 67/22 og 30

Tomta er utskilt fra Nesta 67/15 i 1902 til Ole Olsen Hofsmo fra gnr. 65/2 under Ner-Hårstad, som ga 1 000 kroner for den og bygde her. Kona Berit Persdt. (Blikstad) solgte halve tomta med hus (gnr. 67/30) i 1914 til Selbu telefonsamlag for 2 300 kroner. Telegrafverket tok over denne eiendommen i 1943. Den parten den fraskilte Berit Blikstad holdt igjen i 1914, byttet hun i 1917 med John J. Evjen d.e. i tomta gnr. 65/24 utskilt fra Hårstadråa.

TEIGEN GNR 67/16 (FERJMANNSPLASSEN)

I sørenden av Stormyråsen hadde Nesta og Kvello sameie. I 1837 fikk Per Pålsen Ner-Hårstad bygselbrev fra presten og Kvello-brukerne på jorda ute ved Nea, på Teigen, offisielt kalt Kvelloteigen. Her gikk tra­fikken over elva og Per drev som ferjemann og slik var det han bygde her nede. Ferjmannsplassen lå litt sør for der Teigabrua ble bygd i 1901. Da brua ble bygd, falt ferjemannsarbeidet bort og husa ble noen år se­nere bygd på nye tufter.

Jorda på bruket er utskilt fra Nesta i 1897 til Arnt Estensen Hårstad som fikk skjøte fra Kirkedepartementet for 500 kroner. Fra eiendom­men ble i 1922 utskilt Nea 67/48 til Trondheim e.verk.

I 1875 var det 2 naut, 6 sauer, 4 geiter og 1 gris på plassen og utsæden 1/2 t. korn og 7 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 25 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris.

Brukere 1836-1869 Per Pålsen fra Jardet på Ner-Hårstad, f. 1812, d. 1892. G.

529

Selbu – 34

 

 

 

Anne Jonsdt. fra Brattlia og Arnt Estensen Sveen flyttet hit til Teigen da plassen ble bygselledig et tiår etter de giftet seg.

Anne Jonsdt. fra Brattlia og Arnt Estensen Sveen flyttet hit til Teigen da plassen ble bygselledig et tiår etter de giftet seg.

Anne Jonsdt. fra Brattlia og Arnt Estensen Sveen flyttet hit til Teigen da plassen ble bygselledig et tiår etter de giftet seg.

530

 

1835 m. Ingeborg Bersvensdt. fra Bårsethaugen, f. 1812, d. 1892. Fami­lien reiste til Amerika i 1869, men Per og Ingeborg kom heim igjen fire år senere og fortsatte å drive plassen.

Barn:

  1. Marit, f. på Bårsethaugen 1834, flyttet til Strinda som taus omkring 1850.
  2. Bersven, f. 1836, g. 1860 m. Ingeborg Estensdt. Slindmoen, f. 1835, reiste til Amerika i 1869.
  3. Anne, f. 1840, reiste til Amerika i 1866.Barn: Peder, f. 1862 (far: Haldor Sjurdsen Volsetsveen).
  4. Pål, f. 1842, død som spedbarn.
    1. Pål, f. 1845, d. 1940, reiste til Amerika i 1866, g.m. Maren Oline Persdt. Horven fra Norderhov.
    2. Ola, f. 1847, reiste til Trondenes i 1866 og til Amerika i 1870.
      1. Ingebrikt, f. 1850, følgte foreldra til Amerika, g. 1878 m. Andrine Olson fra Nannestad, bodde i Minneapolis.Barn: Premut Oscar, f. 1879, Mabel, f. 1887, Anne, f. 1890, Carl Martin, f. 1892.
      2. Ingeborg (fosterdatter), f. 1862, datter til Brynhild Nilsdt. Tangtrøen, reiste til Amerika i 1888.

1870-1873 Ola Anderssen og Mali Jonsdt., se Stormyråsen (Flatås). De flyttet hit da Ola tok over ferginga etter Per og Bersven.

1874-1892 Per Pålsen og Ingeborg Bersvnesdt. tok over plassen igjen da de kom heim fra Amerika.

1893-1942 Arnt Estensen fra Svea på Øver-Hårstad, f. 1854, d. 23.6. 1943. G. 1882 m. Anne Jonsdt. fra Øver Brattlia på Nesta, f. 1856, d. 6.4. 1903. Arnt drev også som fergemann.

Barn:

  1. John, f. 1879, d. 1944, g.m. Olive Bjørnsdt. Garberg, Bakken, f. 1890, d. 1965, bodde på Løkken i Meldalen.Barn: Anne, f. 1909.
  2. Anne, f. 1883, d. 26.6. 1962.
  3. Johanna, f. 1888, tok over bruket.
  4. Kari, tvilling, f. 1888, død som barn.
    1. Kari, f. 1892, d. 1964, g. 1919 m. Martin Edvard Pettersen Nytrø fra Leksvika, f. 1895.Barn: Arne, f. 1919, Margot, f. 1921, Aase, f. 1923, Einar, f. 1925, Trygve, f. 1928.

1943-1965 Johanna Arntsdt. Teigen, f. 1888, død ugift 13.7. 1966.
1966-        Arvingene til Johanna Teigen og fra 1970 søsterdatter hennes, Aase Hjelmeland.

531

 

MYRVANG GNR 67/61

Tomta er utskilt fra Teigen til Margido Pedersen Nyheim, se Skogly 64/27 under Øver-Hårstad, som fikk skjøte i 1959. Han og kona Kari Bernhardsdt. Kjøsnes solgte i 1974 til Gunnar og Emil Mebust, se Luddumoen 56/14 under Yster-Eidem.

STIGEN GNR 67/24

I 1760 kom tre brødre fra Stamnes til Prestgarden som drivere. Slekta ble værende der til i 1814, da presten sjøl tok over drifta. Per Jonsen og Ingeborg Grimsdt. flyttet da hit til Stigen som bureisere på jord de bygs­let av presten. Til plassen hørte også et markaslætte i Prestøyan. De var da i femtiårsalderen. Her levde de som vanlig husmannsfolk, og etter­kommere i fire ledd etter dem. I 1907 ble plassen utskilt fra Nesta og John Persen Stigen fikk skjøte fra Kirkedepartementet for 1 800 kroner.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 3 kyr, 9 sauer, 8 geiter og 1 gris i plassfjøset og utsæden var 1/4 t. bygg, 1 t. blandkorn, 1/2 t. havre og 2 1/2  t. poteter. Omkring 1955 var det 20 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 10 sau­er og 1 gris på bruket. I 1947 brann fjøset og buret ned, og ny driftsbyg­ning ble reist.

Brukere

1815-1831 Per Jonsen, d. 1831, 69 år, og Ingeborg Grimsdt., d. 1848, 72 år, var husmannsfolk her etter å ha drevet Prestgarden, se der.

1832-1846 Jon Persen, f. på Nesta 1795, død på Velve 1862. G. 1823 m. Berit Mikkelsdt. Velve fra Oppigarden, f. 1800, død på Velve 1871. De tok over etter foreldra hans, men flyttet til Nordigarden Veive.

Barn:

  1. Per, f. 1823, tok over plassen.
    1. Mikkel, f. 1828, g.m. Ingeborg Olsdt. Stokke, Midti-Stokkan, se Nordigarden Veive, som,de tok over etter foreldra hans.
    2. Jon, f.  1834, g.m. Agneta Tomasdt. Stokke, Nordigarden Litl-Stokkan, og kom dit.

4.   Ola, f. 1843, g.m. Guru Mikkeisdt. Rolsetbakken, se Yster-Stokkan.
1847-1890 Per Jonsen, f. 1823, d. 1890. G. 1857 m. Marit Olsdt. Kyllo

fra Knuthaugen, f. 1835, d. 23.5. 1907.

Barn:

1. Berit, f. 1858, heime i 1881.

532

 

  1. Gjertrud, f. 1860, d. 1862.
  2. Ingeborg, f. 1861, g.m. Gunder Jonassen Overvik, Buret.
  3. John, f. 1866, tok over plassen.
    1. Gjertrud, f. 1868, d. 1937, g. 1908 m. enkmann John Pedersen Schjei i Lånke, f. 1862, d. 1943, barnlaust ekteskap.
    2. Oline, f. 1870, g.m. Peder Jonsen Bleset, Hårstadengan.

7.   Marit, f. 1871, g.m. Esten Olsen Røset, Nordigarden.
1891-1927 John Persen Stigen, f. 1866, d. 1948. G. 1888 m. Marit

Jonasdt. Overvik fra Buret, f. 1861, d. 1930.

Barn:

  1. Marie, f. 1888, d. 1907.
  2. Peder, f. 1891, d. 1921.
  3. Kari, f. 1893, død som spedbarn.
    1. Kari, f. 1894, gift Geving og bodde i Stjørdalen. Hun flyttet som enke hit til Stigen igjen.
    2. Johanna, f. 1897, tok over bruket.
      1. Johan Martin, f. 1899, g. 1924 m. Aslaug Knutsen fra Åfjord, f. 1898, bodde i Åfjord.Barn: Kåre, f. 1924, John, f. 1934.
      2. Gurina, f. 1903, d. 1904.

1928-        Johanna Johnsdt. Stigen, f. 21.6. 1897. G. 1928 m. Ingvald

Olsen Hofsli, se Balstaddalen, f. 26.8. 1902, d. 1977, som vokste opp på Hovslia, der både mor og mormor hans hadde tjent. Mor hans, Marit Olsdt. Stamnes, f. 1872, d. 1949, flyttet også hit til Stigen.

BRATLI ØVRE GNR 67/38 (ØVER BRATTLIA)

Denne plassen ble utskilt fra Nesta og kjøpt av Ole Olsen Haave i 1932. Før han tok over bruket, satt fire generasjoner av gamle forpakterslekta på Prestgarden her, slik som på naboplassen Stigen. Ole O. Haave had­de tatt over plassen i 1921 imot å forsørge husmannsenka Marit Persdt. Kjøpesum i 1932 var 4 000 kroner.

I 1875 var det 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 13 sauer og 7 geiter på plassen, så Jon og Kari drev godt. Utsæden var 3/4 t. bygg, 5/4 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord på bruket. Det er nå 48 da dyrkajord. I 1974 ble bruket utvidet med Storsanden 67/33 på Stor­øya. Det er 162 da skog på bruket.

I 1922 ble Nea 67/54 utskilt fra Øver Brattlia til Trondheim e.verk.

Brukere -1801-1834 Jon Olsen fra Prestgarden, f. 1770, d. 1833, var halvbror til Per Jonsen som senere ryddet Stigen. G. 1793 m. Anne Jonsdt. fra Hovsbrottet, f. 1768, d. 1843.

Barn:

  1. Ola d.e., f. 1793, g.m. Ingeborg Einarsdt. Engan, se Engjardet.
  2. Jon, f. 1796, tok over plassen.
    1. Brynhild, f. 1800, tjente på Engan på Stranda, bodde så heime til i 1833.Barn: Tomas, f. 1832, d. 1845 (far: Per Tomassen Solemshagen).
    2. Kari, f. 1804, død som spedbarn.
    3. Kari, f. 1805, d. 1813.
      1. Ola d.y., f. 1809, g.m. Marit Kristensdt. Hårstad, Nystoggoplassen, og kom dit.

1835-1882 Jon Jonsen, f. 1796, d. 1885. G. 1824 m. Goro Persdt. Stugudal fra Tydalen, f. 1799, d. 1853, taus på Velve.

Barn:

  1. Jon, f. 1825, tok over plassen.
  2. Anne, f. 1829, d. 1831.
  3. Anne, f. 1838, g.I m. Renald Jonsen Stor-Evjen, Fargargarden, II m. Ola Arnsen Lille-Evjen.

-1882 Jon Jonsen, f. 1825, d. 19    . G. 1851 m. Kari Estensdt. Gullset d.y. fra Orsgarden, f. 1823, d. 10.8. 1901. Denne familien bodde fra 1853 på naboplassen Seiget, men som gamle flyttet de som kårfolk til sønnen her på Øver Brattlia.

Barn:

  1. Guru, f. 1851, g.m. Ole Jonsen Sæter, Ustigarden.
  2. Berit, f. 1854, g.m. Kristen Olsen Engan, Utistoggo.
  3. Anne, f. 1856, g.m. Arnt Estensen Hårstadsveen, se Teigen 67/16.
  4. John, f. 1858, tok over plassen.
  5. Esten, f. 1861.
  6. Kari, f. 1862, g.m. Sivert Olsen Volsetsveen.
  7. Peder, g. 1866, reiste til Amerika i 1888.

1883-1920 Jon Jonsen, f. 1858, d. 1921. G. 1883 m. Marit Persdt. Garberg fra Nigarden 33/7, f. 1856, d. 1935.

Barn:

  1. Kari, f. på Garberg 1881, d. 1889.
  2. Karen, f. 1884, g.m. Mikal Renaldsen Velve, Nordigarden 80/1.
  3. Jon, f. 1886, d. 1890.
  4. Peder, f. 1889, d. 1890.

534

  1. Johanna Petrine, f. 1891, d.
  2. Jon, f. 1893, d. 1899.
  3. Peder, f. 1899, død som spedbarn.
  4. John, f. 1900, d. 1921.
  5. Tomas, f. 1883, d. 1892 (mor: Berit Tomasdt. Hoem, Svartmoen).
    1921-1960 Ole Olsen Haave fra Hovslia 69/3, f. 10.12. 1893, d. 1979.
  6. 1924 m. Sigrid Guttormsdt. Haugen fra gnr. 64/4 under Øver-Hårstad, f. 8.5. 1900.

Barn:

  1. Ingeborg,   f.   15.10.   1924,   g.m.   Torbjørn   Persen   Rønning   i Tydalen, f. 1929.
  2. Ola, f. 1929, tok over bruket.
  3. Anne, f. 7.7. 1932, g.m. Arnt Tellefsen, bor i Oslo.
  4. Guttorm, f. 15.1. 1934, bor i Oslo.
  5. Marit, f. 19.1. 1935, g.m. Modulf Pedersen, bor i Stjørdalen.
    1. Aslaug, f. 6.2.  1939, g.m. Tor Jostein Torsteinsen Korsvold, se Ysterbakkan 91/2 på Litl-Evja.
    2. Aud Birgit, f. 25.7. 1943, g.m. Oddmar Mandalen fra Romsdalen, bor i Oslo.Barn: Ole Jørgen, f. 1975.

1961-         Ola Haave, f. 31.8. 1929, og kona Valborg Halvorsen fra

Agdenes, f. 31.8. 1929.

Barn: Ola, f. 1962, Reier, f. 1964, Hilde, f. 1965.

BRATLI NEDRE GNR 67/39 (NER BRATTLIA ELLER SEIGET)

I 1877 ble den ene av Seigplassene slått sammen med Ner Brattlia og navnet Sei(g)et er til dels brukt på eiendommen.

I Selbu, som i andre bygder, er husmannsplassene på Prestgarden først bygslet og busatt av tjenere hos prestene. Bureiserne på Ner Brattlia var begge i tjeneste hos prost Hansteen.

Dette er siste husmannsplassen som er ryddet under Nesta. Den ble ut­skilt i 1932 til Peder O. Haarstad, som kjøpte av Kirkedepartementet for 2 500 kroner. Fra eiendommen er senere utskilt: Nea 67/55 til Trondheim e.verk. Leikvang 67/58 i 1953 til sønnen her.

I 1875 var det 3 kyr og 12 sauer på plassen og utsæden var 1/4 tynne korn og vel ei tynne poteter. Omkring 1955 var det 12 da dyrkajord, 3 kyr, 4 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 28 da dyrkajord og 98 da pro­duktiv skog.

Brukere

1868-1919 Haftord Evensen fra Nordistoggo Aftret, f. 1831, d. 1920, var sønnen til Even Haftordsen Morset. G. 1867 m. Barbara (Bara) Ma­rie Olsdt, Ytteren fra Mo i Rana, f. 1831, d. 1919, som følgte prost Han­steen hit fra Mo i Rana. Haftord hadde også vært nordafor, flyttet til Nordland i 1853. Begge tjente på Nesta til de giftet seg og flyttet til Ner Brattlia. Barnlaust ekteskap, men Eli Persdt. Røset, f. 1854, d. 1944, og sønnen Peder Olsen, f. 1919, hjalp de gamle med drifta av plassen. 1919-1955 Peder Olsen Haarstad fra Hårstad øvre 65/18, f. 1892, d.

7.5.    1947. G. 1917 m. Marit Pedersdt Kulseth fra Sjurdsøya, f. 1892, d.

3.5.    1971.

Barn:

 

  1. Ole, f. 1918, g.m. Bertha Gunnarsdt. Uglem, se Leikvang 67/58 nedafor.
  2. Peder, f. 1920, tok over bruket.
  3. Signe, f. 8.1. 1923, bor i Trondheim.

4.   Per, f. 1924, g.m. Ingfrid Sverresdt. Lien, se Helgestad 65/56.
1956-         Peder Pedersen Haarstad, f. 15.9. 1920.

LEIKVANG GNR 67/58

Tomta er utskilt fra Ner Brattlia i 1953 til sønnen der, Ole Pedersen Haarstad, f. 25.12. 1918, og kona Bertha Gunnarsdt. Uglem fra Gran­lund 50/17 under Uglan, f. 12.1. 1920, som bygde her samme året.

Barn:

  1. Marit, f. 10.1. 1955, g.m. Otto Johny Guldseth, Høgtun 134/22 under Overvik.
  2. Ingunn, f. 6.11. 1957.

TANGEN GNR 67/60

I 1914 bygslet Henning Larssen Stuedal omkring 20 da innmark av Prestgarden og bygde her på Tangen. I 1958 fikk sønnen Martin eien­dommen utskilt og skjøte fra Kirke- og Undervisningsdepartementet. Det var 18 da dyrkajord på bruket og omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr og 4 sauer i fjøset. Med i kjøpet av bruket var også en skogteig i Prestfossen. I 1980 ble Storsand 67/27 på Storøya lagt til bruket og dyrkaj or­da er nå ca. 40 da.

536

 

Brukere

1914-1957 Henning Larssen Stuedal fra Tydalen, f. 1884, d. 1936. G. 1906 m. Anne Olsdt. Kjøsnes fra Kjøsnesjardet, f. 1883, d. 1973.

Barn:

  1. Anna, f. 1907, g.m. Ørnulf Endresen, se Flatheim 63/16 på Havernesmyra under Øver-Hårstad.
  2. Olaf, f.  1910, g.m. Kristine Nilsdt. Setsås, se Skarstuggu 63/82 under Bell.
  3. Ivar, f. 1912, d. 1913.
  4. Kari, f. 1913, d. 1916.
    1. Karl Ivar, f. 1917, g.m. Jenny Fandin, se Bakketun 64/114 under Øver-Hårstad.
    2. Martin Edvard, f. 1919, tok over bruket.
      1. Alfhild, f. 2.4. 1922, g.m. Aksel Kristian Presthus fra Strinda, f. 1917, bor i Trondheim.Barn: Randi, f. 1948.
      2. Haldis, tvilling, f. 2.4. 1922, g.m. Arnljot Kjøsen fra Flå, f. 1920, bor i Trondheim. Barn Brit, f. 1944, Anne, f. 1948, Ellen, f. 1955.
      3. Ola, f. 24.1. 1925, d. 1942 (1944)?

1958-        Martin Henningsen Stuedal, f. 24.9. 1919.

SEIGET I Denne plassen skal først være ryddet og bygd av Anders Guttormsen og Mali Eriksdt., men de kom ikke overens med presten, slik at de måtte forlate plassen. De flyttet i 1772 til Lånkef, men etter at presten Frugaard i 1792 døde, kom de tilbake til Seiget. Den siste av slekta, enka Siri Olsdt., ble igjen alene på plassen og den ble noen år senere lagt øde. Svi­gersønnene Jon Eriksen Gullsetvelten og Per Olsen Bergeshaugen tok over plasshusa i 1875 imot å skaffe opphold for Siri Olsdt.

Brukere

-1801 – 1812 Anders Guttormsen fra plassen Haugen på Setsås, f. 1738, d. 1813. G. 1760 m. Mali Eriksdt. fra Nygarden Moslett, f. 1735, d. 1813. De er ført som losjerende på Prestgarden både i 1762 og 1792. Mali var søster til Anne Nesten. Familien bodde altså ei tid i Lånke, visstnok på Vesetrønningen.

Barn: 1.  Dødfødt gutt i 1760.

  1. Guttorm, f. 1762, d. 1825, g. i Stjørdalen 1792 m. Marit Einarsdt. Skei fra Stjørdalen, f. 1766, d. 1847, bodde på Vesetrønningen.Barn: Anders, f. 1792, Einar, Lars, f. 1801.
  2. Marit, f. 1765.
  3. Ola, f. 1768, tok over plassen.
  4. Siri, f. 1771, d. 1773.
  5. Per, f. 1772, d. 1773.

1813-1824 Ola Anderssen, f. 1768, d. 1839. G. 1800 m. Anne Jonsdt. f. ca. 1765, d. 1839, taus på Øver-Hårstad. Ola og Anne døde med to da­gers mellomrom og ble gravlagt sammen. Foreldra hans døde også med kort mellomrom.

Barn: Siri, f. 1800, tok over plassen.

1825-1783 Siri Olsdt.,  f.   1800.  d.18    .  G.   1825 m. Erik Perssen Rønsbergs-Markåen, f. 1798, d. 1864.

Barn:

  1. Gunhild, f. 1825, g.m. Ola Jonsen Slind, se Bergstrøa (Stortrøa).
  2. Anne, f. 1830, g.m. Jon Eriksen Gullsetvelten.
  3. Brynhild, f. 1833, g.m. Per Olsen Bergshaugen.

1874-1880 Bern Jonsen og Siri Einarsdt., se Morset, flyttet til Bergskroken i 1880.

SEIGET II

-1792-1803 – Petter Andreas Mikkelsen, f. ca. 1752, var oppfostret på Prestgarden og konfirmert der i 1769. G. 1778 m. Brynhild Jonsdt. Ut­hus fra Mosletta, f. 1743.

De satte seg ned her som husmannsfolk like etter de giftet seg, men flyttet visstnok ut.

Barn: Lisbet, f. 1779, g.m. Ola Jonsen Rena, Usti-garden (se Oppigarden Kjøsnes).

-1811-1852 Jon Olsen fra Yster-Eidem, f. 1775, d. 1851, tjente på Mølnhus i mange år før han giftet seg og flyttet hit. G. 1807 m. Kari Jonsdt. fra Oppistoggo Mebost, f. 1779, d. 1859. Barnlaust ekteskap.

1853-1876 Jon Jonsen fra Øver Brattlia og Kari Estensdt., fikk bygselbrev på Seiget i 1853 imot m.a. og skaffe kår til enka Kari Jonsdt. De hjalp også far hans med drifta av Brattlia og familien er først der, der de til sist bodde som kårfolk. Presten Hansteen bygslet bort Seiget i 1877 til Haftord Evensen på Ner Brattlia og den ble slått sammen med plassen hans.

538

BALKTRØA

Det skal være en underoffiser, korporal Balche, som en gang i 1700-åra satt som husmann her på Trøa. Plassen fikk senere navn etter ham, ut­talt Bælktrøa. Da husmannen Peder Persen i 1897 kjøpte naboplassen Nesta, ble Balktrøa med i handelen, se Nesta 67/15. Balktrøa hadde da lenge vært øde for fastboende.

I 1858 hadde husmannsfolket Ola Jonsen og Goro Persdt. solgt husa på plassen for 150 spd. til sønnesønnen hans, Pål Persen Hove, Pe- Ho-vigarden, men han levde som ungkar hele sin tid og flyttet aldri hit. Det ble tomt for folk her og på naboplassen Smedrommet i 1858.

Brukere

-1801-1823 Ola Olsen fra Bortigarden Uglan, f. 1759, d. 1823. G. 1797 m. Goro Persdt. d.e. fra Hårstadmoen (Bardoan), f. 1770, d. 1862, som senere giftet seg igjen to ganger. Ola og Goro tjente begge på Prestgarden til de giftet seg og flyttet hit til plassen. Barnlaust ekteskap.

1824-1862 Goro Persdt., enke etter Ola Olsen Balktrøen. G.II 1824 m. Ola Sjurdsen Velve fra Oppigarden, f. 1774, d. 1839, som omkring tjue år hadde tjent på Morset. G.III 1840, sytti år gl., med sekstiårig enkmann Ola Jonsen Ner-Hoem, f. 1779, d. 1858, se Ner-Hoem lnr. 88. Ola Jonsen ordnet seg med bygselbrev på plassen s.å. som han giftet seg og ga fra seg bruket på Hoem. Goro overlevde også sin tredje Ola og døde på Ner-Hoem 92 år.

SMEDROMMET Denne plassen låg visstnok like ved Balktrøa og dette navnet skal til dels være brukt på den. Den ble lagt øde i 1858. Det var kanskje første husmannen her, som var smed, som ga plassen navn, men begge de se­nere Ola-karene her, bar også navnet Smed og var nok handverkere, slik

539

 

som far og farfar Ola Hanssen Smed på Hovstrøa var. Ola Hanssen og kona bodde forresten her hos sønnen se siste åra.

Brukere

-1701-1723 Gullbrand Arnsen Smed, f. ca. 1660, d. 1723, finner vi som husmann på Nesta i 1701 og i 1713, da han som Gullbrand Smed svarte 14 skl. i dagskatt (krigsskatt). Ti år senere ble han gravlagt under navnet Gullbrand Smed.

-1713- Jon Jenssen, f. ca. 1651, svarte også dagskatt som hus­mann på Prestgarden. Han hadde tjent der i 1701. Jon døde i armod omkring 1718.

-1770-1813 Ola Olsen Smed fra Smedtrøa på Hove, f. ca. 1739, d. 1813. G. 1768 m. Kirsti Tomasdt. fra Kvello, f. 1738, d. 1808. De drev en part av Prestgarden «paa avgift», men bodde her på plassen.

Barn:

  1. Kari, f. 1770, d. 1771.
  2. Kari, f. 1772, bodde heime ennå i 1811.Barn: Per, f. 1806 (far: Jon Persdt. Uglem, Bortigarden).
  3. Tomas, f. 1774, g.m. Magnhild Persdt. Øråsplassen, se Bårset.
  4. Ola, f. 1776, tok over plassen.

1814-1858 Ola Olsen Smed, f. 1776, d. 1858. G. 1807 m. Ingeborg Andersdt. Langlishaugen, f. 1782, d. 1858. Barnlaust ekteskap, men Ola hadde dattera Kirsti, f. på Nesta 1807 (mor: Brynhild Olsdt. Yster-Eidem), g.m. Jon Persen Alsethaugen, se Garbergsbrua.