BÅRDSGÅRDEN

Bårdsgården gjennomgikk noe en meget sjelden opplever: en gård som skifter navn i så sen tid at en har kilder til å dokumentere det.

I 1590 finner vi et gårdsnavn som ikke har stått i kildene tidligere: »Markedall«, ført mellom Mebost og Rønsberg. Bare plasseringen i kilden vekker mistanke, og når en samtidig ser at leidangsskatten av gården er 8 mark smør og 12 mark mel, tilsvarende en spannsgård, som Bårdsgård var, må en slutte at dette må være én og samme gård. Jon Markedal betalte land-bohold av gården i 1607. Av en eller annen grunn nevnes den ikke i kildene igjen før i 1620 – fremdeles med Jon »Marchdall« som betalte sin leidang: 8-12 mark. Fra 1623 heter det bare Jon Bårdsgård, bortsett fra i 1627 og 1629, når det igjen heter Markedal.

Bårdsgård mangler i kildene i årene 1609-1620. Det er likevel opplagt ikke en nylig gjenryddet gård vi har for oss når den dukker opp på 1620-tallet. Allerede i 1590 svarte gården som nevnt like mye i leidang som gården ytte i det følgende hundreår og lenger. I 1628 betalte Jon Bårdsgård feskatt for 7 kyr og 4 ungnaut, året etter 13 skjepper havre i tiende. Dette er tall som måler seg med tallene for buskap og kornavling på de største gårdsbruka i Øverbygda på denne tida.

Markedal hadde ganske opplagt navn etter Markåa, elva som begrenser valdet østover mot Rønsberg. Fra terrassen der tunet opphavelig lå og fremdeles ligger, og oppover dalsida har elva skåret seg ned til den bratteste eller mest markerte sidedÅlen i Øverbygda. Fra Hoem strekker det seg en nesten sammenhengende og fulldyrket dalside hit, og slik omtrent må det ha fortonet seg også i gamle dager. Like bortafor Markåa lå det framspringende og skogkledde Rønsbergsberget – og marka, utmarka. Markedal-navnet var derfor betegnende.

Hvorfor folk fant på bruke et annet navn på gården, aner vi ikke. Gården lå åpenbart øde i 1559 og før. I de kildeløse tiåra sist på 1500-tallet må det ha bodd en Bård her, som av en eller annen grunn har fått sitt navn festnet til gården og fortrengt det gamle Markedalsnavnet. Begge navn er av en type som gjør at vi må si det er et ungt navn.

Om navna er unge, kan gården være gammel. Fra vi får kjennskap til forholdet, er Bårdsgård heleid av Selbu kirke, og slike eierforhold regner en går tilbake til høymiddelalderen, før Svartedøden i 1350.

På gården skal det ha vært to gravhauger, men da funnene er anmeldt til museet så tidlig som i 1878, knytter det seg usikkerhet til dem. Den ene skal ha vært en stor røys med et lite kammer murt av stenheller. Kammeret skal ha ligget 2-3 meter øst for midten av haugen, noe som betyr at den må ha vært ganske svær. I kammeret var det brente ben. Haugen lå på nedre Bårds-gård. Den andre lå på øvre. Om den sier museumsregistreringen bare at det var et kammer av reiste heller i den, også denne med brente ben. Gravhaugene må ha vært fra vikingtida.

Bårdsgård må ha vært utskilt fra Mebost fordi Markåa opplagt har vært en fast og utgammel grense mot øst, mens merkene mot Mebost går over in­nmarka, sikkert satt i en senere tid. Mebost var liksom Bårdsgård også helt ut eid av kirkelige institusjoner i middelalderen, så det er ikke umulig at Bårdsgård – under et annet navn – var et bruk av Mebost dengang. I så fall var det nok en eiendom eid »rent og stent«, altså med klart synlige, stensatte merker og ikke bare en landskyldpart.

Om Bårdsgård het det i 1723: »I sollie, maadelig vis til korn, god til eng, vaadlendt, letvunden«. Slik gårdvaldet lå i et rem langs Markåa falt det i klart atskilte deler: nederst flatlendet som altså var våtlendt, en bratt, udyrket ren der lendet steg 25 meter i ett jafs, en bred, flat terrasse i 200 meters høyde med tunet i øverkant og bakenfor der lia opp mot skogkanten øverst i åsen.

Seter hadde Oppigarn høst og vår på Litjvollen ved Røet og på selve Røet. Sommervoll var det på Bårdsgårdsvollen i Kråssåbjørga og langseter på Bårdsgårdsvollen under Fongen på Roltdalen. I 1935 setret de bare på Kråssådalen. Negarn hadde også setret på Bårdsgårdsvollen på Roltdalen, og hadde egen voll på Høstvollen mellom Røet og Lund. Egen seter hadde de også i Gråsten frammafor Heståsen. Her setret de lengst.

Bårdsgårds gamle matrikkelnummer var 699. Landskylda var 1 spann, senere tillagt de 18 marklag som opprinnelig lå i Røet. I 1838 fikk de to bruka løbenr. 128 og 129, samlet skyld 5-3-6 skylddaler. Bårdsgård fikk i 1888 gnr. 100 og 13,48 skyldmark.

Leidgangsskatten var gjennom hundreår 8 mark smør og 12 mark mel av Bårdsgård.

Husdyrbestanden

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

2

18

18

2

1723

2

13

11

1802

3

14

30

1866

4

23

46

 

Korntienden er oppgitt til 3 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden oppgitt til 9 1/2 tønner, i 1802 til 10 tønner og i 1866 til 7 tønner. Høyavlinga var på 116 lass i 1723, 154 lass i 1866. Folketallet var 22 i 1801, 31 i 1855.

Eiere

Eierhistorien er enkel i Bårdsgård, ettersom Selbu kirke fra de eldste tider har eid hele gården. Brukerne har trolig all tid og beviselig fra 1638 eid Røet, som var satt til 1 øre. Med tiden, dvs. på 1700-tallet, ble det regnet som en part av selve Bårdsgårdsgården og ikke en selvstendig eiendomsgård, som det opprinnelig har vært.

Brukere Fra 1607 til 1635 er Jon bruker, han som skifter »etternavn« fra Markedal til Bårdsgård. Han var en holden mann. Utenom den øre han eide i Røet eide han 1/2 øre i Berge, og i 1635 tilskjøtet han seg 1/2 øre i Tronsaune i Haltdalen, visstnok fra medarvinger. I den saken der dette kommer fram, i 1733, fram­går det at Peder Setsås er Jons sønnesønn, og Bardo Lilleevjen dattersønn av Jons sønn, Bersvend.

 

image45


BERSUEND BOERSGRD 1654

Bersvend Jonsen Bårdsgård står i skattelistene som husmann fra 1626, som ødegardsmann fra 1630. Dette er skattetekniske betegnelser. I virkeligheten var han eldste sønn på gården og overtok fullt ut fra 1637. Året etter føres han som eier av 1 øre i Røet. I 1645 ble han skattelagt for kona og faren, som altså hadde gitt seg frivillig som bruker, og dessuten dreng og taus. I manntallet fra 1665 står Bersvend Jonsen f. 1593 eller 1595 ført uten sønner, men med en medbruker.

Av Selbu kirkes kirkestol 1656-59 framgår det at Tomas Pedersen i disse åra bygslet 1/2 spann i Bårdsgård. I 1657 ble han av fogden skattlagt som husmann. Han var f. 1616 eller 1620 og hadde sønnen Jon Tomassen, f. 1660. Regnskapet fra 1670-74 viser at Tomas da bygslet det andre halve spannet.

Bersvend levde ennå og er ført som bruker så sent som i 1678. Tomas hadde overtatt eiendomsretten til Røet før dette og var nok svigersønnen.

Fra 1679 og hundreåret ut finnes Jon Jonsen f. 1639, som bruker i Bårds-gård. Han var fra Kyllo. I 1701 er han ikke ført med sønner.

Det var velstandsfolk på Bårdsgarden. I midten av 1600-tallet eide de halvparten av Tamlaget i HaltdÅlen og omkring 1700 eide Jon Jonsen Bårds-gård hele Yster-Stokkan. Men her på Bårdsgarden satt de altså på bygslet kirkegods. Og da Selbu kirke ble solgt, fulgte Bårdsgarden med i handelen. De som lengst eide Selbu kirke var stiftsskriver Morten Wium, som kjøpte den i 1723, senere arvingene, rådmann Hans Hornemann, overstiger Peder Wiborg, militærsjef von Krause og kaptein Jacob C. Hirsch. I 1847 fikk Selbu kommune skjøte på kirka og jordgodset som fulgte med i 1847 fra Robert Hirsch.

Det var trulig ei ny slekt som tok sete på Bårdsgarden i 1732 med Lars Olsen og Berit Hansdt. Etter den dag ble Lars og Hans de rådende mannsnavna blant Bårdsgards-folket. Da andre generasjon, Hans Larssen og Ingeborg Olsdt., ville gi seg som brukere, høvde det svært godt å halvere garden mellom de to sønnene Lars og Per, som var gift med søstrer. Fra eierhold var det ingen innvendinger mot to bygslere og fra 1805 til 1937 var Bård­sgarden delt i Oppigarden og Negarden. Da tok sjuende generasjonen i slekta – Lars Hanssen og Anne Jonsdt. – og samlet det hele igjen, unntatt fraskilte husmannsplasser. I dag har niende og tiende generasjonen virket sitt her.

Årsaken til at Lars Olsen kom her i 1732, var at heimbruket Nigarden Stor-Evja ble kjøpt av Kristen Monssen Kyllo, og han nettopp hadde tatt over bygselen på Bårdsgarden etter svogeren Ola Estensen Rønsberg. Kristen lot nå Lars få bygsle Bårdsgarden. Det var den tid Stie Tonsberg Schøller som rådde for bygselen, da han forpaktet garden av kirkeeieren Karen Collin.

Brukere

-1701-1715 Jon Jonsen fra Kyllo, f.ca. 1638, d. 1723, og kona Ingeborg, d. 1719.

1716-1730 Brynhild Monsdt., brordatter til Jon Jonsen, og Ola Estensen, flyttet til Kyllo, se der.

1732-1763 Lars Olsen fra Nigarden Stor-Evja, f. 1706, d. 1785, byttet gards­bruk med Kristen Monssen Kyllo, som i 1731 hadde bygslet Bårdsgarden. G. 1734 m. Berit Hansdt. Tronset, f. 1704, d. 1775.
Barn:

  1. Marit, f. 1735, g.m. Jon Torgersen Mebost, Uststo.
  2. Ola, f. 1738, d. 1742.
  3. Hans, f. 1741, tok over garden.
  4. Anne, f. 1744, d. 1749.
  5. Kari, f. 1747, g.m. Per Olsen Tuset, se Nigarden Kjøsnes.

 1764-1804 Hans Larssen, f. 1741, d. 1825. G. 1764 m. Ingeborg Persdt. Slind

fra Nedpå-Garden, f. 1736, d. 1826.
Barn:

  1. Berit, f. 1764, g.I m. Ola Olsen Slind, II m. Sjurd Persen Velvesmoen, se Markåa, plass under garden.
  2. Mali, f. 1767, d. 1786.
  3. Lars, f. 1772, g.m. Marit Tomasdt. Kallar, tok over halve garden, se Oppigarden nedafor.
  4. Per, f.  1776, g.m. Kari Tomasdt. Kallar, tok over halve garden, se Negarden nedafor.

BÅRDSGÅRD GNR 100/2 (OPPIGARDEN)

Denne halvparten av Bårdsgarden tok eldste sønnen, Lars Hanssen, og kona Marit Tomasdt. over etter delinga. Offisiell delingsforretning ble ikke holdt før i 1856, da Oppigarden ble kjøpt av bygselfolket. Samtidig ble Bårdsgards-øya utskilt med en halvpart fra hvert bruket. Opphavlig skyld på hvert av de to Bårdsgards-bruka var 1 øre 21 marklag. I 1847 ble som nevnt kommunen eier av jordgodset til Selbu kirke og det var av den at Lars Hanssen ni år senere fikk skjøte på Oppigarden for 800 spd. og kår til mor sin, Ingeborg Torskjelsdt., og mannen Jon Kristensen. Men året etter drog kårfolket til Amerika.

I 1866 var det 61 mål dyrkajord og 55 mål naturlig eng på bruket. Årlig avl­ing er satt til 9 t. bygg, 25 t. havre, 30 t. poteter, 55 lass høy heime og 48 lass fra markaslåtten, og krøtterhold til 2 hester, 12 storfe og 20 sauer. Bårdsgards-bruka hadde i alt fem setervoller i bruk, alle i sameie.

I 1875 var krøttera på Oppigarden 2 hester, 1 okse, 11 kyr, 4 ungnaut, 34 sauer og 2 griser og utsæden var 1 t. bygg, 1 t. blandkorn og 6 t. poteter. I 1938 kjøpte Lars Hanssen bruket Negarden 100/3 og la til Oppigarden og storparten av gårdsområdet var igjen samlet. Omkring 1955 var det omkring 100 da dyrkajord, 2 hester, 7 kyr, 7 ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 152 da dyrkajord og 1980 da produktiv skog.

Fra Oppigarden ble utskilt: Markåa 100/4 i 1891 til husmannen Jon Larssen. Oppheim II 100/7 i 1918 til Gurina O. Bårdsgård og lagt til Oppheim 100/5. Fagernes 100/12 i 1938 til Tomas J. Bårdsgård. Etter at bruket ble utvidet er utskilt: Skoglund 100/14 i 1947 til Johan P. Bjerken. Utsikten 100/15 i 1950 til Magnus Vold.

Enka Mali Persdt. Bårdsgård med barna Hans, Jon, Lars og Berit. Bildet er tatt etter at nesteldste sønn, Peder, reiste til Amerika i 1880.

Enka Mali Persdt. Bårdsgård med barna Hans, Jon, Lars og Berit. Bildet er tatt etter at nesteldste sønn, Peder, reiste til Amerika i 1880.

Brukere

1805-1831 Lars Hanssen, f.  1772, d.  1832. G.  1798 m. Marit Tomasdt. Kallar fra Ustigarden, f. 1774, d. 1860. De tok over denne halvparten av heimgarden hans, mens broren Per og kona Kari, søster til Marit, tok over andre halvparten.
Barn:

  1. Hans, f. 1798, tok over bruket.
  2. Helke, f. 1799, g.m. Arn Tomassen Grøtem, Tåmmåsgarden.
  3. Ingeborg, f. 1801, g.m. Tomas Persen Markåen, se Rønsbergshaugen.
  4. Tomas, f. 1804, bodde heime, død ugift 1854.
  5. Mali, f. 1805, g.m. Ola Tomassen Bårset.
  6. Lars, f. 1808, g.m. Goro Estensdt. Rolset, Ustigarden, og kom dit.
  7. Berit, f. 1810, g.m. Ola Larssen Rolsetbakkan.
  8. Ola, f. 1813, g.m. Marit Estensdt. Kolsetmoen, se Nordigarden Kolset.
  9. Gjertrud, f. 1816, g.m. Ola Ingebriktsen Kyllohaugen, Knuthaugen.
  10. Per, f. 1821, g.m. Marit Olsdt. Eidemsnesset, yster, og kom dit. (Datter

deres, Trude, f. 1850, ble g. i StjørdÅlen 1874 m. Karsten Persen Ingstadløften, f. 1852, og hadde barna Peder, f. 1874, og Petter, f. 1879.) 1832-1852 Hans Larssen, f. 1798, d. 1846. G. 1828 m. Ingeborg Torkjelsdt.

Flakneklevan fra Flora, f. 1806, taus på Kyllo, som ble g.II 1856 m. enkmann

Jon Kristensen Velve, Nordigarden, f. 1804, og reiste til Amerika i 1857, der

de bodde i Minnesota.

Barn:

  1. Lars, f. 1828, tok over bruket.
  2. Jon, f. 1833, d. 1834.
  3. Jon, f. 1835, reiste til Amerika sammen med mor sin i 1857.
  4. Marit, f. 1841, d. 1849.
  5. Hans, f. 1845, reiste til Amerika sammen med mor sin i 1857.

1853-1876 Lars Hanssen, f. 1828, d. 1876. G. 1853 m. Mali Persdt. Moslett

fra Storstoggo, f. 1829, d. 25.1.1920.
Barn:

  1. Hans, f. 1853, tok over bruket.
  2. Peder, f. 1857, g. 1879 m. Kari Estensdt. Rønsberg, Listo, f. 1855, reiste til Amerika i 1880, bodde i Minnesota.
    Barn: Mali, f. 1879, Lewis, f. 1881, Martin, f. 1884, Emma, f. 1886, Georg, Allan, f. 1889, Carry Pauline, f. 1895.
  3. Jon, f. 1861, g.I m. Ingeborg Tomasdt. Ner-Lien, II m. Mali Bardosdt. Rønsbergs-Markåen, se Markåa nedafor.
  4. Lars, f. 1859, d. 1865.
  5. Lars, f. 1865, reiste til Amerika i 1885, g. 1894 m. Sara Olsdt. Røsset, Nordigarden, f. 1868, bodde i Nord-Dakota.
    Barn: Minnie, f. 1895, Lewi, f. 1897, Oscar, f. 1899, Erwin, f. 1903, Lewis Peter, f. 1909.
  6. Berit, f. 1867, d. 21.11.1922.
    Barn: Brynhild, f. 1894 (far: Per Persen Rolsetbruen), g.m. Olav Sørensen Engen, Seigenget 90/5 under Litj-Evja.

1877-1903 Hans Larssen, f. 1853, d. 1898. G. 1877 m. Ingeborg Pålsdt. Ber­ge fra Enan, f. 1854, d. 1937.

Barn:

  1. Lars, f. 1878, tok over bruket.
  2. Paul, f. 1879, reiste til Amerika i 1903, d. 1959, g. 1910 m. Nelly Eggen fra BrydÅlen i Tynset, bodde i Nord-Dakota.
    Barn: Hubert, f. 1912, Ingeborg, f. 1913, Ida Ovidie, f. 1915, Clifford Norman, f. 1916.
  3. Mali, f. 1882, reiste til Amerika i 1902, g.m. Bardo Olsen Rolset, Øver Rolsetmoen, reiste til Amerika, bodde i Canada.
  4. Brynhild, f. 1885, reiste til Amerika i 1910, g.m. Ole Slind.
  5. Ingeborg, f. 1890, d. 1975, g.I 1916 m. Torsten Sivertsen Setnan i Lånke, f. 1865, d. 1929, II m. Anders Jakobsen på Fannrem i Orkdalen.
  6. Gjertrud, f. 1895, d. 1896.

1904-1946 Lars Hanssen, f. 1878, d. 7.10.1962. G. 1904 m. Anne Jonsdt. Ness fra Flora, f. 1883, d. 3.7.1927.
Barn:

  1. Hans, f. 1905, tok over bruket.
  2. John, f. 12.5.1907, g.m. Ida Holden fra Hamar.
    Barn: Anne Karin, f. 1940, Inger Johanne, f. 1947.
  3. Ingvald, f. 1.4.1909, g.m. Randi Larsen fra Hønefoss.
    Barn: Lars og Inge, tvillinger, f. 1943.
  4. Ragnar, f. 17.6.1913, d. 1934.
  5. Magne, f.  1914, g.m. Jenny Tomasdt. Rønsberg, Ustijardet 103/1, f. 29.12.1924.
    Barn: Ragnar, f. 1953, Lars Arne, f. 1955, Marit, f. 1964.
  6. Ingeborg, f. 1917, g.m. Olav Pedersen Møllenhus, se Røseng 78/17.
  7. Ragnhild, f. 17.8.1921, g.m. Adolf Lien fra Namsos.
    Barn: Ingrid, f. 1961.

1947-1972 Hans Larssen Bårdsgård, f.  19.5.1905. G.  1942 m. Johanne Johnsdt. Nydal fra 119/2 på Stokkan, f. 14.6.1909, d. 1982.
Barn:

  1. Lars, f. 1944, tok over bruket.
  2. Anne Berit, f. 30.4.1948, g.m. Tore Byvold fra Koppang, f. 1947, bor på Tynset.
    Barn: Helen, f. 1974, Torbjørn, f. 1980.
  3. Borghild Johanne, f. 2.8.1949, g.m. Børge Hansen i Trondheim, f. 1948.
    Barn: Terje, f. 1978, Ingar, f. 1981, Vebjørn, f. 1983.

1973-        Lars Bårdsgård, f. 17.10.1944, og kona Bjørg Else Mogård fra

Elvebakk  127/5  på Mogarden,  f.  3.5.1946.  Barn:  Hans,  f.   1971,  Marit Johanne, f. 1973, Liv Elin, f. 1980.

MARKÅEN GNR 100/4 (BÅRDSGARDS-MARKÅA)

Dette var plass under Oppigarden og det var sønnen der, Lars Larssen, og kona Goro Estensdt., som var bureisere på denne Markåplassen. Da han døde, flyttet Goro til Rolset, der hun var fra, men datter hennes og mannen Ola Nilssen Bell flyttet igjen hit til husmannsplassen.

I 1891 ble plassen utskilt fra Oppigarden til sønnen der, Jon Larssen, som fikk skjøte fra broren Hans Bårdsgård for 600 kroner. Med i handelen var seterrett og utmark som ikke husmannsfolket før hadde hatt. Jon Larssen bygde nye hus, litt lenger vest enn de gamle plasshusa stod. I 1875 hadde In­geborg og Ola 1 okse, 2 kyr, 5 sauer og 5 geiter på plassen, sådde 1 åtting bygg og 1 kvarter havre og satte 2 ½ t. poteter. Omkring 1955 var det 10 da dyrkajord, 3 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer på bruket. Fra 1932 har en part av Lunden – Gråstenen 104/3 – hørt her til, 140 da produktiv skog.

Brukere

 1836-1854 Lars Larssen fra Oppigarden Bårdsgarden, f. 1808, d. 1852. G. 1836 m. Goro Estensdt. fra Ustigarden Rolset, f. 1815, som flyttet heim til Rolset igjen og ble g.II m. Ola Persen Pundsbakken.

Bakken:

1.  Lars, f. 1837, g.m. Anne Jonsdt. Stokkgjerdet, tok over Ustigarden
Rolset etter mor hans.

2.   Ingeborg, f. 1840, g.m. Ola Nilssen Bell, se Brumoen under Rolset.
1855-1862 Arn Kristensen og Ingeborg Estensdt., som var søster til Goro,

enka her. Familien flyttet til Rønsbergsdalen, se der.

1863-1868 Ingebrikt Haldorsen fra Sløgda på Rønsberg og Gjertrud Persdt. fra Moslettkvitla, var husmannsfolk her til hun døde i 1868, og her ble de fire barna deres født: Haldor, Per, Johanna og Gjertrud. Gjertrud Persdt. døde i barselsseng. Ingebrikt ble senere gift til Konntrøa på Lia, og familien er ført der.

1869-1882 Ola Nilssen fra Bell og Ingeborg Larsdt., datter til bureiserne her, flyttet som nevnt til Brumoen på Rolset.

1883-1936 Jon Larssen fra Oppigarden Bårdsgarden, f. 1861, d. 1944. G.I 1883  m.   Ingeborg  Tomasdt.   fra  Nordigarden  Ner-Lia,   f.   1857,  død  i barselsseng 1899. G.II 1904 m. Mali Bardosdt. Rønsbergs-Markåen, Ustpå, og flyttet dit.
Barn i 1. ekteskap:

  1. Ingeborg, f. 1882, død ugift 1974.
  2. Mali Dorthea, f. 1886, død ugift 1956.
  3. Laura, f. 1890, g.m. John Larssen Rolseth, Ustigarden, bodde i Lånke.
  4. Lars, f. 1893, d. 1967, g. 1921 m. Mali Bremseth fra Hegra, d. 1969, bodde i Trondheim.
    Barn: Inger Beathe, f. 1921, Jan Ketil, f. 1931.
  5. Tomas, f. 1896, d. 1968, g. 1926 m. Magnhild Fredheim fra Bindalen, d. 1976, bodde i Trondheim.
    Barn: Jon Alfred, f. 1926, Tor Magnus, f. 1936.
  6. Ingeborg Hansine, f. 1899, tok over bruket.
  7. Minnie Ovedie, f. 1900 (mor: Oline Eriksdt. Aune, Mølnåa 100/1).

Barn i 2. ekteskap se Rønsbergs-Markåa (Ustpå).
1937-          Ingeborg, Mali og Hansine Jonsdøtre Bårdsgård.

BÅRDSGÅRD GNR 100/3 (NEGARDEN)

Halvparten av Bårdsgarden som Per Hanssen og Kari Tomasdt. tok over drifta av dette året de giftet seg, var på bygsel helt til i 1902. Da fikk Per Tomassen skjøte fra Selbu kommune for 3 400 kroner og kår til søstera Marit til 150 kroner i årlig verdi. Siste bruker her ble sønnen Tomas, som var ugift. I 1928 solgte han setervollen Gråstenen til Martin P. Emstad, Stokkmoan 120/15, for 1 100 kroner og senere Haustvollen til Ole J. Kyllotrø, gnr. 93/9, for 3 000 kroner. Største reduksjonen var Nordjardet, som ble solgt til na­boen Hans L. Bårdsgård for 5 000 kroner. I 1938 ble det som var igjen av Negarden lagt til Oppigarden. Kjøpesummen var 6 700 kroner og selgeren fikk borett, verdsatt til 500 kroner årlig. Dermed opphørte Negarden som sjølstendig bruk.

I 1866 var det 48 1/2 mål dyrkajord og 73 1/2 mål naturlig eng på Negarden. Årlig avling er gitt opp til 8 t. bygg, 25 t. havre, 30 t. poteter, 45 lass høy og 48 lass fra utslåttene og krøttera til 2 hester, 10 storfe og 20 sauer. Bruket hadde setervoller sammen med Oppigarden. I 1875 var det 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer, 6 geiter og 1 gris på bruket og utsæden  3/4 t. bygg, 1 t. havre og 3 t. poteter. Det var jordskifte av heimmarka til Bårdsgarden og Rønsberg i 1918-23.

Fra Negarden Bårdsgård er utskilt: Trøa (Oppheim) 100/5 i 1901 til husman­nen Ola Persen. Markåbekken (Markvoll) 100/6 s.å. til husmannen John Estensen. Dalstrøa 100/8 i 1929 til Martin J. Bårdsgård. Nordgjerdet 100/9 i 1931 til Hans L. Bårdsgård. Haustvollsetra 100/10 s.å. til Ole J. Kyllotrø. Gråstenen 100/11 i 1932 til Martin P. Emstad.

Brukere 1805-1835 Per Hanssen, f. 1776, d. 1852. G. 1805 m. Kari Tomasdt. Kallar fra Ustigarden, f. 1779, d. 1864. De tok over denne halvparten av heimgarden hans, men broren, som var gift med søster hennes, tok over andre halvparten.
Barn:

  1. Hans, f. 1806, død som spedbarn.
  2. Ingeborg, f. 1808, g.I m. Torsten Olsen Uglem, Ustigarden, II m. An­dreas Nilssen Aunet.
  3. Tomas, f. 1811, tok over bruket.

1836-1875 Tomas Persen, f. 1811, d. 1891. G.1836 m. Mali Gunnarsdt. Rolset d.y. fra Utigarden, f. 1816, d. 1898.
Barn:

  1. Kari, f. 1836, g.m. Ola Eriksen Kjelstadhaugen, se Øver Langlismoen.
  2. Marit, f. 1840, bodde heime, åndsvak, d. 19.10.1920.
  3. Ingeborg, f. 1842, g.m. Jon Arnsen Lille-Evjen, se Litj-Evjtrøa (Sollia).
  4. Per, f. 1845, tok over bruket.
  5. Brynhild, f. 1847.
  6. Johanna, f. 1851, d. 1852.
  7. Gunnar, f. 1854, reiste til Amerika i 1880, g. 1893 m. Marit Andersdt. Aftret, Brattåsen, f. 1855 (som var g.I m. Ola Bersvensen Slind, Raud-myra), bodde i Minnesota.
    Barn: Theodor og Albert.
  8. Jon Olsen, f. 1862 (dattersønn, sønnen til Kari Tomasdt.), reiste til Amerika, g. der 1882 m. Marit Jonsdt. Lille-Evjen (se Sollia under øver Litj-Evja), f. 1861, bodde i Minnesota.
    Barn: Anne Marie, f. 1882, Carl Johannes, f. 1888, Cora Othelie, f. 1891, Tilda Elise, f. 1893, Irene Serine, f. 1895, Julia, f. 1897, Talma Josephine Regine, f. 1899, Roy Alwin, f. 1902, Mathilde, f. 1905, Sanford, f. 1909.

1876-1920 Per Tomessen,  f.   1845, d.  30.6.1905.  G.   1874 m. Ingeborg Estensdt. Rønsberg fra Listo, f. 1851, d. 14.11.1926.

Barn:

  1. Mali, f. 1876, g.m. Jon Jonsen Lille-Stokke, Nordigarden.
  2. Gurina, f. 1881.
  3. Tomas, f. 1890, tok over bruket.

1921-1937 Tomas Persen Bårdsgård, f. 1890, død ugift 1970.

SKOGLUND GNR 100/14

Tomta er utskilt fra Bårdsgarden i 1947 til Johan Olai Pedersen Bjerken fra Bjørkahaugen i Flora, f. 29.3.1907, og kona Magda Serine Olofsdt. Rønsberg fra Listo 101/2, f. 19.9.1910, som bygde her s.å. De ble g. 1937 og har to sønner:

  1. Jim, f. 21.12.1937 g.m. Anne Jenny Johansdt. Rolseth, Bergetun 74/5 under Berge, f. 16.11.1941, bor på Hamar.
    Barn: Heidi, f. 1962, Rune, f. 1964, Tage, f. 1969.
  2. Odd, f. 26.4.1939, g.m. Solfrid Synøve Manvik fra Stjørna, f. 1940, bor i Husbysjøen i Rissa.
    Barn: Tommy, f. 1961, Tove, f. 1963, Kai, f. 1969.

Magda og Johan Bjerken flyttet til Husbysjøen i 1986 og eiendommen ble kjøpt av Anders Jonsen Stokke fra Nygarden Mebost 95/1, f. 12.1.1957.

UTSIKTEN GNR 100/15

 Tomta er utskilt fra Bårdsgarden i 1950 til Magnus Vold, f. i Trondheim 1908, som senere flyttet til Malvik og villaen nyttes som feriested. Den brant ned i 1980-årene og eiendommen ble solgt til Knut Bjerkan fra Malvik, f. 26.10.1956, og Randi Lien, f. 10.1.1964.
Barn: Heidi, f. 1988.

OPPHEIM GNR 100/5 (BÅRDSGARDSTRØA)

Dette bruket ble utskilt fra Negarden til husmannen Ola Persen i 1901, sam­tidig som Markvollen ble utskilt. Ola fikk skjøte fra Selbu kommune samme året, for 600 kroner. I 1918 fikk Gurina Olsdt. utskilt Oppheim II 100/7 fra Oppigarden og skjøte fra Lars Hanssen Bårdsgård for 250 kroner. Dette ble et tillegg til bruket.

Under skylddelinga i 1901 fikk eiendommen navnet Oppheim, men det gamle plassnavnet var Bårdsgardstrøa. I 1875 hadde plassfolket 2 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og 1 geit, sådde 1 kvarter bygg og 3 åttinger havre og satte 2 t. poteter. Omkring 1950 var det 30 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris. I 1889 brann husa her ned og de nye ble bygd opp nordaust for de gamle tuftene. Det er 105 da produktiv skog på bruket.

Brukere

1843-1868 Per Olsen fra Skollvollen på Mogarden, f. 1800, d. 1861, hadde i mange år tjent på Bårdsgarden da han ble gift og flyttet til Trøa. G. 1833 m. Goro Olsdt., se Storstoggo Moslett, f. 1811, d. 1884.
Barn: Ola, f. 1843, tok over plassen.

1869-1917 Ola Persen, f. 1843, d. 22.11.1929. G. 1869 m. Ingeborg Johannesdt. Moslettkammen, f. 1847, d. 25.3.1909.
Barn:

  1. Guri, f. 1869, reiste til Amerika, bodde i Nord-Dakota.
  2. Johanna, f. 1872, d. 1949, g.m. Jakob Rasmussen Ødegaard på Røros, f. 1871, d. 1957.
    Barn: Rasmus Fredrik, f. 1895, Ole, f. 1897, Lauritz, f. 1899, g.m. Johanna Johnsdt. Stokke, Svea, Johanne Elisabeth, f. 1902, Borghild Kristine, f. 1904, John Magnus, f. 1907, se nedafor, Gudrun, f. 1910, Jakob, f. 1914, Idar Solfinn, f. 1916.
  3. Peder, f. 1874, g. 1902 m. Ragnhild Nilsdt. Moslett, Hafella, f. 1881, reiste til Amerika i 1903.
    Barn: Ida, f. 23.1.1903.
  4. Ole, f. 1875, reiste til Amerika i 1904, bodde i Minnesota. G.m. Anne Tomasdt. Bårset, f. 1878, d. 3.10.1901.
    Barn: Borghild, f. 3.6.1904 (mor: Sigrid Olsdt. Dyrdal), g.m. Johan Johnsen Eidem, Botn, 63/3.
  5. Gurine, f. 1878, tok over bruket.
  6. Ingeborg, f. 1882, g.m. Albert Tomassen Aftret, Kolvikodden 150/6. 1918-1931 Gurine Olsdt. Bårdsgård, f. 1878, død ugift 1970.
    Barn: Inga, f. 1898, d. 1905 (far: Peder Persen Krokstad]’elan).

1932-1981 John Jakobsen Ødegaard, f. på Røros 10.12.1907, d. 1982, var søstersønnen til Gurine. G. 1936 m. Marie Mikalsdt. Rønsberg fra Dersto 101/1, f. 16.7.1902, d. 1957.
Barn: John Magnar, f. 1941.

1982-         John Magnar Ødegård, f. 30.11.1941, og Oddlaug Marie Eidem fra Tydalen, f. 30.11.1946.
Barn: Marita, f. 1971, Trine, f. 1978.

MARKVOLD GNR 100/6 (MARKÅBEKKEN)

Slik som andre Markå-plassen som hørte Bårdsgarden til, låg også Bekken nede ved Nea, men som navnet forteller, like ved bekken Markåa. Den ble utskilt fra Negarden i 1901, og fikk da navnet Markvold, et heller kunstig navn. Det var sønnen på plassen, John Estensen, som fikk skjøte fra Selbu kommune for 1 000 kroner. Fra foreldra fikk han skjøte på husa for 250 kroner.

I 1875 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer, 4 geiter og 1 gris på plassen. Utsæden var 1 kvarter bygg, 1 åtting blandkorn, 1 kvarter havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 18 da dyrkajord på bruket og husdyra 1 ku og 3 sauer. Det er 100 da produktiv skog på bruket.

Brukere

-1701- Jon Tomassen fra Bårdsgarden, f. ca. 1660, d. 17 . G.m. In­geborg Bjørnsdt., f. ca. 1653, d. 1737.

  1. Bjørn, f.ca. 1685, tok over plassen.
  2. Tomas, f.        , g.m. Goro Jonsdt.
    Barn: Marit, f. på Kyllo 1740, Marit, f. på Markåa 1743.
  3. Bersven, f. ca. 1688, hyttknekt, g.m. Goro.
    Barn: Soffi, f. 1721, Marit, f. 1723.
  4. Ola, f. ca. 1694.

-1722-1750 Bjørn Jonsen, f. ca. 1685, d. 1760. G.m. Siri Tøllevsdt., f. ca. 1682, d. 1751.
Barn:

  1. Tøllev, f. 1719, g.m. Sessil Haldorsdt. Eidem, se Tøllevhaugen under Hoem.
  2. Marit, f. 1721, losjerte hos broren Tøllev i 1762, død på Hårstad 1786.
  3. ?
  4. Per, f. 17    , tok over plassen.
  5. Ola, f. 1722, g. 1750 under navnet Moen m. Goro Persdt., f. ca. 1711, død på Engåsen 1766. Ola som ei tid må ha bodd på Moen på Selbustran-da, døde forholdsvis ung. Enka Goro losjerte på Slindan i 1762, men kom til Stranda igjen.
    Barn: Ingeborg, f. 1742, tjente på Egga i Sjøbygda i 1762, losjerte vanfør på plassen Tåmmåshåggån på Solem i 1801, død ugift 18 , Per, f. 1749, tjente i Sjøbygda, død på Egga 1765. Siri, f. på Stranda 1752.
  6. Ingeborg, f. 1725, tok over plassen.

1751-        Per Bjørnsen, f. 17    , d. ca. 1755. G. 1739 m. Marit Tomasdt.

Mebost-Markåen d.y., f. 1721, bodde i ei stue i Markåa ennå i 1762.
Barn:

  1. Jon, f. 1741, g.m. Gjertrud Persdt. Kolset, se Kolsettrøa.
  2. Ingeborg, f. på Eidemsbrennan 1748, g.I m. Einar Olsen Marstad, II m. Anders Persen Overvik.
  3. Tomas, f. på Litj-Evja 1749.

4.  Siri, f. ca. 1754, g.m. enkmann Per Bardosen Hårstadmoen.
-1762-1768 Ingeborg Bjørnsdt., f. 1725, d. 1768. G. 1750 m. Per Persen Sæter d.y., f. 1727, d. 1764.
Barn:

  1. Ingeborg, f. 1750, bodde heime i 1762.
  2. Jon, f. 1752.
  3. Per, f. 1757, g.m. Kari Hansdt. Mebost, se Mebost-Markåa.
  4. Ola, f. 1760. 1769-    ?

1788-1817 Berit Hansdt. fra Bårdsgarden, f. 1764, d. 1815. G.I 1788 m. Ola Olsen fra Bortigarden Uglan, f. 1763, d. 1788 G.II 1790 m. Sjurd Persen Velvesmoen fra plass under Bortistoggo, f. 1766, som ble g.II 1820 m. enke Ingeborg Monsdt. Stor-Evjen, F 1/2tten, og flyttet dit, der han døde i 1836. 1836.
Barn:

  1. Gunhild, f. i 1. ekteskap 1788, g.m. Per Persen Velvesmoen, plass under Bortistoggo.
  2. Ola, f. 1791, død som spedbarn.
  3. Ola, f. 1792, tok over plassen.
  4. Per, f. 1795, g.m. Anne Haldorsdt. Berge, se Bårdsgardsøya.
  5. Ingeborg, f. 1799, g.m. Per Persen Markåen, se Pe-Persrommet under Mebost.
  6. Hans, f. 1802, d. 1805.
  7. Hans, f. 1808, d. 1811.

1818-1860 Ola Sjurdsen, f. 1792, d. 1850, var skredder. G. 1818 m. Kari Arnsdt. Samstad fra Ustigarden, f. 1795, reiste til Amerika i 1866 sammen med sønnen og døde i Jackson 1870.

Barn:

  1. Berit, f. 1818, død som spedbarn.
  2. Berit, f. 1819, heime i 1856, reiste til Amerika, bodde i Minnesota.
  3. Anne, f. 1823, g.m. Per Persen, Hånnåen. Hun flyttet som enke til Lade i 1864, sammen med sønnen Per, f. 1859.
  4. Ingeborg, f. 1827, død som spedbarn.
  5. Ingeborg, f. 1828, heime i 1853.
  6. Sivert, f. 1831, tok over plassen.
  7. Arnt, f. 1835, d. 1909, flyttet til Strinda omkring 1852, senere til Amerika, bodde i Jackson i Minnesota.

1861-1866 Sivert Olsen, f. 1831. G. 1861 m. Kirsti Persdt. Krokstadtrøen, f. 1834.    Familien   reiste   til   Amerika   i    1866,    bodde   i   Windom   i Minnesota.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1862, g. 1883 m. P.O. Elsnes, bodde i Minnesota.
  2. Ola, f. 1863, d. 1866.
  3. Marit, f. 1864.
  4. Ole, f. 1867.
  5. Pedrika, f. 1869.
  6. Caroline, f. 1870.
  7. Peder, f. 1872.
  8. John, f. 1875.
  9. Anne, f. 1877.
  10. Calmer, f. 1879.

1867-1903 Esten Renaldsen fra Nordigarden Krokstad, f. 1833, d. 23.4.1903, skomaker, losjerte i Markåa før han tok over plassen Bekken. G. 1870 m. Helke Sjurdsdt. Velve fra Oppigarden, f. 1847, d. 1945.

Barn:

  1. Renald, f. 1871, vokste opp på Krokstad og brukte det navnet, g.m. Ragnhild Haldorsdt. Kvello, se Solbakken 33/3 under Garberg.
  2. Mali, f. 1873, tok over bruket.
  3. Sivert, f. 1875, d. 1928, reiste til Amerika i 1893, g.m. Sissel Garness fra Numedalen, f. 1862, d. 1947.
    Barn: Hilda, f. 1898, Gilena, f. 1899, Elai, f. 1901, Henry, f. 1903, Stella, f. 1905, Lillie, f. 1906.
  4. John, f. 1879, tok over bruket.
  5. Mikal, f. 1881, stiger på Knaben gruver i Vest-Agder, d. 1945, g.m. Marta Bakken fra Røros, f.  1885, d.  1957, begge døde på Røros.

 Barnlaust ekteskap, men en fostersønn: Wictor Hugo Baardsgaard, f. 1913, som har sønnen Olav, se Solstad 13/24 under Fuglem.

1904-1942 Mali Estensdt. Baardsgaard, f. 1873, død ugift 1942.

1943-1960 John Estensen Baardsgaard, f. 1879, død ugift 1960, arbeidsfor­mann ved Løkken gruver i Meldalen.
Barn: Einar Fridtjof Bårdsgård, f. på Børsøra 1907 (mor: Oline Fredriksdt. Børsøren) g.m. Johanne Kjelbergsdt. Skatvold fra Stjørdalen, f. 1909, tok over Markvold i 1961, men familien bor i Børsa.
Barn: Jon Fredrik, f. 1948.

MØLNA GNR 100/1 (BÅRDSGARDSØYA)

Denne eiendommen ble også kalt Mølnarøya. Også etter jordskiftene i gren­da hadde Bårdsgarden og Mebost igjen jord nede ved Nea mellom Mølnåa og Kyllobekken, ned for Kyllo og Mølnhus. Dette var sikkert etter eget ønske og ikke påtvunget. Det som hørte Bårdsgarden til, ble tidlig utskilt og solgt. Dette var Bårdsgardsøya, som både i verkstida og senere var en sentral plass. Niels Graae eller sønnen Jacob, som var verksbetjenter i slutten av 1790-åra, fikk tak i Bårdsgardsøya, men hadde ikke heimel til eiendommen. Det er u-klart om de hadde hus slik at de bodde her. Kanskje ble det ikke bygd her før 1832, da Per Sjurdsen Markåen fikk bygselbrev fra Robert Hirsch, eieren av kirkegodset. Eiendommen var sameie til de to Bårdsgards-bruka og ble senere utskilt fra begge.

Per Sjurdsen ble senere eier av plassen, og fikk skjøte fra Selbu kommune i 1856. Da familien her reiste til Amerika, solgte den Bårdsgardsøya til Fredrich Birch på Havernesset og Ingebrigt Norbye på Kvello for 250 spd. De var interessert i mølledrifta her og bygde opp ei større mølne, Mølna mølle. Da Ingebrigt Norbye døde, tok Birch over hans halvpart for 450 spd. I 1883 solgte Birch både mølna og jordeiendommen til møllearbeiderne sine, Per Olsen Markåen og sønnene Stor-Pe og Litj-Pe, for 4 800 kroner. De fikk lån av Birch, slik at de klarte handelen.

I 1895 kjøpte Tomas Eriksen Aune mølne og jordeiendom og i tillegg Mølnåplassen 95/2, utskilt fra Nygarden Mebost, og Mølnhusmelen 94/4, ut­skilt fra Mølnhus. Sommeren 1896, da Tomas hadde satt den forfalne mølna i stand,, brann den til grunnen. Han bygde ny og den var i drift til 1967. Fra århundreskiftet ble det også drevet sagbruk her, senere også høvleri.

I 1866 er det oppgitt at bruket hadde 9 mål dyrkajord og 2 ½ mål naturlig eng og ei årlig avling på 3 t. bygg, 8 t. havre, 15 t. poteter og 6 lass høy og at bruket kunne vinterfø 1 ku og 6 sauer. Det var dette året folket her drog med den store flokken til Amerika. I 1875 hadde Sivert Olsen Nypen 2 kyr, 4 sauer og 1 gris på bruket, som han da forpaktet. Utsæden var 14 t. bygg, 1  t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 14 da dyrkajord på bruket, 2  kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 4 griser. Det er 130 da produktiv skog.

Brukere

1832-1866 Per Sjurdsen fra Markåbekken, f. 1795. G. 1831 m. Anne Haldorsdt. fra Ustigarden Berge, f. 1808. Familien reiste til Amerika i 1866.

Barn:

  1. Sivert, f. 1834, d. 1835.
  2. Sivert, f. 1836, g. 1860 m. Berit Didriksdt. Heggset, øvre, fra Flora, f. 1837, tok over bruket, men reiste til Amrika i 1866, bodde i Wisconsin.
    Barn: Per, f. 1861, død som spedbarn, Anne, f. 1863, Ragnhild, f. 1865.

1868-1894 Sivert Olsen Nypen, d. 3.11.1913, 85 år gl., og kona Siri Ivarsdt., d. 12.11.1916, 80 år gl., forpaktet bruket og han drev også som snekker og maler. De flyttet til Nyhagen på Hårstad, se der.

1895-1931 Tomas Eriksen Aune fra Aungjerdet i Lånke, f. 1855, d. 19 . Han hadde to søstrer med seg: Olina, f. 1862, drev som skredder, død ugift 21.9.1915, og Ellen, f. 1869, død ugift 19 , som hadde sønnen Kristian, f. 1898, tok over eiendommen.

1932-         Kristian Hanssen Mølnå, f. 9.6.1898, d. 10.3.1957. G. 1936 m.

Johanna Johnsdt. Stokke fra Grøndal 119/5, f. 18.1.1901.