RØET

I erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra omkring 1435 heter det i oppregn­ingen av gårder i Selbu: »Item rwdh i sælabo b. fore øyre«. Det sies også at Røet er en av fire gårder erkebispen makeskiftet fra seg i 1429, og dette er faktisk det eldste eksakte årstall knyttet til noen gård i bygda overhode. For gård har Røet utvilsomt vært, inntil Svartedøden. Gården nevnes i kildene bare to mannsaldre etter denne katastrofen, og en bruker å regne med at gårdene som nevnes med vanlig skyld hos Aslak Bolt, ikke ble lagt øde etter 1350. Det gjelder imildertid ikke for gårder som Røet. Den var for liten til å ha vært brukt i den verste krisetida, da folketallet i bygda var redusert til det halve eller mer. Landskylda var i 1429 bare 1 øre. Dessuten var Røet en markagård i 400 hundre meters høyde, og slik marginaljord ble ikke holdt i full hevd når bedre gårder i hopetall lå øde.

Røet finnes også ved Tømra, men det er sikkert denne plassen ytterst i Roltbjørga som nevnes i 1429. Senere kildebelegg beviser det. Lenger oppe ved Rotla ligger også to andre gamle gårder, Lund og Øverdalen, som også ble gjenryddet på 1500-1600-tallet, men maktet ikke å gjenvinne varig status som gårder.

Navnet er greit å tolke. Utenom »rwdh« finnes former som »Rudt« (1558), »Rødt« (1590) »Røed« (1600) og »Røet« (1623). Det kommer av gno. rud som betyr rydning eller rjodr, åpent rom eller glenne i skog. Som gårdsnavn kan det ikke være blant de eldste og er vanligvis ganske ungt. Men vårt Røet må være fra høymiddelalderen i det minste.

Røet ligger øst for utmarka på Rønsbergsvaldet som det grenser mot. Det gamle tunet må ha ligget helt ytterst på Roltbjørga, rett ned for Hersjøen. Bekken som renner forbi går ut fra Hersjøkjølen. I øst grenser valdet til Lund. Bekken i EggdÅlen er nok det opphavelige merket.

Eierhistorien kjenner vi dårlig. Som nevnt eide erkestolen hele øresleien i 1429 og makeskiftet bort den til… .kirke, navnet er uleselig i originalen. Det var nok Domkirken, for den eide senere to andre av de fire gårdene. I 1558 satt Domkapitlet eller mer nøyaktig Ærchediaconi prebende med Røet. Senere vet vi ikke annet enn at gården ikke er krongods, administrert av kongens fogder. Røet svarte bare den gamle leidangsskatten til staten, i 1590 4 mark smør og 6 mark mel, som tilsvarer 1/2 spann og altså mer enn den ene øre leie. 11647, da den første matrikkelen ble satt opp, er Røet ført under Bårdsgård: »Af et engeslet -1 Øre«. Bare tre år senere utstedte Jon Bersvend-sen Bårdsgård skjøte på 1/2 øre i Røet til sin sønn Peder Jonsen Sessås. Opp­sitteren der var altså blitt eier av Røet, uten at vi kan si hvordan det var gått til. En forklaring kan ligge i at selve Bårdsgårdsgården var eid av Selbu kirke, og altså også var geistlig gods. Sessåskarene satt med denne eiendomparten ennå i 1733, da det ble ført sak om den, en sak de forøvrig vant.

Fordi Røet gikk over til å bli odelsjord på et så tidlig tidspunkt, og fordi ødegården lå så nær hovedbølet, kom den til å bli betraktet som en integrert del av selve Bårdsgård og ikke en selvstendig enhet. Dette er uvanlig; de gamle visste å holde rede på utgamle »lotter og lunner« og hva som lå til hvilken gård »fra Arilds tid«. Følgen var at Røet ikke ble særskilt matrikulert med eget matrikkelnummer da dette ble satt i system.

Brukere

Brukerhistorien er spinkel. I 1577 ble det rettsak mellom Torger Evjen og Peder Olsen »paa Røe i Selboden«. Peder hadde giftet seg med enka etter Torgers bror og flyttet inn på hennes part på Evjen. Men de to nye »svogre« gikk ikke sammen, og de ble forlikt om at Torger løste ut Peder (og kona) med 20 daler. Peder fikk pengene, men angret seg dagen etter og ville omstøte avtalen. Men det ville ikke Torger. Peder var en hard negl som sådde kornet på sin part som om ingen avtale var inngått, og det ble det irring og strid og håndgemeng av. Tvisten ble ført gjennom alle rettsinstanser til den høyeste, Herredagen, som for første gang i historien var samlet i Trondhjem i 1578. Peder tapte da han måtte fravike bruket på Evjen og endatil betale bot til Torger for voldsbruk. Men tillegget til navnet »paa Røe« viser at han må ha bodd på Røet da rettsaken ble ført.

Ikke før i 1620 opptrer en ny person på Røet: Jon. Han betalte da leidangs-skatten, og i den egenskap finner vi Jon igjen flere ganger ut gjennom 1620-tallet. To forhold gjør at vi kan tvile på at han virkelig bodde i Røet: han betalte aldri den ordinære pengeskatten, og brukeren i Bårdsgård het i 20-årene også Jon. Det kan være én og samme person som i kildene opptrer i to roller. I 1650 finnes Jon med »etternavnet« Røet siste gang i leidangs-jordeboka. Da hadde oppsitteren i Bårdsgård i 15 år vært Bersvend. Nå er denne kilden notorisk upålitelig, men et poeng er at Bersvend Bårdsgård står ført på samme side. Vi kan ikke være sikre, men det er en mulighet for at Røet hadde sin særskilte bonde en tid utover 1600-tallet. Deretter ble den gamle ødegården definitivt nedgradert til seter.

Røet kom tidlig under Bårdsgarden som avlsbruk, og det var bygselfolket der som eide Røet. I 1720-åra var Per Setsås eier, men i 1732 Ola Estensen Kyllo. Han hadde i flere år drevet Bårdsgarden, der kona Brynhild Monsdt, hadde slekt. Dette året lot Ola, svogeren, klokkeren Kristen Monssen, få Røet, som dermed kom under Stor-Evja. I 1766 solgte Mons og Ingebrikt Kristenssønner Røet tilbake til Bårdsgards-mannen for 18 rdr., dvs. 1 rdr. for hvert marklag. Fra den dag har Røet hørt Bårdsgarden til. Da den garden ble delt, fikk hvert bruket sin halvpart i Røet. Det ble holdt jordskifte på Røet i 1916.