Innledning

Formålet med dette første bindet av «Selbu i fortid og nåtid» har vært å fortelle historien om bygda fra de eldste tider til 1837. Det neste bindet vil fullføre bygdehistorien ved å føre den fram til våre dager.

Dessverre må bildet av våre fedres liv bli uhelt og kanskje uklart, fordi kildematerialet på mange punkter er for fattigslig og mangel­fullt. Men det er å håpe at det som her legges fram, likevel vil være med på å øke kunnskapene om den gamle bygda og gi selbyggene gleden ved å finne røttene bakover. For det er for selbyggene først og fremst boka er skrevet — både for de rotfaste og for de mange som har flyt­tet ut. Det er likevel mitt håp at boka også skal nå ut over selbyggenes krets slik at den kan bidra til å gi et mer fullstendig bilde av bygda.

Det er skrevet ikke så lite om Selbu og selbyggene tidligere. Her skal nevnes J.P. Sand og Ole Stuevold Hansens opptegnelser fra Selbu og Ty­dal, Paul Amdals bok om Selbu, ing. P.O. Rolseths bøker, Bardo Flak­nes bok om Flora, samt Selbu kommunes bok til formannskapsjubi

leet 1938. Jeg har likevel kunnet nytte disse bøkene i forholdsvis liten grad, ettersom de fleste av dem forteller mest om tida etter 1837. Det samme gjelder den ennå levende, ikke nedskrevne tradisjonen som fin­nes i bygda. Boka er derfor en vesentlig grad bygd på de kilder som fin­nes i Riksarkivet og Statsarkivet i Trondheim.

Skrivemåten av navn har vært et problem. For gårdsnavna er det til dels stor forskjell mellom dialektuttalen, den tradisjonelle skrivemå­ten og den som er brukt i offisielle matrikler og på kart. Jeg er blitt stående ved de tradisjonelle former ut fra det syn at en kan ikke uten videre slå vrak på former som nå har mer enn 300 års hevd. Person­navn er imidlertid normalisert. Mens en i kildene f.eks. kan finne for­mene Halduord, Haluor og Halffuor, er de gjengitt med Halvår.

Uten god hjelp fra mange hold kunne ikke denne boka blitt slik den er. Her skal først og fremst nevnes førstekonservator Kristen Rolseth

Møllenhus, som har vært sterkt engasjert i bygdebokarbeidet helt fra det forberedende stadium. Dessuten har han skrevet kapitlet om for­historisk tid og gitt meg mange opplysninger og råd forøvrig. En takk også til dosent Halvard Bjørkvik og førsteamanuensis Jørn Sandnes ved Historisk institutt, Universitetet i Trondheim. De har lest størstedelen av manuskriptet og har gitt meg gode råd og rettledning.

Velvillig bistand har jeg fått fra malerinnen Marianne L. Hallbauer som har tegnet tittelvignettene som pryder boka, topograf Trond Mor­set ved Norges Geografiske Oppmåling som har spesialtegnet kartet bak i boka, og konsulent Haldor Kjeldstad som har hjulpet til med databehandling av et bestemt emne. En takk også til fru Ingeborg Bjerkan som har renskrevet manuskriptet.

Klisjeer er utlånt fra Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers be­varing, Thomas Angells stiftelser og redaksjonen for følgende bøker: Trondheim bys historie, Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene og Selbu Spa­rebanks jubileumsberetning.

Til slutt må det rettes en takk til Selbu kommune, som har gitt bygdebokarbeidet en solid økonomisk bakgrunn, og til bygdeboknemn­da, som med stor interesse og samarbeidsvilje har vært med på å forme denne boka.

Trondheim i september 1972.

Kjell Haarstad