STOREVJA (Gnr 83)

Storevja har et av de største og beste gårdsvalda i Selbu. Ikke mindre enn to km omtrent er strandlinja mot Nea. Her nede på flatlandet langs elva lå grasrike moer og »øyer« som i gammel tid var særlig ettertraktet slåtteland. Storevja har mye av dette, egentlig mer enn naturlig er. Evjøyene strekker seg nemlig mot vest ut over det tilstøtende rette gårdsvaldet; går forbi Velvas vald og stenger dette ute fra direkte forbindelse med Nea. Tilsvarende i øst. Der eier Evja halve Hestøya og grenser derute mot Litjevja, mens Liagårdene som oppover bakkene ligger imellom de to gårdene, ikke når ut i Storelva. Dette kan vanskelig forklares med annet enn at Evja eller Storevja er opphavsgården i området – den første som ble ryddet og bygget og som forsynte seg med beste valdet – og som greide å forsvare det opp gjennom alle år; mer enn tusen år.

Øyslåttens betydning finner vi tallfestet i matrikkelkommisjonens vurdering fra 1866. For Storevja satte kommisjonen slåtten i øyene opprinnelig til 119 lass, men la ved den siste vurderinga til 70 lass, tilsammen 189 lass. Vollene ga bare 31 lass, mens myrslåtten også ga akkurat 189 lass, men ringt og skrint høy, verdt bare 1/3 av høyet i øyene.

Den eldste rettstvisten som er kildebelagt i Selbu, handler nettopp om en øy her, også den kalt Hestøya og som er en egentlig øy. I 1650 kom det »etter irring og tvist« til prosess mellom gården »Evje kaldet, og Marslet« om denne øya, som Moslet mente tilhørte dem som odel, »af Arilds Tid«. Soren­skriveren tilkjente også Moslet øya, men lagmannen, Peder Alfssøn, under­kjente dommen tre år senere uten likevel å felle noen endelig dom. Saken tok en ny runde, og ble til sist innstevnet til kongen, trolig av Ove Bjelke, selveste rikskansleren, som eide en del av Moslet. Kongen ga i 1656 nådigst tillatelse til å ta saken opp på ny til avgjørelse, men resultatet kjenner vi ikke. I dag eies Hestøya av Mogård og Kolset.

Storevja grenser i øst mot Lia, og Evjbekken er der en utgammel merkesbekk. Lenger oppe, opp mot Holtet, går rettlinjete nye, grenser. I vest, mot Velve er merkene mer kronglete. De går ut fra loken i Evjøyene og går over innmark, men for en strekning å følge Velvansbakken. Øverst, over Holtet, vider Evj-valdet seg ut, støter mot Borset på Borsetåsen og mot Uglan lenger øst. På innmarka har Storevjen nordre vestre del, nedre østre del. Utskiftningen var i 1863.

I Storevja har det gjennom tidene vært mye fram og tilbake med gårddeling, sammenslåing, kjøp og makeskifte. Å rede ut av dette er umulig. For å gi et bilde av hvor innfløkte forholda var, kan vi referere en minnelig deling med sorenskriverens hjelp av Halvår Bjørnsens halvpart av nedre (681) i 1802. Elstesønnens halvpart av dette igjen ble: 1) 3 mæling åker på østre Flætten. 2) Den fremste eller nordre del av Varhusbakken ved den rindende elv, 1 ½  mæling åker. 3) 6 mælinger åker og eng nedunder Brattbakken. 4) Østre part av Langbakken og nedenmed liggende myr, 4 mælinger slåtteland. 5) 3 mælinger åker og eng nedenfor Gristrøen. 6) 2 mælinger åker like opp for smien. 7) 1 mæling eng mellom gjelen og veien. 8) En åker Haugen nedenfor nabogården Storevjen, 1 1/2 mæling. 9) 1 mæling åker og 1 1/2 eng på nordsiden av veien som går til slåttøren i »NidElven«. 10) En plass ved samme vei, åker og eng, 10 mæling. 11) En åker og noe eng. 4 mæling, opp for denne plassen. 12) Den såkalte Tistillen. 4 1/2 mæling. 13) N.del av åkeren Perslåtten neden­for Tistillen, 1 1/2 mæling.

Prøvematrikkclen fra 1723 beskriver Storevja slik: »I sollie, kornvis, skin undergiven, god til eng, maadelig til brugs, tager skade af elvebrud«. Dette er omtrent standard for Øvcrbygda, bortsett fra det om elvebrudd, som det nødvendigvis måtte bli mer av når så mye lå mot Storelva. I en avfellingssak hos Even Evensen Evjare i 1689 satte sorenskrivere Henrik Drejer land­skylda ned fra 2 øre 8 marklag til 1 øre 20, altså med 12 marklag. Begrun­nelsen var: »formedelst Tydhales vedkommende Elf fra Frolen paa den synder Side megit hafuer Ned brydet«. Understrekningen er gjort her. Det står faktisk søndre side av elven, noe som vel betyr at det som i dag kalles Litjelva, hadde større løp dengang.

Før utskiftninga i 1863 lå fire av gårdstuna langs den gamle allmannveien, ett på oversida og tre nedafor, vel omtrent som i dag. Hvor opphavstunet har ligget, er umulig å si, men trolig i dette området, slik at det var arenning for hevden.

Evja eller Storevja er utvilsomt en av de eldste gårdene i Øverbygda, for ikke å si den eldste. Det siste kan begrunnes særlig på gårdsvaldet »godhet«. Som naturnavn regnes navnet blant de eldste navneklassenavna, like gammel som -vin og -heim-navn. Navneforskerne mener riktignok at naturnavn i bestemt form, som Evja er, er betydelig yngre, men det kan vi se bort fra her. Gården kan føre sin alder ned mot vår tidsregnings begynnelse.

Evje i betydningen bakevje kan være opphav til navnet her. Evje kan også bety gren av elv eller strømløs bukt i elv. Alt kan passe, men det er omsonst nå å lete i naturen etter hva som har gitt navn til til gården, fordi elva har skiftet løp flere ganger siden dengang.

Tiendpenningskatten fra 1520 er den eldste kilden vi har der alle bosatte gårder dengang skulle være med. Vi finner der to varianter av: »Erwe« og »Æwre«. Den siste kan være Litjevja, fordi Lia står imellom. I den nesten samtidige erkebiskopens jordebok er navnet »Effie«. Slik også i 1548, v.s.a. »Effienn«. Videre finner vi »Effuienn« (1620) og »Ewind« (1668). Ikke før i 1723 er »Storøfien« belagt. Ut over 1700-tallet sondret de mellom Evjen, brukt om nedre gården, og Storevjen om resten. Evjen nedre kalles ellers »Saure«, av gno. »saurr« =myret grunn. Det stemmer bra med ter­rengforholda, slik de var i nedre delen av Evjvaldet.

Fra stenalderen stammer vissnok en liten slipesten av standsten, innlevert til museet av Kristen N. Evjen med opplysningen at stenen har vært på gården siden Kristen klokkers tid (død 1736). Stenen ble ved innleveringen i 1880 katalogisert som en skafthulløks. En øks av jern med snodd skaft og to vevlodd skal være funnet i en haug et sted på gården. Funnet er ikke datert av arkeologene. Ellers er det funnet en sølvskje, antagelig fra 1600-tallet.

Storevja har neppe vært øde etter Svartedøden. I 1520 var det to eller tre brukere her, i 1548 tre og i 1557 fire.

Seter hadde Storevjgårdene på hver sine hold. Oppigarn hadde vårvoll på Bjørgavollen i Skardølene. Sommerseter hadde de på Stormoen på Roltdalen. Ingebrigt Evjen og Ole Kyllo framviste bygselsedler på denne seterretten så tidlig som i 1714, det er det første tilfelle en kjenner av bygsling i almenning. Oppigarn hadde også gammelvollen like ved. Denne hadde bare vært et skjøle der de holdt til mens de slo av rette vollen, men ble nedlagt så tidlig at det var ute av minnet hvor den hadde ligget, da setrene på Roltdalen ble registrert. Også Fargargarn setret på Stormoen, men hadde vårvoller for seg på Litjvollen og Fargarvollen ikke langt fra Bjørgavollen.

Nordigarn setret på Evjarsvollen i Aurdalen høst og vår, på Hersjøvollen rett nord for Hersjøen om sommeren, og høgstsommers på Storevjvollen på Roltdalen, på begge sider Rotla. På disse to ble setringa nedlagt like før første verdenskrig.

Evjare, Ustpåjare og Fletten hadde vårvoll sammen i Grava og sommervoll på Storevjvollen på Roltdalen. Nistoggo setret også her, men hadde i tillegg vårvoll på Puttvollen i Kråssåbjørga, litt opp for Grava.

Storevjen nordre hadde 738 og 813 som gamle matrikkelnumre, omgjort til 102 og 103 i 1838. I 1888 ble dette omgjort igjen til gnr 83, men da inngikk det 12 ulike parseller med forskjellige løbenr. I gnr. 83 var også hele Storev­jen øvre, løbenr. 104 som var gammelt matrikkelnr. 805, og løbenr. 109, gam­melt matrikkelnr. 754, i 1838 kalt Storevjen søndre.

Storevjen nedre med gammelt matrikkelnummer 681 (fullgård), fikk i 1838 løbenumrene 105, 106, 107 og 108. Dette ble i 1888 samlet under gnr. 84. Inn i dette gikk også løbenummer 110, en del av Storevjen søndre.

Ved matrikkelrevisjonen i 1838 ble den gamle samlede skylden på 4 spann 3 marklag omgjort til 21-1-12 skylddaler, i 1888 til 39,71 skyldmark.

Leidangsskatten av Storevjen samlet var gjennom hundreår 26 ½ mark smør og 40 mark mel.

hester

storfe

småfe

griser

1657

11

78

58

5

1723

7

31

52

1802

9

54

109

1866

12

92

150

Korntienden er oppgitt til 11 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 35 tøn­ner, i 1802 til 32 tønner og i 1866 til 33 tønner. Høyavlinga var på 260 lass i 1723, 572 lass i 1866. Folketallet var 84 i 1801, 106 i 1855.

Eiere

I løpet av høymiddelalderen hadde kirken erhvervet seg hele Storevja. I Olav Engelbregtssøns jordebok (1530) ser vi at han eller rettere erkestolen (Stigen) eide en liten part, 1/2 øre. I 1548 betalte »Vng Arne« landskylda av denne parten. Selv om det ikke er bokført slik, vet vi at på det tidspunkt var alt kirkegodset konfiskert av Kronen. På 1600-tallet føres derimot kongen konsekvent som eier, bortsett fra i enkelte jordebøker. I 1620 står således Tomas og Sjur som de som utredet landskyld til Stigten, noe som vil si at skyldparten lå i nåværende gnr. 83. I 1659 er parten bare ført på Torger. parten må følgelig ha ligget i Saurgarn.

Holm eller Munkholmenkloster eide storparten av Storevja, i 1548 betalte Arne skylda av 2 spann, Sjur av 1 spann, tilsammen 3 spann, noe mindre enn i 1590 og senere. Alt dette var krongods på 1600-tallet, og Storevja var den største gården Kronen eide i Selbu. Den ble derfor lagt ut til fogdgård i de åra Selbu var eget fogderi, 1653-1671.

Etter landkommisjonens jordebok fra 1661 lå det 8 marklag i Oppigarn som tilhørte Selbu kirke. I en kilde fra 1657 kalles skyldparten: »af Tolsnes Enge«, så det var nok slåtteland. Stiftsboka fra 1667, som var geistlighetens egen regnskapsbok, fører opp 12 marklag i Evjen, mens derimot det samtidige matrikkelutkastet (1665-68) fører 8 mrkl. på Oppigarn, 6 på Nigarn og og Evjjare, men ingenting på Saure i Tolsnes.

Saurgarn er i 1661 også ført med 1/2 øre egen odel i Øverdalen. I 1635 bygslet Tomas denne halve øren av Kronen, og seks år senere sønnene etter ham. De må derfor ha fått kjøpt denne ødegården som eiendom senere.

Fordi Storevja var fogdgård ved det store krongodssalget i 1660-åra unngikk gården den skjebnen som ble mest alle øverbygdgårder til del: å havne i De Angellske Stiftelser. Først i 1728 ble gården solgt fra Kronen, i første omgang til kaptein Mangelsen som umiddelbart solgte videre til bergskriver Lemche. Denne flyttet i 1731, og da solgte han etter hvert til oppsitterne, som slik ble selveiere – 150 år før angellbøndene.

Brukere

Arne på Evjen betalte i 1520 2 1/2 lodd 1 qvintin sølv og 4 skilling penger i skatt. Dette kan ikke være ham som 28 år senere kalles unge Arne. I 1520 betalte Sjur betydelig mer enn Arne i skatt: 7 lodd sølv og 2 lodd for jordegods. Jordeiendommen er nok i en annen gård enn Evjen. Vi finner Sjur i 1548 også, da han betalte landskyld av 1 spann. Sjurnavnet kommer igjen i Nigarn to mannsaldre senere. I 1520 ble også Tomas skattlagt med lVi lodd sølv og 1 mark i penger. Navnet Tomas finner vi på nytt i Oppigarn fra først på 1600-tallet. Men ettersom Tomas er ført etter Liakarene, er han helst fra Lilleevjen.

»Vng Arne« i 1548-regnskapet kan vi plassere i Oppigarn fordi han betalte den lille landskyldparten Stigten eide. Arne betalte også 2 spann landskyld til Holm i 1548, dessuten 22 mark smør og 33 mark mel i leidang, noe som tilsvarer nesten en 3 spanns gård. Arne betalte skipsskatt og var legsmann i 1559, noe som betyr han var ansvarlig for bøndene i grenda (ikke lensmann).

I tillegg til Arne og Sjur er det i 1548 en Erik som betalte 12-20 mark i leidang, tilsvarende 1 ½  spann.

I 1557/59 svares skipsskatt av Ola, Jon og Marit, foruten Arne. Bortsett fra den siste er det ikke mulig å plassere dem på bestemte bruk.

I 1578 førte »Torger paa Øuenn« sak for selveste Herredagen – datidens høyesterett – mot Peder Olsen på Røet. Torger forklarte at han og broren bodde »til hobs« på Evjen, trolig i Oppigarn/Nigarn, og da broren døde, giftet Peder seg med enken – navn ikke nevnt. Men Torger og Peder gikk ikke sammen og ble enige om at Peder skulle flytte mot å få 20 daler. Peder tok mot pengene og beholdt dem natten over, men angret dagen etter og ville op­pheve kontrakten. Men nå var det for sent. Da Peder ville til å så korn på sin halvpart av gården, stevnet Torger ham gjennom alle rettsinstanser til Herredagen – og vant. Peder beholdt sine 20 daler, men måtte bøte til Torger for å ha »slagit, bereit og offuerfallidt hanom«. Dette var jo ikke større saken, men den eneste i Selbu som er ført for Herredagen.

Jordeboka fra 1590 fører vanligvis ikke opp navnet på brukerne, bare gårdene. For Evja er likevel Jon og Karen nevnt fordi de betalte 1 daler i landbohold, en pengeavgift leilendinger betalte tredjehvert år.

Hittil har det ikke vært mulig å sette opp en brukerrekke for de ulike bruk. Fra 1609 er kildene såpass rikelige at dette er gjørlig.

STOR-EVJEN GNR 83/1 (OPPIGARDEN)

Første brukeren vi kjenner herfra, er Iver fra 1609 t.o.m. 1615. Neste skat­teliste, fra 1617 nevner Jon »Gulset« som bruker. I 1620-åra er Ola, av­vekslende kalt gamle Ola, brukeren, i det neste tiåret og lenger enka.

I 1645 er det Esten som skattlegges, for kone, dreng og to tauser. Bygsel får ikke Esten Evensen før tre år senere, og da bare over 1/2 øre som enka »Brynhildsdtr.« (?) opplot. Enka var tydeligvis formelt brukeren ennå, men Esten er vel den som i praksis driver gården. Esten ga seg eller døde i begyn­nelsen av 1660-tallet.

I manntallet fra 1665 er Even Olsen f. 1635 brukeren. Tre år senere er enka Marit oppført i matrikkelutkastet. I de kildefattige åra da fogden tar inn­tektene fra Storevja som egen lønn, er det ikke råd å finne alle brukerskifter. I 1676 er en Jon ført som bruker, tre år senere Ola »salmaker«.

Fra sist på 1680-tallet er Ingebrigt Olsen f. 1657 brukeren. Bygselen får han likevel ikke før i 1690, da han bygslet etter Ola Halvarsens enke. Ingebrigt hadde sønnen Bjørn, f. 1691.

Ingebrigt »Snidtker« som han av og til kalles, var en velkjent snekker som bl.a. var med på å reparere eller nybygge kirketårnet i 1690-åra.

Oppigarden ble på krongodsauksjonen i 1728 kjøpt av offiseren Johan Mangelsen for 137 rdr., som i 1730 solgte til bergskriver Peder Lemche. Med i handelene var også Nigarden Stor-Evja. Etter et års tid fikk Kristen Monssen Kyllo skjøte fra Lemche på begge bruka for 500 rdr. Kristen var gift med Mali Ingebriktsdt. her fra Oppigarden, men de bosatte seg på Nigarden. Klokkeren Kristen Monssen døde alt i 1736 og Mali ble gift med Håvard Olsen Langli og de drev begge bruka i tjue år. Etter deres tid tok søn­nen hennes, Ingebrikt Kristensen, over Oppigarden. Han utvidet bruket da det i 1780 fikk et tillegg fra Nigarden på 9 marklag, slik at skylda på Oppigarden fra nå var 1/2 spann. Denne utvidelsen grunner i en avtale mellom brødrene Ingcbrikt og Mons Kristenssønner.

Da Kristen Ingebriktsen ga fra seg bruket til svigersønnen Per Eriksen Langli, holdt han tilbake 6 marklag som sønnen Kristen skulle ha for odelsretten sin. Parten ble utskilt i 1824, men var pantsatt og seks år senere slo en av kreditorene, Halvard Persen Kvammen på Strinda, eiendommen til seg og solgte den til Jon Jonsen, som på den tid kjøpte en annen part av Stor-Evja, den senere Fargargarden, og Kristen Nilssen, som sia kom hit til Op­pigarden. Slik ble eiendommen til Kristen Kristensen delt mellom Fargargarden og Oppigarden, og han sjøl, som skulle ha hatt hele Op­pigarden, havnet som husmann på Evjsvean, en plass under Evj-jardet.

Den femte generasjonen fra Ingcbrikt Olsen og Marit Bjørnsdt., som omkr­ing 1690 kom til gards, var Mali Kristensdt. og Per Eriksen. Men de satt fra første dag utrygt. Foreldra hennes. Kristen Ingebriktsen og Goro Pålsdt. hadde åpnet for gjeld, som den gangen var noe nytt her i garden. Dette var årsaken til at de tok kår så tidlig, ennå mens odelsgutten var ukonfirmert. I 1807 ble 400 rdr. lånt av Tydal kirke. Lånet ble senere overført til Norges Bank og fra 1822 hadde Halvard Persen Kvammen og Ola Haldorsen Brurok, begge i Strinda, pantobligasjoner i bruket. Slik var stillingen da Marit og Per tok over. Han fikk pengehjelp heimafra, men i 1841 gjorde han makeskifte med Kristen Nilssen, som var i slekt med kona Marit. Nå flyttet Marit og Per Eriksen til bruket Kristen kom fra, Evj-jardet, men de klarte seg heller ikke der og måtte ty til en husmannsplass. Kristen Nilssen tok da igjen Evj-jardet, slik at han satt med en stor eiendom. Han eide også heimbruket sitt, halve Nigarden, se der, som nå ble slått sammen med Oppigarden. Kristen Nilssen måtte også ta opp lån, Leks. i 1850 da han ga Statslånet av 1848 en panteobligasjon for 470 spd. Han tok på seg kausjonsansvar som han måtte legge ut for og dette var årsak til at sønnen Nils solgte avlsbruket Evj-jardet 83/2. Kristen Persen Lien kjøpte det for 750 spd. Sjøl hadde Nils tatt over bruka for til sammen 1100 spd. og kår til 70 spd. i årlig verdi. Mellom de to bruka ble det i 1875 holdt ny skylddeling og de gamle grensene mellom dem ble slettet eller forandret. Etterkommere til Kristen Nilssen og Mali Gunnarsdt. fortsatte nå med Oppigarden, der i dag femte generasjonen er brukere, men slekta har levd på Stor-Evja tilbake til 1600-tallet.

I 1723 er det reknet med at Oppigarden kunne vinterfø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter og at utsæden var 1 1/2 t. bygg og 4 t. havre og høyavlinga 34 lass. Bruket hadde seter og det ble betalt 8 ski. i engskatt.

I matrikkelarbeidet 1866 er Oppigarden og Nordigarden Evj-jardet behandlet som ett bruk, da Kristen Nilssen eide og drev begge. Dyrkajorda var 141 mål og naturlig eng 19 1/2 mål. Årlig avling er gitt opp til 18 t. bygg, 80 t. havre, 120 t. poteter, 70 lass høy og 103 lass høy fra utslåttene, og buskapen til 4 hester, 25 storfe og 50 sauer. Det var to setrer, slik som senere – Bjørgavollen og Stormoen. Fra skogen kunne avvirkes årlig 6 tylfter tøm­mer og 7 1/2 favn ved. Oppigarden har hatt 1/3 i et sagbruk i Mølnåa, ved Sagbakken ned for Hersjøen. Matrikkelkommisjonen 1866 plusset på 30 lass øyhøy og 5 lass øyhøy på de to bruka. Kristen Nilssen og Mali Gunnarsdt. drev med hjelp av barna Nils og Mali og to drenger og tre tauser.

I 1875 satt Nils Kristensen igjen med Oppigarden og hadde 2 hester, 1 okse, 11 kyr, 7 ungnaut, 20 sauer, 8 geiter og 2 griser, som fortsatt var største buskapen på Stor-Evja. Utsæden var 1 åtting rug, 1 t. bygg, 1 t. blandkorn, 1 t. havre og 6 1/2 t. poteter.

Omkring 1955 var det 95 da dyrkajord, 2 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 18 sauer og 4 griser på bruket. Det er nå 120 da dyrkajord og 1750 da produktiv skog.

Fra Oppigarden Stor-Evja er utskilt: Svarttjenndalen 83/7 i 1898, ca. 200 da skog ved Ingridtjenna solgt til A. Huitfeldt og Co,, som nå eies av Leif Langseth. (Fra den er Garbergelva 83/11 i 1914 utskilt til Trondheim e.verk) Garbergselva 83/10 i 1914 til Trondheim e.verk. Øybakken 83/17 i 1939 til husmannen Peder O. Evjemo.

image14

Brukere

1690-1744 Ingebrikt Olsen fra Overvik, f.   1665, d.   1744. G.m. Marit Bjørnsdt. Ner-Lien, f. ca. 1659, d. 1723.

Barn:

  1. Helke, f. ca. 1682, g.m. Jon Tomassen Øver-Lien.
  2. Bjørn, f. ca. 1691, g.m. Brynhild Halvardsdt. Mølnhus, se Saurgarden Stor-Evja.
  3. Mali, f. ca. 1692, g.I m. Kristen Monssen Kyllo, se Stor-Evja nordre. II m. Håvard Olsen Langli, tok over bruket.
  4. Ragnhild, f. ca. 1695, d.  1721, g. 1718 m. Jon Bjørnsen Kyllo, som senere ble gift igjen, se Listo Rønsberg.

1745-1764   Bruket  drevet   sammen   med   Stor-Evja   nordre   av  Mali Ingebriktsdt. og Håvard Olsen, se der.

1765-1795  Ingebrikt Kristensen,   f.   1732,  d.   1814.   G.I   1756  m.  Marit Bersvensdt. Kjøsnes fra Nigarden, f. 1733, d. 1760. G.II 1765 m. Marit Olsdt. Slind fra Jørngarden, f. 1746, d. 1820. Ingebrikt og Marit Olsdt. tok over bruket her etter mor og stefar hans.

Barn:

  1. Mali, f. i 1. ekteskap 1759, død som spedbarn.
  2. Marit, f.  1766, g.m. Ola Arnsen Kvello, se Framigarden Kvello.
  3. Mali, f. 1769, g.m. Haldor Arnsen Kvello, se Nordigarden Kvello.
  4. Kristen, f.  1772, tok over bruket.

1796-1839 Kristen Ingebriktsen, f. 1772, d. 1843. G. 1796 m. Goro Pålsdt. Garberg fra Ustigarden, f.  1774, d. 1839.

Barn:

  1. Marit d.e., f. 1797, tok over bruket.
  2. Mali, f.  1799, g.m. Per Haldorsen Grøtcm, Negarden.
  3. Soffi, f.  1803, g.m. Halvard Olsen Stor-Evjen, Flætten.
  4. Marit d.y., f. 1806, g.m. Ola Olsen Stor-Evjen, se Ol-Maliplassen på Evjmoen under Nistoggo.
  5. Kristen, f. 1810, g.m. Mali Kristensdt. Øver-Lien, se Evjesvea under Ustigarden Evj-Jardet.

1824-1840 Marit Kristensdt., f. 1797, d. 1878. G. 1819 m. Per Eriksen Langli fra Nygarden, f.   1791, d.   1871. Etter at de gikk fra bruket, satt de som husmannsfolk under Evj-jardet, på Evjmoan.

Barn:

  1. Erik, f. på Langli 1820, d. 1822.
  2. Erik, f. på Langli 1822, døde plutselig i Haltdalen i januar 1853.
  3. Kristen, f.  1826, d.  1851.
  4. Ingebrikt, f. 1830, g.m. Berit Eriksdt. Røsetsveen, tok over plassen på Evjmoan etter foreldra hans, se der.
  5. Gjertrud, f. 1834, g.m. Ingebrikt Jonsen Evjtrøen, se Evjmoen under Ustigarden Evj-jardet.

1841-1866 Kristen Missen fra Nordpå-Bakken Stor-Evja, f. 1803, d. 1871. G. 1828 m. Mali Gunnarsdt. fra Utigarden Rolset, f. 1805, d.  1892.

Barn:

  1. Berit, f. 1829, g.m. Jon Persen Stor-Evjen, Nistoggo.
  2. Marit, f. 1831, g.m. Per Estensen Rønsberg, Ustigarden.
  3. Johanna, f. 1834, g.m. Ingebrikt Anderssen Kjeldstad.
  4. Ingeborg, f. 1837, g.m. Bardo Larssen Krokstad. Hun hadde først søn­nen Kristen, f. 1861 (far: Nils Bardosen Liatrøen), opfostret her hos besteforeldra, reiste til Amerika i 1880, d. 1921, g. 1887 m. Johanna Marie Hexum fra Toten, f. 1863, bodde i Minnesota.
Barn: Ida Nathalie, f. 1888, Carl Millard, f. 1889, Otto Alvin, f. 1891, Minnie Georgia, f. 1893, Altha Ottilia, f. 1895, Otto Alfonso, f. 1897, Eimer Orville, f. 1899, Eimer Oliver, f. 1901, Marie Christine, f. 1904.

  1. Kari, tvilling, f 1837, d. 1852.
  2. Nils, f. 1840, tok over bruket.
  3. Mali, f. 1843, g.m. Torsten Persen Hegset, reiste til Amerika i 1866. 1867-1899 Nils Kristensen, f.   1840, d. 21.6.1928. G.  1867 m.  Gjertrud Jonsdt. Mølnhus, f.  1842, d. 29.8.1926.
Oppigardsfamilien i 1893. Bak fra v. Kristen, Marit og Johanna. Framafor fra v. John, Nils Kristensen og Gjertrud Jonsdt. og Mali.

Oppigardsfamilien i 1893. Bak fra v. Kristen, Marit og Johanna. Framafor fra v. John, Nils Kristensen og Gjertrud Jonsdt. og Mali.

Barn:

  1. Kristen, f. 1868, tok over bruket.
  2. Mali, f. 1870, d. 1897.
  3. Jon, f. 1872, død som spedbarn.
  4. Marit, f. 1873, g.m. Peder Anderssen Møllenhus.
  5. Johanna, f. 1878, bodde heime, død ugift 16.8.1948.
  6. John, f. 1885, d. 22.8.1911.     .

1900-1938 Kristen Nilssen, f. 1868, d. 28.7.1940. G. 1906 m. Ingeborg Halvardsdt. Evjemo fra Evjemoen 84/8, f. 1884, død på barselsseng 5.8.1917.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1909, tok over bruket.
  2. Marit, f. 10.11.1910, d. 20.12.1974.
  3. Jenny, f. 17.7.1912.
  4. Karen, f. 1914, tok over bruket.
  5. Nils Ingemann, f. 4.8.1917, d. 2.11.1918.

1939-1962 Gjertrud Kristensdt. Evjen, f. 14.3.1909.

1963-1977 Karen Kristensdt. Evjen, f. 21.6.1914. G. 1946 m. Arnold Olsen Sveen fra Flønesaunet 61/10, f. 22.5.1919.
Barn:

  1. Inger Kristine, f. 1947, tok over bruket.
  2. Johanna Othelie, f. 25.7.1953, g.m. Inge Steinar Stokke, Sessengsvea 137/1.

1978-         Inger Kristine Sveen, f. 10.12.1947. G.m. John Ivar Hoem fra

Såmstad 138/1, f. 30.4.1944.
Barn: Kari Ingeborg, f. 1972, Torill Anita, f. 1973, Marit Ingunn, f. 1977, Jo Inge, f. 1980.

ØYBAKKEN GNR 83/17 (YSTER NØVELBAKKEN) Denne plassen hørte Oppigarden Stor-Evja til. Den ble ikke utskilt før i 1939, da husmannen Peder Olsen Evjemo kjøpte. I 1875 hadde Ola Jonsen og Ingeborg Jonsdt. 2 okser, 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 7 geiter og 1 gris. Plassen var altså en av de største i bygda. Utsæden var 1/4 t. bygg, 1/8 t. blan­dkorn,  1/4 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 2 kyr og 1 gris og det var 10 da dyrket.

Brukere 1818-1829 Bardo Olsen fra Skogan på Uglan, f. 1787, d. 1829, kom i ung alder til Stor-Evja som dreng. G. 1818 m. Gjertrud Persdt. fra Uthusplassen i Flora, f. 1793, d. 1869, som var g.II m. Jon Olsen. Hun kom også som tjener til Stor-Evja.

Barn:

  1. Ola, f. 1809 (mor: Eli Persdt. Okstad, Høgåssanden).
  2. Ola, f. 1812 (mor: Agnis Jonsdt., f.ca. 1781, død ugift på Hoem 1853, oppfostret på Nervik, senere taus på Stor-Evja og Hoem). Ola ble opp­fostret på Stor-Evja og flyttet med Per Bernsen til Moslett, kom i ung alder i legd og døde ugift på Mebost 1867.
  3. Marit, f. 1819, d. 1822.
  4. Gjertrud, f. 1821, g.m. Gunnar Ellevsen Kolvik.
  5. Marit, f. 1824, g.m. Gunnar Olsen Slind, Jetvadet.
  6. Per, f. 1826, d. 1827.
  7. Sessil, f. 1828, d. 1829.

1830-1865 Gjertrud Persdt., enke etter Bardo Olsen Nøvelbakken. G.II 1831 m. Jon Olsen Mogård d.m. fra Nordigarden, f. 1804, d. 1871, kalt Midti-Jo fordi han var den mellomste av tre brødre med navnet Jon heime på Mogarden og her på Nøvelbakken ble den mellomste av tre husmenn med navnet Jo!

Barn:

  1. Ola, f. 1832, tok over plassen.
  2. Agnis, f. 1835, d. 1836.

1866-1901 Ola Jonsen, f.  1832, d.  1889. G.I 1851 m. Ingeborg Jonsdt. Velvesmoen, f. 1830, d. 1884. G. II m. Eva Andersdt. Marstadtrøen, f. 1851, d. 26.11.1913.

Barn:

  1. Gjertrud, f. i 1. ekteskap 1852, g.m. Ola Anderssen Marstad, Trøa, bror til Eva, som far hennes giftet seg med. Gjertrud og Ola reiste til Amerika.
  2. Ingeborg, f. 1885, d. 1965, g.m. Emil Strid i Stjørdalen, d. 1946, barnlaust ekteskap, men hun hadde to barn: I. Olaus Edvard, f. 18.6.1909 (far: Peder Bjørnsen Langset), g. 1939 m. Mette Nilsdt. Holm i Hegra og bor der.
    Barn: Olav Magnar, f. 1939, Anne Ingeborg, f. 1941, Nils Helge, f. 1942, Tor, f. 1956. II. Gudrun, f. 20.4.1920, gift og bor i Sverige.
  3. Anne, f. 1887, d. 1975, g.m. enkmann Peter Andreas Petersen Mære på Skatval, f. 1880.
    Barn: Ingeborg Gunelie, f. 1913, Emma og Anna Petrine, tvillinger, f. 1914, døde som spedbarn, Elfi Othelie, f. 1916, Anna Petrine, f. 1919, Peter, f. 1923.
  4. Ole, f. 1889 (oppkalt etter far sin som da var død), d. 1968, g. 1920 m. Oline Breding fra Vuku i Verdalen, f. 1895, og bodde der.
    Barn: Astrid, f. 1920.
  5. Marit, f.   1878, d.   1936 (datter til Eva Andersdt., far:  Paul Pålsen Nesten), gift Anderssen, bodde på Levanger.

Barn: John, f.  1903, Emma, f. 1905, Magne, f.  1906, Alfred, f. 1908, Sæmund, f.  1910, Solveig, f. 1915, Inger, f. 1921.

1902-1945 Peder Olsen Evjen fra Evjsvea på Ustpå-Jardet Stor-Evja, f. 1878, d.  16.8.1972. G.  1900 m. Johanna Jonsdt.  fra Røsethaugen, f.  1873, d. 7.12.1952.

Barn:

  1. Johanna, f. 1.11.1900, g.m. Ingebrigt Johnsen Evjemo, se Uthuslia 126/5.
  2. Ole, f. 1902, g.m. Marit Nilsdt. Rønsberg, Dalen 102/2, og kom dit.
  3. Ingeborg, f. 27.5.1904, bodde heime, d. 3.5.1986.
  4. Anne, f. 1906, tok over bruket.

1946-        Anne Pedersdt. Evjen, f. 30.7.1906. G. 1932 m. Sakarias Johnsen Uthus fra gnr. 110/2 i Flora, f. 12.1.1906.
Barnlaust ekteskap.

NIGARDEN STOR-EVJA

I 1606 bygslet Ola og Even hvert sitt spann i Evja. Ola er brukeren her like til 1620. Deretter sitter Sjur med bygselen fra 1620 til 1630. Femten år der­etter er Jon bruker her, men ikke samme mann hele tida. I 1638 bygsler nemlig Jon Estensen og Peder Olsen tilsammen 2 ½ øre som svigermora opp-lot godvillig til dem – den første Jon må da være død.

Vi finner Jon og Peder heretter i skattelistene til og med 1644. Året etter er det enka som styrer. Hun blir dette året beskattet for to døtre.

I 1648 bygslet Bjørn Olsen og Jon Olsen, trolig brødre. De bygslet like mye, 1 øre 3 mrkl. hver. I det følgende tiåret er det likevel enka som føres som bruker. Bjørn var soldat i 1644. Først fra 1657 ser det ut som brødrene også formelt er blitt brukere, Bjørn riktignok bare for et par år. I 1661 står Jon, f. 1605 med Ola Jonsen f. 1637 som medbraker, og slik er de ført ennå i 1668. Jon hadde også en annen sønn, Lars f. 1645.

Det er yngstesønnen Lars Jonsen som overtar etter faren, engang på 1670-tallet. Vi finner ham ennå i manntallet fra 1701, ført uten sønner.

Dette bruket – 2 øre 13 marklag – ble sammen med Oppigarden solgt på krongodsauksjonen i 1728 til Johan Mangelsen, men overlatt av ham til Peder Lemche. I 1731 fikk Kristen Monssen Kyllo skjøte på begge bruka, se også Oppigarden Stor-Evja. Etter Mali Ingebriktsdt., enka etter Kristen, senere gift med Håvard Olsen, tok sønnene hennes, Mons og Ingebrikt Kristenssønner, over hvert sitt bruk. Mons ble boende her, mens Ingebrikt tok over Op­pigarden. I 1780 ble 9 marklag av Nigarden skilt ut og lagt til Oppigarden, slik at skylda fra nå var 2 øre 4 marklag på bruket her. I over førti år rådde Mons Kristensen og kona Johanna Nilsdt. fra Bell for Nigarden. Da delte de mellom de to sønnene Kristen og Nils, slik at de hver fikk 1 øre 2 marklag. Det var velstandsfolk her i garden. Arven etter kårmannen Mons Kristensen var i 1805 over tre hundre daler. I 1723 ble krøttera på Nigarden gitt opp til 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer, utsæden til 1 ½  t. bygg og 8 t. havre og høyavlinga til 72 lass. Bruket hadde part i kvern og seter og brukeren betalte 8 ski. i engskatt.

Brukere -1701-1712 Lars Jonsen, f. ca. 1637, d. 1712, og Mali Olsdt., f. ca. 1652, d. 1720.

Barn:

  1. Kari, g.m. Jon Jonsen Hammer, se Nordsto Fuglem.
  2. Marit, f.ca. 1677, tok over bruket.
  3. Ingeborg, f. ca. 1680, g.m. Tomas Olsen Kallar.
  4. Ingrid, f. ca. 1687, g.m. Ola Olsen Røset, Nordigarden.

1713-1719 Marit Larsdt., f. ca. 1677, død hos sønnen på Bårdsgarden 1757. G. 1703 m. Ola Jonsen, f. ca. 1671, dreng her før han giftet seg, d. 1719.

Barn:

  1. Anne, f. 1704.
  2. Lars, f. 1706, g.m. Berit Hansdt. Tronset, se Bårdsgarden.
  3. Ingeborg, f. 1711.
  4. Kari, f. 1714.
  5. Ingeborg, f. 1717.

1720-1728 Nils Persen og Lisbet Torkjelsdt., se Ustigarden Kleset.

1731-1736 Kristen Monssen Kyllo, f. på Velve 1700, d. 1736, var klokker, slik som faren, se bind 1, side 345. G. 1726 m. Mali Ingebriktsdt. fra Oppigarden Stor-Evja, f. ca. 1692, d. 1765. Hun b.e g. II m. Håvard Olsen.

Barn:

  1. Mons, f. 1727, d. 1728.
  2. Marit, f. 1729, g.m. Gunnar Arnsen Aftretsbrauten, se Nøvelbakken nedafor.
  3. Mons, f. 1730, tok over bruket.
  4. Ingebrikt, 1732, g. I m. Marit Bersvensdt. Kjøsnes, II m. Marit Olsdt. Slind, se Oppigarden Stor-Evja, som han tok over etter mor sin.
  5. Kristen, f. 1735, g.m. Brynhild Olsdt. Slind, se Nordsto Øver-Lia.
  6. Soffi, f. 1737, g.m. Per Olsen Ner-Hoem, lnr. 88.

1737-1764 Mali Ingebriktsdt., enke etter Kristen Monssen Stor-Evjen. G.II 1738 m. Håvard Olsen Langli fra Nygarden, f. 1707, d. 1782.

Barnlaust ekteskap.

1765-1797 Mons Kristensen, f. 1730, d. 1805. G.ca. 1756 m. Johanna Nilsdt. Bell, f. 1737, d. 1798.

Barn:

  1. Kristen, f. 1760, g.m. Anne Mikkelsdt. Velve, tok over halve bruket, se Fargargarden nedafor.
  2. Nils, f. 1772, g.m. Berit Gunarsdt. Ner-Hoem, tok over halve bruket, se Nordpå-Bakken nedafor.
  3. Berit, f. 1766, g.m. Ingebrikt Olsen Siran.

STOR-EVJA LNR 102 (NORDPA-BAKKEN)

Nils Monssen tok over denne halvparten av heimbruket Nigarden etter at mora døde i 1798. Bruket var 1 øre 2 marklag, men da Marstad ble til salgs, fikk Nils tak i en part av den garden, 9 1/2 marklag, slik at lnr. 102 på Stor-Evja heretter var 1 øre 11 1/2 marklag.

Kristen Nilssen tok over bruket da faren døde i 1828. Samme året ble han gift med Mali Gunnarsdt. Rolset og dette var driftige folk. De lånte penger i Norges Bank og fra kjøpmann Hans Brun i Trondheim og kjøpte parter i Ner-Hoem og Morsetjardet. Men i 1836 ble Nordigarden Evj-jardet solgt på tvangsauksjon til en av kreditorene der, Bersven Haldorsen Brurok, og han overlot dette bruket til Kristen Nilssen som nå kvittet seg med partene i Ner-Hoem og Morsetjardet. I 1841 gjorde han et nytt kupp, da han makeskiftet Evj-jardet med den gjeldsatte mannen på Oppigarden Stor-Evja – Per Eriksen. Nå flyttet Kristen og Mali til Oppigarden og drev bruket her derifra. Per Eriksen klarte seg ikke på Evj-jardet heller, og Kristen Nilssen tok igjen eiendommen! Penger lånte han i Norges Bank og i tillegg fra Sakarias Jonsen Tuset en pantobligasjon for 100 spd. I 1845 solgte Kristen avlsbruket sitt i Marstad til naboen Tomas Jonsen Stor-Evjen, og dette ble en part av Nigarden Marstad. Da Nils Kristensen i 1868 solgte Evj-jardet, ble nye grenser gått opp og lnr. 102 forsvant som bruksenhet og ligger nå inne i Oppigarden 83/1 og Evj-jardet 83/2. Kristen Nilssen flyttet med seg stua her til Evj-jardet, og den kom senere til Ustigarden Berge. Ei dør fra stua er i dag på Elvorvollen og har innskrifta «Herrens Velsignelse gjør Huset rigt og uden Møie. Derfor er Gud skje Lov og Takk udi det Høie.»

Brukere

1798-1828 Nils Monssen, f. 1722, d. 1828. G. 1798 m. Berit Gunnarsdt. Ner-Hoem d.e., f. 1768, d. 1828. De tok over denne halvparten av heimbruket hans.

Barn:

  1. Johanna, f. 1800, druknet i Nea 2.6.1813, i Bogstadhølen. Hun skulle drikke og en kalv stanget henne ut i elva.
  2. Kristen,   f.   1803,   g.m.   Mali   Gunnarsdt.   Rolset,   se   Oppigarden Stor-Evja.

1829-1840 Kristen Nilssen og Mali Gunnarsdt. flyttet til Oppigarden.

EVJEBAKKEN GNR 83/16 (NØVELBAKKEN)

Dette var opphavelig husmannsplass under Nigarden Stor-Evja lnr. 102. Da bruket ble lagt til Oppigarden, kom også plassen til å høre der til. Etter bygselbrevet til Per Jonsen fra 1856 skulle plassen være 7 mælinger stor.

I skiftebrevet etter Gunnar Arnsen i 1783 er plassen kalt Evj-moen, og slik ofte senere også, men det lokale var Nøvelbakken. Flere plasser her gikk under det lokale navnet Nøvelbakken. Opphavet til dette skal være at folk på andre sida av elva, tok ut nø via og drog opp båten her.

Plassen ble utskilt fra Oppigarden og solgt til brukeren her, Alfred Johnsen Evjemo, i 1937. Kjøpesummen var 1 100 kroner. 11875 hadde husmannsfolket 1 okse, 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter, sådde 1 åtting bygg, litt blandkorn og 1/2 t. havre og satte 1 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 griser. Det er 10 da dyrkajord.

Brukere

1751-1769 Marit Kristensdt., fra Nigarden, f. 1729, d. 1769. G. 1751 m. Gun­nar Arnsen fra Aftretsbrauten, f. 1726, d. 1783, som var g.II m. Ingeborg Evensdt. Marit og Gunnar satte seg ned her som husmannsfolk under mor og stefar hennes. Gunnar var bror til Kirsti Mølnhus.

Barn:

  1. Soffi, f. 1750, g.m. Jon Jonsen Eidem, se Mølnhus.
  2. Ragnhild, f. 1751, død ca. 1755.
  3. Arn, f. ca. 1755, g.m. enke Berit Olsdt. Sæter og kom dit.
  4. Ragnhild, f. 1757, d. 1761.
  5. Ingeborg, f. 1759, tjente på gardene i grenda, død ugift på Rolvsplassen 1839.
    Barn: I. Marit, f. 1783 (far: Haldor Torkjelsen Rolset, Utigarden), oppfostret på Mølnhus, g.m. Ola Estensen Krokstad-tjernen. II. Gunnar, f. på Mølnhus 1794, død på Mebost 1795 (far: Halvard Persen Markåen). III. og IV. Berit, død som spedbarn, og Gun­nar, tvillinger, f. på Hove 1798 (far: Jon Persen Kyllo, se nedafor), se Rolvsplassen under Morset.
  6. Ragnhild, f. 1761, tjente på Mølnhus i 1783, sammen med broren Arn.
  7. Kristen, tvilling, f. 1761, g.I m. enke Marit Olsdt. Hove, nordre, og kom dit. II m. Kari Jonsdt. Stokkmoen.

1770-1788 Gunnar Arnsen, enkmann etter Marit Kristensdt. G.II 1776 m. In­geborg Evensdt. Stor-Evjen d.e. fra Evj-jardet, f. 1744, d. 1788.

Barnlaust ekteskap, men Ingeborg hadde sønnen Per, f. 1771 (far: Per Nilssen Hårstad, Bønnsplassen, som var »bortkommandert og døde derefter«), oppfostret på Evj-jardet, g.m. Gjertrud Olsdt. Øver-Solem, se Hesttrøa på Solem.

1789-1804 Jon Ingebriktsen, sønnen til Stor-Inbrekt på Stormoen, og Dordi Olsdt. fra Bergsenan flyttet til Marstad, men her på Evja er de fire eldste bar­na født.

1811-1847 Jon Persen, se Bjørka, f. på Hilmo 1777, d. 1851, var smelter ved hytta i Mølnåa og bodde i 1798 på Ustvollan på Kyllo der han var slekt, og i 1801 på Litj-Evja. G.I 1806 m. Anne Persdt. Bårdsgård, f. 1779, d. 1819, som egentlig var fra Ner Bårsetplassen. G.II 1820 m. Anne Katrine Olsdt. Bjørnør fra Jehanplassen på Ner-Hårstad, f. 1782, d. 1850, taus på Hoem. Jon og Anne Persdt. kom hit fra en plass på Mebost-Markåa.

Barn:

  1. Gunnar, f. på Mølnhus 1798, g.m. Berit Bersvensdt. Rolsetbakkan, Rolvsplassen på Morset.
  2. Berit, tvilling, f. 1798, død som spedbarn. (Mor til tvillingene var Ingeborg Gunnarsdt. her fra Evjbakken, se ovafor).
  3. Dødfødt gutt i 1808.
  4. Dødfødt gutt
  5. Dødfødt gutt
  6. Berit, f. 1810, Per, f. 1813, Per, f. 1816, alle døde som barn.
  7. Per, f. i 2. ekteskap 1822, tok over plassen.

1848-1885 Per Jonsen, f. 1822, d. 1896. G. 1848 m. Ragnhild Jonsdt. Uglem fra plassen Ustpå-Jardet, f. 1821, d. 6.5.1904.

Barn:

  1. Jon d.e., f. 1849, g.m. Brynhild Bersvensdt. Overvikhaugen, se Vikaåsen under Overvik.Mali. f. 1851, død ugift 28.3.1930.
    Barn: Ragnhild, f. 1886. død ugift 26.1.1970 (far: Ola Tomassen Svartmoen).
  2. Anne, f. 1855, g.m. Gunnar Olsen Hofsmo, Hårstad 65/2.
  3. John d.y., f. 1863, tok over plassen.

1886-1936 John Persen Evjemo d.y. f.  1863, d. 5.9.1946. G.  1886 m. Berit Ingebriktsdt.   Krokstad fra Landøya,  f.   1859,  d.   13.7.1918.   De  flyttet til Moheim 83/9, utskilt fra Fargargarden Stor-Evja.
Barn:

  1. Ragnhild, f.  1886, g.m. Bersvend Tomassen Berge, Kroken 74/2.
  2. Peder, f. 1888, d. 27.10.1912.
  3. Gurine, f. 1890, g.m. Iver Olsen Evjen, se Dalheim 99/11 under Mebost.
  4. Bernhard, f.  1893, d.  11.8.1906.
  5. Ingebrigt, f.  1895. d.  16.11.1907.
  6. John, f.  1897. g.m. Marie Pedcrsdt. Røsset, se Moheim 83/9.
  7. Johanna, f. 1900, g.m. Mikal Pedersen Velve, se Livang 86/9 under Lia.
  8. Birger, f. 1903, g.m. Sigrid Johnsdt. Lien, se Sandvoll 77/7 under Røsset.
  9. Alfred, f.  1905, tok over bruket.

1937-        Alfred Johnsen Evjemo, f. 2.5.1905, d. 20.2.1968. G. m. Inga

Olsdt. Bergemo fra gnr. 76/10, f. 30.1.1901, d. 22.2.1981.
Barn:

  1. John, f. 3.1.1929, tok over bruket, g. m. Johanna Mikalsdt. Velve, Nor-digarden, 80/1, f. 24.9.1916, drept i ulykke 9.11.1971.
  2. Karl Magnus Weiseth, (pleiesønn), f. 12.6.1950, g.m. Eva Janne Ødegård, Svebakk 120/8 under Stokkan, f. 19.7.1951.
    Barn: Ingar Andre, f. 1973, Siv Janicke, f. 1976.

STOREVJEN NORDRE GNR 83/5 (FARGARGARDEN)

Dette bruket var fra først kalt Nigarden, men dette ble fortrengt av Fargarden, da folket her drev farging av ty i lange tider. Et tredje navn er Nordpåbakken, som det visstnok fikk etter at husa ble flyttet noen meter fra de gamle tuftene.

Dette var den halvparten Kristen Monssen skulle ha av heimbruket Nigarden Stor-Evja, men han døde under delinga, samme år som mor sin. Enka Anne Mikkelsdt. holdt like vel på bruksparten – 1 øre 2 marklag – og giftet seg opp igjen, med sønnen på nabobruket Sauran – Jon Tomassen. Det eneste barnet hennes var dattera Johanna Kristensdt., som ble gift til Selbustranda, med Mikkel Jonsen Sandvik, og kom senere til Setsås. De drev bruket her på Stor-Evja som avlsbruk til i 1828, da de solgte til husmannen Jon Jonsen Velvemoen for 600 spd. Fra den dagen har etterkommere fra Jon og kona Anne Renaldsdt. hatt bruket.

Også dette bruket hadde en part i Marstad, som de drev som avlsbruk, men Tomas Nilssen Bell fikk hand om det og det ble senere et sjølstendig bruk. Enka Anne Jonsdt. solgte i 1877 Aurdalsskogen til handelsmann Fr. Birch for 1 840 kroner. Paul Birch solgte skogen til A. Huitfeldt og Co. for 5 000 kroner i 1915. Fra konkursboet etter Huitfeldt kjøpte Peder P. Evjen, Evj-jardet 83/2.

Jon Jonsen den første kjøpte 3 marklag (lnr. 104b2) og la til bruket sitt. Dette var en halvpart av det som Kristen Kristensen hadde fått for odelsretten sin til Oppigarden.

I 1866 hadde Jon Jonsen 56 mål dyrkajord og 12 1/2 mål naturlig eng. Avlinga på bruket er gitt opp til 6 t. bygg, 38 t. havre, 40 t. poteter, 23 lass høy og 39 lass fra Markaslåtten. Bruket kunne fø 2 hester, 8 storfe og 15 sauer. I tillegg til dette førte matrikkelkommisjonen opp 10 lass »øyslått« og 3 lass vollhøy. Bruket har seter på Stormoen og Bjørgavollen.

På seterveg i 1928 (kvil på Hoven). Beret-Marta Evjen til hest.

På seterveg i 1928 (kvil på Hoven). Beret-Marta Evjen til hest.

I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 8 geiter og 1 gris på bruket og utsæden litt rug, 1 1/2 t. bygg,  3/4 t. blandkorn,  3/4 t. havre og 5 t. poteter.

Omkring 1955 var det 70 da dyrkajord her. 4 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 6 sauer, 3 geiter og 3 griser. Det er nå 100 da dyrkajord og 1130 da produktiv skog.

Fra Fargargarden er utskilt: Aurdalsskogen 83/6 i 1877 til Fr. Birch. (Fra den er utskilt Garbergelva 83/11 i 1914 til Trondheim e.verk.) Moheim 83/9 i 1913 til Kristen J. Lien. Sandum 83/20 i 1947 til Nils P. Møllenhus.

Brukere

1798        Kristen Monssen, f. 1760, d. 1798. G.  1786 m. Anne Mikkelsdt.

Velve fra Nordigarden. f. ca. 1756, d. 1821, som ble g. II m. Jon Tomassen.

Barn: Johanna, f.  1787, g.m. Mikkel Jonsen Sandvik, Nordigarden.

1799-1821 Anne Mikkelsdt., enke etter Kristen Monssen. G.II 1804 m. Jon Tomassen Stor-Evjen fra Saurgardcn, f. 1775, som bodde her som kårmann til i 1827 da han ble g.II m. enke Brynhild Persdt. Lille-Evjen, nedre, og flyt­tet dit.

Barnlause eksteskap, men Jon hadde dattera Agnis, f. 1816 (mor: Gjertrud Haldorsdt. Hovsbrennen), flyttet til Stjørdalen.

1822-1830 Avlshruk under Nordigarden Sandvik, dit dattera her var gift.

1831-1860 Jon Jonsen fra Velvansmoen, f. 1789, d. 1869, drev som skredder før han kom til Stor-Evja. G. 1819 m. Anne Renaldsdt. fra Testinngarden Slindan, f. 1795, d. 1872. Før de flyttet hit, satt de på heimplassen hans som husmannsfolk under Nordigarden Velve.

Barn (de fire eldste født på Velvansmoen):

  1. Tomas, f. 1820, g.m. Marit Tomasdt. Rønsberg, se Marstad 82/1.
  2. Ragnhild, f.  1824, død som spedbarn.
  3. Renald, f. 1825, tok over bruket.
  4. Soffi, f. 1929, g.m. Haldor Arnsen Kvcllo, Nordigarden.
  5. Ragnhild, f. 1833, d. 1853.
  6. Jon, f.  1837, tok over bruket.

1861-1876 Renald Jonsen, f. 1825, d. 1876. G. 1861 m.AnneJonsdt. Brattlien fra Nesta, f. 1838, død i Amerika 1919. som var g. II m. Ola Arnsen.

Barn:

  1. John, f. 1862, reiste til Amerika i 1884, g. 1893 m. Sigrid Pålsdt. Kjøsnesnesset, f. 1867 (som var g.II m. Ole Olsen Hårstad, Åsbakken), bodde i Minnesota.
    Barn: Rudolph, f.  1893, John, f.  1895.
  2. Anne, f. 1864, g.m. Torsten Haldorsen Lilleevjen, nedre, og reiste som nygifte til Amerika, bodde i Minnesota.
  3. Guri, f. 1869, død som spedbarn.

1877-1887 Anne Jonsdt., enke etter Renald Jonsen Stor-Evjen. G.II 1878 m. Ola Arnsen Lille-Evjen fra Bakkan, f. 1842. De reiste til Amerika i 1888 og bosatte seg i Minnesota.

Barn:

  1. Renald, f. 1877, bodde i Nord-Dakota.
  2. Arn, f. 1881, bodde i Minnesota.
  3. John, f. 1883, bodde i Nord-Dakota.

1888-1907 Jon Jonsen, f. 1837, d. 26.7.1917. G. 1869 m. Sofie Jonsdt. Mølnhus, f. 1847, d. 22.2.1931. De tok over bruket da enka etter bror hans, Renald, og andre mannen reiste til Amerika. Om denne familien se Hårstadråa.

1908-1953 John Jonsen Haarstad Evjen, f. 1879, d. 8.6.1934. G. 1910 m. Berit Marta Kristensdt. Evjen fra Nistoggo 83/5, f. 1890, d. 19.10.1967. Om denne generasjonen se også Hårstadråa. De tok over begge bruka etter foreldra hans.

Barn:

  1. John, f. 1911, død som spedbarn.
  2. Sofie, f. 11.8.1919, g.m. Ingebrigt Tomassen Marstad, se Hårstadråa 65/7, som de tok over etter foreldra hennes.
  3. John, f. 1928, tok over bruket.

1954-         John Johnsen Haarstad Evjen,  f.   15.12.1928.  G.m. Kristine

Johnsdt. Dragsten Renå fra Renå 162/1, f. 30.5.1932.

Barn:

  1. Maj Judith, f. 13.7.1953, g.m. Bjørnar Engum fra Snåsa, f. 1952.
    Barn: Håvard, f. 1977, Anders, f. 1981.
  2. John, f. 24.12.1957, g.m. Randi Beistad fra Stjørdalen, f. 1957.
    Barn: John Are, f. 1979, Halvor, f. 1981, Mari Kristine, f. 1986.

MOHEIM GNR 83/9

Kristen Jørnsen Liagjerdet kjøpte ca. 20 mål jord på Evjmoan i 1913. Eien­dommen var utskilt fra Fargargarden 83/5 under navnet Moheim og kjøpe­summen var 750 kroner. Det var visstnok slik at Kristen mente å flytte husa fra Liajardet og hit, men året etter giftet han seg og flyttet til Markåa. Han skal ha delt Moheim med Olaf Torstensen Korsvold, men det finnes ikke tinglyst dokument som viser dette. John Persen Evjemo kjøpte parten til Kristen i 1914 og to år senere den andre, for til sammen knappe 1 000 kroner. Han bygde her i 1922. I 1929 ble Øymoen 78/10 utskilt fra Ustigarden Røset og lagt til Moheim. Kjøpesummen var 500 kroner. Det er nå 20 da dyrkjajord på bruket.

Brukere

1914-1936 John Persen, d. 5.9.1946, 83 år, og Berit Ingebriktsdt., d. 13.7.1918, 59 år, se plassen Nøvelbakken under Oppigarden Stor-Evja.

1937-1981 John Johnsen Evjemo, f. 27.9.1897, d. 27.7.1985. G. 1925 m. Marie Pedersdt. Røsset, fra Ustigarden 78/1, f. 9.7.1902. De tok over bruket etter far hans.

Barn:

  1. John, f.  1.11.1927, g.m. Solveig Ludvigsdt. Mosleth, fra Litjstoggo 123/1, f. 27.4.1925, bor i Trondheim, tok over bruket i 1982.
  2. Peder,   f.   28.1.1930,   g.m.   Karen   Olsdt.   Aune,   Aunjardet   140/6, 21.10.1935.
    Barn: Jan Ove, f. 1955, Hans Morten, f. 1959, Heidi, f. 1962.

SANDUM GNR 83/20

Tomta er utskilt fra Fargargarden 83/5 i 1947 til Nils Pedersen Møllenhus, fra Mølnhus 94/1, f. 17.11.1909, og kom. Anna Pedersdt. Klegseth fra Lånke, f. 19.2.1916, d. 8.8.1984, som bygde her året etter og drev poståpner! i bygget. De ble g. 1940 og barna er:

  1. Per, f. 25.10.1940, g.m. Inger Haugen fra Gaupne i Sogn, f. 1946, bor i Trondheim.
    Barn: Nils Ole, f. 1970, Arild, f. 1973.
  2. Paul Arne, f. 25.10.1947, g.m. Ester Sæther fra Surnadalen, f. 1949, bor i Trondheim.
    Barn: Wenche, f. 1970, Stig Rune, f. 1975.

EVJMOEN

Denne plassen på Evjmoan hørte etter delinga av Stor-Evja nordre, det senere bruket Fargargarden til. Plassen ble visstnok lagt øde da familien i 1866 reiste til Amerika.

Brukere

1758-1795 Halvard Torstensen, se Utigarden Rolset, f. 1715, d. 1795, og kona Gunhild Persdt. De hadde visttnok bare ett barn: Kirsti, f. 1758, d. 1760.

1796-1815 Anders Jenssen fra Flaknan, f. 1762, d. 1824, var dreng på Velve før han flyttet hit. G.I 1799 m. Ingeborg Olsdt., f. ca. 1763, d. 18 , taus på Røset, men var visstnok innflytter til Selbu. G.II 1815 m. enke Siri Halvardsdt. Stangdalen på Stokkan og flyttet dit.
Barn: Jens, f. 1807, død som spedbarn, Marit, f. 1811, d. 1815.

1816-1853 Jon Haldorsen fra Liahaugen, f. 1792, d. 1868, var skredder. G. 1815 m. Anne Bersvensdt. d.y. fra Krokstadsvea, f. 1790, d. 1853. Begge var oppfostret på Velve. De fant Jon død ute på jordet, trulig død av et fall.

Barn:

  1. Mikkel, f.  1815, tok over plassen.
  2. Siri. f.  1817. g.m. Per Persen Kolset, se Bergsmoan (Skjørmoen).
  3. Marit, f.  1819, død som spedbarn.
  4. Berit, f. 1820, g.m. Ola Eriksen Balstadgjerdet, reiste til Amerika i 1866.
  5. Haldor, f. 1823, fyttet til Stjørdalen i 1842, g. i Domkirka i Trondheim 1866 m. Berntine Tronsdt. Heierås fra Trondheim.
  6. Bersvcn, f. 1826, tok over plassen.
  7. Tomas, f.  1830, d.d 1831.
  8. Marit, f.  1834, d.  1835.
  9. Kirsti, f. 1838, g.m. Kristen Kristensen Hårstad, Ner Håggåbakken, reiste til Amerika i 1866.

1854-1864 Mikkel Jonsen, f. 1815. G. 1840 m. Ingeborg Persdt. Lille-Evjen fra Seigenget, f.  1813. Familien flyttet til Trondheim i 1865.

Barn (alle så nær som det yngste født på Litj-Evja):

  1. Bersven, f. 1839, flyttet til Trondheim i 1862.
  2. Jon, f.  1841, d. 1843.
  3. Jon, f. 1844.
  4. Per. f. 1848, flyttet i konfirmasjonsalderen til Mostadmarka, senere stenhogger ved Domkirken, g.i Bakke kirke 1877 m. Ingeborg Anna Persdt. Lillevik, f. i Bratsberg 1844.
    Barn: Inga, f. 1878, Mathilde, f. 1883, Edvarda, f.  1886.
  5. Haldor, f. 1850, g.i Domkirken 1876 m. Berit Kristoffersdt. Snøfugl (Hammertrøen) fra Buvika, f.  1850.
  6. Ola, f. 1853, g.i Bakke kirke 1877 m. Karoline Kristiansdt. Forbords-gjerdet fra Skatval, f.  1852.

1850-1866 Bersven Jonsen, f. 1826. G.1850 m. Agnis Olsdt. Slind fra Jet-vadet, f. 1828. De drev plassen sammen med foreldra og senere bror hans, men reiste til Amerika i 1866.

Barn:

  1. Jon, f.  1851.
  2. Ola, f. 1855.
  3. Anne d.e., f. 1857.
  4. Kristian, f. 1860.
  5. Anne d.y., f. 1863.
  6. Hedvig, f. 1866.

EVJMOEN

Dette var kårjord som Jon Tomassen tok igjen etter at kona Anne Mikkelsdt. i 1821 døde, se Fargargarden ovafor. Han fikk Henrik Hanssen Telebond til å drive for seg og da Jon i 1827 ble gift til Litj-Evja og flyttet dit, fortsatte Henrik her som vanlig husmann under Fargargarden. Da familien her flyttet til Velvansmoen, kom Ola Olsen Kirkvoll hit, men han er fra omkring 1870 ført som husmann under Nordigarden Evj-Jardet, så han må ha skiftet plass. Den gamle plassen under Fargargarden er iallfall lagt øde.

Det var to Telebond-brødre som kom til Stor-Evja. Den andre var Knut Hanssen, som hadde flere barn mens han var i Selbu. Her på Evjen hadde han i 1822 tvillinger med Helke Olsdt., men bare den ene, Maren, levde til over dåpen. Samme året hadde han dattera Kari med enka Helke Andersdt. Stormyråsen, men barnet døde året etter. I 1821 hadde han sønnen Sven med »kvindemennesket« Ingeborg Svendsdt. Mogårdsmoen. Gutten døde to år gammel.

Brukere

1822-1826 Jon Tomassen, opphavlig fra Saurgarden Stor-Evja, drev som hjulmaker mens han var kår- og enkmann, se Fargargarden ovafor.

1825-1857 Henrik Hanssen (Telebond) fra Røros, f. ca. 1792, d. 1856. G. 1825 m. Ingeborg Persdt. fra Norder Stangdalen på Stokkan, f. 1798, død på Velvansmoen 1879, som hadde vært taus på Krokstad.

Barn:

  1. Sessil, f. 1825, g.m. Ola Jonsen Rønsbergs-Markåen, Sjurdan.
  2. Hans, f. 1828, g.m. Mali Persdt. Stokkmoen, se Velvansmoen.
  3. Maren, f. 1832, g.m. Mikkel Persen Velve, Renå.

1858-1865- Ola Olsen Kirkvoll fra Tydal, f. 1830, død på Mosletthaugen 1896, var skolemester og handelsfullmektig ved Øverbygdens Handelsforen­ing. G.I 1855 m. Karen Olufsdt. fra Smedplassen på Bakken i Flora, f. 1824, d. 1884. G.II 1885 m. Randi Fredriksdt. Mosletthaugen, f. på Sunnsetsetra på Hølonda 1847, død på Mosletthaugen 23.2.1932.

Barn i 1. ekteskap (de to eldste født på Smedplassen):

  1. Ole,  f.   1855,  g.m.  Ingeborg Persdt.  Kallarstrøen,  se Røssetmoan (Røstad).
  2. Sigrid, f. 1858 g.m. Hans Tomassen Rønsberg, se Brubakken 103/6 under Rønsberg.
  3. Ole, f. 1861, d. 1868.

Barn i 2. ekteskap (alle tre født på Røssetmoan):

  1. Ole, f. 1885.
  2. Eli, f. 1887, tjente på Uthus i 1900.
  3. Olaf, f. 1890.
  4. Randi Fredriksdt. hadde først sønnen Fredrik Ingvard, f. 1881 (far: Olaf J. Schive, Sjøvoll), g.m. Sigrid Ingebrigtsdt. Lilleeyjen, se Haugen 123/3 på Molsett.

EVJGJERDET (EVJ-JARDET)

Det er mulig at Even som bygslet et spann i Evja i 1606, var herfra. I 1609 var han i så fall død, for enka Gurm bruker da gården. Hun satt med den i 15 år.

Kjell Larsen bygslet i 1623 de 2 øre 6 marklag som lå i gården. Kjell Larsen var f. 1575 og kom til å bli sittende med Evjjari i bortimot femti år og kanskje lenger. I 1645 ble han skattlagt for kone, en sønn og to døtre. Ifølge mann­tallet fra 1665 hadde han sønnene Lars f. 1627, Pål f. 1630, Jon f. 1635 og Mikkel f.  1647. Han hadde også en husmann, Jens Jonsen f. 1625.

Kjell Larsen ble sammen med Ola Velve bøtelagt for i 1644 ha satt ild på vakthuset ved varden.

Barna hans var også uheldig. I 1660 ble både Jon Kjellsen og Pål Kjellsen og en datter Mette Kjellsdtr. bøtelagt for leiermål, den siste med Esten Hoem. Da alle hadde lovet å gifte seg, slapp de med billigste bot, 9 ort paret. I 1662 er det Lars Kjellsen som er ute for det samme. Ettersom han var utskrevet knekt, slapp han bot.

Kjell er ført som bruker i én kilde så sent som i 1676. Dette må likevel være etterslep, for andre kilder forteller at en annen, Even Evensen, har tatt over her. Even fikk etter søknad Evjjare avfeit med 10 mrkl. i 1689. Ti år senere var han død og enka bruker.

Sønnen Esten Evensen f. 1675 bygslet bruket i mars 1700.

Ved inngangen til 1700-tallet var alle bruk på Stor-Evja krongods. Så kom den store auksjonen i 1728 der krongodset i bygda ble realisert og alle Evj-bruka ble kjøpt av kaptein Johan Mangelsen og videresolgt to år senere til bergskriver Peder Lemche. I 1731 solgte han Evj-jardet til bygselmannen Esten Evensen for omkring 200 rdr.

Da Even Estensen døde i 1780, tok enka Gjertrud Svensdt. og delte bruket mellom sønnene Esten og Sven, som tok over 22 marklag hver. Det var ennå god økonomi på Evj-jardet. Overskottet i buet etter Even var 158 rdr., mens bruttosummen var 422 rdr. Men det skulle vise seg at slekta gikk tyngre tider i møte.

 

I 1723 er utsæden på bruket gitt opp til 1 t. bygg og 61. havre og høyavlinga 44 lass. Bruket kunne vinterfø 1 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Bruket hadde seter og del i kvern og betalte 8 ski. i engskatt. Da de fem «Taxations Mænd«, som forresten var tydalinger, i 1723 skulle vurdere å forhøye verdien på Evj-jardet, fant de ut at «formedelst Elvebrud« måtte det bli svært lite.

Brukere

-1666-         Even Olsen, f. ca. 1636, og Ingeborg, begge døde før 1700.

Barn:

  1. Esten, f. 1675, tok over bruket.
  2. Barbro, g. 1702 m. Torsten Nilssen Halch, Bell.

1700-1740 Esten Evensen, f. ca. 1675, d. 1746. G. 1702 m. Trin(e) Nilsdt. Halch fra Bell, f. ca. 1675, d. 1730.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1703, g.m. Bjørn Bjørnsen Aftret, se Kvelloringen.
  2. Johanna, f.  1706, g.m. Torkjel Olsen Mebost, Nedpå-Jardet.
  3. Marit, f. 1709, g.m. Arn Torkjelsen Kjøsnes, Nordpå.
  4. Even, f. 1711, tok over bruket.
  5. Ola, f. 1714, d. 1777, g.m. Marit Nilsdt. Kvelloringen, f. 1708, død før 1781, losjerte her på Evj-jardet.
    Barn: Nils, f. 1742, trulovet 1781 med enka Eva Ingebriktsdt. Kolset, Bortigarden, men han døde s.å. før de rakk å gifte seg. Det var 177 rdr. i arv etter Nils.
    Barn: Marit, f. 1769 (mor: Helke Torkjelsdt. Rolset, Utigarden).

1741-1780 Even Estensen, f. 1711, d. 1780. G. 1741 m. Gjertrud Svensdt. Lille-Eyjen, nedre, f. 1712, d. 1807.

Barn:

  1. Trin, f. 1741, d. 1811, g. 1771 m. Per Eriksen Grøtem d.e. fra Nor-digarden, f. 1744, d. 1805, som skulle ha hatt heimbruket sitt. Han arbeidet som ung i Mostadmarken gruve, men han og Trin bodde senere i ei stue her på Evj-jardet. Hun ble til sist blind og kom »på bygda«.
    Barn, alle født på Grøtem: Berit, f. 1771, d. 1773, Berit, f. 1776, død som spedbarn, Even, f. 1779.
  2. Ingeborg d.e., f. 1744, g.m. enkmann Gunnar Arnsen Evjmoen, Nøvelbakken.
  3. Esten, f. 1746, g.m. Ingeborg Arnsdt. Velve, tok over halve bruket, se Nordigarden nedafor.
  4. Ingeborg d.y., f. 1749, g.m. Ivar Olsen Rønsberg, Bårdsgardshaugen.
  5. Sven, f. 1752, tok over halve bruket, se Ustigarden nedafor, g.m. Siri Monsdt. Øver-Hoem.

STOR-EVJEN NORDRE GNR 83/2 (NORDIGARDEN EVJ-JARDET)

I 1810 døde eldste sønnen på Nordigarden Evj-jardet. Tre år senere døde mor hans, Ingeborg Arnsdt. Yngste sønnen, Arn, var bare unggutten ennå, og det ble eldste dattera, Gjertrud, og mannen Ola Olsen Skogan fra Flora som tok over gardsdrifta etter Esten Evensen. Ola døde alt i 1819 og Gjertrud fant seg en ny med samme navn. Under skiftet i 1820 ble bruket verdsatt til 300 spd. Nymannen, som var stjørdaling, måtte som så mange andre, ut på lånevegen. Til i 1836 hadde Ola Olsen kommet opp i ei gjeld på omkring 500 spd. Storparten var lånt i Norges Bank, men det var kreditoren Bersven Haldorsen Brurok i Bratsberg, som også hadde penger i flere bruk i grenda, som på tvangsauksjon slo til seg Evj-jardet. Han var bare interessert i å få pengene tilbake og solgte bruket til Kristen Nilssen på Nigarden Stor-Evja, som var en svært virksom kar. Etter å ha gitt de gamle brukerne, Ola Olsen og Gjertrud Estensdt. kår, byttet han Nordigarden Evj-jardet med Per Eriksen i Oppigarden Stor-Evja. Dette makeskiftet er datert i 1841.

Per Eriksen satt trangt i det og dette var grunnen til at han ikke såg seg råd til å holde på Oppigarden. Men for det meste var det slik at hadde økono­mien først begynt å rakne, så var den utviklinga vanskelig å stoppe. Det gikk ikke lang tid før Per og Marit Kristensdt. satt i husmannskår. Kristen Nilssen tok igjen bruket og drev det under Oppigarden, der han nå hadde bosatt seg. Han fikk auksjonsskjøte på Evj-jardet i 1850.

I 1868 kjøpte Kristen Persen Lien avlsbruket Nordigarden Evj-jardet for 750 spd. Det ble nå holdt skylddelingsforretning og de gamle grensene mellom de tre bruka som hadde hørt sammen – Oppigarden, halve Nigarden og bruket her – kom dermed bort og nye ble gått opp mellom Oppigarden og Evj-jardet.

I matrikkelarbeidet 1866 er Evj-jardet vurdert sammen med Oppigarden Stor-Evja, se der. Setervollene til bruket her var på Roltdalen, Bjørgavollen ved Garbergselva og Litjvollen ved Hersjøen. I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 7 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer, 5 geiter og 2 griser i fjøset hos Kristen og Berit. I tillegg hadde Mali Gunnarsdt. på Oppigarden kår i bruket og kårdyra var 1 ku, 1 ungnaut, 2 sauer og 1 geit, som brukerne her også måtte fø. Kåret kom i tillegg til prisen Kristen Lien måtte gi da han kjøpte i 1868.

Omkring 1955 var det 98 da dyrkajord, 3 hester, 9 kyr, 8 ungnaut, 7 sauer og 12 griser på bruket. Det er nå 113 da dyrkajord og produktiv skog er ca. 2000 da.

Fra Evj-jardet er utskilt: Garbergselva 83/12 i 1914 til Trondheim e.verk. Øvre handelsforening 83/15 i 1923 til A/S Øvre h.f. Evjetun 83/28 i 1958 til Gunnar P. Øras.

Brukere

1781-1812 Esten Evensen, f. 1746, d. 1819. G. 1776 m. Ingeborg Arnsdt. Velve fra Nigarden, f. 1752, d. 1813. De tok over denne halvparten av heimbruket hans.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1777, d. 1784.
  2. Gjertrud d.e., f. 1779, tok over bruket.
  3. Even, f. 1781, død som spedbarn.
  4. Berit, f. 1783, g.m. Ola Pedersen Kjøsnes, Bårdgarden.
  5. Even, f. 1786, d. 1810.
  6. Ingeborg, f. 1789, g.m. Jon Olsen Flønes, se Tangåsen under Flønes.
  7. Gjertrud d.y., f.  1791, g.m. Ola Olsen Aftret, Ustigarden.
  8. Arn, f. 1794, g.m. Marit Jensdt. Dyrdalsåsen, se Evjsvea nedafor.

1813-1835 Gjertrud Estensdt. d.e., f. 1779, d. 1857. G.I 1804 m. Ola Olsen Uthus d.y. fra Skogan i Flora, f. 1779, d. 1819. G.II i 1823 m. Ola Olsen Elvran fra Lånke, f.ca. 1791, d. 1839. Da bruket ble solgt, fikk Gjertrud og Ola kår.

Barn (de tre eldste født på Skogan):

  1. Malena, f. 1805, g.m. Sjurd Mikkelsen Velve d.e., Oppigarden.
  2. Ola, f.   1807, g.m. Marit Kristensdt.  Stor-Evjen, se Evjmoen (01-Maliplassen).
  3. Ingeborg, f. 1810, g.m. Haldor Ingebriktsson Kyllohaugen, se plassen Slåggå under Rønsberg.
  4. Gjertrud, f.  1815, g.m. Jon Hanssen Tronset, se Merradalen under Tronset.
  5. Sirianna, f. 1817, g.m. Ola Reiersen Lille-Evjtrøen.

1836-1840 Kristen Nilssen og Mali Gunnarsdt., se Oppigarden Stor-Evja. 1841-1849 Per Eriksen og Marit Kristensdt., se Oppigarden Stor-Evja. 1850-1867 avlsbruk under Oppigarden.

1868-1897 Kristen Persen fra Nordigarden Ner-Lia, f. 1837, d. 17.7.1924. G. 1862 m. Berit Jørnsdt. fra Jørngarden Slindan, f. 1839, d. 23.2.1923.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1863, tok over bruket.
  2. Peder, f. 1864, d. 1878.
  3. Ragnhild, f. 1872, g.m. Kristen Bardosen Krogstad, gnr. 121/1.
  4. Petrine, f. 1881, g.m. Mikal Renaldsen Velve, Nordigarden 80/1. 1898-1923 Ingeborg Kristensdt. Evjen, f.  1863, d.  10.5.1929. G.  1886 m.

Peder Persen Rønsberg fra Ustigarden, f. 1864, d. 24.9.1913.

Barn:

  1. Kristen, f. 1887, d. 1951, g.m. Olga Lorentsen fra Bardal i Nesna, bodde i Trondheim, barnlaust ekteskap.
  2. Berit, f. 1889, g.m. John Jenssen Haarstad, Jardet 65/4 på Ner-Hårstad.
  3. Peder, f. 1893, tok over bruket.

1924-1955 Peder Pedersen Evjen, f. 1893, d. 30.10.1957. G. 1921 m. Anne Kristine Pedersdt. Flønes fra Nergarden 61/2, f. 1895, d. 7.6.1963.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 12.3.1922.
  2. Gjertrud,  f.   17.11.1923, bor på Sjøvold i Verdalen.  Barn:  Kirsten Hanssen, f. 1950.
  3. Magna Bergliot, f. 7.1.1926, vokste opp hos farbroren i Trondheim, g.m. Hans Breder, bor i Oslo.
    Barn: Hans Jørgen, f. 1952, Kristin, f. 1954.
  4. Anne Petrine, f. 22.5.1928, g.m. Ingvar Bjarne Sandvik, se Bakkely 10/16 under Grøtem.
  5. Per, f. 1932, tok over bruket.

1956-          Per Pedersen Evjen,  f.  25.6.1932.  G.m.  Ingeborg Johanne

Olausdt. Trondseth Stokke fra Midt-Stokkan 119/1, f. 11.7.1938.
Barn: Peder, f. 1961, Anne Kristine, f. 1969.

EVJETUN GNR 83/28 Tomta er utskilt fra Evj-jardet 83/2 i 1958 til Gunnar Pedersen Øras fra gnr. 108/1, f. 14.6.1920, d. 7.5.1975, og kona Kari Persdt. Hilmo, Nergarden, fra Tydal, f. 20.4.1923, som bygde her.
Barn: Anne Jorunn, f. 1.7.1955, g.m. Steinar Nordheim fra Gaupne i Sogn, f. 1945. (Barn: Johannes, f. 1977, Grim, f. 1980, Karina, f. 1982).

EVJMOEN (SKINNFELDAN)

Denne plassen hørte Nordigarden Evj-jardet til og det var Oppigards-folket som satte seg ned her etter at de i 1840 gikk fra bruket sitt. Oppigarden og Evj-jardet hørte den tid sammen, og slik kom Marit og Per hit. Sønnen In-gebrikt solgte husa på plassen i 1894 til »svigersønnen« Jon Ingebriktsen for 150 kroner og rett til fortsatt å få bo her. Da den gamle husmannsfamiien flyt­tet fra plassen, ble jorda lagt til Evj-jardet igjen, men husa ble solgt til Johan­nes Øras for 850 kroner, slik at plassen fortsatte som bustad. Det var i 1923.

I 1875 var det 1 okse, 1 ku, i ungnaut, 5 sauer og 3 geiter i plassfjøset.

Brukere

1841-1855 Per Eriksen, d. 1871, 80 år, og Marit Kristensdt., d. 1879, 87 år, se Oppigarden Stor-Evja.

1856-1893 Ingebrikt Persen, f. på Oppigarden 1830, d. 1895. G. 1868 m. Berit Eriksdt. Røsetsveen d.y., f. 1842, d. 1894.

Barnlaust ekteskap, men Berit hadde dattera Marit, f. 1862, som tok over plassen (far: Jon Fredriksen Røsethaugen).

1894-1923 Marit Jonsdt., f. 1862, død i desember 1939. G. 1888 m. Jon In-gebriktsen Evjmoen, fra plass på Nistoggo, f. 1864, d. 12.8.1956, som var søstersønnen til Ingebrikt Persen, stefar til Marit. De flyttet sammen med sønnen til Uthuslia i 1923.

Barn:

  1. Ingebrigt d.e., f. 1888, d. 1969, reiste i Canada i 1912, g.m. Anne Jonsdt. Velve, Nigarden 81/1, f. 1897, bodde i Alberta.
    Barn: Mabel, f. 1924, Ella, f. 1926, John, f. 1929.
  2. Berit, f. 1890, d. 1944, g.m. Johan Gunnarsen Dybvad fra Lånke, f. 1894, bodde i Strinda.
    Barn: Gustav, f. 1918, Magda, f. 1921, Anna, f. 1924.
  3. Gjertrud, f. 1893, g.m. Ingebrigt Olsen Evjen, se Kallarsbakken 92/11.
  4. Peder, f. 1896, d. 1977, g. 1921 m. Mette Andersdt. Råtrø fra Hegra, f. 1898, og bodde der.
    Barn: John, f. 1921, Arne, f. 1923, Magna, f. 1930, Paula, f. 1933, Mari, f. 1941.
  5. Ingebrigt d.y., f. 1898, g.m. Johanna Pedersdt. Evjemo, se Uthuslia 126/5.

1924-1955 Johannes Johnsen Øras fra Flora, f. 1861, død ugift 16.9.1944. Husholder: Berit Gundersdt. Rolseth fra Utigarden 106/2, f. 1883, død ugift 1955.

EVJSVEA Arn Estensen fikk bygselbrev på denne plassen i 1822. Den hørte heim-bruket hans, Nordigarden Evj-jardet til, men fra 1870-åra hørte denne visstnok Ustpå-Jardet til, trulig etter jordskiftet omkring 1870. Familien her kjøpte i 1909 Nordigarden Kallar, men Ola og Johanna holdt på plassen så lenge de levde. Etter deres tid ble den lagt øde.

Brukere 1822-1876 Arn Estensen fra Nordigarden Evj-Jardet, f. 1794, d. 1876. G. 1824 m. Marit Jensdt. fra Dyrdalsåsen, f. 1788, d. 18     (levde 1865), taus

på Stor-Evja.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1823, g.m. Ola Persen Aunbakken.
  2. Esten, f. 1826, g.m. Anne Bernsdt. Overviksveen, se Godlibørja under Øver-Hårstad.
  3. Jens, f. 18    , tjente på Stor-Evja ennå i 1850-åra.

1877-1900- Ola Persen d.e. fra Uglemsgrinda, f. 1851, d. 22.11.1922. G. 1876 m. Johanna Jonsdt. fra Evjemoen (Jo-Agnis-plassen), f. 1852, d. 28.8.1919, som var taus på Lia.

Barn:

  1. John, f. 1876, d. 1882.
  2. Peder, f. 1878, g.m. Johanna Jonsdt. Røsethaugen, se Øybakken 84/17 på Stor-Evja.
  3. Gurina, f. 1882, d. 1971, g.m. John Hanssen Lian i Tydal, f. 1876, d. 1968.
    Barn: Helga Marie, f. 1908, Ola, f. 1910, Sigrid, f. 1912, Håkon, f. 1914, Johanna, f. 1916, Gyda Gjertine, f. 1918, Anna Julie, f. 1921.
  4. John, f. 1885, g.m. Sofie Olsdt. Moslett, se Nordigarden Kallar 92/1.
  5. Ingebrigt, f. 1888, g.m. Gjertrud Jonsdt. Evjen, se Kallarsbakken 92/11.
  6. Anton, f. 1892, bodde i Stjørdalen, g. 1920 m. Gyda Torsteinsdt. Bjørgum fra Hegra, f. 1898.
  7. Iver, f. 1894, g.m. Gurine Jonsdt. Evjen, se Dalheim 99/11 under Mebost.

EVJEGJERDET LNR 110 (USTIGARDEN EVJ-JARDET)

Dette var halvparten av Evj-jardet som Sven Evensen fikk i 1780, men han gikk ennå i mange år som ungkar og reell gardsdrift ble det ikke før han og Siri Monsdt. Hoem giftet seg i 1792. Før den tid drev Sven og broren Esten hele Evj-jardet i lag. Det gikk jevnt og stødig her på Ustigarden til i 1836, med bra velstand og stort tjenerskap. Folket her ble reknet blant de mest solide i bygda og knytte slektsband der etter. Men i 1836 døde sjølmannen Mons Svensen i manndoms år. Det ble holdt skifte og bruket ble verdsatt til 300 spd. Norges bank hadde en pantobligasjon i det, men buet viste et over­skott på 200 spd. Odelsmannen Haldor Monssen fikk skjøte, men var ennå bare guttungen. Enka Kari Haldorsdt. ble så gift til Ner-Hoem og hele familien flyttet dit. Ustigarden Evj-jardet ble drevet sammen med Hoem noen år. Der døde den yngste av de to guttene, Sven, bare sytten år gammel. Haldor Monssen flyttet hit til Evja igjen, men alt i 1854 solgte han. Det kan være flere årsaker til dette, men det var knappe 200 spd. i gjeld til Norges Bank da sakfører C.J. Pettersen i 1854 satte 450 spd. i bruket og like etter gjorde kjøpekontrakt med Haldor, som slik lot bruket gå fra seg. Han døde forresten få år senere.

Det var Jon Persen Stor-Evjen som i 1854 kjøpte Ustigarden av sakfører Pettersen. Han hadde som tjuetoåring nettopp giftet seg med dattera på Oppigarden og tatt over heimbruket Nistoggo Stor-Evja. Dermed var denne halvparten av Evj-jardet avlsbruk under Nistoggo, og ble senere helst kalt »Uti Jari«. Enda et Evj-bruk var gått i oppløsning som sjølstendig enhet og i den nye matrikkelen 1891 fikk ikke lnr. 110 nytt nummer, men gikk inn i Nistoggo 84/3.

Brukere

1781-1817 Sven Evensen, f. 1752, d. 1836. G. 1792 m. Siri Monsdt. Øver-Hoem, f. på Litj-Evja 1766, d. 1815. Da faren døde, tok Sven over denne halvparten av bruket, mens den eldre broren Esten, fikk den andre.

Barn:

  1. Mons, f. 1794, tok over bruket.
  2. Gjertrud, f. 1797, d. 1805.
  3. Gjertrud, f. 1807, d. 1808.
  4. Even,  f.   1812,  g.m.  enke Johanna Nilsdt.  Bell, Øver-Hårstad,  se Skulbakken.

1818-1836 Mons Svensen, f.  1794, d.  1836. G.  1818 m. Kari Haldorsdt. Grøtem fra Negarden, f. 1798, som ble g.II 1837 m. Kristen Olsen Ner-Hoem og flyttet dit sammen med barna.

Barn:

  1. Siri, f. 1820, g.m. Ola Jonsen Aftret, Nordigarden.
  2. Marit, f. 1824, død som spedbarn.
  3. Haldor, tvilling, f. 1924, tok over bruket.
  4. Sven, f. 1827, død på Ner-Hoem 1844.
  5. Marit d.e., f. 1831, g.m. Erik Olsen Langli, Ustgarden.
  6. Marit d.y. f. 1834, g.I m. Per Persen Solem, Nordigarden, II m. Per Persen Solemshaugen.

1837-1853 Haldor Monssen, f. 1824, losjerte her ei tid etter at bruket ble solgt, men døde i 1858. 1854-        Avlsbruk under Nistoggo Stor-Evja.

Ustigarden Evj-jardet er nedlagt bruk!

Ustigarden Evj-jardet er nedlagt bruk!