STUBBE GNR 89/1

I sin »Norske Gaardnavne« sier Oluf Rygh ganske enkelt at navnet Stubbe kommer av (tre)stubbe, gno. »stufr«. Det er ikke så greit å skjønne hvorfor en skulle navngi en gård etter stubber – på alle gårder vil det jo være stubb­mark under dyrkingsperioden. Noen terrengformasjon finnes heller ikke i nærheten som kunne ha gitt dette navnet. Navnet ble skrevet »Stabbim« i 1559, andre former er »Støb« og »Staabbe« (1620), »Stub« (1668) og «Stub­ben* (1723). Bygdeuttalen er »stø’bbe«, i dativ »stø’bbi«, i sammensetning »støbb-«.

Gardsvaldet i Stubbe er smalt, men litt kortere enn vanlig er i denne delen av bygda. I vest, mot Liagardene er Liabekken grense, åpenbart fra gammelt av. I øst, mot Litjevja er solide »stenhåggåer« grense. Om disse neppe er stort mer enn 100-150 år gamle, følger de sikkert mye eldre grenser. Ovafor finner vi grenser av nytypen: rette linjer mellom merkestener. Skogen begynner i 300 meters høyde. Den slette lia nedover er fulldyrket og lett brukt jord. Stubbvaldet går ikke i Nea, men støter liksom Liagardene mot Litjevja, som eier øyene langs Storelva. I 1723 ble det sagt av Stubbe lå »i sollie, (var) nog-ed mislig til korn, truelig til brugs. – Steenig jord«.

Gårdsnavnet i seg selv gir ingen indikasjon på hvor gammel Stubbe som gård er, annet enn at den ikke er av de eldste i området. Det er ikke gjort funn av fornminner her. Gården var krongods, antagelig fra gammelt av, for det sies ikke noe sted i kildene at det var gammelt kirkegods, noe som regnes som et ganske sikkert tegn på høymiddelalderopphav. Ettersom vi finner gården allerede i skipsskatten fra 1557/59, er det mindre trolig den er en ny rydning på det tidspunkt, da flere beviselig gamle gårder ennå lå døde. Topografi og grenser viser at Stubbe nok er utskilt fra Litjevja.

Vårvollen Stubbvollen ligger i Haugene øst for Holtet. Sommersetra Stubbelvora lå vest for Liahøgda på »neset« mellom Elvåa og Garbergselva. I 1935 sies det at vollen var ny. Vatnvollene lå ved Store Kvernfjellvatn. Den øvre vollen var nedlagt i 1935, den nedre som ligger under Høystakken, men øst for elva, var i bruk. Det har vært tvist om hvor almenningsgrensen gikk her, men Stubbe vant fram med at det var privat eiendom.

Stubbe hadde i gammel tid matrikkelnummer 788 og en landskyld på ½  spann smør. I 1838 fikk gården løbenr. 115 og 1-2-2 skylddaler, i 1888 om­gjort til 4,21 skyldmark på gnr. 89.

Gjennom hundreår var leidangen av Stubbe 4 mark smør og 6 mark mel, tilsvarende ½ spann landskyld.

Husdyrbestanden

hester

storfe

småfe

1657

1

18

13

1723

1

9

7

1802

1

9

16

1866

1

10

25

griser

 

Korntienden er oppgitt til 2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 3 1/2 tønner, i 1802 til 3 tønner og i 1866 til 4 tønner. Høyavlinga var på 30 lass i 1723, 64 lass i 1866. Folketallet var 10 i 1801, 19 i 1855.

Eiere

Eierhistorien i Stubbe er fort fortalt. Kronen eide hele gården i 1647, når vi først får opplysninger. Ved krongodssalget på 1660-tallet blir rentemester Henrik Møller eier også av dette halve spannet, som solgte det videre til »trondhjemmeren« Thomas Hamand i 1673. Dermed kom gården under Angell-familien og havnet i Stiftelsene. Først ved »tvangssalget« sist i 1890-åra solgte Thomas Angells stiftelser til brukeren, men holdt igjen ver­difulle deler av den gamle gårdsskogen ved Elvåa.

Brukere

Den første i Stubbe som trer inn i historien, er Ola – »Oluff pa Stabbim« – i 1559. Flere kilder som navngir brukerne, finnes ikke resten av hundreåret, så en må helt fram til 1609 for å finne neste. Det er fremdeles Ola, kanskje samme mann selv om hele halve hundreåret er gått. To år etter er Ola avløst av Peder som sitter sammenhengende t.o.m. 1638. I kvegskatten av 1628 er Peder ført med 8 naut, året etter med 5 skjepper havre i tiende.

Ola Jonsen bygslet Stubbe i 1638, »som Peder fradøde«. Etter hva alle tre manntallene fra 1665/66 opplyser, var Ola 70 år, altså f. 1595. Han er ikke ført med sønner. I koppskatten 1645 skattet han for hustru og to drenger.

Ola kom på kant med loven; faktisk er dette en av de alvorligste saker vi kjenner i Selbu fra eldre tid. I 1650 måtte han bygsle gården på nytt fordi han ikke hadde levert sin tiende »Retteligen som han burde«. Det kostet ham 8 riksdaler. Femten år senere måtte han bøte 1 ½  daler i helligbrøde – han hadde vel vært full i kirken. Dette gjentok seg året etter.

Alvorligere ble det. I 1670 ble Ola Stubbe dømt for tyveri. Ettersom det var første gang, slapp han med den eldgamle standardboten som også innebar tap av ære: 8 ørtug og 13 lodd sølv – i penger var ikke det mer enn vel 3 riksdaler. Året etter ble han anmeldt for å ha tatt en ku med bjelle og en kvige fra Lars Fjærem i Klæbu – et vitne hadde gjenkjent både kua og bjella. Ola nektet heller ikke for å ha tatt dyra, men hevdet å ha 4 daler til gode av Lars og at han tok kua og kviga i pant. Fogden nedla påstand om at Ola etter loven hadde forbrutt sitt liv og boslodd ettersom dette var 3. gangs tyveri. Soren­skriveren som var dommer ved hjemtinget mente det var for strengt å dømme ham etter bokstaven, ettersom Ola »fattis noget paa sit fulle veed«, og dømte ham til å levere tilbake dyra og erstatte Lars 3 daler. Fogden stevnet saken videre til lagmann som opphevet hjemtingsdommen; sorenskriveren hadde ikke anledning til å ta hensyn til »hans høye alderdom og graae haar«, slikt tillå bare kongen. Lagmannen dømte Ola til, foruten erstatningen, å ha for­brutt sin formue til kronen, men formoder at »hans egen person af høye øfrighet at blive forskaanet«. Ola reddet altså i sitt 76. år livet, men ikke gården.

Knut er ført som husmann under Stubbe det ene året 1650. I 1666 var Jon Jonassen f. 1636, husmann her. Han hadde sønnen Jonas f. 1654.

I manntallet 1665 er Erich Helsing, året etter kalt Erich Jemt, ført som dreng hos Ola Jonsen. Han var bra gammel til dreng å være, 46 eller 50 år – akkurat i rette alder til å ha flyktet fra svensk krigstjeneste i 1643/45.

En annen og yngre dreng i 1665 var Iver, f. 1649 eller litt før. Han er in­teressant fordi han skulle bli den neste brukeren. Iver Pålsen var sønn av sognepresten i Selbu, Povel Pedersen, som døde i 1660. Iver kom da tydeligvis hit til Stubbe hos den barnløse Ola. Kanskje fikk Iver bygsle umid­delbart etter Ola, skjønt han da var bare 24 år. Senest i 1679 satt han i alle fall med Stubbe. Iver solgte sin farsarv i Mosletta til Esten Grimsen Krokstad i 1689. I 1701 er Iver ført med sønnen Pål f. 1681.

Av en rettsak i 1745 går det fram at Pål Stubbe omkring århundreskiftet fant det kvernbruddet som kaltes »Qvernbergsvatnet« og som vel er det samme som senere kalles Stubben. Iver Storevjen stevnet sin morbror Pål Stubbe og mente at bruddet hadde hørt morfaren Iver til, og at mora ikke hadde fått sin arveandel i dette – retten til kvernbrudd kunne arves i kvinneledd. Vitner støt­tet Pål. Gamle Iver levde hos sønnen til omkring 1728, men han var aldri i det bruddet. Pål vant saken. Thomas Angell var da eier av Stubbe, og påpasselig som alltid selv i de minste økonomiske spørsmål, stilte han med egen prokurator her. Denne hevdet at kvernarbeide måtte anses som en »lun-ding« (av det gamle formular lotter og lunner) til gården, »hvoraf de Kongl. Skatter maatte vindes«. Men det har nå aldri vært tilfelle at de skattet av kvernbrudd. Kvernfjell var etter selbyggenes egne eldgamle rettsnormer, og som ble anerkjent av domstolene, å betrakte som løsøre, som kunne gå i handel og vandel.

Etterkommerne etter prestesønnen Iver Povelsen, som kom til Stubbe i 1680-åra, døde ut her i 1773 med sønnesønnen Per Pålsen. Han hadde vært gift med Marit Bjørnsdt. fra Storstoggo Moslett, som hadde ei søster, In­geborg, gift med Per Anderssen Såsodden. Det var de som i 1770 kom til gards og tok over gardsdrifta, sikkert med hjelp fra Per Pålsen. Sammen med Per Anderssen kom søstera Goro, som ble gift med Ola Olsen Stokke. Da Per ble enkmann, tok han og halverte garden slik at svogeren Ola og han sjøl bygslet 18 marklag hver.

I 1800 giftet enkmann Per Anderssen seg sekstitre år gammel, med tjue-femårige Anne Jonsdt. Bårsetmoen.

Barna hans var alle flyttet ut for flere år sia og Per og Anne drev bruket sitt med hjelp av tjenere. Men best som Per nå skulle begynne på ny frisk, så døde han, og den unge enka giftet seg med drengen sin, Tomas Haldorsen Liahaugen.

På andre halvparten av Stubbe skjedde også ting. Goro Andersdt. var sjukelig av seg og det ble til at hun og Ola ga opp parten sin til de nygifte, Anne Jonsdt. og Tomas, slik at garden igjen ble samlet, etter å ha fått bygselbrev fra forstander Klingenberg i Th. Angells Stiftelser i 1804. Der­med opphørte delinga etter ett tiår. Goro Andersdt. døde alt i 1805, men de hadde tatt seg kårjord på Stubbhaugen, der familien senere satt på vanlig husmannskår. Etterkommere til Anne og Tomas ble værende på Stubbe.

Bygselmannen Tomas Monssen kjøpte garden av Th.Angells Stiftelser i 1897 for 2 300 kroner. Stiftelsen holdt igjen Elvådalen 89/5 og solgte plassene separat til husmannsfolket.

I 1866 var det 63 mål dyrkajord og 20 mål naturlig eng. Årlig avling er gitt opp til 6 t. bygg, 24 t. havre, 40 t. poteter, 20 lass høy og 44 lass markahøy. Garden kunne vinterfø 1 hest, 10 storfe og 25 småfe. Det var tre setervoller. Det var nok de som senere har hørt til: Heimhaugvollen, Elvorvollen og Vatnvollen nedunder Skarven i Roltdalen statsallmenning. Stubbe var med i jordskiftet av setermarka i Elvådalen og Elvora i 1888, og ellers i jordskifter av utmark sammen med Lia. Det ble holdt grenseoppgang mot Litj-Evja i 1846, forlangt av Stiftelsen.

I 1875 var det 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 gris på garden og utsæden 1/2 t. bygg, 2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 60 da dyrkajord, 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer, 3 geiter og 1 gris. Etter nydyrking er bruket nå på 150 da. Det er 730 da produktiv skog.

Fra Stubbe er utskilt: Stubbhaugen vestre 89/2 i 1897 til husmannen Tomas Olsen. Stubbhaugen østre 89/3 s.å. til husmannen Jon Bardosen. Stubbtrøa

Marianne Krogstad Stubbe på høystakk i Kråssådalen i 1949. Hun tar imot høyet og skal snart tre stakktorva ned over stanga.

Marianne Krogstad Stubbe på høystakk i Kråssådalen i 1949. Hun tar imot høyet og skal snart tre stakktorva ned over stanga.

89/4 s.å. til Th. Angells Stiftelser. (Fra d.e. er utskilt Garbergselva 89/6 i 1914 til Trondheim e.verk.) Alderskvile 89/7 i 1925 til døtrene på garden, Marit, Anna og Brynhild T. Stubbe. Lunheim 89/10 i 1951 til sønnen her, Ole L. Stubbe. Fosshagen 89/12 i 1954 til Olaus Lilleevjen. Skogly 89/2 i 1978 til Leif Berntsen.

Brukere

Jon Jonassen, f. ca. 1636, nevnes som husmann på Stubbe i 1666. Han var senere husmann under Rønningen i Klæbu og ble kalt Jon Smed. Vi kjenner til at han hadde to sønner:

  1. Jonas, f. ca. 1664, d. 1717, gift to ganger, sist med Siri Renaldsdt., som var g.II m. Anders Olsen Eidem Negarden. Husmannsfolk på Bratsberg i Strinda, senere gardmannsfolk på Stor-Ugla i Klæbu: Barn: Ola, f. 1695, Marit og Ingeborg.
  2. Per, f. ca. 1668, d. 1719, g.m. Anne Jonsdt. Greistad i Bratsberg, bodde på Stor-Ugla.
    Barn: Jon, f. ca. 1698, Jon d.y., f. ca. 1702.

-1701-1709 Iver Povelsen, f. ca. 1640, d. 1728, var sønnen til presten Pvel Pedersen, se bind 1, s. 182, og fru Anna Bernhoft. Kona til Iver var visstnok den Berit Stubbe som døde i 1719.

  1. ? Mali, f. ca. 1662, bodde heime, d. 1737.
  2. Pål, f. ca. 1670, tok over garden.
  3. Barbro, f. ca. 1672, g.m. Sjurd Olsen Øver-Hoem. Hun bodde som enke på Lia, men døde på Mebost i 1764.
  4. Gjertrud, f. ca. 1675, g.m. Even Eriksen Kvello, se Avelsgarden under Garberg.

5.   Dordi, f. ca. 1681, g.m. Torsten Olsen Rønsberg, se Rønsbergs-Markåa.
1710-1749 Pål Iversen, f. ca. 1670, d. 1757. G. 1710 m. Berit (Ingeborg)

Pedersdt., f. ca. 1690, d. 1737.

Barn:

  1. Ivar, f. 1711, tok over garden.
  2. Per, f. 1713, g.I m. Marit Bjørnsdt. Moslett, II m. enke Gunhild Jonsdt. Rolsetgrubben, se Stubbhaugen.

1750-1769 Ivar Pålsen, f. 1711, d. 1765. G. 1750 m. Anne Bersvensdt. Tronset, f. 1711, d. 1799.

Barnlaust ekteskap.

1770-1802 Per Anderssen fra Litjbergsodden på Setsås, f. 1737, d. 1802. G.I m. Ingeborg Bjørnsdt. fra Storstoggo Moslett, f. 1734, d. 17 , som var søster til Marit, første kona til Per Pålsen Stubbe. G.II 1800 m. Anne Jonsdt. Bårsetmoen, f. 1775, d. 1865, som var g.II m. Tomas Haldorsen. Per hadde til sist halve garden.

Barn (de fra 1. ekteskap født på Setsås):

  1. Anders, f. 1761, d. 1839, g. i Stjørdalen 1793 m. Barbro Jensdt. Ingstad, Skjerva i Hegra, f. 1758, d. 1840, og kom dit.
    Barn: Karen, f. 1794, In­geborg, f. 1796, Anne, f. 1800.
  2. Marit, f. 1763, g.I m. Ola Olsen Morset, se Klesetmoen, II m. enkmann Anders Torstensen Kjøsnesnesset, III m. Pål Sjurdsen Hovsmoen.
  3. Mali, tvilling, f. 1763, død som spedbarn.
  4. Ola, f. 1768, g.i Stjørdalen 1802 m. Siri Sivertsdt. Prestmoen fra Hegra, f. 1779, og bodde der.
  5. Anders, f. i 2. ekteskap 1802, d. 1803.

-1795-1803 Goro Andersdt., f. 1745, d. 1805, var søster til Per Stubbe. G. 1785 m. Ola Olsen Stokke d.y. fra Yster-Stokkan, f. 1751, d. 1813, som var g.II 1806 m. enke Kirsti Olsdt. Hårstadbrettet og bosatte seg på Gammel-Olaplassen på Ner-Hårstad. Goro fulgte broren hit til Stubbe, og ble førti år gammel gift med Ola som var dreng på Velve. De flyttet til Yster-Stokkan, men kom så til Stubbe og delte bruket med bror hennes, da han ble enkmann. Da Ola ga opp gårdparten sin, tok han Stubbhaugen som kårjord, dit enka Kirsti Olsdt. flyttet som husmann. Goro og Ola hadde sønnen Ola, f. 1789, død på Hårstadbrettet 1821, g.m. Anne Larsdt. Heggsetbrautan fra Flora, se Stubbhaugen vestre.

1803-1837 Anne Jonsdt., enke etter Per Anderssen Stubbe. G.II 1804 m. Tomas Haldorsen Liahaugen, f. 1780, d. 1857, som kom her som dreng. De drev hele Stubbe, etter at den noen år var halvert.

Barn:

  1. Marit, f. 1804, d. 1824.
  2. Ingeborg, f. 1806, d. 1809.
  3. Per, f. 1808, tok over garden.
  4. Ingeborg, f. 1811, g.m. Jon Jonsen Stokkmoen, yster.
  5. Haldor, f. 1814, g.m. Ingeborg Olsdt. Kjøsnes, se Stubbtrøa.
  6. Ola, f. 1816, d. 1818 (mor: Goro Jonsdt. Bårsetmoen, søster til Anne Stubbe).
  7. Anne, f. 1818, flyttet til Strinda i 1850, g.m. Ola Olsen Pundsgjerdet d.y., se Skrabben under Setsås. Anne kom som enke igjen hit til Stubbe og døde 12.4.1909.

1838-1869 Per Tomassen, f. 1880. G. 1838 m. Anne Gunnarsdt. Alset, f. 1815, d. 1894.

Barn:

  1. Anne, f. 1839, tok over garden.
  2. Tomas, f. 1841, d. 1848.
  3. Gunnar, f. 1843, død som spedbarn.
  4. Ingeborg, f. 1844, d. 1845.
  5. Gunnar, f. 1846, d. 1848.
  6. Tomas, f. 1849, d. 1858.
  7. Ingeborg, f. 1854, d. 1863.

1864-1917 Anne Persdt., f. 1839, d. 6.2.1938. G. 1860 m. Tomas Monssen Kallar fra Nordigarden, f. 1838, d. 26.3.1903.

Barn:

  1. Anne, f. 1860, g.m. Peder Jenssen Krokstad, Krokstadmoen 121/8.
  2. Peder, f. 1862, g.m. Sigrid Evensdt. Uglem, Bortigarden 51/1, og kom dit.
  3. Mons, f. 1864, g.m. Marit Bersvensdt. Eidem, Nordistoggo Yster-Eidem 56/1, og kom dit.
  4. Ingeborg, f. 1866, død ugift 7.2.1948.
  5. Marit d.e., f. 1869, død ugift 9.7.1942.
  6. Marit d.y., f. 1872, sjukesøster, død ugift 2.7.1954.
  7. Karen, f. 1874, tok over bruket.
  8. Ingeborg, f. 1877, d. 1889.
  9. Anna, f. 1880, sjukesøster, død ugift 29.8.1956.
  10. Brynhild, f. 1883, død ugift 12.11.1964.

1918-1950 Karen Tomasdt., f. 1874, d. 20.8.1967. G. 1907 m. Lars Olsen Aas fra Trøa 49/8 på Svenngarden Uglan, f. 1877, d. 15.11.1939.

Barn:

  1. Anna, f. 28.3.1907, død ugift 21.12.1974.
  2. Arna, f. 2.1.1909, død ugift 12.9.1980.
  3. Tomas, f. 1911, tok over bruket.
  4. Ole, f. 1914, g.m. Bergitte Pedersdt. Stubbe, se Lunheim 89/10 nedafor.
  5. Ingeborg Tomasdt. Velve (pleiedatter), f.  1929, g.m. Leif Jonassen Sørflakne, gnr. 116/6 i Flora.

1951-1971 Tomas Larssen Stubbe, f. 28.8.1911, død ugift 18.3.1973.

1972-                        Tormod Sundt Rasmussen fra Oslo, f. 1942, og kona Marit, f. Selbekk i Oslo 1945, flyttet til Tynset.

1973-                        Asbjørn Ofstad, f. 20.11.1930, og kona Anna Kristine Simavik, f. 6.1.1937, begge fra Roan.

Barn:

  1. Øystein, f. 1962, g.m. Hilde Husby, f. 1965.
  2. Kjell, f. 1963.
    Barn: Anne Lise, f. 1983.
  3. Torill, f. 1967, sb.m. Svein Selboe, f. 1961
    Barn: Askill, f. 1985, Siv Tonje, f. 1988.

ALDERSKVILE GNR 89/7

Tomta er utsiklt fra Stubbe i 1925 til søstrene Marit d.y., Anna og Brynhild Tomasdøtre Stubbe som bygde her i 1929. Etter disse tok søsterdøtrene Anna og Arna Larsdt. Stubbe over eiendommen. Broren Tomas Larssen Stubbe flyttet også hit etter å ha solgt Stubbe.

Eiendommen ble i 1981 solgt til Peder Johannes Dyrdal fra Tangåsen 61/9 på Flønes, f. 23.7.1934, og kona Sigrid Ingeborg Haugen fra Moslett 123/3, f. 18.9.1942.

Barn:

  1. Svein Ove, f. 1964, sb.m. May Aftreth, f. 1961.
  2. Jorid, f. 1965, sb.m. Jan Ove Aunehaugen, f. 1961.
  3. Olaug, f. 1973.

LUNHEIM GNR 89/10

Tomta er utskilt fra Stubbe i 1951 til sønnen der, Ole Larssen Stubbe, f. 4.10.1914, og kona Emelie Bergitte Pedersdt. Stubbe fra Bortigarden Uglan

Barn i 1. ekteskap: (begge født på Brettet):

  1. Ola, f. 1816, g.m. Kari Jonsdt. Uglem, se Liahaugen søndre.
  2. Marit, f. 1819, g.m. Per Larssen Garbergshaugen, yster.

Barn i 2. ekteskap: Berit, f. 1822, g.m. Halvard Jonsen Marstad.
1860-1871 Tomas Jonsen, enkmann etter Anne Larsdt. G.II 1859 m. In­geborg Olsdt. Størsethaugen, f. på Oppigarden Svinas 1819, som var g.I m. Ola Anderssen Størsethaugen og III 1873 m. enkmann Esten Olsen Nonshaugen på Eidem og flyttet dit.

1872-1875- Ola Olsen og Karl Jensdt., se Liahaugen søndre. Ola var stesøn­nen til Tomas Jonsen.

-1879-1906 Tomas Olsen, se Liahaugen, f. 1852, d. 1.6.1920. G. 1875 m. Johanna Pålsdt. Hårstadengan fra Haftordsan, f. 1855, d. 9.11.1916. De tok over plassen etter foreldra hans.

Barn:

  1. Ole, f. 1875, død i Christiania 10.4.1910, g.m. Marie Therese Torjussen.
    Barn: Johanna (Nanna), f. 1904, Harald, f. 1906.
  2. Peder, f. på Stormoen i Roltdalen i august 1879, d. 1912, g.m. Ingeborg Nilsdt. Flønes, Tangtrøa, f. 1874, d. 1963, bodde i Trondheim.
    Barn: Margit, f. 1906, Torleif, f. 1909.
  3. Ole, f. 1882, g. 1904 m. Marianne O. Ledang fra Leinstranda, f. 1885, bodde i Trondheim.
    Barn: Trygve, f. 1904, Clara Johanne, f. 1905, Dagny, f. 1913, d. 1931, Arnfinn, f. 1924.
  4. Kristen, f. 1885, tok over bruket.
  5. John, f. 1887, d. 1902.
  6. Karen, f. 1890, d. 1901.
  7. Gurina, f. 1892, død som spedbarn.
  8. Gurina, f. 1894, d. 15.12. 1917.
  9. Mikal, f. 1897, d. 1907.
  10. Thomas Johan, f. 1900, d. 1905.

1907-1961 Kristen Tomassen Stubbe, f. 1885, død ugift 9.6.1968.

STUBBHAUGEN ØSTRE GNR 89/3

Da Bardo Jonsen i 1773 »steder og fester« plassen Stubbhaugen, blir det opplyst at den er ryddet, brukt og busett av far hans, Jon Bjørnsen. Jon døde så tidlig som i midten av 1750-åra, så plassen er gammel. Slekta til bureiserne døde ut her med Ingeborg Bardosdt. i 1814, men familien fortsatte på plassen.Da Th.Angells Stiftelser i 1897 solgte Stubbe, ble Stubbhaugen utskilt og solgt til husmannen Jon Bardosen for 350 kroner. Jon ble den siste av det opphavelige folket her. I 1917 solgte han Stubbhaugen til Johannes Jonsen Lien for 600 kroner og kår til 200 kroner i årlig verdi. Han delte bruket og la en part til bureisingsbruket Storås 90/11, mens en part ble solgt og lagt til Myran 90/9. I 1875 hadde husmannsfolket her 1 ku, 3 ungnaut, 5 sauer og 3 geiter, mens utsæden var 1 kvarter bygg, 1 kvarter blandkorn, 1/2 t. havre og 2 t. poteter.

Brukere
-1760         Jon Bjørnsen fra Rolsetgrubba, f. 1722, d. ca. 1755. G. 1750 m.

Gunhild Jonsdt. fra Litjstoggo Moslett, f. 1727, som ble g.II m. Per Pålsen.

Barn:

  1. Bardo, f. 1750, tok over plassen.
  2. Berit, f. 1751, g.m. Ola Persen Hove, Lekåa.
    1761-1772 Gunhild Jonsdt., enke etter Jon Bjørnsen Stubbhaugen. G.II 1761 m. Per Pålsen Stubbe, f. 1713, d. 1773, som var g.I 1757 m. Marit Bjørnsdt. Moslett, Storstoggo, f. 1723, og hadde med henne dattera Berit, f. 1757, g.m. Torger Tomassen Øver-Hårstad. Gunhild Jonsdt. ble g.III 1777 m. enkmann Per Olsen Hove, Lekåa, og flyttet dit og døde der i 1807. Datter hennes, Berit, var også gift der.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1762, d. 1765.
  2. Pål, f. 1764.
  3. Ingeborg, f. 1766.
  4. Anne, f. 1768, d. 1773.

1773-1785 Bardo Jonsen, f. 1750, d. 1785. G. 17 m. Kirsti Halvardsdt. Berge fra Nordigarden, f. 1748, d. 1803, som var g.II m. Ingebrikt Larssen.
Barn: Ingeborg, f. 1779, tok over plassen.

1786-1806 Kirsti Halvardsdt., enke etter Bardo Jonsen. G.II 1786 m. In­gebrikt Larssen Velvesmoen fra plass under Nordigarden Velve, f. 1759, d. 18    , som var dreng på Mølnhus.

Barn:

  1. Bardo, f. 1787, d. 1789.
  2. Lars, f. 1789, død som barn.

1807-1814 Ingeborg Bardosdt., f. 1779, d. 1814. G.1807 m. Jon Bardosen Lia-trøen d.e. fra Nirstrøa, f. 1777, d. 1870, som var g.II m. Ingeborg Persdt.

Barnlaust ekteskap.

1814-1845 Jon Bardosen, enkmann etter Ingeborg Bardosdt. Stubbhaugen. G.II 1814 m. Ingeborg Persdt. Bårsetplassen fra Fiskarplassen, f. 1788, d.

51/1, f. 13.4.1920, som bygde her s.å. De ble g. 1938 og barna er:

  1. Margit,  f.  7.9.1938, g.m.  Rolf Simonsen, Grøtem vestre 8/1, bor i Trondheim.
  2. Karen Lise, f. 26.7.1942.

SKOGLY GNR 89/21

Tomta er utskilt fra Stubbe i 1978 til Leif Berntsen, f. i Grong 13.6.1929, d. 4.7.1983, og kona Brit Jorunn Lien, se Storås 90/11 under Litj-Evja, f. 22.10.1947, som i 1947, som i 1986 flyttet til Gjøvik, og solgte huset.

Barn:

  1. Heidi Kristin, f. 1968, sb.m. Tom Lansen.
    Barn: Christoffer, f. 1987.
  2. Leif Johnny, f. 1974.
  3. Inger Johanne, f. 1975.

STUBBHAUGEN VESTRE GNR 89/2

Tomas Jonsen fikk bygselbrev på denne plassen fra Th.Angells Stiftelser i 1827, men plassen er eldre. Fra at Tomas døde i 1871 ble det tomt for folk her noen år. Stesønnen Ola Olsen og kona Kari Jensdt. hadde flyttet til Liahaugen, men de fikk bygselbrev på Stubbhaugen også, i 1872, og et tillegg til plassen seks år senere. Når Tomas Olsen og Johanna Pålsdt. flyttet hit vet vi ikke, men visstnok sist i 1870-åra. 11875 ble ennå plassene drevet sammen, og det kunne bli sådd årlig 1 åtting bygg og 1 t. havre og satt 1/2 t. poteter, men buskapen var 1 okse, 3 kyr, 5 sauer og 5 geiter. 11890 fikk Tomas Olsen skjøte på husa på Stubbhaugen fra faren for 350 kroner, og fem år senere bygselbrev på plassen. I 1898 ble Haugen utskilt fra Stubbe og Tomas Olsen fikk skjøte fra Stiftelsen for 450 kroner.

Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord, 1 hest, 2 storfe og 2 sauer på bruket. Det ble i 1962 kjøpt av Thomas Haldorsen Stubbe og lagt til Stubbtrøa 89/4.

Brukere

1804-1821 plassjorda ble drevet sammen med Hårstadbrettet.

1822-1859 Anne Larsdt. fra Heggsetbrautan, f. 1792, d. 1859, som var g.I m. Ola Olsen Stubbe, Hårstadbrettet. G.II 1822 m. Ola Jonsen Stokke d.y. fra Yster-Stokkan, f. 1792, d. 1823. G. III m. Tomas Jonsen Øver-Lien d.y., f. 1801, d. 1871, som var g.II m. Ingeborg Olsdt.

1823. G.III 1823 m. Siri Persdt. Uthusplassen fra Flora, f. 1776, d. 1853, taus i Lia.

Barn, alle i 2. ekteskap:

  1. Bardo, f. 1816, tok over plassen.
  2. Per, f. 1819, g. 1846 m. enke Ingeborg Halvardsdt. Mebost, f. på Litj-Evja 1808, flyttet til Hegra og senere til Tiller.
  3. Bardo, f. 1821, d. 1824.

1846-1877 Bardo Jonsen, f. 1816, omkom i snøstorm i fjellet 21.1.1878, sam­men med Arn Torstensen Lille-Evjen. G. 1839 m. Ingeborg Reiersdt. Lille-Evjtrøen, f. 1814, d. 1877.

Barn:

  1. Dødfødt gutt i 1843.
  2. Ingeborg, f. 1844, flyttet ut.
    Barn: John, f. 1871, d. 1962 (far: Jon Jonsen Øver-Lien), tjente på Solem i Lånke og tok det navnet. G. 1901 m. Ivarda Axelie Hermansen, f. i Hammerfest 1876, d. 1947, bodde på Ranheim.
    Barn: Bjarne, f. 1897 (far: Ole Olsen Balstad, Trøhaugen på Sandvik), John, f. 1901, Kristian, f. 1908, g.m. Klara Olausdt. Sandvik, Skogly 19/7.
  3. Jon, f. 1848, tok over plassen.

1878-1916 Jon Bardosen, f. 1848, d. 25.6.1922. G.I 1873 m. Ingeborg Persdt. Pundsbakken, f. 1842, d. 18    . G.II m. Ingeborg Bersvensdt. Kallarstrøen d.y., f. 1857, d. 11.5.1917.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1869 (mor: Marit Kristensdt. Moslettkvitlen), g.m. Peder Mikkelsen Velve, Renå.
  2. Bardo, f. 1872, d. 1874.
  3. Ingeborg, f. 1876, d. 1883.
  4. Ingeborg, f. 1885, d. 1886.
  5. Ingeborg, f. 1887, d. 1900.

1917-        Johannes Jonsen og Berit Halvardsdt., se Storås 90/11 under

Litj-Evja.

STUBBETRØEN GNR 89/4 Stubbtrøa var husmannsplass til i 1897, da den ble utskilt og solgt til husmannen Tomas Haldorsen, som fikk skjøte fra Th.Angells Stiftelser for 400 kroner. I 1904 kjøpte sønnen Vitjennlia 79/13 i Grønlia fra Tærjersjardet Velve for 200 kroner og eiendommen har senere hørt her til. Den hadde da hørt Listo Rønsberg til. I 1924 ble Langfonnan 99/9 i Kråssådalen kjøpt fra Mebost-Markåa for 250 kroner og lagt til Stubbtrøa. I 1957 kjøpte Tomas Haldorsen bruket Kallarstrøa 92/13 og endelig ble Stubbhaugen 89/2 kjøpt i 1962. Begge bruka ble lagt til Stubbtrøa.

I 1875 var det 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 3 geiter på plassen og utsæden  3/4 t. blandkorn og 1 t. poteter. Omkring 1955 var husdyra 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 gris og dyrkajorda 23 da. Det er nå 68 da dyrkajord på bruket.

Fra bruket er utskilt Kjøltun 89/11 i 1952 til Johan H. Stubbe.

Brukere

1845-1881 Haldor Tomassen fra Stubbe, f. 1814, d. 1898. G. 1845 m. In­geborg Olsdt. fra Nordpå-Jardet Kjøsnes, f. 1821, d. 1881.

Barn:

  1. Tomas, f. 1845, død som barn.
  2. Tomas, f. 1849, tok over plassen.

1882-1923 Tomas Haldorsen, f. 1849, d. 1948. G.I 1875 m. Johanna Jonsdt. Sessengsveen, f. 1847, d. 1894. G.II 1900 m. Johanna Bernsdt. Bergskroken, se Morset, f. 1861, d. 1946.

Barn:

  1. Haldor, f. 1876, død som spedbarn.
  2. Haldor, f. 1877, tok over bruket.
  3. Johanna, f. i 2. ekteskap 1901, sjukesøster i Trondheim. 1924-1949 Haldor Tomassen Stubbe, f. 1877, d. 9.10.1942. G. 1908 m. Berit

Olsdt. Røsetsveen, f. 1884, d. 15.5.1973.

Barn:

  1. Thomas, f. 1909, tok over bruket.
  2. Ole, f. 17.5.1911, d. 1988, g. 1936 m. Anne Andersdt. Stokke.
  3. Johan, f. 1921, g.m. Marianne Tomasdt. Krogstad, se Kjøltun 89/11 nedafor.

1950-1975 Tomas Haldorsen Stubbe, f. 1.5.1909, d. 23.3.1985. G. 1942 m. Ingeborg Alfrida Kristiansdt. Aftret fra Israelssvea 150/5, 22.11.1921.

Barn:

  1. Haldis Bergljot, f. 1946, tok over bruket.
  2. Gunvor Kristine, f. 1950, g.m. Svein Olav Sandvik, Sandviksjardet 21/2. 1976-    Haldis Bergljot Stubbe, f. 7.11.1946, og Per Bjørn Balstad fra

Moan 19/5, f. 2.11.1938, d. 15.4.1988.

Barn: Heidi Bente, f. 1967, Kristin, f. 1971.

KJØLTUN GNR 89/11

Tomta er utskilt fra Stubbtrøa i 1952 til sønnen der, Johan Haldorsen Stubbe, f. 1.4.1921, og kona Marianne Tomasdt. Krogstad, f. 29.9.1913, som bygde her samme året.