ØRÅSEN

Ingen gård i Selbu ligger så høyt som Øråsen. Tunet på rette gården ligger temmelig nøyaktig på 450 meters høyde over havet. Ingen gård er heller mer isolert enn Øråsen, som ligger akkurat halvveis mellom Rolset og Flakne, med omtrent 5 km. avstand etter riksveien i begge retninger. Før i tida var isolasjonen mindre, for da kom ei ferdselslei – sommervei – fra TydÅlen her, forbi Øråstjenna, opp bakkene mot tunet og strøk nord over Øråsvåttån til den kronglet seg ned den stupbratte bjørga til Rolset. Stedsnavn som Presthammeren og Hestspranget er et minne om den tunge og trasige gammel veien, som også kunne være farlig.

ElvedÅlen går mest rett sørover her, så dalsida er vestvendt. Fordi gamle Øråsgården ligger så langt oppe, er ekrene der mer sørvendt. Kornet modnet ikke alltid heroppe. Som det heter i matrikkelen fra 1723: «Markeplatz, meget frost undergiven, bliver icke tilsaaed, bruges som foerland». «Retinn», navnet på ei gammel ekre, viser til eldre tiders åkerbruk.

På 1600-tallet hadde Øråsgården seter på Øråsvollen nede i dÅlen rett ned for gården. Dette var trolig vårvollen. Sommervoll hadde de i HesjedÅlen i Roltbjørga. Først på 1800-tallet var det opparbeidet en framkommelig allmannvei nede i dalbunnen, og det ble mer ensomt heroppe «under skyn». Da Ørås etter en lang ødetid ble bosatt igjen, skjedde det uvanlige at de byttet gård og seter. Gården ble bygget opp på Øråsvollen, mens de setret på gam­melgården.

Øråsvaldet er stort; ja svært i forhold til den minimale landskylda. Den gang skylda ble fastsatt telte ikke skogen med, den var bortimot verdiløs langt opp i tida, særlig i de bratte elvebjørgene som det er så mye av på Øråsvaldet. Og her er mest skog. Valdet strekker seg over 3 km. langs Nea. Mot Rolset i nord går merket ut av elva omtrent midt mellom Øråsplassen og Hestspranget og går Våttåbjørga rett opp til noe sør for Våttån. Det følger herfra øverste kanten av bjørga nord over Våttåfjellet, til det svinger nordøst nedover Roltbjørga. Om en tar Tusetdelen med, som var en del av det opprin­nelige Øråsvaldet, så går merket mot Flakne i sør også ut av elvedÅlen rett opp bjørga til høyeste Høgåsen og videre over søndre delen av Øråstjenna før den svinger mer nordlig og går i Roltbjørga. Nordligst i valdet ligger Hes­jedalen. Styggdalsnavnet sier litt om terrengforholda i denne delen av valdet.

Elvebjørga på vestsida av Nea hører også Ørås til over en strekning mellom Langsmoen og Råndalen. Her ligger Langsenget og Tuset Langsenget, fra gammelt av slåtteland.

Øråsnavnet mener Rygh kan komme av øre = oretre eller ore = olderskog (gno. orir). Det kan være en rimelig forklaring. Elvebjørga er lun og etter­middagssola står rett på, så varmekjære trær trivst. En mulig forklaring kunne også være at navnet kom av aurr; dvs. sand, grus.

Eldste belegg for gården og gårdsnavnet er «Aaraas» fra år 1600. I 1620 og som oftest senere er «Øraas» skriveformen, men det finnes varianter: «Øffr.aas» (1626), «Øiaas» (1650). DialektuttÅlen er «øråsen», dativ «øråsa», altså i bestemt form. Navn av denne type betraktes som ung, og når gården ble tatt opp så sent etter ødetida, tyder heller ikke det på at gården er gam­mel. Den behøvde ikke å være fra middelalderen engang, men en ny rydning fra noe før 1600, om det ikke var for at «Holm» eller Munkholmen kloster hadde eid Øråsen, noe en tar som bevis for middelalderopphav.

Fragmentet av en spydspiss av skifer er funnet på Øråsen uten at det er opp­lyst hvor. Dette betyr ikke at stedet var bebodd i stenalderen, for som nevnt gikk det en ferdselslei her.

Øråsen hadde fra gammelt matrikkelnummer 824 og en landskyld på 1/2 øre (12 marklag). I 1838 fikk den løbenr. 138 og skyld på 1-0-22 skylddaler, likt fordelt på Tusetdelen og Øråsen. Fra 1888 er det nøyaktig 5,00 skyldmark på gnr. 108.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 1 1/2 marks smør og 3 mark mel på Øråsen.

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

2

15

20

0

1723

0

3

0

1802

0

4

8

1866

2

16

20

0

Korntienden er oppgitt til  3/4 tønne i 1666. I 1723 og 1802 er utsæden satt til 0 (gården var da øde), i 1866 er utsæden oppgitt til 2 tønner. Høyavlinga var på 20 lass i 1723, 101 lass i 1866. Folketallet var 0 i 1801, 12 i 1855.

Eiere

Holm kloster eide hele Øråsen fra engang i middelalderen. Klosteret på Munkholmen ble anlagt så tidlig som først på 1100-tallet, men gården

Gaupjakt i Flora, der Peder Hegli har skutt to gauper.

Gaupjakt i Flora, der Peder Hegli har skutt to gauper.

behøver ikke å ha blitt gitt klosteret fra starten av. Som alt høygeistlig gods ble det konfiskert av Kronen i 1537 eller noe senere.

Øråsen ble med i det store krongodssalget i 1669 eller 1670 til Birgitte salig borgermester (i Fredrikstad) Anders Olufsen, og kom fra henne i hendene til svigersønnen, Christopher Capersen Schøller. Det meste av godset ble holdt samlet i Schøllerfamilien i mer enn 150 år framover, men av en eller annen grunn solgte Andreas Schøller Øråsen i 1690 til Esten Krogstad. I 1722 solgte Estens enke, Ragnhild Krogstad, gården tilbake til en Schøller, Anna Tonsberg Schøller, ifølge tinglyst skjøte. Det må ha blitt noe krøll med salget, for da madåm Tonsberg Schøller bygslet gården til Jokum Aunet eller Moen i 1724, anla Ragnhild Krogstad sak mot Jokum, og vant for hjemtinget. Saken ble imidlertid anket til lagtinget, og der ble dommen opphevd. Øråsen ble Schøllerfamiliens eie til de kjøpte fra konkursboet etter oberst von Krogh i 1828. Hvert av bruka ble betalt med 100 spd.

Brukere

Øråsen svarte full leidangsskatt i år 1600, men i de ordinære skattelistene finner vi ingen før Peder i 1617 – nyryddere var fritatt for pengeskatter de første åra. Peder blir slik den første sikre brukeren vi kan navngi. I det ene året 1624 utredet riktignok Beret «øraas» leidangsskatten, men det er helst mora; denne skattelista viser ofte foreldete forhold. Ellers sitter Peder Tronsen sammenhengende i Øråsen fra 1617 til 1651. I 1628 ble han skattlagt for 5 kyr og 2 ungnaut, året etter svarte han 1 skjeppe havre i tiende (i 1623 4 skjepper, som var  3/4 tønne). Peder ble i 1645 skattlagt for kone, en sønn og to tauser. På gården var det en husmann, Ola, som ble skattlagt for kona.

I 1651 bygslet Anders Pedersen gården etter faren, som opplot den frivillig. Anders er benevnt som «en gammel knekt», dvs. tidligere soldat. gammel var han nok ikke, ettersom han ble utskrevet til den første norske hæren i 1644. I 1650 åra er en husmann, Jon nevnt i flere år.

Anders døde i 1662 eller 1663. Enka Kari blir ført som bruker i flere år framover. Hun hadde i 1665 sønnene Jon f. 1625 og Gunnar f. 1639.

Jon tok over i Øråsa i 1673. Omkring 1698 fantes her Esten et år eller to. I 1701 lå Øråsen øde.

image64

I 1700 døde Esten Grimsen Krokstad, men enka Ragnhild Eriksdt. satt med skjøtet helt til i 1722, da hun solgte Øråsen til madam Tonsberg Schøller. I 1723 ble garden fortsatt nyttet som «foerland», her årlig 20 lass høy kunne avles. Året etter ga madam Schøller bygsel på Øråsen til Jokum Moen. Han bosatte seg her og i 1739 kjøpte han, men ga snart opp og Schøller ble igjen eier. Øråsen ble nå liggende som slåtteng og seter under Tuset-bruka og ødetida ble denne gangen lang. I lang tid var det fast bosetting bare på Øråsplassen nede i dalen.

Øråsen hørte til Schøller-slekta helt til i 1828, da Knut Jonsen på Nor-digarden og Ola Olsen på Ustigarden Tuset fikk skjøte på 6 marklag hver fra buet etter oberst G. Fr. von Krogh. De ga 100 spd. hver, penger de lånte i Norges Bank mot pant i eiendommen. Knut gikk over ende økonomisk og kom til Øråsvollen som husmann. Ola Olsen solgte parten sin alt i 1831 til Jon Jonsen Tuset, som drev den sammen med husmannsplassen sin, Viengtrøa. I 1846 fikk bror til Jon – Sakarias Jonsen Tuset sammen med svogeren sin, Ola Jonsen Flakne, skjøte på hele Øråsen. Disse to delte slik at Ola tok over lnr.  138a, mens Sakarias fikk lnr.  138b, dvs. den gamle Ustigardsparten i Øråsen.

Brukere

1690-1723 avlsbruk under Krokstad.

1724-1740- Jokum Eriksen (Moen), f. i Nordfjord ca. 1675, d. 1763, og kona Anne Andersdt., trulig fra Røros, f. ca. 1678, d. 1751. Familien kom fra Røros. Jokum var gruvearbeider. Han og Anna fulgte dattera og mannen til Ålen og der døde de. «Gamle» Jokum gikk til alters ved Selbu-kirka så sent som i 1748.

Barn:

  1. Berit, f. ca. 1701, g. 1725 m. Simen Matissen, trulig fra Nordfjord, f. ca. 1697, verksarbeider, flyttet til Ålen der han tok arbeid ved Dragas smeltehytte og han og Berit ble bureisere på Kl eva i Ålen.
    Barn (de tre eldste født på Flaknan): Jokum f. 1726, Matis, f. 1729, Katrina, f. 1731, Anders, f. på Øråsen 1734. (Pål Matissen, som senere bodde på Mobrua i Ålen, var trulig bror til Simen, og nevnes ennå i 1742 i Selbu, som onnakar på Tuset).
  2. Erik, g. 1736 m. Gloria Estensdt. eller Jøstensdt., verksarbeider, men flyttet ut.
    Barn: Jokum, f. 1736, Emerentse, f. 1740.

Omkring 1740 bodde det ellers mye folk på Øråsen, som losjerende, knyttet til verket. Ola Torgersen og kona Maren Ivarsdt. Ørås hadde i 1740 en gutt til dåpen som fikk navnet Elias. Ellers nevnes Tørres, Anne Larsdt. og Kirsten med navnet Ørås, sistnevnte visstnok datter til Jokum.

ØRÅS GNR 108/1 (ØRÅSEN)

Hele Øråsen hadde i lang tid blitt drevet som avlsgard under Tuset-bruka, da den i 1846 ble kjøpt av svogrene Ola Jonsen Flakne og Sakarias Jonsen Tuset. Bare husmannsplassene her hadde fast bosetting. Fra nå ble løpenum­mer 138 (gnr. 108/1) drevet som avlsbruk under Flaknan. Men etter en tiårsperioden kom det også fastboende til sjølve Øråsen. På Flaknan var det to sønner, og det ble slik at Litj-Jo fikk Øråsparten da Stor-Jo tok over heimgarden. Mors deres, Ingeborg Jonsdt., fikk kår i begge bruka fra 1855, da faren døde.

En gard som i lang tid var drevet som avlsgard, slik som Øråsen var, hadde sjølsagt svært skralt med husbygninger. De ble mest som bureisere å rekne, Jon Olsen og Anne Olsdt., etter at de kom til Øråsen. Og etter noen år, valgte de den råda å flytte ned i dÅlen igjen, til Øråsplassen, som omkring 1860 ble ledig. Det ble nå bygd nytt her nede og det ble gjort krav om jordskifte av hele Øråsen.

I 1866 er det gitt opp at bruket hadde 18 mål dyrkajord og 23 mål naturlig eng, men 50 lass høy kom fra utslåttene. Utsæden skulle være 1 t. bygg, 1 åtting havre og 3 t. poteter og avlinga 8 t. bygg, 1 t. havre, 24 t. poteter og 15 lass høy. Krøttera er gitt opp til 1 hest, 9 storfe og 10 småfe og bruket hadde tre setervoller. Årlig avvirkning i skogen ble satt til 6 tylfter tømmer. I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer og 13 geiter i fjøset og utsæden var 1/2 t. bygg, 1/2 t. blandkorn og 3 t. poteter. Det er nå 28 da dyrkajord og 1400 da produktiv skog på bnr. 1.

Ola Jonsen hadde i 1910 solgt storparten av skogen, til firmaet Huitfeldt og co. for 7000 kroner. Ingebrigt Kjeldstad kjøpte den fra firmaets konkursbu i 1936 og dette er i dag gnr. 108/3, 1450 da produktiv skogvidde.

Brukere

1846-1854 Avlsbruk under Flaknan.

1855-1897 Jon Olsen d.y. fra Flaknan, f. 1824, d. 10.9.1898. G. 1851 m. søskenbarnet Anne Olsdt. fra Ustigarden Tuset, f. 1823, d. 12.11.1914. De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

  1. Ola d.e., f. 1852, tok over bruket.
  2. Ragnhild, f. 1854, g.m. Jon Johanessen Moslettkammen.
  3. Ola d.y., f. 1856, reiste til Amerika i 1879.
  4. John, f. 1858, g.m. enke Kirsti Bernsdt. Ner-Lien, Ustgarden, og kom dit.
  5. Ingeborg, f. 1859, reiste til Amerika i 1880.
  6. Johannes, f. 1861, se Evjmoen under Nordigarden Evj-jardet.
  7. Ingebrigt, f. 1863, reiste til Amerika i 1881.

1878-1922 Ola Jonsen d.e., f. 1852, d. 16.7.1933. G. 1877 m. Kari Persdt. Eidem fra Brennan, f. 1852, f. 6.9.1927.

Barn:

  1. Jon, f. 1877, d. 10.11.1903
  2. Anne, f. 1891, tok over bruket.

1923-1967 Anne Olsdt. Ørås, f. 1891, d. 5.2.1968. G. 1919 m. Peder Grimsen Rønsberg fra Nordigarden 103/1, f.   1894, d.  10.8.1961. Familien bruker navnet Ørås.

Barn:

 

Anne Olsdt. tok over Øråsen etter foreldra, etter at hun ble gift med Peder Grimsen Rønsberg.

Anne Olsdt. tok over Øråsen etter foreldra, etter at hun ble gift med Peder Grimsen Rønsberg.

  1. 1.  Ole, f. 11.5.1919, død ugift sommeren 1969.
  2. Gunnar, f. 1920, g.m. Kari Persdt. Hilmo, se Evjetun 83/28 under Stor-Evja.
  3. Kari, f. 25.8.1922, g. 1942 m. Halvdan Pedersen Kvam, f. i Flå 1910, d. 1974.
    Barn: Aud, f. 1943, Astrid, f. 1945, Harald, f. 1956.
  4. John, f. 7.3.1924, f. 1978, g.m. Elvida Erlingsdt. Oslø fra Strinda, f. 1919, bor på Strinda i Trondheim.
    Barn: Ingunn, f. 1959.
  5. Kristine, f. 24.6.1925, g.m. Ola Larssen Græsli, Jensgarden, i Tydalen, f. 1924.
    Barn: Lars, f. 1952, Per Arne, f. 1956, Bjørn, f. 1961, Kjell Olav, f. 1966.

1968-1969 Ole Ørås.

1970 Gunnar Ørås.

1971-        Anne Jorun Ørås Nordheim.

ØRÅSEN GNR 108/2 Denne halvparten av Øråsen tok Sakarias Jonsen Tuset over i 1846, da han og Ola Jonsen Flakne delte garden. Den ble altså fortsatt avlsbruk under Tuset, nå under Nordigarden, som også setret her på Øråsen. I 1866 er det reknet med at Tuset-folket kunne fore 5 lass vollhøy og 40 lass i utslåttene her. Det var 9 mål dyrkajord på bruket og 21/2 mål naturlig eng. På dyrkajorda kunne avles 2 t. bygg, 1 t. havre og 8 t. poteter. Tre setervoller hørte til, som også andre Ørås-bruket hadde part i, og fra skogen kunne årlig avvirkes 6 tylfter tømmer.

ØRÅSPLASSEN

Der husa på Øråsen bnr. 1 i 1860-åra ble bygd opp, lå den gamle Øråsplassen. Her bodde det husmannsfolk til da. Like før husmannskona Anne Olsdt. i 1862 døde, fikk hun og mannen, Ingebrikt Jonsen, tilbud om kår, dersom de ga opp plassen, slik at gardsmannsfolket kunne flytte hit ned til elva og nyvegen. Øråsplassen var en gammel husmannsplass, men tinglyst bygselbrev ble ikke ordnet før i 1831, av Ola Persen og Marit Henningsdt. De var andre generasjonen her, men hadde da i lang tid drevet plassen sam­men med den tredje. I alt var fire generasjoner husmannsfolk på Øråsplassen.

Brukere

-1762-1788 Berit Olsdt. fra Ustigarden Tuset, f. 1736, d. 1824, og Per Jonsen fra Nordpå-Jardet Uglan, f. på Moslett 1730, d. 1783, var husmannsfolk her under heimbruket hennes.

Barn:

  1. Berit, f. ca. 1755, g. 1779 m. Ola Hanssen Fossan fra Tydalen, bodde i StordÅlen i Meråker.
    Barn: Hans, f. 1780.
  2. Ragnhild, f. 1757, d. 1784.
  3. Marit, f. 1760, g.m. Haldor Torkjelsen Rolset, se Stormoen.
  4. Jon, f. 1763, g.m. Gjertrud Ivarsdt. Rolset, se Kojplassen under Uthus i Flora.
  5. Ola, f. 1766, tok over plassen.
  6. Anders, f. 1768, g.m. Maria Pålsdt. Rønsbergsbakken, Masingbakken, og kom dit.
  7. Per, f. 1771, død som barn?
  8. Magnhild, f. 1774, g.m. Tomas Olsen Nesten, se Bårset.
  9. og
  10. Per, f. 1776, og Jon f. 1778, begge gravlagt på samme dag i 1778.
  11. Per, f. 1780, g.m. Brynhild Persdt. Rolset, se Uthusplassen i Flora.

1789-1835 Ola Persen, f.  1766, d.  1838. G.  1789 m. Marit Henningsdt.

Bjørken, f. 1757, d. 1840.

Barn:

  1. Per, f. 1789, druknet i Nea 28.5.1801.
  2. Anne, f. 1792, tok over plassen.
  3. Ragnhild, f. 1800, død som spedbarn.
  4. Ragnhild, f. 1802, d. 1804.

1815-1861 Anne Olsdt., f. 1792, d. 1862. G. 1814 m. Ingebrikt Jonsen Øver-Lien, f. 1791, d. 1870, var «halvmåneblåser» slik som broren Stor-Tomas. Anne og Ingebrikt drev plassen sammen med foreldra hennes og senere sam­men med sønnen og kona.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1815, g.m. Einar Olsen Marstad.
  2. Ola, f. 1817, d. 1819.
  3. Ola, f. 1819, tok over plassen.
  4. Marit, f. 1821.

1843-1857 Ola Ingebriktsen, f. 1819. G. 1842 m. Ingeborg Persdt. Rolset fra Ustigarden, f. 1819 (se Rolsetbrua). Familien flyttet til Nordjardet på Grøtem og i 1866 til Amerika.

Barn: Anne, f. 1843, og Per, f. 1847.

ØRÅSVOLLEN GNR 108/4

Slik som andre husmannsplassen under Øråsen, låg også denne nede ved elva, mens gårdshusa låg tre hundre meter høgre i terrenget. Mellom plassene er det bort imot et par kilometer og fra Øråsvollen til Flaknan bort imot det dobbelte, så her har alltid vært grissgrendt. Til Rolset er vegen like lang.

Da Knut Jonsen og Marit Jonsdt. gikk ifra Nordigarden Tuset, satte de seg ned her på Øråsvollen. Noen år hadde de vært sjøleiere både av Tuset og Øråsen, men nå kom de her for å friste husmannslivet, under bror hans på Tuset. Forresten hadde begge Ørås-bruka sin part i både Øråsvollen og Øråsplassen. I 1921 ble plassen utskilt med en part – bnr. 4 – fra Øråsen 108/2 og fem år senere ble andre parten – bnr. 5 – utskilt fra Øråsen 108/1. Trond­heim e.verk kjøpte husa på bruket med grunn i 1957 og familien her flyttet til Rolset og Øråsvollen var dermed øde for fastboende. Bruket hadde da 15 da dyrkajord og buskapen var omkring 1955 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris. Det er nå 27 da dyrkajord her og 292 da produktiv skog.

Brukere

1834-1851 Knut Jonsen, d. 1845, 55 år, og Marit Jonsdt., å. 1869, 75 år, hadde hatt heimbruket hans, Nordigarden Tuset, se der.

 

John Knutsen Ørås hadde vært flere år i Amerika før han i 1913 ble gift med Serina Pettersdt. Bakken. Etter bryllupet drog de til Montana.

John Knutsen Ørås hadde vært flere år i Amerika før han i 1913 ble gift med Serina Pettersdt. Bakken. Etter bryllupet drog de til Montana.

 

1852-1877 Jon Knutsen, f. 1817, d. 1893, og Ingeborg Fredriksdt., f. 1830, d. 1886, tok over plassen etter mor hans, men flyttet senere til Røssethaugen, heimplassen til Ingeborg, se der, og drev Øråsvollen som avlsbruk og seter. De fire eldste barna deres er født her.

1878-1940 Knut Jonsen, f. 1854, d. 28.3.1925, drev som skomaker, slik faren også gjorde. G. 1878 m. Mali Persdt. Heggsetbrautan, f. 1855, d. 17.4.1943. De tok over plassen etter foreldra hans og flyttet hit fra Røssethaugen.

Barn:

  1. John, f. 1877, reiste til Amerika i 1885 sammen med mor sin, Mali Jonsdt. Bergemo.
  2. John, f. 1878, død som spedbarn.
  3. John, f. 1879, reiste til Amerika i 1903, g. 1913 m. Serina Pettersdt. Uthusbakken, gnr. 111/7, f. 1888.
    Barn: Carl, f. 1913, Palmer, f. 1915, Melwin, f. 1917.
  4. Peder, f. 1882, g.I 1909 m. Sigrid Halvardsdt. Stokke, StangdÅlen 120/10, og kom dit. II m. Mali Haldorsdt. Krogstad.
  5. Ingeborg, f. 1883, død ugift 2.2.1954.
  6. Ole, f. 1886, reiste til Amerika.
  7. Olaf, f. 1889, d. 19.8.1903.
  8. Kristen, f. 1892, reiste til Amerika i 1910.
  9. Ragnhild, f. 1894, d. 25.7.1906.
  10. John, f. 1897, reiste til Amerika.
  11. Anton, f. 1898, g.m. Oline Andersdt. Kyllobekken og kom dit.
  12. Kristine Marie, f. 1900, tok over bruket.

1941-1973 Kristine Marie Knutsdt. Ørås, f. 1900, og mannen Ole Johnsen Uthus fra Uthus vestre 110/1, f. 1908, flyttet til Oppigjerdet 106/4 på Rolset, se der.

Barn: John, f. 1938, tok over eiendommene etter foreldra i 1974.