NESSET GNR 116

Naturnavnet Nesset i bestemt form, tyder på at gården er av de yngre i Flora og Selbu. Den er likevel ikke ung, nevnt første gang i 1548 med  3/4 leidang. Da er navnet skrevet »Ness«, altså i ubestemt form som navneforskerne tolker som tegn på at gården er blant de eldste. Det kan ikke være riktig her, så liten landskyld gården har enda valdet er stort. Avgjørende er at Nesset ligger på sørsida Nea. De første nyrydderne valgte seg ikke jord som lå unna sola. Dét skjedde først når nordsida av dÅlen var opptatt.

Nesset er likevel ganske sikkert fra middelalderen ettersom erkebispen i Nidaros eide en part i gården. Gravfunn eller funn av andre fornminner er ikke gjort her. Gården ble nok lagt øde etter svartedøden, men den var i bruk igjen i 1548.

BygdeuttÅlen av navnet er i bestemt form og med utpreget æ-lyd: »næsse«, i dativ »næssi». Skriftformene opp gjennom tidene har vekslet mellom »Nes«, »Ness« og »Næs«, »Næss«. Slektsnavnet er Næss.

Neset som gården har navn etter, ligger ikke her, men på nabogården Bak­ken. Forklaringa er ganske enkelt at Bakken er utskilt fra Nesset, noe som forresten skjedde ganske sent, noe etter år 1600. Midt ned for tunet på Bak­ken danner elva et markert nes, og her på neset må tunet på gammelgården ‘ ha ligget engang før delinga.

I 1723 beskrev matrikkelkommisjonen de to grannegårdene likt: »Marckegaard, frostlent, uvis til korn, god til eng, tungvunden, taaler icke paa 1/2g«.

Merket mot Tuset utmark i vest går etter Fjorombekken, og har sikkert gjort det fra gammelt. Mot øst støtte Nessvaldet opprinnelig mot Hilmo i Tydal; Merkesbekken er grense. Etter utskiftinga med Bakken i forrige århundre ble den østre delen av valdet naturlig nok tilhørende nabogården. Grensa mellom dem går omtrent rett opp bjørga etter kunstige grenselinjer. Øverst i valdet, oppe i fjellet opp mot Bukkhammeren, er forholda ombyttet. Her har Nesset den østre delen, bort til Tydalsmerket.

Vår- og høstvoll har Nesset på Nessåsvollen i Nessåsen innafor Evsjøen. Sommervollen var på NessdÅlen lenger sør ved Usma, ikke langt fra utløpet av Ustensjøen. Ikke langt derfra var Bakkdalen, der Bakken setret. Setringa her varte ved til etter krigen. Nessmelan setret på Tusetvollen før krigen.

I gammel tid setret Nesset på Sørflakne, som var en del av eiendommen inntil den ble fradelt som egen gård i forrige århundre. Det var trolig høst og vår de setret her, som lå så lagelig til. Som vist under Bakken, var det der etter rettere på det felles Bakken/Nesset-valdet mange stedsnavn i utmarka som forteller om at folk har arbeidet og virket der. Det gjelder også på Sørflakne: Kaulmilfetta, Håggåråa, Sagstellinga, Merkjesvelta, Uthusmila, Gruvåsen, Kjurruveien, Hampkjeldalen, Ristbakk-berje. Om det siste op­plyses det i skolebarninnsamlinga: »der setter vi ristene (bremsekjetting) på sledene om vinteren«.

Skadetaksten etter Armfeldttoget ved årsskiftet 1718/19 viser at soldatene herjet stygt i Nesset. De brente opp blant annet fem hus, kanskje helst løer og andre mindre hus. De tok 171/2 tønner bygg, 2 småfe og 29 lass høy og halm, mat for 11 daler med mere. Samlet var skadetaksten 95 riksdaler 3 ort.

Nessets matrikkelnummer i eldre tid var 816 og landskylda 1 øre. I 1838 fikk Nesset løbenr. 147 med 1-2-1 skylddaler, omgjort i 1888 til gnr. 116 med 7,07 skyldmark.

Leidangsskatten av Nesset var på 5 mark smør og 7 mark mel etter at Bak­ken ble fradelt. Da det var én gård her, svarte de 8-12 mark i leidang.

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

1

6

5

0

1723

1

5

6

1802

1

6

10

1866

2

25

25

0

Korntienden er oppgitt til 1/2 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 1 1/2 tønne, i 1802 til 2 tønner og i 1866 til 5 tønner. Høyavlinga var på 27 lass i 1723, 193 i 1866. Folketallet var 25 i 1801, 47 i 1855.

Eiere

Opprinnelig var Nesset på 2 øre landskyld. Av dette var halvparten, altså 1 øre odelsgods. 1/2 øre lå under Stigten i middelalderen, og 1/2 øre hadde før 1600 en annen ukjent eier. Senere vet vi at dette var Bjelkegods, og kan ha vært det i kanskje hundre år. Ved delinga i 1614 eller noen år før, beholdt Nesset hele den ene øre bondeodel, slik at gården ble odelsgård, mens Bak­ken helt ut ble leilendingsgård.

Ennå i 1692 var Nesset eid av bonden selv, Halvår. Seks år senere solgte Peder Tomassen Rønsberg 1/2 øre i gården med bygsel til Anna Friis. Madame Friis solgte videre til Gregorius Brix, som før 1721 hadde kjøpt også den andre halvparten, uvisst når og av hvem. Brix solgte kort etter til Stie Tonsberg Schøller. Slik kom Nesset i denne familiens eie, liksom mest alle Florgårdene. Hundre år senere gikk det ut med familien, og gården ble kjøpt av oppsitteren. Nesset ble igjen odelsgård.

Brukere

I 1548 betalte »Oden paa Ness« leidangsskatten med 6 mark smør og 9 mark mel. Odin er et sjeldent, ja, enestående mannsnavn i Selbu. Ti år senere betalte Bjørn den ene daler som ble krevd i skipsskatt.

Jordeboka fra 1590 nevner Nesset som bosatt, men ikke navnet på brukeren. Først i 1609 finner vi nestemann: Iver. Han satt med gården til 1620 og eide 1/2 øre, altså halve gården etter fradelinga av Bakken, som skjedde i Ivers tid.

I åra 1620 til 1656 styrte Halvard i Nessi. Han er oppført som eier av hele gården og har vel helst overtatt Ivers part ved arv, Halvard er i 1645 skattlagt for kone, men ingen barn eller tjenerskap.

Anders Halvardsen overtok etter far sin i 1657. Han var født i 1617-1625. I 1665/66 er han ikke ført med sønner, men har en bror Pål Halvardsen f. 1630. Anders satt som bruker og eier til etter 1678.

I 1683 bruker Peder Tomassen Nesset som »egen odel«. Det er bare for få år, for tre år senere er det en ny Halvard her. Han står som eier av det hele, men det kan ikke være riktig, for i 1698 solgte Peder Tomassen Rønsberg 12 marklag med bygsel i Nesset til madame Friis. Det er sikkert den samme Peder som var bruker og eier 15 år tidligere. Peder og Halvard var kanskje svogre. Halvard er ført som oppsitter i Nesset 1690-åra ut.

I manntallet av 1701 har Ola Jonsen overtatt. Han var f. ca. 1650 og er ikke ført med barn.

Per Tomassen Rønsberg, Ustigarden, solgte andre halvparten av Nesset, 12 marklag, i 1698 til enka Anna Friis, men snart var kommerseråd Anders Schøller eier av hele garden.

To av døtrene på Nesset ble gift med hver sin bergverksarbeider. Den ene kom til Selbu-verket fra Innset og den andre fra Røros, to eldre bergverkssamfunn. I alt var de tre søstrer, men den eldste ble gift til Rolset. Den nesteldste, Marit Olsdt., og Kristen Jenssen tok over garden, men hun døde og familien måtte gi opp drifta. Det hadde gått på tverke og gjelda tok overhånd. Under skiftet etter Marit Olsdt. Hausten 1737 var det m.a. 30 rdr. i gjeld til jorddrotten Schøller, men han fikk bare fire-fem daler igjen. Buet var fallitt.

Yngste dattera, Ingeborg Olsdt., og rørosingen Tørres Tarvaldsen prøvde seg, og det gikk bedre. Døtrene deres, Berit og Gunhild, var de første som satte seg ned som plassfolk på Nesset, mens broren Ola Tørressen tok over garden. Han ble gående som ungkar, noe som var sjelden for en mann med gardsbruk. Han fikk hjelp av husmannsfolket og de ble mange. Søstersønnen Jens Jonsen Nessmoen ble kjent med Maren Evenmoen i HaltdÅlen og i 1801 stod brylluppet deres der. Dette ble innleiinga til et langvarig hopehav mellom Nesset og folk sør for fjellet.

Tallet på husmannsplasser vokste i tida til ungkaren Ola Tørressen. I slutten av 1700-åra var det fem plasser og ingen gardsbruk her i bygda hadde så mange husmenn som Nesset. Oberst von Krogh ga seks bygselbrev på plasser i tida 1817-21 og Ola-ene fem i åra 1828-42. Det var sju plasser i 1825 og enda et par ble ryddet.

Nessfolket var et merkelig samfunn i åra som kom. Ola Tørressen hadde søsterdattera Mali Jonsdt. Nessmoen med seg som fast kvinnfolkhjelp. Det var bror hennes som ble gift med Maren Evenmoen. Etter det kom bror hen­nes hit som dreng, Ola Olsen, og tjueåringen ble nå gift med den seksten år eldre Mali Jonsdt. og tok over Nesset etter Ola Tørressen. Den tredje av søskena på Evenmoen kom også hit, Magnhild på Nessmelan (Taraldan). På Enbakken og Sør-Flaknan var det også Ness-folk. Den fjerde av Evenmo-søskena skulle også hit. Det var Kristoffer Olsen, som i 1830 gjorde avtale om å kjøpe en part av Nesset av broren Ola, en handel det ikke ble noe av.

Mali Jonsdt., kona på Nesset, døde i 1813, barnlaus. Men mannen hadde to barn utenom, Magnhild, som var oppkalt etter mor hans og Mali, oppkalt etter kona. Begge kom tidlig til Nesset. Fire år etter at kona døde, giftet Ola Olsen seg igjen, med singsåsbyggen Anne Hansdt., av en offisersfamilie som bodde i Orkdalen. Hun kom fra Buset i Singsås, der mor hennes som enke ble gift, men Ola hentet henne i Haltdalen. Anne Hansdt. hadde to barn med seg til Nesset. Her fikk hun to med Ola, slik at de nå hadde fire barn hver, til sammen seks! Enden for disse barna, var at de alle havnet på husmanns­plasser. Det var skral økonomi som tvang dem ut, men da var ei av gamle Ness-folket kommet til gards som kone, Gunhild Jensdt. Slik fortsatte slekta her helt til i 1896, da Gunhild døde, og på husmannsplasser, som nå er ut­skilte bruk, finner vi den fortsatt.

Slik som andre bygselmenn på gamle Schøller-godset, kjøpte også Ola Olsen Nesset garden i 1828, på auksjonen etter G.F. Schøller von Kroghs dødsbu. Prisen var 400 spd. og Ola måtte låne det hele. Norges Bank fikk en panteobligasjon for 200 spd. og andre halvparten ble lånt av Ola Ingebriktsen Nordaunet i Haltdalen, med andre prioritets pant i eiendommen. Han lånte også andre Horinger penger og hadde m.a. pant i Bjørka.

De kontante utlegga som fulgte etter gardhandelen, klarte ikke Ola Olsen og Anne Hansdt. Men de ville nødig ut og i 1832 solgte de  3/4 av garden til haltdalingen Ola Olsen Gilsetstøen. Nyfolket tok over tilsvarende part av pantegjelda. Mor til Ola Gilsetstøen – Anne Persdt. – fikk kår i bruket, flyttet hit og døde her.

På fireparten av garden fortsatte Ola Olsen d.e. og Anne Hansdt. Eldste dat­tera, Magnhild, og mannen Arne Jonsen Hilmo var med dem, men han døde i 1839. Yngste dattera til Ola, Mali, ble gift med Hans Jakobsen, sønnen til Anne Hansdt., og de fikk plassjord på Melan og ble bureisere der. Så tidlig som i 1842 måtte Ola og Anne gi opp resten av garden. De 6 marklag de satt igjen med, kjøpte nå Ola Jonsen Flakne d.y. og sjølve bosatte de seg på Nessmelen som plassfolk, her dattera Berit senere tok over.

Den nye eieren av de 6 marklag på Nesset, Ola Jonsen, var ingen lyk-kemann. Året før var han gift med Ingeborg Grimsdt. Rønsberg og de fikk en gutt som døde like etter fødselen. På haustparten samme året, i 1842, fant de Ingeborg druknet i Gardåa, tjuesju år gammel. Ensom bodde Ola her ei tid før han flyttet heim til Flaknan. Han solgte bruket sitt til mannen på Nesset – Ola Olsen d.y. – for 200 spd. og slik ble garden igjen samlet. Ola Olsen fikk skjøte i 1846. Nesset hadde vært delt mellom to eiere uten at hus var flyttet ut, og alt var igjen som før.

Enka Gunhild Jensdt. solgte garden til Ragnhild Didriksdt., som var datter-datter til Anne Hansdt. Nesset, og Jon Jørnsen Slind for 3 600 kroner og kår til 400 kroner i årlig verdi. Dette var i 1881, men skjøte ble ikke gitt før et par år senere. På samme tid som hun overdrog garden, ble husmannsplassene Nessmoen og Aunet og part av Sagplassen solgt fra. Jon gjorde også en skoghandel. Åsvollskogen ble solgt for 3 600 kroner til A. Huitfeldt og Co., som fikk uthogstrett i tjuefem år. Prisen for skogteigen var lik den kontante gardprisen. I 1895 ble Åsvollskogen utskilt til Huitfeldt-firmaet, som fikk grunneierretten for 2 100 kroner. Men Nesset skulle fortsatt ha rett til beite og elgjakt i det fraskilte. En part av den, Storåsen, ble igjenkjøpt i 1935, fra Huitfeldts konkursbu.

I 1883 fikk kårenka utskilt husmannsplassen Enbakken til seg.

I 1866 var det 1251/2 mål dyrkajord og 109 mål naturlig eng på Nesset -»ualmindelig godt dyrket« – og garden var den absolutt største i Flora når det gjelder innmarks areal. Årlig avling ble satt til 30 t. bygg, 8 t. blandkorn, 80 t. poteter og 100 lass høy. I tillegg ble det oppgitt 93 lass høy fra utslåttene, men kommisjonen gjorde avslag for 34 lass vollhøy i Nonshaugan. Krøtterhold ble satt til 2 hester, 25 storfe, 25 sauer og 1 gris, og hadde tre setrer. Årlig avvirking i skogen er gitt opp til 10 tylfter tømmer.

I 1875 hadde Gunhild Jensdt. 1 hest, 15 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer, 2 geiter og 2 griser og utsæden var 1 1/2 t. bygg og 7 t. poteter. Det var den tid Bersven Persen Stamnesbakken stod for drifta og Soffi Johansdt. Krokstadjelan var taus her.

Omkring 1955 var det 92 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 125 da dyrkajord og 3500 da produktiv skog.

Fra Nesset er utskilt: Sørflaknan 116/6 i 1880 til husmannen Per Persen. Sagplassen 116/4 s.å. til Sakarias J. Tuset. Enbakken 116/5 i 1883 til Gunhild J. Nesset. Nessmoen 116/2 i 1891 til dattera her, Ragnhild Jonsdt. Melan 116/3 s.å. til husmannen, Ingebrigt Pettersen. Åsvollskogen 116/7 i 1895 til A. Huitfeldt og Co. (Fra den er utskilt Storåsen 116/18 i 1942 til Gunnar D. Næss). Sandmoen 116/8 i 1914 til Ole P. Uthus. Nedregjerdet 116/9 i 1918 til Ole J. Næss. Florheim 116/10 i 1921 til Selbu kommune. Fredmo 116/11 i 1924 til Ole O. Tuset. Hansheim 116/12 i 1925 til Jakob 0. Næss. Øvermo 116/16 i 1939 til Ole Øvermo.

Brukere Ca. 1694-1717 Ola Jonsen fra Dersto Rønsberg, f. ca. 1653, d. 1718, og Berit Torstensdt. fra Rolset, f. ca. 1644, d. 1727.

Barn:

  1. Kirsti, f. ca. 1687, g.m. Per Estensen Rolset, Ustigarden.
  2. Marit, f. ca. 1690, tok over garden.
  3. Ingeborg, f. ca. 1698, tok over garden.

1718-1737- Marit Olsdt., f. ca. 1690, d. 1736. G. 1718 m. Kristen Jenssen, f. på Innset hytteplass ca. 1692, død på Heggset 1761, sambygding med Knut Fossen, se Bakken, bergverksarbeidere.

Barn:

  1. Randi, f. 1718, g.I 1751 m. Ola Pålsen (Uthus), d. ca. 1755, II m. enkmann Jon Mikkelsen Rolsetbakkan, Norderbakkan.Barn i 1. ekt.: Gjertrud, f. 1750, død som barn, Gjertrud, f. 1752.
  2. Gunhild, f. 1720, g.m. Esten Olsen Stokke, se Sør-Flakne nedafor.
  3. Ola, f. 1722, død på Heggset 1772, g.I m. Valborg Olsdt, og hadde dat­tera Marit, f. 1748, død som barn. Familien skrev seg Hytten i 1757. Den bodde ikke her i bygda i 1762. G.II m. Anne Halvardsdt., f. ca. 1722, d. 1801, losjerte på Heggset, men flyttet som enke hit til Nesset, gravlagt i TydÅlen 1801, barnlaust ekteskap.
  4. Berit, f. 1725, d. 1749, g.m. Einar Pålsen Flakne.
  5. Kari, f. 1729, g.m. Ola Jonsen Stokke, Midti-Stokkan.
  6. Anne, tvilling, g. I 1749 m. Torkjel Persen Heggset, d. 17 , g.II m. enkmann Ola Bardosen Uthus, Skogan.
    Barn i 1. ekteskap: Per, f. på Heggset 1750, g.m. Goro Olsdt. Stugudal i TydÅlen og bodde der, Marit, f. på Heggset 1751, Kristen, f. på Tuset 1757.

-1746-1767 Ingeborg Olsdt., f. ca. 1698, d. 1769. G. 1725 m. Tørres Tar-valdsen Gullikstad fra Røros, f. ca. 1693, d. 1767, som også kom her som verksarbeider. De drev bruket sammen med søster hennes og mannen og senere alene.

Barn:

  1. Berit, f. 1726, g.I m. Per Knutsen Bakken, II m. Jon Henningsen Bjørken, se Enbakkken nedafor.
  2. Ola, f. 1731, tok over garden.
  3. Ingeborg, f. 1732.

4.  Gunhild, f. 1735, g.m. Jon Gunnarsen Hoemsenan, se Nessmoen.
1768-1806 Ola Tørressen, f. 1731, død ugift 1807. Han hadde søsterdattera

Mali Jonsdt. Nessmoen i huset som »forstanderske«, og da hun ble gift, tok hun og mannen over garden.

1807-1813 Mali Jonsdt. fra Nessmoen, f. 1765, d. 1813. G. 1802 m. Ola Olsen Evenmoen d.y. fra Haltdalen, f. 1781, d. 1870, som var g.Il m. Anne Hansdt. Han var bror til Magnhild Nessmoen, Taraldan, og Maren Nessmoen. For­eldra deres var Ola Olsen Evenmoen i HaltdÅlen og kona Magnhild Olsdt. Kirkvoll fra Singsås. Mali og Ola hadde ikke barn sammen, men han hadde to’ med Agnis Eriksdt. Nessmoen:

  1. Magnhild, f. 1805, d. 1854, g. 1831 m. Arne Jonsen Hilmo fra Tydalen, f. 1808, d. 1839, losjerte her på Nesset.
    Barn: 1. Marit, f. 1831, g.m. Ola Ingebriktscn Bråten, se Tusetåsen. II. Agnis, f. 1834, død som sped­barn. III. Mali, f. 1835, død ugift 1871, losjerte på Enbakken.

Barn:

  1. Anne, f. 1859, d. 1871 (far: Jon Jonsen Nessmoen, Jensan), IV. Anne, f. 1839, d. 1853.
  2. Mali, f. 1814, g.m. Hans Jakobsen Nesset, se Nessmelen.

1814-1841 Ola Olsen, enkmann etter Mali Jonsdt. Nesset. G.II i Haltdalen

1817 m. Anne Katrina Hansdt. Bull Lind fra Setring i Singsås, f.  1786, d.

1872. De flyttet til Nessmelen som husmannsfolk.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1818, g.m. Per Einarsen Heggsetbrautan.
  2. Berit, f. 1820, g.m. Jon Torkjelsen Flakneklevan, se Nessmelan (Sand­mo), som de tok over etter foreldra hennes.

Dessuten hadde Anne Katrina to barn fra før, begge født i Singsås:

  1. Hans, f. 1808 (far: Jakop Olsen Eggan i Singsås), g.m. Mali Olsdt. Nesset, se Nessmelen (Hansheim).
  2. Dordi, f. 1813 (far: Ellev Olsen Lille-Budal i Budalen), g.m. Derik Bardosen Heggset, se Øver-Heggset.

1832-1880 Ola Olsen fra Ysetengan (Gladhaugen) i Haltdalen, f. ca. 1794, d. 1861, satt fra først med halve garden, senere med hele. G.I i Haltdalen å 1824 m. Gjertrud Halvardsdt. Aspas fra Ålsen, f. 1787, død på Gilsetstøa 1829.

G.II 1838 m. Gunhild Jensdt. Nessmoen, f. 1811, d. 1896, som var av gamle Ness-folket, sønnedatter til Gunhild Tørresdt.

Ola Olsen kom fra Gilsetstøa i HaltdÅlen og hit til Nesset sammen med mor sin, enka Anne Persdt., f. i Ålen ca. 1767, d. 1844, og søstrene Goro, g.m. enkmann Jon Halvardsen Bjørken, og Siri, f. ca. 1803.

Barn i 1. ekteskap (begge født i Haltdalen):

  1. Jon, f. 1825, d. 1845.
  2. Anne, f. 1828, død som spedbarn.
    Barn i 2. ekteskap:
  3. Ola, f. 1840, død som spedbarn.
  4. Ola, f. 1844, d. 1866.
  5. Kari Olsdt. (fosterdatter), f. i HaltdÅlen 1868, g.m. Johannes Jonsen Uthus, vestre, bodde i Tydalen, senere i Skogn.

1842-1845 Ola Jonsen d.y. fra Flaknan, se Flaknan. Flaknan.

1881-1909 Jon Jørnsen fra Jørngarden Slindan, f. 1844, d. 4.8.1938. G. 1869 m. Ragnhild Deriksdt. fraØver-Heggset, f. 1846, d. 1.4.1935, datter til Dordi Ellevsdt. her fra Nesset. Før de kom hit, bodde de hos bror hans på Testinngarden Slindan.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1869, g.m. John Jonsen Uthus, se Nessmoen 116/2.
  2. Jørgen, f. 1872, g.m. Ingeborg Persdt. Berge, Ustigarden, og kom dit.
  3. Didrik, f. 1874, tok over bruket.
  4. Ole, f. 1878, g.m. Ingeborg Larsdt. Uglemsmoen, se Bakken 115/1.
  5. Anne, f. 1883, g.m. Lars Hanssen Baardsgaard, Oppigarden 100/2.
  6. Berit, f. 1887, Ole Jonsen Kyllotrø, Kyllotrøa 93/9.

1910-1946 Didrik Jonsen, f. 1874, d.  1.7.1942. G.  1900 m. Gurina Gunnarsdt. Haugan fra Uthushaugan 110/4, f. 1874,  1/2rerinne, d. 1.12.1972.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 2.1.1901, g.m. Bernt Landrø fra Tiller, f. 1902, bodde på Levanger.
    Barn: Gunvor Magnhild, f. 1932, Åshild, f. 1938.
  2. John, f. 2.1.1903, reiste til Amerika i 1926, g.m. Signe Janson, f. i Sverige.
    Barn: Glenice Gurine, f.  1948.
  3. Gunnar, f. 1905, tok over bruket.
  4. Ragnar, f. 11.12.1908, g.m. Margit Rolfsjord, f. i Levanger 7.12.1911, bor i Oslo.
  5. Barn: Ola Didrik, f. 1949.

1947-1972 Gunnar Didriksen Næss, f.  1.4.1905, d. 7.1.1986. G.  1942 m. Dagrun Einarsdt. Flakne fra Flaknmoen 109/4, f. 11.7.1921.

Barn:

  1. Dagfinn, f. 1943, tok over bruket.
  2. Gerd, tvilling, f. 1943, død som spedbarn.
  3. Gerd Astrid, f. 14.8.1947, g.m. Gudmund Arnljot Sandvik, f. 1946, se Solvik 17/7 under Engan, bor i Trondheim.
    Barn: Eva Grete, f. 1968, Jan Gunnar, f.  1973.
  4. Eldbjørg, f. 12.2.1953, g.m. Oddmund Olsen Velve, Heggdal 72/5 under Øver-Hoem, f. 1951.
    Barn: Tone, f. 1982.

1973-        Dagfinn Næss, f. 7.1.1943.

FOLKVANG GNR 116/20 OG 35

Tomta er utskilt fra Nesset 116/1 til Ungdomslaget Dalrosa, som så tidlig som i 1906 hadde bygd forsamlingshus her. Nytt bygg kom opp i 1952. I 1982 ble A/L Folkvang eier, et andelslag som ble startet.

 

U.L. Dalrosa samlet til 17.mai-feiring en gang i 1930-åra.

U.L. Dalrosa samlet til 17.mai-feiring en gang i 1930-åra.

FLORHEIM GNR 116/10

Tomta er utskilt fra Nesset i 1921 til Selbu kommune og samme året ble skole bygd. Her var Bardo Olsen Flakne fra Flaknan 109/1, f. 17.11.1894, d.1.2.1985,  1/2rer og leiebuer i lang tid. Han og Ingeborg Johnsdt. Rolseth fra Myrmo 106/3, f. 18.9.1903, var g. 1933 og hadde barna:

  1. Ola, f. 1934, g.m. Tone Sisjord, se Solstad 85/16 under Lia.
  2. Beret, f. 4.3.1936, g.m. Peder Gustav Krogstadmo, gnr. 121/12.
  3. Anne Jorunn, f. 22.1.1938, g.m. Olav Trondsethås, gnr. 128/3, bor i Trondheim.
  4. Ingebjørg Petrine, f. 28.2.1940, g.m. Terje Solvang fra Sømna i Nordland, f. 1936, bor i Trondheim.
    Barn: Turid, f. 1963, Ingrid, f. 1963, Ståle, f. 1966.
  5. Tora Gurine, f. 25.3.1941, g.m. Jens Hilmo i Tydalen, f. 1937.
    Barn: Rita, f. 1964, Gunn, f. 1966, Siv, f. 1968, Arild, f. 1971.
  6. Marit Audhild, f. 28.6.1944, g.m. Anders Gynild fra Soknedalen, f. 1944, bor i Trondheim.
    Barn: Gøran, f. 1968, Vanja, f. 1972.
  7. Bjørg Jofrid, f. 19.2.1946, g.m. Signar Kulset, Kolsetegga 130/18, bor i Malvik.

Bardo og Ingeborg Flakne bygde i 1960 Solstad 85/16 under Lia. Det er Bardo Flakne som har skrevet den 370-siders grendehistoria »Flora i Selbu« -ofte kalt »Florbokja«, der både gards- og slektshistorie og tradisjonsstoff er samlet.

HØGMO GNR 116/22

Tomta er utskilt fra Nesset

116/1 til Ole Johnsen Bakken fra Uthusbakken 111/7, f. 12.8.1914, som bygde her i 1962.

ENBAKKEN GNR 116/5

Omkring 1760 satte to av døtrene på Nesset seg ned på hver sin husmanns­plass på Nessmoan. Her på Enbakken var Berit Tørresdt. og Per Knutsen bureisere. Etterkommere satt her helt til i 1871, da slektsgrena døde ut på plassen, med Per Tørressen. Enbakken låg så øde ei tid, men da Gunhild Jensdt., enka på Nesset, solgte garden, tok hun igjen Enbakken og fikk den offisielt utskilt våren 1883. Prisen på plassen ble satt til 400 kroner. Fra døsbuet etter Gunhild kjøpte Ole Jonsen Næss bruket for 700 kroner og la det til Bakken 115/1. Han fikk skjøte i 1909. Det ble senere bygd ei stue på Enbakken igjen, av Gunnar Jonsen Bjerken som de siste åra sine bodde her, sammen med dattera Oline.

Fra Enbakken er utskilt Brettene 116/16 i 1939, som ble makeskiftet mellom Didrik og Ole Jonssønner Ness, men som nå igjen hører Nesset til.

Brukere

-1762-1781 Berit Tørresdt. fra Nesset, f. 1726. G.I ca. 1754 m. Per Knutsen fra Bakken, f. ca. 1724, død på Stormoen 1777. G. II 1782 m. Jon Henn­ingsen Bjørken og flyttet dit.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Berit, f. ca. 1754, død på Bjørka 1788.
  2. Tørres, f. 1760, tok over plassen.
  3. Knut, f. 1765, d. 1766.
  4. Knut, f. 1768, død på Bjørka 1788 og gravlagt samme dag som søstera. 1782-1815 Tørres Persen, f. 1760, d. 1815. G. 1789 m. Kirsti Persdt. Heggset, f. 1770, d. 1834.

Barn:

  1. Per, d.e., f. 1791, tok over plassen.
  2. Per, d.y., f. 1793, d. 1862, g.m. Kirsti Pettersdt. Hilmo, f. 1800, d. 1885, bodde på Gullbrekka i Tydalen.
    Barn: Berit, f. 1818, se nedafor, Kirsti, f. 1826, Petter, f. 1826.

1816-1871 Per Tørressen d.e., f. 1791, d.  1871. G.I 26.10.1818 m. Gunhild Jensdt. Sør-Flakne, f. 1785, d. 26.1.1843. G.II 30.10.1843 m. Berit Eriksdt. Nessmoen, f. 1793, d. 1866.

Barn:

  1. Tørres, f. 1815 (mor: Marit Olsdt. Nesset, se Mebost-Markåa), oppfos­tret på Heggset, flyttet til StjørdÅlen i 1837.
  2. Berit, f. 26.12.1818 (far: Per Tøressen Enbakken d.y.), bodde heime, død ugift på Kolset 1887.
    Barn: Ingeborg, f. 1840 (far: Per Einarsen Heggset-brautan), g.m. Jon Jonsen Moslettkvitlen.
  3. og
  4. dødfødt barn i 1821 og 1822.
  5. Ingeborg, f. 1923, tjente på Hilmo, flyttet til HaltdÅlen i 1844, død på Nesset 1848.
  6. Dødfødt barn i 1826.

1883-1896 Gunhild Jensdt., se Nesset.

SANDMO GNR 116/8 (NESSMELAN ELLER TARALDAN) I første tinglyste bygselbrevet på plassen, fra oberstlnt. von Krogh til Ellev Taraldsen i 1821, er den kalt Nessmelen, og senere Melan, i folketellinga 1900 Melan vestre, men da den i 1914 ble utskilt fra Nesset, fikk den navnet Sandmoen. Det var denne plassen som haltdalingen Ola Olsen og singsåsbyggen Anne Hansdt. tok igjen som kårjord da de i 1842 ga opp drifta på Nesset. Før den tid hadde søster hans vært husmannskone her i lang tid, men da hun var død, flyttet familien ut.

I 1875 var det 1 (kjøre-)okse, 4 kyr, 1 ungnaut og 7 sauer på plassen og utsæden 1 kvarter bygg, like mye havre og 2 t. poteter. Også denne Mela-plassen var en stor husmannsplass. Omkring 1955 var det 24 da dyrkajord, 2 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris på bruket. Senere er Uthushaugen 110/4 kjøpt og lagt til bruket. Det er nå til sammen 100 da dyrkajord og 214 da produktiv skog.

Brukere

4801-       Erik Persen, f. ca. 1740, d. 1803, og Anne Andersdt., f.ca. 1749,

losjerte eller tjente på Flaknan da de i 1775 giftet seg. Det er mulig at Anne var søster til Berit Flakne. Alle er de trulig innflyttere, i alle fall kvinnene. Her på Nesset hadde de ei stue, uten jordveg, og det var svært fattigslig for dem. Før de fikk opp hus, losjerte de på Flaknan, Uthus og Nesset. Etter at Erik døde, flyttet enka og dattera Agnis til Uthusplassen. Anne Andersdt. kom til sist i legd og døde i Mebonden i 1838.

Barn:

  1. Berit, f. på Flaknan 1775, død på Uthus 1788.
  2. Agnis, f. på Flaknan 1777, d. 18 , losjerte på Nesset, Uthusplassen og Heggsetplassen. I 1802 ble det lyst for henne og svensken Olof Persson, både første, andre og tredje gang, som skikken var, men det ble ikke gif­ting. Agnis hadde tre barn: I. Berit, f. 1800 (far: Einar Persen Uthus­plassen), g. 1824 m. Per Halvardsen Hilmo i Tydalen. II. Magnhild, f. 1805, g.m. Arne Jonsen Hilmo, se Nesset. III. Mali, f. 1814, g.m. Hans Jakobsen Nesset, se Hansmelen. (Far for de to yngste var Ola Olsen Nesset).
  3. Per, f. på Uthus 1780, flyttet ut.
  4. Anders, f. på Uthus 1785, død på Flaknan 1788.
  5. Berit, f. på Nesset 1793, g.m. enkmann Per Tøressen Nesset, Enbakken.

-1817-1840 Ellev Taraldsen, f. 1790, og Magnhild Olsdt., f. 1793, d. 1839,

søster til Ola Nesset og Maren Nessmoen. Han kom fra Oppgarden Meaunet og hun fra Evenmoen, begge i Haltdalen. Bror hans, Tarald Taraldsen, var også med hit, men flyttet videre til Stjørdalen. Da Magnhild Olsdt. døde, flyttet Ellev og de tre barna som levde, til Ørlandet. Før Ellev ble gift, hadde han tjent på Nesset hos tremenningen Ola Olsen.

Barn:

  1. Berit, f. 1817, død som spedbarn.
  2. Berit, f. 1820.
  3. Ola, f. 1826.
  4. Tarald, f. 1829, alle fulgte til Ørlandet i 1840.
  5. Gerhard Busch, f. 1834, d. 1835.
  6. Magnhild, f. 1839, død som spedbarn.

1842-1846 Ola Olsen, d. 1870, 89 år, og Anne Hansdt., d. 1872, 86 år, se Nesset.

1847-1877 Berit Olsdt. fra Nesset, f. 1820, d. 26.2.1904. G. 1846 m. Jon Torkjelsen Flakneklevan, f. 1816, d. 1877. De tok over plassen etter foreldra hennes.

Barn:

  1. Ola, f. 1846 (mor: Malena Jonsdt. Uthus, Skogan).
  2. Torkjel, f. 1849, d.
  3. Magnhild, f. 1852, tok over plassen.

1878-1909 Magnhild Jonsdt., f. 1852, d. 21.11.1909. G. 1874 m. Ola Persen Uthusplassen, f. 1847, d. 29.10.1911.

Barn:

  1. Erik, f. 1872 (mor: Goro Svensdt. Eidemsbotn), reiste til Amerika i 1893.
  2. Jon, f. 1874, død som spedbarn.
  3. og 4. Berit og Anne, tvillinger, f. 1876, døde som spedbarn.
  4. Johanna, f. 1877, tok over plassen.
  5. Anne, f. 1880, d. 1891.
  6. Berit, f. 1883, død som spedbarn.
  7. Peder, f. 1884, d. 17.1.1906.
  8. Ole, f. 1887, reiste til Amerika i 1910, g. 1919 m. Anna M. Nordling fra Sverige, f. 1895, bodde i Minnesota.
  9. Berit, f. 1890, g.m. Gunnar Olsen Hoåsaunet i Lånke.
  10. Dødfødt jente i 1893.

1902-1910 Johanna Olsdt., f. 1877, d. 24.5.1910. G. 1901 m. Ole Renaldsen Kolsetmoen, f. 1876, som ble g.II m. Mali Jonsdt. De drev plassen sammen med foreldra hennes.

Barn:

  1. Rikard, f. 21.1.1902, død som spedbarn.
  2. Jente død udøpt 1903.
  3. Rikard Birger, f. 24.6.1904, g.m. Julie Johansdt. Mosleth, Øvergarden 122/1, og kom dit.
  4. Olaf Petter,  f.  2.3.1907,  g.  m.  Brynhild Eline Eriksdt.  Uthus,  se Hafellhaugen 122/9 på Mosett.
  5. Gutt død udøpt 1910.

 

1911-1913 Ole Renaldsen Kulset, enkmann etter Johanna Olsdt. Nessmelen. G.II 1913 m. MaliJonsdt. Stokkmoen, f. 1881. Familien flyttet til heimplassen hans på Kolsetmoen – se Kolstad 129/17 – der barna, så nær som det eldste er født.

1914-1945 Ole Pettersen fra Uthusbakken 111/7, f. 1878, d. 9.2.1963. G. 1916 m. Ragnhild Gunnarsdt. fra Uthushaugan 110/4, f. 1878, d. 15.2.1975. De tok familienavnet Sandmo.

Barn:

  1. Peder Ingvald, f. 21.3.1918, d. 30.12.1919.
  2. Ingeborg Petrine, f. 1919, tok over bruket.

1946-1980 Ingeborg Petrine Sandmo, f. 22.11.1919. G. 1943 m. Bernhard Fjeset fra Singsås, f. 23.11.1913.

Barn:

  1. Reidun Karin, f. 14.6.1943, g.m. Niels Rasch-Olsen fra Oslo, f. 1942, bor i Asker.
    Barn: Nina Beate, f. 1972, Nils Petter, f. 1980.
  2. Kari, f. 6.10.1944, g.m. Arne Åsen på Lillehammer, f. 1931.
  3. Ola, f. 20.6.1947, g.m. Solveig Kristine Stueløkken fra Mesnali, f. 1953, bor på Levanger.
    Barn: Ole Kristian, f. 1972, Bjørn Egil, f. 1976.
  4. Jan, f. 19.4.1952, tok over bruket i 1981.
  5. Bjørn Ingar, f.  1958, g.m. Randi Johansen, se Soltoppen 110/16 under Uthus i Flora.

NESSMOEN GNR 116/2 (PALMELEN)

Dette er den fjerde av husmannsplassene på Nesset som er ryddet på 1700-tallet. Da Pål Deriksen fikk bygselbrev på plassen fra von Krogh i 1821, lydde det på plassen Nessmoen, men Nessmelan senere Pålmelen, var det mest brukte navnet.

Etter at Pål Deriksen i 1835 døde, drev den barnlause enka Ingeborg Persdt. plassen for seg sjøl i ett tiår. Det nye husmannsfolket, Per Larssen og Kari Estensdt., ble ikke lenge på Nessmelan og Ingeborg Persdt. fikk igjen plassen, som hun nå hadde hatt et lite kår av. I 1856 gjorde hun kontrakt med søstersønnen Bardo Eriksen Sørflakne, der hun overdro Pålmelen til han imot å få kår. Hun hadde da bodd ei tid hos søstera på Sør-Flaknan. Kona til Bar­do, Marit Olsdt., var fra Uthus og de fikk også et jordstykke derifra, Trøa. I 1874 lot han broren nede på Aunet, Jens Eriksen, få ta over plassjorda som hørte Nesset til, mens Bardo og Marit nøydde seg med Uthustrøa, men bodde fortsatt i de gamle husa på Pålmelen eller Pålån, som plassen også ble kalt. Jens Eriksen bygde nye hus, men namnet Pålan kom heretter til å bli brukt om Uthustrøa, mens plassen Melen ble ofte kalt Jensan, etter Jens Eriksen. Jens Eriksen hadde også bygselbrev på Larsplassen på Nessmelan, som han drev sammen med Jensan.

I 1891 døde Jens Eriksen og plassene ble utskilt fra Nesset til dattera der, Ragnhild Jonsdt., og mannen Jon Jonsen Uthus. Eiendommen ble verdsatt til 600 kroner. Bygselenka Ingeborg Jonsdt. fikk kår og bodde her til opp i 1900-åra, men flyttet til sist ut.

Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 1 gris. Det er nå 36 da dyrkajord og 240 da produktiv skog.

Brukere -1801-1811- Erik Henningsen, se Uthushaugen, f. 1762, d. 1835. G. 1789 m. Gjertrud Persdt., se Nirstrøa under Øver-Lia, f. ca. 1754, d. 1828, som hadde tjent på Prestgarden. De flyttet hit fra Heggsetplassen. Herifra flyttet de før 1820 til Stormyråsen, plass under Øver-Hårstad.

Barn (de to eldste født på Heggsetplassen):

  1. Marit, f. 1790, flyttet ut.
  2. Per, f. 1795, g.m. Johanna Haldorsdt. Hovsbrennan, se Hoemsbergan.
  3. Henning, f. 1801, g.m. Agnis Haldorsdt. Hovsbrennan, se Stormyråsen, som de tok over etter foreldra hans.

1821-1845 Pål Eriksen fra Bakken, f. 1769, d. 1835. G. 1814 m. Ingeborg Persdt. fra Heggset, f. 1783, d. 1874.

Barnlaust ekteskap.

1846-         Per Larssen fra Ustigarden Krokstad og Kari Estensdt.  fra

Tusethammåren flyttet til Nordpå-Jardet Aftret senest i 1852, se der. De to eldste barna deres, Lars og Esten, er født her i Flora.

1855-1878 Bardo Eriksen fra Sør-Flakne og Marit Olsdt., se Tusettrøa.

1879-1890 Jens Eriksen og Ingeborg Jonsdt., se Sør-Flaknan.

1891-1921 Ragnhild Jonsdt. fra Nesset, f. 1869, død 11.11.1954. G. 1889 m. John Jonsen fra Uthus vestre, f. 1862, d. 27.2.1949.

Barn:

  1. John, d.e., f. 13.2.1890, død ugift 24.7.1966.
  2. John, d.y., f. 3.3.1893, død ung.
  3. Ragnhild, tvilling, f. 1893, se Granmo 63/20 under Bell.
  4. Ole, f. 25.9.1895, d. 22.9.1963.
  5. Jørgen, f. 1897, g.m. Marit Ingebrigtsdt. Næss, se Rønning 110/6 under Uthus i Flora.
  6. Brynhild, f. 3.3.1900, d. 1988, g.m. Håkon Ingvard Hanssen Vinge fra Stjørdalen, f. 1897.
    Barn: John Ragnar, f. 13.2.1927, Helge Ingmar, f. 30.11.1929.
  7. Regine Johanna, f. 7.3.1901, død som spedbarn.
  8. Johan Rikard, f. 28.10.1903, bodde heime, se også Neka 115/15, død ugift 24.4.1986.
  9. Ane, f. 13.4.1905, g.m. Paul Oskar Pedersen Molund i Mostadmarka, f. 1899 (sønnen til Peder Pettersen Uthus, Bakken 111/7).
    Barn: Gunhild Martha, f. 1938.
  10. Gunder, f. 24.9.1906, reiste til Amerika, g.m. Sara og hadde barna Anne Elisabeth, Gunnar, John Ragnar, Arthur og Marie.
  11. Ingeborg, f. 25.4.1908, d. 25.4.1909.
  12. Håkon, f. 1910, tok over bruket.
  13. Inga Johanna, f. 1.10.1912, bor i Trondheim.
  14. Birger, f. 13.12.1913, g.m. Borghild Berntsdt. Solem, se Bjørkly 9/13 under Grøtem.

1922-1932 Jørgen Johnsen og Marit Ingebrigtsdt. Næssmo, se Rønning 110/6 under Uthus i Flora.

1933-1987 Håkon Johnsen Næssmo, f. 30.9.1910, d. 11.2.1987, drev bruket sammen med søskena Ragnhild og Johan.

1988-         Bernt Børre Rogstad, f. i Trondheim 20.5.1966, er dattersønnen til Birger og Borghild Næssmo.

MELAN GNR 116/3 (NESSMELAN)

Dette var også en av de eldre plassene på Nesset. Det var tydalinger som i 1817 fikk bygselbrev på plassen Nessmoen, som den da er kalt, fra von Krogh. Alt i 1834 ble nytt bygselbrev gitt, til svigersønnen på plassen, Petter Pettersen. I 1890 ble Melan utskilt fra Nesset og husmannen Ingebrikt Pet­tersen fikk skjøte for 800 kroner. Samtidig ble et utmarksstykke bygslet fra Nesset, og drevet sammen med Melan.

I 1875 var det 1 okse, 4 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter på plassen, og utsæden 1 kvarter bygg, like mye havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 25 da dyrkajord, 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 4 sauer på bruket. Det er nå 37 da dyrkajord.

Brukere

1817-1845 Ingebrikt Ingebriktsen, f. ca. 1780, d. 1856, tjente på Ysteraunet i TydÅlen 1801, men var innflytter. G. i TydÅlen 18 m. Ingeborg Sakariasdt., se Nordigarden Tuset, f. 1786, d. 1865, som var oppfostret på Brennåsen i Tydalen. Mor hennes, Kari Olsdt., ble også med hit til Melan, og døde som enke i 1854, 91 år. Ingeborg og Ingebrikt var bureisere på Melan.

Barn:

  1. Kari, f. i TydÅlen 1813, g.m. Petter Pettersen, tok over plassen.
  2. Ingebrikt, f. 1825, bodde heime, død ugift 1865.

1846-1867 Kari Ingebriktsdt., f. 1813, d. 1891. G. 1834 m. Petter Pettersen Grøt fra Haltdalen, f. 1797, d. 1861, som kom til Uthus i Flora som dreng. Far hans, Petter Pettersen, var fra Ysteraunet i Tydalen, og var gift til Grøt.

Barn:

  1. Siri, f. 1834, flyttet til HaltdÅlen i 1848, g.m. Ola Jonsen Gåre, f. 1816, reiste til Amerika i 1866, bodde i Minnesota.
    Barn: John, f. 1858.
  2. Ingeborg, f, 1837, g.m. Per Larssen Engesrønningen, se Byåsen under Bjørka.
  3. Ingebrikt, f. på Bjørka 1840, tok over plassen.
  4. Petter, f. på Bjørka 1843, g.m. Ingeborg Olsdt. Uthus, se Uthusbakken.
  5. Sakarias, f. 1847, reiste til Hede i Sverige i 1866.
  6. Ola, f. 1850, reiste til Sveg i HårjedÅlen i 1872.

1868-1909 Ingebrikt Pettersen, f. 1840, d. 28.1.1928. G. 1868 m. Ragnhild Olsdt. Tuset fra Ustigarden, f. 1845, d. 8.5.1918.

Barn:

  1. Petter, f. 1868, reiste til Amerika i 1890, kom heim og drev bruket sam­men med broren Ingebrikt, død ugift 25.3.1951.
    Barn: Hanna Marie, f. 1895 (mor: Ingeborg Olsdt. Ness, Hansmelen).
  2. Ingeborg, f. 1870, g.m. enkmann Ole Torkjelsen Tuset, Viengtrøa.
  3. Kari, f. 1872, d. 1873.
  4. Ole, d.e., f. 1874, d. 16.5.1912.
  5. Ingebrikt, f. 1976, tok over bruket.
  6. Ole, d.y., f. 1878, se Fredmo 116/11 nedafor.
  7. Kristian, f. 1882, g.m. Berit Olsdt. Stokke, Ysterstokkan 118/1, og kom dit.
  8. Gunder, f. 1883, død ugift 1.5.1932.
  9. Karen, f. 1886, g.m. Peder Olsen Flakne, gnr 109/1.

10. Olaus, f. 1891, g.m. Anna Torstensdt. Tuset, se Brynnå 112/6 under Tuset og Heggstad 35/18 under Garberg.

1910-1912 Ole Ingebriktsen d.e.

1910-1965 Ingebrigt Ingebrigtsen Melan, f. 1876, d. 29.11.1965. G. 1910 m. Berit Bersvensdt. Kvernmo fra gnr. 122/5 på Moslett, f. 1884, d. 31.12.1965. De drev fra først bruket sammen med bror hans.

Barn:

  1. Anton Bernhard, f. 18.5.1900, død ugift 21.3.1951.
  2. Ragna, f. 17.9.1912, drev bruket sammen med broren Ivar.
  3. Ivar, f. 1915, tok over bruket.
  4. Ole, f. 1919, g.m. Ingeborg Tomasdt. Rønsberg, Tryggstad 92/14 under

Kallar, og kom dit.
1966-        Ivar Ingebrigtsen Melan, f. 29.4.1915, driver bruket sammen med søstera Ragna.

HANSHEIM GNR 116/12 (HANSMELEN ELLER HANSAN)

Det var i 1838 at Hans Jakobsen fikk tinglyst bygselbrev fra stefaren Ola Olsen Nesset, som samtidig var svigerfar hans! Med i bygselen var myrslåtten Langmyra. Hansan fungerte som husmannsplass til i 1925, da den ble ut­skilt fra Nesset til Jakob Olsen, sønnesønnen til bureiseren. I 1875 hadde plassfolket på Hansmelen 1 kjøreokse, 3 kyr, 1 ungnaut og 12 sauer og utsæden var 1 kvarter bygg, 1 åtting blandkorn og 2 1/4 t. poteter. Omkring 1955 var det 18 da dyrkajord på bruket. Bruket ble i tida 1949-82 drevet under Øvermo 116/17 og i 1985 solgt som tilleggsjord til det bruket, så nær som hus og tomter.

Brukere

1838-1876 Hans Jakobsen fra Nesset, f. på Setring i Singsås 1808, d. 2.2.1891, var sønnen til Anne Hansdt. Nesset og Jakob Olsen Eggan i Singsås, og var oppfostret hos faren og det var en tid meningen at han skulle ha farsgarden, men flyttet så etter mor sin hit til Flora. Morfar til Hans var sersjant. G. 1837 m. Mali Olsdt. Nesset, f. 1814, d. 5.4.1891, taus på Bakken, datter til Ola Nesset og Agnis Nessmoen.

Barn:

  1. Dødfødt jente i 1839.
  2. Ola, f. 1841, tok over plassen.
  3. Jakob, f. 1845, g. 1866 m. tremenningen Magnhild Jonsdt. Hilmo fra Tydalen, f. 1844, datter til Magnhild Jensdt. fra Nessmoen. De reiste til Amerika i 1867, men Magnhild døde under overfarten.
    Barn: Mali, f. 1866, død som spedbarn.

1877-1906 Ola Hanssen, f. 1841, d. 31.5.1931, var skomaker slik som far hans også var. G. 1865 m. Gunhild Olsdt. Bakken, f. 1846, d. 19.1.1906.

Barn:

  1. Ola, f. 1865, død som spedbarn.
  2. Hans, f. 1866, d. 25.4.1879.
  3. Ole, f. 1869, d. 1879.
  4. Mali, f. 1872, d. 28.3.1879.
  5. Ingeborg, f. 1875, bodde heime, død ugift 19 .
    Barn: Hanna Marie, f. 1895, d. 26.9.1970 (far: Petter Ingebriktsen Melan). Begge drev bruket sammen med Jakob O. Næss.
  6. Jakob, f. 1878, tok over plassen.
  7. Ole, f. 1881, reiste til Amerika i 1907 g.m. Anna Jørgine Karsvik fra Strinda.
    Barn: Olaus, f. 22.8.1907 (mor: Brynhild Sakariasdt. Uthus, vestre), reiste til Amerika.
  8. Mali, f. 1884, d. 1891.
  9. Hanna, f. 1887, d. 1888.

1907-1967 Jakob Olsen Næss, f. 1878, d. 6.7.1967. G. 1907 m. Gurine Olsdt. Flakne fra Flaknan 109/1, f. 1884, d. 17.11.1909.

Barn:

  1. Ole (Olav Hogna), f. 1907, tok over bruket.
  2. Olav, f. 28.2.1909, d. 7.2. 1914.

1968-1984 Olav Hogna, f. 6.2.1907, d. 18.12.1985. G.I m. Maren Bolstad fra Øvre Rendalen, f. 3.11.1909. II m. Borghild Bentsen fra Mandal, f. 20.3.1931. Familien bodde i Oslo.

Barn:

  1. Håvard, f. i 1. ekteskap 1937, g.m. Ragnhild Paulsen fra Stranda, f. 1941.
    Barn: Kristian, f. 1969, Maren, f. 1979.
  2. Egil Olav, f. i 2. ekteskap 1971.

FREDMO GNR 116/11 (NORDMOEN) Eiendommen er omkring fire dekar som i 1924 ble utskilt fra Nesset til Ole Olsen Tuset, som kjøpte den for 500 kroner. Den var før drevet som husmannsplass og det var familien på Tusetåsen som flyttet hit. Nordmoen, som den fra først ble kalt, ble også drevet som gardsbruk.

Brukere

1888-1922 Ingebrikt Olsen fra Tusetåsen, f. 1856, d. 1908. G. 1885 m. In­geborg Jonsdt. fra Øråsvollen, se Røsethaugen, f. 1864, d. 4.11.1922.

Barn:

  1. Elisabet, f. 1882 (mor: Serine Olsdt. Velvesmoen), g.m. Johan Estensen Guldseth, Brubakken 143/40 under Slindan.
  2. Ingeborg, f. 1884, d. 23.1.1911.
  3. Marit, f. 1894, g.m. Jørgen Johnsen Næssmo, gnr. 116/2.

1924-1942 Ole Olsen Tuset og enka etter bror hans, Kristine Persdt. Tuset, se Ustigarden Tuset 112/3. Han døde her i 1939 og Kristine levde til i 1947.

1943-1962 Ole Ingebriktsen Melan fra gnr. 116/3, f. 1878, død ugift 1962, var søstersønnen til Ole Tuset.

1963-         Ingebrigt Pedersen Flakne, f. 13.2.1917, søstersønnen til Ole I.

Melan, og kona Kari Anna Gellein fra Stjørna, f. 25.4.1938.

Barn: Ingunn, f. 1967.

ØVERMO GNR 116/16

Like etter hundreårsskiftet begynte to bureiserpar på Øvermoen, på jord bygslet fra Nesset. I dag eksisterer bare den ene bustaden, den som i 1939 ble utskilt fra garden under navnet Øvermo, et navn de også tok som familienavn. Men så tidlig som i 1931 hadde Ole Bardosen kjøpt Bakkhaugen 115/7 for 2 700 kroner, en husmannsplass utskilt fra Bakken. Det var datter­sønnen Ole som i 1939 kjøpte Øvermo og tok også over Bakkhaugen. Omkr­ing 1955 var det 25 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 1 gris. I 1985 ble Hansheim 116/12 lagt til som tilleggsjord. Det er nå 78 da dyrkajord og 385 da skog på bruket.

Brukere

1904-1938 Ola Bardosen Uthus fra Uthushaugen 111/9, f. 1864, d. 1.10.1959. G. 1900 m. Senne Olsdt. Bakken fra gnr. 115/1, f. 1871, d. 4.11.1946. De los­jerte på Bakken før de flyttet hit.

Barnlaust ekteskap, men de hadde hvert sitt: 1.   Ingeborg Johanna, f. 1892 (mor: Johanna Jonsdt. Kolsetmoen Litjtrøa), bodde i Trondheim og hadde dattera Jenny, g.m. John J. Høy by, gnr. 16/6. 2.   Ingeborg, f. 1893 (far: Ole Torkjelsen Viengtrøen), drev bruket sammen med mora og stefaren, d. 19.12.1965.

Barn: I. Ole, f. 1915, tok over bruket. II. Inga Serine, f. 1924, se nedafor. 1939-1982 Ole Øvermo, f. 5.9.1915. Han drev bruket sammen med søstera Inga Serine Øvermo, f. 17.2.1924, d. 23.7.1982, og mannen Petter Margido Bjerken fra gnr. 113/4, f. 23.3.1911, d. 4.6.1987. De var g. 1943 og hadde barna:

  1. Per Håvard, f. 23.1.1944, se Ospli 110/7.
  2. Inge, f. 5.5.1945, tok over bruket i 1983.

ØVERMOEN

Omtrent samtidig som Ola og serine slo seg ned på Øvermoen, ryddet også Jon Olsen og Anne Deriksdt. seg en plass her. De flyttet med seg to pantsatte hus fra plassen Oppigarden Heggset, stue og stall. Anne var fra plassen på Heggset og de hadde prøvd seg som husmannsfolk der, men det var vanskelig å berge seg. Hit til Nessmoen kom de fra Flaknklevan, der de hadde losjert hos bror hans. Anne døde hausten 1921, 81 år, og Jon sommeren 1929, 83 år. Dattera Johanna var hos dem og døde her i 1933, 53 år. Etter den tid var plassen øde. Om denne familien se Hegset øvre 114/3.

NESSMOEN

Denne plassen skal ha blitt kalt Ustmoen, i motsetning til Nordmoen (Fredmo). De to eldste husmannsplassene på Nesset var denne og Enbakken, begge først bosatt av døtrer på garden – Berit og Gunhild Tørresdøtrer. Her på Nessmoen bodde Berit og mannen Jon Gunnarsen. De begynte som bureisere omkring 1760. Eldste tinglyste bygselbrev på plassen er fra 1821, fra oberstløytnant von Krogh til Jens Jonsen, mens sønnen Jon fikk sitt i 1830. I mellomtida hadde Nesset blitt sjøleiergard.

Denne Nessmo-plassen var stor og det var drivende husmannsfolk. I 1875 drev Jon Jenssen sammen med barna, og hadde 1 (kjøre-)okse, 4 kyr, 11 sauer, 2 geiter og en utsæd på 3 åttinger bygg, 1/2 t. havre og 2 t. poteter. Etter at Jon Jonsen døde i 1884, ble det slutt på krøtterdrifta og søstera Maren hadde senere bare stue på plassen, mens jorda ble lagt til garden igjen.

Brukere

-1762-1802 Gunhild Tørresdt. fra Nesset, f. 1735, d. 1813. G. 1757 m. Jon

Gunnarsen fra Enan på Hoem, f.   1730, d.   1808, bror til Ola Rolset,

Ustigarden.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1760, g.m. Kristen Jonsen Nervik, se Hårstadråa.
  2. Gunnar, f. 1763, g.m. enke Anne Estensdt. Tuset, Ustigarden, og kom dit.
  3. Mali, f. 1765, g.m. Ola Olsen Evenmoen, se Nesset.
  4. Siri, f. 1766, død som spedbarn.
  5. Tørres, f. 1768, flyttet ut.
  6. Ola, f. 1769, flyttet ut.
  7. Jens, f. 1775, tok over plassen.
  8. Berit, f. 1778, g. 1811 i HaltdÅlen m. enkmann Hans Jonsen Grøt.
    Barn: Jon, f. 1815, Per, f. 1817.

1803-1833 Jens Jonsen, f. 1775, d. 1859. G. i HaltdÅlen 1801 m. Maren Olsdt. Evenmoen, f. 1776, d. 1864, søster til Ola Nesset.

Barn:

  1. Gunhild, f. 1803, død som spedbarn.
  2. Jon, f. 1805, tok over plassen.
  3. Magnhild, f. 1807, d. 1882, g. 1827 m. Jon Pettersen Hilmobakken i Tydalen, f. 1797, d. 1879. Mellom de ti barna deres var Ingeborg, g.m. Jens Eriksen Sørflakne, Kirsti, g.m. Ingulv Ingulvsen, se Ingølmoen under Bakken, og Magnhild, g.m. Jakob Hanssen Nessmelen, Hansan.
  4. Gunhild, f. 1811, g.m. enkmann Ola Olsen Nesset.
  5. Olava, f. 1818, flyttet til Støren pgj. i 1839, kom heim igjen, g.m. enkmann Per Nilssen Krokstadtrøen.

1834-1882 Jon Jenssen, f.  1805, d.  1882, var snekker. G.  1834 m. Siri Sjurdsdt. Uthushaugen, f. 1801, f. 1837.

Barn:

  1. Jon, f. 1834, tok over plassen.
  2. Berit, f. 1837, d. 1857.
  3. Maren. f. 1841, tok over plassen.

1883-1920 Jon Jonsen, f. 1834, død ugift 1884.

Barn: Anne, f. 1851, d. 1871 (mor: Mali Arnsdt. Nesset). Maren Jonsdt., f. 1841, død ugift 7.7.1921, drev plassen sammen med faren og broren, og bodde senere alene i stua her på Nessmoen.

NESSMELEN (LARSROMMET)

Denne husmannsplassen under Nesset eksisterte fra 1831, da Lars Ingulvsen og kona fikk bygselbrev fra Ola Olsen og til at enka Marit Larsdt. og barna i 1879 reiste til Amerika. Etter den tid ble plassjorda drevet sammen med Pålmelen. I 1875 var det 2 naut og 4 sauer på plassen og utsæden 1 kvarter bygg, 1 åtting havre og 1 t. poteter.

Brukere 1831-1860 Lars Ingulvsen, f. ca. 1788, og kona Ingrid Ingulvsdt., f. ca. 1786, d. 1872, var innflyttere fra Tolga prestegjeld. De kom tidlig til Mosletta, men hadde losjert på Bakken før de ble bureisere på Nessmelan.

Barn (2.-4. født på Mosletta):

  1. Ingulv, f. 1812, dreng på Røset, flyttet til VerdÅlen i 1843.
  2. Berit, f. 1816, g.m. Tomas Jonsen Rolsetbakken, Ysterbakkan.
  3. Ingeborg, f. 1819, g.m. enkmann Per Larssen Garbergshaugen, yster.
  4. Ingebrikt, f. 1823, g.I 1850 m. Mali Evensdt. Hårstad, Stormyråsen, f. 1820, husmannsfolk på Stokkan, reiste til Amerika der Mali døde. G.II m. Ingeborg Jonsdt. Klesethaugen, se Yster Bergsenan.
  5. Marit, f. 1826, tok over plassen.
  6. Gjertrud, f. 1826 (mor: Ingeborg Einarsdt. Heggsetbrautan), flyttet til StjørdÅlen som taus ca. 1850.

1861-1879 Marit Larsdt., f.  1826. G.  1854 m. Ola Jonsen Flakne d.y., f. 1804, d. 1864, som var g.I m. Ingeborg Grimsdt. Rønsberg (se Flaknan). Marit og barna reiste til Amerika i 1879.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1855, g.m. Hans O. Stennes fra Stavanger, død 1897, da han felte et tre over seg, bodde i Minnesota.
    Barn: Oline, f. 1879 (far: Kristen Jonsen Mogård, Bardogarden), Edward, f. 1881, Marie, f. 1883, Emma, f. 1893.
  2. Lars, f. 1860, d. 1911, g. 1879 m. Dordi Jonsdt. Moslett, Brurgommoen, f. 1851, bodde i Minnesota.
    Barn: Sofie, f. 1875 (far: Bård Torstensen Eidemsnesset), Andreas, f. 1878 (mor: Mali Andersdt. Uglem, Almåhaugen), Albert, f. 1879, d. 1911, g. 1902 m. Augusta Benson. (Dordi eller Dorthea Jonsdt. ble g.II m. John Poulson).

SØRFLAKNE GNR 116/6 (AUNET)

Dette bruket sammen med Drivvollen og Flaknan utgjør ei grend for seg, den nederste i Flora. Det lokale navnet på Sørflakne – Aunet – tyder på at det har vært ei eldre busetting her enn den vi kjenner fra siste halvparten av 1700-tallet. Bustader eller gardsbruk som er lagt øde (aude), er ofte kalt aun (audn). Det er rimelig at «ødegarden» eller «aunet» ble nyttet av næreste nabo, Flaknan, rett over elva, og at den slik ble kalt Sør-Flaknan. Kan hende er dette navnet bare et papirnavn. Det er merkelig at det er brukt sør, det som ellers er uvanlig i bygda.

Da det i 1770-åra kom fastboende til Aunet, hørte eiendommen Nesset til, og skal ha blitt brukt som seter. Fra nå var den husmannsplass under den garden. I 1818 ordnet Erik Jenssen seg med tinglyst bygselbrev på plassen, gitt av von Krogh imot at Jens m.a. ga stemora Kari Olsdt. kår.

Aunet var den første av plassene under Nesset som ble utskilt fra garden. Den var også den største. Det var i 1880 at Per Persen fikk skjøte fra Gunhild Jensdt. for 1 600 kroner. Hun fikk ene halvparten av kjøpesummen i rene penger og en pantobligasjon ble gitt for den andre.

I 1875 var krøttera på plassen 1 okse, 4 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 7 geiter og utsæden 1 kvarter bygg og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 38 da dyrka-jord, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 61 da dyrkajord og 276 da produktiv skog.

 

Gløtt fra Sørflakne. Sigrid og Jonas med barn.

Gløtt fra Sørflakne. Sigrid og Jonas med barn.

Brukere -1772-1783 Esten Olsen fra Midti-Stokkan, f. 1720, d. 1786. G. 1751 m. Gunhild Kristensdt. fra Nesset, f. 1720, d. 1775. De hadde før vært husmannfolk under Heggset.

Barn (begge født på Stokkan):

  1. Ola, f.  1752.
  2. Jens, f. 1757, tok over plassen.

1784-1817 Jens Estensen, f. 1757, d. 1818. G.I 1784 m. Ingeborg Eriksdt. Vthushaugen fra Flora, f. 1750, f. 1808. G.II 1809 m. Kari Olsdt. Brennås fra Tydalen, f. ca. 1764, død hos dattera på Melan 1854, som hadde tjent på StuggudÅlen og Gresli.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Gunhild, f. 1785, g.m. Per Tørressen Enbakken d.e.
  2. Esten, f. 1788, g.m. enke Brynhild Ingebriktsdt. Krokstadmoen og kom dit.
  3. Erik, f. 1790, tok over bruket. 2. ekteskap var barnlaust, men Kari Olsdt. hadde et barn: Kari, f. 1786 (far: Sakarias   Knutsen   Tuset,    Nordigarden),   g.m.    Ingebrikt   Ingebriktsen Nessmelan.

1818-1856 Erik Jenssen, f. 1790, d. 1862. G. 1817 m. Berit Persdt. Heggset, f. 1791. d. 1879.

Barn:

  1. Jens, f. 1817, tok over plassen.
  2. Ingeborg d.e., f. 1819, se Stortrøa under Flaknan.
  3. Per, f. 1821, se Stortrøa.
  4. Bardo, f. 1823, g.m. Marit Olsdt. Uthus, se Uthustrøa.
  5. Ingeborg d.y., f. 1825, se Størtrøa.
  6. Kirsti, f. 1827, tjente i K 1/2bu, g. der 1856 m. Jørgen Pedersen fra Byåsen i Trondheim, f. 1826, bodde i Tanemstrøa.
    Barn: Berit, f. 1854, Petter, f. 1857, Ellen, f. 1859, Erik, f. 1862, Bardo, f. 1865, Andreas, f. 1869, Ole, f. 1871.
  7. Kari, f. 1830, d. 1919, g. i K 1/2bu 1856 m. Johan Iversen Krislok, f. i Hegra 1833, d. 1910, bodde i Hegra.
    Barn: Peder, f. 1853 (får: Josias Persen Hegre), Iver, f. 1861, Bergitte, f. 1863, Edvart, f. 1865, død som spedbarn, Edvart, f. 1867, Petter, f. 1868, Karl, f. 1870, Jonas, f. 1872.
  8. Mali, f. 1833, g.m. Rolv Jonsen Moslett, Nygarden.

1857-1878 Jens Eriksen, f. 1817, d. 1891. G. 1853 m. Ingeborg Jonsdt. Hilmobakken fra Tydalen, f. 1828, død på Hilmo 1906. De flyttet til Nessmoen.

Barnlaust ekteskap.

1879-1915 Per Persen, f. 1853, d. 2.9.1929, sønnen til Ingeborg d.y., tok over bruket etter morbroren. G. 1879 m. Petra Jonasdt. Østbyhaugen fra Tydalen, f.  1858, d. 3.10.1919.

  1. Ingeborg, f. 1879, g. 1897 m. Bjørn Olsen Geving fra Lånke, f. 1875, bodde i Stjørdalen, senere i Trondheim.
    Barn: Olga Marie, f. 1897, Peder, f. 1899, Ingvald, f. 1900, Petra, f. 1903, Inga, f. 1910. Ingeborg var g.II m. Albert Tessem fra Sparbu, f. 1870.
    Barn: Alfred, f. 1922.
  2. Anne, f. 1881, g.m. John Pettersen Uthus, Bakken 111/7.
  3. Jonas, f. 1883, tok over bruket.
  4. Peder, f. 1887, reiste til Amerika i 1910, død ugift 1960.
  5. Ole, f. 1891, reiste til Amerika i 1911, d. 1967, g. 1914 m. Eli Olsdt. Mosletthaugen, f. 1887, som kom etter til Amerika dette året.
    Barn: Petra, f. 1915, Peder, f. 1916, Ragna, f. 1919, Emma, f. 1925, Evelyn, f. 1930.
  6. Edvard, f. 1899, d. 1953, g.m. Ågot Pettersen, f. 1903, bodde på Heim­dal.
    Barn: Birger Paul, f. 1923, Per Ole, f. 1931.

1916-1954 Jonas Pedersen Sørflakne, f. 1883, d. 23.5.1961. G. 1912 m. Sigrid Larsdt. Gjellien fra gnr. 85/3 under Lia, f. 1889, d. 9.1.1980.

Barn:

  1. Per, f. 21.12.1912, bor i Oslo.
  2. Petra Juliane, f. 17.4.1914, g.m. Ragnvald Dahl, f. 1916, d. 1957, bor på Heimdal.
  3. Bjarne, f. 24.6.1916, g. 1946 m. Anlaug Eliasdt. Skogan, gnr. 111/1, f. 12.5.1923, bor i Mebonden.
    Barn: I. Jarle, f. 28.4.1947, g.m. Thorill Enga fra Meløy i Nordland, f. 11.10.1948, bor i Mebonden. (Barn: Eugen, f. 1972, Tore, f. 1977, Anne, f. 1978). II. Eugen, f. 16.6.1951, d. 15.4.1960. III. Ingebjørg, f. 28.8.1961, g.m. Geir HorndÅlen fra Tydalen, f. 1957.
    Barn: Hanne, f. 1988. IV. Sigrid, f. 1.3.1966.
    Bjarne Jonassen Sørflakne, f. 1916, og kona Anlaug Eliasdt. Skogan, f. 1923, bygslet tomt fra Nesta 67/1. Det hadde vært meningen at Selbu Meieri skulle bygge her, og det var til meieritomt at eiendommen var bygslet i 1952, men ble seks år senere overdratt til Sørflakne. Det ble nå oppført verksted og bolighus og drevet landbruks- og bilverksted, besinstasjon og kiosk. Jarle Sørflakne tok over eiendommen i 1985.
  4. Ingeborg Bergliot, f. 10.10.1919, g.m. Hjalmar P. Moan fra Hommelvik, f. 1922, bor i Trondheim.
    Barn: Harald, f. 1949, Svein og Jostein, tvill­inger, f. 1953.
  5. Leif, f. 1921, tok over bruket.
  6. Jenny Sofie, f. 18.3.1924, g.m. Kristen Nilssen Hårstad, Sjøvold 65/13.
  7. Inga Bergitte, f. 27.6.1926, g.m. Arne Elverum, se Arnstad 64/58 under Øver-Hårstad.
  8. Solveig Pauline, f. 21.8.1929, g.m. Sigurd S. Sæther fra Melhus, f. 1929, bor i Trondheim.
    Barn: Sturla, f. 1962, Snorre, f. 1964, Ståle, f. 1968.
  9. Klara Jorun, f. 9.4.1932, g.m. Magne Johan O. Balstad, gnr. 19/5 på Selbustranda, bor i Trondheim.

1955-1987 Leif Jonassen Sørflakne, f. 18.9.1921, og kona Ingeborg Tomasdt. Velve, se Stubbe 89/1, f. 31.10.1929.

Barn: Signy Karin, f. 1957, tok over bruket.

1988-         Signy Karin Sørflakne, f. 27.5.1957, g.m. Odd Einar Berggård,

fra Tydalen, f. 1.8.1957.

Barn: Lisbeth, f. 1977, Ove Einar, f. 1980.