MORSET

Morset er den desidert flateste gården i Selbu med et høyeste punkt så vidt over 170 meter over havet – da unntatt Skarpkalen og Stigamelene. Tun og dyrkamark var før i den midtre og østre delen av valdet, mens det vestre – Fætta – var olderbevokst, ofte overflødd grasmark bare eg­net til beite og slått. Først i den senere tid er hele valdet oppdyrket og er nå sammenhengende åkerjord. Morsetgården er omgitt av Nea der den gjør en mektig sving rundt tre sider av valdet. Bare i øst støter gården mot en nabo – Hoem. Merket i dag går rettlinjet bortsett fra de nederste 300 metrene av Gangåa. Det er ikke godt å si hvor det har gått opprinne­lig, men Skarpkalen har nok som i dag alltid vært et merkepunkt. Det har til tider vært hopehav mellom Morset og Nedre Hoem, noe som kan ha gitt uklarhet om de eldste merkene.

Om Morsetgården heter det i 1723: «I sollie, meget uvis(s) til korn, frostlendt, ganske skarp til eng, maadelig til brugs, tager skade af elve-brud». Dette var hovedbruket. Beskrivelsen av Morsetjare var situa­sjonsbestemt ettersom bruket da lå øde og ble brukt av Ola Ner Hoem: «Denne gaard er saa slet af beskaffenhed at den ickun kand saais en ring deel, brukes mest for høet til creaturenes foder, gaarden tager aarlig skade af elvebrud».

Elvebrudd og for høy landskyld ellers gjorde det til tider nesten umulig å drive gården. I 1678 klaget Ola Halvarsen, som brukte halve nordgar’n, at gården «for dessen Dyre leye och Ringhed mesten haver ligget øde, och af hannem for hans fattigdom schyld ickun slagit och brugt noget lidet». De følgende år fikk han og enken på nabobruket av­korting i skattene. Til tross for dette ble gården liggende helt øde senere i hundreåret. I 1712 ble det søkt om «avfelling», dvs. varig nedsettelse av landskylda p.g.a. at gården var «meget undergiven Frost og Misvext, tillige med Vaar- og Høst-flod som overgaar Gaardens gandske tilhø­rende Agger og Eng». Morset ble også avfelt, riktignok ikke før i 1739, men da ble skylda halvert, fra to til ett spann. Da bemerket lagretten at

«Elven Neen» hadde «bortskiølt en mælingbolk» ved skigarden mot Hoem og på den nordlige side hadde elva «indbrudt omtr. 4 mælingbolker og udtagen Engen i 780 skritt eller alen». De måtte også flytte et hus her som ellers hadde falt i elva, og dette sto bare 6 skritt fra de øvrige husene – tydeligvis omtrent der de står i dag.

Morset er en av de mange –set-gårder i Selbu. En regner med at disse ble ryddet i vikingtiden. I motsetning til de fleste andre ligger gården ik­ke nordvendt og er trolig av de eldste innen denne navneklassen. Hoem er sikkert opphavsgården. Ingen andre er aktuelle og topografien tilsier ellers at gården er utgått herfra. Det er ikke gjort arkelogiske funn her. Det er tvilsomt og gården ble lagt øde etter Svartedøden – iallfall kan det ikke ha vært for lang tid da gården hadde tre brukere, hvorav en hus­mann så tidlig som i 1520. Morsetjare var imidlertid bortbygslet for bare 1/2 øre i 1558 – 1/3 av den fulle landskylda senere, så dette bruket hadde nok ligget øde.

Betydningen av førsteleddet er noe uvisst. Skrivemåten i de eldste kil­der er ganske fast: «Morsetter» (1520), «Morset» (1542), «Mordsett» og «Morsetther» (1548), den siste også i 1557, fra 1660-årene nesten alltid Morset. Navneforskeren Oluf Rygh sier i sin forklaring av navnet at det kommer av gno. «Modrusetr» der førsteleddet har sitt opphav i plante-navnet «madra», som er hvitmaure eller fegre (galium boreale). Rotstengelene av planten gir en sterk rørdfarve når de ble brukt til garnfarging, og var nok såpass verdifull at den kunne ha vært navnedannende om planten vokste tett nok her et sted på gårdsvaldet, noe den kan ha gjort for alt vi vet.

Morset i Singsås mener Rygh kommer av gnr. «marr», dvs. hest. Her er skrivemåten «Morsettir» i 1590 og «Morsett» på 1600-tallet, men så har en i den eldste kilden her, Aslak Bolts jordebok, «af Marasætre», noe som gir en ganske sikker forklaring. Morset i Selbu er ikke nevnt i denne 1430-talls-kildene, slik at samme forklaring skulle kunne være mulig her også. Dialektuttalen motsier imidlertid dette, den er med å-lyd her, men med kort ø-lyd i Singsås.

Det gammelnorske «mór» betydde rett fram mo eller sand-/grus-slette. Etter topografien skulle dette være den mest bentframme forklaringen på Morsetnavnet, for sand og grus er det sannelig nok av på denne sletta som er bygd opp av elva.

Utmarksressurser ellers er det ikke på gårdsvaldet, bortsett fra et smalt rem bortover Stigamelene. På den andre siden av Nea, fra Ustanstjenna og oppover Ølberget, har gården en skogeiendom som strekker seg langt sørover markene. Her er Kleset motstøtende i øst, Overvik i vest. Merket mot den siste følger den påfallende kvasst markerte egga mellom Kvennhusdalen og Bønndalen og er nok utgammelt. Remmet ender i Talgsjødalen, like nord for Slindvatnet.

Morset ble opprinnelig regnet som øverbygdgård skjønt en fra tunet ser bent bort på prestegården og sentrum i Mebonden. Men gårdsvaldet åpner seg jo likevel i første rekke mot øst og Øverbygda, og Skarpkalen og Hoemshøgda var en barriere mot Mebonden til veien ble sprengt gjennom Stigamelene tidlig i dette århundret. Senere tilknytning gjør det i dag naturlig å regne Morset som Mebondgård.

Fra rettsaker om Roltdalen almenning fra 1718 og utover går det klart fram at Morset var å regne som øverbygdgård og dermed hadde seterrett på almenningen. Det sies imidlertid ikke at de setret der på det tidspunkt og det er ingen levende tradisjon om at Morset har hatt seter på Roltda­len. Vi vet derimot fra en domfellelse fra 1654 at Vikagårdene hadde slått et myrslette ulovlig som tilkom Morset. Dette må være ved Sørungen, der gården senere har hatt setertrakten, mellom Skjeftesbekken og Djupåa. De setret her på Morsetvollen og Toppvollen – den siste brant ned under krigen. Vårvoll hadde Morset på Ølbergvollen. Gården kan ha hatt kvern i Kvernhusdalen ved Ølberget, med det er ingen tradisjon om det lenger.

Morset hadde gammelt matrikkelnumrene 674 (nordre) og 789 (søndre) med landskyld henholdsvis 2 spann nedsatt til 1 spann og for søndre uendret 1/2 spann. I 1838 fikk gården løbenr. 85 og 86 med samlet skyld 5 skylddaler 1 ort 9 skilling, omgjort i 1888 til gnr. 70 og 71 og samlet 22,24 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 19 mark smør og 29 mark mel på hele Morsetgården.

Husdyrbestanden:

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

3

26

17

2

1723

3

15

20

1802

2

10

22

1866

2

23

72

0

Korntienden er oppgitt til 4 tønner i 1668.1 1723 er utsæden satt til 8 1/4 tønner, i 1802 til 6 1/2 tønner og i 1866 til 11 tønner. Høyavlinga var på 102 lass i 1723, 252 lass i 1866. Folketallet var 8 i 1801, 14 i 1855.

Eiere Det første vi vet om er at borgeren Caspar Christophersen eide 2 øre i

Morset i 1624. I en senere kilde (1647) heter det at det var Bjelke pante­gods – noe som betyr at adelsfamilien Bjelke hadde lånt penger av Ca­spar og ikke greide eller ville løse pantet ut. I 1654 er skyldparten eid av Caspar, og da hadde han også slått til seg de andre 4 øre odelsgods i går­den som i 1647 «tilkom» Nils Ed på Ørlandet. Bjelkenes tilknytning til Austråt og Ørlandet gjør at en får mistanke om at også dette kan være gammelt Bjelkegods. Caspar Schøller eide altså hele Morset nordre fra 1654. Ti år senere gjorde han makeskifte med kronen slik at Caspar fikk gods i andre byg­der, mens Morset ble lagt til fattighuset, St. Jørgens hus i Trondheim. En kort periode etter 1795 var gården lagt ut til offisersgård i «Meragerske» skiløperkompani.

Morsetjardet har i all den tid vi har kunnskap om, vært eid av Domkir­ken i Trondheim, nevnt første gang i Domkapitlets jordebok i 1558.

MORSET NORDRE GNR 70/1

Morset var delt i to bruk allerede i 1520, men da det ene var på to spann og opprinnelig privateid, mens det andre var halvtspanns, eid av Domkirken, er det rimelig greit å holde bruka atskilt fra de eldste tider.

Gunder var den første brukeren på Morset nordre. Han nevnes i alle de tre 1500-talls kildene vi har. I 1520 svarer han 1 mark for jordegods og 1 mark til. I 1548 betales leidangsskatt med 20 mark smør og 36 mark mel (tilsvarende ca. 2 1/2  spann). I 1557 må «Gunner» ut med den sedvanlige daler i skipsskatt.

I 1590 svares normal leidang (16/24), men bruker nevnes ikke. Den ne­ste navngitte brukeren, Halvar, finner vi i 1609. Han levde til 1644. Året etter skattlegges enken for en sønn, to drenger og to tauser. En «husqvinde», Ingrid hører trolig også til under denne gården. I det heste tiåret er Mons og enda senere Ola Monsen husmenn under Morset – usikkert hvor. I 1647 er bruket delt mellom to, Ola Halvarsen og Reier. Om de er sambrukere eller om det var en faktisk deling, er utkjent, men det siste er mest trolig hvis det var slik at Reier ektet enken etter Halvår. Ola var ganske sikkert sønn på gården – han nevnes allerede i 1644, da som sol­dat.

Bind4-1-61

Reier døde i 1656, og enken Randi styrte i navnet dette bruket til etter 1668, men sammen med Ingebrigt Reiersen, født ca. 1650, som vel etter hvert hadde overtatt i praksis. Han satt med bruket til 1680, da det heter at bruket «ligger aldeles øde og nedlagt». Omkring 1690 gikk bruket inn i nabobruket i «gamle Olufs» gård. Ingebrigt og kona Eli kom til Stor-Ugla i Klæbu. Ola Halvorsen, født 1625, satt lenge med sin del av Mor­set nordre, helt til 1692 og enken etter ham,. Torger Olsen bygslet hele Morset nordre i 1702, men hadde vel i realiteten overtatt noe før. Han føres i alle fall som bruker allerede i 1698, og til 1715 da Beret Olsdatter ble enke.

I 1739 ble skylda på Morset nordre halvert fra to til ett spann, det var elvebrott gjennom lang tid som var bakgrunnen for avfellinga, som var foreslått så tidlig som i matrikkelforslaget 1723.

Den gamle Torger-slekta på Morset døde ut her i 1822, med den ugifte Berit Andersdt. Bruket ble for det meste drevet av tjenere etter at man­nen sjøl, Torger Olsen, druknet i 1805. Rådsdreng og den egentlige dri­ver de siste femten åra enka Ingeborg Bardosdt. levde, var Per Bjørnsen fra Ustigarden Kolset. Da Ingeborg i 1827 døde, ble det satt et endelig punktum for det gamle. Det var på tale at fostersønnen her, Even Haftordsen, skulle ta over, da han hadde 100 spd. til gode i buet. Han og kona, Kari Haftordsdt., bodde her ennå i 1827, men det ble brødrene Tomas og Jon Bernssønner fra Sauran som tok over, og skulle drive hver sin halvpart. Men etter et par år, flyttet Tomas heim igjen. Det var Trondhjemske jægerkorps som hadde landskyldinntektene fra Morset i den siste tida før bruket ble solgt av staten. I 1858 fikk Bern Jonsen kongeskjøte for 1600 spd. og 7 spd. årlig utredsle til St. Jørgens Stiftelse i Trondheim, den gamle eieren. I 1863 ble eiendommen halvert mellom brødrene Bern og Ola Jonssønner. Morsetfolket slet svært tungt økono­misk og i 1869 ble hele eiendommen solgt på auksjon til Henrik Olsen Sesseng for 1275 spd. De gamle eierne fikk ikke kår engang.

Ola Morset på setra i ferd med å kløvje heim avdrått, omkring 1910. Gjetergutten er Ole Hårstadmo.

Ola Morset på setra i ferd med å kløvje heim avdrått, omkring 1910. Gjetergutten er Ole Hårstadmo.

I 1723 er det oppgitt at bruket til enka Berit Morset kunne vinterfø 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter og at høyavlinga var 60 lass og utsæden 1 1/2 t. bygg og 6 t. havre. I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 17 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 1 gris i fjøset og utsæden 5/4 t. bygg, 5/8 t. blandkorn, 5/8 t. havre, 30 skålpund grasfrø og 6 t. poteter, det var en­nå bare de mest driftige bønder som sådde grasfrø. Omkring 1955 var det 1 hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer og 4 griser på bruket. Det er ca. 150 da dyrkajord og 916 da produktiv skog og 64 kbm årlig tilvekst.

Fra Morset er utskilt: Morsetskogen 70/2 i 1885 til Th. Angells Stiftel­ser, som Henrik Olsen solgte for 3 800 kroner, ca. 600 da med 38 kbm i årlig tilvekst.  70/3 i 1952 til Ingrid Furan Kallar. Molund 70/4 i 1954 til Bjarne Kulseth. Molund 70/5 i 1963 til d.s. og lagt til 70/4.

Brukere

-1647-1701 Ola Halvardsen, f. ca. 1625, død før 1701, da enka Anne, f. ca. 1638, d. 1708, er bruker.

Barn:

  1. Jon, f. ca. 1659, levde i 1666, trulig død som barn.
  2. Halvard, f. ca. 1662, g.m. Siri Nilsdt., se Kvelloringen.
  3. Torger, f. 1666, tok over bruket.
  4. Per, f. ca. 1670, g.m. Gjertrud Jonsdt. Mebost, Nygarden, og kom dit.
  5. Bjørn, f. ca. 1672, g.m. Sessil Jonsdt., se Nygarden Svinås.
  6. Ola, f. ca. 1679, g.I m. Ragnhild Arnsdt. Aunet i Vikvarvet og kom dit. II m. Gjertrud Hammer.

1702-1730 Torger Olsen, f. 1666, d. 1717. G. 1702 m. Berit Olsdt.

Barn:

  1. Anne, f. 1703, g.I m. enkmann Ola Jonsen Garberg, Nigarden, II m. Jon Sjurdsen Alset.
  2. Ola d.e., f. 1704, tok over garden.
  3. Ola d.y., f. 1707, tok over garden.
  4. Ingeborg, f. 1712, d. 1719.
  5. Eli, f. 1714, d. 1719.

1731-1748 Ola Torgersen d.e., f. 1704, d. 1745. G.m. Berit Olsdt. Stokke fra Midti-Stokkan, f. 1716, som ble g.II m. enkmann Jon Sjurd­sen Sesseng.

Barn: Torger, f. 1741, død som spedbarn, og Berit, f. 1742, død ung.

1749-1773 Ola Torgersen d.y., f.  1707, d.  1768. G.  1745 m. Berit Sjurdsdt. Velve fra Nordigarden, f. 1719, d. 1773.

Barn:

  1. Torger, f. 1746, tok over garden.
  2. Ingeborg, f. 1747, g.m. Bersven Anderssen Havernesset.
  3. Berit, f. 1749, g.m. Anders Olsen Hove, se Vallian.
  4. Ingeborg, f. 1751, d. 1772.
  5. Ola, f. ca. 1754, g.m. Marit Persdt. Stubbe, se Klesetmoen.
  6. Kirsti, f. ca. 1755, tjente på Kleset, bodde ugift heime i 1792.

Barn: Berit, f. 1785, oppfostret på Morset, d. 1822 (far: Anders Kristensen, se Heggsetbrautan, dreng på Hove).1774-1827 Torger Olsen, f. 1746, druknet i Nea 21.9. 1805. G. 1777 m. Ingeborg Bardosdt. Fossan, f. 1748, d. 1827. Barnlaust ekteskap, men fosterbarn:

  1. Berit Andersdt., f. 1785, d. 1822, søsterdatter til Torger.
  2. Even Haftordsen, f. 1796 (se Fiskarplassen under Bårset), g.m. Kari Haftordsdt. Moslettmoen, se Nordistoggo Aftret.

1828-1830 Tomas Bernsen og Marit Halvardsdt., se Saurgarden på Stor-Evja.

1828-1854 Jon Bernsen fra Saurgarden på Stor-Evja, f. 1795, d. 1880. G. 1824 m. Kirsti Halvardsdt. fra Ner Litl-Evja, f. 1804, d. 1868. Som enkmann bodde Jon hos barna, til sist hos sønnen Jon på Kvellohaugen.

Barn:

  1. Bern, f. på Stor-Evja 1824, tok over bruket.
  2. Mali, f. på Stor-Evja 1827, heime ennå i 1855.
  3. Ola, f. 1829, tok over halve bruket.
  4. Brynhild, f. 1832, g.m. Per Gunnarsen Garberg, Oppistoggo.
  5. Halvard, f. 1834, død som spedbarn.
  6. Jon, f. 1835, g.m. Goro Hansdt. Stugguvoll, se Kvellohaugen.
  7. Goro, f. 1838, g.m. Ola Gunnarsen Garberg, se Nylandet på Størset.
  8. Kari, f. 1840, g.m. Tomas Tomassen Størset, Langhaugen.
  9. Ingeborg, f. 1844, g.m. Jon Jonsen Mogård, Framistoggo 127/1.
    1859-1866 Ola Jonsen, f. 1829, d. 1865. G. 1856 m. Siri Persdt. Eidem

fra Brennan, f. 1835, død på Litlstoggo Moslett 5.4. 1924. De hadde først hatt Eidemsbakken, som de tok over etter foreldra hennes.

Barn:

  1. Peder d.e., f. 1856, g.m. Sessil Simensdt. Moslett, Storstoggo, se Litlstoggo Moslett.
  2. Jon, f. 1859, reiste til Amerika i 1882.
  3. Peder d.y., f.  1861, g.m. Mali Jonsdt. Uthus, Nordigarden, se Nygarden Moslett.
  4. Kirsti,   f.   1864,  g.m.  Einar  Olsen Engan,  Utistoggo,  reiste til Amerika i 1889.

1855-1864 Bern Jonsen, f. 1824, d. 21.12. 1907. G. 1853 m. Siri Einarsdt. Flønes fra Negarden, f. 1822, d. 1884. Da de flyttet fra Morset, tok de inn på Pe-Håvigarden og i 1875 på plassen Seiget på Nesta, men bosatte seg senere på Bergskroken.

Barn:

  1. Kirsti, f. 1853, g.I m. Jon Jonsen Ner-Lien, Ustigarden, II m. Jon Jonsen Øras.
  2. Brynhild, f. 1856, g.m. Ingebrikt Arnsen Lille-Evjen, Ysterbakkan, se Røssetmoen (Moheim).
  3. Jon, f. 1859, d. 1860.
  4. Johanna, f. 1861, g.m. enkmann Tomas Haldorsen Stubbtrøen.
  5. Ingeborg, f. 1865, g.m. Bardo Olsen Liatrøen, Jellia.

1865-1868 Jon Jonsen og Goro Hansdt. tok over bruket etter brødrene hans, Ola og Bern, men familien måtte flytte fra. De tok inn på Dyrdals-plassen og senere på Kvellohaugen, se der.

1869-1903 Henrik Olsen fra Nordigarden Sesseng, f. på Hammer 1833, d. 19.6. 1918, var herredskasserer i tida 1868-1905. G. 1864 m. Brynhild Olsdt. fra Slindtrøa på Testinngarden, f. 1835, d. 5.12. 1921. De losjerte på Sæter før de kom her og Henrik drev som murer.

Barn:

  1. Ole, f. 1864, tok over bruket.
  2. Olaus, f. 1865, d. 1932, sersjant, dyrlæge, g. 1889 m. Berit Kjerstina Larsdt. Gresli, Jensgården i Tydalen, f. 1868, d. 1948, bodde på Moksnes i Stjørdalen.Barn: Henrik, f. 1889, Leif, f. 1892, Bjarne, f. 1893, alle født i Selbu, Magne, f. 1895, Liv, f. 1897, Dagfinn, f. 1898, Gerd, f. 1902, Terje, f. 1905, Gunvor, f. 1912.
  3. Haldor, f. 1867, d. 1927, g.I m. Mali (Mollie) Ingebriktsdt. Kjelstad-låven, f. 1871, reiste til Amerika i 1897, bodde i Washington. G.II 1922 m. Sigrid Jonsdt. Aftret, Nordigarden, se Bell øvre 63/55. Barn i 1. ekteskap: Henrietta, f. i Minneapolis 1892, g.m. Henrik Olaussen Morseth, Henrik, f. her 1894, oppfostret her på Morset, reiste til Amerika i 1915, død i Alska 1936, Inga Marie, f. 1896, gift og bodde i Seatle, Hazel, f. 1900, gift og bodde i Minnesota, Evelyn, f. 1904, gift og bodde i Washington og Arizona.
  4. Gunder, f. 1870, reiste til Amerika i 1889.
  5. Sigrid, f. 1872, g.m. Lars Petersen Furan, se Sørli 65/20 under Ner-Hårstad.
  6. Nils, f. 1874, d. 1875.
  7. Sissel, f. 1876, g.m. Nils Olsen Setsaas, Setsås vestre 30/4.
  8. Ingeborg, f. 1877, g.m. Olaf Torstensen Korsvold, se Marienborg 64/2 under Øver-Hårstad.

1904-1935 Ole Henriksen, f. 1864, d. 22.11. 1935. G. 1885 m. Ingeborg Berntine Petersdt. Furan fra Klokkargarden på Ner-Hårstad, f. 1864, d. 13.11. 1947.

Barn:

  1. Henrik, f. 1885, tok over bruket.
  2. Peder, f. 1887, g.m. Marit Olsdt. Stugudal, se Kleset nordre 131/2.
  3. Brynhild,  f.   1889,  g.m.  Ingebrigt Gundersen Haarstad,  Øver-Hårstad 64/3.
  4. Gurina, f. 1891, død ugift 10.3. 1968.
  5. Johanna Margrete, f. 1893, g.m. Gustav Ingvald Mikkelsen Haave, Hofslia 69/l.
  6. Olga Johanna, f. 1896, død som spedbarn.
  7. Nils, f. 1897.
  8. Olga, f. 1899, d. 15.3. 1954.
  9. Ingebjørg, f. 1901, g.m. Haldor Olsen Langli, se Bjørkhov 68/16 under Hove.
  10. Sigrun, f. 1903, d. 1904.
  11. Olav, f. 1906, død i vådeskottsulykke 13.12. 1919.
  12. Sigrid, f. 1908, g. 1939 m. Helge Frithjof Pedersen i Meråker, f. 1912.Barn: Svend Hugo og Gerd, f. 1941, døde som spedbarn, Toralf, f. 1943,. Knut, f. 1948.
Gruppebilde fra Morset fra sist i 1890-årene. Fremst sitter Brynhild Olsdt. og Henrik Olsen med sønnesønnen Henrik (Hanken) Haldorsen mellom seg. Bak fra v. Ingeborg Korsvold, Henrik Olsen Morseth og Sissel Setsaas.

Gruppebilde fra Morset fra sist i 1890-årene. Fremst sitter Brynhild Olsdt. og Henrik Olsen med sønnesønnen Henrik (Hanken) Haldorsen mellom seg. Bak fra v. Ingeborg Korsvold, Henrik Olsen Morseth og Sissel Setsaas.

1936-1955 Henrik Olsen Morseth, f. 1885, d. 23.10. 1958. G.I 1922 m. Synnøve Oline Sæthre fra Volda på Sunnmøre, f. 1895. G.II 1950 m. Ingeborg Johansdt. Asphaug fra Børsa, f. i Rissa 1896. Familien bodde på Orkanger før den tok over Morset.

Barn:

  1. Ola, f. 12.7. 1923, g. 1943 m. Karen Skogstad, bor i Trondheim.Barn: Henrik, f. 1943, Synnøve Jenny, f. 1950, Frode.
  2. Hallvard, f. 12.7. 1925, tok over bruket.
  3. Åse Ingebjørg, f. 12.5. 1930.

SLETTEN GNR 70/3

Tomta er utskilt fra Morset i 1952 til Ingrid Larsdt. Furan fra Sørli 65/20 på Ner-Hårstad, f. 1.11. 1908, og Mons Nilssen Kallar fra Nordpå-Dalen 92/5 på Kallar, f. 2.5. 1908, d. 14.2. 1975, som bygde året etter og drev landhandel her. De var gifte i 1940 og hadde barna:

  1. Nils Magnar, f. 14.3. 1941, g.m. Ann Marie Hansen, f. i Halden 1944, bor i Tana i Finnmark.Barn: Sissel Ingrid, f. 1968, Sigrid Marie, f. 1970, Åse Vibeke, f. 1974.
  2. Lars Steinar, f. 4.7. 1942, død i drukningsulykke på Svalbard i 1972.
  3. Ivar Morten, f. 14.10. 1944, bor i Trondheim.
  4. Unni Margrethe, f. 20.4. 1948, bor i Trondheim. g.m.  Rune Devold i Trondheim Barn, Randi, f. 1981,Lars Peder, f.1985

MOLUND GNR 70/4

Tomta er utskilt fra Morset som to parter, Molund 70/4 i 1954 og Molund vestre 70/5 i 1963, til Bjarne Kulseth, f. 30.9. 1924, se Ustigarden

 

 

Morsetjari-loddo ved Djupåa ved Sørungen omkring 1930. Den var trulig full av høy, etter som det står høystakk like ved.

Morsetjari-loddo ved Djupåa ved Sørungen omkring 1930. Den var trulig full av høy, etter som det står høystakk like ved.

Kolset 129/1, og kona Gurina Evjen Kallar, f. 4.10. 1924, se Kallarsbakken 92/11, som bygde her i 1955.

Barn:

  1. Bjørg, f. 1955, g.m. Roar Danielsen fra Vågå i Gudbrandsdalen
  2. Gerd, f. 1956.
  3. Else, f. 1957.
  4. Ingunn, f. 1960.
  5. Bjørn Gunnar, f. 1965.

MORSET SØNDRE GNR 71/1 (MORSETJARDET)
Ola på «Morsetter» var bruker her i 1520 og betalte vel 2 1/2 lodd sølv og 2 mark 4 skilling i tiendespenningskatt. En husmann, Ola Persen, be­talte også 4 skilling – det er uvisst hvilket bruk han satt på. I 1548 svarte «Østenn» 5 mark smør og 10 mark mel i leidang – atskillig mer enn i 1590 og senere (3/4 1/2 ). Den siste 1500-talls brukeren vi kjenner er Hal­vard, som i 1557 ytet sin daler i skipsskatt.

Fra 1609 og til ut i 1630-åra er Pål bruker. Det ser ut til at bruket var øde en periode, men senest i 1644 hadde Sjur tatt det opp igjen. Året et­ter skattlegges han for kone og to døtre. Han brukte gården en tjue års tid.

Guttorm Olsen, født 1614 er neste bruker. Han er ikke ført med sønner i 1666, og rekkefølgen videre er usikker. Ole Ingebrigtsen drev bruket i åra 1681-85. Peder brukte gården i det minste i siste halvdel av 1680-åra, men et par år innimellom er Baro ført som bruker – kanskje de var sambrukere. I begynnelsen av 90-åra er Esten bruker noen år, til bruket leg­ges øde, liksom så mange andre i disse dyrtidsåra. Allerede i 1686 hadde Gunder Ner Hoem fått bygsel på Morsetjaret, men «forpaktet» altså bort bruket til andre, inntil det ved århundreskiftet (senest 1698) ble lagt øde og bruk sammen med Ner-Hoem.

Da Ner-Hoem omkring 1760 ble delt mellom brødrene Gunnar og Per Olssønner, fikk de også hver sin halvpart av avlsbruket Morsetjardet. Gunnar fikk de 18 marklag som senere fikk løpenummer 86 a, mens Per fikk det som hadde lnr. 86c. Offentlig deling ble ikke holdt før i 1822, mellom Nils Bersvensen og enka Kari Torkjelsdt. Ner-Hoem. Årsaken til at det nå ble påkrevd med deling, var at Nils ville selge en part. Dette var Morsetslætta lnr. 86b, 8 marklag. De ti marklag han hadde igjen, solgte han til Kristen Nilssen Stor-Evjen, men det er Nils Bersvensen som står som den formelle eier både i 1837, da Morsetslætta ble utskilt, og likens året etter. Jon Olsen Ner-Hoem, var eier av lnr. 86a til i 1852, da han solgte til Per Jonsen Ner-Hårstad, Bortigarden, som igjen solgte to år senere, til Bern Jonsen Morset. I 1859 kjøpte Nils Persen Kleset bruksparten for 140 spd. Nils kjøpte også lnr. 86c som Jens Mo hadde hatt, og dette ble det senere bruket Morsetjardet. Året etter, i 1870, ble bruka sammenføyd i matrikkelen til ett bruk med ett nummer.

Det utskilte Morsetslætta lnr. 86b – 8 marklag – hadde Nils Bersvensen solgt til Ola Jørnsen Slind, som delte med broren Gunnar Aunet. Ene halvparten ble lagt til husmannsplassen Kongdalen, mens den andre -gnr. 7 1/4 – ble solgt i 1898 til A. Huitfeldt og Co. Fra konkursbuet etter firmaet ble den i 1935 solgt til Gunnar og Johan Nilssønner Guldseth for 1 800 kroner og har senere hørt Nirsgarden til.

Halvparten av Morsetjardet som Per Olsen fikk, lnr. 86c, ble i 1848 talt over av Per Olsen Hove, som var fra Ner-Hoem. Denne parten var fortsatt Domkirkegods, men Per fikk kongeskjøte for 200 rdr. Han måtte låne kjøpesummen og klarte ikke å svare renter og avdrag og i 1858 ble bruket solgt til snekkeren Jens Anderssen Mo, som ble den før-

ste fastboende på bruket etter 1700. Da han døde, ble bruket i 1869 solgt til Nils Pedersen Morset for 320 spd. og slik ble lnr. 86c og 86a slått sammen.

I 1875 hadde Nils Persen og Johanna 4 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 1 gris, sådde 1/2 t. bygg og 1 t. havre og satte 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 58 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 2 griser på bruket. Det er om lag 500 da produktiv skog.

Fra Morsetjardet er utskilt: Morsetmarka 71/2 i 1880 til Th. Angells Stiftelser, som er skog, solgt for 680 kroner. Som før nevnt er Morsetslætta utskilt, som også er ei produktiv skogvidde på omkring 500 da.

Brukere

1858-1869 Jens Mo, f. i Trondheim ca. 1825, d. 1868, var snekker. G.m. madam Olina Gjenina, f. i Kristiansund ca. 1828. Familien reiste til Amerika i 1869. Barn (de tre eldste født i Trondheim): Ingvar Stefan, f. ca. 1853, bodde i Oregon, Olaf Andreas, f. ca. 1855, Johanna Karoli­ne, f. ca. 1857, Karen Bergitte, f. 1860, Iver, f. 1866, død som spedbarn.

1858-1891 Nils Persen fra Krokstad, f. i Singsås 1827, d. 5.9. 1909. G.I 1854 m. Helke Olsdt. fra Klesetplassen, f. 1829, d. 1865. G.II 1870 m. Johanna Hansdt. Slindmoen, se Øvermelen på Grøtem, f. 1833, d. 19 , som var g.I m. Bersven Haftordsen Slindmoen, Nordmoen, og hadde med seg dattera Maren, g.m. enkmann Ola Bjørnsen Berge, Ust-på Jardet, og sønnene Haftord og Hans, som begge reiste til Amerika. Disse barna vokste opp her på Morsetjardet.

Nils og Helke flyttet hit fra Kleset sammen med foreldra hennes, Ola og Ingeborg. Nils var smed, slik som faren.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Kari, f. 1854, g.m. Per Persen Kjøsneshaugen, Skreddarhaugen.
  2. Marit, f. 1856, f. 1867.
  3. Per, f. 1861, d. 1865. Barn i 2. ekteskap.
  4. Helena, f. 1871, tok over bruket.
  5. Ingeborg, f. 1874, g.m. Sivert Olsen Tangen, Ner-Tangen på Flønes. 1892-1947 Helena Nilsdt., f. 1871, d. 19.12. 1959. G. 1892 m. Torsten

Petersen Furan fra Klokkargarden på Ner-Hårstad, f. 1871, d. 12.12.1948, som også drev som snekker.

Barn:

  1. Nils, f. 1892, tok over bruket.
  2. Gurina, f. 1895, g.m. Bernhard Olsen Hårstad, Ner-Hårstad 65/1.
  3. Borghild, f. 16.4. 1901.
  4. Johanna, f. 1902, g.m. Jens Berntsen Kvello, Botn 63/32 under Bell.
  5. Torbjørg, f. 1905, g.m. Petter Tomassen Rønning, se Bjørklund 78/12 under Røset.
  6. Petter, f. 1913, d. 21.8. 1962.

1948-1962 Nils Torstensen Furan, f. 28.12. 1892, d. 29.5. 1975. G. 1922 m. Marit Estensdt. Hårstad fra Bellsli 63/22, f. 23.6. 1900, d. 4.7. 1970.

Barn:

  1. Haldis, f. 19.9.   1922, g.m. Odd Ingdal, f. 1922, bor på Heimdal.Barn: Terje, f. 1951, Stein, f. 1957.
  2. Torstein, f. 1925, tok over bruket.

1963-        Torstein Nilssen Furan, f. 26.9. 1925, og kona Anny Jorunn

Pedersdt. Overvik fra Granheim 134/15 under Overvik, f. 5.1. 1934.

Barn: Nils Morten, f. 1954, Anne Tove, f. 1956, Per Modulf, f. 1957, Knut Ivar, f. 1963.

ROLVSPLASSEN (ENAN)

Rolvsplassen har navn etter en av husmennene her. Opphavlig hette den Enan, et navn vi finner brukt flere ganger omkring 1790. Den er en av de eldste husmannsplassene i bygda og eksisterte opp imot 1900-åra. I 1875 hadde enka Berit Bersvensdt. 2 kyr, 4 sauer og 1 geit på plassen, sådde 1 åtting bygg og 1 kvarter havre og satte 3 kvarter poteter.

Brukere

-1701- Bjørn Olsen fra Øver-Lia, f. ca. 1673. G. 1700 m. Ingeborg Persdt.

Barn: Per, f. 1699, Goro, f. i Lia 1700.

1705-1740 Rolv Olsen, f. ca. 1670, d. 1741, og Gjertrud, f. ca. 1670, d. 1740, hadde hatt Øver-Lia, se der. Rolv var visstnok bror til Bjørn Ol­sen.

1741-1767 Ola Rolvsen, f. på Øver-Lia 1703, d. 1768. G.I m. Mette Olsdt., visstnok innflytter og trulig var det hun som kom med Agnete-navnet. G.II 1750 m. Berit Mikkelsdt. Rena fra Framigarden, f. 1705, d. 1788. Ola og Mette tok over etter foreldra hans.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1725, heime i 1780.
  2. Agnete, f. 1727, g.m. Jon Jonsen Mogård.
  3. Ingeborg, f. 1730.
  4. Ola, f. 1735, tok over plassen.
  5. Anne, f. 1737.
  6. Jens, f. 1741, heime i 1762.

1768-1800 Ola Olsen, f. 1735, død ugift 1800.

Barn: Ola, f. 1765, se Nykkelmoen.

1801-1832 plassen lå for det meste øde.

1833-1837 Arn Farlaus (se Fossan), f. 1808, var oppfostret på Stamnes-bakkan, men kom tidlig som dreng til Ingeborg Bardosdt. Morset, sø­ster til morfar hans. G. 1833 m. Ingeborg Olsdt. Mogårdsmoen fra Brurgommoen, f. 1814. Familien flyttet til Strinda i 1840, kom senere igjen, men flyttet dit på ny omkring 1850.

Barn:

  1. Ola, f. 1833, g. i Domkirka 1862 m. Anne Olsdt. Svarte fra Ver­dalen, f. 1834.
  2. Ingeborg, f. 1836.
  3. Marit, f. 1844.
  4. Arnt, f. 1847.
  5. Kirsti, f. 1849.

1836-1882 Gunnar Jonsen, f. på Hove 1798, d. 1871, var sønnen til In­geborg Gunnarsdt. Stor-Evjen, Nøvelbakken, død her på Rolvsplassen som kårkvinne 1839, 79 år, og Jon Persen Øråsplassen, Nøvelbakken. G. 1814 m. Berit Bersvensdt. fra Ysterbakkan på Rolset, f. 1806, død hos sønnen på Flønesaunet 1882.

De fikk bygselbrev på plassen fra Trondhjemske jægerkorps våren 1836, men flyttet hit et eller to år senere.

Barn:

  1. Marit, f. 1824 (mor: Ingeborg Halvardsdt. Lille-Evjen, nedre), g.m. Sivert Olsen Uthusgjerdet på Mosletta.
  2. Bersven, f. på Rolsetbakkan 1837, g.m. Marit Persdt. Flønesaunet, nordre, og kom dit.
  3. Ingeborg, f. 1843, g.m. Per Persen Øver-Hoem.

1875-1881 Berit Persdt., f. 1843, losjerte her og drev plassen for Berit Bersvensdt. Hun var datter til Per Jonsen Hårstad, Stormyrasen, og Brynhild Persdt. Mogårdstrøen.

MORSETPLASSEN

-1709-1718 – Jon Jonsen, f. ca. 1669. losjerte på Bell i 1701, men gift under navnet Kvello i 1700 med Ingeborg Persdt., f. ca. 1678, d. 1718.

Barn:

  1. Jon, f. 1700.
  2. Per, f. på Kvello 1702, kom til Mølnhus?
  3. ?
  4. Dordi, f. 1709.

1722-1743 – Per Persen, f. ca. 1670, d. 1740, tjente på Garberg 1701, men gift under navnet Morset i 1722 med Berit Olsdt Langli, som neppe var fra sjølve Langli. Hun levde ennå i 1743, «vanfør og nødarm».

Barn: Berit, f. 1724.