ØVERDÅLEN GNR 105

 ØverdÅlen ligger øverst av de matrikulerte gårdene i sidedÅlen Roltdalen, en mil opp langs elva fra Rønsberg. Men gårdsnavnet henspiller ikke på det. Tverimot er gården nederst i den dÅlen som har gitt gårdsnavnet: ØverdÅlen av Rotla. Her skifter nemlig RoltdÅlen karakter. Nedenfor er elvebjørgene hengebratte på begge sider så elvefaret i NerdÅlen er uframkommelig om sommeren og på grunn av islagte fossefall og stryk også om vinteren. Fra ØverdÅlen åpner terrenget seg. Dalsidene er fremdeles bratte, men ikke verre enn at de kan fares. Prøvematrikkelen fra 1723 sier om ØverdÅlen kort og greit: »Er et engeslette, ligger til fjells«.

Øverdalsnavnet er belagt fra 1557: «Øffuerdal«. Navnevariantene er ikke store: »Øffuirdall« (1590), »Offuerdall« (1626), »Offr.dal« (1661), »Øver Dahl« (1735). DialektuttÅlen er bent fram med vekt på første ledd.

ØverdÅlen grenser til Stærnesset i vest, Gråsten i Øst. Mot begge er bek­kefar merke ut fra Rotla; et tegn på at dette er gamle grenser. Det gir grunn til å tro at nabojorda har vært noe mer enn setertrakter, i et par 1700-tallskilder blir de likefram kalt gårder. Og flere mulige gårder finnes i nabolaget. Mot slutten av høymiddelalderen da folketallet nådde sitt maksimum (ca. 1300) før Svartedøden raserte folk og gårder, kan det ha lig­get en rekke gårder øverst på Roltbjørga og en på Kråssåbjørga: Røet, Lund, Grava, Stærnesset, Øverdalen, Gråsten og øverst Heståsen. De to første og ØverdÅlen har bevist vært gårdet. De er som nevnt uttrykkelig kalt det. Nav­na er vanlige naturnavn og ikke som setertrakter eller påhengt -vollen. De har også akkurat samme topografi som de beviselige ødegårdene: høytliggende i elvebjørga, men sørvendt, og så langt nede i lia at været ikke stod på altfor hardt. Men fordi de fire eventuelle ødegårdene ble brukt som seter på 1600-tallet, ble de ikke matrikulert med egen landskyld som de andre tre. Bare arkeologiske undersøkelser kan klarlegge om Grava, Stærnesset, Gråsten og Heståsen er ødegårder fra middelalderen.

Øverdalsvaldet skjærer tvers over »nesset« mellom Rotla og Kråssåa. Mot nord grenser det mot Mebosts setertrakt Kråssåvollen. Også her danner en bekk merke mellom eiendommene. Øverdalsvollen, som nok er det gamle tunet, ligger tett opp mot 450 meters høyde. Det høyeste punktet på valdet er bare 50 meter høyere.

ØverdÅlen hadde gammelt matrikkelnummer 823 og ½ øre i landskyld. I 1838 ble det løbenr. 135 og 0-3-13 skylddaler, i 1888 omgjort til gnr. 105 med 1,98 skyldmark.

Leidangsskatten var 1 1/2 mark smør og 2 1/2 mark mel av Øverdalen.

 

hester

storfe

småfe

1657

1723

0

5

0

1802

1

4

4

1866

0

6

12


 

ØverdÅlen er ført med 0 i utsæd i alle matriklene. Høyavlinga var på 30 lass i 1723, 60 lass i 1866. Her bodde ikke folk, hverken i 1801 eller 1855.

Eiere

Kronen står som eier av ØverdÅlen i 1590. Det er en av de få landskyldparter Kronen har hatt i Selbu fra gammelt av, og som altså ikke er opprinnelig kirkegods. Hvordan det opprinnelig kom i kongens eie, kan en aldri få vite, men en kan jo gjette på at gården ble tatt som betaling av en bot. ØverdÅlen ble bygslet bort som annet krongods, siste gang i 1641, til brødrene Peder Lien og Torger Evjen, etter at far deres, Tomas Evjen oppgav bygsla. Seks år senere, i odelsjordeboka fra 1647, er Peder ØverdÅlen ført som eier av 1 øre i gården, dobbelt så mye som landskylda her var. Kongen – eller staten – må ha solgt til oppsitteren i mellomtida. Siden gikk ØverdÅlen i arv og delvis i handel i Evjen- og Eidemslekter. Omkring midten av 1700-tallet sikret Rønsberg Ustijare seg hele Øverdalen, og har siden eid ødegården.

Brukere

Asbjørn på Øverdal betalte halv skipsskatt i 1567/69. Han er kalt husmann, men var ikke det vi mener med en husmann; rydningsmann er riktigere. I den neste kilden vi har, Ludvig Munks regnskap fra 1590, er Esten oppført med den ene ort han betalte i landbohold. Esten finnes også i jordeboka fra 1603. I år 1600 måtte han bøte 2 daler »for sin munn«. Han hadde vel brukt grov kjeft på noen øvrighetsperson.

I kildene fra 1609-15 er ikke ØverdÅlen nevnt, men i 1617 er Peder skattlagt som ødegårdsmann som betalte kvart skatt. I neste kilde, fra 1620, er Guri oppsitteren. Hun var sikkert enka etter Peder. Hun betaler skatten til og med 1629.

Pål Estensen bygslet ØverdÅlen allerede i 1626 og betalte 2 daler for den halve øresleia. Ettersom han og Guri satt på ØverdÅlen samtidig, var hun trolig hans svigerinne, før gift med hans eldre bror. Pål ble skattlagt for 5 kyr i 1628, og svarte året etter 1 skjeppe havre i tiende – det minste en kunne betale.

Pål satt som oppsitter i ØverdÅlen til og med 1635, da han ble dømt til å tape bygsla, noe som er helt enestående i bygdas historie. Vi vet ikke hvorfor, skatten hadde han i alle fall utredet i tide. Andre oppsigelsesgrunner som St. Olavs lov hjemlet for å si opp leilendinger, var ubetalt eller for sent betalt landskyld eller han ikke holdt gård og hus i hevd.

Tomas Torgersen Evjen bygslet i 1635 ØverdÅlen »som Pouell paabodde, og som han ble fra Mindt«. Tomas bodde ikke her, så ØverdÅlen ble fraflyttet og brukt bare som avelsgård. Tomas opplot i 1641 bygsla for sine sønner, Peder Lien og Torger Evjen. Det kan se ut som Peder tok opp drifra her, for i 1647 er han kalt »Peder Offerdal«. Tre år senere betalte Peder Eidem leidangen av Øverdalen. Er det samme mann? Uansett ble ØverdÅlen lagt permanent øde omkring midten av 1600-tallet.

Enka etter Esten Grimsen Krokstad skjøtet i 1701 en part av ØverdÅlen til svogeren Per Tomassen Rønsberg, Ustigarden. Det er mulig at Grim Estensen Krokstad har vært eier av avlsgarden, eller av en part av den, og delt den mellom sønnen Esten og dattera som var gift med Per Tomassen Kallar på Rønsberg. I 1723 står Per Olsen Eidem, Ustigarden, som eier av Øverdalen, som da ble vurdert som et engs 1/2tte, her årlig avling ble satt til 30 vinterlass høy. Eiendommen var visstnok delt alt den gangen, slik at 7 ½ marklag hørte Ustigarden Rønsberg til og 4 ½ marklag til Ustigarden Eidem. Slik var iallfall delinga senere.

I 1735 skjøtet Ola Jonsen Stor-Evjen (?) fra seg de 4 ½ marklag til Jon Persen Rønsberg, gammelungkar på Ustigarden. Dermed hørte hele Øver­dÅlen til Ustigarden Rønsberg. Men etter at Grim Tomassen Rønsberg, Nor-digarden, gikk til odelssøksmål mot brukeren på Ustigarden, far hans var derifra, fikk han ta over 7 ½ marklag i ØverdÅlen imot å skrive fra seg odelsretten til Ustigarden. Fra den dag har denne parten hørt Nordigarden eller Rønsbergsjardet til.

Den andre parten, 4 ½ marklag, ble i 1759 kjøpt av Gunnar Tomassen Rønsberg, Nordigarden, men enka etter ham, Ingeborg Persdt., solgte den i 1778 til Ingebrikt Kristensen Stor-Evjen, Oppigarden. Senere ble Erik Persen Liagrinden eier, til at Tomas Grimsen kjøpte i 1801, og hele Øver­dÅlen ble samlet under Nordigarden Rønsberg, og har senere hørt der til som slåttland og seter. I 1866 kunne Tomas Grimsen Rønsberg fore 60 høylass på ØverdÅlen og årsavvirkning i skogen er satt til 2 tylvter.