BJØRKA

Bjørkagården har et lettforklarlig navn. BygdeuttÅlen er «bø’rkja», i dativ «bø’rkjinn» (muljert n) akkurat som for treslaget. Bjørk har det sikkert vært nok av oppi lia her. Navnet ble skrevet «Bierckenn» første gang gården opp­trer i en kilde, i 1590. Senere varianter avviker ikke mye fra dette: «Biørchenn» (1626), «Bierchen» (1668). «Binche» fra 1661 er en åpenbar feilskrift. I 1683 står det «Bjerken» i matrikkelen, og slik skrives og uttales konsekvent familienavnet i dag, 300 år senere. Men navneforskerne har vedtatt at gården heter Bjørka.

Bjørka-valdet avviker fra de andre Florgårdene. Det går ikke ned i Nea, men stopper på brauta, der bakkene nedafor blir hengebratte. Her nede eier Heggset det meste. Heggset er motstøtende også i øst, der Heggsetbekken danner en sikkert gammel grense. Bjørka er utskilt fra grannen i vest, Tuset. Grensa mellom disse gårdene går over innmarka og videre omtrent rett nord over Seterbrennan. Bjørkagården er brattlent. Eller som 1723-matrikkelen sier: «marchegaard, frostlent, uvis til korn, god til eng, tungvunden».

Bjørkavaldet stopper nord for Oddvollen oppunder Liaåsen, som er Hegg-setgrunn. Valdet kommer igjen lenger nord, i Bjørkamarka i Roltbjørga – et 3 km. bredt vald mellom almenningsgrensa i øst og Tusetmarka. Merket mot Roltdal statsalmenning følger Langtjennbekken til Svarttjenna og bekken videre nordover til Rotla. Bjørkamarka ligger for det meste nedafor skog­grensa.

Her i Bjørkamarka hadde Bjørka setrene sine. Øvergarn setret på Svarttjennvollen og på Roltvollen lenger ned langs Rotla og helt i elvekanten. Her setret også Brattåsen. De hadde en annen seter på Nyvollen lenger oppe ved Rotla. Alle vollene var sommerseter og i bruk i 1935. Seter har Bjørka også hatt på Oddvollen, men den var forlengst nedlagt og er ikke nevnt i seter-registeret dette året.

I motsetning til de andre Florgårdene hadde ikke Bjørka setertrakter sør for Nea. I 1784 søkte Bjørkamannen om å få bygsle noen myrslåtter «i den saa kaldet Florens Alminding» på begge sider Storbekken på Gardalen. Den strekningen det gjaldt begynte på det høyeste mellom Heggsetvollen og Storbekken og gikk til Lurberget i sør. Han fikk bygselbrevet mot å erlegge vanlig fjellengskatt, 8 skilling årlig, «som en Hjælp til hans Creatures Foring, og tillige at have sin Sæterbolig der om Sommeren». Av en eller annen grunn har ikke Bjørka opprettholdt bygselen ut gjennom 1800-tallet.

En har ingen sikre bevis for at Bjørka ble ryddet allerede i høymid­delalderen, men det er godt mulig. Gårdsnavnet og den lille landskylda godt­gjør at Bjørka er en av de yngste gårdene i Flora, såvel som i Selbu. Om gården virkelig er fra middelalderen, ble den lagt øde etter Svartedøden og gjenryddet sent, nevnt første gang i 1590. Det ble da betalt bare halv leidang mot hva som senere lå på gården, noe som viser at Bjørka da nylig var tatt opp igjen.

Skadetaksten etter Armfeldttoget viser det samme bildet i Bjørka som på de andre gårdene: bordkledning og skigard ble oppbrent, 16 tønner bygg, 7 kyr, 1 kvige og 7 småfe ble tatt til proviant, samt 35 lass høy og halm til hestene. I Bjørka gikk det særlig hardt ut over gårdsredskapen; de finske soldatene tok for 13 daler, antagelig mest sleder til trosset. Samlet ble skaden taksert til 110 riksdaler 2 ort. Bjørka er en av de få gårdene som ikke fikk full «Soulagement og Opreisning» etter krigen. Beløpet ble nedsatt med 6 daler.

Bjørka hadde fra gammelt av matrikkelnr. 814 og en skyld på 1 øre. I 1838 fikk gården løbenr. 144 og landskylda omgjort til 1-0-22 skylddaler, i 1888 igjen omgjort til gårdsnr. 113 og med skyld 4,07 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 3 mark smør og 4 1/2 mark mel av Bjørka.

 

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

1

9

15

1

1723

1

5

5

1802

1

9

16

1866

1

14

16

0

Korntienden er oppgitt til 1 tønne i 1666.11723 er utsæden satt til 1 1/2 tønne, i 1802 til 3 1/2 tønner og i 1866 til 1 tønne. Høyavlinga var på 27 lass i 1723, 120 lass i 1866. Folketallet var 5 i 1801, 15 i 1855.

Eiere

I 1590 er Bjørka ført som krongods. Landskylda er oppgitt til 2 øre, men det er trolig en skrivefeil, for i 1603 og alltid senere stod Bjørka i 1 øre. Bjørka var altså en av de få gårdene som tilhørte Kronen fra begynnelsen av, og ikke var konfiskert kirke- eller klostergods, som vanlig var i Selbu. Gårder som ble ryddet i Kongens allmenning ble automatisk krongods, men det kan ikke være tilfelle her, tett opp til Tuset. Det er mer trolig at gården en gang er utlagt for gjeld til Kronen, f.eks. for bøter. 11670 hadde Christopher Caspersen Schøller fått tak i Bjørka via sin sviger­mor Birgitte, salig Anders Olufsen. I 1690 solgte sønnen, Anders Schøller, Bjørka med flere gårder i Flora til «Sl. Vincentz Friises efterleferske, Anna». Vitterlighetsvitne ved salget var borgermester Brix, som i 1721 var blitt eier av Bjørka. To år etter dette igjen var gården igjen i Schøller-slektas eie på nytt, og der ble den til det i 1828 gikk ut med Schøller-ætlingen von Krogh på Leira gods. Halvår Olsen Bjerken kjøpte da gården på 3. gangs auksjon for 300 spd.

Brukere

I den første kilden på 1600-tallet som fører oppsitternes navn, leilendingsskattelista fra 1609, står Halvår som bruker. Kort etter for han ille. I 1612 ble han dømt for å ha «beligget» Anne Estensdtr., en tremenning av hans kone. Dette var dobbelt alvorlig, både horsak og etter den tids mening og lov for nært slektskap. Han ble etter loven dømt «udsleger», dvs. ut 1/2g eller fredløs. I praksis betydde det at hele hans formue ble konfiskert. Boet hans ble vurdet til nesten 40 riksdaler, av det tilfalt Kronen halvparten.

Halvår må på et vis ha kommet seg ut av dette. Som leilending kunne han ikke miste gården, og det ser heller ikke ut som han ble oppsagt. Halvår står i hvert fall i skattelistene i alle år til og med 1656 – men det kan jo for så vidt være en annen Halvår etter 1612. Han ble ikke skattlagt i feskatten fra 1628 og må ha hatt under 5 kyr. I 1629 betalte han 2 skjepper havre i tiende. I koppskatten fra 1645 er han ført med kone, en sønn og tre døtre. Nils husmann er nevnt under Bjørka i 1617.

Bjørn Halvarsen bygslet Bjørka i 1655. Manntalla fra 1665 og 66 sier han var f. henholdsvis 1615 og 1610. Han er ikke ført med sønner, men det er en eldre tjener på gården, Gunnar, f. ca. 1615-25. Kanskje var han en bror, gamle tjenere er sjeldne. Bjørn satt med Bjørka til 1678.

Jens var oppsitter i Bjørka i 1679. Året etter svarte han 1/2 tønne i tiende. Jens forsvinner fra oss i de kildefattige 1680-åra. Da Anne Friis kjøpte Bjørka. i 1690, var oppsitteren Jon Olsen, f. 1641. Jon hadde sønnene Halvår Jonsen, f. 1684, Gunder f. 1686, Tomas f. 1688 og Ola f. 1692. Navna tyder på slektskap tilbake til gamle Halvår Bjerken.

Den gamle Bjørka-slekta hadde mer hoplag med tydalinger enn hva andre i grenda hadde, og de første av den, Jon og Eli, var kanskje fra Tydalen. De fikk ei stor slekt etter seg, men som lett kunne ha fått sin ende her på Bjørka den dagen den barnlause Jon Henningsen i 1797 flyttet til Innbygda. Slik som flere eiendommer i Flora hørte Bjørka Schøller-familien til, men det vil ikke si det samme som at bygselfolket ikke var i stand til å påvirke utviklinga. Det var egentlig de som bestemte hvem de skulle gi fra seg gardsdrifta til, så sant bygselherren eller eieren var fornøyd med den. Jon Heningsen hadde søsken, men gikk et ledd lenger ut for å finne den som skulle ta over etter ham. Han hadde en farbror inne på Stormoen og flere av barna der tjente på Bjørka og det ble Halvard Jonsen Stormoen som fikk bygselen. Han drev fra først garden sammen med søskena Jon og Marit. Mor deres flyttet også hit da Stormoen ble øde for folk.

Jon Halvardsen kjøpte Bjørka på auksjonen etter von Krogh i 1828 for 300 spd. Her som hos bygselfolk flest, var det skralt med kontanter, og Jon måtte gi Norges Bank en pantobligasjon i den nykjøpte eiendommen for 200 spd. og resten var pantelån fra Jon Monssen Øver-Hoem. Og nå var det slutt på stabiliteten på Bjørka. Det viste seg at garden ga ikke avkastning til å forsvare lånet. I 1835 døde kona Soffi Larsdt. og de to småjentene ble satt bort til slektninger og ble senere husmannskoner. Gamle Halvard Jonsen døde året før og enka Ingeborg Persdt. to veker etter svigerdattera. I tillegg til den økonomiske krisa ble dette for stor påkjenning for Jon Halvardsen. Han kom i husmannskår og endte sine dager langt nede i bygda som legdslem.

Under skiftet etter Soffi Larsdt. i 1838 ble garden lagt ut til de mange kreditorene, her Norges Bank, Jon Monssen Hoem og Ola Ingebriktsen Nordaunet var de største. Den sistnevnte, den kjente Nordaungubben, kjøpte Bjørka på tvangauksjon, for å være sikker på at han ikke tapte dalerne sine. Kjøpesummen var 500 spd. Jon Halvardsen hadde mye med haltdalingene å gjøre og giftet seg med Goro Olsdt. Ysetmoen, men måtte nå til Brattåsen som husmann.

Ola Ingebriktsen Nordaunet ordnet det slik at broren Esten flyttet til Bjørka. De hadde også en bror, Anders, som like etter kom til Kjeldstad i Selbu. Esten fikk skjøte på Bjørka i 1841, men litt senere døde han plutsetlig. Enka Berit Jonsdt. satt igjen med tre småbarn og flyttet over fjellet igjen. Ola In­gebriktsen fikk henne gift i Aungrenda og fikk på et vis omsatt Bjørka. Det var lensmann Svend Olsen Ramlo i HaltdÅlen som ble eier, men overlot den til en tylldalsfamilie. Det nye folket i Bjørka klarte ikke å holde på eiendom­men og måtte ut. Svend Olsen forpaktet den bort til sambygdinger, Jon Gunnarsen og Kari Johansdt. Grøt. Tinglyste heimeldsokument på Bjørka fra denne tida finnes ikke, men det var vistnok i 1852 at forpakterne Jon og Kari kjøpte av lensmannen, med pengehjelp fra m.a. Ola Olsen Nesset d.y. Den økonomiske situasjonen her førte til skoghandelen i 1857, da A. Huitfeldt kjøpte mye av Bjørkamarka for 200 spd. Denne eiendommen, gnr. 113/2, er i dag 2 400 da produktiv skog og hører Kjeldstad Sagbruk i Selbu til.

Haltdalingene ble værende på garden. Det ble en barnerik familie. I 1908 ble eiendommen halvert mellom to av sønnene. Det falt seg slik at de bosatte seg på nye tufter og gamle Bjørka-tunet ble øde og forlatt. Brattåsen og bureisingsbruket Bjørken vestre ble fortsettelsen.

I 1866 var det 3614 mål dyrkajord og 47 1/2 mål naturlig eng på Bjørka. Årlig avling er gitt opp til 10 t. bygg, 32 t. poteter, 60 lass høy og 60 lass fra utslåt­tene og krøttera til 1 hest, 14 storfe og 16 sauer. Det var fire setrer. Det var ingen tømmeravvirkning for salg, men fra Huitfeldt-skogen kunne årlig av­virkes 8 tylfter tømmer.

I 1875 var det 1 hest, 10 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 6 geiter hos Jon Gunnarsen og Kari Johansdt. og utsæden 1 1/2 t. bygg og 6 t. poteter.

Brukere

-1701-1712 Jon Olsen, f. ca. 1642, d. 1724, og kona Eli, f. ca. 1649, d. 1717.

Barn:

  1. Halvard, f. ca. 1684, tok over garden.
  2. Gunnar, f. ca. 1686, g.m. Kari Eriksdt. Tuset og kom dit.
  3. Tomas, f. ca. 1687, g.m. enke Siri Didriksdt. Varmdal og kom dit.
  4. Ola, f. ca. 1693, bodde i 1743 på plassen Rolsetbrua, død der 1751. 1713-1751 Halvard Jonsen, f. ca. 1684, d. 1752. G. 1713 m. Berit Henningsdt.

Gresli, Ol-Andersgarden, fra Tydalen, f. ca. 1685, d. 1772.

Barn:

  1. Dødfødt barn i 1714.
  2. Eli, f. 1715, levde 1750.
  3. Henning, f. 1718, tok over garden.
  4. Kirsti, f. 1721, g.m. Per Olsen Slind, se Ustvollan under Mølnhus.
  5. Jon, f. 1724, g.m. Anne Hansdt. Hilmo, se Stormoen.
  6. Mali, f. 1727, d. 1744.
  7. Anders, f. 1731.
  8. Per, f. 1734, d. 1785, g.m. Berit Jonsdt. Ås, f. ca. 1740, d. 1827, søster til Anne Bjørken, bodde på Hilmoaunet i Tydalen.
    Barn: Halvard, f. 1769, g.m. Marit Olsdt. Rønsberg. Ingeborg, f. 1770, oppfostret på Ustvollan på Kyllo, g.m. Ola Olsen Kjøsnesnesset, Ol-Orsrommet. Berit, f. 1775. Jon, f. 1777, se Nøvelbakken under Stor-Evja. Marit, f. 1782.

1752-1777 Henning Halvardsen, f. 1718, d. 1775, G.I 1748 m. Anne Jonsdt. Ås (Lunden) fra Tydalen, f. ca. 1716, d. 1767. G.II 1768 m. Marit Bardosdt. Uthus fra Skogan, f. 1722, som var g.I m. Ola Bjørnsen Heggset og III 1778 m. enkmann Håvard Pålsen Rønsberg, Dersto, og flyttet dit.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Berit, f. 1750, g.m. Lars Jonsen Mebost-Markåen, Pe-Persrommet.
  2. Jon, f. ca. 1756, tok over garden.
  3. Marit, f. 1757, g.m. Ola Persen Øråsplassen.
  4. Halvard, f. 1759, g.m. Bryhild Jonsdt. Samstad, se Bønnodden under Nervik.

1778-1796 Jon Henningsen, f. ca. 1756, d. 1802. G.I 1782 m. Berit Tørresdt. Nesset, f. 1726, d. 1796, som var g.I m. Per Knutsen Bakken. G.II 1797 m. enke Kirsti Persdt. Volset i Innbygda og flyttet dit.

Barnlause ekteskap.

1797-1834 Halvard Jonsen fra Stormoen, f. 1765, d. 1834, tok over garden etter søskenbarnet Jon Henningsen. G. 1800 m. Ingeborg Persdt. Aunbakken fra Vikvarvet, f. 1778, d. 1835.

Barn:

  1. Jon, f. 1802, tok over bruket.
  2. Anne, f. 1805, d. 1807.

1826-1839 Jon Halvardsen, f. 1802, død i legd på Stor-Evja 1882. G.I 1826 m. SoffiLarsdt. Mebost fra Utsto, f. 1801, d. 1835. G.II 1838 m. Goro Olsdt. Ysetmoen, f. 1800, d. 1877, som var haltdalingen og kom til Selbu i 1834, søster til Ola Olsen Nesset. Etter å ha gått fra garden, satt Jon og Goro som husmannsfolk på plassen Brattåsen.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ingeborg d.e., f. 1827, oppfostret på Mebost, g.m. Ola Olsen Rønsberg, Bønnsbakken.
  2. Ingeborg d.y., f. 1830, oppfostret på Nygarden Langli, g.m. Ola Olsen Langli, Stortrøa.

2. ekteskap var barnlaust, men Goro hadde dattera Anne Jonsdt., f. i HaltdÅlen 1828, g.m. Johan Jonsen Gresli, se Brattåsen nedafor.

1840-1845 Esten Ingebriktsen fra Nordaunet i Haltdalen, f. 1782, d. 1841, var bror til Anders som kom til Kjelstad. G.m. Berit Jonsdt. Engan fra Ålen. De kom fra Mosletta i Ålen, der de hadde hatt et gardsbruk. Som enke flyttet hun tilbake til HaltdÅlen og ble gift til Tronsaunet.

Barn: Ingebrikt, f. 1835, Jon, f. 1836, Hans, f. 1837, Bør, f. 1839, d. 1840.

1846-1850 Rasmus Ingebriktsen Bråten fra TylldÅlen i Nord-Østerdalen, f. ca. 1810, og broren Ansten, f. ca. 1809, d. 1851, hadde hver sin halvpart av garden. Mor deres, Marit Rasmusdt., og broren Ola, se Tusetåsen, og søstera Goro var også med. Ansten døde her og Ola ble igjen da Rasmus og kona Ragnhild Estensdt. fra Alvdal, f. ca. 1821, flyttet sørover igjen våren 1848. Søstera Goro, f. ca. 1817, og mannen Ola Olsen Sørgårdsgjerdet fra Tylldalen, f. ca. 1804, drev halvparten til Rasmus og Ragnhild til Ansten var død, men flyttet da til Mjendrem i Beitstaden, der de satte seg ned som husmannsfolk. De hadde med seg barna Ola, Anne og Ellen, og Rasmus, f. i Bjørka 1850.

1850-1907 Jon Gunnarsen fra Alettan på Grøt i Haltdalen, f.  1820, d. 21.1.1911. G. 1848 m. Kari Johansdt. f. i HaltdÅlen 1827, d. 10.7.1907, datter til Anne Olsdt. Reitan fra Ålen, død her på Bjørka 1852, og Johan Jonsen Gåre, Jehansan, i Haltdalen.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1850, g.m. Gisken Hansdt. Fossan, se Brattasen nedafor.
  2. Ålett, f. 1851, g.I m. Bardo Deriksen Heggset, Øver-Heggset, II m. Per Olsen Svelmo i Tydalen.
  3. Anne d.e., f. 1854, g.m. John Persen Bjerken, se plassen Byåsen, reiste til Amerika.
  4. John, f. 1856, reiste til Amerika i 1882.
  5. Anne d.y., f. 1859, bodde heime, død ugift 1936.
  6. Ole, f. 1861, reiste til Amerika sammen med broren i 1882, men kom heim igjen, g. 1893 m. Gunhild Sivertsdt. Langset, Spælan, f. 1867, d. 23.8.1954, se Langlishaugen 41/5.
  7. Berit, f. 1863, reiste visstnok til Amerika.
  8. Johan, f. 1866, g.m. Berit Jonsdt. Tuset, se Brattasen nedafor.
  9. Anders, f. 1869, g.m. Berit Persdt. Bjørkhaugen, se Bjørka vestre 113/3.

BJØRKEN VESTRE GNR 113/3

Da Kari Johansdt. Bjørken i 1907 døde, ble bruket delt mellom eldste søn­nen Gunnar Brattasen og den yngste Anders. Brødrene Jon og Ola hadde reist til Amerika for lenge sia og Johan bodde på Heggsetbrautan. Det ble Anders Jonsen som fikk vestre halvparten og bygde opp hus her. Bruket er i dag på ca. 180 da dyrkajord og 357 da produktiv skog.

Brukere

1908-1951 Anders Jonsen fra Bjørka, f. 1869, d. 27.5.1951. G. 1894 m. Berit Persdt. Bjørkhaugen, f.  1868, d.  15.7.1958. De drev Bjørka sammen med foreldra hans, før de flyttet hit.

Barn:

  1. Karen, f. 28.3.1895, d. 1976, g.m. Arthur Jakobsen i Trondheim.
  2. John, f. 29.6.1898, tok over bruket, død ugift 16.6.1984.
  3. Marit, f. 18.1.1901, d. 1971, g. 1930 m. Kornelius Olsen Lien, f. 1904, d. 1978, bodde i Ås i Tydalen.
    Barn: Bjørg Inger, f. 1930, Arvid, f. 1936.
  4. Peder, f. 2.11.1903, tok over bruket.
  5. Ane,   f.   11.5.1907,  drev bruket  sammen med brødrene,  død ugift 21.4.1975.
  6. Borghild Anette, f. 1910, g.m. Johan Iversen Mebust, Uststo 99/1.
  7. Johanne, f. 19.1.1914, d. 1983, g.m. Olav Olsen Dahlø, se Tømmerstrand 59/5.
  8. Olga Bergitte, f. 12.4.1916, d. 1.8.1936.

1952-1976 John og Peder Anderssønner Bjerken.

1977-         Oddmund Dahlø, f. 5.7.1937, og Lillian Guldseth, f. 12.5.1938,

tok over bruket etter morbrødrene hans.

Barn:

  1. Tove, f. i Trondheim 1961, g.m. Joar Stølhaug, f. i Trondheim 1959, bor i Hoston i Orkdalen.
    Barn: Eivind, f. 1981, Jannicke, f. 1983.
  2. Liv Oddveig, f. i Trondheim 1962, og bor der.
  3. Randi, f. i Trondheim 1965, sb.m. Magnar Edvin Rolseth, f. 1961.
    Barn: Jeanette, f. 1986.

BRATTASEN

Eldste sønnen på Bjørka, Gunnar Jonsen, og kona Gisken Hansdt. drev i mange år garden sammen med foreldra hans. Men det var mange søsken der og Gunnar og Gisken flyttet til Brattåsen som husmannsfolk, visstnok om­kring 1890. Da mor hans døde, gjorde Gunnar krav på garden og enden ble at han tok over halvparten, gnr. 113/1, men ble boende på Brattåsen og drev heimbruket herifra. I 1924 solgte han til broren Johan for 4 500 kroner og kår. I 1961 ble jorda solgt og lagt til Bjørkahaugen 113/4, mens husa med tomter ble feriested for Arne Espelund i Trondheim.

Brukere

-1900-1923 Gunnar Jonsen fra Bjørka, f. 1850, d. 14.1.1942. G. 1871 m. Gisken Hansdt. Fossan fra Håvollsenget i Tydalen, f. 1843, d. 2.9.1906. Etter å ha solgt bruket, flyttet Gunnar og dattera Oline til Enbakken på Nesset.

Barn:

  1. Kari, f. på Nordaunet i HaltdÅlen (der Gisken tjente) 1868 (far: Ola Olsen Moslett, se Sandrommet under Flaknan), oppfostret på Nesset, g.m. Johannes Jonsen Uthus, vestre, bodde i Tydalen, senere i Skogn.
  2. Berit, f. 1870 (mor: Marit Tomasdt. Rolsetbakken, yster), g.m. Ole Renaldsen Klegset, Bårdsan.
  3. Kari, f. 1872, g. 1903 m. Tobias Martinus Andreassen Hegre fra Stjørdalen.
    Barn: Gustav Julius, f. 1899, oppfostret her på Brattåsen, d. 25.12.1918 (far: Jakob Karensius Stubban fra Strinda), Alf, Gunnar, John, Tordis.
  4. John, f. 1875, reiste til Amerika i 1896.
  5. Hans, f. 1877, reiste til Amerika i 1897.
  6. Oline, f. 1879, død ugift 14.5.1965.
  7. Johanna, f. 1882, d. 15.9.1910.
  8. Gunder, f. 1884, g.m. Ingeborg Persdt. Alsethaug, gnr. 45/3, f. 1888 (som var g.II m. Tomas Tomassen Hegseth, Solbakken 114/7), bodde i Elvran i Lånke.
    Barn: Gunelie Johanne, f. 4.8.1912, d. 24.3.1927, Olav, f. 1913, se Viengtrøa 112/12 under Tuset.
  9. Ole, f. 1886, reiste til Amerika i 1905.
  10. Arnt, f. 1888, reiste til Amerika i 1910.

1924-1960 Johan Jonsen fra Bjørka, f. 1866, d. 11.5.1945. G. 1897 m. Berit Jonsdt. Tuset d.y. fra Nordistuggu, f. 1866, d. 15.11.1957.

Barn:

  1. John, f. 1897, drev bruket sammen med foreldra, død ugift 16.3.1966.
  2. John, f. 1900, død som spedbarn.

BJØRKHAUGEN GNR 113/4 (BØRKJAHAUGEN)

I kildene er denne husmannsplassen under Bjørka til dels kalt Åsen. Dette var eldste plassen på garden og samme slekta har hatt tilhold her helt fra bureiserne Anders og Ingeborg slo seg ned her tidlig i 1830-åra. Da husmannsenka Marit Olsdt. Bjørkhaugen i 1940 døde og bygselen gikk ut, ble Åsen utskilt fra Bjørka under navnet Bjørkhaug og Peder Persen Bjerken fikk skjøte for 1 000 kroner. Jorda på den gamle husmannsplassen Byåsen var også med i det nye bruket.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer på plassen, og utsæden 1 kvarter bygg og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 20 da dyrka -jord, 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter på bruket. 11961 ble Bjørka bnr. 1 kjøpt som tilleggsjord og dyrkajorda er nå 218 da. Det er 357 da pro­duktiv skog.

Fra bruket er utskilt Åsheim 113/5 i 1951 til Otto Bjerken.

Brukere

-1834-1870 Anders Persen fra Masmoen på Aftret, f. 1806, d. 1871. G., 1830

m. Ingeborg Einarsdt. fra Heggsetbrautan, f. 1805, d. 1890.

Floringer fotografert av Schjeflo i Trondheim (i 1907!). Fra v. Peder O. Hegseth, Barutbakken, d. 1911, 28 år, Einar Bjerken, til Amerika i 1907, Arnt Bjerken, til Amerika i 1910, og Peder P Bjerken, som senere tok over heimplassen her.

Floringer fotografert av Schjeflo i Trondheim (i 1907!). Fra v. Peder O. Hegseth, Barutbakken, d. 1911, 28 år, Einar Bjerken, til Amerika i 1907, Arnt Bjerken, til Amerika i 1910, og Peder P Bjerken, som senere tok over heimplassen her.

Barn:

Gjertrud, f. 1826 (far: Lars Ingulvsen Nessmelen), flyttet til StjørdÅlen som taus ca. 1850.

Anne, f. 1830, husholder hos Ola Uthushaugan, flyttet ut, g. i Lade 1865 m. Simen Larssen Lersagen fra Strinda, f. ca. 1835, bodde på Øvre Rot­voll.

Barn: Anders, f. 1855 (far: Petter Persen Fortun), Ingeborg Anna, f. 1867.

  1. Einar, f. 1834, g.m. Brynhild Persdt. Uthusplassen, se Flaknmoen.
  2. Per, f. 1837, tok over plassen.
  3. Mali, f. 1841, flyttet ut.
  4. Per, d.y., f. 1846, g.m. Kari Jonsdt. Overvik, se Heggsetbrautan østre. 1871-1916 Per Anderssen, f. 1837, d. 1896. G. 1865 m. Marit Olsdt. Uthuslien

fra Mosletta, f. 1843, d. 1.2.1940.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1866, g.m. enkmann Ola Anderssen Gresli, 01-Andersgarden, i Tydalen.
    Barn: Hans, Anne og Ola.
  2. Berit, f. 1868, g.m. Anders Jonsen Bjerken, se Bjørka 113/3.
  3. Anders, f. 1871, g.m. Gjertrud Ingebriktsdt. Rønsberg, se Nyheim 99/4 under Mebost.
  4. Mali, f. 1874, g. 1896 m. Bersvend Jonsen Ås, Sølisenget, fra Tydalen, f. 1870, bodde i Trondheim, senere på Løkken i Meldalen.
    Barn: Marit, f. 1895, Borghild, f. 1902, Olga, f. 1905, Gusta, f. 1900, Sverre, f. 1908, Einar, f. 1912.
  5. Ole, f. 1878, drev plassen sammen med mor sin, bodde senere i Trond­heim, gift, men barnlaust ekteskap.
  6. Peder, f. 1881, tok over bruket.
  7. Einar, f. 1885, reiste til Amerika i 1907.

1917-1950 Peder Persen Bjerken, f. 1881, d. 12.5.1970. G. 1906 m. Hanna Jørgine Johansdt. Skjærvik fra Stokksund, f. 1878, d. 1.4.1968.

Barn:

  1. Johan Olai, f. i StjørdÅlen 1907, g.m. Magda Olofsdt. Rønsberg, se Skoglund 100/14 under Bårdsgarden.
  2. Petter Margido, f. i Trondheim 1911, g.m. Inga Olsdt. Øvermo, gnr. 116/17 under Nesset, se der.
  3. Einar, f. i Trondheim 1913, tok over bruket.
  4. Hjørdis Petrine, f. i Trondheim 1916, g.m. Johan Olofsen Rønsberg, Listo 101/2.
  5. Eilif, f. 15.1.1918, g.m. Liv Rønning fra Hegra, f. 1923, og bor der.
    Barn: Per Helge, f. 1946, Magnar, f. 1950.
  6. Otto, f. 1923, g.m. Anna Petrine Sundal, se Åsheim 113/5 nedafor.

1951-1980 Einar Pedersen Bjerken, f. 23.11.1913. G. 1950 m. Mali Håkonsdt.

Sundal fra Hegra, f. 25.6.1926.

Barn:

  1. Per Jostein, f. 1951, tok over bruket.
  2. Marit Helene, f. 25.9.1952, g.m. Jan Aursand, f. i Verran 1947, bor på Ranheim.
    Barn: Olav, f. 1976, Morten, f. 1978.
  3. Kjell Åge, f. 9.11.1963.

1981-         Per Jostein Bjerken, f.   1.3.1951, og Aud Jorid Trondsetås, f. 24.11.1961.
Barn: Tove, f. 1981.

ÅSHEIM GNR 113/5
Tomta er utskilt fra Bjørkhaugen i  1951  til sønnen der Otto Pedersen Bjerken, f. 15.2.1923, som bygde her året etter. G.m. Anna Petrine Håkonsdt. Sundal fra Hegra, f. 24.12.1923. Familien bor i Tiller.

Barn:

  1. Håkon, f. 18.8.1957, g.m. Karin Tronvik fra Trondheim, f. 1961.
    Barn: Ida Helene, f. 1985, Thomas, f.
  2. Peder, f. 6.9.1960.

ÅSEN (BYÅSEN)

Denne plassen under Bjørka fikk navnet sitt avdi husmannen her, Per Persen, i mange år hadde tjent på Byåsen, dit han flyttet fra Nesset i 1840. Etter han ble gift kom han igjen til Flora og losjerte på Brattåsen hos Jon og Goro. Men da dattera der giftet seg, flyttet Per og Olava hit som bureisere. I 1875 hadde husmannsfolket Per Larssen og Ingeborg Pettersdt. 2 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer på Åsen, sådde 1 kvarter bygg og 1/2 t. havre og satte 4 t. poteter. De hadde ikke så lite jord. Plassen ble lagt øde i 1889.

Brukere

1855-1868 Per Persen, se Uthusplassen, f. 1827, hadde flyttet sammen med mor sin, Marit Olsdt., til Holstvollen på Byåsen, og gift der med Olava Evensdt. f. i Holtålens prestegjeld ca 1829. Familien reiste til Amerika i 1868.

Barn: Marit, f. 1854, død som spedbarn, Marit d.e., f. 1855, Per, f. 1858, Marit, d.y., f. 1861, Einar, f. 1864, d. 1867, Brynhild, f. 1866.

1869-1885 Per Larssen fra Engesrønningen i Singsås, f. 1832. G. i 18     m. Ingeborg Pettersdt. fra Nessmelan, f.  1837. Familien reiste til Amerika i 1885, bodde i Minnesota.

Barn:

  1. Jon, f.   1860, g.  1889 m. Anne Jonsdt. Bjørken, g.  1854, reiste til Amerika i 1889.
    Barn: John, f. 1882.
  2. Lars, f. 1865, reiste til Amerika i 1883.
  3. Petter, f. 1868, reiste til Amerika i 1890, etter å ha vært hit igjen.
  4. Kari, f. 1873, d. 1874.
  5. Kari, f. 1877.

BRATTASEN

Det var til Brattåsen de flyttet Jon Halvardsen og Goro Olsdt. da de gikk fra Bjørka. Her ble de bureisere og husmannsfolk under garden. De var ennå forholdsvis unge folk, men Jon var visstnok ingen harddriver. Det var derimot svigersønnen Johan Jonsen. Han og Anne Jonsdt. hadde fra 1872 jord fra Heggset i tillegg til opphavlige plassen og i 1875 var krøttera på Bratt-åsplassen 4 kyr og 8 sauer og utsæden 1 kvarter havre og 2 t. poteter. Etter at Jon døde i 1892 satt Anne igjen med bare stua. Jorda ble lagt til gardene igjen og da Anne var død, ble plassen lagt ned.

Brukere

1839-1866 Jon Halvardsen gikk i mange år i legd før han døde i 1882, 80 år gl., og Goro Olsdt., d. 1877, 77 år. Om denne familien se Bjørka.

1867-1904 Anne Jonsdt., f. i HaltdÅlen 1828, d. 30.12.1904. G. 1855 m. Johan Jonsen Gresli, f. på Byåsen 1828, d. 1892.

Barn: Jon, f. 1855, død som spedbarn.