TUSET

Tusetvaldet strekker seg lia rakt opp fra Nea og over toppen på Seterbrennhøgda i 567 m.o.h. Valdet er her forholdsvis smalt, 400-600 meter bredt. Det gjennomskjæres på tvers av Brynnåa, som over en strekning også danner grense mot Uthus i vest. Forbi Grosvo Utjenna vider valdet seg ut og det inne­slutter terrenget på begge sider tjenna, liksom StyggdÅlen videre nordover ned Roltbjørga. På Grosvollhøgda støter valdet mot gammelt Øråsterreng som nå er matrikulert under Tuset. Mot øst grenser Tuset mot Bjørka nederst i valdet, i fjellet forbi Grosvol Utjenna mot Heggset, og i Roltbjørga mot Bjørka igjen.

Tuset har sitt vald på sørsida elva, liksom flere andre gårder på nordsida. Tusetåsan ligger omtrent rett imot rette gårdsvaldet. Selve elvesletta er Ness-eiendom. Oppover åsen danner Fjoromsbekken merke mot Nesset i øst. (Fjorom er en forvanskning av fjorong = fjerding, en fjerdedel. Brukes om mye, bl.a. veistrekning.) Svartbekken i øvre del av åsen er merke mot Uthus. Lenger oppe er setertraktene.

Tuset hadde også eiendom lenger nede ved Nea, på sør- og vestsida: Driv-vollen ved utløpet av Usma og Langsenget enda lenger ned. Det siste var nok opprinnelig Øråseiendom, Flakne har den øvre delen av Langsenget. Begge eiendommene ble delt fra og bosatt i nyere tid.

Tunet ligger helt nede på elvesletta, mellom elva og veien. Dette er sikkert nok også det gamle tun. Tusetbakken oppover er for bratt til å gi plass til et gårdstun, rett og slett. Bakkene er oppdyrka til opp mot 350 meters høyde. I 1723 ble Tuset vurdert slik: »I Sollie, Marchegaard, uvis til Korn, frostnemt, temmelig til eng,  1/2vnden. Gaarden taaler ikke forhøielse, men kan for sin Skoug staa for sin leie«.

J.P. Sand skriver i sin bok »Segner fraa Selbu« at Tusetnavnet kom av Tuftesetr; der tuftene holdt til. Nå er gårdsnavnet bevart i sin gammelnorske form i Aslak Bolts jordebok (1435): »af Thufuasætre«. Det hjelper oss til å finne en riktigere forklaring. Ordet tufa eller tue ligger til grunn, som foruten i vår vanlige betydning opprinnelig skal ha vært brukt om høyder og fjell, altså noe høyt og smalt. Det stemmer for så vidt med Tusetvaldet, eller også med den framspringende, markerte Tusetbakken.

Etterleddet -set eller gno. -setr plasserer Tuset i navneklassen set-gårder, som en daterer til vikingtid (800-1000 e.Kr). Det er ingen oldfunn registrert på gården.

Ulike skrivemåter av navnet opp gjennom tidene: »Twesetter« (1520), »Tuf-fueszeter« (1530), »Tusetterhern« (1548), »Tusetther« (1559). »Thuersett« og »Tusett« (1590) »Tuset« (1591). Det er som en ser mange belegg, så mange en maksimum kan vente å finne. Når en videre vet at gården holdt seg godt oppe på 1430-tallet med over halv skyld, og hadde full skyld hundre år senere, gir det grunn til å tro at Tuset ikke lå øde etter Svartedøden, eller eventuelt bare for kortere tid.

De to Tusetgårdene hadde seter på ulikt hold. Nordistoggo hadde vår- og høstseter på Storvollen nederst i GardÅlen og på øvre og nedre Tusetvollen i Tusetåsan. Disse var alle nedlagt før krigen. Sommervoll hadde de på Grønlivollen nord for Grønlifjellet i Roltbjørga, og på Flaknevollen lenger øst. Her opprettholdt de setringa lenger.

Tuset ustigarn hadde vårvoll i Tusetåsan de også, på nervollen. Sommersetra var på Grosvollen ved Grosvolltjenna. Drivvollen, som er utskilt herfra, hadde seter helt inne på almenningen, på gamle Rønsbergsvoll: Der setret de ennå før siste krigen.

Armfeldts karoliner gjorde stor skade på Tusetgården (ett bruk lå da øde). De åt opp 3 tønner bygg pluss 5 tønner »i halmen» og så mye som 35 tønner havre, ved siden av 12 småfe og for 12 daler annen mat. Dessuten brente de opp bordkledning, gjerdefang og to båter. Tilsammen ble skaden taksert til 189 daler.

Tusets gamle matrikkelnummer var 725 og landskylda 1 spann. I 1838 fikk de to bruka løbenr. 142 og 143 og 4-0-4 skylddaler likt fordelt på de to. I 1888 fikk gården gnr. 112 og en skyld på 10,34 mark.

Leidangsskatten har gjennom hundreår vært 8 mark smør og 12 mark mel på hele Tuset.

Husdyrbestanden        
  hester

storfe

småfe

griser

1657 3

24

32

0

1723 2

9

7

1802 2

16

30

1866 4

32

48

0

Korntienden er oppgitt til 3 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 6 tønner, i 1802 til 8 tønner og i 1866 til 8 tønner. Høyavlinga var på 60 lass i 1723, 214 lass i 1866. Folketallet var 24 i 1801, 31 i 1855.

Eiere

Eiendomsforholda i Tuset er noe uklare. Dvs., i 1647, når vi får vår første matrikkel, eide kronen to øre og én øre var eid av Casper Cristophersen, Schøllerslektens grunnlegger i det trondhjemske. Godset var likt fordelt på de to bruk. Sin ene øre makeskiftet Casper snart bort til Hemne kirke, som eide den for ettertiden. Krongodset ble i 1668 solgt til enka Birgitte fra Fredrikstad. Caspers sønn, Christopher, arvet Birgitte, som var hans sviger­mor. I 1690 kjøpte Anna, salig Vincent Friis de to øre av Anders Schøller, Christophers sønn. I 1698 solgte hun Tuset videre til president Gregorius Brix, som tross den fine tittelen var en forholdsvis alminnelig trondhjemsborger. Brix satt med gården ennå da matrikkelen i 1721 ble satt opp. To år senere hadde imidlertid Schøller kjøpt igjen Tuset, og i de bevarte matriklene fra 1700-tallet: 1746, 1778 og 1790 står Schøller, senere von Krogh som eier. I 1828 kjøpte Ola Jonsen og Knut Jonsen sine bruk av Kroghs bo. De betalte hver 350 spd for bruket.

Opprinnelsen til de to øre krongods i 1647 er lett å spore. Aslak Bolt fører 1 ½ øre i Tuset i sin jordebok ca. 1435, liksom etterfølgeren Olav Engelbregtssøn i sin jordebok i 1530, nå økt til 2 1/2 øre. I 1548 er like mye ført på »Stigten«. Vi finner igjen erkestolens gods både i 1590 og 1620, men nå ført med 2 øre, som i 1647. Problemet er hvor Casper sikret seg sin ene øre. Sannsynligvis skjedde det mens han var fogd i Selbu i 1620-23 og helst var det gammel bondeodel han slo til seg som pant for gjeld.

Brukere

Jon i »Twsetter« betalte 6 skilling i tiendpenning i 1520 – det er et lite beløp. I 1548 betalte han 1 pund smør og et saueslakt i landskyld til Stigten. Han levde ennå i 1559 da han betalte skipsskatt. Han betalte også for to drenger, Anders og Erik. Det var ikke mange drenger som ble skattlagt i bygda den tid.

Etter et sprang i kildene finner vi Ola Tuset som betaler en halv daler i landbohold i 1590, noe som betyr at han hadde hatt gården i minst tre år. Året etter betalte enka det samme, men vel å merke ikke enka etter Ola. Tuset var blitt delt i to jevnstore bruk.

I 1607 betaler Esten landbohold av halve gården. To år senere er han i skat­telista ført jevnsides Jon. Det er ikke mulig å si hvem av dem som etterfulgte Ola og enka, liksom sammenhengen med dagens to Tusetgårder ble brutt da det ene bruket ble lagt øde sist på 1600-tallet.

Bruk I Esten fornyet bygsla med landboholdpenger i 1617, men innen nye tre år er gått, finner vi Nils her. Han bygslet det hele halve spann i 1619 samtidig som han »egter Enchen«. I 1623 svarte Nils 5 1/2 skjeppe korn i tiende, grannen Jon 6 skjepper. Ingen er skattlagt i feskatten året før, noe som må bety at de hadde få kyr. Nils er ført i skattelisten t.o.m. 1644. I koppskatten året etter blir enka skattlagt for tre sønner og to tauser.

Sønnen Einar Nilsen bygslet i 1646 hele bruket »som moren oplot« – hun levde altså ennå. I manntallet fra 1666 er brukeren kalt Einar Jonsen, noe vi kunne tro var en feilskrift. Einar-navnet var så sjelden i Selbu at det skulle godt gjøres at to Einar’er fulgte hverandre på samme gård. Men faktisk brytes Einar-rekkefølgen av enka på 1650-tallet. Einar Jonsen som vi finner fra 1657 var f. 1613 og er ført med sønnen Jon Einarsen f. 1656 og sønnen Gunder Jonsen f. 1620! Det siste er i alle fall feil. Det må være broren.

Senest fra 1679 er Esten Jonsen å finne her i Tuset. Han satt med bruket ennå i 1683, men tre år senere har Jon overtatt.

Da Friis-enka kjøpte i 1690, var Jens den ene oppsitteren. Den andre var Erik.

Bruk II

Som nevnt satt Jon med ene bruket i Tuset senest fra 1609, og Jon finner vi nå sammenhengende som oppsitter til 1670. Manntalla fra 1665/66 opp­lyser at Jon Olsen var f. 1575 eller 1585, så det er godt mulig det er én og samme mann som satt her som oppsitter hele den lange tida. Han er ført med sønnene Esten Jonsen f. 1640, Ola Jonsen f. 1642, Jens Jonsen f. 1646 og Jon Jonsen f. 1650. I to av de tre manntalla er Esten ført som knekt.

Jens Jonsen overtok etter far sin i 1680. Han ble blant mange andre inn­stevnet for retten i 1695 for skyldig landskyld til Hemne kirke for åra 1681 til 1691, altså nesten hele tida han hadde leid gården. For retten «klaget han sin armod, Er lidet eller intet eiende«. Av sammenhengen framgår det at han måtte gå fra bruket i 1691 eller neste år.

Manntallet fra 1701 skriver om Tuset: »Har tilforn veret tvende Opsiddere men brukes nu under et«. Den som nå var bruker i Tuset, var Erik Jonsen, f. 1661. Han tinglyste i 1698 bygselbrev på 1/2 spann han hadde fått av mad­ame Friis, men han var bruker her tidligere, senest fra 1693. Erik hadde i 1701 ingen sønner, men er ført med »drengene« Esten Jensen f. 1691 og Bersvend Jensen f. 1694. Dette er ganske opplagt Jens Jonsens sønner som er Eriks stesønner eller kanskje heller sytningsbarn.

Bruk I
-1647-        Jon, død før 1665. Sønner: Einar, f. ca. 1612, tok over bruket, Gunnar, f. ca. 1620, heime i 1666.

-1665- Einar Jonsen, f. ca. 1612, hadde en sønn, Jon, f. ca. 1656, som kom til Hilmo i Tydalen.

Bruk II -1665-        Jon Olsen, f. ca. 1586 (?). Sønner:

  1. Esten, f. ca. 1638, heime i 1666.
  2. Ola, f. ca. 1641, heime i 1665.
  3. Jens, f. ca. 1645, tok over bruket.
  4. Jon, f. ca. 1650, g.m. Gjertrud Tordsdt., se Dyrdalsplassen. -1694-           Jens Jonsen, f. ca. 1645, død før 1700, og Berit.

Barn:

  1. Jon, f. ca. 16    , g.m. Brynhild Persdt., se Uthus vestre.
  2. Sjurd, f. ca. 1681, d. 1707.
  3. Esten, f. ca. 1691, levde i 1701.
  4. Bersven, f. ca. 1694, og kona Ingeborg flyttet ut av bygda, kanskje til Stjørdalen.
    Barn: Berit, f. på Setsås 1713, Kari, f. 1720, Jens, f. ca. 1722, d. 1794, g.I i StjørdÅlen 1751 m. Ellen Nilsdt. Rødde, f. 1723, d. 1765, II 1767 m. Ingeborg Hansdt. Kvithammar, f. 1734.
  5. Mali, g.m. Torkjel Bjørnsen Aftret, se Nordpå Kjøsnes.
  6. Brynhild, g.m. enkmann Pål Torkjelsen Flakne.

Bruk I og II

I lang tid nå ble Tuset drevet som ett bruk. I 1742 ble det holdt skifte etter bygselmannen Gunnar Jonsen. I buet ble det registrert 2 hester, 6 kyr, 3 kviger, 1 kalv, 16 geiter og 8 sauer og det stod to kyr på leie på Kvello. Det ble holdt auksjon over løsøret, som enka Kari Eriksdt. fikk tilslaget på, som høgstbydende. Fire tjenere gjorde krav på lønn, men det var god velstand på Tuset og buoppgjøret gikk ut med et overskott på nesten 70 rdr.

Mellom de som hadde tjent på garden var Ola Persen Heggset og kona Marit Jonsdt., og de tok over gardsdrifta etter at Kari Eriksdt. ble enke, men bare på halvparten. Den andre tok Ola Sjurdsen Slind og kona Marit Haldordt. over, og dermed var Tuset igjen to bruk, hvert på 1/2 spann. Schøllerfamilien eide alt, men Hemne kirke hadde landskyld av 12 marklag i begge bruka, helt til den ble innløst i 1906.

Brukere

-1701-1715 Berit, f. ca. 1639, d. 1717, trulig enke etter Jens Jonsen Tuset. G.m. Erik Jonsen, f. ca. 1660, d. 1737, som neppe var selbygg. Dattera Kari tok over garden. De drev hele Tuset.

1716-1742- Kari Eriksdt., f. ca. 1684, d. 1764. G. 1715 m. Gunnar Jonsen Bjørken, f. ca. 1686, d. 1741. Også de drev hele garden. Til sist drev Kari sammen med drengen Per Persen, som døde i 1745, 38 år. Kari og Gunnar hadde bare ett barn: Berit, f. 1726, g.m. Torkjel Pålsen Flakne.

NORDIGARDEN TUSET

Det nye bygselfolket på Tuset – Ola Sjurdsen og Marit Haldorsdt. – som altså tok over den halvparten som senere ble kalt Nordigarden, fikk ingen stor betydning for Flora-samfunnet. Ola ble ingen gammel mann og enka Marit ga opp gardsdrifta og barna som levde opp flyttet herifra. Men delinga som var gjort, overlevde. Hit kom nå svogeren til Ola, Ola Jonsen. Han og kona Marit Sjurdsdt. satt med Tuset ut sin levetid, men heller ikke nå så noen seg i stand til å fortsette. Da kom Knut og Ingeborg til gards og i deres tid var det stor velstand og intensiv drift på Tuset. De levde begge til i 1818. Da var sønnene døde, den eldste i ung alder og Jon, som tok over bruket, for flere år sia.

Knut Knutsen var fra Bakken, men kona Ingeborg Eriksdt. var innflytter. I deres tid kom det folk hit for å låne penger. De satte 400 rdr. i Røset og 200 i Velve og ellers hadde de fordringer både her og der. Med bakgrunn i dette kan det høres merkelig ut at sønnesønnen Knut Jonsen femten år etter at de gamle døde, måtte flytte fra Tuset og gi seg til i husmannskår. Men i mellomtida hadde Tuset-folket skiftet status fra bygselfolk til sjøleiere, og det løftet ble for tungt for Knut Jonsen og Marit Jonsdt.

Knut Jonsen var tjue år da faren døde og tok over gardsdrifta etter mor sin, Ingeborg Jonsdt., da han i 1816 giftet seg. To år senere fikk han bygselbrev fra von Krogh. Da Krogh døde, ble jordgodset hans i 1828 solgt, og for bygslerne var det enten å kjøpe jorda eller å flytte fra. Knut Jonsen fikk skjøte på Nordigarden for 350 spd. og på halvparten i avlsgarden Øråsen for 100 spd., nettopp de samme summene som naboen Ola Olsen kjøpte Ustigarden Tuset og halve Øråsen for. Nå viste det seg at Knut ikke hadde en eneste daler i rede penger, men måtte pantsette Tuset og Øråsen til Norges Bank for hele kjøpesummen.

Det ble nå noen problemfylte år for Knut og Marit. De prøvde seg på for­skjellige løsninger og tok brødrene hans, Sakarias og Jon, med som sambrukere. Men etter fem år var resultatet slik at Sakarias og kona hadde tatt over Nordigarden Tuset og en part av Øråsen og Jon hadde fått Viengtrøa og andre parten av Øråsen. Knut sjøl satte seg ned med den store familien sin på Øråsvollen som husmann. Men den økonomiske nedgangen her var ikke slutt med dette. Sakarias Jonsen måtte halvere Nordigarden og gi fra seg ene halvparten til svogeren Jon Jonsen Flakne. Slik får vi i perioden 1834-1871 to bruk, Nordigarden og Nordistuggu Tuset.

Brukere

-1746-1757 Ola Sjurdsen fra Testinngarden Slindan, f. 1710, d. 1757. G. 1745 m. Marit Haldorsdt. fra Nigarden Velve, f. 1720, »ofte vankelmodig«, som ble g.II 1757 m. Jon Pettersen, f. ca. 1729, død på Rolset 1767, en innflytter. Enka Marit og dattera Berit bodde på Velve i 1792.

Barn:

  1. Kari, f. 1746, g.m. enkmann Ola Olsen Siran.
  2. Sjurd, f. 1748, d. 1749.
  3. Berit, f. 1750.

    Barna til Marit og Jon:

  1. Gollaug, f. 1759, d. 1771.
  2. Haldor, f. 1761, d. 1762.
  3. Ola, f. 1765, d. 1766.

1758-1770 Ola Jonsen fra Nygarden Langli, f. 1704, d. 1770. G. 1735 m. Marit Sjurdsdt. fra Testinngarden Slindan, f. 1702, d. 17    , søster til Ola Sjurdsen som de tok over bruket etter. De hadde før bodd på Øver-Hoem og der er barna født. Bror hans var husmann på Enan, plass under Hoem.

Barn:

  1. Jon, f.’ 1736, død ugift 1785.
  2. Brynhild, f. 1737, g.m. Halvard Bardosen Uthus, se Heggsetbrautan.
  3. Sjurd, f. ca. 1739, g.m. Øllegård Persdt. Kolbotn, se Uthushåggån.
  4. Marit, f. 1742.
  5. Kirsti, tvilling, f. 1742, d. 1743.
  6. Gunnar, f. 1745, g.m. Mali Jonsdt. Nykkelmoen og kom dit. 1771-1793 Knut Knutsen fra Bakken i Flora, f. ca. 1737, d. 1818. G. 1761 m.

Ingeborg Eriksdt., visstnok fra Tydalen, f. ca. 1732, d. 1818.

Barn  (begge født på Bakken):

  1. Sakarias, f. 1763, d. 1793.
    Barn: Ingeborg, f. på Bakken 1786, g.m. Ingebrikt Ingebriksen, se Nessmelan (mor: Kari Olsdt. fra Tydalen, senere g.m. enkmann Jens Estensen Sør-Flakne).
  2. Jon, f. 1766, tok over bruket.

1794-1815 Jon Knutsen, f. 1766, d. 1810. G. 1788 m. Ingeborg Jonsdt. Almås fra Ålen, f. ca. 1764, d. 1834, taus på Nesset og søster til Goro Stormyråsen (Goroåsen) på Hårstad. Far deres, Jon Halvardsen, var fra Løvøyen i Tydalen.

Barn:

  1. Knut, f. 1790, tok over bruket.
  2. Ingeborg, f. 1792, g.m. Ola Jonsen Flakne d.e.
  3. Sakarias, f. 1794, g.m. Berit Jonsdt. Flakne, se Nordistuggu Tuset.
  4. Jon, f. 1798, død som spedbarn.
  5. Jon, f. 1805, g.m. Brynhild Torkjelsdt. Flakneklevan, se Viengtrøa nedafor.

1816-1833 Knut Jonsen, f. 1790, d. 1845. G. 1816 m. Marit Jonsdt. Uthus, vestre, f. 1794, d. 1869. De flyttet til Øråsvollen som husmannsfolk.

Barn:

  1. Jon, f. 1816, død som spedbarn.
  2. Jon d.e., f. 1817, g.m. Ingeborg Fredriksdt. Røsethaugen og kom dit, se også Øråsvollen.
  3. Ingeborg, f. 1819, d. 1821.
  4. Ingeborg, d.e., f. 1821, g.m. Per Estensen Stor-Evjen, se Kolsetåsen.
  5. Goro, f. 1823, g.m. Ola Torkjelsen Flakneklevan.
  6. Jon, d.y., f. 1825, flyttet til Trondheim i 1856.
  7. Ingeborg, d.y., f. 1826, g.m. Petter Olsen Bakken, Smedhaugen.
  8. Marit, f. 1829, g.m. Per Hanssen Rolsetgjerdet, se Rønsbergsjardet.
  9. Halvard, f. 1831, g. 1865 m. Anne Estensdt. Aftretsåsen, f. 1843, d. 1903, reiste til Amerika i 1866.

    Barn: Kornelius, f. 1869, Martha, g.m. Anders Olsen Hårstad, Åsbakken, Edward, Marie, John, Henrik Anton, Albert, Alfred Hjalmar, Ida Josephine.

  1. Anne, f. 1833, død som spedbarn.
  2. Anne, f. på Øråsplassen 1835, bodde på Nessmoen, død ugift 1884.
  3. Knut, f. på Øråsvollen 1838, d. 1840.

1826-1851 Sakarias Jonsen og Berit Jonsdt. drev fra først bruket sammen med bror hans og kona, senere det hele, som de halverte og satt fra nå som brukere på Nordistuggu Tuset, se nedafor.

TUSET ØSTRE GNR 112/1 (NORDIGARDEN)

Denne halvparten av Nordigarden Tuset tok Jon Jonsen Flakne over i 1834, da han og svogeren Sakarias Jonsen delte. Offisiell deling ble ikke gjort før i 1846 og skjøte på bruket ble ikke ordnet før i 1850, da Jon fikk det fra enka etter Knut Jonsen Øråsvollen, han som i 1828 kjøpte hele Nordigarden, men gikk fra. I 1863 døde kona på bruket, Gunhild Gunnarsdt., og sju år senere dattera Anne, som hadde tatt over bruket. Da hun og Nils Tostensen i 1864 fikk skjøte på Nordigarden for 315 spd. og kår, var bruket pantsatt med tredje prioritet, og gjelda kom til å auke ennå mer. Etter at Anne døde, ble det ikke mere med enkmannen Nils Torstensen, og året etter solgte han Nordigarden, som nå ble slått sammen med andre halvparten av opphavsbruket, se Nor-distuggu nedafor.

I 1866 er bruket til Nils Torstensen gitt opp til 13 1/2 mål dyrkajord og 20 1/2 mål naturlig eng. Avlinga er satt til 12 t. bygg, 36 t. poteter og 16 lass høy og i tillegg kunne 35 lass høy bli foret årlig i utslåttene. Bruket kunne fø 1 hest, 6 storfe og 12 sauer. Det hadde setrer sammen med Nordistuggu og skog som på det bruket.

Brukere 1834-1863 Jon Jonsen fra Flaknan, f. 1797, d. 1878. G. 1829 m. Gunhild Gunnarsdt. fra Ustigarden Tuset, f. 1797, d. 1863.

Barn (begge født på Flaknan):

  1. Anne, f. 1825, tok over bruket.
  2. Brynhild,   f.   1829,   g.m.   Bersven   Olsen   Slindtrøen,   Langsetenget nedafor.

1864-1871 Anne Jonsdt., f.   1825, d.  1870. G.  1847 m. Nils Torstensen Bergshaugan, f. 1820, d. 1894, som losjerte her etter at bruket ble solgt.

Barn:

  1. og
  2. Jon, f. 1849, og Jon, f. 1851, døde som spedbarn.
  3.  Gunhild, f. 1855, g.m. John Bardosen Uthushaugen.
  4. John, f. 1859, reiste til Amerika i 1881.
  5. Torsten, f. 1861, d. 1862.
  6. Torsten, f. 1863, var til Amerika to ganger, døde på heimtur i 1897, g.m. Brynhild Gunnarsdt. Uthushaugen, se der.
  7. Anne, f. 1866, d. 1868.

LANGSETENGET GNR 112/4

Her nede på sørsida til Nea hadde Tuset-bruka et slåtteng, ikke så langt fra Långsmoen. 11864 lånte Bersven Olsen Slind svogeren Nils Torstensen Tuset 200 spd. mot pant i Nordigarden. Da familien der måtte gi opp bruket, fikk Bersven Olsen Slind og kona Brynhild Jonsdt. utlagt parten som Noridgarden eide i Langsetenget. De flyttet da fra Vikvarvet og hit som bureisere i 1872. Offisiell deling ble ikke gjort før i 1893, da også skjøte ble ordnet. Kjøpesummen er da omskrevet til 720 kroner. Da Ole Bersvensen i 1906 fikk skjøte fra faren, er kjøpesummen 700 kroner og kåret satt til 130 kroner i årlig verdi. Fra 1916 satt broren John Bersvensen med bruket, men kom i gjeld til m.a. Peder Hegseth og i 1930 ble bruket solgt på auksjon til Ole Johnsen Uthus sammen med gnr. 114/5 – engslått som Heggset hadde ved Råna. Kjøpesummen for det hele var 3 400 kroner.

I 1875, ennå mens det var et bureisingsbruk, var det 1 okse, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 9 geiter på Langsetenget, og utsæden 1/4 t. bygg og 1 t. poteter. Da familien flyttet til Øråsvollen, ble bruket øde, og er senere brukt sammen med den og Oppijardet på Rolset.

Brukere 1870-1906 Brynhild Jonsdt. fra Nordigarden Tuset, f. 1829, d. 9.2.1906. G. 1863 m. Bersven Olsen fra Slindtrøa, f. 1827, d. 10.6.1912.

Barn (begge født i Vikvarvet):

  1. Ole, f.   1864, tok over plassen, men flyttet ut og bodde senere i Trondheim.
  2. John,  f.   1868,  tok over bruket,  men flyttet ut og bodde senere i Haltdalen.

1907-1915 Ole Bersvensen Langseteng. 1916-1929 John Bersvensen Langseteng.

1930-         Ole Johnsen Uthus og kona Kristine Marie Knutsdt. Øråsvoll, se Øråsvollen.

TUSET VESTRE GNR 112/1 OG 2 (NORDISTUGGU)

I 1832 fikk Sakarias Jonsen skjøte på halve Nordigarden Tuset av broren Knut for 300 spd. På denne halvparten ble husa flyttet til nye tufter og bruket fikk det lokale navnet Nordistuggu. Da brukshalvpartene senere ble slått sammen igjen, kom det gamle Nordigards-navnet bort og Nordistuggu ble enerådende navn på hele bruket, sjøl om husa omsider ble flyttet til de opp­havlige tuftene.

image74

11866 var det 20 mål dyrkajord på bruket og 26 mål naturlig eng. Utslåttene ga årlig 35 lass høy. Avlinga er satt til 12 t. bygg, 36 t. poteter og 18 lass høy på heimjorda, og bruket kunne fø 1 hest, 8 naut og 12 sauer. Tuset-bruka hadde fem setrer. Den årlige avvirkinga i skogen var 5 tylfter tømmer. Til i 1875 er andre halvparten av Nordigarden slått sammen med denne og buskapen var 2 hester, 12 kyr, 7 ungnaut, 13 sauer, 18 geiter og 3 griser og utsæden 2 t. bygg, 1/4 t. blandkorn, 1 t. havre og 7 t. poteter.

Det var i 1870 at Jon Sakariassen kjøpte andre halvparten av Nordigarden av Nils Tostensen. Han ga 400 spd. og tok opp et pantelån av landhandler Birch på halve kjøpesummen. I 1874 gjorde han sammen med Ola Olsen Tuset, Ustigarden, kontrakt med det svenske firmaet Gustaf Ericson og E. Hedmann om uthogst av tømmerskog på tjuefem år. Kjøpesummen var 400 spd. Da firmaet gikk konkurs, ble hogstretten i 1887 tatt over av A. Huitfeldt og Co.

Omkring 1955 var det 36 da dyrkajord på bruket, 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 1 gris. Det er nå 72 da dyrkajord og ca. 6000 da produktiv skog.

Brukere

1832-1860 Sakarias Jonsen, f.  1794, d.  1891. G.  1826 m. Berit Jonsdt. Flakne, f. 1800, d. 1873, som kom hit som taus. De tok over halvparten av Nordigarden etter broren Knut og kona Marit.

Barn:

  1. Jon, f. 1827, tok over bruket.
  2. Brynhild, f. 1829, g.m. Jon Olsen Uthus, vestre.

1861-1900 Jon Sakariassen, f.  1827, d. 6.10.1914. G.  1855 m. Ingeborg Persdt. Heggset, f. 1833, d. 16.2.1927.

John Tuset i slåttonna 1949, 86 år.

John Tuset i slåttonna 1949, 86 år. Barn:Sakarias, f. 1857, g. 1885 m. Gurine Olsdt. Rolsetmoen, f. 1865, bodde på Auran på Skatval i Stjørdalen.

 

 

Barn:
  1. Ingeborg Kristine, f. 1885, Jon, f. 1887, død som spedbarn, John, f. 1888, Ingeborg, f. 1891.
  2. Peder, f. 1859, d. 1948, g. 1885 m. Marit Jonsdt. Uthus, Skogan, f. 1861, d. 1942, bodde i Meråker.
    Barn: Ingeborg Kristine, f. 1886, John, f. 1889, g.m. Gjertrud Krislok fra Hegra, f.   1888, d.  1918, bodde i Meråker. John, f. 1893, druknet under tømmerfløting våren 1949, Peder, f. 1897, g.m. Aagerd Sætran i Hegra, Petrine, f. 1902.
  3. John, f. 1863, tok over bruket.
  4. Berit d.e., tvilling, f. 1863, g.m. enkmann Tomas Persen Ner-Lien, Nordigarden.
  5. Berit d.y., f. 1866, g.m. Johan Jonsen Bjerken.
  6. Johannes, f. 1870, reiste til Amerika i 1889, g. 1895 m. Marie Barrows, bodde i Minnesota.
    Barn: Jessie Pearl, f. 1897, g.m. Harold Olsen Rolseth.
  7. Torsten, tvilling, f. 1870, d. 1874.
  8. Kristen, f. 1873, d. 1874.
  9. Torstein, f. 1876, politimann i Trondheim, g. 1904 m. Ingeborg Jensine Olive Larsen fra Øksnes i Nordland, f. 1881.
    Barn: John, Ingeborg, Sakarias, Lilly, Ivar, Nelly, Peder, Helge, Karl, Solveig, Ingar, Tolger Robert, g.m. Borghild E. Skogan, gnr. 111/1, Bodil, Magnhild.

Første året de brukte ard under potetsettinga på Fuset - 1922. Ragnhild og John og sønnen Sakarias.

Første året de brukte ard under potetsettinga på Fuset – 1922. Ragnhild og John og sønnen Sakarias.

1900-1939 John Jonsen, f. 1863, d. 1.2.1952. G. 1890 m. Ragnhild Jonsdt.

Flakne, f. 1866, d. 14.11.1960.

Barn:

  1. Ingeborg Petrine, f. 1890, d. 1.2.1917.
  2. Berit, f. 1892, g.m. John Pedersen Hegset, Solli 114/3.
  3. Johanna, f. 1896, død som spedbarn.
  4. John, f. 1897, tok over bruket.
  5. Johanna, f. 1900, g.m. Ingebrigt Bjørnsen Fuglem, se Velvang 80/4 under Velve.
  6. Sakarias, f.  1903, g.m. Olga Olsdt. Tronseth, se Sjurdsjardet Velve 80/2.
  7. Inga, f. 24.3.1907, g.m. Klaus Haugen, f. 1900, bor i Strinda.
    Barn: Laila, f. 1943, Karl John, f. 1946.

1940-1965 John Johnsen Tuset, f. 19.7.1897, d. 12.11.1965. G. 1935 m. In­geborg Emilie Johannesdt. Lien, f. Velve 9.2.1907 (Se Liagrinda 86/2).
Barn:

  1. John Ragnvald, f. 1936, tok over bruket.
  2. Peder Ingar, f. 1939, se Liagrinda 86/2.
  3. Inge Johan, f. 26.9.1941, g.m. Johanna Olsdt. Flakne, se Bellsbo 65/82 under Ner-Hårstad.
    Barn: Jan Otto, f. 1985.

1966-        John J. Tuset, f. 9.4.1936, og kona Inger Johanne Wullumsnes fra Halsa, f. 13.11.1945.

Barn: Ingjerd, f. 1977, Karoline, f. 1983.

VIENGTRØA GNR 112/12

Også dette bruket ligger sør for Nea, her Nordigarden Tuset hadde hatt ei trø, dvs. inngjerdet jordstykke. Det er vel rimelig å tru at navnet Vienget om et slåtteng kommer av vier (-kjerr). På Viengtrøa, slik som på så mange husmannsplasser, var det et av barna på garden som satte seg ned, og ble bureiser. Jon Jonsen fra Nordigarden Tuset og Brynhild Torkjelsdt. Flakneklevan ble gift i 1830 og trulig flyttet de over elva like etter. I 1831 fikk han skjøte på halve Øråsen av broren Knut Tuset og drev den i mange år sam­men med plassen.

Også her gikk det lang tid før plassen ble utskilt fra bruket. Da Nordigarden ble delt, fulgte Viengtrø-plassen bruket til Jon Jonsen Flakne. Det offisielle plassnavnet var Trøen østre (Trøen vestre var Uthustrøa), men under skylddelinga fikk eiendommen sitt lokale, rette navn, Viengtrøa. Det var Ole Torkjelsen som i 1939 fikk plassen utskilt og kjøpt.

I 1875 var det 2 kyr og 1 ungnaut og 7 sauer på plassen og utsæden var 1 kvarter bygg og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 10 da dyrkajord, 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer på bruket.

Brukere

1831-1859 Jon Jonsen fra Nordigarden Tuset, f. 1805, d. 1846. G. 1830 m. Brynhild Torkjelsdt. fra Flaknklevan, f. 1810, d. 1877.

Barn:

  1. Jon, f. 1832, d. 1844.
  2. Torkjel, f. 1837, tok over plassen.
  3. Jon, f. 1839, reiste til Amerika i 1869.
    Barn: Jon, f. 1866 (mor: Ingeborg Jonsdt. Flakne), reiste til Amerika, bodde i Minneapolis.
  4. Ola, f. 1843, g. 1872 m. Ragnhild Jonsdt. Drivvoll, Nordigarden, f. 1847, losjerte på Drivvollen, reiste til Amerika i 1881, kom igjen og bodde på Geving i Lånke, men familien reiste igjen til Amerika da Ola var død, bodde i Minnesota.
    Barn (alle født på Drivvollen): I. John, f. 1873, reiste til Amerika i 1892, g. 1904 m. Bertha Louise Brunche, bodde i Minnesota. II. Marit, f. 1874, g. 1902 m. William Sulliwar, bodde i Minnesota. III. John d.y., f. 1877, g. 1905 m. Caroline Didrichson, bodde i Minnesota. IV. Ingeborg Johanna, f. 1879, g.m. Simon Olsen Havdal (se Flaknklevan). V. Ole, f. 1880, født etter at familien flyttet ut var Theodor, Gunerius, Bell og Tina.
  5. Jon, f. 1847, død som spedbarn.

1860-1889 TorkjelJonsen, f. 1837, d. 1884. G. 1860 m. Kari Bersvensdt. Aftretsåsen, f. 1837, d. 1889.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1860, tjente hos søstera på Bakken, flyttet senere ut.
    Barn: Torstine, f. 1885 (far: Per Persen Prestrønning i Haltdalen), gift og bodde i Stjørdalen.
  2. John, f. 1862, reiste til Amerika i 1881.
  3. Bersven, f. 1865, tok over plassen.
  4. Brynhild, f. 1868, g.m. Jon Olsen Bakken.
  5. Ole, f. 1871, tok over plassen.
  6. Kari, f. 1874, død som spedbarn.
  7. Kari, f. 1875, d. 1891.
  8. Johannes, f. 1878, g. 1908 m. Kari Pettersdt. Uthusbakken, f. 1876, bodde i Skogn.

1890-1895 Bersven Torkjelsen, f. 1865, død ugift 1895.

1896-1945 Ole Torkjelsen Tuset, f. 1871, d. 6.1.1947. G.I 1893 m. Johanna Haldorsdt. Lille-Evjen fra Ner Litj-Evja, f. 1865, d. 30.12.1918. G.II 1921 m. Ingeborg Ingebriktsdt. Nessmelan, f. 1870, d. 12.10.1951.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1893, se Øvermo 116/16 under Nesset.
  2. Karen, f. 1893, d. 8.4.1908.
  3. Torsten, f. 1896, d. 3.3.1927.

1946-         Olav Gunnarsen Bjerken, se Bjørka 113/1, f. i Lånke 20.10.1913,

og kona Ragnhild Pedersdt. Flakne fra Flaknan 109/1, f. 13.7.1919.

Barn:

  1. Gunnar Ingar, f. 21.9.1948, sb.m. Heidi Elise Storrønning fra Ålen, f. 1961.
    Barn: Hege, f. 1987.
  2. Karen Petrine, f. 1.3.1954, g.m. Arvid Magnar Græsli i Tydalen, f. 1949.
    Barn: Knut Arild, f. 1986, Anne Randi, f. 1987.

TUSET GNR 112/3 (USTIGARDEN)

Ustigarden Tuset var i Schøllerslekta til i 1828, da bygselmannen Ola Olsen fikk skjøte fra von Kroghs dødsbu for 350 spd. Norges Bank fikk en pante-obligasjon i eiendommen, pålydende kjøpesummen. Halvparten av Øråsen, som i lang tid var drevet som avlsbruk og nyttet som seter av Ustigards-folket, ble kjøpt fra dødsbuet for 100 spd., men snart solgt igjen. Land-skyldparten som Hemne kirke hadde i Ustigarden, ble ikke innløst før i 1906.

På denne halvparten av Tuset hette brukerne Ola helt fra garddelinga i 1740-åra og til at Ola Olsen i 1921 solgte bruket ut av slekta, bortsett fra de åra Gunnar Jonsen drev, etter at han i 1796 var gift til gards. Den første Ola kom fra Heggset, var underoffiser og en sentral person i Flora, slik broren Bardo også var. Ola Persen kom til Tuset som dreng og senere ble han og Marit Jonsdt. sytninger for enka Kari Eriksdt. Tuset, men delte bygselen med et annet par, som før nevnt. Som enkmann ble korporal Ola Tuset trulovet i Haltdalskirka med enka Magnhild Jensdt. Nordaunet, men de giftet seg på denne sida av fjellet. Magnhild var sønnedatter til kapellan Bersven Jonsen i Haltdalen. De hadde ikke barn sammen, men Magnhild var nok et popu 1/2rt innslag i grenda og tre av barna til Ola kalte henne opp og Magnhild-navnet overlevde.

I 1874 solgte Ola Olsen sammen med Jon Sakariassen Tuset og Jon Persen Uthus skog til uthogst, se Skogan under Uthus, men skoggrunnen var ikke med i handelen. Senere er mye skog utskilt og solgt fra Ustigarden, skog som Selbu kommune senere ble eier av. Ellers ble bruket redusert med arvefestet Drivvollen, jord på andre sida av elva som to av sønnene her fikk som arv da Ola Olsen døde i 1854.

Den siste Ola på Ustigarden solgte bruket i 1921 til tydalingen Thomas Olsen Aune for 15 844 kroner og kår til 1 500 kroner i femårlig verdi.

I 1866 er det gitt opp at Ustigarden hadde 59 1/2 mål dyrkajord og 67 mål naturlig eng. Årlig avling er satt til 18 t. bygg, 8 t. blandkorn, 12 t. havre, 100 t. poteter, 50 lass høy på heimjordet og 60 lass fra utslåttene. Bruket kunne vinterfø 2 hester, 18 storfe og 24 småfe. Det hadde setrer sammen med Nordigarden Tunset, fem i tallet. Så tidlig som i 1723 nevnes seter på Tuset. Den tid svarte brukeren 16 ski. for slått i allmenning, og kvernskatt. I 1866 er det reknet med ei årlig avvirking i skogen på 12 tylfter tømmer.

I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 8 kyr, 5 ungnaut, 17 sauer, 8 geiter og 1 gris i fjøset på Ustigarden. Utsæden var 1 1/2 t. bygg, like mye havre og 5 t. poteter. Omkring 1955 var det 37 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer og 1 gris. Det er nå 74 da dyrkajord og 1740 da produktiv skog på bruket.

Fra Ustigarden Tuset er utskilt: Tusetskogen 112/5 i 1910 til oppkjøper Ingebrigt Brovold for 20 000 kroner og senere solgt til Selbu kommune og utgjør i dag 1120 da produktiv skog. Brynnå 112/6 i 1921 til Flora Handelsforen­ing. Åsvollen 112/7 (seter) i 1925, solgt til Petter I. Melan for 425 kroner og lagt til gnr. 116/3. Drivvoll østre 112/8 i 1927 til John G. Drivvold. Drivvoll vestre 112/9 s.å. til John O. Drivvold.

Brukere -1746-1775 Ola Persen fra Heggset, f. 1709, d. 1791, var underoffiser. G.I 1735 m. Marit Jonsdt. fra Øver-Lia, f. 1710, d. 1759. G.II 1761 m. Magnhild Jensdt. Nordaunet, f. på Heksem i HaltdÅlen ca. 1709, d. 1788, som var g.I m. Hans Ingebriktsen Nordaunet i Haltdalen. Ola og Marit tjente hos Gunnar og Kari Tuset før de tok over halve garden.

Barn:

  1. Berit, f. på Heggset 1735, død som spedbarn.
  2. Berit, f. 1736, g.m. Per Jonsen Uglem, se Øråsplassen.
  3. Per, f. 1739, d. 1740.
  4. Jon, f. 1741, g.m. Marit Olsdt. Slind, se Raudsten på Gullset.
  5. Per, f. 1744, g.m. Kari Larsdt. Bårdsgård, se Nigarden Kjøsnes.
  6. Ola, f. 1745, tok over bruket.
  7. Bardo, f. 1748, d. 1749.
  8. Helke, f. 1750, g.m. Tomas Larssen Kallar, Ustigarden.

1776-1795 Ola Olsen, f. 1745, d. 1795. G.I 1775 m. Ingeborg Olsdt. Uthus fra Skogan, f. 1752, død på barselsseng 1788. G.II 1789 m. Anne Estensdt. Gullset fra Andersgarden, f. 1760,’d. 1847, som var g.II m. Gunnar Jonsen.

Barn i 1. ekteskap:

  1. og 2.
  2. Ola, f. 1775, Ola, f. 1776, døde som spedbarn.
  3. Siri, f. 1778, g.m. Renald Olsen Mogårdsmoen, Skreddarmoen.
  4. Ola, f. 1781, d. 1788.
  5. Magnhild, f. 1784, g.m. Torkjel Jonsen Flakne, se Flaknklevan.
  6. Ola d.y., f. 1788, sjuklig av seg, konfirmert under navnet Uthus i 1810, 22 år gl., kom tidlig i legd, død på Bårdsgarden i 1844.
  7. Ingeborg, tvilling, f. 1788, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ola d.y., f. 1790, tok over bruket.
  2. Esten, f. 1792, g.m. Ingeborg Torgersdt. Rolsetgjerdet, se plassen HÅMMÅREN nedafor.

1796-1831 Anne Estensdt., enke etter Ola Olsen Tuset. G.II 1796 m. Gunnar lonsen Nessmoen, f. 1763, d. 1831.

Barn:

  1. Gunhild, f. 1797, g.m. Jon Jonsen Flakne, se Nordigarden Tuset.
  2. Marit, f. 1800, g.m. Ola Tomassen Stokke, Yster Stangdalen.

1815-1853 Ola Olsen, f. 1790, d. 1854. G. 1815 m. Ragnhild Jonsdt. Flakne, f. 1789, d. 1876. De drev lenge bruket sammen med mor og stefar hans, og de siste ti åra sammen med neste generasjon.

Barn:

  1. Ola, f. på Flaknan 1815, tok over bruket.
  2. Jon, f. 1816, død som spedbarn.
  3. Brynhild, f. 1818, druknet i Usma 29.5.1828, fantes igjen en måned senere.
  4. Anne, f. 1823, g.m. Jon Olsen Flakne d.y., se Øråsen.
  5. Jon, f. 1826, g.m. Marit Gunnarsdt. Eidemsbrennan, se Nordigarden Drivvollen nedafor.
  6. Gunnar, f. 1831, g.m. Ingeborg Olsdt. Flakne, se Ustistuggu Drivvollen nedafor.

1854-1891 Ola Olsen, f. 1815, d. 10.8.1898. G. 1844 m. Ingeborg Gunnarsdt. Alset, f. 1821, d. 26.10.1909.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1845, g.m. Ingebrikt Pettersen Nessmelan.
  2. Ingeborg, f. 1847, d. 1923, flyttet til HaltdÅlen i 1872, g.m. Per Bersvensen Tronsaunet, f. 1846, d. 1926.
    Barn: Bersvend, f. 1877, Peder, f. 1882, Ole, f. 1886 (g.m. søskenbarnet Ingeborg Olsdt. Heggset, Brautbakken), Ingebrigt, f. 1889.
  3. Brynhild, f. 1850, g.m. Ola Persen Heggsetbrautan, se Brautbakken under Heggset.
  4. Ola, f. 1854, tok over bruket.
  5. Gunnar, f. 1858, tok over bruket.

1892-1920 Ola Olsen, f. 1854, død ugift 21.7.1939, og broren Gunnar Olsen, f. 1858, d. 14.11.1922, som var g. 1886 m. Kristine Persdt. Hårstad fra Stormyråsen, f. 1859, d. 2.10.1947.

Barnlaust ekteskap, men Gunnar hadde søn­nen Ole, f. 1880 (mor: Ingeborg Bardosdt. Uthushaugen), se Vølset. Dess­uten to fosterbarn:

  1. John, f. 1888 (fra Krokmoen på Berge og søstersønnen til Kristine), reiste til Amerika i 1911.
  2. Anna, f. 1899, g.m. Olaus Ingebrigtsen Melan, gnr. 116/3, se Heggstad 35/18 under Garberg.

1921-1947  Tomas Anderssen Aune,  Bortstuggu, fra Tydalen, f.   1888, d. 16.1.1971. G. m. Inga Petrine Olsdt. Græsli, Jensgarden, fra Tydalen, f. 1893, d. 24.3.1974.

Barn:

  1. Guri, f. 6.1.1917, d. 18.7.1970.
  2. Anders, f. 1918, tok over bruket.
  3. Ola, f. 18.3.1920, g.m. Aslaug Beistad fra Stjørdalen, f. 1920, d. 1974, bor i Tydalen.
    Barn: Inger Grete, f. 1950.
  4. Marvin, f. 29.11.1925, bor i Tydalen.
  5. Gunnar, f. 17.3.1931, bor i Tydalen.

1948-1984 Anders Tomassen Aune, f. Meråker 20.10.1918. G. 1946 m. Anna Ingebrigtsdt. Kallar fra Kallarsbakken 92/11, f. 10.9.1921.

Barn:

  1. Terje, f. 1946, g.m. Anne-Lise Steen, tok over bruket.
  2. Gunvor, f. 1948, g.m. Harald Jensås fra Ålen, se Løvlia 111/10 under Skogan.

1985-         Terje og Anne-Lise Steen, se Hauglia 110/12 under Uthus.

 

Floren Handelsforening ca. 1927. Med sykkelen står Sakarias Tuset, senere Velve, og på verandaen bestyreren Olaus Melan med familien, som bodde i andre høgda.Floren Handelsforening ca. 1927. Med sykkelen står Sakarias Tuset, senere Velve, og på verandaen bestyreren Olaus Melan med familien, som bodde i andre høgda.

Floren Handelsforening ca. 1927. Med sykkelen står Sakarias Tuset, senere Velve, og på verandaen bestyreren Olaus Melan med familien, som bodde i andre høgda.Floren Handelsforening ca. 1927. Med sykkelen står Sakarias Tuset, senere Velve, og på verandaen bestyreren Olaus Melan med familien, som bodde i andre høgda.

BRYNNÅ GNR 112/6

Tomta er utskilt fra Ustigarden Tuset i 1921 til Floren Handelsforening, som bygde forretningsgård her. Bestyrer i mange år var Olaus Ingebrigtsen Melan, se gnr. 116/3 under Nesset, f. 1891, g. 1921 m. Anna Torstensdt. Tuset, se Ustigarden Tuset 112/3, f. 1899. De flyttet i 1931 til Innbygda, se Heggstad 35/18 under Garberg, men barna er født her, Ragnhild i 1922 og Inge i 1926.

Senere har disse vært handelsbestyrere: Ola Øra, g.m. Ingebjørg Aftret, som fikk sønnen Jostein, f. 3.11.1932. Anton Kristian Kvennås, se gnr. 49/12 under Uglan, g.m. Randi Syrstad, f. 1905. Halfdan Kvam, f. 1910, g.m. Kari Ørås, f. 1922, se Øråsen 108/1. Per Nordgård fra Tydalen, f. 1901, i hele syt­ten år. Ole Kjøsnes, se Elvely 143/30 under Slindan, f. 1918, g.m. Elisabet Ås fra Tydalen, f. 1927, som fikk dattera Anne Lise, f. 1961.

DRIVOLL ØSTRE GNR 112/8 (USTISTUGGU)

Drivvollen var seter som hørte Ustigarden Tuset til, og ble bygslet bort til to brødre derifra. På denne parten ble Gunnar og Ingeborg husmannsfolk. Så tidlig som det året de giftet seg, betalte de skoletoll som husmannsfolk, så de var svært unge bureisere. Det var i 1854 at brødrene fikk arvefeste på Drivvollen, på andre sida av elva, helt nede ved Usma, av eldste broren Ola. Det ble bare å flytte over Nea for bureiserkona Ingeborg, som var fra Flaknan.

I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 11 geiter på plassen, altså stor buskap til å være på en plass. Ola Gunnarsen kjøpte i 1894 Drivøya 111/4 fra Skogan på Uthus for 250 kroner. Førti år senere ble Smedplassen 115/6 på Bakken kjøpt for 2 000 kroner, og har sia hørt her til. Omkring 1955 var det 27 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 1 gris. I mellomtida var plassen utskilt fra Tuset og Jon Gunnarsen fikk i 1927 skjøte. Det er nå 40 da dyrkajord og 240 da produktiv skog.

Brukere

1854-1886 Gunnar Olsen fra Ustigarden Tuset, f. 1831, d. 1877. G. 1856 m. Ingeborg Olsdt. fra Flaknan, f. 1834, d. 1886, som var søskenbarnet hans.

Barn:

  1. Ola, d.e., f. 1857, tok over plassen.
  2. Ola, d.y., f. 1860, tok over plassen.
  3. Ragnhild, f. 1863, g.m. Ola Jonsen Uthus, vestre, se Mean på Selbu-stranda.
  4. John, f. 1869, tok over bruket.
  5. Ingeborg, f. 1873, g.m. John Bardosen Hegseth, se Øver-Heggset 114/3.

1887-1898 Ola Gunnarsen d.e., f. 1857, død ugift i 1899, reiste til Amerika i 1885, men kom heim etter få år.

1899-1926 Ola Gunnarsen d.y., f. 1860, død ugift 24.3.1940.

1927-1962 John Gunnarsen Drivvold, f.  1869, d. 30.1.1947, var tømmer­mann. G. 1901 m. Anne Jensdt. Liahaugen, f. 1876, d. 22.2.1973, som kom til Drivvollen som tjener.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 4.7.1902, g.m. Olaus Hanssen Rønsberg, Brubakken 103/6. Hun flyttet hit igjen som enke sammen med barna: Hans, f. 1935, tok over bruket, Solveig Kristine, f. 1938, se Flaknan 109/1, Anne Jorunn, f. 1943, se Brubakken 103/6 under Rønsberg.
  2. Marianne, f. 4.9.1910, bodde heime, senere på Skatval. Dessuten var det to pleiebarn: Magnar Kolstad, f. 13.1.1924, g.m. Bjørg Marta Auran på Skatval, f. 1934, og bor der.
  3. Barn: Annfrid Ingunn, f. 1955, Grete Johanne, f. 1957, Dagfinn Jostein, f. 1959, Bjørn Morten, f. 1964.
  4. Ingrid Meland, f. i Strinda 16.7.1936, g.m. Jørgen Myhr i Trondheim, f. 1933.
  5. Barn: Roar, f. 1955, Anne Helen, f. 1957, Marianne, f. 1962, Jorunn Kristin, f. 1969.

1963-        Hans O. Rønsberg, f. 28.8.1935, og kona Signy Midtdal fra Tufs­ingdÅlen i Os, f. 16.2.1933.

DRIVVOLL VESTRE GNR 112/9 (NORDIGARDEN)

I 1854 fikk brødrene Jon og Gunnar Olssønner arvefestebrev på Drivvollen. Far deres døde det året og eldste broren, Ola, tok over Ustigarden Tuset. Jon Olsen og Marit Gunnarsdt. hadde da slått seg ned på den gamle setervollen, som husmannsfolk under heimbruket hans. Brukerne satt på arvefeste til i 1927, da bruket ble kjøpt fra Ustigarden. Det var John Olsen Drivvold som fikk skjøte og ble første sjøleieren, men helt fra 1905 hadde foreldra vært eiere av Granøya på Græsli i Tydalen.

I 1875 drev Jon Olsen og svigersønnen Ola Jonsen Viengtrøen plassen sam­men. Jon hadde 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 9 geiter, mens Ola hadde 1 ku, 2 sauer og 1 geit. Utsæden på plassen var 3 kvarter bygg og 3 t. poteter. Ragnhild Jonsdt. og Ola reiste til Amerika i 1881 og ei tid var alle barna til bureiserne bosatt i Vesten. Enka Marit Gunnarsdt. var igjen for seg sjøl her, men eldste sønnen kom omsider heim og tok over. Omkring 1955 var det 20 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 naut, 4 sauer og 1 gris. Det er nå 26 da dyrkajord og 100 da produktiv skog.

Brukere

1852-1895 Jon Olsen fra Ustigarden Tuset, f. 1826, d. 1885. G. 1846 m. Marit Gunnarsdt. fra Eidemsbrennan, f. 1823, d. 1899.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1847, g.m. Ola Jonsen Tuset, bodde her til i 1881, da de reiste til Amerika, se Viengtrøa.
  2. Ola, f. 1851, tok over bruket.
  3. Gunnar, f. 1856, reiste til Amerika i 1879.
  4. John, f. 1857, g. 1888 m. Berit Gunnarsdt. Uthushaugen, f. 1861, d. 1907, reiste til Amerika i 1889, bodde i Minnesota.
    Barn: John Martin, f. 1892, Gunerius, f. 1895, Rudolph Philip, f. 1900.

1896-1926 Ola Jonsen, f. 1851, d. 26.7.1922, som reiste til Amerika i 1885, sammen med naboen og søskenbarnet Ola Gunnarsen Drivvoll, men begge kom tilbake og tok over heimplassene. G. 1896 m. Ingeborg Olsdt. Rønsberg fra Bønnsbakken, f. 1856, d. 8.3.1942, som var g.I m. Erik Nilssen Sesseng, Velvansmoen.

Barn:

  1. John, f. 1897, tok over bruket.
  2. Emilie Serine, f. 1898, g.m. Olaus Birger Olsen Flakne, Flaknan 109/1, bodde i Melhus.

1927-1960 John Olsen Drivvold, f. 1897, d. 6.10.1959. G. 1925 m. Gjertrud Olsdt. Østbyhaug fra Tydalen, f. 1899.

Barn:

  1. Ola, f. 27.3.1926, g.m. Nelly Pauline Sandvik fra Osen, f. 1926, bor i Bærum.
    Barn: Jan Gunnar, f. 1953, Morten Arve, f. 1958, Svenn Ola, f. 1962.
  2. Ingeborg Sofie, f. 1928, g.m. Peder Ragnar I. Krogstadmo, se Høgtun 115/29 under Bakken.
  3. Oddmund, f. 29.3.1930, g.m. Gerd Langørgen fra Trondheim, f. 1935, d. 1982, og bor der.
    Barn: Bjørn Jostein, f. 1957, Geir Jomar, f. 1963.
  4. Gunnar Jarle, f. 25.11.1942, g.m. Marit Græsli, f. i Oslo 14.5.1948, tok over bruket i 1961, bor på Selbustranda.
    Barn: Agathe, f. 1973, Jon Are, f. 1977.

TUSETASEN

Ola Ingebriktsen, se Bjørka, f. i TylldÅlen i Tynset 1813, d. 1887, og Marit Arnsdt. Nesset, f. 1831, d. 1883, fikk bygselbrev fra Ola Olsen på plassjord i 1859. De ble da bureisere i ei trø som hørte Ustigarden Tuset til, sør for storelva. Men plassen ble kalt Åsen, og Åsarommet etter at den ble lagt øde. Det hørte visstnok ikke stort med jord til plassen og da bygselen gikk ut med Ola Ingebriktsen i 1887, flyttet sønnen Ingebrikt og kona Ingeborg Jonsdt. til Sagplassen på Nessmoen, som ble en fortsettelse av Åsen, men under en an­nen gard. Mor til Ola – Marit Rasmusdt. – døde på Tusetåsen i 1862, 82 år gl. Ola og Marit Arnsdt. var g. 1856 og barna var:

  1. Ingebrikt, f. på Nesset 1856, g.m. Ingeborg Jonsdt. Øråsvollen, se Sagplassen (Fredmo) under Nesset.
  2. Ole, f. 1860, g.m. Ingeborg Jonsdt. Evjmoen, se Bergemo 76/10.
  3. Ansten, f. 1863, reiste til Amerika i 1889.
  4. Arnt, f. 1870, d. 30.1.1900, g. 1893 m. Mali Bardosdt. Uthushaugen, f. 1869, og bosatte seg på Stortrøa på Flaknan, der han døde like etter.
    Barn: Ole, f. 1893, Anna Marie, f. 1900. Om denne familien se også Ulset 111/8 under Uthus.

HÅMMÅREN

Ola Estensen, f. 1792, fikk bygsel på jorda som senere ble husmannsplassen håmmåren så tidlig som i 1821. Det var Krohg som ennå var eier av Ustigarden Tuset og som utstedte dokumentet. Ola var sønnen på bruket og yngst av barna til Anne Estensdt. i første ekteskap. Han ble g. 1823 m. In­geborg Torgersdt. fra Rolsetjardet, f. 1787, d. 1857. Det ble brå slutt for bureiseren: 19.4.1842 var han til fjells etter mose, men fikk lasset over seg og knekte nakken.

Barn:

  1. Kari, f. 1823, g.m. Per Larssen Krokstad, se Nordpå-Jardet Aftret.
  2. Ola, f. 1826, tok over plassen, død ugift hos folket sitt på Tuset 3.3.1901.
  3. Anne,   f.   1832,   g.m.   Ola   Bersvensen   Aftretsåsen,   bror   til   Kari Viengtrøen.

I 1875 var det 1 ku, 2 sauer og 1 geit i plassfjøset og utsæden var 1 kvarter bygg og 1 t. poteter. Etter at Ingeborg Torgersdt. døde, stelte Berit Sefrinsdt. Bakken huset for Ola i flere år.

TUSETPLASSEN

Per Olsen, gruvknekt, f. ca. 1689, d. 1765, og kona Ingrid Halvardsdt., d. 1764, var husmannsfolk på Tuset. De hadde dattera Lisbet, f. 1722, og en sønn, Halvard, f. 1725, g.m. Margret Pålsdt., som drev plassen til de flyttet til Stormoen, se der. Per Olsen var visstnok selbygg, da han er oppfostret på Lia.

Kari Persdt., f. ca. 1699, døde på Tuset i 1766, og hadde en sønn, Jon, f. ca. 1741, d. 1765. Kari var enke etter en Hans. Familien var kanskje fra Tydalen.

Petter Persen fra Hilmo i Tydalen, f. ca. 1754, d. 1803, bror til Gollaug Mogård, kom til Tuset i 1792, da han ble g.m. Mali Henningsdt. fra Hegg-setplassen, f. 1765. De ble husmannsfolk på Tuset, men Petter drev også som gruvearbeider.

Barn:

  1. Siri, f. på Stokkan 1793, g.m. Oluf Jonsen Svenske, se Smedplassen under Bakken.
  2. Petter, f. 1805 (far: Hans Petter Olsen Stolpstuen fra Byåsen)

I 1809 ble enka Mali Henningsdt. g.II m. enkmann Jens Ingebriktsen Jensås i Ålen og flyttet dit. Han døde to år senere og Mali Henningsdt. ble g. III m. enkmann Lars Markus Vang.