VELVE (Gnr 79)

»Vilwen« kalles gården i den eldste skattelista som finnes, den fra 1520. Den siste -n er viktig for navneforskerne, for de mener det er den siste rest av stedsnavncndelsen -vin, den elste navneklassen. En bruker å regne med at gårder på -vin kan være ryddet i romersk jernalder, de første 300 år etter Kr.f. I Selbu er det bare en vin-gård til. Nesta. Gårder på -heim, som Hoem kan være like gamle. Det kan også gårder med naturnavn som Evja og Lia. Dette er det eldste og største jordbruksområdet i Selbu, hvor de første februk-erne slo seg ned. Ordet vin som var utdødd i språket før gammelnorsk tid, betyr da også naturlig grasmark, havnegang. Området hadde fra gammelt den beste jordbruksjorda, solvendt og selvdrenert. Eller som det heter om Velve i prøvematrikkelen fra 1723: »I sollie, kornvis, skin undergiven, god til eng, lætvunden«.

De nest eldste belegg for gårdsnavnet slutter også på -n: »Veluen« (1548) og »Weluin« (1559). Senere er endelsen -a eller -e: »Welua« og »Wellua« (1590), »Wellua« (1620), »Welffue« (1626), »Velvang« (1644), »Wclvc« (1723). Dialektuttalen er »vælve« med tjukk l. I sammensetninger er n-en bevart: »vælvansmyra«, »vælvansrena«.

Om førsteleddet i navnet sier Oluf Rygh at det kan være en stamme vil- som kan antas å bety noe sånt som behagelig, noe gledelig – altså de koselige grasmarker, Selbus Arkadien? Rygh har også en alternativ forklaring: at det kan være et opprinnelig »Viflin« som finnes i formen Vevlen er par steder på Østlandet. Men betydningen av det førsteleddet er ukjent for Rygh.

Velvansvaldet er meget smalt nederst og støter ikke i Nea, men munner ut i en loke – et gammelt elveløp – som buer seg gjennom Evjøyene. Oppover lia er Gangåa et stykke grense mot Røsset i vest, mot Evja i øst er det ikke naturlig grenser. Nordover Haugene omslutter valdet Velvansmyra, Prekestolen og Velvansdalen som vender mot nord. Der dalen snevrer inn og begynner å bli bratt, støter valdet i Vølset. Sør over valdet renner Velvansbekken og bryter opp valdet mer enn vanlig er i denne delen av bygda. Det opp­rinnelige tunet lå tett ved bekken på vestsida i omtrent 200 meters høyde. Etter utskiftinga i 1873 flyttet Bortistoggo og halve Nordigarn ned på flata.

Vårvoll hadde alle Velvegårdene nederst i Elvådelen, Velveelvvora. Her hadde de en minnelig deling i 1756, slik at Nordigarn fikk alt på sørsida av »Ulvaaen«, samt Ratvollen på nordsida.

Alle var også sammen på langsetra der de var høgsommeren, på Svensk-moen på Roltdalen. Bygselbrev på Svenskmoen fikk de daværende fire gårdene første gang i 1789, men deres formenn på gårdene hadde »bestandig« brukt denne setertrakta, som ble beskrevet: »strækker sig langs Rolte-Elven til Roltekjønen, derfra til en Fjeldklippe kaldet Ramfjeldet, derfra til Svartaasen i Sør og videre derfra til bemelte Rolte-Elv«.

Når velvansfolket kom ustover om sommeren, var de først på Vclvevollen lenger framme med Rotla. De sluttet å setre her i slutten av 1800-tallet, unn­tatt Bortistoggo, som holdt på til 1. verdenskrig. Bortistoggo hadde også setra Hoven lengst inne på Kråssådalen ved Vitjenna. Her setret de ennå i 1935. De andre setret da om sommeren på Velvevollen i Elvora.

I de gamle matriklene hadde Velve østre lavest matrikkelnr., 790, på grunn av en midlertidig deling hadde Velve vestre fått to nummer, 791 og 793, mens Velve mellom hadde 792. I 1838 ble vestre løbenr. 97 og 98, mellom 99 og østre 100, samlet skyld var 9-2-4 skylddaler. I 1888 fikk vestre gnr. 80, mellom gnr. 79 og østre gnr. 81. (Dette viser at rekkefølgen på gårds- og matrikkelnumrene ikke sier noe om hvilke bruk som er eldst og yngst, noe somme tror). Samlet skyld på Velva i 1888 var 19,29 skyldmark.

Gjennom hundreår var leidangsskatten 24 mark smør og 36 mark mel av hele Velvegården.

Husdyrbestanden

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

6

34

40

1

1723

4

20

40

1802

6

39

50

1866

8

32

68

Korntienden er oppgitt til 5 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 18 1/2 tønner, i 1801 til 20 tønner og i 1866 til 15 tønner. Høyavlinga var på 158 lass i 1723, 279 lass i 1866. Folketallet var 49 i 1801, 50 i 1855.

Eiere

Eierhistorien i Velve er enkel fordi forholdene har vært stabile i hundreår. Det aller meste av jorda har vært odelsjord, bare i Nordigarn eide prestebolet i Selbu 1 øre fra gammelt av, trolig fra middelalderen. Hvorfor dette øresbolet ble lagt til prestestillinga i sin tid, vet en ikke. Men også her var det meste av jorda odel, så oppsitteren var selv bygselrådig når han satt med denne. Presten fikk bare landskyldinntekten av den ene øresleia.

At jord var odel, var ikke ensbetydende med at bonden var selveier; jord gikk i arv og en sjelden gang også i handel. De to øre bondeodel som trolig enka etter Jon Velve eide, ble solgt til sognepresten, Povel Pedersen kort før 1647. I 1661 hadde oppsitteren, også nå Jon Velve, kjøpt tilbake 1/2 spann, kanskje av arvingene til hr. Pål, som døde året før. Få år senere fikk de kjøpt tilbake resten også.

Så heldige var de ikke i Bortistoggo, der oppsitteren Ola Mathisen i 1728 solgte hele odelsgården på 1/2 spann til kaptein Mangel sen. Dette var noe meget uvanlig. På den tiden gikk gårdhandler andre veien, fra byfolk til bønder. Men solgt ble Bortistoggo, havnet hos Mangelsens svoger, som var Thomas Angell, og kom dermed med i Stiftelsene. Først i 1899 fikk oppsit­teren kjøpe gården tilbake, men uten gårdskogen i Elvådalen.

Brukere

Den første brukeren vi vet om er »Guttorm på Vilwen« som i 1520 betalte 4 lodd sølv i skatt og dessuten 6 lodd for jordegods. Han var en av de større skattytere i bygda. Jorda han betalte for var nok hans egen; han var odelsbonde. Han var også enebruker, men det betyr ikke nødvendigvis at han eide hele Velve. Andre kunne eie bruk som lå helt øde ennå helt i slutten av middelalderen.

VELVE MELLOM GNR 79/1 (BORTISTOGGO)

Bortistoggo ble fradelt i 1657 med Ola Jensen som bruker og eier. Han må ha dødd kort etter, for i 1665 er enka gift med en »innflytter«, Jon Jonsen Jemt, f. 1606 eller 1620, kanskje helst nærmere det siste hvis han var rømling fra krigsåra på 40-tallet. Han er ført med sønnen Jens Jonsen, f. 1658. Jon satt her ennå i 1678.

Senest fra 1683 og ut tiåret er Einar bruker og kanskje eier. Et sted kalles han Einar Velve og Marstad, han brukte også Marstad. I 1692 er det igen enke som bruker, til Even Olsen f. 1675 tar over helt i slutten av hundreåret. I 1701 er han ført med sønnen Ola f. 1695.

Bruket er halvparten av et Velve-bruk som ble delt tidlig i 1600-åra. Andre halvparten er Nigarden. Brukerne på disse var sjøleiere. Slik var situasjonen her på Bortistoggo til i 1728, da Ola Mattisen Velve solgte bruket – 1/2 spann – til kaptein Johan Mangelsen, som var gift med halvsøster til Th. Angell.

Da Mangelsen, nå generalløytnant, flyttet fra Trondheim, ble Th. Angell eier. Dermed kom Bortistoggo i Th.Angells Stiftelser. Kjøpesummen i 1728 var 86 rdr. Brukerne satt som bygselfolk helt til i 1899, da Jon Torgersen kjøpte. Stiftelsen holdt igjen skog og setermark i Elvådalen, som i dag utgjør 1866 da produktiv skog. I stedet fikk Jon med setra Hoven eller Howollen 101/7på Kråssådalen, som hadde hørt Listo Rønsberg til. Kjøpesummen var til sammen 3 000 kroner.

Det ble ikke nok med at den gamle slekta solgte bruket i 1728, de mistet også bygselen noen år senere. Både Ola Evensen og svogeren Ola Mattisen hadde store økonomiske problemer. Slike var også årsak til at Halvard Jonsen Velve havnet i festningsarbeid som livstidsslave, se bind I, side 308. I tillegg ble han dømt til å »kagstryges (hudstryking) og brændes med Tyvsmerke på sin Pande«, men for dette ble han senere »befriet«. Halvard hadde i 1758 tatt 52 rdr. fra Per Pålsen Stubbe. I 1761 ble det holdt registrering av buet til bygselfolket på Bortistoggo, da Halvard også var dømt til å betale »Tviegjeld« – 104 rdr. – for det han hadde stjålet. Men her var ingen ting å hente og Halvard sjøl kom aldri igjen fra slaveriet. Enka Helke Olsdt. døde alt i 1764 56 år, og det var fallittbu etter henne. Men de to barna, tjue og seksten år, fikk god hjelp av vergene sine, farbroren Ola Jonsen Rolset og morbroren Ola Olsen Stokke og klarte å holde på bruket.

Verre ble krisen i 1872, da tyfus rev med seg seks personer i familien. Igjen ble to mindreårige jenter, begge hette Ingeborg, men denne gangen kom nytt bygselfok. De kom fra Selbustranda, Jon Torgersen Svinas og Anne Olsdt. Engan, som giftet seg like etter at de kom til gards. Etter den tid ble bruket for det mest kalt Tærjersjardet, da husa nå ble flyttet ned på flata og bygd opp sør for vegen. Det var jordskiftet på innmarka i grenda i 1873 som var årsaken til utflyttinga. Utmarka på Velve ble skiftet i 1911.

I matrikkelforslaget 1723 er det reknet med at Bortistoggo Velve kunne fø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter og at utsæden var  3/4 t. bygg og 4 t. havre og høyavlinga 40 lass. I tillegg kom markaslåtten, som i 1661 også er nevnt, og som det da ble betalt 12 ski. engskatt for. Bruket hadde seter.

11866 var det 59 mål dyrkajord på bruket og 37 mål naturlig eng. Årlig avl­ing skulle være 5 t. bygg, 30 t. havre, 30 t. poteter og 30 lass høy. I tillegg kom 47 lass høy fra utslåttene. Bruket kunne vinterfø 2 hester, 8 storfe og 16 sauer og hadde tre setrer og det var tre mil til den lengst unna, på Roltdalen. Som nevnt har Hoven på Kråssådalen hørt bruket til fra 1899 og der ble det holdt jordskifte mellom Velve og Listo Rønsberg i 1905.

I 1875 var det 2 hester, 6 kyr, 6 ungnaut, 17 sauer, 3 geiter og 1 gris på bruket. Det nye bygselfolket var kommet godt igang. Utsæden var 1 t. bygg, 1 1/4 t. havre og 41. poteter. Omkring 1955 var det 100 da dyrkajord, 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på bruket. Det er 760 da produktiv skog. Fra Tærjersjardet er utskilt: Elvedalen 79/2 i 1899 til Angellske Stiftelser. (Fra d.e. er Garbergselva 79/3 utskilt i 1914 til Trondheim e.verk). Heggstad 191A i 1952 til dattera her, Marit H. Velve.

Brukere

-1701-1719 Even Olsen fra Marstad, f.ca. 1675, d. 1719. Kona hette visstnok Marit.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1695, tok over bruket.
  2. Marit, f. ca. 1697, g.m. Ola Jonsen Fossan.
  3. Gunhild, f. 1701, tok over bruket.

1720-1723- Ola Evensen, f. ca. 1695, og kona Ingeborg flyttet kanskje ut av bygda. I 1730 er navnet Velvesgjerdet brukt på Ola Evensen, som da måtte være husmann.

Barn: Jon, f. 1721, Even, f. 1722, død som spedbarn, Kari, f. 1723, Even, f. 1724.

-1728-         Gunhild Evensdt., f.  1701. G.  1723 m. Ola Matissen, trulig

verksarbeider. Familien flyttet trulig ut av bygda, etter at de hadde drevet bruket ei tid etter bror hennes.

Barn: Even, f. 1725, og Even, f. 1727, begge døde som spedbarn, Marit, f. 1728, Matis, f. 1731, Tomas, f. 1736, d. 1741.

-1744-1764 Halvard Jonsen fra Utigarden Rolset, f. 1713, gjorde innbrott i buret på Stubbe, se bind 1, side 308, og døde på slaveriet. G. 1740 m. Helke Olsdt. fra Yster-Stokkan, f. 1708, d. 1764.

Barn:

  1. Marit, f. på Rolset 1741, død som spedbarn.
  2. Jon, f. 1744, tok over bruket.
  3. Mali, f. 1748, død ugift 1804.
  4. Marit, f. 1751, d. 1763.

1765-1814 Jon Halvardsen, f. 1744, d. 1830. G.I 1766 m. Dordi Jonsdt. Havernesset, f. på Aftret 1725, d. 1772, som var g.I m. Per Halvardsen Havernesset. G.II 1772 m. Berit Mikkelsdt. Velve d.e. fra Nordigarden, f. 1750, d. 1830. Første ekteskap var barnlaust, men Dordi hadde med seg dat­tera Marit, f. 1758, hit.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Dordi, f. 1773, g.m. enkmann Jon Olsen Stokke, Midti-Stokkan.
  2. Mikkel, f. 1775, d. 1779.
  3. Halvard, f. 1777.
  4. Brynhild, f. 1779, g.m. Tomas Anderssen Amdal, Nordigarden.
  5. Helke, f. 1782, d. 1783.
  6. Helke, f. 1784, g.m. Halvard Halvardsen Stor-Evjen, Ustpå-Jardet.
  7. Marit, f. 1787, g.I m. Anders Einarsen Engan, Utistoggo, II m. Ola Haldorsen Fuglem, Nordsto.
  8. Mikkel, f. 1791, tok over bruket.

1815-1850 Mikkel Jonsen, f. 1791, d. 1864. G. 1815 m. Ingeborg Tomasdt. Rønsberg fra Nordigarden, f. 1791, d. 1866.

Barn:

  1. Berit, f. 1816, død som barn?
  2. Jon, f. 1817, tok over bruket.
  3. Ingeborg, f. 1820, g.m. Tomas Persen Kallar d.e., Kråkkå.
  4. Tomas, f. 1823, g.m. Brynhild Olsdt. Hovsli og kom dit.
    Barn: In­geborg, f. 1847 (mor: Mali Jonsdt. Kyllotrøen).
  5. Per, f. 1826, g.m. Anne Olsdt. Dyrdal og kom dit.
  6. Halvard, f. 1830, g.m. Marit Olsdt. Kolset, Nordigarden, og kom dit.
  7. Berit, f. 1833, g.m. Tomas Estensen Hove, nordre.

1851-1872 Jon Mikkelsen, f. 1817, d. 17.11.1872. G. 1847 m. Siri Estensdt. Hove fra Hove nordre, f. 1826, d. 11.10.1872. Her døde foreldra og fire sønner innen to måneder. Sjukdommen var nervefeber.

Barn:

  1. Mikkel, f. 1848, d. 3.11.1872.
  2. Esten, f. 1850, d. 1869.
  3. Jon, f. 1853, d. 4.11.1872.
  4. Tomas, f. 1856, d. 4.11.1872.
  5. Tomas d.y., f. 1862, d. 2.12.1872.
  6. Ingeborg, d.e., f. 1864, reiste til Amerika i 1884, g.m. John Persen Svinas, Negarden, og brukte navnet Johnson, bodde i Minnesota.
  7. Ingeborg d.y., f. 1868, fulgte søstera til Amerika i 1884, g.m. Bernt Mik­kelsen Kulseth.

1873-1922 Jon Torgersen fra Negarden Svinas, f. 1845, d. 29.11.1925. G. 1874 m. Anne Olsdt. fra Utistoggo Engan, f. 1853, d. 19.9. 1936. Jon hadde mor sin, Ålett Persdt., med seg hit og hun døde i 1874, 69 år gl.

Barn:

  1. Haldor, f. 1875, tok over bruket.
  2. Kari, f. 1878, bodde heime, død ugift 18.5.1960.
  3. Ingeborg, f. 1881, bodde heime, død ugift 6.6.1928.
  4. Anne, f. 1884, g.m. Bardo Kristensen Evjen, Nistoggo Stor-Evja, bodde i Sparbu.
  5. Ole, f. 1887, reiste til Amerika i 1906, kom igjen, bodde på Eidemstrøa, død ugift 4.1.1961.
  6. Karen, f. 1890, bodde i Trondheim, død ugift 2.8.1958.
  7. Tomas, f. 1892, tok over bruket.

1921-1926 Tomas Jonsen Velve, f. 1892, d. 26.9.1968. G.I 1921 m. Inga Petrine Halvardsdt. Lien fra Øver-Lia 88,1, f. 1897, d. 17.4.1930. G.II 1938 m. Magda Nesset fra Inderøy, f. 1903, d. 25.1.1973. Familien kjøpte Eidems-trøa, men flyttet senere til Tydal.

Barn i 1. ekteskap:

  1. John,  f.  2.7.1921, d.   1987, g.m.  Olive Johanne Stuesjø fra Tydal, f. 1922, bor i Tydal.
    Barn: Torgeir, f. 1960.
  2. Anne, f. 29.9.1922, g.m. Ingebrigt Tomassen Rønsberg, Rønsbergsjardet 103/1.
  3. Sigrid, f. 31.8.1924, g.m. Bjarne Lefstad i Skaun, f. 1929.
    Barn: Kirsten, f. 1950, Torbjørn, f. 1955.
  4. Halvor, f. 18.5.1927, d. 12.8.1930.
  5. Tora Irene, f. 26.11.1928, g.m. John Olsen Lien, se Evjemo 84/8.
  6. Ingeborg, f. 30.10.1929, g.m. Leif Jonassen Sørflakne, gnr. 116/6 i Flora.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Tordis, f. 20.3.1938, g.m. Per Jenssen fra Renå, f. 4.6.1939, bor på Tømra i Selbu.
    Barn: Hans Tore, f. 1968.
  2. Helge, f. 9.4.1939, g.m. Målfrid Torsteinsdt. Korsvold fra Tydal, f. 1946, bor i Tydalen.
    Barn: Tor Morten, f. 1968, Frode, f. 1971.
  3. Halvor, f. 20.5.1940, d. 16.11.1979.

1927-1934 Haldor Jonsen Velve, f. 1875, d.         1964, reiste til Amerika

i 1902, men kom igjen i 1911 og tok senere bruket på odelsretten sin. G. 1914 m. Bergitte Olsdt. Setseng fra Nygarden Langli 43/1, f. 1883.

Barn:

  1. Anne, f. 1914, g.m. Margido Pedersen Møllenhus, Mølnhus 94/1.
  2. John, f. 1916, tok over bruket.
  3. Ole, f. 6.9.1917, g.m. Torine Olafsdt. Hoem, se Hegdal 72/5 under Hoem.
  4. Marit, f. 1920, g.m. Håkon Anderssen Kallar, se Heggstad 79/4 nedafor.
  5. Hallbjørn, f. 1923, g.m. Anna Pedersdt. Hegseth, se Kyllo nedre 93/3.

1935-1979 John Haldorsen Velve, f. 21.1.1916. G. 1948 m. Marit Johnsdt.

Langseth fra Ustigarden 38/6, f. 11.6.1911.

1980-         Harald Bjarne Olsen Velve, se Hegdal 72/5, under Hoem, f.

21.6.1947, tok over bruket etter farbroren, og flyttet hit sammen med foreldra. G.m. Christita Leeis fra Leyte, Filippinene.
Barn: Mariann, f. 1984.

HEGGSTAD GNR 79/4

Tomta er utskilt fra Tærjersjardet på Velve i 1952 til dattera der, Marit Haldorsdt. Velve, f. 26.12.1920, og mannen Håkon Anderssen Kallar fra Ustigarden 92/2, f. 26.10.1906, d. 1982, som bygde her s.å.
Barn: Anne Grethe, f. 27.9.1950, g.m. Kåre Olsen Høgli fra Tydalen, f. 7.9.1948. (Barn: Laila, f. 1975).

VELVANSMOEN

Da Th. Angell i 1756 ga Per Persen »den yngre« bygselbrev på en plass på Velvesmoan mot 3 ort i årlig avgift, ble det opplyst at det var far hans som hadde »oprødt« plassen. Det var altså Per Persen og Goro Sjurdsdt. som var bureisere her. I 1792 ble nytt bygselbrev gitt, og denne gangen fra Th. Angells Stiftelser til en ny Per Persen, den tredje i rekken av husmenn her. Han skulle som faren svare 1 rdr. i årlig avgift til eieren og dessuten 1 1/2 ort til bygselmannen på Bortistoggo, som den gangen var Jon Halvardsen. I 1815 fikk enda en Per Persen »den yngre« bygselbrev, og dette var den fjerde og siste Pe’en.

I 1875 hadde plassfolket 1 okse, 2 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter. Det var altså ingen liten plass. Utsæden var 1/2 t. blandkorn, 1/2 t. havre og 2 t. poteter.

Brukere 1731-1756 Per Persen fra Nordigarden Ner-Lia, f. 1703, d. 1780. G. 1727 m. Goro Sjurdsdt. fra Tæstingarden Slindan, f. på Kyllo 1699, d. 1772.

Barn:

  1. Per, f. på Lia 1729, død som spedbarn.
  2. Per, f. 1731, tok over plassen.
  3. Brynhild, f. 1734, g.m. Ola Jonsen Rolset, se Dersto Rønsberg.
  4. Sjurd, f. 1741, d. 1742.

1757-1791 Per Persen, f. 1731, d. 1794. G. 1757 m. Malena Persdt. Mebost-Markåen, f. 1734, d. 1824.

Barn:

  1. Goro, f. 1757, g.m. Jon Halvardsen Stor-Evjen, se Marstad.
  2. Per, d.e., f. 1759, tok over plassen.
  3. Brynhild, f. 1763, d. 1764.
  4. Dødfødt sønn i 1765.
  5. Sjurd, f. 1766, g.I m. enke Berit Handst. Bårdsgård, II m. enke Ingeborg Monsdt. Stor-Evjen, se Bårdsgards-Markåa.
  6. Per d.y., f.  1768, g.m. Marit Jonsdt. Slindbrauten, se Gullsetjardet (Børj a-j ardet).
  7. Ingeborg, f. 1775, g.m., Tomas Halvardsen Garberg, Nigarden.

1792-1815 Per Persen d.e., f. 1759, d. 1834. G. 1785 m. Ingeborg Estensdt.

Kolsetmoen fra Utistoggo, f. 1761, d. 1818.

Barn:

  1. Per, f. 1785, tok over plassen.
  2. Marit, f. 1787, g.m. Jon Jonsen Stokkmoen.
  3. Malena, f.  1792, g.m. Ola Olsen Øver-Hoem, se Orshaugen under Øver-Hoem.

1816-1850 Per Persen,  f.   1785,  d.   1859.   G.   1816 m.   Gunhild Olsdt. Bårdsgårds-Markåen, f. 1788, d. 1850, stedatter til Sjurd Markåen her fra Velvansmoen.

Barn:

  1. Dødfødt gutt i 1821.
  2. Ingeborg, f. 1822, tok over plassen.

1838-1852 Ingeborg Persdt., f. 1822, d. 1852. G. 1838 m. Tomas Jonsen Ner-Lien fra Ustigarden, f. 1812, som var g. II m. Ingeborg Jonsdt. Tomas og Ingeborg Persdt. drev plassen sammen med foreldra hennes.

Barn:

  1. Per, f. 1840, død ugift i Amerika.
  2. Soffi, f. 1843, død som spedbarn.
  3. Soffi, f. 1844, g.m. Hans Dahl og bodde i Minnesota.
  4. Gunnhild, f. 1849, g.m. dansken Brandstrup og bodde i Minnesota. 1853-1857 Tomas Jonsen, f. 1812, enkmann etter Ingeborg Persdt. G. II 1853

m. Ingeborg Jonsdt. Slind fra Bortistoggo, f. 1811. Familien reiste til Amerika i 1858, som noen av de første her fra bygda.

1858-1863 Hans Henriksen fra Evjmoen, f. 1828, døde på sjukehus i Trond­heim våren 1864 og familien fikk vite det først to veker etter han var gravlagt. Det var Ola Sjurdsen Velve som fikk greie på dette da han var på St. Hansmartnan. G. 1855 m. Mali Persdt. fra Stokkmoen (Danilesan), f. 1828, d. 1889, som var g. II m. Ola Eriksen.

Barn:

  1. Henrik,  f.   1855,   reiste til Amerika,  g.m.  Brynhild Mogårdmoen, Fredrikmoen, f. 1857.
  2. Ingeborg, f. 1859, g.m. Gunnar Olsen Lille-Evjtrøen.
  3. Peder, f. 1862, g.m. Sofie Nilsdt. Mebost, se Ustigarden Røset.

1864-1889 Mali Persdt., enke etter Hans Henriksen Velvesmoen. G. II 1868

m. Ola Eriksen Røssetsveen d.e., f. 1831, d. 1899, som var skomaker. Bygselbrevet gjaldt ut levetida til Mali og da hun var død, måtte familien ut.

Ola flyttet med seg stua til tomt på Ustigarden Røset, på Røsetmoan.

Barn:

  1. Gjertrud d.e., f. 1867, g.m. Halvard Arnsen Nervik, Brennhaugen.
  2. Gjertrud d.y., f. 1870, g.m. Fredrik Jonsen Røssethaugen.