RØSSET (Gnr 77)

Røssets vald ligger klemt mellom Bergevaldet og Velvansvaldet. Det støter mot Nea og har også halvparten av Storøya, som ligger rett utafor Røsset-valdet. Den andre halvparten av Storøya ligger til Kolset. Mot Berge følger merket nederst den buete løken som går under Røssetmoen og skjærer denne i to – opplagt et tidligere elveløp. Deretter går merket nordlig etter merkestener oppsatt i nyere tid. Det gjelder også østgrensa, mot Velve. Ved Vel-vansrena følger det Renå i en bue mot nordvest til det støter i Gangåa, følger så denne oppgover et stykke. Fra Røssetsvea er det igjen rette grenselinjer nordover heimehaugene og det gamle sameiet i Haugene. Røssets teig smalner av til nesten ingenting før det støter i Vølset rett nord for Røssetåsen.

Gårdstunet – opprinnelig ett – ligger på terrassen i 200 meters høyde med dyrkamarka i lia bak, nå også med mye åkerjord på flata nedafor. De eldste husmannsplassene ligger oppe i lia, mens de nyere ligger nede på Moene ned mot Renå der. I 1723 ble gården beskrevet kortfattet, men positivt: «I solli, kornvis, god til eng, tungvunden». Matrikkelkommisjonen ville legge på skylda 1 øre, men det ble det aldri noe av.

Ustigarn ble besigtiget da den kom i handelen i 1744. Gården hadde vel vært vanskjøttet de foregående åra, da enka satt med den. Vi refererer vurder­ingen her, fordi den gir et interessant og sjeldent bilde av byggeskikken på en vanlig Selbugård midt på 1700-tallet.

  1. Den daglige stue med sperretak med never og jord, ganske forråtnet. Vin­duene var ute og huset nedseget.
  2. Sengestuen tett ved, forråtnet. En ny bygning med dagligstue og sengestue under ett tak, var under oppføring, taksert til 50 rdlr.
  3. Stabburet. Mangler syll og en stolpe. Må veies opp og istandsettes, arbeid for 4 mann i 6 dager.
  4. Ild- eller størhuset, forfallent i taket.
  5. «Fæehuset eller Fiøsset» og
  6. Småfehuset var begge forfalne. En nytt bygg under ett tak til begge med høyloft over og oppkjørsel vil koste 40 rdlr.
  7. Kornlåven manglet telninger (gulv) i det lille stål.
  8. Stallen må tekkes med 12 våg never.
  9. Et fehus ved stallen behøver bordkledning på nordre vegg.
  10. En gammel stall med jeld (kjell) kan passere.
  11. Badstuen rent forfallen. En ny 6 rdlr.
  12. Høyladen «inden gierdet», takreparasjon,
  13. do. i Landøyene, mangler tak, brukes felles med grannen Ola Røsset, som har bygd ny.
  14. do.  i Nerøya, passerer.
  15. do. i Storøya, passerer.
  16. do. i Nesset, ganske borte, en ny er bygd. På Kråssåvorsvoll:
  17. Seterhuset eller «Skælet», forråtnet.
  18. Et fehus fantes.
  19. Høladen var ganske borte, tilsammen 18 rdlr. påkostning.
  20. Seter«skælet» på Roltdalen er ikke lenger til.
  21. Do. i Drøyvollen nesten forråtnet. Gårdens gjerde og hage noe brøstfeldig

Haugene ga ikke plass til seter, så høst- og vårseter hadde Røsset på Kråssåvollen (for skiløpere velkjent som Røsset vollen). Rolf og Ingebrigt Røsset ble i 1662 dømt til hver sin 8 ørtug 13 lodd sølvs bot for å ha brukt en seter Ola Lund betalte rettighet av – det må vel helst være lenger nede i Kråssådalen. Røsset hadde som så mange øverbygdgårder sommerseter sør for Rotla, ved Drøia under Melshogna. Men gården hadde også seter rett over elva, på nordsida under Hocmsknipen, på begge steder nær Hoemsvollen. De holdt til på nordsida til de hadde slått av rundt Drøivollen. Det hadde de gitt seg med i 1935, da Drøivollen var nedlagt.

Eldste belegg for Røsset-navnet, fra 1520, er «Rossetter». Andre gamle skriveformer er «Rosett» og «Rosetterenn» (1548), «Rødsetther» (1557), «Rødsett» (1590), «Reffsett» (1620), «Røesett» (1668). Dialektuttalen er «ræsset» med markert, kort æ. Navneforskeren Oluf Rygh mener navnet opp­rinnelig kan ha vært «Raudssetr» av mannsnavnet gno. Raudr. En skulle tro at substantivet gno. raudi i betydning myrmalm kunne være en vel så rimelig forklaring av navnet, men kansje helst gno. hross=hest. Endelsen er «setr», som ikke er seter i moderne betydning, men sete=bosted, nå -set.

Som set-gård er Røsset blant de yngste i fremre Øverbygda. Vanligvis regnes disse som ryddet og bosatt i vikingtid, dvs. på 800-900-tallet. Dette samsvarer bra med et økseblad som er funnet i et grustak ute på Røsset-moene, og som er datert til 800-åras senere del/begynnelse av 900-åra. Nå ble øksa visstnok ikke funnet i en gravhaug, og som et løsfunn har den liten beviskraft om bosetting på det tidspunkt. Ettersom Røsset har mest naturlig grense, et bekkefar, mot Velve, mens det mot Berge er nesten bare kunstige, nye grenser, er det mest rimelig å tro at Røsset i sin tid ble utskilt fra Berge.

Om Røsset ble lagt øde etter Svartedøden, er umulig å vite. Her var i all fall en bruker i 1520, så en eventuell ødetid må ha vært forholdsvis kort. I 1548 var det to brukere, som det har vært siden. I 1557 var det også husmann her, kanskje helst i Røssethaugen.

De gamle matrikkelnumrene i Røsset var 767 i Ustigarn, 768 i Nor­digarn – de fulgte alltid hverandre i matriklene, et tegn på at gården ble todelt ganske sent. Gammel skyld var 2 øre på hvert bruk, i 1838 omgjort til 3-3-20 skylddaler på hvert, tilsammen 7-2-16 skylddaler. Løbenr. ble 95 (nordre) og 96 (østre), i 1888 omgjort til gnr. 77 og 78. Samlet skyld er nå 14,39 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 24 mark smør og 36 mark mel for begge gårdene.

Husdy rbestanden:

hester

storfe

småfe

griser

1657 4

47

49

1

1723 2

14

16

1802 4

20

40

1866 4

33

58

1

Korntienden er oppgitt til 5 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 10 tøn­ner, i 1802 til 12 tønner og i 1866 til 14 tønner. Høyavlinga var 112 lass i 1723, 276 lass i 1866. Folketallet var 22 i 1801, 42 i 1855.

Eiere

Røsset var odelsgård – en av de få i Selbu. Denne odelen kan følges helt tilbake til 1520, da Jon betalte 3 lodd sølv for jordegods, sannsynligvis i egen gård. I 1647, da vi får den første matrikkelen, eide brukerne 1/2 spann hver, mens kongen eide 1 øre, likt fordelt på de to bruk. Slik er det matrikkelført. I odelsjordeboka fra samme år ser vi at Bersvend eide 214 øre i egen gård, Ola 1 øre i sin. (Ola døde tre år før). Jorda gikk jo i arv som annen eiendom, og parter av bondeodelen kunne til tider eies av andre enn Røssetmennene. I 1694 fikk f.eks. Tomas Setsås skjøte fra sine medarvinger på litt over 1 øre i Nordigarn, som Ola Rolvsen da brukte. De har likevel klart å samle godset igjen, så de beholdt sin odelsbondestatus. De eide heller ikke hele gården, men over halvparten, og det var nok til at de sjøl var bygselrådige over hvert sitt bruk.

I 1548 er «Helligsetteren» eller Elgeseter kloster ført med 1 øre i Røsset. Selve klosterbygningen var da okkupert som bolig for lensherren i Trondhjems len et par år før og munkene var jaget. Det store jordegodset som klosteret eide var da forlengst konfiskert av kongen, og som krongods ble det stående helt til 1728. I spredte kilder (1590, 1620) heter det at godset hadde ligget under «Holm», altså Munkholmen kloster, men den eldste opplysn­ingen er nok den riktigste.

 

Ved krongodssalget i 1728 kjøpte kaptein Mangelsen krongodset i Nor-digården, som da var økt til 18 marklag, men han solgte det til oppsitteren, Ola Olsen, fire år senere. De 18 marklag i Ustigarden havnet med tida i Thomas Angells Stiftelser – Mangelsen var på denne tid gift med Thomas Angells halvsøster, Catharina Bygball.

Brukere

1 1520 var det en bruker i Røsset, «Jon på Rossetter» som betalte 4 lodd sølv foruten 3 lodd for jordegods i teiendpenningskatt.

Grim betalte i 1548 hele leidangsskatten på Røsset, dengang 4 mark smør mindre enn i 1590 og senere. Han betalte også landskylda av klostergodset. «Larens» eller Lars betalte samme år 4 1/2 lodd i gårdfesting av samme jord, altså Elgeseters. Gårdfesting var et beløp de betalte for nyrydninger inntil de ble lagt for landskyld. I 1559 skattlegges både Grim og Lars, Grim var da legdsmann, en slags ansvarlig for flere skattemenn i området. I 1559 betalte Ola halv skatt som husmann. Vi har ingen mulighet for å si hvem som satt på hvilket bruk, ettersom bruka er like store og har samme eiere. En antydn­ing ligger i at Grim-navnet kommer igjen i Nordigarn hundre år senere.

RØSSET NORDRE GNR 77/1 (NORDIGARDEN)

Ola står kontinuerlig i skattelistene som bruker av Nordigarn fra 1609 t.o.m. 1644, altså 35 år. Det er lang brukertid for en, men det kan jo godt ha vært to Ola’er som har brukt gården på rad. Fra 1645 til 1657 brukte Olas enke bruket, som vanlig for kvinner ikke nevnt med navn. Ola hadde i 1628 8 kyr og 2 ungnaut, 1 ku mer enn naboen. Året etter betaler han derimot mindre i tiende, 6 skjepper mot Bersvends 9. Enka ble i 1645 skattlagt for 2 sønner og 3 døtre. Den ene sønnen het Sjur, han ble i 1644 utskrevet som soldat. (Denne papirhæren kom aldri i krig).

Fra 1657 er Rolf og Grim sambrukere i Nordigarn. De føres begge i jordeboka ennå i 1661, men i skattelista det året og året etter står Rolf alene. I manntallet i 1665 finnes to nye brukere: Sjur og Erik, begge i midten av 50-åra (f. 1609 og 1606). De finnes ikke hverken i fogdens samtidige mann­tall eller prestens fra året etter. De er ikke ført med sønner. Helst er dette karer som har giftet seg med enkene etter Rolf og Grim, som ennå ikke hadde sønner over 12 år. Kirsti står som bruker i 1680 og 1683, men Rolf står som bruker i tiendelisten fra 1678. Slike lister som blir satt opp på stedet gjenspeiler gjerne de reelle forhold bedre enn matriklene, slik at Rolf nok var den egentlige brukeren, mens mora (?) Kirsti formelt satt med odelen.

Rolf brukte Nordigarn ennå i 1687. To år senere har en annen overtatt.

Ola Rolvsen, f. 1658, hadde sønnene Ola, f. 1695 og Rolf, f. 1698. Ola kan ha vært sønn på gården. Det er likel vel påfallende at nesteldste sønn het Rolf, mens eldstesønnen het Ola. Det tyder på at faren er inngiftet på gården. Det kan også ha vært en eldre Rolf, som har dødd før voksen alder. I 1694 fikk Tomas P. Flønes skjøte på 28 marklag i Røsset og 12 marklag i Hegset av sine medarvinger, søsken og svogre. Det sies uttrykkelig at det er Røsset som «Olle Rolfsen bebor». 11706 fikk så Ola Rolfsen skjøte på 5 marklag i Røsset og 2 marklag i Hegset av Lars Iversen Storevjen og Jon Tomassen Storevjen. Her er slektskap, men vanskelig å klarlegge.

Storparten av sjøleierjorda i Nordigarden Røsset – 1 øre 2 marklag – hørte til Flønes til i 1758, da Per Tomassen Flønes ga Ola Olsen Røsset skjøte på den for 150 rdr. men selgeren tinglyste odelsretten som sønnesønnen Per Tomassen Sandvik hadde til den, men den ble aldri innløst. Landskyldparten på 12 marklag som kongen eide i bruket, kjøpte oberst Mangelsen på krongodsauksjonen i 1728, men fire år senere fikk bygselmannen Ola Olsen skjøte på den. Fra 1758 satt altså Ola Olsen og Ingrid Larsdt. som eiere av hele bruket.

Ola og Ingrid døde som barnlause folk og det samme gjorde broren Esten i 1799. Det spesielle med drifta av Nordigarden i siste halvparten av 1700-tallet, er at det var så lite gardsfolk. Det gikk på tjenerskap og de var helst av slekta. Både Haldor Røssetsveen og Ingeborg, gift til Bellet på Selbustranda, ble oppfostret her. Disse søskena, barna til Anne Olsdt. som var gift til Kleset, tjente alle her, men det ble Ola Jonsen Rønsberg som til sist kom til gards og tok over. Farfaren var herifra. Også Ola Jonsen døde barnlaus. I et tidsrom på 106 år ble det ikke født barn av brukerne på Nor­digarden Røsset! Så ble det plutselig ti i ett kull og bruket er i dag en av de eldste slektsgarder i bygda, med minst ti generasjoner. Et annet særdrag er at økonomien var relativt god til alle tider. Flere av brukerne drev med pengeutlån og Esten Rolvsen ble eier av en skogteig på Ustigarden Kleset, gnr. 131/3.

I 1723 er krøtter og utsæd gitt opp likt for de to Røsset-bruka, 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 5 geiter på hvert og en utsæd på 11. bygg og 4 t. havre på hvert bruk og 56 lass høy. Garden hadde kvernbruk, det stod ved Sagbak­ken i Mølnåa, og seter, som begge bruka hadde part i. Trulig ble det setret både på Roltdalen og Kråssådalen alt den gangen.

I 1866 var det 98 mål dyrkajord og 33 mål naturlig eng på Nordigarden. Det ble reknet med ei årlig avling på 12 t. bygg, 58 t. havre og 70 t. poteter og ei høyavling på 60 lass og i tillegg ble det foret 88 lass i markaslåttene.

Det ble gjort «paalæg» i komiteen for 10 lass øyslått årlig. Krøtterholdet ble satt til 2 hester, 17 storfe, 30 sauer og 1 gris. Setrene, tre i tallet, låg fra ei til to og ei kvart mil unna.

I 1875 var krøttera 1 hest, 2 okser, 11 kyr, 5 ungnaut, 26 sauer, 18 geiter og 2 griser, mens kårkona Ingeborg Jonsdt., som ikke bodde på bruket, hadde 1 ku og 3 sauer på kåret sitt her på Nordigarden. Utsæden på bruket var 1 1/2 t. bygg, 3 åttinger blandkorn, 1 1/2 t. havre og 7 t. poteter.

Omkring 1955 var det 110 da dyrkajord, 3 hester, 9 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 2 griser på bruket. Det er nå 216 da dyrkajord. Det produktive skogarealet er 615 da.

 

  Gløtt inn på gammeltunet på Nordigarden Røsset.

Gløtt inn på gammeltunet på Nordigarden Røsset.

Fra Nordigarden Røsset er utskilt: Røssetsvea 77/2 i 1941 til husmannsenka Brynhild Nilsdt. Solbu 77/3 (også fra 78/1) i 1944 til John Bjarne Lien. Sjøbua 77/44 (også fra 78/1) s.å. til Tore Hammervold. Midttun 77/5 i 1947 til Gunnar O. Røsset. Øytun 77/6 s.å. til Tomas J. Lillestokke. Sandvoll 77/7 s.å. til Birger J. Evjemo. Kristvik 77/8 (også fra 78/1) i 1948 til Kristen P. Evjen. Storøya 77/9 i 1948 til Nils Libech. Børstad 77/10 (også fra 78/1) i 1950 til John O. Røsset. Solfeng 77/11 i 1951 til Ole A. Aftret. Mostua 77/12 i 1956 til Astrid Mosleth. Hershaug 77/13 (også fra 78/1) i 1963 til Ivar Kjeldstad. Damhytta 77/14 (også fra 78/1) i 1968 til Anne Grete Kallar. Hegna 77/15 i 1977 til Nils Stokke.

Brukere:

-1694-1718 Ola Rolvsen, f. ca. 1658, d. 1718, og kona Ingeborg, f. ca. 1667, d. 1724.

Barn:

  1. Goro, g.m. Ola Halvardsen Berge, Framigarden.
  2. Anne, g.m. Jon Haldorsen Kleset, Nordigarden. Sønnen Haldor ble oppfostret her på Nordigarden, se Røssetsvea.
  3. Ola, f. ca. 1695, tok over bruket.
  4. Rolv, f. ca. 1698, g.m. enka Ingeborg Gunnarsdt. Rønsberg, Listo, og kom dit. Sønnesønnen Ola Jonsen kom igjen hit til Nordigarden.
  5. Erik, f. 1701, d. 1717.
  6. Per, f. 1703, d. 1736.
  7. Kirsti, f. 1706, g.m. Bardo Persen Hegset i Flora.
  8. Esten, f. 1711, tok over bruket.

1719-1766 Ola Olsen, f. ca. 1695, d. 1766. G. 1726 m. Ingrid Larsdt., trulig fra Stor-Evja, f. ca. 1687, d. 1760.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1726, d. 1727.
  2. Ingeborg, f. 1729, død som spedbarn.
  3. Haldor (fostersønn), f. på Kleset 1726, se Røssetsvea.

1767-1792 Esten Olsen, f. 1711, død ugift 1799, gikk som tjener for Ola og Ingrid så lenge de levde og stod senere for gardsdrifta sjøl, og hadde slektn­inger som tjenere.

1793-1832 Ola Jonsen fra Listo Rønsberg, f. 1761, død ugift 1835, var søn­nesønn til Rolv Olsen her fra Nordigarden og kom til Esten som sytning. Han drev bruket med hjelp av søskenbarnet Rolv Olsen (se Klesetglennån). Hos Ola var Ingulv Larssen, f. 1812 (se Nessmelen, Larsrommet, i Flora), som flyttet til Verdalen.

1833-1862 Esten Rolvsen fra Nygarden Moslett, f. 1809, d. 1862, var og

langt uti av Nordigards-folket, etterkommer til Rolv som kom til Rønsberg. Ola Jonsen hadde stått fadder til ham, og tok ham inn som sytning. Mor til Esten var fra Røssethaugen. G. 11836 m. Sara Olsdt. Moslett fra Storstoggo, f. 1818, d. 1858. G. II 1860 m. Ingeborg Jonsdt. Stor-Evjen, f. 1806, d. 1883, som var g.I m. Per Persen Rolset, Nistoggo Stor-Evja, og hun flyttet som enke dit igjen.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Rolv, f. 1836, død som spedbarn.
  2. Brynhild, f. 1838, g.m. Gunnar Bardosen Rolset, Utigarden.
  3. Ola, f. 1840, tok over bruket.
  4. Berit, f. 1843, g.m. John Ingebriktsen Viken, Framigarden Nervik.
  5. Ola, d.y., f. 1845, d. 1861.
  6. Marit, f. 1848, g.m. Jonas Olsen Stamneskamen, se Jonasjardet på Ner-Hårstad.
  7. Rolv, f. 1851, d. 1872.
  8. Anders,   f.   1855,   g.m.   Mali   Olsdt.   Eidemstrøen,   se   Ner-Kyllo (Kyllobekken) 93/3.
  9. John, tvilling, f. 1855, g.m. Ragnhild Tomasdt. Krokstadmoen, se Kyllo 93/1.
  10. Sara, f. 1858, død som spedbarn.

1863-1918 Ola Estensen, f.  1840, d.  14.10.1927. G.  1867 m. Ingeborg Tomasdt. Rønsberg fra Rønsbergsjardet 103/1, f. 1846, d. 3.10.1906.

Barn:

  1. Sara, f. 1868, reiste til Amerika i 1893, g.m. Lars Larssen Bårdsgård, Oppigarden.
  2. Esten, f. 1871, d. 18.12.1918, g. 1898 m. Mari Persdt. Stigen, f. 1871, d. 16.7.1906.
    Barn: Ingebjørg, f. 1898, d. 16.5.1915.
  3. Tomas, f. 1873, tok over bruket.
  4. Olaf,  f.   1876,  g.m.  Marit Jonsdt.  Velve,  se Børstad 78/4 under Ustigarden Røsset.
  5. Gurine, f. 1878, død ugift 1965, tjente Nistoggo Stor-Evja, Ner-Hoem og Ner-Lien, der hun døde.
  6. John, f. 1881, underoffiser, død ugift 2.2.1913.
  7. Gunder, f. 1884, d. 1885.
  8. Gunder. f. 1885, underoffiser, d. 14.3.1907.
  9. Ole, f. 1889, g.m. Kari Gundersdt. Aune, se Nordigarden Ner-Lia 85/1.

1919-1946 Tomas Olsen, f. 1873, d. 1946. G 1909 m. Kirsti Persdt. Rolset fra Myrmoen 106/3, f. 1874, d. 1954.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 3.10.1910, g.m. Ole Johnsen Hoem, Nordigarden Kolset 130/1.
  2. Ole, f. 1912, tok over bruket.
  3. Peder, f. 1914, falt i krigen i Gratangen 25.4.1940.

1947-1979 Ole Tomassen, f. 1.12.1912. G. 1942 m. Ingeborg Johnsdt. Uglem fra Nedpå-Jardet Mebost 97/1, f. 10.3. 1919.

Barn:

  1. Tomas, f. 1943, tok over bruket.
  2. Kirsten Johanne, f. 25.2.1948, g.m. Erling Tanem i Trondheim, f. 1945.
    Barn: Gunn Elin, Eva Katrine.
  3. John, f. 1.1.1951, bor i Namsos.
  4. Per, f. 1954, g.m. Randi Stensønes fra Smøla, f. 1954, bor i Leksvik.
    Barn: Eskil, f. 1985, Henning, f. 1988.

1980-         Tomas Røset, f. 21.5.1943, og Liv Marion Klefsås, f. 1941.
Barn: Hilde, f. 1963, Ole Ivar, f. 1972, Mariann, f. 1973.

MIDTTUN GNR 77/5

Det hette fra gammelt i Mitti-Olahaugen her og det skal være Mitti-Ola som rydda av skogen og tenkte vel å slå seg ned her som husmann. Midt-Ola hadde tilnavnet faren, Midti-Jo på Nøvelbakken, Se Øybakken 83/17. I 1947 ble fire dekar utskilt fra Nordigarden Røsset til Gunnar Olaf sen Røsset fra Børstad 78/4, f. 28.7.1916, og kona Ingeborg Johnsdt. Nergård fra Rindalsskogen, f. 30.9.1922, som bygde her.

Barn:

  1. Olav, f. 10.2.1947, g.m. Kari Heistad fra Sandefjord, bor på Oppegård i Akershus.
    Barn: Geir, f. 1974, Ole, f. 1977.
  2. Marit, f. 30.7.1956, g.m. Eivind Harstad, bor i Malvik.
    Barn: Jørgen, f. 1981.
  3. Oddny, tvilling, f. 1956, bor i Oslo.

ØYTUN GNR 77/6

Tomta er utskilt fra Nordigarden Røsset i 1947 til Tomas Johnsen Lillestokke fra Nordigarden Stokkan 120/1, f. 25.8.1915, og kona Jenny Bergljot Johnsdt. Røssetsve fra gnr, 77/2, f. 10.12.1915, som bygde her dette året. De ble gift 1941 og barna er:

  1. Bjørg Mari, f. 22.5.1945, g.m. Arvid Renå, Haugli 11/8 under Grøtem.
  2. Jorunn, f. 22.2.1947, g.m. Bjørnar Borgersen fra Skien, f. 1951, bor Botnlia.
    Barn: Kristin, f. 1977, Janne, f. 1984.

SANDVOLL GNR 77/7

Tomta er utskilt fra Nordigarden Røsset i 1947 til Birger Johnsen Evjemo fra Moheim 83/9 på Stor-Evja, f. 29.9.1903, d. 13.1.1971, og kona Sigrid Johnsdt. Lien fra Øver-Lia 88/1, f. 4.2.1908, som bygde her dette året. Dattera Berit, f. 7.10.1940, tok over eiendommen i 1973, g.m. Arne Georg Johansen Stokmo fra Stokkmoen 119/3, f. 27.9.1937.

Barn: Johan Birger.

SOLFENG GNR 77/11

Tomta er utskilt fra Nordigarden Røsset i 1951 til Ola Arntsen Aftret, f. på Tæstinsmoen på Slinda 25.4.1904, som siden bodde på Kolsetbrauta, d. 1988 og kona Marie Berntine Olsdt. Kulseth fra Øver Kolsetåsen, f. 12.12.1898, som bygde her året etter. De vart gift i 1925.

Barn:

  1. Ingeborg Oline, f. 21.7.1922 (far: John Eriksen Uthus), g.m. Trygve Tomassen Moslet, Kammen 123/2.
  2. Ingrid, f. 24.8.1925, g. 1944 m. Nelberg Kristian Nikolaisen Slind i Hommelvik, f. 1922, d. 1955 (se Yster Tellhaugen på Slindan).
    Barn: Nils Peder, f. 1944, Asbjørn Idar, f. 1946, Oddmund, f. 1947, Kristian Nelberg, f. 1949,
  3. Arne, f. 19.10.1927, g.m. Aslaug Marie Magnesdt. Unsgård i Tydalen, f. 1935, og bor der.
    Barn: Magnar, f. 1957.
  4. Oddny Margot, f. 2.1.1930, g.m. Per Ingvaldsen Eidem, se Solas 64/76 under Øver-Hårstad.
  5. Ola, f. 1932, tok over eiendommen.

I 1969 tok Ola Olsen Aftret, f. 20.16.1932, og kona Marit Odlaug Trygvesdt. Lien fra Lidarheim 75/8 på Berge, f. 5.6.1935, over eiendommen.

Barn:

  1. Liv, f. 11.2.1954, g.m. Harald Græsli i Tydal, f. 1948.
    Barn: Anja, f. 1975, Lene, f. 1978.
  2. May, f. 16.12.1961.
  3. Ove, f. 17.1.1970.

HEGNA GNR 77/15

Tomta er utskilt fra Nordigarden Røsset til Nils Haldosen Stokke fra Nygarden Mebost 95/1, f. 11.8.1910, og kona Edit Linnea Truedsson fra Hjårt-sås i Kristianstad i Sverige, f. 1909, som bygde her i 1978. De kom da fra Grong.

Barn:

  1. Audun, f. 1944, g.m. Eli Hagen fra Overhalla, f. 1945, bor i Stjørdalen.
    Barn: Annette, f. 1965, Morten, f. 1966, Kristian, f. 1970.
  2. Harald, f. 1945, g.m. Anne-Mette Hagen fra Bærum, f. 1955, og bor der.
    Barn: Håvard, f. 1977, Bente, f. 1981.

RØSSETSVEA GNR 77/2

Svea var husmannsplass helt til i 1941, da den ble utskilt fra Nordigarden Røsset til husmannsenka Brynhild Nilsdt., som fikk skjøte fra Tomas Olsen for 1 544 kroner.

I 1875 var det 2 okser, 2 kyr, 2 ungnaut, 11 sauer og 6 geiter i plassfjøset, som var stor husmannsbuskap. Utsæden var 3 åttinger bygg, 1/2 t. blandkorn og 4 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 10 da dyrkajord, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 gris på bruket.

Brukere

-1762-1786 Haldor Jonsen, se Nordigarden Kleset, f. 1726, d. 1805, var opp­fostret hos Ola og Ingrid på Nordigarden Røsset og var søstersønnen hans og det er merkelig at han ikke fikk bruket etter dem. G. 1752 m. Margret Jørnsdt. Slind fra Jørngarden, f. 1723, d. 1808.

Barn:

  1. Anne, f. på Slindan 1751, g.m. Ingebrikt Ingebriktsen Evjhaugen.
  2. Brynhild, f. 1757, d. 1764.
  3. Ingrid, f. 1760, død som spedbarn.
  4. Ola, f. 1762, tok over plassen.

1787-1829 Ola Haldorsen, f. 1762, d. 1838. G. 1787 m. Dordi Olsdt. Lille-Evjen fra Øver Litj-Evja, f. 1860, d. 1841.

Barn: Margret, f. 1788, d. 1806.

1830-1872 Erik Persen, se Litj-Evjtrøa, f. på Liagrinda 1803, d. 1882, los­jerte på Nesta og drev som skomaker før han flyttet hit. G. 1830 m. Gjertrud Olsdt. fra Kallarstrøa, f. 1803, d. 18 .De kom hit som sytninger for Ola og Dordi.

Barn:

  1. Ola, f. 1831, g.m. enke Mali Persdt. Velvesmoen, plass under Bortistoggo.
  2. Berit, d.e., f. 1835, se Yster Garbergshaugen, død ugift 20.1.1928.
  3. Per, f. 1837, g.m. Marit Kristensdt. Evjsveen, Svean under Ustigarden Evj-jardet, og kom dit.
  4. Berit d.y., f. 1842, g.m. Ingebrikt Persen Evjmoen, plass under Evj-j ardet.
  5. Ola d.y., f. 1843, tok over plassen.
  6. Dordi, f. 1847, tjente hos handelsmann Christophersen på Hove, død ugift på Flønesberget 2.11.1931.
  7. Bersven, f. 1851, død som spedbarn.

1873-1906 Ola Eriksen d.y., f. 1843, fraus i hel i snøstorm på veg til Kvern-fjellet 27.2.1907. G. 1873 m. Berit Jonsdt. Mosletthafellen, f. 1846, d. 1940.

Ola var på veg til Raudhåmmårarbeidet da han omkom i en snøstorm som raste i flere døgn. De fant han igjen ved Rimsjøbekkøyan den 10. mars.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1873, g.m. Ole Persen Hårstad, nordre 65/18.
  2. Erik, f. 1875, g.I m. Ingeborg Mikkelsdt. Velve, II m. Gurine Jensdt. Liahaugen, se Røsetmoan (Sandmo 78/9).
  3. Ragnhild, f. 1878, g.m. Gunder Torstensen Garberg, Avelsgarden 35/11.
  4. John, f. 1880, tok over bruket.
  5. Berit, f. 1884, g.m. Haldor Tomassen Stubbe, Stubbtrøa 89/4.
  6. Ole, f. 1886, g.m. Marit Fredriksdt. Berge, Haugen 75/3, og kom dit.
  7. Petrine, f. 1889, d. 1968, g.m. Martin Haugen, Hegraåsen i Hegra, f. 1885.
  8. Barn: Borghild, f. 1909, Harald, f. 1912, Olav, f. 1917, Magnar, f. 1920, Henry, f. 1922, John, f. 1927, Ansgar, f. 1931.
  9. Peder, f. 1892, g.m. Pauline Kristensdt. Rolseth, se Almåa 50/10 under Uglan.

1907-1946 John Olsen, f. 1880, d. 18.12.1924. G. 1902 m. Brynhild Nilsdt. Sesseng fra Svea, f. 1877, d. 1966.

Barn:

  1. Borghild, f. 1902, d. 1959.
  2. Olaus Birger, f. 9.1.1904, d. 12.5.1923.
  3. Emelie Gjertine, f. 1905, tok over bruket.
  4. Gunbjørg, f. 23.4.1910, d. 8.2.1921.
  5. Berit, f. 12.2.1913, bor heime
  6. Jenny, f. 1915, g.m. Tomas Johnsen Lillestokke, se Øytun 77/6 nedafor. 1947-        Emelie Johnsdt. Røsetsve, f. 18.8.1905, d. 31.1.1957. G. 1945 m.

Odin Olsen Henmo fra Tydal, f. 7.10.1910.

Barnlaust ekteskap.

 

Minnestøtta over Ole E. Røset som omkom i Kvernfjellet vinteren 1907. Han var den siste som omkom i det farefulle kvernstensarbeidet.

Minnestøtta over Ole E. Røset som omkom i Kvernfjellet vinteren 1907. Han var den siste som omkom i det farefulle kvernstensarbeidet.