LILLEEVJA

Lilleevjen eller Litjeva, som det heter i dagligtalen, har aldri vært en del av eller har hatt tett fellesskap med Storevja. De er ikke deler av samme navnegård, Evjen, som f.eks. Øverlia og Nerlia er deler av Lia, til tross for at de to bruka har hatt atskilt historie i kanskje nærmere tusen år. Dette kan vi si fordi Storevja og Litjevja er atskilt av det store Liavaldet og støter bare sammen på Suhrlandsøya ned mot elva. Egentlig burde en si ute i elva, for da navna ble skapt, gikk nok elveløpet slik at dette var en virkelig øy.

Det Evjegårdene har felles, er etterleddet evje i gårdsnavnet. Navna i seg selv kan ha sitt opphav i to fysisk atskilte evjer – en stor og en liten. Det nytter ikke å spekulere over hvor de kan ha vært, elveløpet har forandret seg, kansk­je flere ganger siden gårdene ble bebygd og fikk navn. Betegnelsen evje går jo forresten på nedbrytende naturkrefter som får elver til å skifte løp.

Navneforskerne har holdt «Lilleeffie» fra 1559 som eldste belegg for gården. Nærmere granskning viser at det ikke kan være så. I 1548 svarte tre menn leidang av «Effie», som en har gått ut fra var Storevja. Men de betalte alt for mye smør og mel, langt mere enn denne gården er ført med i 1600-tallets leidangslister. Når vi da ser at en «Bersse» Evjen betalte et beløp som nesten nøyaktig tilsvarte Ner Litjevjas, og vi vet at navnet Bersvend går igjen på dette bruket i generasjoner, er det nærliggende å slutte at han er fra Lilleev­jen. At gårdshistorien slik forlenges ti år bakover, er vel ikke så viktig, men denne detaljen viser at det kan ha vært en og samme evje som har gitt navn til de to gårder.

Andre gamle skrivemåter er «Lille Effuienn» (1590), «Lille Eyen» (1620), «Lilleeffuenn» (1626), «Lille Effuienn» (1668), «Liløvien» (1723). Tross den barokke ortografien er dette temmelig lydrett etter uttalen. I tillegg kommer endel «Øuien» ol, som tydeligvis rommer begge gårdene.

Litjevja opptrer første gang i 1548, og var tydeligvis øde i 1520, da vi har en kilde som burde fange opp alle skattebønder. Likevel er gården gammel, fordi i den eldste matrikkelen fra 1647, var Ner Litjevja i sin helhet eid av prestebolet (embetet) i Selbu, og dette er et eierforhold som opplagt går tilbake til tida før Svartedøden. Hele gårder eller bruk ble helst lagt til kirkene da de ble opprettet. De fikk riktignok også en del milde gaver etter Svartedødens herjinger, men sjelden så store.

På Litjevj-valdet er det gjort flere arkeologiske funn. Eldst er en skafthulløks med tverr nakke fra stenalderen, innlevert 1917. Som løsfunn sier det jo ikke stort om bosetting. Jernalderfunn er et økseblad av jern, funnet i restene av en haug i 1910. I nærheten ble det funnet et skiveformet håndtenshjul av sandsten. Deler av et sverd funnet kanskje samtidig, er datert til 800-tallet, det hadde rester av skjeden utenpå. Funnbeskrivelsen sier «an­tagelig i en skjellettgrav». Oppsummert tør en si at Litjevj-gården sann-synglivis må være fra vikingtid – pluss/minus. Om Litjevja ble lagt øde etter Svartedøden, vet en ikke, men det er trolig, og sikkert for det ene bruket. Litjevjbakken, som lensregnskapet direkte sier ble tatt opp igjen på 1540-tallet. Det nedre bruket er sikkert eldre.

Matrikkelkommisjonen av 1723 sier om Litjevjbakken: «I sollie, kornvis, god til eng, maadelig til brugs». Ner Litjevja blir karakterisert likedan, bort­sett fra at de sier « 1/2tvunden», og at gården tok skade av vannløp og jord­skred. De ville legge på begge bruka 1/2 øre i landskyld, men det ble det ikke noe av.

Gårdsvaldet i Litjevja går som de andre øverbygdgårdene i et ubrutt rem fra nederst til øverst i dalsida. Det er det spesielle med dette valdet at det avskjærer Stubbvaldet og Liavaldet nederst og hindrer at de går i Storelva, mens Lilleevja eier øyene vestover til de støter mot Storevja. Noe rimelig forklaring på dette er det vanskelig å finne. Litjevja eier også halve Libekk-øya, som en gang må ha vært ute i elva, men i dag avgrenses mot fast land av et gammelt elveløp, en loke. Lia oppover er fulldyrket. Det flater av allerede i 275 meters høyde, og er dyrket langt innover. Opp mot Brennåsen smaler remmet sterkt av. Over innmarka er grensene forholdsvis rett-trukne, både mot Stubbe i vest og Kallar i øst.

Gårdene hadde seter på atskilte steder. Nedre Lilleevjen setret høst og vår på Støpvollen i Elvvora. Sommervoll hadde de på Litjevjvollen ved Svarttjen-na sørpå Vorfjellet og på Kallarsvollen og Ramåvollen på Roltdalen, øst for Rotla. Begge lå ved Ramåa, på hver sin side for slåttenes skyld. Litjevjbakken hadde vårvollen nærmere, på Bakkvollen inn mot Hersjøkjølen. Sommerseter var det på Litjbakkvollen innpå KråssådÅlen og på Røssetvollen under Hoemsknipen på Roltdalen. Alle disse vollene unntatt Ramnåvollen var i bruk i 1935. Seienget hadde hatt egen voll på Børdalen. Den var også nedlagt da.

Lilleevjen nedre var ennå i 1661 en spannsgård, stod i 1 spann smør i land­skyld. Øvergården var 1/2 øre lavere. Senere var nergården helgård, den andre halvgård den gangen de skattet etter et slikt system. De var derfor plassert ulike steder i de gamle matriklene, som nr. 743 og 771. Nye løbenr. ble 116 for nedre, og 117 og 118 for øvre i  1838. Den nye dalerskylda ble da henholdsvis 3-1-11 og 2-4-4 skylddaler. I 1888 fikk de gnr. 90 og 91 og en samlet skyld på 14,01 skyldmark. Gjennom flere hundre år var samlet leidang av Lilleevjen 20 mark smør og 30 mark mel.

Et påfallende forhold her er at mensalgodset i Lilleevjen nedre i 1590 og alltid senere betalte 8-12 mark i leidang, som vanlig for en spannsgård. Bak­ken hadde mindre landskyld, men betalte likevel mer, 12-18 mark. Bruket må en gang ha blitt kraftig avfelt i skyld p.g.a. forandringer i elveløpet. Den stivnete leidangen som var fastsatt langt nede i middelalderen, reagerte ikke på slikt.

 

Husdyrbestanden        
  hester

storfe

småfe

griser

1657 4

31

21

1

1723 4

25

22

1802 3

21

40

1866 5

40

6b

Korntienden er oppgitt til  3/4 1/2 tønner i 1866. I 1723 er utsæden satt til 13 tønner, i 1802 til 8 tønner og i 1866 til 15 tønner. Høyavlinga var på 150 lass i 1723, 306 lass i 1866. Folketallet var 23 i 1801, 42 i 1855.

Eiere

Prestebolet i Selbu var blitt eier av ett spann, vel halvparten av Lilleevjen engang i middelalderen. Dette lå i Ner Litjevja. På 1660-70-tallet ble prestebolets landskyld redusert med 1/2 øre, sannsynligvis avfelt p.g.a. elvebrudd.

Litjevj-bruket var presteenkesete, dvs. det skulle sikre presteenkene en slags pensjon om ektemannen døde i kallet. Nå kom denne rettigheten aldri til å bli brukt før på 1830-tallet, da enka etter Suhrland flyttet hit, men forpaktet bort gården. Loven om salg av det benefiserte gods av 1821 bestemte at leilen­dingene på kirkegods skulle få kjøpe bruket ved første leilighet. Det benyttet de seg av her i 1840-åra, da madam Suhrland døde.

Lilleevjen øvre eller Bakken var bondeodel, for det meste på oppsitterens hender. Men da alle arvinger arvet sin bror- eller søsterdel i alt, også i odels­jord; kunne andre sitte med landskyldparter til åsetesmannen løste dem ut. Slik hendte også her til tider.

LILLE-EVJEN NEDRE GNR 90/1 (LITJ-EVJA)

«Bersse i Effiie» svarte i 1548 9-14 mark i leidang, som omtrent tilsvarer prestebolsdelen av Lilleevjen. Navnet er selvfølgelig Bersvend normalisert. Han betalte også skipsskatt i 1559. Den senere navneskikken viser uten tvil at han satt i Ner Litjevja.

Først på 1600-tallet har vi et par raske brukerskifter her. Brukeren i åra 1609 til 1614 og trolig noe før, var Rolf. I åra 1615-1622 styrte Torkild, de var kan­skje brødre.

Fra 1623 er Bersvend prestens leilending i en årrekke. Han satt ennå i 1666 og var da 80 år, altså f. 1586 om alderen er riktig. Fire år før dette ble han bøtelagt for «ulovlig tag»! Bersvend er ikke ført hverken i feskatten i 1628 eller koppskatten i 1645, noe som må ha hatt sin spesielle grunn. Grannen Ola finnes begge steder.

image32

Sønnen Torkil Bersvendsen f. 1630, bygslet bruket senest i 1670, da han fikk et avfellingsbrev av sorenskriveren. (Presten førte forresten Torkil som bruker i begge de to manntalla han satte opp i 1665/66 og utelot Bersvend. Tellingas formål var å få oversikt over de (mannlige) militære ressurser landet disponerte, og i så måte var jo den avfeldige faren uinteressant. Fogden, som så mer på det formelle, tok ham derimot med. Men reelt sett hadde nok presten rett; Torkil var da den egentlige brukeren).

Torkil Lilleevjen var den første «yrkesmilitære» i Selbu. Han var utskrevet soldat i 1653, gefrider i 4. trondhjemske kompani under krigen i 1657-60, da Trøndelag ble okkupert og senere avstått til Sverige for vel et års tid. Torkil var blant de som berget seg unna svenskene og var med på gjenerobringen, for han avanserte til sersjant – så langt det var mulig for en bondesoldat å komme – og var det ennå i 1679, snart 50 år gammel. Onkelen (?) Jon Torkilsen ble utskrevet til den første norske hæren i 1644.

Vel så 70 år gammel satt Torkil Bersvendsen med Ner Litjevja ennå i 1701. Han ble da ført med sønnene Peder, f. 1662, Ola, f. 1667, Bersvend, f. 1671 og Pål, f. 1677. Ola hadde «utmerket» seg i 1692 og igjen i 1696 da han fikk barn med Beret Andersdatter. Siste gang lovte de å gifte seg. Peder fikk i 1689 også barn utenfor ekteskap med Inger Bell. Han var da reservekorporal og satset som faren på det militære. I 1701 var han sjersjant og lå på Stuggud Ålen i Tydal som kunnskapsmann i det vi i dag kaller etterretnings­tjenesten. Den store nordiske krig var da nylig brutt ut.

11705 hadde nest yngste sønn Bersvend Torkilsen tatt over bruket, men uten brev på det. Han hadde snakket med presten Christen Bloch da faren døde, og mente han hadde fått muntlig løfte om få ta over. Før jul året før hadde han imidlertid vært sammen med lensmannen i «høy-skogen». (Uttrykket er uvanlig, men interessant og betyr at de hadde vært sammen på høykjøring fra utmarka. Det viser også at lensmannen allerede da disponerte engesletta Langtjennlia, som like til våre dager har fulgt lensmannstillinga i Selbu).

På turen betrodde lensmannen Bersvend at presten ikke ville la Bersvend få bygsel. Bloch begynte å bli opp i åra, og han ville at hans «kiæriste» skulle kunne overta presteenkesetet helt ut når han falt fra – for  1/2rd folk var kona noe mer enn en kone. Nå nektet Bloch å ha lovt Bersvend noe, og mente at han av godvilje og på fogd Tybrings forbønn hadde latt faren bli sittende på gården etter at han i 1692 var blitt dømt fra den. Hvorfor Torkil ble fradømt leilendingsbruket, sies ikke. Vanligvis skyldtes det for store land-skyldrestanser eller åbotfall – manglende vedlikehold av hus og gård. Som soldat og sønn av en soldat klaget Bersvend til statens høyeste myndighet, stiftamtmannen. Denne resolverte at Bersvend skulle få sitte med Litjevja.

Det er sjelden å finne at ei gardmannsslekt kontinuerlig satt i så skral økonomi over så lang tid som her på Ner Litj-Evja. Det er merkelig at de på dette viset klarte å holde på bygselen, gjennom 140 år! Den første store bølgedÅlen kom på den tid Kari Persdt. døde. Under skiftet etter henne i 1766 ble buet verdsatt til 92 rdr., men det endelige oppgjøret viste et underskott på 108 rdr. Alle barna så nær som sønnen Bardo, havnet på husmannsplasser. Også han ble gift med husmannsdatter. Eldste sønnen, Sven, og kona Kirsti drev bruket sammen med foreldra hans ei tid, men ble enkmann. Etter å ha giftet seg på nytt, valgte han husmannsliv på Litjtrøa, plass under bruket. Det er altså ei gammel slekt her på Litj-Evja som i 1847 måtte gi seg. Den skrale økonomien var årsak til at den ikke hadde sjanse til å klare gardkjøpet. Nå skulle kirkegodset selges og bygselfolket måtte enten kjøpe bruket eller ut. Resultatet ble at Bardo Halvardsen og Siri Ingebriktsdt. flyttet til Trøa som husmannsfolk under bruket. Det hadde vært urolige tider her. Halvard Bardosen døde i 1820 i manndoms år og enka Brynhild Persdt. ble året etter gift med Ola Tomassen Kallar. Han fikk bare fem år på Litj-Evja og tredje mannen til Brynhild ble Jon Tomassen Stor-Evjen, som nå for andre gang valgte enke som partner. Første gangen ble han gift til Fargargarden og nå flyttet han derifra og hit. I 1836 døde Brynhild og Jon tre år senere.

Som kirkegods var Litj-Evja i 1834 lagt ut til prestenkesete, og madam Anne Suhrland flyttet hit fra Nesta. Denne hendinga spilte liten rolle for bygselfolket. Madam Suhrland gjorde kontrakt med Jon Tomassen, som fort­satt skulle drive bruket. Hun nøydde seg med Øya nede ved Liabekken, som etter den tid ofte ble kalt Suhrlandsøya, Der bodde hun sammen med dattera Marie Agnete.

Forpaktningskontrakten med madam Suhrland ble i 1840 overdratt til Bardo Halvardsen. For å klare avgiftene måtte han ut på lånevegen og fikk et pantelån av Kristen Nilssen Stor-Evjen på 160 spd. Dette var skralt utgangspunkt for gardkjøpet og det ble Haldor Torstensen fra nabobruket Litj-Evjbakkan som i 1848 slo til og kjøpte Ner Litj-Evja for 900 spd. Madam Suhrland hadde avgift av bruket til hun døde fire år senere. Haldor lånte pengene til gardhandelen i Pensjonsfondet for geistlige Enker da han kjøpte, med broren Arn og Kristen Nilssen Stor-Evjen som kausjonister. Det ble svært vanskelig økonomisk i åra som kom, og det var den direkte årsak til at familien her drog til Amerika.

Torsten Haldorsen solgte fra skogeiendommen Stokktjernbjørga, 190 da produktiv, i 1878 til Th. Angells Stiftelser for 720 kroner. I 1884 solgte han bruket sitt til Jon Jonsen Stokke for 4 000 kroner.

I 1723 er utsæden på bruket gitt opp til 11. bygg og 61. havre og høyavlinga til 90 lass. Det kunne fø 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 8 sauer og 6 geiter. Brukerne betalte 12 skl. i engskatt og 6 skl. i kvernskatt. Ner Litj-Evja tok årlig skade av flom. Kvernbruket stod i Liabekken.

I 1866 var det 641/2 mål dyrkajord og 26 mål naturlig eng her. Årlig avling skulle være 12 t. bygg, 45 t. havre, 70 t. poteter, 45 lass høy på heimjorda og 82 lass i utslåttene. Bruket hadde tre setrer, alle felles med Kallar. De senere setrene er vårvollen, Grønfjellvollen og langsetra under Litj-Fongen på Roltdalen.

I 1875 var det 2 hester, 1 okse, 6 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer, 5 geiter og 1 gris på Ner Litj-Evja og utsæden 1 t. bygg, 1 t. blandkorn, 1 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 60 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 6 ungnaut, 7 sauer, 1 geit og 2 griser på bruket. Det er 1310 da produktiv skog.

Fra Ner Litj-Evja er utskilt: Stokktjernbjørga 90/2 i 1878 til Th. Angells Stiftelser. Øya 90/3 i 1853 til Bern Tomassen. (En part av denne eiendom­men, Øya øvre 90/5, ble i 1904 byttet med Libech 90/’4, som da ble utskilt fra gnr. 90/1). Stenseth 90/6 i 1924 til husmannen Sigrid P. Lilleevjen. Neatun 90/7 i 1927 til UL Fremad. Lilleevjtrøa 90/8 i 1927 til husmannen Gunnar Olsen. Myran 90/9 i 1933 til sønnen her, Thomas P. Stokke. Myråsen 90/10 i 1935 til Olaus B. Lilleevjen. Storås 90/11 i 1940 til Johannes J. Lien

Maurstad 90/12 i 1954 til sønnen her, Peder Alfred R Stokke. Fosshagen 90/13 i 1955.

Brukere

-1647-1661 Bersven, f. ca. 1585, levde i 1665.

-1665-1700 Torkjel Bersvensen, f. ca. 1630 d. 1704, og kona Kirsti, f. ca. 1635, d. 1703.

Barn:

  1. Per. f. 1662, korporal, heime ennå i 1701.
  2. Dordi, f. ca. 1665, g.m. Per Ivarsen Bårset.
  3. Ola, f. ca. 1667, tok over bruket.
  4. Bersven, f. ca. 1671, g.I 1703 m. Marit Olsdt., II m. enke Ingeborg Bjørnsdt. Bårset, Øverplassen, og kom dit.
  5. Pål, f. ca. 1679, g.I m. Mali Jonsdt. Uglem, Bortigarden, II m. enke Kari Persdt. Volset og kom dit.
  6. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Erik Persen, se Øver-Hoem.
  7. Per Olsen (fostersønn), f. ca. 1695.

1701-1705 Ola Torkjeisen, f. ca. 1667, og kona Berit flyttet ut.

Barn: Kirsti, f. 1700, Torkjel, f. 1701.

1706-1719 Sven Halvardsen fra Vølset, f. i Jåmtland ca. 1666, d. 1719, tjente på Flønes i 1701 og losjerte der til han flyttet hit. G.  1706 m. Ingeborg Tomasdt. fra Flønes, f. ca. 1681, d. 1745, som var g.II m. Bardo Olsen.

Barn:

  1. Ingeborg, f. på Flønes 1705, d. 1706.
  2. Ingeborg, f. 1707, g.m. Mikkel Anderssen Overvik, se Bergsenan.
  3. Halvard, f. 1709, tok over bruket.
  4. Goro, f. 1711, død før 1745 uten etterkommere.
  5. Gjertrud, f. 1712, g.m. Even Estensen Stor-Evjen, Evj-jardet.
  6. Kristen, f. 1715, g.m. Berit Bersvensdt. Slind, se Kallarstrøa. 1720-1745 Ingeborg Tomasdt., enke etter Halvard Svensen Lille-Evjen. G.II

1721 m. Bardo Olsen Mebost fra Nordigarden, f. ca. 1688, d. 1751, som var bror til Jon på øver Litj-Evja. Bardo kom fra Kyllo, der mora og barna hadde losjert. Ingeborg og Bardo fikk ei datter: Gunhild, f. 1722, g.m. Ola Haftordsen Uglem, Bortigarden.

1735-1777 Halvard Svensen, f. 1709, f. 1792. G.I 1735 m. Kari Persdt. Heggset fra Flora, f. 1712, d. 1766. G.II 1772 m. Marit Sjurdsdt. Sesseng, f. 1713, d. 1795, som hadde losjert med bror sin på Hovsmoan.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Sven, f. 1735, g.I m. Kirsti Jonsdt. Kleset, II m. Mali Estensdt. Slind, se Litj-Evjtrøa nadafor.
  2. Berit d.e., f. ca. 1738, g.m. enkmann Jon Torgersen Langset, se Klesetplassen.
  3. Per, f. 1740, d. 1765.
  4. Ingeborg, f. 1742, sjukelig, hadde kår heime, død ugift 1807.
  5. Berit d.y., f. 1745, d. 1766.
  6. Bardo, f. 1747, tok over bruket.
  7. Anne, f. 1750, g.m. enkmann Erik Persen Liagrinden.
  8. Tomas, f. 1755, g.m. Berit Nilsdt. Stokkmoen, se Litj-Evjtrøa nedafor.

1778-1810 Bardo Halvardsen, f. 1747, d. 1822. G. 1778 m. Kirsti Jonsdt.

Sessengsveen, f. 1750, d. 1811.

Barn: 1.   og 2. Erik og Per, tvillinger, f. 1768, døde som spedbarn. (Mora Dordi Eriksdt. Uthushaugen fra Flora, d. 1745, døde i barselseng og gravlagt sammen med tvillingene). 3.   Halvard, f. 1778, tok over bruket.

1811-1820 Halvard Bardosen, f. 1778, d. 1820. G. 1802 m. Brynhild Persdt. Flønes fra Øvergarden, f. 1781, d. 1836, som var g.II m. Ola Tomassen.

Barn:

  1. Kirsti, f. 1804, g.m. Jon Bernsen Stor-Evjen, se Morset.
  2. Ingeborg, f. 1808, g.I m. Ingebrikt Tomassen Kallar, Nordigarden, II m. Per Jonsen Stubbhaugen. Hun hadde først dattera Marit, f. 1824 (far: Gunnar Jonsen Rolvsplassen på Morset), g.m. Sivert Olsen Uthusgjerdet på Mosletta.
  3. Kari, f. 1811, d. 1815.
  4. Bardo, f. 1815, tok over bruket.
  5. Kari, f. 1818.

1821-1836 Brynhild Persdt., enke etter Halvard Bardosen Lille-Evjen. G.II 1821 m. Ola Tomassen Kallar fra Nordigarden, f. 1795, d. 1826. G.III 1827 m. Jon Tomassen Stor-Evjen fra Saurgarden, f. 1775, d. 1839, som var g.I m. enke Anne Mikkelsdt. Stor-Evjen, Fargargarden.

Barn:

  1. Halvard, f.   1821, g.I m. Mali Bersvensdt. Stangdalen, II m. Sesil Bersvensdt. Stangdalen, se Litj-Evjtrøa.
  2. Kari, f. 1826, d. 1838.
  3. Anne, f. i 3. ekteskap 1828, død som spedbarn.

1837-1847 Bardo Halvardsen, f. 1815, d. 1893. G. 1838 m. Siri Ingebriktsdt. Siran, f. 1817, d. 1884. De måtte forlate bruket og flytte som husmannsfolk til Litj-Evjtrøa.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1838, g.m. Ola Haldorsen Rønsberg, se Vølset.
  2. Ingeborg, f. 1841, død som spedbarn.
  3. Halvard, f. 1842, g.m. Ingeborg Persdt. Langset, se Øver Litjtrøa nedafor, som de tok over etter foreldra hans.
  4. Ingeborg, f. 1847, g.m. Tomas Eriksen Garberg, Nigarden.
  5. Kari, f. 1850, g.m. Per Olsen Grøtemsbrennen.
  6. Sigrid, f. 1853, g.m. Halvard Jonsen Lien, Øver-Lia.
  7. Ingebrikt, f. 1856, reiste til Amerika i 1881, bodde i Sør-Dakota, død ugift i 1911.

1848-1876 Haldor Torstensen fra Øver Litj-Evja, f. 1820, d. 1876. G. 1849 m. Berit Jonsdt. fra Oppigarden Eidem, f. 1823. De drev også heimbruket hennes noen år.

Barn:

  1. Berit, f. 1850, g.m. Torsten Torstensen Berge, se Libekk 90/3 nedafor.
  2. Torsten, f. 1853, g. 1884 m. Anne Renaldsdt. Stor-Evjen, Fargargarden, f. 1864, reiste som nygift til Amerika, bodde i Minnesota under navnet Evjen.
    Barn: Berit, f. 1884, Anna, f. 1886, Hedevig, f. 1888, Regine, tvilling, f. 1888, Henny, f. 1892, Gurine, f. 1894, Rosa, f. 1897, Serine, f. 1900, Tina Andrine, f. 1903, Josephine, f. 1907.
  3. Sigrid, f. 1855, skredder, bodde heime, også etter at bruket ble solgt, død ugift 29.12.1930.
  4. Ragnhild, f. 1860, d. 1861.
  5. Johanna, f. 1865, g.m. Ole Torkjelsen Tuset, Viengtrøa i Flora.

1877-1883 Torsten Haldorsen.

1884-1902 Jon Jonsen og Agnete Tomasdt. drev bruket sammen med Nor-digarden Litj-Stokkan, se der.

1903-1950 Peder Jonsen Stokke fra Nordigarden Litj-Stokkan 120/1, f. 1880, d. 1951. G. 1903 m. Anna Hansdt. Korsvold fra Nørderbakkan Litj-Evja 91/3, f. 1885, d. 1978. De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

  1. Hans, f. 1903, g.m. Brynhild Bersvendst. Rønsberg, se Øver Litj-Evja (Norderbakkan) 91/3.
  2. Aagot, f. 28.6.1904, gift Løvlie og bor i Oslo.
    Barn: Anette, f. 1925, Harald, f. 1933.
  3. John, f. 16.10. 1905, reiste til Canada, d. 1972.
  4. Sigurd Ingvald, f. 19.5.1908, reiste til Canada.
  5. Thomas, f. 1910, g.m. Kari Olafsdt. Røsset, se Myran 90/9 nedafor.
  6. Signe, f. 1914, g.m. Halvor Thomassen Velve, se Sandstad 81/3 under Velve.
  7. Birger, f. 1915, tok over bruket.
  8. Peder Alfred, f. 1918, g.m. Inga Johnsdt. Uglem, se Maurstad 90/12 nedafor.
  9. Anne, f. 1920.
  10. Theodor, f. 1923, g.m. Brit Tesli fra Trondheim, bor i Oslo.

1951-        Birger Pedersen Stokke, f. 24.9.1915, d. 1981. G. 1938 m. In-

geborg Johnsdt. Lien fra Øver-Lia 88/1, f. 15.3.1914.

Barn:

  1. Per, f. 4.12.1938, g.m. Gurine Johnsdt. Hoem, gnr. 72/6, f. 23.11.1942.
    Barn: Bjørn Johan, f. 1965.
  2. Målfrid Johanna, f. 1.10.1941, g.m. Steinar Fossmo, f. 1944.
    Barn: Pål Birger, f. 1975, Stein Morten, f. 1978.
  3. Siri Anna, f. 2.7.1945, g.m. Bjørn Andersen, se Øver-Lia 88/1.
  4. Inger Bodil, f. 20.8.1949, g.m. Odd Garstad, f. 1940.
    Barn: Grim, f. 1978.

MAURSTAD GNR 90/12

Tomta er utskilt fra Litj-Evja 90/1 i 1954 til sønnen der, Peder Alfred Pedersen Stokke, f. 22.7.1918, og kona Inga Othelie Johnsdt. Uglem fra Mebost 97/1, f. 20.3.1920. Familien bor i Trondheim.

Barn: Jorunn, f. 1.1.1948, John Ingar, f. 3.6.1952.

LIBEKK GNR 90/3 OG 4

En part mellom kvitlene nede ved elva – Øya 90/3 – ble i 1853 utskilt fra Ner Litj-Evja til Bern Tomassen, som samme året fikk kongeskjøte på eien­dommen for 341 spd. Den var 17 mål dyrkajord og i tillegg ble en del utslått lagt til. I 1866 er det reknet med at det kunne avles 1 t. bygg, 4 t. havre, 10 t. poteter og 10 lass høy nede på Øya, mens det fra markaslåtten kunne skaf­fes 16 lass årlig. Krøttertallet ble satt til 1 hest og 2 kyr. Bern Tomassen drev eiendommen sammen med Seigenget 91/1 og da han i 1866 drog til Amerika, solgte han til husmannen like ved, Torsten Torstensen Libekk. Han solgte Seigenget, men holdt tilbake Øya. I 1904 ble plassjorda utskilt fra Ner Litj-Evja under navnet Øya øvre 90/5, men byttet med Jon Jonsen Stokke i gnr. 90/4, slik at Torsten Libech fikk sistnevnte part. Hver av partene ble verdsatt til 500 kroner. I første bygselbrevet på plassen, i 1862 fra Haldor Torstensen til Torsten Berge, er den kalt Tomta.

I 1875 var det 5 kyr og 11 sauer på bruket. Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 2 griser. Det er nå 45 da dyrkajord.

Brukere

1862-1901 Torsten Torstensen fra Bergshaugan, f. 1838, d. 1901, var en allsidig kar, skrivekyndig og drev og skrev skjøter og andre kontrakter for bygdefolk. Han var handelsmann, og gikk mye av sin tid som kramkar, i senere år sammen med sønnen Torsten.

Han drev også handel i ei stue ved Kråkkå, senere på plassen sin, og hadde med seg søstera Karen, som i 1867 reiste til Amerika. I stua ved Kråkkå bodde senere Brynhild Jonsdt., som han hadde to barn med, se Brynhildsstoggo under Kallar.

Torsten ble g. 1876 m. Berit Haldorsdt. Lille-Evjen, f. 1850, d. 27.3.1925.

Barn:

  1. Anna, f. 1870, reiste til Amerika i 1890.
  2. Torsten, f. 1875, tok over bruket.
  3. Haldor, f. 1877, reiste til Amerika i 1905, bodde i Canada.
  4. Berit, f. 1883, g. 1906 m. Albert Bernhard Schive, se Sjøvoll under Hårstad, f. i Ålen 1886, reiste til Amerika i 1907.
    Barn: Astrid, f. 1906, Theodor, f. 1909, William, f. 1912, Rose, f. 1914, Hazel, f. 1916, Lilian, f. 1919.
  5. John, f. 1886, reiste til Amerika i 1904, g. 1928 m. Anna Nerdal fra Nordmøre, f. 1905.
  6. Ole, f. 1888, reiste til Amerika i 1906, bodde i Canada.
  7. Anton, f. 1890, reiste til Amerika i 1906, g. 1914 m. Sara, bodde i Canada.
    Barn: Ruth Everline, f. 1916, June Bernice, f. 1918, Kenneth, f. 1920.
  8. Ragnhild, f. 1893, d. 1942, gift Løvlie i Oslo.
    Barn: Hans Reidar Liebech, f. 1917, g.m. Ingeborg Werpe fra Rjukan, f. 1918, bor i Trondheim.
  9. Nils, f. 1896, g.I m. Ragnhild Jørgensdt. Berge, II m. Anna Tomasdt. Østby, se Moheim under Røset.

1902-1942 Torsten Torstensen Libech, f. 1875, d. 1942. G. 1908 m. Hilda Knutsen fra Kabelvåg i Nordland, f. 1883, d. 1975.

Barn:

  1. Paula, f. 1908, reiste til Amerika.
  2. Trygve, f. 1909, d. 19    .
  3. Tormod, f. 1910, tok over bruket.
  4. Ernst, f. 26.4.1912, g. 1937 m. Karen Gjertine Pedersdt. Marstad, gnr. 82/2, f. 1904, bor på Sunnmøre.
    Barn: Daniel, f. 1938, Svein, f. 1940.
  5. Sverre, f. 1.10.1914, d. 7.7.1931.
  6. Beathe, f. 1916, gift og bodde i Oppdal.
  7. Henry, f. 1917, bodde i Sverige, d. 1975.
  8. Annie, f. 1919, gift og bor i Trondheim.
  9. Kristian, f. 25.1.1921, bodde heime, d. 1972.
  10. Arne, f. 25.4.1923, bor i Sverige.
  11. Torstein, f. 1924, g.m. Eina Isaksen, se Heggtun 78/19 under Røset. 1943-1979 Tormod Torstensen Libech, f. 4.10.1910, d. 23.1.1980, da broren

Ernst tok over bruket.

STENSETH GNR 90/6 (LITJ-EVJTRØA)

Før det gamle Litj-Evj-folket måtte forlate bruket, ble det ordnet slik at søn­nen Halvard Olsen skulle få sette seg ned her på Trøa som husmann. I 1924 ble plassen utskilt fra Litj-Evja under navnet Stenseth. Dattera her, Sigrid Pedersdt., hadde kjøpt den året før for 2100 kroner.

I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter i plassfjøset hos enka Sessil Bersvensdt. Omkring 1955 var det 17 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer, 1 geit og 1 gris på bruket. Det er 80 da produktiv skog.

Brukere

1847-1880 Halvard Olsen fra Ner Litj-Evja, f. 1821, d. 1875. G.I 1847 m. Mali Bersvensdt. fra Norder StangdÅlen på Stokkan, f. 1823, d. 1850. G.II 1851 m. Sessil Bersvensdt., f. 1821, søster til Mali. Sessil reiste til Amerika, til barna Tomas og Mali i Minnesota, der hun døde i 1920, nær hundre år.

Barn:

  1. Ola, f. i 1. ekteskap 1848, d. 1893, g. 1875 m. Gjertrud Eriksdt. Skjelstadplassen fra Stjørdalen, f. 1857, bodde på Bjerkanplassen på Værnes.
    Barn: Ida Marie, f. 1876, Hagen, f. 1877, Edvart, f. 1879, Anna, f. 1882, d. 1883, Anna, f. 1884, Ole, f. 1886, Gustav, f. 1891, Gudrun, f. 1892.
  2. Jente, f. 1851, død udøpt.
  3. Bersven, f. 1853, tok over plassen.
  4. Tomas, f. 1856, reiste til Amerika i 1884, g. 1886 m. Ingeborg Husby fra Nordmøre, bodde i Minnesota.
  5. Mali, f. 1860, reiste til Amerika i 1882, g.m. Svend O. Nordgård, bodde i Minnesota.
  6. Sessil Bersvensdt. hadde først ei datter med Per Tomassen Bårdsgårdshaugen på Rønsberg, d. 1851, 24 år: Marit, f. 1847, g.m. Anders Pålsen Rønsberg, Sløgda.1881-1890 Bersven Halvardsen, f. 1853, d. 1890. G. 1881 m. Brynhild Andreasdt. Røsetmoen, se Børstad under Røset, f. 1858, d. 25.9.1927.

Barn:

  1. Karoline, f. 1879, se Såmstadtrøa 138/4.
  2. Mali, f. 1882, død som spedbarn.
  3. Mali, f. 1884, g.m. John Johnsen Uthus, Nordigarden 126/1.
  4. Marit, f. 1887, g. 1913 m. Håkon Lorentssen Stenseth i Hegra, f. 1887.
    Barn: Leif Birger, f. 1912, Bjarne Ingvald, f. 1915, Sverre Bernhard, f. 1917, Hanna Theoline, f. 1920, Harald Magnar, f. 1922, Marie Berntine, f. 1924, Signe Mathilde, f. 1927, Borghild Othelie, f. 1929.

1891-1922  Brynhild Andreasdt.,   enke  etter  Bersven   Halvardsen   Lille-Evjtrøen, hadde tre barn med Peder Olsen Rønsberg, Mølnhusdalen:

  1. Iver, f. 1895, d. 17.1.1913.
  2. Bersven, tvilling, f. 1895, d. 21.7.1911.
  3. Sigrid, f. 1899, tok over plassen.

1923-1954 Sigrid Pedersdt. Stenseth, f. 1899, d. 11.2.1979.
Barn: Brynhild Marie, f. 1928, tok over bruket.

1955-        Brynhild Marie Stenseth, f. 27.11.1928. G. 1946 m. Signar Roger Hoven fra Hegra, f. 24.12.1922.

Barn:

  1. Solfrid Johanne, f. 13.5.1946, g.m. Stein Mjøen fra Oppdal, f. 1946.
    Barn: Else Britt, f. 1969, Margrete, f. 1973.
  2. Sverre Birger, f. 10.1.1953, g.m. Bodil Johanne Breivik fra Ørsta, f. 1956.
    Barn: Torbjørn, f. 1977. Senere sb.m. Anne Ansnes, f. 1960.
  3. Bjørn Ragnar, f. 11.5.1963, sb.m. Berit Setsaas, f. 1965.

LILLEEVJTRØEN GNR 90/8 Også denne Trø-plassen ble bureist av en sønn på garden, Tomas Halvard­sen, og kone Berit Nilsdt. Ingen av de første her, hverken de eller andre man­nen til Berit, ble særlig gamle, og i 1813 var bare ei attenårs jente igjen her, som døde et par år senere. Men den tid stod folk nærmest i kø for å få seg et plassrom og et par tjenere inne på Setsås som hadde slått seg i lag, flyttet hit. Denne familien ble her i førti år. I 1854 fikk Ola Gunnarsen bygselbrev fra Haldor Torstensen Lille-Evjen, og det var sønnen her, Gunnar, som ble første sjøleier på Trøa. Han fikk i 1897 skjøte fra foreldra på husa her for 300 kroner og kår til 30 kroner i årlig verdi. Tretti år senere ble plassen ut­skilt fra Litj-Evja og Gunnar Olsen fikk skjøte for 2000 kroner.

I 1875 var det 1 okse, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 5 geiter hos Ola Gun-narsen og Gjertrud Olsdt. og en utsæd på 1/2 t. bygg, 14 t. blandkorn og 21/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 12 da dyrkajord, 2 kyr, 1 ungnaut 4 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 16 da dyrkajord og 90 da produktiv skog.

Brukere

1795-1806 Tomas Halvardsen, f. 1755, d. 1806, var den yngste av åtte søsken på Litj-Evja. G. 1795 m. Berit Nilsdt. fra Stokkmoen (Svensan), f. 1771, d. 1813, som var g.II m. Per Eriksen. Hun var oppfostret på Moslett og tjente der til hun giftet seg.
Barn: Kari, f. 1795, d. 1815. Under skiftet etter Tomas i 1806 er plassen kalt Bekken.

1807-1814 Berit Nilsdt., enke etter Tomas Halvardsen Lile-Evjtrøen. G.II 1807 m. Per Eriksen Liagrinden, f. 1780, d. 1813, som var g.I 1802 m. Berit Pålsdt. Havernesset, d. 1805, 25 år, og hadde med henne sønnen Erik, f. 1803, se Røsetsvea. Stemor til Per Eriksen var fra Litj-Evja og søster til Tomas, første mannen til Berit. Per og Berit døde begge i 1813 og de hadde ikke barn sammen.

1815-1853 Gunnar Arnsen fra Blessetpå Hårstadengan, f. 1776, d. 1849. G.I 1813 m. Marit Jonsdt. fra Oppigarden Svinas, f. 1780, d. 1825. De kom fra Setsås der de hadde tjent. G.II 1825 m. Gunhild Haldorsdt. Svinåsplassen, f. 1780, d. 1827, oppfostret på Solemshaugen, men kom nå fra Håggåbakken på Hårstad. G.III 1828 m. Brynhild Jonsdt. Samstad fra Nordigarden, 1784, d. 1863, taus på Hove.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Jon, f. på Setsås 1813, g.m. Agnis Pålsdt. Hårstad, se Bergsmoan (Krokmoen).
  2. Mali, f. 1817, d. 1819.
  3. Arn, f. 1822, d. 1825.

1854-1882 Ola Gunnarsen fra Liagrinda, f. 1824, d. 13.2.1907. G. 1855 m. Gjertrud Olsdt. fra Bønsbakken på Rønsberg, f. 1829, d. 29.8.1899.

Barn:

  1. Bjørn, f. 1851, oppfostret hos besteforeldra på Rønsberg, reiste til Amerika, g.m. Gunhild Olsdt. Einen, Langhølen, f. i Hegra 1854.
  2. Gunnar, f. 1855, tok over plassen.
  3. Ingeborg, f. 1862, reiste til Amerika i 1884, g.m. Mathias Nilsen fra Eidsvoll, bodde i Minnesota.
    Barn: Nicolay, f. 1887, Ole, f. 1889, Georg Melwin, f. 1893, Nora Sophie, f. 1896.
  4. Kari, f. 1865, g.m. Ole Olsen Rønsberg, Bakken 101/4.

1883-1936 Gunnar Olsen, f. 1855, d. 1947. G. 1883 m. Ingeborg Hansdt. Velvesmoen fra plass under Bortstoggo Velve, f. 1859, d. 1942.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1884, tok over bruket.
  2. Ole, f. 1888, reiste til Amerika i 1910.
  3. Hans, f. 1891, d. 1892.
  4. Mali, f. 1893, g.m. John Halvardsen Evjen, F 1/2tten på Stor-Evja.
  5. Helga, f. 1899, d. 1987, g. 1926 m. Ole Høiås, Nesset i Hegra, f. 1897, d. 1983.
    Barn: Bergitte, f. 1927, Rolf, f. 1930, Ingeborg Gunelie, f. 1934.
  6. Inga, f. 1905, tok over bruket.

1937-1968 Gjertrud Gunnarsdt. Lilleevjetrø, f. 1884, død ugift 7.5.1975, og søstera Inga, f. 1905.

1969-        Arne Harry Eriksen, f. 6.5.1938, fostersønn på bruket, og kona Hild Skarstad fra Bindalen, f. 31.8.1939.

Barn:

  1. Ingegjerd, f. 1957, sb.m. Geir Johansen, Trondheim, d. 1987.
    Barn: Lene Marielle, f. 1976, Rune André, f. 1978.
  2. Arnstein, f. 1963, sb.m. Ingrid Stamnes, f. 1963.

MYRAN GNR 90/9 Bruket er utskilt fra Litj-Evja i 1933 til sønnen der, Thomas Pedersen Stokke. Han og kona Kari ble bureisere her. 11940 ble bruket utvidet, da inn­marka på Stubbhaugen 89/3 ble kjøpt. Omkring 1955 var det 35 da dyrka-jord, 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 2 griser på bruket. Det er nå 100 da dyrkajord og 47 da produktiv skog.

Brukere

1933-1977 Thomas Pedersen Stokke fra Litj-Evja 90/1, f. 13.12.1910, d. 1987. G. 1935 m. Kari Olafsdt. Røsset fra Børstad 78/4, f. 22.1.1912. Familien flyt­tet hit i 1938.

Barn:

  1. Anna, f. 10.10.1935, g.m. Joakim Hansen fra Bodin, bor i Lier i Buskerud.
    Barn: Mai Karin, f. 1957, Ann Torill, f. 1959, Bjørn Ove, f. 1964.
  2. Per, f. 25.9.1939, g.m. Claudia Leigh, f. Baade i Canada og bor der.
    Barn: Kari Leigh, f. 1969, Toss Thomas, f. 1971.
  3. Olaf, d. 1945, død som spedbarn.
  4. Marit Oddveig, g. 1947, tok over bruket.
  5. Tor Kjell, f. 1951, død som spedbarn.

1978-        Marit Oddveig Thomasdt. Stokke, f. 15.3.1947. G.m. Oddbjørn

 

Ingemannsen Kyllotrø fra Bakketun 134/27 på Overvik, f. 12.2.1946.
Barn: Jon Inge, f. 1969, Tore, f. 1973.

MYRASEN GNR 90/10

Bruket er utskilt fra Litj-Evja i 1935 til Olaus Bardosen Lilleevjen, som begynte å bygge her. Han overlot eiendommen til broren John og kona Brynhild som fortsatte som bureisere. Omkring 1955 var det 20 da dyrkajord, 2 kyr og 2 ungnaut på bruket. Det er nå 28 da dyrkajord og 70 da produktiv skog.

Brukere

1935-1938 Olaus Bardosen Lilleevjen bodde på Liajardet.

1939-1973 John Bardosen Lilleevjen fra Øver Litjtrøa, f. 17.9.1911. G. 1937 m. Brynhild Olsdt. Rønsberg fra Sløgda 101/6, f. 7.8.1917.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1937, tok over bruket.
  2. Sigrid, f. 25.5.1944, g.m. Joralf Håkonsen Østby, f. 1938, bor på Østby haugen i Tydalen.
    Barn: Målfrid, f. 1964, Henry, f. 1966, John Bjarne, f. 1971, Jens, f. 1972, Ole Martin, f. 1974.
  3. Bergljot, f. 11.7.1950, g.m. Asbjørn Olsen Rotvold i Tydalen, f. 1948.
    Barn: Oddveig Martine, f. 1980, Brynhild Jorid, f. 1983, Ragni Olaug, f. 1985.

1974-        Ingeborg Johnsdt. Lilleevjen, f. 20.8.1937, og mannen Dagfinn

Evensen Østbyhaug fra Tydalen, f. 23.10.1936.
Barn: Edgar, f. 1965, Jomar, f. 1966, Berit, f. 1969, Ole, f. 1970, Per, f. 1974.

STORASEN GNR 90/11 bruket er utskilt fra Litj-Evja i 1940 til Johannes Johnsen Lien, som dette året begynte som bureiser her. Han og Berit Halvardsdt. hadde fra før Stubb­haugen og bodde der. Nå ble en part av den, Trøa 89/8, lagt til Storåsen, mens den eldste dyrkajorda på Stubbhaugen ble solgt og slått sammen med Myran 90/9. Omkring 1955 var det 37 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer. Det er nå 50 da dyrkajord.

Brukere 1940-1958 Johannes Johnsen Lien fra Ustigarden Ner-Lia, f.  1892, d. 16.8.1974.  G.   1916 m. Berit Halvardsdt.  Evjemo, gnr.  84/8,  f.   1887, d.

1.4.1979. Familien kom fra Stubbhaugen.

Barn:

  1. John, f. 1916, tok over bruket.
  2. Johan Ingemann, f. 1918, g.m. Marit Olsdt. Rønsberg, Sløgda 101/6, og kom dit.
  3. Marit, f. 1.8.1920, d. 16.1.1925.
  4. Kjersti, f. 1923, g.m. Oddvar Olsen Berggård, se Moholt 78/11 under Røset.
  5. Marit, f. 15.5.1925, g.m. Peder Ludvigsen Mosleth, Litjstoggo 123/1.
  6. Helga, f. 9.7.1926, død som spedbarn.
  7. Halvard,  f.  3.9.1930, omkom i sprengningsulykke ved Greslifossen 12.8.1965, g.m. Gunvor Johnsdt. Uthus, se Åsvang 128/10 på Mosletta.

1959-         John Johannessen Lien, f. 3.10.1916. G.  1946 m. Johanne An-

dreasdt. Aukan fra Knarrlagsundet i Hitra, f. 14.3.1921.

Barn:

  1. Jostein, f. 21.1.1946, g.m. Grete Rolseth, Bergetun 74/5, f. 22.2.1953.
    Barn: André, f. 1972, Frode, f. 1976.
  2. Brit Jorunn, f. 22.10.1947, g.m. Leif Berntsen.

LITJ-EVJTRØA (NER LITJTRØA)

Dette er eldste husmannsplassen på Ner Litj-Evja. Slik som de andre plassene på bruket, er også denne først ryddet og bureist av en sønn der. I 1875 var det 1 okse, 2 kyr og 5 sauer i fjøset. Her som på andre husmanns­plasser ble nok oksen brukt til kjøring. Utsæden var 1/2 t. bygg, 1/4 t. havre og 2 t. poteter. Plassen ble lagt ned en gang i 1890-åra. I den tid ble den kalt Renaldplassen.

Brukere

1778-1801- Sven Halvardsen fra Ner Litj-Evja, f. 1735, d. 1796. G.I 1766 m. Kirsti Jonsdt. Kleset, f. 1733, d. 1776, som kom fra Nordigarden Røset, heimen til mor hennes. G.II 1779 m. Mali Estensdt. Slind fra Jetvadet, f. 1751, død i legd 1841. Far hennes, Esten Jonsen bodde her på plassen den siste tida, og døde i 1801, 78 år.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Kari, f. 1767.
  2. Anne, f. 1770, tjente på Litj-Evja i 1801.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Kirsti, f. 1780.
  2. Kari, f. 1784, død ugift på Kjøsnes 1869, tjente i lang tid på Kallar.
    Barn: Ingeborg, f. 1816 (far: Per Olsen Krokstad, Ustigarden), g.m. Even Olsen Kjøsnes, se Bårdgardsjardet på Kjøsnes.
  3. Halvard, f. 1787, g.m. enke Kirsti Jonsdt. Stokkmoen (Svensan) og kom dit.

-1811-1813 Ola Anderssen fra Tronset, f. 1759, d. 1813. G. 1800 m. Gjertrud Halvardsdt., kanskje innflytter, f. ca. 1777, d. 1857, som var g.II m. Reier Anderssen. Ola og Gjertrud kom fra Prestgarden, der de hadde tjent fra før de giftet seg.
Barn: Kirsti, f. på Prestgarden 1801, g.m. Halvard Jonsen Lille-Stokke.

1814-1839 Gjertrud Halvardsdt., enke etter Ola Anderssen Lille-Evjtrøen. G.II 1814 m. Reier Anderssen, f. Framistoggo Kolsetmoen 1766, d. 1833. som var g.I m. Marit Olsdt. Nesten og II m. enke Brynhild Jonsdt. Uglem, Ustpå-Jardet, og kom nå derifra. I 1. ekteskap hadde Reier sønnen Anders, f. 1803, som flyttet med hit til Litjtrøa og bodde her til han døde i 1858. Han hadde et barn med Ingeborg Larsdt. Mebost, Uststo: Lars, f. 1846, d. 1847. Reier og Gjertrud hadde:

  1. Ingeborg, f. 1814, g.m. Bardo Jonsen Stubbhaugen.
  2. Ola, f. 1816, tok over plassen.
  3. Halvard, f. 1820, d. 1822.
  4. Berit, f. 1826, død som spedbarn.

1840-1865 Ola Reiersen, f. 1816. G. 1840 m. Sirianna Olsdt. Stor-Evjen fra Nordigarden Evj-jardet, f. 1817. De reiste sammen med dattera og mannen til Amerika i 1866, bodde i Minnesota.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1814, g.m. Gunnar Monssen Kallar, Nordigarden.
  2. Ola, f. 1844, d. 1848.

1866-1875- Renald Renaldsen d.y. fra Nordigarden Krokstad, f. 1837, for omkring som skomaker og flyttet hit fra Rønsberg sammen med mor sin, Siri Olsdt., f. 1800. Mest kjent var han som treskjærer og finsnekker.

LITJ-EVJTRØA (ØVER LITJTRØA) Da  Bardo  Halvardsen  og  Siri  Ingebriktsdt.   måtte  forlate det gamle slektsbruket Ner Litj-Evja, så var det hit til Øver Litjtrøa de flyttet med familien sin. De ordnet seg med bygselbrev fra fru Suhrland i 1846, men ble boende på bruket ennå i ti år. Her på Litjtrøa bodde etterkommere helt til i 1938, da de flyttet til Granli. Plassen var på 9 mælinger og litt markaslått og i 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer her, og utsæden 1 åtting bygg, 1 kvarter havre og 1/2 t. poteter. Da Siri døde, ga Bardo sønnen Halvard skjøte på husa her for 500 kroner.

11909 ble Baklia 91/8, dvs. 7 da jord, kjøpt fra Litj-Evjbakkan 91/3, en eien­dom, som senere er makeskiftet med jord som grenser til bureisingsbruket Granli 91/11. Det var Bardo Halvardsen som kjøpte parten fra Litj-Evjbakkan for 300 kroner. Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord på bruket.

Brukere

1856-1883 Bardo Halvardsen, d. 1893, 78 år, og Siri Ingebriktsdt., d. 1884, 67 år, se Ner Litj-Evja.

1875-1895 Halvard Bardosen, f. 1842, f. 8.4. 1935. G. 1875 m. Ingeborg Persdt. Langset fra Utigarden, f. 1852, d. 1896. De tok over plassen etter foreldra hans.

Barn:

  1. Bardo, f. 1876, tok over plassen.
    1. Peder, f. 1878, g.m. Ingeborg Ueland fra Stavanger, f. 1882, og bodde der under navnet Evjen.
      Barn: Hilmar, f, 1903, Harald, f. 1905, d. 1926. Ingolf, f. 1907, d. 1926, Rakel, f. 1909, d. 1910, Rakel, f. 1911, John, f. 1913, Ingeborg, f. 1915, Håkon, f. 1917, Ninni, f. 1919, Bardo, f. 1920, Finn, f. 1926.
    2. Ingebrigt, f. 1881, reiste til Amerika i 1906, g. 1911 m. Bertha A. Overberg fra Sørlandet, f. 1886, bodde i Minnesota under navnet Evjen.
      Barn: Harold Arden, f. 1912, Jone Elizabeth, f. 1914.
    3. Ole, f. 1884, død som barn.
      1. Sivert, tvilling, f. 1884, d. 19.4.1921, g. 1911 m. Mari Olsdt. Langli, Ustigarden, f. 1885, d. 27.12.1914, bodde på Løkken i Meldalen.
        Barn: Ola, f. 1911 d. 1916, Hilmar, f. 1912, d. 1915, Gunvor, f. 1914, d. 1915.
      2. Iver, f. 1888, reiste til Amerika i 1907, d. 1965, g. 1913 m. Mollie M. Thompson, f. 1896 (datter til Ole Tomassen Aftret, Dalsjardet), bodde i Dakota under navnet Halvorsen.
        Barn: Keneth, Ariene, Ruth, Stanley, Isabelle.
      3. Ingeborg, f. 1890, d. 1892.

1896-1931 Bardo Halvardsen, f. 1876, d. 12.2.1916. G. 1896 m. Sigrid Persdt. Garbérg fra Oppistoggo, f. 1874, d. 27.11.1932.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 15.2.1989, d. 14.12.1914
  2. Halvor, f. 1900, g.m. Inga Petrine Iversdt. Mebust, se Granli 91/11.
  3. Peder, f. 2.1.1903, d. 20.7.1925.

 

 

  1. Ingebrigt Olaus, f. 15.4.1905, bodde på Liajardet 87/3, d. 5.6.1985.
  2. Brynhild, f. 21.8.1907, d. 19.6.1916.
  3. Sigbjørg, f. 18.10.1909, d. 25.5.1929.
  4. John, f. 1911, g.m. Brynhild Olsdt. Rønsberg, se Myras 90/10 ovafor.
  5. Gunnar, f. 17.2.1914, d. 20.5.1915.

1932-1937 Halvor Bardosen og Inga Iversdt. Lilleevjen, se Granli 91/11 nedafor.