LANGSMOEN GNR 117

Ved kvegskatten i 1657 ble en «Joen Juelset» skattlagt som husmann. Han er ført i skattlista mellom Rønsberg og Rolset, deretter kommer Øråsen og Bakken, så han må høre til i denne delen av bygda. Han ble skattlagt for 1 hest, 5 kyr, 4 geiter og 2 sauer, som er mye for en husmann å være. Egentlig er han vel heller ingen husmann – rydningsmann er sikkert rettere betegnelse. I Landkommisjonens jordebok fra 1661 over samtlige gårder føres «Joen Julsset Husmand» helt sist, etter Tydal. Slik føres han også i lensregnskapa de kommende fem år. I matrikkelverket fra 1666/68 finnes «Jullzett» brukt av «Baruch Joensen», gården er eid av Kongelig Majestet, er på 6 marklag og «Iche før langt», dvs. gården har ikke før vært lagt for landskyld. Julset skulle normalt kunne yte 2 skjepper havre i tiende.

Julsetnavnet nevnes ikke mer i de skriftlige kildene og det finnes i dag ingen gård eller plass med det navn i Selbu. Derimot kommer Langsmoen inn som en ny gård, ryddet i kongens almenning. Vi finner den første gang i 1673, med Bardo Jonsen som bruker. I senere matrikler ser vi at Langsmoen er på 8 marklag, men likevel gir Bardo-navnet mistanke om at Julset og Langs­moen er samme gård. Beviset finnes oppå elvebjørga over gården: der ligger Julsettjenna og Julsetrya, ei seter lenger nord heter Julsetvollen.

En kunne tro at Jon Julset hadde med seg «etternavnet» da han flyttet hit som nyrydder; en må ikke lenger enn til Lånke i Stjørdal for å finne en Julset-gård. Dette er likevel ikke trolig. En tok ikke med seg gårdsnavnet når en flyttet den gang, den skikken er ikke stort mer enn hundre år gammel. En annen og mer rimelig forklaring er at gården faktisk har hett Julset opprin­nelig, men at navnet er blitt fortrengt av Langsmonavnet i løpet av den lange ødetida.

Langsmoen er ellers et uforklarlig navn, i følge Oluf Rygh. Han lanserer som en forklaring at det er en sammentrekking av Langsermoen, og at gården en gang har hørt under Langset (i Innbygda). Det siste synes helt urimelig. Det er mulig Rygh bygger dette på at engesletter litt lenger opp etter elva heter Langsetenget i dagligtÅlen og på kart. Sammenhengen er vel at de også har hett bare Langsenget, og har dette uforklarlige Langs- felles med Langs­moen, og at folkeetymylogien har utvidet dette til Langsetenget som er lettere å uttale og «forstå».

Langsmoen ligger litt ovafor Øråsvollen, men på andre sida Nea, på vestsida. På 1600-tallet, når gården var i bruk, måtte en helt opp til Nesset eller ut til Stokke for å komme til naboer når elva ikke var farbar. DÅlen er som trangest og brattest her, men flatene langs elva var godt slåtteland. I 1723 sies det at det er en «Marckeplatz, saaes icke til formedelst frost, brugis til foerland og kand forhøyes».

Langsmoen hadde gammelt matrikkelnr. 827 og stod i 8 mrkl. I 1838 fikk gården løbenr. 148 og 0-3-13 skylddaler. I 1888 omgjort til gnr. 117 med 2,40 skyldmark.

Leidangen av Langsmoen var 1/2 mark smør og 2 mark mel.

Husdyrbestanden

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

1

5

6

0

1723

0

5

3

1802

0

3

4

1866

0

6

12

0

Korntienden er oppgitt til 1/3 tønne i 1666. I 1723, 1802 og 1866 er utsæden satt til 0. Høyavlinga var på 36 lass i 1723, 42 lass i 1866. Her var ikke folk i 1801 og 1855.

Eiere

Langsmoen var krongods fra begynnelsen av, kanskje fordi den ble ryddet i et område som ble betraktet som Kongens almenning. En annen mulighet var at det var en nedlagt gård fra middelalderen som Kronen hadde eid da, og der eierforholdet ble husket gjennom den lange ødetida.

Ved krongodssalget vinteren 1728 kom også Langsmoen under hammeren. Kjøper var kaptein Mangelsen, som også kjøpte flere gårder i Selbu. I juni samme år solgte han Langsmoen til Jon og Peder Rolset for den samme sum han hadde gitt, 170 rdlr., men nå var «RondÅlen Engesletter og Mark» holdt unna. RåndÅlen har altså hørt til det opprinnelige Langsmovaldet, men etter­som Rolset var nabo i fjellet fra gammelt og nå var kjøper, er det umulig å gjøre sikker rede for de to opprinnelige valda. Rolsetmennene solgte Langs­moen allerede etter to år til Ole Estensen, bror av Peder Rolset, men det var kanskje bare en formsak. De hadde nemlig siden 1726 vært i tvist med Peder Heggset om slettene på Råndalen. Han bygslet nemlig Langsmoen, og både han og Rolsetmennene mente de hadde rettighetene her inne. Før de solgte, hadde de tilbudt Langsmoen til Peder Heggset for 190 rdlr. Da han ikke ville gi så mye, solgte de til Ole Estensen for samme sum. Men Langsmoen ble under Rolset til denne dag.

Brukere

Den første brukeren i Langsmoen var Jon, kildefestet fra 1657, da som husmann. Vi finner ham fortløpende i kildene til og med 1665. I manntalla fra dette året og året etter nevnes ikke Langsmoen. I matrikkelverket fra 1666-68 står Bardo Jonsen som oppsitter. Han var i følge manntallet fra 1701 f. 1631 og hadde tre sønner: Jon Bardosen f. 1666, Reserve Corporal under capt. Vensels kompani, i Inderøy, Peder bor i Heggset f. 1669, og Torkil f. 1679, reserve soldat, er i Hegset. Ved århundreskiftet bygslet Peder Bardosen Heggset og flyttet dit. Han hadde med yngstebroren som dreng. Torkil kom senere til Markåa, men bygslet i 1714 Lund, der han var ennå i 1736.

Peder Bardosen fikk bygsel på Langsmoen i 1703, faren var vel da død. Gården ble nå lagt øde for godt. Peder drev den som avlsgard under Heggset til 1730 da han ble utsagt av de nye eierne. Rolset brukte siden Langsmoen til forland og seter. Det bodde vel folk til leie der av og til så lenge husa stod. I 1741 nevnes en Tørris Langsmoe og kone blant dem som gikk til alters en kirkesøndag. En ti års tid senere Esten Langsmoe og kone.

De siste fastboende på Langsmoen ble Bardo Jonsen, f. 1621, d. 1709, som visstnok kom fra Nordgarden Mebost, og kona Kari, f. ca. 1640, d. 1702. Ei Kirsti Langsmoen døde i 1707, 74 år gl. Sønnene til Bardo var:

  1. Jon, f. ca. 1666, reservekorporal i kaptein Wensels kompani i 1701, da han var «i Inderøen».
  2. Per, f. ca. 1669, g.m. Berit Jonsdt., se Heggset.
  3. Torkjel, f. ca. 1678, g.m. Gunhild Persdt. Rønsberg, se Markåa under Dersto Rønsberg.

Etter at de gamle døde, ble Langsmoen drevet som avlsgard av sønnen Per Heggset. Han er ført som bruker i matrikkelforslaget fra 1723, der garden er ført opp som krongods med 8 marklag, ei landskyld kommisjonen foreslo forhøyet til 15 marklag. Garden hadde seter og kunne gi ei høyavling på 36 lass, nok for til å vinterfø 5 naut og 3 sauer.

Kaptein Johan Mangelsen kjøpte Langsmoen på krongodsauksjonen i 1728 for 170 rdr., men solgte straks til Rolset-karene Jon Halvardsen og Per Estensen, som skulle bruke garden som slått og seter under Rolset-bruka. De ga 20 rdr. mer enn hva Mangelsen hadde gitt, enda han tok tilbake «Roendalens Engesletter», som til da var brukt sammen med Langsmoen.

Gardhandelen førte til strid med Per Bardosen Heggset, som viste til at både han og faren hadde bygslet Langsmoen og mente han hadde førsteretten til kjøp, slik som brukerne på andre bygselbruk.

Trulig var det protesten fra Per Bardosen Heggset, som forresten endte med rettssak, som er årsaken til at Rolset-karene i 1730 skjøtet fra seg hele Langs­moen, 8 marklag, til Ola Estensen, bror til Per Rolset, for samme sum som de sjøl ga. Det hette kanskje at Ola skulle flytte hit. Men etter ei opplysning i manntallet 1701, var Ola vanfør. Han døde som ungkar i 1740 og i realiteten ble Langsmoen hele tida fra 1730 drevet som avlsbruk under Ustigarden Rolset. Broren Per var enearving etter Ola, og avlsgarden Langsmoen kom heretter til å følge Ustigards-brukerne generasjon etter generasjon.

1 1866 er Langsmoen vurdert som en utslått som kunne gi vinterfor til 6 kyr og 12 sauer og at det i skogen årlig kunne hogges 8 tylfter tømmer. Det er 3200 da produktiv skog på eiendommen.