ROLSET

Rolsetgården har utvilsomt navn etter elva med et navn som det ikke er mulig å gjengi korrekt i norsk skrift, men som bokstaveringen Rotla gir et tilnærmet uttrykk for; uttÅlen er »rohla« med muljert 1. I gårdsnavnet er ut­tÅlen grei nok. Navneforskeren Oluf Rygh som hadde kjennskap til samtlige gårdsnavn i Norge, sier kort, men konsist nok om Rolset: «Ingen forklaring”.

Rolsetnavnet og gården er kildefestet fra 1548: »Rolsetthrnn«, «Rollesetternn« og »Roelsettern«. Andre belegg er >>Rolsetther« (1557), »Roldsett« (1590), »Rolffseet« (1658). »Rolset« som i dag finnes så tidlig som i 1620. Mens førsteleddet i navnet er uforklarlig, bortsett fra at det har med elva å gjøre, er sisteleddet å finne i mange gårdsnavn: set- eller gno. -setr har ikke noe med vårt ord seter å gjøre, men betyr bosted rett og slett. En bruker å datere set-gårdene til vikingtid, dvs. 800-1000 e. Kr.

På Rolset er det funnet et økseblad, og på Vitenskapsmuseets registerkort er det opplyst at bladet ble funnet sammen med en spydspiss som ikke ble tatt vare på. Øksa er datert til yngre jernalder eller mer nøyaktig: siste del av 800-tallet. Dette stemmer med teorien om at set-gårdene ble ryddet på den tid, men et løsfunn av et økseblad har ikke mye beviskraft om gårdens alder. Hvis øksebladet virkelig lå tett sammen med en spydspiss, kan det tyde på at det var en grav som ble funnet, men det kan en ikke lenger vite.

Rolset er opphavsgård i den forstand at den ikke er utskilt fra en annen gård. Rønsberg er sikkert eldre, men den gårdens vald strakte seg nok ikke over Rotla. Den brede og kvasse, strømstride elva som ikke kunne vades var en fast grense for gården. Da Rolset ble ryddet var det på eget vald, den øverste gården i Øverbygda og den sørligste i egentlige Selbu. Flora lenger opp og lenger sør var halvveis Selbu, halvveis Tydal.

Krisetida etter Svartedøden rammet nok også Rolset, som ble lagt øde. Gården var gjenryddet og i full hevd i 1548, da Nils Rolset faktisk betalte litt mer i leidang enn hva de gjorde på 1600-tallet.

Gårdsvaldet er stort og sammenhengende. Det avgrenses av Nea i vest og Rotla i nord. I sør støter det mot Øråsen. Merket følger toppen av Våttå-bjørga nordover til det går over Våttåfjellet og ned Roltbjørga til Rotla igjen, der bl.a. Merkeslia er gammelt merke. Ingen gård i Selbu har så mye ulendt utmark som Rolset.

Storparten av innmarka ligger på nesset som dannes av Storelva og Rotla.

Jorda her er forholdvis flat, likeså Rolsetøyene opp langs Nea til Storstenen. Elveskråninga ovafor er noe brattere og er dyrket til ca. 250 meters høyde ved Rolsetbakken, opprinnelig husmannsplass. Husmannsplasser, bl.a. Brumoen, var det også ved brufestet til den gamle Roltbrua. I 1723 ble begge bruka beskrevet ganske kortfattet: »I sollie, kornvis, temmelig til eng,  1/2tvunden«.

Rolset har et vald på sørsida Nea. Det begynner rett ovafor Rolsetbakken. Merkelig nok går det ikke helt ned i elva men begynner oppe på kanten av bjørga. Stokke eier elvebjørga hele veien sørover eller oppover elva, og er også motstøtende på vestsida av valdet oppe i fjellet, Stokkfjellet. Forklar­inga kan være at dette er ikke opprinnelig Rolsetgrunn, men en egen eien­dom, Råndalen, som riktignok aldri har vært særskilt matrikulert. Dette valdet strekker seg ei lita mil sørover, skjærer over Råna og slutter nord i Vordfjellet, der det støter mot Flakne. I 1757 ble skogene besiktiget som lå til Nordset sag i K 1/2bu, eid av Thomas Angell. Her var Rolset den klart største tømmerleverandøren med 90 tylvter årlig, 60 nordsida og 30 på sør­sida Nea. Nærmest i leveranse kommer Uthus i Flora med 40 tylvter, Flønes med 30, Heggset, Flakne og Uthus (Mosletta) med 24 tylvt.

Øverst eller sørligst var Langsmoen motstøtende Råndalsvaldet på østsida mot elva. Denne ødegården eide øyene langs elva og bjørga på vestsida Nea. Langsmoen kom på 1690-tallet under Heggset som avlsgård. I 1725 stevnet Rolsetmennene Peder Heggset for retten som »uden ringeste Ret og Lauglig adgang, har bemægtiget sig, og udj nogle Aar brugt…engeslettet Ron-dahlen…som fra Arilds tiid har liget og tilhørt Rolsset Gaard«. Som bevis ble framlagt en dom fra 1661, der Stokkemennene ble stevnet for å ha tatt 8 høylass sør for Råna, på Rolsets grunn. De innstevnte hevdet at myrslettene lå på Stokke, men da de ikke kunne bevise det med vitner, ble de dømt. Tvisten kom opp igjen i 1672, men gamle folk som var født i Stokke, vitnet at Rolset alltid hadde slått og hatt »Fæe og Budskab« i Råndalen. Rolsetmenn­ene vant saken, liksom i 1725. Kort etter siste rettsaken fikk Ustigarn Rolset kjøpt Langsmoen etter krongodssalget i 1728 og brukte den siden som avls­gård og seter.

Opphavstunet har sikkert ligget der det ligger nå, dvs. enten der Utigarn (vestre) eller Ustigarn ligger – det er ikke langt imellom gårdene. Det er vel ikke noen symbolsk beviskraft i at Ustigarn nylig er blitt bygdemuseum?

Vårvoll hadde begge gårdene i Roltbjørga, Utigarn på Rolsetvollen nord for Rolsetkammen, Ustigarn på Bardomyrvollen på østsida Kammen. Før i tida setret begge gårdene om sommeren på Humpen og Julsetvollen, begge opp for Langsmoen; senere på sommeren på Rånøyvollen på sørsida Råna. Det er sagt at Rolset setret bare 14 dager på hver voll for slåttens skyld. Da setrene ble registrert i 1935, og antagelig lenge før, var dette systemet slutt. Både Humpen og Julsetvollen var nedlagt. Begge bruka holdt lenge fast på setringa på Høstvollen nord for Humpen. Ustigarn hadde i tillegg sommer-voll på Langsmoen. Dette blir sju setre i alt. Men i Rolset hadde også plassene seter. Bakken og Jare setret på Rolsetvollen i Våttåfjellet, mens Brumoen, Elenden og Oppijari var på Kløftvollen i Stokkfjellet. Ni setervoller på et vald er rekord i Selbu!

Rolset hadde fra gammelt matrikkelnumrene 779 (østre) og 780 og var tilsammen 1 spann 12 marklag, delt i to like bruk, i 1838 nedfelt med 6 marklag. Dette året fikk bruka løbenr. 136 (vestre) og 137, tilsammen 5-3-6 skylddaler, i 1888 revidert til gnr. 106 (vestre eller Utigarn) og gnr. 107 (østre). Samlet skyld var 18,05 mark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 9 1/2 mark smør og 15 mark mel av hele Rolset.

Husdyrbestanden

 

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

6

23

34

1

1723

2

16

16

1802

2

20

40

1866

4

42

80

Korntienden er oppgitt til 3 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 10 tønner, i 1802 til 8 tønner og i 1866 til 22 tønner. Høyavlinga var på 76 lass i 1723, 308 lass i 1866. Folketallet var 52 i 1801, 59 i 1855.

Eiere

Munkholmen kloster eide hele Rolset i middelalderen, kanskje helt fra klosteret ble opprettet tidlig på 1100-tallet. Eierforholdet er belagt fra 1548, da »Holm« er ført som eier av 1 spann 1/2 øre, altså det hele. På det tidspunkt hadde riktignok alt klostergods i landet en ti års tid vært inndratt under Kronen, men skriverne fortsatte å føre Holm som eier enda et halvsekel. Men realiteten var at gården var eid av staten.

Staten – den dansk/norske – kom under de desperate krigene sist på 1650-tallet inn i en slem økonomisk krise og gikk inn i freden tynget av gjeld. Én av løsningene på dette var å kvitte seg med statsgjeld ved å legge ut krongods som betaling. En av de riktig store kreditorene var Henrik Møller til Draholm og Seby gaard. Han fikk i 1673 utlagt 30 spann jord bare i Selbu (med Tydal) – ett spann av disse var Rolset.

Storkapitalisten Møller var lite interessert i å eie bondegårder i fjerne Trøndelag, og fant i 1681 en kjøper i trondhjemsborgeren Thomas Hamand. Et barnebarn av denne, en annen Thomas, fikk gjennom arv tak i Rolset og en mengde andre gårder i Trøndelag og på Helgeland. Han døde barnløs i 1767, men før det hadde han opprettet sine Angellske Stiftelser, som i over 150 år hindret leilendingene her i å bli selveiere. Da Stiftelsene omsider solgte, hadde de tilbake store deler, og de beste deler av gårdsskogen – fra Arilds tid en av gårdene uutskillbare »lotter og lunner«. Juridisk sett brøt dette med »St.O1avs lov«, den lov som gjennom hundrevis av år hadde vært gjeldende i landet. I siste halvdel av 1800-tallet ble den satt til side av kapitalkreftene.

Brukere

I 1548 betalte Nils 10 mark smør og 16 mark mel i leidang, dvs. av hele gården. Han betalte også all landskylda med et slaktenaut og en våg mel. Samtidig festet Jon en del av gården, antagelig en sønn/svigersønn. Jon var bruker ennå i 1559.

En må helt til århundreskiftet for å finne nye brukere. Rolset står i leidangs-jordeboka fra 1590 med sin fulle skatt, men uten personnavn. I år 1600 betaler to mann landbohold, som beviser at de da hadde vært bygslere minimum tre år: Erik og Ola. Når Rolset opptrer i en kilde igjen ni år senere, er Ola alenebruker, og han satt med gården like til 1644. I 1628 ble han skatt­lagt for 18 kyr – bare Krokstad hadde mer i hele bygda. I tiende svarte han 10 skjepper havre i 1629. Jon er nevnt som husmann i 1617 og flere år på 1620-tallet, i ett enkelt år, 1626, også Per husmann.

Kildene har nok løyet litt om Olas levetid, for førstebygsellista fra 1640 opp­lyser at det året bygslet Jon Olsen og Torsten Olsen 1/2 spann 6 marklag hver etter foreldrene »som fradøde«. Jon er sikkert husmannen fra 20-åra. I kopp­skatten fra 1645 er bare Jon ført som gardmann med kone og tjenestepike. Tosten har akkurat samme husholdet, men skattlegges som husmann. Også Bardo med »hustru« var skattlagt som husmann.

Til tross for bygslinga finner vi fra 1647 en ny Ola som oppsitter i Rolset mens Jon føres som husmann de fleste år. Sammenhengen er trolig at Ola er (eldste) bror av Jon og Tosten og at de bruker gården sammen. Ola nevnes siste gang i 1656.

Esten Jonsen bygslet 12 marklag i Rolset i 1650, og 18 nye marklag i 1655. Tre år senere fikk han bygsel på resten, faren var da død, sies det. Samme år, 1658, bygslet Ola Tostensen 1/2 spann 6 marklag, halvparten av gården; også hans far var da død. Rolsetgården var nå delt i to like store parter. Det er i 1657 en første gang finner to likestilte brukere, enka i Utigarn, Esten Jonsen i Ustigarn, begge ført med like mye landskyld. Ennå satt en Jon som husmann i Rolset. Samme år ble han i kvegskatten skattlagt for 5 kyr og 7 småfe, så noen vanlig husmann var han ikke. Etter manntallet av 1665 var Jon f. 1625.

ROLSET VESTRE GNR 106/2 (UTIGARDEN)

Enka finnes i kildene som skattyter bare det ene året 1657, men hun kan ha vært bruker i flere år likevel. Esten føres som oppsitter alene de følgende år, både i skattelistene og i rettsaken i 1665. I manntallet fra 1665 finnes Ola Tostensen første gang som bruker, Han var ung, ført med alderen 20 år. Dét er likevel opplagt for ungt selv om alderen bekreftes av manntallet fra 1701 som vil gjøre ham enda yngre; 50 år sies det der. Han kan senest ha vært født i 1640, ettersom han tok bygsel i 1658; alternativt kan han ha hatt en eldre bror som også het Ola og som døde før manntallet ble tatt opp. Ola Rolset ble i 1668 bøtelagt for å ha besovet sin trolovede, Malene Olsdtr. I 1701 er han ikke ført med sønner.

Våren 1693 var det skifte etter Kari Jonsdt. Rolset. Hun døde ugift og barnlaus og arvinger var broren Esten Jonsen, se Ustigarden nedafor, og bar­na etter den døde broren Torsten Jonsen:

  1. Ingeborg, g.m. Per Olsen Tydaling, se Brumoen nedafor.
  2. Berit, f. ca. 1644, g.m. Ola Jonsen Rønsberg, se Nesset i Flora.
  3. Ola, f. ca. 1651, se Utigarden Rolset nedafor.
  4. Halvard, g.m. Marit Olsdt., se Brumoen nedafor.
  5. Dessuten var det en sønn, Jon, f. ca. 1650, som døde før 1693, uten etterkommere.

 Sønner hadde imidlertid Olas bror Halvår Tostensen, som var husmann i Rolset, selv om vi aldri finner ham ført som det i kildene. Han ble i 1683 bøtelagt for leiermål med Marit Olsdt. som han hadde ektet. Halvår måtte betale sin del av boten til sitt herskap, Thomas Hamands arvinger, fordi de har, som sies det i sakefallslisten, »med kongl. bevilling hals og haand ofuer deris gods i Selbo«. Dette er et enestående tilfelle. Fra middelalderen av var ett av adelens privilegier hånd- og halsrett over »sine« leilendingsbønder, dvs domsmakt til å kunne dømme dem fra halsen (dødsstraff) eller hånden (lemlestelse), eller mest vanlig, til bøter, samt å innkassere bøtene. Her hadde det uvanlige skjedd at også borgere hadde fått samme rett på sitt gods. Slik uskikk ble imidlertid avskaffet ved kongelige forordninger kort etter, i 1684 og 1685.

Halvår var død i 1701, og enka Marit er ført med sønnene Jon Halvarsen f. 1685, tjener i Øversolem, og Tosten f. 1691, tjener i Mebost. Jon Halvarsen ble senere oppsitteren i Utigarn.

Rolset ble halvert mellom slektninger, visstnok mellom brødrene Torsten og Esten Jonssønner. Sia har etterkommere vært brukere her og i tillegg til hovedbruka også bosatt seg på flere husmannsplasser på garden. Denne stabiliteten er enestående.

Fra 1750-åra var det merkelige forhold på Utigarden Rolset. Etter at Helke Persdt. døde i 1753 satt fortsatt enkmannen Jon Halvardsen med bygselen, men de virkelige drivere var de yngre sønnene hans, Ola og Torkjel. Den eldste, Halvard, var gift til Velve. Det var ikke uvanlig med samdrift, men i 1774 kom svogeren Ola Gunnarsen også inn som sambruker og Utigarden var iferd med å bli delt i småbruk. Dette året fikk Ola Jonsen og Ola Gun­narsen tinglest bygselbrev fra Th. Angells Stiftelser på hele bruket – 1 øre 15 marklag – men tredje brukeren, Torkjel Jonsen, fortsatte her helt til i 1789, da han og Berit Haldorsdt. flyttet til sønnen som bygslet Flaknan.

Det ble nok trangt om plassen på Utigarden og i 1785 fikk kompisene Ola Jonsen og Ola Gunnarsen bygsel på Dersto Rønsberg, som også Stiftelsen eide. Av de tre brukerne på Utigarden, ble det Ola Gunnarsen som ble den sterkeste. Tradisjonen vil ha det til at både han og kona Ingeborg Jonsdt., halvsøster til Ola og Torkjel, var svært utom seg og tiltaksrike folk. Samme året som Jon Torkjelsen bygslet Flaknan, ga Ola Jonsen avkall på halvparten sin, 19 1/2 marklag, i Utigarden Rolset imot å ta over parten i Dersto som Ola Gunnarsen bygslet. Sønnen til Ola Jonsen hadde alt bosatt seg på Rønsberg og nå flyttet Brynhild Pålsdt., som forresten var fra Dersto, og Ola Jonsen dit til sønnen. Det var innviklete slektskapsforhold som var bakgrunnen for flyttingene. Kona til Jon Torkjelsen var også fra Dersto. Ingeborg Jonsdt. og Ola Gunnarsen og de to barna var brått alene på Utigarden. På det meste hadde de vært en flokk på omkring tjue. I tillegg var folket på plassene Yster og Norder Rolsetbakken sterkt knytt til Utigarden. Men alle, både gardmanns- og husmannsfolk, livberget seg til dels av arbeid ved kop­perverket.

Utigarden ble solgt av Angellske Stiftelser i 1920 til bygselmannen Bardo Gunnarsen for 12 400 kroner, men selgeren holdt igjen storparten av skogen, ca. 3000 da. Stiftelsen solgte også fra tre husmannsplasser.

I 1723 ble de to Rolset-bruka vurdert som likeverdige, med lik utsæd og bu­skap. De hadde seter og kvern, trulig i Kalvåa, slik som senere. Under skiftet etter Marit Torkjelsdt. i 1728 ble det registrert 8 kyr (Krone, Salgås, Kolsvart, Dokke, Stjerne, Solgås, Mångås og Hove), 1 okse, 3 kalver, 9 sauer, 7 geiter og 2 hester.

I 1866 var det 89 mål dyrkajord og 64 1/2 mål naturlig eng på bruket og det ble reknet med ei årlig avling 22 t. bygg, 68 t. havre, 72 t. poteter og 65 lass høy og dessuten 91 lass fra utslåttene. Krøtterhold er gitt opp til 2 hester, 20 storfe og 40 småfe og de to Rolsetbruka hadde fire setrer i fellesskap. På Utigarden kunne årlig avvirkes 12 tylfter tømmer og 16 favner »Stokved«. Det første jordskiftet på Rolset ble gjort i 1837, når en ser bort fra en uoffisiell grenseoppgang Stiftelsen gjorde mellom Utigarden og Ustigarden i 1783. I 1863 ble grensa mot Øråsen gått opp og dokumentet tinglest.

Det var Gunnar Olsen og Esten Persen som var brukere på Rolset og som forlangte jordskifte i 1837. Det ble holdt på haustparten og for eieren, Th. Angells Stiftelser, møtte som fullmektig Peder Chr. Norbye og fra motgrensende eiendommer på Stokkan møtte brukerne Tomas Larssen, Ola Jonsen for mor sin, og Jon Jonsen. Her på Utigarden ble fra nå innmarka sammenhengende, så nær som ei kalvtrø ved Roltbrua, som var inngjerd, og halvparten i ei slåttøy i Nea. Men utmarksgrensene ble mer innviklet, der Utigarden i alt fikk sju teiger. Mellom Rotla og Øråsen ble det fem. I en teig låg setra Vårvollen og i en annen Nyvollen og Litjvollen. Haustvollen ble lig­gende i en av teigene til Ustigarden og til den kunne skog til husfang og brensel tas i den teigen.

På sørsida til Nea fikk en teig grense mot Stokkan, der nevnes navna Stor-bakkan, der grensa gikk ut fra, og Langlia, Arns 1/2ttet, Storhaugen og Kløft-vollbrottet. I den andre teigen på sørsida låg setra Kløftvollen. I grensa for denne teigen nevnes Storbakkan, Helvetet, Elslia, Stordalen, Kvammelen og Entjenna. Setra Rånvollen låg så langt til fjells at området ikke ble med i skiftet, heller ikke beite og myrslått.

I 1875 var det 2 hester, 1 okse, 11 kyr, 8 ungnaut, 21 sauer, 21 geiter og 1 gris på Utigarden og utsæden 2 ½ t. bygg, 2 ¼ t. havre, 6 t. poteter og rotvekstfrø på et kvart mål. Omkring 1955 var dyrkajorda 80 da og krøttera 1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 1 gris. Det er 1615 da produktiv skog. Fra Utigarden Rolset er utskilt: Rolset vestre 106/1 i 1920 til Th. Angells Stiftelser. Myrmoen 106/3 s.å. til husmannen Jon Persen. Oppigjerdet 106/4 s.å. til husmannen Bardo Olsen. Rolsetbakken østre 106/5 s.å. til husmannen Tomas Larssen. Rolsetbakken vestre 106/6 i 1925 til sønnen her, Gunder B. Rolseth. Hegsetfoss kraftverk II106/7 og III 106/10 i 1961 og 1967 til Trond­heim e.verk.

 

Folksamt på Utigarden omkring 1880.

Folksamt på Utigarden omkring 1880.

Brukere

-1701-1719 Ola Torstensen, f. ca. 1651, d. 1726. G.m. Eli Jonsdt. Mebost fra Nordigarden, d. 1719.

1720-1752 Jon Halvardsen, f. ca.  1685, d.  1759, var brorsønnen til Ola Torstensen, se Brumoen nedafor. G.I 1713 m. Marit Torkjelsdt. Heggset fra Flora, f. ca. 1682, d. 1728. G.II 1729 m. Helke Persdt. Eidem fra Negarden, d. 1753.
Barn i 1. ekteskap:

  1. Marit, f. 1711 (mor: Brynhild Rolset).
  2. Halvard, f. 1713, g.m. Helke Olsdt. Stokke, se Bortistoggo Velve.
  3. Goro, f. 1716, d. 1729.
  4. Eli, f. 1720, levde i 1728.
  5. Ola, f. 1724, tok over bruket.
  6. Torkjel, f. 1726, tok over bruket.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Marit, f. 1732, g.m. Jon Bersvensen Kjøsnes, Nigarden.
  2. Ingeborg, f. 1734, tok over bruket.
  3. Per, f. 1737, d. 1749.

1753-1788 Torkjel Jonsen, f. 1726, d. 1813. G. 1751 m. Berit Haldorsdt. Velve d.y. fra Nigarden, f. 1726, d. 1797. Etter 1765 satt de med halve bruket og i 1789 flyttet de med sønnen Jon til Flaknan.

Barn:

  1. Helke, f. 1749, død hos dattera på Uthusplassen i Flora 1830, g. 1799 m. Per Bersvensen Kyllo, f. på Yster-Botn på Eidem 1741, død på Flaknan 1805, som i lang tid hadde tjent på Kyllo. De losjerte senere hos bror hennes på Flaknan.
    Barn: I. Marit, f. 1769 (far: Nils Olsen Stor-Evjen, Evj-jardet). II. Brynhild, f. 1783, g.m. Per Persen Uthusplassen i Flora. III. Berit, f. på Mebost 1786 (mor: Maren Bjørnsdt. Rolsetgrubben), død ugift på Mølnhus 1855.
  2. Soffi, f. 1752, død som barn.
  3. Jon, f. ca. 1754, g.m. Brynhild Olsdt. Rønsberg, se Flaknan i Flora.
  4. Margret, f. ca. 1756, g.m. Per Jonsen Velve, se Jo-Agnisplassen under Nistoggo Stor-Evja.
  5. Soffi, f. 1758, g.m. Ola Bendiksen Rønning, se Markåa under Nedpå-Jardet Mebost.
  6. Haldor, f. 1761, g.m. Marit Persdt. Øråsplassen, se Stormoen.
  7. Marit, f. 1765, d. 1766.
  8. Ola, f. 1767, d. 1768.

1753-1787 Ola Jonsen, f. 1724, d. 1805. G.I 1751 m. Brynhild Persdt. Velvesmoen, f. 1734, d. 1762. G.II 1765 m. Brynhild Pålsdt. Rønsberg d.y, fra Dersto, f. 1738, d. 1813. Ola og Brynhild drev halve bruket, men flyttet til Dersto Rønsberg. Hun var g.I 1762 m. Ingebrikt Bersvensen, d. 1763, og hadde med ham sønnen Bersven, f. på Rønsberg 1762, se Yster Rolsetbakken.
Barna til Ola Jonsen i 1. ekteskap:

  1. Jon, f. 1757, g.m. Marit Estensdt. Rønsberg, se Dersto Rønsberg.
  2. Goro, f. 1760, g.m. Ola Jonsen Kleset, Nordigarden.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ingebrikt, f. 1767, d. 1788.
  2. Marit, f. 1769, g. 1798 m. Halvard Persen Hilmo i Tydalen.
  3. Brynhild, f. 1773, d. 1775.
  4. Berit, f. 1776, bodde heime på Dersto Rønsberg, død ugift 1839.

 1774-1798 Ingeborg Jonsdt., f. 1734, d. 1798. G. 1763 m. Ola Gunnarsen

Rolset fra plassen Enan på Ner-Hoem, f. ca. 1739, d. 1821, som var g.II m. enke Ingeborg Persdt. Rolset, Brumoen, og flyttet dit. Ingeborg og Ola drev fra først en halvpart av bruket sammen med Ola, bror hennes, men fra 1789 hadde de hele Utigarden. Ola og broren Arn losjerte på Rolsetbakkan før Ola giftet seg. Han og Ingeborg bodde så ei tid på Stokkfætta og Ola gikk senere under navnet Fættingin.
Barn:

  1. Gunnar, f. 1763, død på Stokkfætta 1772.
  2. Helke, f. på Stokkfætta 1770, g.m. Lars Einarsen Rolsetbakken, Midt-ibakken.
  3. Gunnar, f. 1778, tok over bruket.

1799-1839 Gunnar Olsen, f. 1778, d. 1839. G. 1798 m. Marit Kristensdt. Øver-Lien fra Nordsto, f. 1775, d. 1847.
Barn:

  1. Ingeborg d.e., f. 1799, g.m. Esten Persen Rønsberg, Ustigarden.
  2. Brynhild, f. 1802, g.m. Ola Jonsen Uthus d.y. i Flora.
  3. Mali d.e., f. 1805, g.m. Kristen Nilssen Evjen, se Oppigarden Stor-Evja.
  4. Ingeborg d.y., f. 1808, g.m. Mons Olsen Kallar, Nordigarden.
  5. Marit, f. 1812, tok over bruket.
  6. Dødfødt gutt i 1814.
  7. Mali d.y., f. 1816, g.m. Tomas Persen Bårdsgård, Nergarden.
  8. Soffi, f. 1820, g.m. Ola Torstensen Lille-Evjen, se Nygarden Mebost.

1840-1875 Marit Gunnarsdt., f. 1812, d. 1890. G. 1833 m. Bardo Bardosen

Heggset fra Flora, f. 1808, d. 1881.
Barn:

  1. Gunnar, f. 1833, tok over bruket.
  2. Bardo, f. 1835, g.m. enke Gjertrud Jonsdt. Rønsbergs-Markåen, Ustpå, og kom dit.
  3. Ola, f. 1842, g.m. Gunhild Tomasdt. Rønsberg, se Oppijardet nedafor.
  4. Berit, tvilling, f. 1842, g.m. Johan Johansen Alstadhaug.
  5. Per, f. 1845, reiste til Amerika i 1868, g. 1873 m. Hedvig Olsdt. Huseby fra Numedal, f. 1852, d. 1918, bodde i Minnesota.
    Barn: Marie, f. 1895, g.m. Johannes Jonsen Tuset, Nordistuggu, Ole, Gunder og Sigrid.
  6. Kristen, f. 1847, g.m. Gjertrud Pålsdt. Bergsenan, se Breidablikk under Rønsberg.

1876-1900 Gunnar Bardosen, f.  1833, d. 2.5.1917. G.   1861  m. Brynhild Estensdt. Røsset fra Nordigarden, f. 1838, d. 27.2.1914.

Barn:

  1. Bardo, f. 1861, tok over bruket.
  2. Sara, f. 1870, g.m. Nils Persen Rønsbergsdalen.
  3. Esten, f. 1874, d. 1875.
  4. Berit, f. 1883, død ugift på Evjmoen 1955.

1901-1931 Bardo Gunnarsen Rolseth, f.  1861, d. 4.1.1947. G.I 1886 m. Gurina Persdt. Kleset fra Ner-Kleset, f. 1864, d. 28.5.1909. G.II 1915 m. Dordi Jonsdt. Stokke fra Midti-Stokkan 119/1, f. 1876, d. 4.11.1942. Etter 1919 satt Bardo og Dordi med halve bruket.

Barn:

  1. Gunder, f. 1886, g.m. Berit Olsdt. Rolseth, Brumoen 107/6, og kom dit. kom dit.
  2. Brynhild, f. 1890, d. 1975, g.m. John Larssen Stokke, Ustigarden Litj-Stokkan 120/2, bodde på Geving.
  3. Ingeborg, f. 1896, d. 17.8.1900.
  4. Peder, f. 1900, g.m. Inga Johnsdt. Bårdsgård, se Bakkli 93/17 under Kyllo.
  5. Ingebrigt, f. 1904, tok over bruket.
  6. Gurina, f. i 2. ekteskap 1917, bor i Trondheim.

1932-1973 Ingebrigt Bardosen Rolseth, f. 21.2.1904, d. 9.3.1977. G. 1932 m. Ingeborg Mikalsdt. Rønsberg fra Dersto 101/1, f. 8.11.1909, d. 10.4.1989.
Barn:

  1. Bardo Georg, f. 1933, tok over bruket.
  2. Gurine, f. 27.3.1940, g.m. Gunnar Myhr fra Hølonda, f. 1922, bor i Drammen.
    Barn: Anne Ingeborg, f. 1964, Gunhild, f. 1967.

1974-        Bardo Ingebrigtsen Rolseth, f. 21.10.1933, og kona Berit Olsdt.

Brudal fra gnr. 120/7 på Stokkan, f. 29.6.1941, er minst tiende generasjon på Rolset.
Barn: Ingrid, f. 1966, Ingebrigt Olav, f. 1969.