HOVE

Hove-navnet er vanlig i Trøndelag. 1/2 har det i Børsa, Byneset, Mel­dal, Stjørdal, Åsen og Skogn og i formen Hov i Soknedal, Ålen, Orkdal og Ørlandet. Skrivemåten er relativ stabil opp gjennom tidene: «Hof» (ca. 1430), «Hoff» (1520), «Hoffue» (1548), «Hoeff» (1626), «Hofve» (1723), «Haave» (1778). Korrekt navn (matrikkelnavn) er nå Hove, mens slektsnavnet er Håve eller Haave, samt Hofsli og nå Hofsmo. Ut­talen er håve, i dativ håvi med trykk på første stavelse. I sammensetning har vi Håvibekken (lang å) og Hovsengene (kort å + s).

Betydningen av navnet er gitt, det er gno. hof, som er hedensk «tem­pel» eller kulthus. Navnet kan altså uten videre føres tilbake til førkri­sten tid, dvs. før år 1000. Det er dermed ikke sagt at gården er så gam­mel, for «templet» kan ha vært ført opp på en opphavsgårds grunn – i dette tilfelle må det ha vært Nesta, som det er rimelig å tro at Hove er gått ut fra. Det er likevel grunn til å tro Hovegården er bygd i den tid da den hedenske kultusen var fullt utviklet, dvs. de siste hundreåra før år 1000. Å tidsbestemme den nærmere er ikke mulig. Arkeologiske funn er ikke gjort på Hove.

Bekkenavnet Lekåa, som er merke mellom Hove og Nesta, kan også gjenspeile hedensk kultus, for (kapp)leiken inngikk i de hedenske sam­lingene, og det kan ha ligget en Leikarvoll her i tilknytnqng til bekken. «Leckaa»-navnet er skriftfestet i 1729, da som husmannsplass. Se ellers bd. 1, s. 90.

Hove støter mot Nesta i sør. Merket gikk før over myrdrag og var nok mer ubestemmelig, noe som igjen kan være en pekepinn om at Hove er utgått fra Nesta. Mot vest mot Hårstad er Hovibekken merke – slike na­turgitte grenser bruker å være gamle. På høyde med husa på Framigar’n Hårstad svinger merket rett øst og oppover Massingbakken, forbi plas­sen Brettet og det følger så brettet sørover til det når pretsegardsmerket igjen. Opphavstunet lå inntil gården ble delt i 1720-årene på «Gammelgardsekra» ved Hovebekken, litt opp for Hårstadgardsveien.

Gårdsvaldet er sagt (1723) å ligge «i sollie, trulig vis(s) til korn, tager skade av landhafre (floghavre) og elvebrud, vaadlendt, maadelig til eng, maadelig til brugs». Lendet skifter mellom å være ganske flatt og altså våtlendt, og bratte bakker. Gården var lenge – til inn på 1700-tallet -udelt og landskylda var ganske høy – 3 spann. Så tidlig som i 1429 får vi oppgitt at skylda var 4 spann, noe som viser at gården ganske sikkert ikke var øde i senmiddelalderen etter Svartedøden (1350). Gården var også bebygd i 1520. Hove var i lange tider lensmannsgård.

Utmarksressursene er ikke av de største i Hovi. Som sagt var det fel­lesskap i Haugene med de andre gårdene som støtte til marka og slåttland på Hovsenget, Hofslia hadde også slått på Grøtemsengene. Alle Håvegårdene hadde hovedsetra på Hovsvollen ved Holmåa nord for Langåsen og dessuten på Nyvollen 3 km. lenger øst, her sammen med Nedre Hårstad. Nyvollen ble fraflyttet etter et jordeskifte i 1904, men Hovsvollen var i bruk til siste krig og tildels tatt opp igjen under krigen. Hofslia hadde også seter på Styggstigen midt mellom Hovsvollen og Ny­vollen, kjøpt av Størset i 1918.

Gårdskvern hadde Hove i Hovibekken, der kverndammen har vært på­vist i senere tid. I Lekåbekken skal det ha vært tre små «skvattkverner», i følge tradisjonen.

Hovedgårdene hadde en landskyld på 3 spann, de gamle matrikkelnumre var 703 (søndre) og 704 (nordre). I 1838 fikk de løbenumrene 81-84 og en samlet skyld på 8 skylddaler 3 ort og 16 skilling (hvert bruk 2 daler 22 skilling), i 1888 omgjort til 17,43 skyldmark på gnr. 68 og 69.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 24 mark smør og 36 mark mel på hele Hovegården samlet.

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

3

21

22

0

1723

4

18

28

1802

4

23

48

1866

4

38

83

0

Korntienden er oppgitt til 5 tønner i 1666. 1 1723 er utdsæden satt til 14 tønner, i 1802 til 15 tønner og i 1866 til 17 tønner. Høyavlinga var på 120 lass i 1723, 265 lass i 1866. Folketallet var 53 i 1801, 40 i 1855.

Eiere

En gang i høymiddelalderen må Hove ha blitt prestebolsgods, dvs. at gården helt ut ble eid av presteembetet. I en innføring i Aslak Bolts jor­debok står det at i 1429 makeskiftet sognepresten i Selbu med Domkir­ken i Trondheim 4 spann i Hove, dvs. hele gården. Siden har gården all­tid fulgt Domkirken, til oppsitterne kjøpte bruka sine til ulike tider mel­lom 1815 og 1844.

Brukere

Noen brukere er ikke nevnt i 1429. Nitti år senere betalte Engelbret el­ler Ingebrigt 1 mark i tiendpenningskatt, «Østenn paa Hoffue» betalte leidang av 3 spann i 1548, og den samme Øystein eller Esten svarte skipsskatt i 1557.

Even «.Hoff» er med og bekrefter et makeskifte mellom Ola Alset og Ola Hårstad i 1571, noe som viser han er en ansett mann, kanskje allere­de lensmann. Det kalles han utrykkelig i et skjøte fra 1589 angående Sjur Hårstads salg av jord i Hede i Herjedalen. I 1590-92 mangler Hove i leidangsjordeboken, sannsynligvis fordi det ennå var lensmannsgård her.

I 1609 var Bjørn bruker. Han eide også 1 1/2 spann odelsjord, men det er ikke i Hove, omlag halvparten er i Bell vet vi fra senere. Bjørn er nevnt som lensmann i «Sellebau» i 1610. Senest i 1612 er Bjørn død og enken Dorte bruker. Fem år senere har Jon Bjørnsen overtatt. At han er sønnen ser vi av at han arver odelsjorda, og at han blir lensmann fra 1623. Men han lever ikke lenge, bare til 1630, så føres hans enke som bruker et par år.

Peder Tomassen, født ca. 1585, giftet seg nok med enken etter Jon Ho­ve, for i 1647 sies det at hans stebarn eier 2 1/2  øre i Bell. To år før skatt­legges han for kone, en sønn og to døtre, samt dreng og taus. Fra 1655 er han lensmann, og var det ennå i 1668, da han trolig døde. Han hadde sønnen Ola, født først på 1630-tallet, og Jon, født omkring 1635. Dette er hans egne sønner født tidligere i ekteskapet. Stebarna hører vi ikke mere om.

Jon Pedersen overtok både gården og lensmannsombudet etter faren -det siste riktignok ikke før 1685. Han var gift med Agnes Pedersdatter og hadde seks barn. Alle barna levde i 1691, da mora døde. Formuen i boet er den største av alle i Selbu før 1700 – 256 daler, men så var også gjelda stor – 199 daler. Skiftet ble tatt opp tidlig i juni, men ennå var det 13 tønner korn på stabburet. De hadde 20 vinterfødde kyr, 7 kviger, 3 okser, 17 geiter, 30 sauer og hele 5 hester. Gårdsredskap av alle slag fin­nes, men ingen klær er ført opp.

-1706, Jon Persen, f. ca. 1624, d. 1725, 101 år, var lensmann, se bind I, side 174. I 1691 var det skifte etter kona Agnis.

Barn:

  1. Ola, levde i 1691, kom til Engan?
  2. Per,  f. ca.   1665, g.m. Ingeborg Olsdt. Langset, tok over halve garden, se Hove søndre nedafor.
  3. Tomas, f. ca. 1667, g.m. Brynhild Olsdt. Langset, og kom dit.
  4. Anders, f. ca. 1669, g.m. Ingeborg Estensdt. Krokstad, se Uthus på Mosletta.
  5. Jon, f. ca. 1672, g.m. Marit Estensdt. Krokstad, tok over halve garden, se Hove nordre nedafor.
  6. Anne, levde i 1691.

HOVE NORDRE

Hove ble altså halvert mellom to brødre og det var Jon Jonsen som tok over det som senere er kalt nordre bruket, et navn rent byråkratisk, slik som søndre, østre, nedre o.l., 1 spann 12 marklag i skyld. Denne bruks­størrelsen eksisterte i åtti år, til i 1787, da Marit Olsdt. døde. Det ble da ny halvering, mellom enkmannen Kristen Gunnarsen og bror hennes, Nils Olsen Knektaunet, som hver tok over 1 øre 18 marklag.

I 1723 skal bruket til Jon Jonsen, etter vurderinga til matrikkelkommisjonen, ha en utsæd på 1 t. bygg og 61. havre og ei høyavling på 60 lass og kunne fø 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 7 geiter.

Brukere

1707-1740 Jon Jonsen, f. ca. 1672, d. 1744. G. 1707 m. Marit Estensdt. Krokstad, f. ca. 1670, d. 1740. De tok over denne halvparten av heim­garden hans.

Barn:

  1. Agnis, f. 1706, g.m. Bjørn Bersvensen Røset, se Nygarden Moslett.
  2. Ragnhild, f. 1708, g.m. Ola Jørnsen Tronsetåsan, se Hovsbrottet.
  3. Ingeborg, f. 1711, død ung.
  4. Esten, f. 1713, tok over bruket.
  5. Mali, f. 1716, bodde for det meste heime, død ugift 1785.
  6. Ingeborg, f. 1719, død som spedbarn.
  7. Jon, f. 1720, g.I m. Ingeborg Andersdt. Grøtem, Negarden, og kom dit. II m. Anne Reiersdt. Høgås.
  8. Ingeborg, f. 1723, d. 1725.
  9. Ingeborg, f. 1725, død ung. 10. Marit, f. 1726, d. 1728.

1741-1783 Esten Jonsen, f, 1713, d. 1783. G.I 1740 m. Berit Sjurdsdt. Alset, f. 1714, d. 1769. G.II 1770 m. Marit Olsdt. Marstad, f. på Framigarden Berge 1724, d. 1773, som var g.I m. Einar Haldorsen Marstad og hadde fire sønner, se der. G.III 1775 m. Marit Olsdt. Knektaunet, f. 1744, d. 1787, som var g.II m. Kristen Gunnarsen. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Marit, f. 1741, d. 1743.
  2. Marit, f. 1744, d. 1749.
  3. Jon, f. 1748, d. 1755.
  4. Gjertrud, f. 1751, g.m. Ola Einarsen Marstad, Hove, se Ol-Enerstrøa nedafor.
  5. Jon, f. 1756, konfirmert 1780, tjente på Bell i 1801, «til Huuse» på Smedtrøa i 1811, losjerte også der to år senere.
  6. Marit, f. 1758, død som spedbarn.

1784-1787 Marit Olsdt., enke etter Esten Jonsen Hove. G.II 1784 m. Kristen Gunnarsen Evjmoen, se Pe-Hovigarden nedafor.

Barn: Esten, f. 1786, d. 1787.

HOVE NORDRE GNR 68/1 Etter delinga av Hove nordre i 1787 tok Nils Olsen Knektaunet over denne halvparten av bruket. Han var bror til kona på garden, Marit Olsdt., som døde dette året. Da buet etter henne skulle gjøres opp, klar­te ikke enkmannen Kristen Gunnarsen å løyse ut søskena hennes. Slik kom Nils og søstera Helke til Hove. Men de ga seg snart som gardbruke­re. Nils ble gift i 1793, men året etter ga han fra seg bygslen til en av det gamle Hovs-folket, Tomas Olsen, og tok seg kår. I dag er det tiende ge­nerasjonen fra lensmann Jon Persen Hove og kona Agnis som sitter med bruket. De var bygselfolk til i 1825, da Esten Hanssen ga Trondhjems Domkirke en pantobligasjon på 400 spd., men fikk sjøl skjøte for kjøpesummen 600 spd.

I 1866 var det 40 mål dyrkajord og 30 mål naturlig eng på denne fireparten av Hove. Høyavlinga skal ha vært 40 lass og i tillegg 25 lass fra markaslåtten og kornavlinga 6 t. bygg og 20 t. havre og potetavlinga 30 t. Det var to setrer, som begge låg to mil borte, sammen med de andre Hovsbruka. Lengst ble det setret på Hovsvollen mellom Børsjøen og Langåsen. Nyvollen og Styggstigen var lagt ned tidligere. 

I 1875 var det enka Berit Mikkelsdt. som drev bruket og hadde 2 he­ster, 6 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer, 6 geiter og 1 gris, sådde 3 «kander» rug (et kornmål som ellers ikke er brukt her), 1/2 t. bygg og 3 t. havre og sat­te 3 t. poteter.

Omkring 1955 var det 75 da dyrkajord, 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer og 1 gris. Det er nå 120 da dyrkajord på bruket, nær tre ganger så mye som i midten av 1800-åra. Det er 160 da produktiv skog.

Brukere

1788-1793 Nils Olsen fra Knektaunet, f. 1750, d. 1827, var bror til Ma­rit Hove. Han drev bruket sammen med søstera Helke, men i 1793 ble han g.m. Helke Sjurdsdt., f. ca. 1753, d. 1837. De bosatte seg da som kårfolk på Hovsråa. Ingen av dem hadde barn.

1794-1816 Tomas Olsen fra Hovslia, f. 1747, d. 1825, var av det gamle Hovs-folket. G. 1776 m. Sessil Olsdt. Lille-Evjen, øvre, f. 1748, d. 1819. De hadde til nå bodd på en plass på Litl-Evja.

Barn: Agnis, f. på Litl-Evja 1775, d. 1800, g. 1796 m. Hans Estensen Rønsberg, Ustigarden, f. 1771, som ble g.II 1803 m. enke Mari Tomasdt. Ner-Hårstad, Framigarden, og kom dit.

Barn: Esten, f. 1797, oppfostret her hos be­steforeldra og tok over bruket.

1817-1855 Esten Hanssen, f. 1797, d. 1874. G. 1817 m. Ingeborg To­masdt. Øver-Hoem, f. 1796, d. 1868. De tok over bruket etter bestefo­reldra hans. Esten og Ingeborg var søskenbarn, fra Rønsberg til.

Barn:

  1. Agnis, f. 1818, g.m. Ola Halvardsen Dyrdal, se Dyrdalsjardet.
  2. Tomas, f. 1820, tok over bruket.
  3. Siri, f. 1826, g.m. Jon Mikkelsen Veive, Bortistoggo.
  4. Sessil, f. 1830, g.m. Ola Monssen Kallar, Nordigarden.
  5. Berit, f. 1833, g.m. Renald Nilssen Bårsetplassen, Fiskarplassen. 1856-1884 Tomas Estensen, f. 1820, d. 1872. G. 1856 m. Berit Mik­kelsdt. Veive fra Bortistoggo, f. 1833, d. 8.6. 1922.

Barn:

  1. Esten, f. 1857, tok over bruket.
  2. Ingeborg, f. 1858, g.m. Ole Persen Dyrdal.
  3. Mikkel, f. 1861, død som spedbarn.

1885-1920 Esten Tomassen, f. 1857, d. 22.5. 1921. G. 1885 m. Sofie Olsdt. Engan fra Utistoggo, f. 1860, d. 17.1. 1950.

Barn:

  1. Tomas, f. 1886, d. 1888.
  2. Ole, f. 1887, tok over bruket.
  3. Tomas, f. 1889, bodde i Nord-Dakota, g. 1928 m. Cora Peterson, f. 1890 (datter til Per Pettersen Fuglem, Nesto 12/1, f. 1859, som tok navnet Peter Peterson, og kona Annie, f. Haugen i Sør-Fron 1864). Datter til Tomas og Cora er Thelma, f. 1932, g.m. Vernon Gylten, f. 1931, bor i Halstad i Min­nesota. Begge døde i 1980.
  4. Mikal, f. 1891, g.m. Olive Pedersen Dahl, se Korsveien 67/18 under Nesta.
  5. Olav, f. 1895, d. 1964, lærer, g.m. Kari Haldorsdt. Sesseng, Oppi-garden Eidem 59/1, f. 1904, bodde her. Kari bygde senere på tomt under bruket, 68/18, og døde i 1980.Barn: I. Sofie, f. 2.11. 1933, g.m. Roar Vistad fra Molde, f. 1933, bor på Heimdal.Barn: Arnstein, f. 1975. II. Mali, f. 29.12. 1934, g.m. Per Korsvold fra Tydalen, f. 1929, bor på Heimdal.Barn: Hilde Karin, f. 1959, Eva, f. 1963, Torbjørn, f. 1967. III. Eigil, f. 1.12. 1937, g.m. Astrid Størseth, Aurheim 19/12 under Bålstad, f. 1942, bor på Heimdal.
    Barn: Kirsti Margrethe, f. 1973.

1921-1949 Ole Estensen Haave, f. 1887, d. 8.6. 1959. G. 1915 m. Inge­borg Pedersdt. Overvik fra Brenna 135/11, f. 1886, d. 2.8. 1954.

Barn:

  1. Eystein, f. 1915, tok over bruket.
  2. Peder, f. 1918, død som spedbarn.
  3. Per, f. 15.7. 1920, g.m. Bergljot Sjåstad, f. i Ålesund 1928, bor i Nes i Hedmark.Barn: Jon Ola, Inger, Stein, Berit.

1950- Eystein Olsen Haave, f. 17.10.1915. G.m. Sofie Larsen, f. i Kjøllefjord i Finnmark, 5.10. 1919.

Barn: Ole og Peder, f. 11.3. 1956, Ingeborg, f. 24.12. 1959.

HOVE NORDRE GNR 68/2 (PE-HAVIGARDEN)

Denne fireparten av Hove klarte Kristen Gunnarsen å holde fast på i 1787, etter at første kona, Marit Olsdt., døde. Hove var på bygsel, men Kristen ble skyldig bror hennes, Nils Olsen Knektaunet, arvepart, og av­stod bygselen av halve Hove nordre til ham.

Kristen ble senere gift igjen, men i 1805 døde han, førtifire år gammel. Enka Kari Jonsdt. giftet seg samme året med en ny Kristen, bror til Hans Estensen, som alt hadde vunnet å få tak både i andre halvparten av Hove nordre og Framigarden Ner-Hårstad, begge ved ekteskap. Kri­sten Estensen ordnet seg tinglyst bygselbrev så snart han fikk foten inn­om dørene på Hove. Kari Jonsdt. levde til i 1819, da Kristen giftet seg med en enke fra Kjøsnes.

Ti år etter at Esten Hanssen hadde kjøpt andre halvparten av Hove nordre, fikk mannen her, farbroren Kristen Estensen, skjøte fra Trondhjems Domkirke, i 1835, visstnok for 500 spd. Men året etter solgte han igjen. Det er uklart hva årsaken til dette var. Økonomien var visstnok god. Bare 100 spd. ble lånt til gardhandelen. Kristen Estensen og Inge­borg Ingebriktsdt. og datter hennes, Mali Olsdt., var for seg sjølve hei­me. Jorddrengen Kristen Kristensen var alt gift, men med husmannsdatter, og losjerte på Øver-Hårstad og etablerte seg nå, da bruket ble solgt, som husmann på Håggåbakken.

Handelsmann Gustav Christophersen med tjenerskap i 1914. Fra v. Ole Grøtte, handelsmannen sjøl, fullmektig Ole Kuras, Sigurd Veive, Anne S. Eidem, Helene Christophersen, Kari Velvesmoen og Marit.

Handelsmann Gustav Christophersen med tjenerskap i 1914. Fra v. Ole Grøtte, handelsmannen sjøl, fullmektig Ole Kuras, Sigurd Veive, Anne S. Eidem, Helene Christophersen, Kari Velvesmoen og Marit.

 

Den som i 1836 kjøpte dette Hovs-bruket, var Per Olsen Hoem, gift med Kari Pålsdt. fra Framigarden Ner-Hårstad, og kjøpesummen var 550 spd. og kår. Etter ham ble bruket ofte kalt Pe-Håvigarden. Det for­telles at Per for det aller meste drev fisking på Selbusjøen. Iallfall var det svært skralt økonomisk på bruket i tida hans, med obligasjonsgjeld og eksekusjoner. Da sønnen kjøpte Lekåa, flyttet hele familien dit.

Gamle Hovs-slekta har aldri bodd på dette bruket, og tidlig ble det flyttet ut fra opphavstunet. Omkring 1890 ble igjen bustaden flyttet og husa satt opp nede ved grensa mot Nesta. Grunnen til dette var at bruket nå var blitt handelssted og gardsdrifta kom sterkt i bakgrunnen. Brødre­ne John og Peder Dahl hadde kjøpt bruket av en Petter Sten, og grunn­lagt handel her. Sten er ellers en ukjent mann og bruket lå øde sist i 1860-åra. I 1876 kjøpte handelsmann Gustav Christophersen bruket for 1650 spd. Etter ham ble bruket kalt Kristoffersgarden.

Pe-Håvigarden var nå redusert. I 1864 var en part utskilt – lnr. 82b – og solgt til Ola Olsen på Hovslia for 200 spd. og lagt til bruket hans. Denne eiendommen, m.a. Ol-Enerstrøa, var delt i fem teiger. Den er i 1866 gitt opp til å være 9 1/4 mål dyrkajord og 3 mål naturlig eng, som skulle gi ei avling på 9 lass høy, derav 3 lass fra marka, 1 t. bygg. 5 t. havre og 4 t. poteter.

Det var Ola Persen som solgte fra denne eiendommen. Sjøl satt han nå igjen med 43 mål dyrkajord og 17 mål naturlig eng. I 1866 ble ei årsavling satt til 37 lass høy og 17 lass markahøy, 9 t. bygg, 45 t. havre og 50 t. poteter. Bruket kunne fø 1 hest, 8 kyr og 20 småfe. Det setret sammen med andre Hovsbruk. I 1875 var det ingen krøtter hos handelsmann Dahl. Utsæden ble gitt opp til 7/8 t. bygg, 2 t. havre og 2 t. poteter. Om­kring 1955 var dyrkajorda 30 da. Det er 164 da produktiv skog med 28 kbm årlig tilvekst.

Fra bruket er utskilt: Ol-Enerstrøa lnr. 82a i 1864 til Ola Olsen og lagt til Hovslia. Haavstad 68/10 i 1937 til Tomas Søliaas. Hovly 68/17 i 1963 til Henrik Setsaas. Bjørkhov 68/16 til Haldor Langli.

Brukere

1788-1805 Kristen Gunnarsen fra plassen Moen på Stor-Evja, f. 1761, d. 1805, enkmann etter Marit Olsdt. Hove, d. 1787, 43 år. G.II 1790 m. Kari Jonsdt. fra Stokkmoen (Persan), f. 1770, d. 1819, som ble g.II m. Kristen Estensen.

Barn: Marit, f. 1791, g.m. Erik Nilssen Aunet, se Ne-garden Aunet.

1806-1819 Kari Jonsdt., enke etter Kristen Gunnarsen. G.II 1805 m. Kristen Estensen Rønsberg fra Ustigarden, f. 1768, d. 1839, som ble g.II m. Ingeborg Ingebriktsdt. Han var bror til Hans som ble gift til andre halvparten av nordre Hove.

Barn: Kristen, f. 1809, g.m. Anne Haldorsdt. Hårstadbakken, se Ner Håggåbakken under Øver-Hårstad.

1820-1836 Kristen Estensen, enkmann etter Kari Jonsdt. Hove. G.II 1820 m. Ingeborg Ingebriktsdt. Kjøsnes, f. på Nistoggo Stor-Evja 1770, d. 1847, som var g.I m. Ola Olsen Kjøsnes, Nordpå, og hadde med seg dattera Mali, f. 1814, g.m. Per Persen Kolsetmoen, se Balktrøa under Nesta.

Kristen Estensen fraus ihjel inne i marka i midten av april 1839. Han og Ingeborg hadde ikke barn sammen.

1837-1862 Per Olsen fra Ner-Hoem lnr. 88, f. på Ustpå-Jardet Sandvik 1815, d. 20.12. 1907. G. 1837 m. Kari Pålsdt. Hårstad fra Framigarden, f. 1818, d. 1890. De flyttet sammen med sønnen Ola til Lekåa på Hove.

Barn:

  1. Ola, f. 1838, g.m. Siri Olsdt. Aftjet, se Lekåa på Hove.
  2. Pål, f. 1840, bodde hos broren på Lekåa, drev skinnhandel, død ugift 14.5. 1927.
  3. Kristen, f. 1843, flyttet til Trondheim i 1863, reiste til Amerika i 1880.
  4. Soffi, f. 1846, g. 1876 m. Petter Persen Solli fra Røros, f. ca. 1844.Barn: Petter Andreas, f. 1876.
  5. Marit, f. 1851, heime ennå i 1868.
  6. Ingeborg, f. 1855, reiste til Amerika i 1880.
  7. Peder, f. 1859, reiste til Amerika i 1879.

1863-1871 Ole Persen tok over bruket etter faren, men flyttet til Lekåa.

1872-1875 Bern Jonsen og Siri Einarsdt. Morset losjerte her.

1874-1876 Peder Eriksen Dahl, d. 1874, 25 år, og broren John Dahl, drev handel her. Etter at John solgte, losjerte han hos fargeren John Ev­jen på Ner-Hårstad til han i 1880 reiste til Amerika, 34 år gl. Han ble gift med taus hos handelsmann Christophersen, Johanna Persdt. Tuset og kom senere igjen og bosatte seg på Nesta, se Korsveien 67/18.

1876-1934 Gustav C. Christophersen, f, i Hedemark 1847, d. 1937, handelsmann, se bind 2, side 155. Søstera Helene, f. 1837, stelte huset for ham.

1935-         Oskar Bjørnsen Fuglem fra Uglemsfletten 50/2, f. 3.4.

1909. G. 1935 m. Borghild Johan-Arntsdt. Vikan, f. i Trondheim 29.4. 1909. De tok over handelen etter Christophersen.

Barn:

  1. Bjørn Johan, f. 9.3. 1936, g.m. Halldis Husby fra Lyngdal.Barn: Rune, f. 1962, Tor, f. 1965, Merete, f. 1967.
  2. Margrethe, f. 1.7. 1937, g.m. Kjell Haarstad, Øver-Hårstad 65/3.
  3. Bodil, f. 4.12. 1947, g.m. Jon Olsen.Barn: Toril, f. 1966, Janne, f. 1970, Arvid, f. 1973.

HAAVSTAD GNR 68/10

Tomta er utskilt fra Hove 68/2 i 1937 til Tomas Anderssen Søliaas fra Tydalen, f. 1888, d. 1.11. 1970, og kona Ingeborg Pedersdt. Nervik fra Kvellojardet 66/6, f. 1896, som bygde her s.å. De var gift i 1924 og had­de dattera Ragnhild, f. 18.7. 1930, g.m. Birger Johansen Hovin fra Horg, f. 1931, bor på Heimdal.

HOVLY GNR 68/17

Tomta er utskilt fra Hove 68/2 i 1962 til Henrik Nilssen Setsaas, f. 1910, d.  1964, og kona Borgny Bersvensdt. Furan fra Ner-Hårstad 65/5, f. 1914, som bygde her i 1963. (Se også Tømmerstranda 30/47 un­der Setsås).

Barn: Harald, f. 27.6. 1953.

BJØRKHOV 68/18

Dette er det gamle gårdstunet fra Christophersens tid som Oskar Fuglem fraskilte og solgte til Haldor Langli da Fuglem i 1956 bygde ny forretningsgård.

1956-        Haldor Olsen Langli, f. 20.10. 1899, fra Ustgarden Langli, 42/1. G.m. Ingebjørg Olsdt. Morseth, f. 3.4. 1901 fra Morset nordre, 70/1.

Barn:

  1. Erik Malm, f. 17.5. 1936.
  2. Guri, f. 4.4. 1947, g.m. Karl Gunnar Gjerdet og bor i Stjørdalen.Barn: Bjørn Haldor.

HOVSTRØA (OL-ENERSTRØA)

Gjertrud Estensdt. og Ola Einarsen var trulig bureisere her og etter ham fikk plassen navnet Ol-Enerstrøa, for å skille den fra andre Trø-plassen på Hove. Gjertrud og Ola skulle ha hatt heimbruket hennes på Hove, etter at bror hennes Jon i 1781 døde. Ola kom i femtenårsalderen til Hove, da mor hans ble gift med Esten, far til Gjertrud, slik at de to ble som «stesøsken». Men mor hans døde etter tre år og Esten gift igjen. Da han døde i 1783, ble enka gift igjen og de to stebarna hennes, Ola og

Gjertrud, måtte flytte til Trøa som husmannsfolk. Plassen lå ved grensa mot Ner-Hårstad, nord for der husa på Hovslia nå står. Den hørte Pe-Håvigaraen til. Jorda her ble i 1864 solgt til Hovslia for 200 spd. og fikk da løpenr. 82b.

Brukere -1784-1786 – Gjertrud Estensdt. fra Hove nordre, f. 1751, d. 1786. G. 1777 m. Ola Einarsen, f. på Marstad ca. 1756, men følgte mora til Hove nordre da hun i 1770 ble gift dit. Det er trulig at Ola og barna flyttet ut av bygda da Gjertrud var død.

Barn:

  1. Berit, f. 1777, levde i 1794.
  2. Einar, f. 1779, død som spedbarn.
  3. Einar, f. 1781, levde i 1794.

1789-1821 Ola Jonsen fra Øver-Brottet på Ner-Hårstad, f. 1749, d. 1802, var sønnen til Jon Persen fra Hove søndre. G. 1777 m. Ingeborg Tomasdt. fra Kvello, f. 1749, d. 1821.

Barn:

  1. Goro, f. på Langli 1778, tjente på Øver-Hoem i 1801.
  2. Kirsti, f. på Langset 1780, bodde heime i 1811.
  3. Ingeborg, f. 1784, g.m. Ola Larssen Kallar, se Hoemsengan.
  4. Helke,  f.  på Prestgarden  1789, g.m.  enkmann Jens Anderssen Uglem, Hålået,
  5. Jon, f. 1793, se Velvesmoen.

HOVE SØNDRE

Per Jonsen og Ingeborg Olsdt. tok over denne halvparten, 1 spann 12 marklag, av Hove etter far hans. Fra dattera Agnes kan de fleste av de senere brukere på Hove rekne opphavet sitt. Fortsatt finner vi dem på tre av de fem Hovsbruka. Tre av sønnene til Agnes tok over hvert sitt bruk: Per Lekåa, Ola Hovslia og Tomas fikk tak i Hove nordre, mens den fjerde, Pål, fikk husmannsplassen Hovsmoen, men døde ung.

Da Per Jonsen i 1728 døde, sønnene var ennå bare unge, ble bygselen gitt til klokkeren Kristen Monssen Kallar. Enka protesterte og Domkir­ka drog bygselbrevet tilbake, slik at Ola Pålsen Hovsmoen, som skulle bli måg på Hove, fikk bygsle bruket.

Etter at Ola Pålsen døde, tok enka Agnis Persdt. og halverte Hove søn­dre. Sønnene Per og Ola tok hver over 1 øre 18 marklag, de senere bru­ka Lekåa og Hovslia. Hove var nå ei tid tre bruk, og fra 1787 fire. Etter delinga av Hove søndre ble det flyttet ut fra gamle Hovs-tunet, som de til nå hadde hatt felles med Hove nordre. Det merkelige er at begge bru­kerne på det nydelte bruket flyttet ut, Per bygde ved bekken Lekåa, mens Ola flyttet opp i Hovslia.

I 1723 ble bruket til Per Jonsen Hove vurdert slik at årlig utsæd skulle være 1 t. bygg og 6 t. havre, høyavlinga 60 lass og at bruket kunne fø 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 6 geiter.

Brukere

1707-1729 Per Jonsen, f. ca. 1663, d. 1728. G. 1703 m. Ingeborg Olsdt. Langset, levde ennå i 1728, som var g.I m. Ola Olsen Langset og var mor til Ola Siran og Kirsti Langli, Nygarden. Per og Ingeborg tok over denne halvparten av heimgarden hans, mens den yngre broren Jon og kona tok over den andre.

Barn:

  1. Agnis, f. 1704, tok over bruket.
  2. Ola, f. 1707, d. 1709.
  3. Jon, f. 1709, g.m. Goro Sjurdsdt. Slind, se plassen Øver-Brottet under Ner-Hårstad.
  4. Ola, f. 1712, bodde heime, død ugift 1773.

1730-1762 Agnis Persdt., f. 1704, d. 1791. G. 1730 m. Ola Pålsen, f. ca. 1695, d. ca. 1755, som bygslet bruket under navnet Hovsmoen. Ola var sønnen til Ingrid Simensdt., f. ca. 1655, død her på Hove 1736, som i 1701 bodde som «huskone» på Uglan sammen med den seksårige sønnen sin. Det er mulig hun ble gift igjen og flyttet til plassen Hovsmoen.

Barn:

  1. Per, f. 1732, g.I m. Johanna Renaldsdt. Bell, II m. Gunhild Jonsdt. Stubbhaugen, tok over halve bruket, se Lekåa nedafor.
  2. Pål, f. 1736, g.m. Berit Jonsdt. Velvesmoen, se Hovsmoen.
  3. Ola, f. 1737, g.m. Siri Olsdt. Kolset, tok over halve bruket, se Hovs­lia nedafor.
  4. Anders, f. 1741, g.m. Berit Olsdt. Morset, se Vallian.
  5. Jon, f. 1744.
  6. Tomas, f. 1747, g.m. Sessil Olsdt. Lille-Evjen, se Hove nordre.

HOVE SØNDRE (HOVSLIA)

Denne halvparten av Hove søndre tok Ola Olsen og Siri Olsdt. over det året de giftet seg, i 1763. Til sist drev de bruket sammen med sønnen Ola

og kona Brynhild, men i 1798 kjøpte de Hårstadjardet og flyttet dit. Sønnen Pål tok over det bruket og de gamle kom igjen til Hove som kår­folk, og hadde med seg sønnedattera Siri Pålsdt. som fostring. Det var denne første Ola Olsen som gikk under navnet Hå’ven, hestehandler, som også var godt kjent fra handelsreiser inn i Sverige.

Det var først Ola Olsen den tredje som skjøpte Hovslia av Trondhjems Domkirke. Han fikk kongeskjøte i 1844 for 600 spd. og ei årlig jordavgift til Domkirka på 1 t. og 7 skjepper såbygg. Hovslifolket satt godt i det økonomisk. Året etter gardhandelen, kjøpte Ola Olsen 30 mælinger engslått på Vikaengene – lnr. 10b – som hadde hørt Utigarden Grøtem til. Det var Einar Olsen Grøtem som solgte og kjøpesummen var 157 spd. I 1857 ble 150 mælinger skog inne på Garbergsbjørga kjøpt fra Oppistoggo Garberg. Dette har gnr. 34/5. Til sist ble en part av Hove nordre 68/2 kjøpt, Ol-Enerstrøa lnr. 83b, se under det bruket. Disse ei­endomshandlene ble gjort ei tid da de fleste bønder i bygda satt sterkt gjeldbundet og mange gikk fra gard og grunn. Men bare medgang had­de ikke Hovsli-folket. I 1849 mistet Ola Olsen kona, Gunhild Kristensdt., femti år gammel, og noen år senere eneste sønnen, Ola, i tjue-årsalderen. Dattera Brynhild, som nå var enebarn, ble året etter gift med Tomas Mikkelsen Velve og de ble med i gardsdrifta. Hun døde i 1869, da det åttende barnet ble født, og tre år senere døde mannen, To­mas. Det var nervefeber som felte han, sammen med dattera Gunhild. Av de åtte barna til Brynhild og Tomas, levde nå bare tre.

I 1874 skjøtet Ola Olsen fra seg eiendommen til dattersønnene Mikkel og Ole Tomassønner. Dermed ble det deling av det som Ola Olsen den tredje hadde samlet. Brødrene drev i lag til i 1895, da de holdt offentlig deling og Mikkel flyttet ut og bygde på nye tomter, på nordre halvpar­ten, den han som eldstemann hadde valgt ved delinga.

I 1866 var det 51 mål dyrkajord og 33 mål naturlig eng på Hovslia. Til­leggsjorda Enerstrøa er i matrikkelarbeidet fra dette året holdt for seg, se Hove 68/2. Avlinga på Hovslia er gitt opp til å være 37 høylass på innmarka og 44 lass i utslåttene, 10 t. bygg, 24 t. havre og 24 t. poteter. Buskapen er gitt opp til 2 hester, 13 kyr og 20 sauer. Bruket setret sam­men med andre Hovsbruk.

I 1875, Hovslia var fortsatt drevet som ett bruk, var det 2 hester, 1 ok­se, 10 kyr, 3 ungnaut, 29 sauer, 11 geiter og 2 griser i fjøset. Utsæden var litt rug, 1 1/2 t. bygg, 4 t. havre og 5 t. poteter.

Brukere 1763-1797 Ola Olsen, f. 1737, d. 1812. G. 1763 m. Siri Olsdt. Kolset fra Bortigarden, f. 1737, d. 1831. De flyttet til Jardet på Ner-Hårstad sam­men med sønnen Pål, senest i 1798, men flyttet heim som kårfolk.

Barn:

  1. Agnis, f. 1763, d. 1764.
  2. Ola, f. 1765, tok over bruket.
  3. Agnis, f. 1767, d. 1773.
  4. Ola, f. 1770, d. 1773.
  5. Eva, f. 1773, d. 1789.
  6. Pål, f. 1774, g.m. Marit Tomasdt. Hårstadåsen, se Jardet på Ner-Hårstad.
  7. Ingeborg, f. 1779, g.m. Lars Haldorsen Garberg, Oppistoggo.
  8. Agnis, f. 1781, d. 1783.

1798-1822 Ola Olsen, f. 1765, d. 1858. G. 1792 m. Brynhild Tomasdt. Stor-Evjen fra Saurgarden, f. 1767, d. 1852.

Barn:

  1. Siri, f. 1793, g.m. Per Persen Eidem, Ustigarden.
  2. Tomas, f. 1795, g.m. Ingeborg Pålsdt. Hårstad, se Luddumoen under Yster-Eidem.
  3. Eva, f. 1798, g.m. Gunnar Persen Langset, se Oppistoggo Garberg. Hun hadde først et barn med Jon Olsen Hove, Lekåa: Ola, f. 1818, død som spedbarn.
  4. Ola, f. 1801, tok over bruket.
  5. Dødfødt jente i 1809.

1823-1880 Ola Olsen, f. 1801, d. 1881. G. 1823 m. Gunhild Kristensdt. Hårstad fra Framigarden, f. 1799, d. 1849.

Barn:

  1. Ola, f. 1824, d. 1825.
  2. Brynhild, f. 1827, død som spedbarn.
  3. Brynhild, f. 1830, se nedafor.
  4. Ola, f. 1834, d. 1855.

1850-1872 Brynhild Olsdt., f. 1830, død på barselsseng 1869. G. 1850 m. Tomas Mikkelsen Velve fra Bortistoggo, f. 1823, d. 1872. De drev sammen med far hennes.

Barn:

  1. Ola, f. 1850, d. 1854.
  2. Gunhild, f. 1853, d. 1872.
  3. Ola, f. 1855, død som spedbarn.
  4. Ingeborg, f. 1857, g.m. Paul Henriksen Kyllo, se Vølset.
  5. Mikkel, f. 1860, g.m. Marit Eriksdt. Langli, tok over halve bruket, se Hovslia 69/1 nedafor.
  6. Ole, f. 1863, g.m. Ingeborg Einarsdt. Stamnes, tok over halve bruket, se Hovslia 69/3 nedafor.
  7. Jon, f. 1867, d. 1868.
  8. Jon, f. 1869, død som spedbarn.

HOVE SØNDRE VESTRE GNR 69/1 (HOVSLIA)
Under delinga av Hovslia i 1895 fikk også hvert av de to bruka med halvparten av skogen på Garbergsbjørga og av andre retter som opphavsbruket hadde hatt. Som nevnt var det eldste av brødrene, Mikal Tomassen, som flyttet hit etter den delinga, slik at han og Marit Eriksdt. kan reknes som bureisere på bruket. Som skikken var når et bruk ble delt, ble også husa delt og Mikal og Marit flyttet sine hit til nye tomter. I dag er tiende generasjonen fra lensmann Jon Persen og Agnis Hove eier av dette Hovslibruket. Omkring 1955 var det 80 da dyrkajord, 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer og 2 griser på bruket. I dag blir det reknet med 92 da dyrkajord. Det er omkring 120 da produktiv skog og 20 kbm årlig tilveskt.

Brukere 1881-1933 Mikkel Tomassen, f. 1860, d. 19.8. 1934, var i Amerika i åra 1888-1891. G. 1882 m. Marit Eriksdt. Langli fra Ustgarden, f. 1862, d. 10.8. 1928.

Barn:

  1. Tomas, f. 1882, d. 1967, reiste til Amerika i 1902 under navnet Hove, g.m. Inga Berntsen, f. på Østlandet, d. 1968, bodde i Minne­apolis. Adoptivbarn: Irene.
  2. Erik, f. 1885, d. 1978, reiste til Amerika i 1903 under navnet Hove, g.m. Coral Bugge, f. i Amerika, d.  1959, barnlaust ekteskap.
  3. Ole, f. 1888, d. 1960, arbeidsformann på Voll forsøksgård på Strinda, g.m. enke Grete Tomasdt. Stenset (Lorentsen), f. Nord-fjæren på Frosta 1879, d. 1950. Brukte navnet Hofsli.Barn: Marit, f. 1916, Anna, f. 1918, Mildrid, f. 1921.
  4. Kristen, f. 1891, død i spanskesjuka 10.10. 1918 under navnet Haave, like før han skulle gifte seg.Barn: Kristen.
  5. Gustav Ingvald, f. 1894, d. 27.2. 1936, g.m. Johanna Marg­rete Morseth, f. 1894, d. 21.12. 1975, bodde i Klæbu og Orkanger under navnet Haave.Barn: I. Ingeborg, f. 1915, g.m. Asbjørn Gumdal i Orkdalen. II. Margot Kjellrun, f. 1920, g.m. Torger Abelvik fra Orkanger, bor i Oslo. III. Modulf, f. 1924, g.m. Kristine Trondset, bor på Ørlandet. IV. Gerd, f. 1926, g.m. Per Nervik, Kvellojardet 66/6. V. Aud, f. 1929, bor i Oslo.
  6. Martin, f. 1895, død som spedbarn.
  7. Brynhild, f. 1896, bodde heime.
  8. Martin, f. 1899, tok over bruket.
  9. Johan, f. 1902, d. 1903.
  10. Johan Helmer, f. 1904, g.m. Else Astrup Dahl, f. i Bergen 1911, d. 1972, bodde i Salangen, Sunndal og Flekkefjord. Brukte navnet Hofsli.

Barn: Tore, Kjell Magne, Eivind, Ella Marit, Johan Helmer, Olav.

1934-1971 Martin Mikkelsen Hofsli, f. 1.12. 1899. G. 1928 m. Anne Marie Andersdt. Kolstad fra gnr. 130/20 under Kolset, f. 26.9. 1897, d. 12.1. 1979.

Barn:

  1. Mikal, f. 1929, tok over bruket.
  2. Marit, f. 5.6. 1930, g.m. Harald Overvik, Bakkeli 134/21 på Overvik, bor i Stjørdalen.
  3. Anders, f. 16.8. 1931, d. 16.2. 1936.
  4. Asbjørn Magne, f. 31.1. 1943, g.m. Grete Stamnes, f. 1943 (se Usti-garden Stamnes 26/1), bor i Levanger.Barn: Guri og Martin.

1972- Mikal Hofsli, f. 26.4. 1929. G.m. Marie Hovlandfra Hareid på Sunnmøre, f. 6.11. 1929.

Barn: Torgeir, f. 1955, Hilde Marie, f. 1959, Eva, f. 1960, Bjørn, f. 1963, Anne, f. 1965.

HOVE SØNDRE ØSTRE GNR 69/3 (HOVSLIA)

På den gamle Hovsli-bustaden ble Ole Tomassen og Ingeborg Einarsdt. boende også etter at bruket ble delt. Her, som på andre halvpar­ten av Hovslia, bor nå minst tiende generasjonen av slekta. Hove har gjennom hundreåra vært et svært stabilt samfunn, i motsetning til man­ge andre sentrale gardsbruk.

Omkring 1955 var det 100 da dyrkajord og 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 griser på bruket. Det er omkring 200 da produktiv skog og 12 kbm i årlig tilvekst.

Brukere 1881-1915 Ole Tomassen, f. 1863, d. 8.8. 1899. G. 1885 m. Ingeborg Einarsdt. Stamnes fra Utistoggo, f. 1858, d. 20.12. 1917. Ole tok over

denne halvparten av heimbruket.

Barn:

  1. Tomas, f. 1886, tok over bruket.
  2. Einar, f. 1888, d. 1951, g. 1918 m. Marit Gunnarsdt. Hofsmo, gnr. 65/2 under Ner-Hårstad, f. 1890, bodde i Trondheim.Barn: Inger, f. 1919, Anlaug, f. 1921, Annie, f. 1922.
  3. Brynhild, f. 1890, g.m. Haldor Pedersen Emstad, gnr. 60/5 under Eidem.
  4. Ole, f. 1893, g.m. Sigrid Guttormsdt. Haugen, se Brattlia 67/38 under Nesta.
  5. Anne, tvilling, f. 1893, d. 28.3. 1912.

1916-1956 Tomas Olsen Haave, f. 1886, d. 15.7. 1977. G. 1916 m. Rag­na Tomasdt. Grøtte fra Tåmmåsgarden 11/1, f. 1895, d. 7.6. 1972.

Barn:

  1. Ingebjørg, f. 1916, g.m. John Olaussen Sandvik, Bergtun 64/53 under Øver-Hårstad.
  2. Inger, f. 1918, g.m. Ola Ingebrigtsen Morseth Haarstad, se Svea 64/14 under Øver-Hårstad.
  3. Ola, f. 19.6. 1920, g.m. Marit Hermansdt. Flønes, f. 1928, se Ne-garden Flønes 61/2, bor i Trondhiem.Barn: Randi, f. 1954.
  4. Målfrid, f. 25.12. 1921, g.m. Peder Kristoffer Ingebrigtsen Flønes, f. 1914, se Negarden Flønes, bor i Rissa.Barn: Grete, f. 1948, Per, f. 1955, Tone, f. 1957.
  5. Tomas, f. 1925, tok over bruket.
  6. Arne, f. 3.2. 1928, g.m. Ada Westbø fra Finnøy i Rogaland, f. 1932.Barn: Rita, f. 1958, Anne Bergitte, f. 1963, Turid, f. 1969.
  7. Tormod, f. 25.4. 1934, g.m. Judith Johnsen Kvilhaug fra Karmøy i Rogaland og bor der.Barn: Wenche, f. 1965, Siren, f. 1968, Hilde, f. 1969.

1957-         Tomas Tomassen Haave, f. 16.9. 1925. G.m. Turid Johnsen, f. 4.6. 1932.

Barn:

  1. Torbjørn, f. 19.3. 1952.
  2. Randi, f. 7.12. 1954, g.m. Hans Jørgen Hammerhaug fra Stjørdalen.
  3. Brynhild, f. 28.12. 1964.

HOVE SØNDRE GNR 69/2 (LEKÅA)

Denne halvparten av Hove søndre tok eldste sønnen, Per Olsen, over ved delinga i 1760-åra. Han og kona Johanna Renaldsdt. fra Bell bodd nok i fellestunet. Hun døde snart og Per ble senere gift med ei husmannenke. Tradisjonen vil ha det til at det var så tidlig som i brukertida til Per at husa ble flyttet til Lekåa, bekken som bruket fikk navn etter.

Det var nå fire bruk på Hove og Per, og brødrene Ola og Tomas bodde på hver sitt. De skal ha vært driftige karer, men det må nevnes at slekts-grena her på Lekåa tidlig ble knyttet til husmannsfolk. Som nevnt ble Per Olsen gift med husmannsenke og jorddrengen ble gift med datter hennes. Eldste dattera, med det tradisjonsrike navnet Agnis, ble gift med husmannsgutt og de andre tre barna som vokste opp kom også til husmannsplasser. Dermed hadde Lekå-folket ingen velstående slektnin­ger å stø seg til og mistet kontakten med det samfunnslag de hadde hørt til.

Tredje generasjonen her, Jon Olsen, er en nok så anonym person. Før­ti år gammel ble han endelig gift, med den nittenårige tausa på garden, tydalingen Giksen Olsdt. Far hennes, Ola Olsen Brennås, f. 1758, bodde også på Hove og døde her i 1824, 66 år gl. I 1836 kjøpte Jon Olsen bru­ket av Domkirka. Det hopet seg opp en del gjeld og dattera Johanna og mannen Kristen Persen Grøtem måtte i 1862 gå fra Lekåa og drog noen år senere til Amerika, og gamle Hovs-slekta var borte på denne fireparten av garden, slik den var på Pe-Håvigarden.

Det var en handelsmann Sivertsen, også kalt Mikkelsen?, som ble eier av Lekåa etter Kristen og Johanna, men de var drivere til i 1867 da de utvandret. Handelsmannen bodde her et par år. Kårfolket på bruket, Gisken Olsdt. og Ingebrikt Larssen, stod senere for drifta, men i 1868 var det en Simen Olsen. I mangel på tinglyste heimelsdokument, vet vi ikke hvem som var eier til en hver tid. Sersjant Ola Persen Hove kom her i 1870 eller 1871, og fra den dagen er alt klart, og etterkommerne er nå i fjerde generasjon fradham og Sigrid Olsdt. Men heller ikke Ola had­de tinglyst heimel før i 1881, med påført kjøpesum 540 spd., som trulig var det han ga da han kom her. I 1881 var spesiedaler en avlegs mynt.

Kristen Persen står som eier av bruket i matrikkelarbeidet 1866. Det betyr nok at han hadde hatt Lekåa igjen i åra 1865-66. Det var den gan­gen 61 mål dyrkajord og 18 mål naturlig eng på bruket og avlinga ble satt til 37 lass høy og i tillegg 22 lass fra utslåttene, 6 t. bygg, 30 t. havre og 30 t. poteter. Bruket kunne fø 1 hest, 8 kyr og 20 småfe. Det ble setret sammen med andre Hovsbruk. Vi kan også her nevne at Hove had­de kvernbruk i Lekåa, men kvernene kan ikke være særlig gamle, og var heller ikke skattlagt.

I 1875 hadde sersjant og skogvokter Ola Persen Hove og kona Sigrid Olsdt. 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer, 6 geiter og 1 gris på bruket, sådde 7/8 t. bygg og 2 t. havre og satte 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 100 da dyrkajord, 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 15 sauer og 2 griser på bruket. Det er i dag 125 da dyrkajord og 160 da produktiv skog med 28 kbm årlig tilvekst.

Brukere

1763-1793 Per Olsen, f. 1732, d. 1810. G.I m. Johanna Renaldsdt. Bell fra Botn, f. 1732, d. 1773. G.II 1777 m. Gunhild Jonsdt. Stubbhaugen fra Litlstoggo Moslett, f. 1727, d. 1807, som var g.I m. Jon Bjørnsen Rolsetgrubben og II m. enkmann Per Pålsen Stubbhaugen. Datter hen­nes, Berit, ble kone her på Lekåa.

Barn:

  1. Agnis, f. ca. 1755, g.m. Haldor Tøllevsen Hoemshaugen, se Hovs-brenna nedafor.
  2. Marit, f. 1757, g.m. Ivar Knutsen Kyllohaugen.
  3. og 4. Ola, f. 1762, og Ola, f. 1764, begge døde som spedbarn.
  4. Ola, f. 1765, tok over bruket.
  5. Jon, f. 1768, g.m. Brynhild Jensdt. Flakne, se Skulbakken under Øver-Hårstad.
  6. Renald, f. 1770, g.m. Berit Evensdt. Bårset, se Skulbakken under Øver-Hårstad.
  7. Per, f. i 2. ekteskap 1777, d. 1778.

1794-1825 Ola Persen, f. 1765, d. 1835. G. 1784 m. Berit Jonsdt. Stubbhaugen, f. på Rolsetgrubba 1751, d.  1847, datter til Gunhild Jonsdt., stemor til Ola.

Barn:

  1. Per, f. 1785, d. 1786.
  2. Jon, f. 1786, tok over bruket.
  3. Johanna, f. 1788, g.m. Anders Tomassen Hårstadåsen, Åsbakken på Ner-Hårstad.
  4. Per, f. 1790, g.I m. Kari Tomasdt. Ner-Lien d.y., Nordigarden, og kom dit. II m. Ingeborg Kristensdt. Øver-Lien.
  5. Per, f. 1792, d. 1803.

1826-1853 Jon Olsen, f. 1786, d. 1853. G. 1826 m. Gisken Olsdt. Bren­nes fra Tydalen, f. 1807, d. 1898, som kom til gards som taus og ble gift med tjue år eldre Jon. Hun ble g.II 1856 m. Ingebrikt Larssen Kvelloaunet fra Kåråhaugen, f. 1821, d. 19 , som kom til gards som dreng i 1845. Han og Gisken fikk kår av bruket.

Marie Petersdt. og Peder Olsen Haave.

Marie Petersdt. og Peder Olsen Haave.

Barn: 1. Ola, f. 1818, død som spedbarn. (Mor: Eva Olsdt. Hove, Hovslia).

 

2. og 3. Ola, f. 1826, og Ola, f. 1828, begge døde som spedbarn. 4. Johanna, f. 1832, tok over bruket.

1854-1862 Johanna Jonsdt., f. 1832. G. 1851 m. Kristen Persen Grøtem fra Negarden, f. 1825, d. 1910. Familien reiste til Amerika i 1867.

Barn: Jon, f. 1852, Peder, f. 1854, gift og hadde sønnen Karl Johan.

1872-1919 Ola Persen fra Pe-Håvigarden på Hove, f. 1838, d. 14.11. 1920, var sersjant, skogvokter og «bankdirektør». G. 1874 m. Sigrid Olsdt. Aftret fra Ustigarden, f. 1845, d. 4.1. 1930.

Barn:

  1. Kari, f. 1874, g.m. Sivert Olsen Velve, Oppigarden (Sjurdsjardet).
  2. Brynhild, f. 1876, d. 1877.
  3. Peder, f. 1878, tok over bruket.
  4. Brynhild, f. 1881, bodde heime, død ugift 5.5. 1951.Barn: Ola og Sigrid.
  5. Ole, f. 1884, bodde heime, død ugift 12.3. 1966.Olaus, f. 1886, forstmann, g. 1910 m. Edith Dahl fra Steinkjer, bodde i Osen i Hedmark.
  6. Petrine, f. 1889, se Lillevoll 65/29 under Ner-Hårstad.

1920-1950 PederOlsen, f. 1878, d. 18.12. 1951. G. 1906 m. Marie Oline Petersdt. Furan fra Klokkargarden på Ner-Hårstad, f. 1875, d. 19    . Familien bodde på planteskolen på Flønesaunet, der Peder var bestyrer, før den flyttet hit og tok over bruket.

Barn:

  1. Olav, f. 2.1. 1907, d. 16.9. 1926.
  2. Peter, f. 1910, tok over bruket.
  3. Sigmund, f. 24.8. 1916, g.m. Anne Rykhus fra Bygland i Setesdalen, bor i Telemark.Barn: Per, Neri, Magnhild.

1951 –        Peter Pedersen Haave, f. 1.3. 1910. G. 1940 m. Målfrid Pedersdt. Alseth, f. 4.5. 1916.

Barn:

  1. Hallstein, f. 1.3. 1941, bor i Trondheim.
  2. Olav, f. 14.3. 1943, g.m. Reidun Husbyn fra Hegra, bor på Snåsa.Barn: Øyvind og Einar.
  3. Mari, f. 4.10. 1951, g.m. Ola Avelsgård fra Stjørdalen.
  4. Brynjolv, f. 5.6.  1954, g.m. Randi Pettersen fra Frosta.Barn: Magnus.

SEIGET Plassen, som hørte Lekåa til, lå like ovafor Lekåbekken nær grensa mot Brattlia. Det bodde folk et kvart hundreår her, til de reiste til Ame­rika, og plassen ble nedlagt. I 1875 hadde husmannsfolket 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter, sådde 1/8 t. bygg og 1/2 t. havre og satte 2 t. poteter.

Brukere

1858-1882 Ingebrikt Persen, se Storstoggo Moslett, f. på Kjøsnes 1831, d. 1905, kom til Lekåa som dreng. G. 1859 m. Ingeborg Olsdt. Fossan fra Håvollsengan i Tydalen, f. 1837, d. 1927. Familien reiste til Amerika i 1882, bodde i Minnesota under navnet Hovey.

Barn:

  1. Peder, f. 1860, d. 1947, g. 1894 m. Lena Pauline Andreasdt. Friländer, Yster Håggåbakken under Øver-Hårstad, f. 1861, d. 1937.Barn: Irwin Arthur, f. 1896, Henry Le Roy, f. 1897, Franklin, f. 1899, Reuben Kinley, f. 1901, Marcus Palmer, f. 1905.
  2. Ole, f. 1865, d. 1937, g. 1897 m. Matea Malum, f. i Gudbrandsdalen 1878, d. 1962.Barn: Amanda Serina, f. 1898, Ingvald Ole, f. 1899, Ingeborg Olivia, f. 1902, Mabel Emma, f. 1904, Olga, f. 1906, Selma Clarisa, f. 1908, Edvin Olof, f. 1910, Ethel Agnes, f. 1912.
  3. Bernt, f. 1871, d. 1943, g. 1902 m. Mathilda Olina Christensen (Haarstad), f. 1881, d. 1921.Barn: Irwin Imanuel, f. 1904.
  4. John, f. 1874, d. 1964, g. 1905 m. Nannie Marie Erlandsen, f. 1883, d. 1946.Barn: Irwin Willie, f. 1907, Raymond Christian, f. 1909, Auby Marie, f. 1910, Gordon John, f. 1916, Clara Roselia, f. 1917.
  5. Carl Johan, f. 1880, d. 1957, g. 1916 m. Olga Josephine Anderson, f. 1892.Barn: Helen Dorthy, f. 1922.

HOVSBRENNA (JOPLASSEN)

Navnet Brenna om denne plassen er i dag ukjent, men vi finner Brende som etternavn på Haldor Tøllevsen, husmann her, og dette må ha vært det offisielle navnet, om vi kan snakke om et slikt på en husmannsplass. Joplassen ble den kalt etter siste husmannen her. Et annet navn som brukes om den, er Tølløvhaugen. Dette er merkelig, da Tølløv Bjørnsen i manntallet 1762 er ført under Ner-Hoem og også ført i kirkeboka død under navnet Hoem. Navnet Tølløvhaugen må ha følgt med sønnen Haldor fra plassen på Hoem og hit til Hovsbrenna.

Joplassen hørte Hovslia til og lå øverst oppe i bakkene i utmarkshjørnet ved grensa mot Øver-Hoem. Den ble lagt ned da Sessil og Jon var døde.

Brukere

1777-1814 Agnis Persdt. fra Lekåa på Hove, f. ca. 1756, d. 1837. G. 1777 m. Haldor Tøllevsen fra Tølløvplassen på Ner-Hoem, f. 1750, d. 1813. De var trulig bureisere her under heimbruket hennes.

Barn:

  1. Johanna, f. 1777, d. 1790.
  2. Sessil, f. 1779, tok over plassen.
  3. Gunhild, f. 1782, bodde heime, ufør, død i legd 1851.
  4. Gjertrud, f. 1786, flyttet til Stjørdalen i 1837.Barn: Agnis, f. 1816 (far: Jon Tomassen Stor-Evjen, Fargargarden).
  5. Johanna, f. 1792, g.m. Per Eriksen Stormyråsen, se Hoemsbergan.
  6. Agnis, f. 1795, g.m. Henning Eriksen Stormyråsen på Øver-Hårstad.

1815-1864 Sessil Haldorsdt., f. 1779, d. 1864. G. 1815 m. Jon Bardosen Liatrøen d.y. fra Nirstrøa på Ner-Lia, f. 1780, d. 1865, som hadde

bodd hos broren Stor-Jo på Stubbhaugen.

Barn:

  1. Dødfødt gutt i 1816.
  2. Marit, f. 1817, flyttet til Stjørdalen i 1837, kom igjen og flyttet til Kolvereid i 1852.
  3. Kari, f. 1819, g.m. Ingebrikt Halvardsen Kolsetmoen, Jensmoen.
  4. Haldor, f. 1822, g.m. Siri Bardosdt. Hårstadengan, se Sjurdsøya under Overvik.

HOVSTRØA (SMEDTRØA)

Denne plassen fikk navn etter husmannen Ola Hanssen, som var smed og ofte gikk under navnet Ola Smed. Den lå i bakkene omkring hundre meter nordaust for hus på Hovslia. Fortsatt finner vi navnet Smedtrøbakken om bakken opp for der plasshusa lå. Etter som Hove ble delt, fikk hvert bruk part i plassen, slik at den til sist var delt på fire bruk. Den ble lagt øde da familien her flyttet til Ner-Hårstad.

Brukere

-1704-1736 Hans Jonassen, f. ca. 1671, død hos sønnen på Øver-Solem 1760, var fra Tydalen, visstnok sønnen til klokkeren Jonas Kirkvoll. Han nevnes sjøl som klokker i 1711. G.m. Ingrid, enke etter Hans Hår­stad, som hun hadde sønnen Per, f. ca. 1695, smed, se Solemshaugen. Denne familien losjerte på Hårstad i 1701, men i 1704 er mannen sjøl kalt Hans «ved Hove» og det er trulig han og Ingrid da hadde flyttet hit til Trøa. Det er i 1723 opplyst at husmannen årlig sådde 1/2 t. korn.

Barn:

  1. Jonas, f. 1701, g.m. Gjertrud Håvardsdt. Øver-Solem og kom dit.
  2. Jens, f. 1704, d. 1719.
  3. Ola, f. 1711, tok over plassen.

1737-1776 Ola Hanssen Smed, f. 1711, d. 1780. G. 1737 m. Kari Olsdt., d. 1780. De flyttet til en plass på Nesta, senere kalt Smedrommet.

Barn:

  1. Ingrid, f. 1737, g.m. Ola Jonsen Dyrdal.
  2. Ola, f. ca. 1739, g.m. Kirsti Tomasdt. Kvello, se Smedrommet under Nesta.
  3. Marit, f. 1741, død som spedbarn.
  4. Hans, f. 1743, d. 1749.
  5. Jens, f. 1745, tok over plassen.
  6. Marit,  f.   1757, g.  1782 m.  Sjurd Torstensen Bergeshaugan, se Ustigarden Sesseng.

1777-1800 Jens Olsen, f. 1745, d. 1801, da han på veg fra Gilså smelthytte 21. mars ble overrasket av snøstorm ved Stormoen. Jens var smel­ter ved Selbo Kobberverk. G. 1777 m. Gjertrud Larsdt. Langlismoen, f. 1752, d. 1794.

Barn:

  1. Ola, f. 1779, bygslet plassen, men døde i 1799.
  2. Kari, f. 1781, tjente på Hove ennå i 1820.
  3. Ingeborg, f. 1786.
  4. Jon, f. 1789, tok over plassen.

1801-1811 Kari Jensdt. drev plassen med hjelp av broren.

1812-1847 – Jon Jenssen, f. 1789, d. 1867. G. 1812 m. Ingeborg Persdt. Setsås d.y. fra Yster-Såsen, f. 1790, d. 1880. Familien flyttet til Jardet på Ner-Hårstad.

Barn:

  1. Jens, f. 1812, g.m. Brynhild Jonsdt. Uglemsgjerdet, se Innpå Jardet på Ner-Hårstad.
  2. Per, f. 1815, g.m. Kari Olsdt. Kjøsnes, se Innpå Jardet på Ner-Hårstad.

HOVSBROTTET (NER-BROTTET)

Fortsatt finner vi navnet Brottet (uttalt mer som Bræ’tte) opp for Hovsbruka. Brott betyr i denne sammenhengen bratt bakke eller berghammer, eller et punkt der landskapsoverflata brytes. Det lå to hus­mannsplasser her. Den andre, Øver-Brottet, hørte Ner-Hårstad til. Alle fire Hovs-bruka hadde part i Ner-Brottet. Plassen ble lagt øde i 1850-åra, da enka Ragnhild Jørnsdt. ble igjen for seg sjøl og ikke lenger klar­te å drive den. Da hadde fire generasjoner gjennom et hundreår hatt til­hold på Brottet.

Brukere -1750-1767 Ragnhild Jonsdt. fra Hove, f. 1708, d. 1787. G. 1737 m. Ola Jørgensen, trulig fra Tronsetåsen, f. 1713, d. 1767.

Barn:

  1. Jon, f. ca. 1739, tok over plassen.
  2. Marit, f. 1740, d. 1743.
  3. Marit, f. 1745, d. 1749.
  4. Jørn, f. 1748, tok over plassen.
  5. Jon, f. 1752, død ung.
  6. Siri, f. 1757, død ung.

1768-1775 Jon Olsen, f. ca. 1739, d. 1773. G. 1765 m. Kari Eriksdt. Bårset, f. 1741, som ble g.II 1778 m. enkmann Ola Olsen Aunet, Nigar­den, og flyttet dit.

Barn:

  1. Anne, f. på Bårset 1765, død som barn.
  2. Ragnhild, f. 1766, g.I m. Ola Persen Sætersveen, II m. Renald Torstensen Slind, Testinngarden.
  3. Anne, f. 1768, g.m. Jon Olsen Nesten, se Brattlia.
  4. Marit, f. 1771, g.m. Tomas Sjurdsen Slind, Frampå Jardet.

5.   Dordi, f. 1773, g.m. Ola Torstensen Slind, se Asphaugen på Slindan.
1776-1801 Jørn Olsen, f. 1748, d. 1829. G. 1776 m. Anne Andersdt.

Moslett fra Litlstoggo, f. 1744, død før 1801.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1777, d. 1778.
  2. Ragnhild, f. 1779, tok over plassen.
  3. Anne, f. 1782, g.I m. Tomas Jonsen Øver-Lien d.e., II m. Per Arnsen Kallar, se Litl-Evjtrøa (Sollia).
  4. Ola, f. 1785, d. 1788.

1802-1825 Ragnhild Jørnsdt., f. 1779, d. 1862. G. 1799 m. Fredrik Torstensen Bergeshaugan, f. 1770, d. 1823.

Barn:

  1. Anne, f. 1800, g.m. Per Anderssen Havernesset, se Øver-Brottet under Ner-Hårstad.
  2. Kari, f.   1807, g.m. Arn Nilssen Aunet, se Hårstadlia på Øver-Hårstad.

1826-1848 Kari Fredriksdt. og Arn Nilssen flyttet fra plassen og bodde både på Eidem og Nesta før de slo seg til på Hårstadlia. Alle barna de­res, så nær som det eldste er født her på Brottet.

HOVSMOEN Hovsmoplassene lå på Hovsengan. Til dels var det to plasser her. Det siste husmannsparet her, Per Olsen og Ragnhild Jonsdt., satt som hus­mannsfolk under Pe-Håvigarden og hadde 2 sauer og 2 geiter, sådde år­lig 1/2 t. korn og satte  1/4 t. poteter.

Brukere Som nevnet under Hove søndre, brukte Ola Pålsen navnet Hovsmoen da han ble gift og bygslet det bruket. Det ser ut som det alt den gangen var husmannsplass her på Hovsengan. Ja, så tidlig som i 1712-13 nevnes en Ola Halvardsen som husmann på Hove, trulig den med samme navn som i 1701 tjente på Berge, 20 år gl.

1757-1792 Sjurd Sjurdsen fra Sesseng, f. 1725, d. 1801. G.I m. Brynhild Olsdt. fra Nesto Fuglem, f. 1728, d. 1760. G.II 1768 m. Berit Jonsdt., f. Velvesmoen ca. 1738, d. 18 , (som var g.I 1761 m. Pål Ol­sen fra Hove søndre, f. 1736, ihjelslått under felling av et tre i 1766. Be­rit og Pål hadde hatt en plass på Velvesmoan, men han døde under nav­net Hovsmoen. De hadde hatt to barn: Ola, f. 1762, død som spedbarn, Soffi, f. 1764, d. 1767). Barn til Sjurd Sjurdsen:

  1. Kari, f. i 1. ekteskap på Sesseng 1757, g.m. Erik Bersvensen Solemshagen, Nerhåggån.
  2. Pål, f. 1768, tok over plassen.
  3. Brynhild, tvilling, f. 1768, g.I m. Ingebrikt Halvardsen Kolset, Nordigarden, II m. Nils Jonsen Velve.
  4. Soffi, f. 1774, d. 1798.
  5. Berit, f. 1777, d. 18 , drev plassen sammen med broren, g. 1800 m. Jon Jonsen Stormoen, f. 1774, dreng på Prestgarden, død her på Hovsmoen 1804.Barn: Soffi, f. 1800, g.m. Ola Persen Overvik, Haugen.

1793-1844 Pål Sjurdsen, f. 1768, d. 1840, drev plassen sammen med foreldra og senere søstera Berit, men godt over femti år giftet han seg. G. 1821 m. Marit Persdt. Kjøsnesnesset, f. på Såsodden 1763, d. 1844, se Stubbe, som var g.I m. Ola Olsen Morset, Klesetmoen og II m. An­ders Torstensen Kjøsnesnesset.

1845-1874 Haldor Olsen fra Kjøsnesnesset, f. 1822. G. 1844 m. Dordi Jonsdt. fra Asphaugen på Slindan, f. 1824. Familien flyttet til Aftrets-brauta.

Barn:

  1. Jon, f. på Slindan 1844, g.m. Mali Olsdt. Kjøsnes, Bårdgarden, se Storodden.
  2. Kari, f. 1848, g.m. Tomas Olsen Kjøsnes, Bårdgarden.
  3. Anne, f. 1853, g.m. Ola Gunnarsen Slind, Jetvadet.
  4. Dordi, f. 1857, g.m. Tomas Pålsen Kjøsnes, Odden.

1875- Per Olsen, f. 1804 og Ragnhild Jonsdt., f. på Svartmoen på Hoem 1820, hadde hatt Sjurdsøya, se under Overvik.

-1785-1810 Anders Bersvensen, se Knektaunet, f. 1748, død ugift 1810, satt på en annen plass på Hovsmoen, uten jord.

1852-1867 Ola Olsen fra Jetvadet på Slindan, f. 1825, og Marit Gunnarsdt. fra Svea på Overvik, f. 1828, flyttet i 1868 til Jehanplassen på Ner-Hårstad, dit de også tok med seg navnet Hovsmo. Her på Hovsmoen er barna deres, Ole og Gunnar født. Detter var plass under Pe-Håvigarden.