MEBOST

Alt land mellom Mølnåa og Markåa tilhørte opprinnelig Mebost. Gårds­navnet ser uforståelig ut, men er enkelt å forklare når en vet hvordan navnet ble skrevet på gammelnorsk. I 1520, når vi får eldste belegg for gården, er den egentlige gammelnorsken borte, men gjenspeiles i skrivemåten: «Møgebostad». Enda tydeligere er det i de to nest eldste kildene, «Møglebostad» (1548) og «Myklebostad» (1558). Navnet er gno. «Miklibolstadr», sammensatt av adjektivet mikill= stor og bolstadr= bosted, d.s.s. gård. Mebost er den store gården.

De ulike måtene å skrive gårdsnavnet på senere viser utviklingen til et enklere, mer avslepet norsk: «Møbosta» (1620), «Mobostad» og «Mobesta» (1626), «Meborst» (1668) og «Mebust» (1723). I de vel 250 år som har gått siden har nettopp Mebust vært den gjengse skrivemåten. I dag skriver alle som har rett til navnet likedan: Mebust. Den offisielle formen er uansett Mebost, antagelig fordi det ligger nærmest dialektuttalen. En undres jo over hvor lite hundreårs tradisjon og folkemening teller i slike spørsmål.

Gårder med gårdsnavnendelsen – bostad regnes som yngre enn stad-gårdene. Dette kan være riktig, og da stad-gårdene hører vikingtid til eller før, skulle Mebost ha blitt ryddet omkring år 1000 eller noe slikt. Men terioen om navneklassene er ikke mer enn en teori. Det synes f.eks. opplagt at Mebost er eldre og mye eldre enn Marstad – den eneste stad-gården i Øver-bygda. Det store og gode valdet med marine terrasser gjør det sannsynlig at Mebost er den eldste gården i øvre Øverbygda, Rønsberg muligens unntatt. Gårdsnavnet med sin poengtering av den store gården bekrefter dette. Forn­minner er ikke funnet på gårdsvaldet.

Vi kan spekulere over hvor gammel Mebostgården er, men sikkert kan vi si den er fra middelalderen, fra før Svartedøden i 1350. Fra den tid vi får de eldste bevarte kilder er gården å finne som kirkegods av en type som må ha oppstått i middelalderen. Mebost har sannsynligvis unngått å ha blitt lagt øde etter Svartedøden (1350). I 1520 var det i allfall to brukere her.

Gårdsvaldet i Mebost stiger bratt opp mot terrassen på 200 meters høyde, der tuna ligger på rekke og rad, og der har nok opphavstunet også ligget i sin tid. Bakenfor der stiger igjen terrenget bratt. Skogen i Bursåsen og Meboståsen tar til i tre hundre meters høyde omtrent. Om Mebost ble det

 

 

sagt i 1723: «I sollie, kornvis, god til eng,  1/2tvunden, tager skade af hytterøgen, han derfor ikke taale forhøyelse uden allermindste 1 mrkl». Kop­perverket hadde da vært i drift noen år.

Seter hadde alle Mebostgårdene vår og høst på Seljeåsvollen opp mot Hersjøkjølen. En annen vårvoll var Blekvollen innafor Hersjøen, på nordsida av Bleka. Sommerseter hadde alle på Heståsvollen på Roltdalen. Ellers hadde de sine særskilte setre: Nygarn på Drivvollen på RoltdÅlen (ved Storbekken), Nordigarn og Nepåjare på Ramfjellvollen under Fongen, Uppistoggo og Uststo på Kråssåvollen.

Mebost vestre (løbenr. 123) hadde fra gammelt av matrikkelnummer 750, mellom (124) matr.nr. 751, mellom østre (125) matr.nr. 781, øvre (126) matr.nr. 802 og østre (127) gl.matr.nr. 801. Samlet gammel skyld var 3 spann 1 øre, før 1838 nedfelt til 3 spann 3 marklag. Ny skyld i 1838 ble 12-4-18 skylddaler. I 1888 fikk gårdene nr. 95, 96, 97, 98 og 99 med en samlet skyld på 23,46 skyldmark.

Leidangsskatten av Mebost var gjennom hundreår 27 mark smør og 42 mark mel.

 

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

7

42

49

2
1723

5

34

33

1802

4

38

68

1866

8

48

75

Korntienden er oppgitt til 10 1/2 tønner i 1666.1 1723 er utsæden satt til 23 1/2 tønner, i 1802 til 18 tønner og i 1866 til 19 tønner. Høyavlinga var på 220 lass i 1723, 344 lass i 1866. Folketallet var 70 i 1801, 79 i 1855.

Eiere

Mebostbøndene ble alle leilendinger i middelalderen. Når vi først får sik­kert rede på eierforholda, i 1647, er «Lector» eller katedralskolens  1/2rer eier av ett spann i gården. Dette var høykirkelig gods som bispen hadde disponert før. I 1558 var dette spannet i Mebost ført som st. Halvardi et Erici prebende, et alter i Domkirken, og leia gikk til presten som betjente det. Senere, på 1600-tallet og videre fikk altså lektoren denne inntekten. Loven om det benefiserte gods av 1821 åpnet adgang for oppsitterne til å få kjøpe gårdene sine, men det gikk mer enn femti år før den siste brukeren benyttet seg av det her.

I 1548 betalte Gunder Mebost to spann smør i landskyld til Holm, eller

 

Munkholmen kloster. Hele gården unntatt noen småparter var altså kirkegods, og alt ble konfiskert av kronen ved reformasjonen i 1537.

De to andre spanna i Mebost ble ordinært krongods. Dette fikk samme skjebne som på så mange andre av øverbygdgårdene; ble utlagt som betaling for kronens gjeld til kapitalisten Henrik Møller, en hollender, i 1673, som solgte videre til trondhjemsborgeren Thomas Hamand (eller Hammond) åtte år senere. Hele godset Hamand samlet forble i familien inntil barnebarnet som var oppkalt etter ham, den barnløse Thomas Angell opprettet sin Stiftelse i 1767. For leilendingsbøndene betydde dette ikke stort m.h.t. leievilkår, men på lengre sikt var det viktig. Mens andre byborgere etter hvert og før utgangen av 1700-tallet, fant det ulønnsomt å sitte som eier av bondegårder og følgelig kvittet seg med dem, tviholdt Stiftelsen på sine – de hadde ikke engang lov å selge fra. Først helt mot slutten av forrige århundre fikk en leilendingsforening som var opprettet for å få slutt på det uverdige forholdet, med statens hjelp tvunget Stiftelsene til å selge. Bare Mebost vestre ble med i det første store tvangssalget, de to bruka på Mebost mellom ble kjøpt et stykke inn på 1900-tallet.

I 1647 lå det på Nygarn ½ øre tilhørende Selbu prestebol, på Nordgarn/ Nepåjare, og like mye eid av Hospitalet i Trondheim, en geistelig stiftelse. Ettersom dette står i den eldste matrikkelen som finnes, har vi ingen mulighet for å si hvor gammelt eierforholdet er, men trolig er det også fra mid­delalderen. Senere på 1600-tallet til ulik tid, forsvinner disse skyldpartene fra matriklene, uten at vi kan si hvorfor.

Brukere

I Mebost var det i 1520 ti skattytere: Torgard som betalte 2 mark penger, og Ola som betalte 3 mark, men det var også betaling for hans mor og hans søster. Denne formuleringen får oss til å tro at Ola var en yngre mann. Torgar vil vi helst plassere i Oppistoggo/Utstu, der navnet Torger går igjen i generasjoner.

I 1548 betalte Torger og Pål leidangsskatten, 8 mark smør og 12 mark mel hver, som normalt for spannsgårder. En tredje, Gunder, svarer landskyld av to spann. Det kostet to saueslakt, 1 pund smør og 1 vett mel.

Ti år senere er Torger fremdeles å finne skipsskattelisten. De øvrige skatt­yterne er alle nye navn: Esten, Jon, Even og Erik. Vi har ingen holdepunkter for å plassere disse på bestemte bruk. Esten var i 1589 vitne ved et gårdsalg.

I 1590 da fornavn vanligvis ikke er nevnt, betalte Gunder landbohold og hadde følgelig vært bruker en tid. Navneskikken senere gjør at vi kan plassere ham liksom hans navne fra 1520 i Nygard eller Nordgarn – denne siste helst kanskje i Nygarn der det satt en enke 16 år senere. Haldo betalte i 1590 bygsel av 1 spann. Fra 1609 blir kildesitusjonen radikalt forbedret, fordi det fra da av eksisterer skattelister fra nesten hvert år. Heretter kan en rekonstruere fullstendige brukerrekker for de enkelte bruk. Men usikkerhetsmomenter finnes, så sik­kert er ikke alt det som følger.

De tre Mebost-bruka Nygarden, Nordgarden og Nedpå-Jardet – opphavlig ett bruk – var krongods som ble lagt ut som pant til Henrik Møller og solgt av ham til Th. Hammond. Dermed gikk vegen til Th. Angells Stiftelser, gjen­nom Albert Angell, Søren Bygbald og Peter Fredrik Suhm og Th. Angell. Til sammen var disse bruka 2 spann 11 marklag. Delinga var gjort slik at Nygarden og Nordgarden ble 2 øre 9 3/4 marklag på hvert, mens Nedpå-Jardet ble 1 øre 14 1/2 marklag. Under matrikkelarbeidet 1721-23 er ikke Nedpå-Jardet med og skylda er delt mellom de to andre bruka, trulig av den grunn at Nedpå-Jardet den tid låg øde, men var utlagt til bergskriverne på Hytt-bakken.

MEBOST VESTRE GNR 95/1 (NYGARDEN)

Karen er den første brukeren vi vet om i Nygarn, og hun finnes allerede i 1606. Hun betalte da landbohold for hele Mebostgården. Fra 1609 og like til 1617 var hun skattyter på lik linje med de andre tre. En brukstid på 12 år eller mer er lang brukertid for en enke.

Etter en to års luke i kildene finner vi Jon her. Han er bruker t.o.m. 1635. I 1628 ble han skattlagt for 6 kyr, den eneste Mebostmannen vi finner i denne feskattelisten. Året etter svarte han 9 skjepper havre i tiende, mest av alle.

I 1635 bygslet Gunder Jonsen dette spannet etter foreldrene, «som fradøde». For farens vedkommende må det ha skjedd nylig. Gunder ble i 1645 skattlagt for kone, dreng og to tauser. Manntallet i 1665 opplyser at han var f. 1611, og altså en ungdom da han bygslet. Han levde ennå i 1670.

I løpet av 1670-tallet overtar sønnen Jon Gundersen, f. 1649. Han er ikke ført med sønner i 1701.

Vitenskapsmannen Peter Fredrik Suhm overdrog i 1764 Nygarden Mebost til svogeren Th. Angell og eiendommen kom slik med i Stiftelsen. Det var Ola Persen og Ingeborg Olsdt. som den gang satt som bygselfolk her, og slekta hans var gammel på Mebost, men nå så det ut som det lakket mot slutten. De var barnlause, men fostret opp de tre brorbarna hans. Da Ola døde i 1782 ble det derimot moslettinger som fikk bygsel. Det ser ut som disse trengte unna Gjertrud, Pål og Berit, som så tidlig ble foreldrelaus. Men nett­opp slik har det kanskje ikke foregått. Nymannen, Per Anderssen, var søskenbarnet til disse, da mor hans var herifra, søster til Ola. Han var opp­kalt etter gamle Per Olsen Mebost. Om det var bygselbruk, så hadde for det meste slekta et ord med i laget når nytt folk skulle inn, og det veide tyngst.

Ola Torstensen Lille-Evjen og Soffi Gunnarsdt. Rolset fikk bygselbrev fra Stiftelsen i 1849 og det er etterkommere fra dem, i femte og sjette genera­sjonen, som i dag har Nygarden. Største hendinga i deres tid her, er trulig gardhandelen i 1898, da Nils Bardosen kjøpte bruket av Stiftelsen for 3 450 kroner. Helt fornøyd var nok ikke de nye sjøleierne. Th. Angells Stiftelser tok igjen Mebostbjørga 95/3, en skogeiendom som i dag er 600 da produktiv skog. Det ble heller ikke nok med denne reduksjonen, mer skog måtte selges.

I 1866 var det 44 mål dyrkajord og 39 ½  mål naturlig eng på bruket. Årlig avling er gitt opp til 10 t. bygg, 25 t. havre, 50 t. poteter, 25 lass høy og 49 lass fra markaslåtten. Krøtterholdet er satt til 2 hester, 8 storfe og 20 småfe. Det var fire setrer. De som senere var i bruk er Seljåsvollen, Blekvollen og Drivvollen ved bekken Driva i Roltdalen.

I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut, 13 sauer, 7 geiter og 2 griser i fjøset og utsæden 1 t. bygg, 1/2 t. blandkorn, 2 t. havre og 4 t. poteter. Om­kring 1955 var det 55 da dyrkajord, 2 hester, 7 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 3 geiter og 1 gris. Det er nå 85 da dyrkajord og 150 da produktiv skog på bruket.

Fra Nygarden Mebost er utskilt: Mølnåplassen 95/2 (også fra Nordgarden og Nedpå-Jardet) i 1897 til Tomas E. og Sivert O. Aune. Mebostbjørga 95/3 s.å. til Th. Angells Stiftelser. (Fra d.e. er utskilt i 1920 Sandhaugremmet 95/7 til Ole G. Mebust, Sandhaugen 97/2, og Gammelvollremmet 95/8 til John P. Uglem, Nedpå-Jardet 97/1). Seljåsen 95/4 i 1900, skogteig solgt til Hans P. Rønsberg, gnr. 103/2, for 1 000 kroner. Gullkjernåsen 95/5 s.å., skogteig til Bersvend P. Rønsberg, gnr. 103/4, for 300 kroner. Hyttmoen 95/6 i 1908 til dattera her, Ragnhild Nilsdt. Stokke. Bjerkheim 95/9 i 1948 til dattera her, Margit H. Hansen.

Brukere

-1647-1666- Gunnar Jonsen, f. ca. 1610.

-1701-        Jon Gunnarsen, f. ca. 1649, d. 1738, og kona Kari, f. ca. 1644, d. 1720, tok over bruket etter foreldra hans.

-1721-1742 Gjertrud Jonsdt., f. ca. 1683, d. 1763. G. 1701 m. Per Olsen Morset, f. ca. 1670, d. 1742. De tok over etter foreldra hennes. Per kom til

gards som dreng.

Barn:

  1. Ola, f. 1702, død som spedbarn.
  2. Dødfødt barn i 1704.
  3. Anne, f. 1708, g.m. Anders Arnsen Moslett, Litjstoggo.
  4. Kari, f. 1712, død som spedbarn.
  5. Kari, f. 1713, g.m. Ola Iversen Rønsberg, Bårdsgardshaugen.
  6. Ola, f. 1716, tok over bruket.
  7. Jon, f. 1720, d. 1760, g.m. Brynhild Pålsdt. Rønsberg d.e. fra Dersto, f. 1731, d. 1763, losjerte her.
    Barn (alle oppfostret her): I. Gjertrud, f. ca. 1756, g.m. enkmann Jon Bjørnsen Rønsbergsbakken, Bønnsbakken. II. Pål, f. 1757, se Ustpå-Jardet Berge. III. Berit, f. 1760, etter at faren var død, tjente her på Nygarden, død ugift på Bønnsbakken 1836.
  8. Torger, f. 1723, død ung.

1743-1781 Ola Persen, f. 1716, d. 1782. G.m. Ingeborg Olsdt. Kleset fra Nor-digarden, f. 1722, f. 1797.
Barnlaust ekteskap.

1782-1816 Per Anderssen fra Litjstoggo Moslett, f. 1739, d. 1816, var søster-sønnen til Ola og Jon Mebost. G.  1774 m. Berit Olsdt. fra Ustigarden Krokstad, f. 1747, d. 1817, som var oppfostret på Krokstadmoen.
Barn:

  1. Anders, f. 1775, tok over bruket.
  2. Ola, f. 1780, g.m. Gjertrud Torgersdt. Markåen, plass under bruket, og kom dit.
  3.  og 4. Ola, f. 1783, og Ola, f. 1786, døde som spedbarn.

1816-1846 Anders Persen, f.  1775, d. 1846. G.  1804 m. Goro Torstensdt.

Berge fra Framigarden, f. 1769, d. 1844.
Barnlaust ekteskap.

1847-1874 Ola Torstensen fra Øver Litj-Evja, f. 1818, d. 1899. G. 1841 m. Soffi Gunnarsdt. fra Utigarden Rolset, f. 1820. De reiste til Amerika i 1877, bodde i Sør-Dakota.
Barn:

  1. Berit, f. på Litj-Evja 1842, d. 1846.
  2. Marit, f. 1844, tok over bruket.
  3. Berit, f. 1846, g.m. Ola Olsen Kjøsnes, Nigarden.
  4. Ingeborg, f. 1848, d. 1889, reiste til Amerika i 1871, g. 1872 m. Edvard Pedersen, f. på Vossevangen 1843 (som var g.II m. Johanna Olsdt. Krokstadækren), bodde i Minnesota.
    Barn: Anna, f. 1873, Ole, f. 1875, Peder Rudolf, f. 1877, Sivert Bertinius, f. 1879, Anna Sophie, f. 1881, Ida Regine, f. 1885, Ingeborg, f. 1889.
  5. Ragnhild, f. 1851, bodde i Minnesota.
  6. Torsten, f. 1854, reiste til Amerika i 1872, g. 1894 m. Berit Lindteigen fra Numedalen, bodde i Minnesota.
    Barn: Ola og Theodor.
  7. Gunder, f. 1856, bodde i staten Washington.
  8. Johanna, f. 1860, bodde i Washington.
  9. Ole, f. 1864, bodde i Washington.

1875-1912 Marit Olsdt., f. 1844, d. 1937. G. 1870 m. Nils Bardosen Liatrøen, f. 1832, f. 13.4.1910.
Barn:

  1. Kristen, f. 1861, reiste til Amerika i 1880 (mor: Ingeborg Kristensdt. Stor-Evjen, Oppigarden, se der).
  2. Sofie, f. 1870, g.m. Peder Hanssen Røsset, Ustigarden.
  3. Ragnhild, f. 1872, tok over bruket.
  4. Ole, f. 1875, d. 1899.
  5. Bardo, f. 1877, d.  1900.
  6. Berit, f. 1879, g.m. Kristen Jonsen Liahaugen, se Flatheim 63/16 under Øver-Hårstad.
  7. Anders, f. 1881, g. 1908 m. Karen Kristensdt. Kolsetmoen, se Framigarden Kvello, f. 1882, reiste til Amerika i 1912.
    Barn: Ingeborg, f. 28.4.1903 (mor: Berit Olsdt. Stokke, Yster-Stokkan), Marit, f. 5.12.1909, Nils, f. 4.6.1911, Kristen, f. 1912, Peder, f. 1914, Thora Beatrice, f. 1917, Arnold Conrad, f. 1918, Orwald Johnie, f. 1923, Harolde Orman, f. 1925.
  8. Gurina, f. 1884, d. 1900.
  9. Regina, f. 1887, reiste til Amerika, g.m. John Jonsen Stokkmo.

1913-1947 Ragnhild Nilsdt., f.  1872, d.  1964. G.  1907 m. Haldo Jonsen

Stokke fra Midti-Stokkan 119/1, f. 1878, d. 1974.

Barn:

  1. John, f. 1908, tok over bruket.
  2. Nils, f. 1910, g.m. Edith Linnea Truedsson, se Hegna 77/15 under Røset.
  3. Olbert, f. 1912, g.m. Inga Pedersdt. Evjen, se Hyttmoen 95/6 nedafor.
  4. Margit, f. 1915, g.m. Oskar Hansen, se Bjerkheim 95/9 nedafor.

1948-1974 John Haldosen Stokke, 12.8.1908. G.m. Jenny Olafsdt. Kyllo fra

Ner-Kyllo 93/1, f. 10.9.1917.
Barn:

  1. Haldo, f. 1939, tok over bruket.
  2. Olav, f. 19.10. 1940, g.m. Marit Kjøsnes bor i Trondheim.
  3. Barn: Ola Morten, f. 1979, d. 1984.
  4. Reidar, f. 30.5. 1942, g.m. Anne Bjørvik fra Ranheim.
  5. Regina, f. 18.7.1949, g.m. Odd Arne Folvik fra Skatval, f. 1949, og bor på Stjørdal.
  6. Barn: Roar, f. 1978, Tore, f. 1980.
  7. Jorid, f. 27.5.1951, g.m. Ingolf Uthus.
  8. Grete, f. 15.4.1955, g.m. Inge Sørgjerd, f. 1951, bor på Steinkjer.
    Barn: Tove, f. 1975, Bente, f. 1981.
  9. Anders, f. 1957, se Skoglund 100/14 under Bårdsgarden.

1975-         Haldo Johnsen Stokke, f. 22.3.1939, og kona Oddrun Olsdt.

Mogård fra Oppheim 137/11 på Sesseng, f. 17.12.1944.
Barn: Jon, f. 1967, Kai Olav, f. 1968, Terje, f. 1973, Jan Rune, f. 1980, Ragnhild, f. 1981.

HYTTMOEN GNR 95/6

Bruket ble utskilt fra Nygarden Mebost i 1908 til dattera der, Ragnhild Nilsdt., og mannen Haldo Jonsen Stokke, som bygde her s.å. Senere ble det slik at de fikk ta over Nygarden og flyttet dit. Sønnen Olbert tok i 1941 over Hyttmoen. Han og Inga Pedersdt. drev eiendommen som gardsbruk og hadde et par kyr. Til bruket hører ca. 80 da produktiv skog.

Brukere

1908-1940 Ragnhilf Nilsdt. og Haldo Jonsen Stokke, se Nygarden Mebost.

1941- Olbert Haldosen Stokke, f. 30.7.1912. G. 1941 m. Inga Pedersdt. Evjen fra Evjmoen 84/7, f. 9.5.1916. De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

  1. Harald, f. 1942, tok over eiendommen.
  2. Ragnar, f. 11.2.1946.
  3. Gunvor, f. 26.2.1948, g.m. Sigurd Sæther, Nybakken 136/18 i Vikvarvet. 19    –    Harald Stokke, f. 18.5.1942, og kona Ingeborg Annie A. Stokke

fra Uthushalla 126/2, f. 8.1.1943.
Barn: Ola, f. 1961, se Solstad 95/11 nedafor, Bjørn Arne, f. 1965, Ingar, f. 1967, Hans Ivar, f. 1987.

SOLSTAD GNR 95/11

Tomta er utskilt fra Hyttmoen 95/6 til sønnen der, Ola Stokke, f. 19.12.1961, og Anne Mork, f. i Fåberg 19.3.1965.

BJERKHEIM GNR 95/9

Tomta er utskilt fra Nygarden Mebost i 1948 til dattera der, Margit Haldosdt. Stokke, f. 28.1.1915, og mannen Oskar Hansen, f. i Trondheim 2.1.1910, som bygde her et par år senere.

Barn:

  1. Egil Kristian, f. 6.2.1944, d. 1970, g.m. Oddlaug Jøssås, se Granåsen 15/12 under Bellet.
    Barn: Odd Egil, f. 1967, Morten, f. 1969.
  2. Gerd Reidun, f. 8.6.1949, g.m. Sturla Nymo, bor i Trondheim.
    Barn: Kjell Olav, f. 1980.

MARKÅA (PE-ORSPLASSEN)

Da Ola Persen i 1842 ordnet seg med tinglyst bygselbrev på plassen fra T. Angells Stiftelser, er det opplyst at den var på godt og vel 5 mælinger. Per Olsen og Brynhild, det senere husmannsparet her, må ha hatt mer å ta av, helst fjellslått. De hadde i 1875 1 okse, 2 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 4 geiter og 1 gris i fjøset, sådde 1 kvarter bygg og 1 åtting blandkorn og satte 1 t. poteter.

Både Per og de to sønnene, som begge hette Ola, arbeidet på mølna i Mølnåa, den såkalte Mølna eller Bell Mølle. Det var karer med tiltak og i 1883 gjorde de en storhandel. Per Olsen og sønnene Stor-Ola og Litj-Ola kjøpte mølna og halvparten av Hersjødammen av kjøpmann Fredrich Birch. Med i handelen var også Bårdsgardsøya 100/1. Kjøpesummen var 4 500 kroner. Men året etter kom ei ulykke og kullkastet det hele: Stor-Ola, som også hadde tatt over husmannsplassen, fikk hodet knutst i kverna. Faren og broren var først rådd til å selge og gi seg på mølndrifta, men endskapen ble at de fikk Ola Bardosen Rolsetmoen med seg og han tok over halvparten av mølna for 1 800 kroner. Bårdsgardsøya ble holdt unna handelen. Da Nils Johansen Moslettgeilene ble gift med enka etter Stor-Ola, kom også han med som eier av mølna. Nils ble heller ingen gammel mann og mølna og jordeien­dom ble i midten av 1890-åra solgt til Tomas Eriksen Aunet, se Mølna 100/1 under Bårdsgarden.

Denne plassen, likens som Ol-Orsrommet, Pe-Persrommet og Nirs-plassen, låg opphavlig ved Markåa, mellom Bårdsgards-Markåa og Kritdalen, men flyttet etter jordskiftet i 1870-åra til vest for Kritdalen. Pe-Orsplassen ble da bygd opp på Kolhaugen, som heretter ble navnet på plassen.

Brukere

1761-1785 Ola Torstensen fra Rønsbergs-Markåa, f. 1727, d. 1786. G.m. Kari Jonsdt. fra Nykkelmoen, f. 1726, d. 18    .De var trulig bureisere her.
Barn:

  1. Dordi, f. på Mølnhus 1757, tok over plassen.
  2. Sara, f. på Mølnhus 1760, g.m. Ola Simensen Mebost-Markåen, Ol-Orsrommet.
  3. Sessil, f. 1767, d. 1768.

1786-1825 Dordi Olsdt., f. 1757, d. 1841. G. 1784 m. Torger Simensen Markåen fra Ol-Orsrommet, f. ca. 1756, d. 1839.
Barn: Gjertrud, f. 1787, tok over plassen.

1826-1850 Gjertrud Torgersdt., f. 1787, død hos sønnen på Uststo Mebost 1870. G. 1821 m. Ola Persen Mebost fra Nygarden, f. 1780, d. 1850.
Barn: Per, f. 1823, g.m. Marit Grimsdt. Rønsberg, se Uststo Mebost.

1851-1911 Per Olsen fra Yster-Stokkan, f. 1821, d. 26.6.1905, var bror til Berit Nedpå-Jardet på Mebost. G. 1847 m. Brynhild Olsdt. fra Stokkmelen, f. på Marstad 1823, d. 21.11.1911, som var datter til Brynhild fra Oppistoggo Mebost.
Barn:

  1. Ola d.e., f. på Stokkan 1847, tok over plassen.
  2. Ola d.y., f. 1853, møllearbeider, f. 1894.
  3. Per, f. 1856, død som spedbarn.

1876-1884 Ola Persen d.e., f. 1847, d. 30.5.1884, da han fikk hodet knust i mølna. G. 1876 m. Kari Persdt. Stokke fra Yster-Stokkan, f. 1856, som ble g.II m. Nils Johansen.
Barn:

  1. Brynhild, f. 1876, d. 1877.
  2. Brynhild, f. 1878, reiste til Amerika i 1898.
  3. Peder, f. 1880, reiste til Amerika i 1898, g. 1906 m. Brynhild Bersvensdt. Hoemstrøen, f. 1880, bodde i Minneapolis.
    Barn: Christine, f. 1907, Clara, f. 1909, Blanche, f. 1911, Ole, f. 1914, Parnell, f. 1916.
  4. Marit, f. 1882, reiste til Amerika i 1899, bodde i Minneapolis.

1885-1890- Kari Persdt., enke etter Ola Persen Markåen. G.II 1886 m. Nils

Johansen Moslettjelan, f. 1862, d. 1890. Hun reiste til Amerika i 1901 og ble der g.III m. enkmann Jon Jonsen Kyllo.

Barn:

  1. Oline, f. 1886, reiste til Amerika sammen med halvsøstera Marit i 1899.
  2. Johan, f. 1888, reiste til Amerika sammen med mor sin i 1901, g. 1910 m. Gusta Halvorsen, bodde i St. Paul.
    Barn: Grace Catharina, f. 1916, John Albert, f. 1918.
  3. Johanna Petrine, f. 1892 (far: omreisende Johan Anderssen fra Hedemarken), oppfostret på Stokkmelen.
  4. Anton, f. 1894 (far: Sivert Olsen Bergstrøen), reiste til Amerika sam­men med mor sin i 1901.