NERVIK

Nervik og Overvik skulle kanskje heller hatt et navn nærmest motsatt av Vik: Nes eller Nesset. Gården ligger nemlig på og opp for Bersnesset, et svært markert nes som stikker ut i Selbusjøen mellom Vikaløken i øst og Ninessberget eller Ekerlandet i vest. Den vika gården er kalt etter, kan være den i øst mellom Bersnesset og Vikaengene. Vika er markert nok, men gårds­bebyggelsen vender bort fra den og er vestvendt, mot den vika som Vikvarvet omkranser. Men gården ble nok navngitt fra Mebonden, og derfra så de bare denne først vika.

For eldre tid er det meningsløst å se på Nervik isolert, fordi langt opp i tida, til midten av 1600-tallet, het gården oftest bare Vik og besto da av både Ner­vik og Overvik. I de eldste kildene nytter det ikke å skille mellom de to sene­re navnegårdene, så de må i mangt behandles felles.

Naturnavn som Vik i ubestemt form blir av navneforskerne regnet som av de aller eldste og hører til det første landnåmet, da de eldste gårder ble ryddet i urskogen eller helst på naturlige glenner i skogen. Dette skjedde i de første århundrene av vår tidsregning, til firehundre tallet e. Kr. eller tidligere.

Det er to andre tidlige bosettingsområder i Selbu etter gårdsnavnene å døm­me: Solem, Grøtte og Fuglem, som alle er heim-gårder, og Nesta, Hoem og Veiva, der de to er vingårder. Vik ble trolig bosatt like etter disse, eller kan­skje like tidlig. Topografisk er jo forholdene her glimrende på neset som stik­ker ut i sjøen og samler sol til alle dagsens tider.

Fra Vik har bosettingen gått videre vestover i Vikvarvet. Samstad og Sidestad, senere kalt Aunet, hører en senere fase til, fra 600-700-tallet kanskje. Sesseng og Seter er ubestemmelige navn, men mye yngre enn Vik med hen­syn til rydningstid, likeså Slind, Aftret og Kjøsnes, mens Gullsets alder er fra vikingetid etter etterleddet -set å dømme.

I den eldste kilden der gården nevnes, fra 1520, er navnet skrevet «Vigh». Deretter finnes «Viick» (1530) og «Viickenn og Vicke» (1548) og «Wyck» (1557) – siste gang vik-navnet nevnes alene. Allerede i 1548 nevnes «Nederuygk» ved siden av Vik, likeså i 1590 «Wiigen og Neruig». Ennå så sent som i 1647 brukes «Wiggen og Nedervigen», men fra 1650-årene brukes konse­kvent Overvik og Nervik. Betydningen av Vik og Nervik og Overvik er opplagt.

Det er gjort noen oldfunn på Vikavallet, men ingen som er bevis på gårdsbosetting. På nåværende Overviks vald, men uten at det er spesifisert hvor, er det funnet en «ufullendt skafthulløks», innlevert i 1928. Denne var fra stenalderen og altså lenge før gårdene kom opp. En skraper av flint, altså også fra stenalderen, ble omtrent samtidig funnet på seteren Movollen. Herfra ble det i 1961 også innlevert en celt eller en slags øks av bronse, som altså stam­mer fra bronsealderen (1500-500 f. Kr), også før gårdene kom opp. En bron-secelt var en verdifull gjenstand, kanskje et verdighetstegn for en høvding. Det kan synes umulig å forklare hvordan den har havnet her på setervollen hinsides alle ferdselsveier. Men kan hende gikk noen ferdsel oppover dalen på sørsida av Nea i riktig gammel tid og Movollen ligger tross alt ikke mer enn en liten kilometer sør for Nea.

Gårdsvaldet eller rettere dyrkamarka på opphavelige Vik strakte seg sikkert over mesteparten av neset og gikk videre oppover den nordvestlige utløperen av Vikaåsen – uvisst hvor langt. Vi har heller ingen holdepunkter for hvor det opprinnelige tunet var; vi kan gjette på i området mellom Nervik vestre og Overvik søndre. Her går landeveien, og slike veitraseer kan være utgamle, og de svingte gjerne innom tunet på gårdene. Veien er forresten grense mel­lom gårdene fra der den kommer opp bakkene og like til den passerer Jardet. Derfra eier Overvik også på nedsiden av veien.

Når navnene Nervik og Overvik festnet seg ved de to delene av den delte gården på 1500-tallet, må det bety at de faktisk lå lenger ned og lenger opp i forhold til hverandre. Når det i de eldste kildene heter «Vik og Nervik», og ikke Vik og Overvik, tyder det helst at det var Overvik som overtok det opp­havlige tunet, mens Nervik flyttet «ned», men ikke langt.

Vikagården ble trolig delt i to allerede i høymiddelalderen, på 1200-tallet eller tidligere. Det kan en slutte blant annet av at gården hadde to brukere allerede første gang gården dukker opp i kildene, i 1520. Når gården eller gårdene hadde to brukere på det tidspunkt, betyr vel det at Vik unngikk å ble lagt øde i ødetida etter Svartedøden – forholdene for gårdsbruk var da også av de beste i bygda.

Alle vikagårdene, nedre som øvre, hadde vårvoll på Movollen nederst i Vi­kaåsen ned mot der den går over i moene ned mot Nea. Stedet er også ypperlig egnet som vårvoll, beskyttet som den er mot vinder fra nesten alle hold av de bratte åssidene som omgir den. Merket mot Hovs-, Hoems- og Kleset-engene går snorrett sørover fra Nea til midt i Ustanstjenna, deretter går det etter den markerte Moegga videre sørover. Her er Morset motstøtende i øst. Dette er sikkert meget gamle grenser ikke bare mellom gårder, men mellom bygdelag.

Bind6-korrektur-34

Nervik hadde ellers sommerseter på Dalvollen langt i sør opp mot Storlifjellet i merket til Singsås. I 1934 hadde Ustigarn lagt ned her og flyttet til en ny Dalvollsvoll litt lenger nord. Høstvoll hadde begge bruka på Sandvollen i det sørøstre hjørnet av Sørungen.

Overvik setret utenom på Movollen om våren på Garlivollen i det sørvestre hjørnet av Sørungen og om sommeren på Råvollen og Råvolltjenna litt øst for Dalvollen. I 1934 var det bare Jaret som opprettholdt setringa på Garlivollen, men hadde til gjengjeld lagt ned på Råvollen. Alle Overvikgardene hadde høstvoll på Øvervikdalen i sørøst for Råvollen.

I 1759 ble det ført rettsak om grensen mellom Selbu og Singsås, der blant andre Vik var innblandet. Vitner hevdet da at «Wigen havnede med sine Creature til Kusma Elv», – andre «til syndest i Kusmadalen, udisputeret af Sing-saas». Ellers heter det i rettsreferatet: «Kusme Elv, liggende i S.S.O. fra høye­ste Garlie, og som i S., lige for Mortene skjær sig udi en Bugt, hvortil saavelsom langs elven op efter, vidnerne forklarede at Vigens opsiddere i Selbo stedse har haft havning og slette paa ostlig side alt hen til Raa-volden, og de af Guldal paa sydlig side».

I 1723 ble Nervik beskrevet slik i prøvematrikkelen: «I Sollie, Kornvis, stee-nigjord, skarp til eng, lætvund. Gaarden tager skade af Elvebrud (på Vikaen-gene), og taaler ingen forhøyelse».

Nervik hadde før 1838 matrikkelnummerene 726 (østre) og 727 (vestre) og en samlet landskyld på 1 spann 2 øre med like mye på hvert bruk. I -38 ble de nye løbenummerene 168 (vestre) og 169 og samlet 4-3-13 skylddaler. I 1888 ble dette igjen omgjort til gnr. 132 (vestre) og 133 og tilsammen 12,76 skyldmark.

Leidangen var samlet på 18 mark smør og 27 mark mel i Nervik.

 

Husdyrbestanden
hest

storfe

småfe

gris

1657 3

29

32

3

1723 2

14

16

1802 4

20

40

1866 4

27

80

2

Korntienden er oppgitt til 5 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 11 1/2 tøn­ner, i 1802 til 9 tønner og i 1866 til 18 tønner. Høyavlinga var på 100 lass i 1723, 201 lass i 1866. Folketallet var 42 i 1801, 70 i 1855.

Eiere

Fra middelalderen av eide Holm eller Munkholmen kloster 3  1/2 ørei Vik og erkebispen i Nidaros (Stigten) 1 øre. Disse eiendomsparter ble ved delin­gen lagt i Nervik. Abbeden i Holm kloster rådde altså for bygselen. Selv om 2 øre i gården var odelsgods satt eieren av dette som leilending i gården.

Ved reformasjonen (1537) la kongen med makt høygeistlighetens gods under Kronen, som altså ble eier av l1/2 spann tilsammen. Etter krigene på 1650-tallet ble kongen nødt til å avhende krongodset til sine kreditorer, og Nervik gikk sammen med mange andre selbugårder til rentemester Henrik Møller i Amsterdam. I 1681 solgte denne sine gårder til trondheimsborgeren Tomas Hammond – opprinnelig en politisk flyktning fra England.

Hamand eller Hammon døde året etter kjøpet, og datteren Sara arvet Ner­vik. Sara ble gift Angell, og via nevøen Thomas Angell havnet det med tiden i de angellske stiftelser.

I 1609 eide brukeren Halvår Nervik 1 øre eller halvparten av odelsgodset. Hvem som eide den andre øren, vet vi ikke. I 1647 var bondeodelen fremde­les i behold. Engang i løpet av de neste ti år fikk Caspar Christophersen Schøller kjøpt de to ørene, for i 1657 tilbød han å makeskifte dem bort til Hemne kirke. Det skjedde også, kanskje ikke minst fordi Caspar selv førte regnskapene for kirken. Heretter ble derfor Nervik i Hemnes kirkes eie.

Brukere

I 1520 betalte «Rodgerdh i Vigh og Berdor ibidem» henholdsvis 3 og 2 lodd sølv i tiendpenningskatt. Det nytter ikke å si hvem som satt i Nervik og hvem i Overvik. Men Rejer og Bardo er solide selbunavn, og sjeldne utenfor byg­da, så herfra går det sikkert slektslinjer til mange andre gårder i bygda.

I 1548 var Jon bruker i Nervik, for han betalte landskyld til Holm (eller i realiteten til Kronen) med 1 vett og 1 våg mel, og 2 våg mel til Stigten. Jon betalte også 18 mark smør og 24 mark mel i leidang, mens Ola Ingebrigtsen betalte 36 mark smør og 60 mark mel for Overvik – litt mer enn senere ble betalt.

Ti år deretter betalte Ola 1 daler i skipsskatt. Navnet tilsier vel at han helst satt i Overvik. Han var også legdsmann, altså en slags tillitsmann for de øvri­ge skattebøndene i Vikvarvet.

Ingeborg (Nervik), som må ha vært enke, betalte også sin daler i skatt, mens tjeneren Jon slapp med en halv daler.

I 1590 er ingen brukere nevnt utenom Ola, som betalte en daler i landbohold.

Brukere i Nervik

Fra 1609, når kildene begynner å flyte kontinuerlig, er det trass i at alle of­test skrives «Vik» mulig å skille dem som satt i Nervik fra Overviksbøndene, mest fordi oppsitterne i Nervik måtte bygsle Kronens jord og derfor er kildefestet i lensregnskapenes «uvisse inntekt».

Jon bygslet i 1609 ½ spann i Nervik, mens enken satt med resten. I neste regnskap, fra 1614, er det likedan bortsett fra at Gunder Nervik kommer inn som husmann. I 1620 bygslet Gunder halve Nervik og ble skattebonde på lin­je med Jon. Samme år bygslet Jon Sjursen ¼  øre i Nervik og to år etter resten av halve Nervik. Gamle Jon må da ha vært ute av bildet.

I skattelistene blir nå de to ført i over tjue år som brukere, til og med 1643. I 1628 er riktignok bare Gunder registrert med feskatt: han måtte betale for 6 kyr og 2 ungnaut. Året etter betalte begge 6 skjepper havre i tiende.

Ved koppskatten i 1645 er det ikke mulig å skille hvem som er hvem i Ner­vik og Overvik. Det var da to Jon’er og to enker. Alle hadde små husholdnin­ger, noe som trolig er bare bedrag. Skatten var jo lignet på hvert hode eller tysk «kopfh», og da er det ikke urimelig at den enkelte skattebonden unnlot å oppgi somme i husholdet.

Samme året, i 1645, ble Bjørn Jonsen «Wiggen» dømt for leiermål med Guro Halvarsdatter. Ettersom de skulle ekte hverandre, ble boten på bare 9 ort. Men giftermålet ble det ikke noe av, for fire år senere ble paret dømt for sam­me forseelse, men nå med en bot på 18 daler tilsammen. I 1649 ble også Esten Jonsen «Wiggen» og Birgitte Jonsdatter dømt for leiermål med en 6 da­lers bot. Hvor disse Jonssønner hørte til i Viken, vet vi ikke.

I årene etter 1645 satt Jon og Enken som brukere i hver sin halvpart i Ner­vik. Jon Sjursen trolig i Nervik vestre (Ustigarn) og Enken i østre (Frammigarn).

NERVIK VESTRE GNR 132/1 (USTIGARDEN)

I 1650 bygslet Jon Jonsen 1 øre i farens halvpart, som Jon Sjursen frivillig oppsa for ham. Sju år senere bygslet brødrene Jon og Sjur Jonsen hele bru­ket. I 1654 ble Jon og naboen Ingebrigt Overvik hver dømt til en 2 dalers bot for å ha slått et myrslett som «Enchen Maarset thilkom». Morsets setring i Morsetmarka må altså ha begynt før dette.

I de tre tellingene fra 1665/66 er det oppgitt tre forskjellige aldre på hver av Jonssønnene. Jon Jonsen var trolig eldst og omkring 40 år (født ca. 1625), selv om det står både 30 og 50 år i kildene. Han hadde sønnene Jon (1659) og Sjur (1663). Sjur Jonsen var kanskje født omkring 1630 (kildene sier 29, 36 og 40 år). Han hadde sønnene Jon, født 1656 og Sjur, født 1664. På gården var i tellingsåret tjeneren Mats «svenske», født 1635. Tjener var også «Olle Wigen», født 1646.

I 1658 erobret svenskene Trondheim len og landsdelen ble faktisk også av­stått til Sverige for et par år. I løpet av okkupasjonstida rakk de å utskrive et helt regiment trønderske unggutter som ble sendt til den svenske slagmar­ken på den andre siden av Østersjøen, i Estland og der omkring. Blant andre finner vi «Jon Olafson Wijken» fra Selbu i rullen – han var vel helst en tjener her. Han kom neppe noen gang tilbake til hjembygda.

Jon og Sjur fikk en meget lang brukertid. I 1680 satt begge på gården, sene­re bare Jon. Jon Sjursen døde i 1692 og hadde da tre barn som alle var myndi­ge: Sjur, Sissel og Marit. Jon Halvarsen kom inn som bruker sist i hundre­året. Han var født i 1646 og hadde sønnene Jon (1695) og Tomas (1699).

Under arveoppgjøret etter Søren Bygball i 1722 fikk stedattera jomfru Elisa­beth Angell utlagt Ustigarden Nervik, 2 øre 12 marklag. Etter henne arvet broren Lorentz Angell bruket og slik fikk svigersønnen hans, Peter Fr. Suhm hand om eiendommen, se bind 1, side 274 fr. Fra 1764 hørte denne parten av Angellgodset Thomas Angell til og ble dermed en part av Stiftelsen. Hem­ne kirke hadde landskyld av 15 marklag i Ustigarden, men ingen bygselrett.

Fra midten 1700-åra ble Ustigarden drevet som to bruk, da brødrene Sjurd og Jon tok over hver sin halvpart da faren Jon Jonsen døde i 1751. Men dette ble bare et mellomspill og i 1775 kom et nygift par til gards og tok over hele Ustigarden, han fra Kjøsnes og hun fra Aftret. De ble velstandsfolk, men fikk ikke barn, og slik tok Kari Persdt. inn søsterdattera Ingeborg Olsdt. Aftret som sytning. Men hun og mannen, Gunnar Torstensen Renå, gjorde fort ende på det som Jon Olsen og Kari hadde spart opp. De måtte gi opp bygselen, men fikk Ækra som kårjord. Det var da Jens Kornelius Norbye bygslet bruket.

Amerikafeberen herjet Norbye-familien på Nervik. Det kom bud tilbake fra den store flokken av selbygger som drog ut i 1866 om mulighetene i Vesten. I tillegg ble økonomien på Ustigarden aldri bedre enn så vidt båten bar. Et klart tegn på dette er det når eldste sønnen på bruket, Joris Christian, tar fa­milien, sin og flytter til husmannskår i Sjøbygda i Klæbu. En av de yngre, Peder, fikk store problemer med å hanskes med gjeld på Uthus på Mosletta, og Hermann satte seg ned som husmann i Gristrøa på Sæter. Den som tok over her på Nervik, var søstera Ingeborg, gift med Jørgen Gunnarsen Aunet, som skulle være en driftig kar. Men i 1872 drog de med seks barn til Minne­sota, der mange i slekta hennes bosatte seg.

 Fra Bønnodden sagbruk. 1. rekke: Nils Tomassen Aune (Sæter) og Nils Aunemo. 2. rekke: Ole Rømyren, Erik Orsen, Sivert Brauten, Olaus Jetvadet, P.P. Slind. 3. rekke: Per Brennhaugen, John Sesseng, John Rømyren, Ole Sesseng, Gunnar Aftret, ??.

Fra Bønnodden sagbruk. 1. rekke: Nils Tomassen Aune (Sæter) og Nils Aunemo. 2. rekke: Ole Rømyren, Erik Orsen, Sivert Brauten, Olaus Jetvadet, P.P. Slind. 3. rekke: Per Brennhaugen, John Sesseng, John Rømyren, Ole Sesseng, Gunnar Aftret, ??.

En gutt fra en husmannsplass på garden, Halvard Henningsen Bønnodden, bygslet nå Ustigarden av Stiftelsen. Foreldra var med ham, og god støtte fikk han også av slekta til kona, Marit Estensdt., som var fra Andersgarden Gullset. Denne familien var også til Amerika, men var på pletten i 1920, da Th. Angells Stiftelser realiserte mye av jordgodset i bygda. Henrik Halvardsen satt med det tinglyste bygselbrevet, og skjøtet fra 1921 er i navnet hans, men han skjøtet snart fra seg til sønnen. Kjøpesummen var 10 330 kroner, men som nedafor nevnt, var ikke hele skogen med i handelen, og husmannsplas­ser ble utskilt og solgt for seg.

Den første utskiftinga i Vika ble gjennomført i 1826, bare fem år etter at første utskiftinglova i landet ble vedtatt. Inn- og utmarka både på Nervik og Overvik ble skiftet den gangen. Et mer gjennomgripende jordskifte ble holdt i 1907, da utmarka fikk nye grenser. Også dette skiftet gjaldt begge gårds­områda.

 I 1723 er det reknet med at på hver av de to Nervik-bruka kunne det bli vinterfødd 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 5 geiter og at årlig høyavling var 50 lass og utsæden 6 t. bygg og 5 t. havre. Det nevnes hverken kvernskatt eller engskatt, men seter hadde de. I 1866 var det på Ustigarden 78 1/2 mål dyrkajord og 28 mål naturlig eng. Årlig avling er gitt opp til 14 t. bygg, 10 t. blandkorn 60 t. havre, 100 t. poteter, 40 lass høy og 56 lass fra markaslåtten. Det var fire setrer og bruket kunne fø 2 hester, 13 kyr, 40 sauer og 1 gris. I skogen kunne årlig hogges 6 tylfter tømmer.

I 1875 var det 2 hester, 1 okse, 9 kyr, 4 ungnaut, 22 sauer, 14 geiter og 2 griser på Ustigarden og utsæden var 5 kvarter bygg, 3 1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var buskapen 1 hest, 10 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 2 griser. Det var 100 da dyrkajord som nå er utvidet til 158 da. Det er 400 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Nervik vestre 132/1 i 1920, skog til Th. Angells Stiftel­se, 50 da produktiv. Rødmyren 132/3 s.å. til Esten O. Nervik. Ekren 132/4 s.å. til Anders P. Mogård. Ninesset 132/5 s.å. til Marit I. Nervik. Nervikslåtten 132/6 s.å. til Peder O. Kulseth. Nessbakken 132/7 i 1921 til Ole T. Kjøsnes. Viklund 132/9 i 1939 til Bernhard O. Kjøsnes. Asplund 132/10 s.å. til Inga P. Nervik. Nea 132/11 og 13 i 19 til Trondheim e.verk. Nea 132/19 i 19 til d.s., men lagt til hovedbruket igjen, 90 da produktiv skog. Sjølyst 132/14 i 1953 til Ivar I. Eidem. Bønnodden 132/17 i 1963 til Aslaug Elfrida Olsen. Lende 132/18 i 1965 til sønnen her, Torbjørn H. Nervik.

Brukere

-1665-1692 Jon Sjurdsen, død senest 1692, da det var skifte etter ham. Kona var død før.

Barn:

  1. Sessil, f.ca. 1661, g.m. Bersven Haldorsen Slind, Nedpå-Garden.
  2. Sjurd, f. ca. 1664, g.m. Brynhild Jonsdt. Kyllo, se Testinngarden Slindan.
  3. Marit, levde i 1692.

-1701-1716 Jon Haldorsen fra Nedpå-Garden Slindan, f.ca. 1647, d. 1708. G.m. Marit Tomasdt., f.ca. 1668, d. 1742.

Barn:

  1. Jon, f. ca. 1693, tok over bruket.
  2. Kari, f. ca. 1695, g.m. Bersven Olsen Kjøsnes, Nigarden.
  3. ?
  4. Tomas, f. 1699, g.m. Brynhild Pålsdt. Samstad og kom dit. 1717-1751 Jon Jonsen, f. ca. 1693, d. 1751. G. 1717 m. Anne Sjurdsdt. Kjøs­nes, f. ca. 1685, d. 1760.

Barn:

  1. Jon, f. 1718, d. 1721.
  2. Sjurd, f. 1720, tok over bruket.
  3. Jon, f. 1722, tok over halve bruket.
  4. Marit, f. 1726, g.I m. enkmann Pål Jonsen Svinas, Oppigarden, II m. Per Bardosen Fossan.
  5. Haldor, f. 1729, død som spedbarn.

Bruk I

1752-1767 Sjurd Jonsen, f. 1720, d. 1764. G. 1744 m. Anne Jonsdt. Uglem, se Litjstoggo Moslett, f. 1718, d. 1767. De tok over halve heimbruket hans.

Barn:

  1. Jon d.e., f. 1744, tok over bruket.
  2. Anders, f. 1747, d. 1748.
  3. Anne, f. 1748, død som spedbarn.
  4. Berit, f. 1750, levde 1764.
  5. Mali, tvilling, f. 1750, levde 1764.
  6. Marit, f. 1752, død som spedbarn.
  7. Jon d.y., f. ca. 1754, g.m. Anne Eriksdt. Rønssbergsplassen, se Dyrdalsplassen.
  8. Halvard, f. ca. 1756, levde 1764.
  9. Anders, f. 1760, levde 1764.

1768-1773- Jon Sjurdsen d.e., f. 1744, g. 1768 m. Ingeborg Haldorsdt. Over­vik, f. på Ustigarden Berge 1744, død på Bergskroken 1820, som var g.I m. Ingebrikt Olsen Overvik, Haugen. Familien flyttet ut, men Ingeborg kom igjen til Bergs-grenda som enke.

Barn:

  1. Anne, f. 1769.
  2. Ingebrigt, f. 1773.

Bruk II

 1752-1765- Jon Jonsen, f. 1722, d. 1765. G.m. Berit Bjørnsdt. Ner-Hårstad, f. 1722. De tok over halve heimbruket hans, men Berit og tre av barna må ha flyttet ut fra bygda etter at hun ble enke.

Barn:

  1. Jon, f. ca. 1753, g.m. Soffi Tomasdt. Lien, se Velvansmoen, plass under Nordigarden Velve.
  2. Per (Bjørn?), f. ca. 1755.
  3. Kristen, f. 1757, død som spedbarn.
  4. Anne, f. 1759.
  5. Kristen, f. 1760, g.m. Ingeborg Jonsdt. Nessmoen, se Hårstadråa. 5.  Gunnar, f. 1764.

Bruket samlet igjen

-1776-1803 Jon Olsen fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1744, d. 1808. G. 1775 m. Kari Persdt. d.y. fra Ustigarden Aftret, f. 1750, d. 1802. Barn: Per, f. 1776, d. 1778.

1804-1815 Ingeborg Olsdt. fra Ustigarden Aftret, f. 1779, d. 1822, var søster­datter til Kari Persdt. Nervik. G. 1800 m. Gunnar Torstensen fra Framigarden Rena, f. 1775, d. 1850. De gikk fra bygselen og satt senere som kårfolk. Gunnar ble g. II 1822 m. Gjertrud Haldorsdt. Garberg og flyttet til Ækra, husmannsplass under bruket, se der.

Barn:

Jon, f. 1801, d. 1819.

  1. Torsten, f. 1803, g.I m. Ingeborg Monsdt. Okstad, II m. Agnis Gunnarsdt. Gullset, se Eggabrottet.
  2. Ola, f. 1805, d. 1818.
  3. Kari, f. 1808, d. 1809.
  4. Gunnar, f. 1810, g.m. Marit Olsdt. Eidemsnesset, se Gunnaplassen under Eidem.
  5. Per, f. 1812, g.I m. Gjertrud Larsdt. Velvesmoen, plass under Nigar­den Velve, og kom dit. II m. Ingeborg Olsdt. Marstadtrøen og III m. Berit Jonsdt. Mebost.
  6. Ola, f. 1816, g.m. Ingeborg Haldorsdt. Slind, tok over husmannsplas­sen Ækra etter faren, se der.
  7. Jon, f. 1820, død som spedbarn.
  8. Ingeborg, f. i 2. ekteskap 1824, g.m. Gunnar Persen Overvik, se Brenna under Ustistuggo Overvik.

1816-1853 Jens Karelius Jorissen Norbye fra Negarden Eidem, f. på Tynset

1792,     lensmannsbetjent. G. 1815 m. Marit Persdt. fra Ustigarden Garberg, f.

1793,     d. 1874. Jens Karelius bodde her som kårmann ennå i 1875, men reiste til barna i Amerika.

Barn:

  1. Joris Christian Norbye, f. 1816, g. 1841 m. Kari Olsdt. Overvik, Haugen, f. 1822, flyttet til Klæbu i 1853, husmannsfolk på Grenstad, reiste til Amerika i 1871, bodde i Minnesota. Barn: Marit, f. 1841, d. 1845, Jens Karelius, f. 1843, d. 1845, Sofie, f. 1846, d. 1903, g.m. Anders Tokkerud fra Hadeland, Jens, f. 1848, Ole, f. 1851, død som barn, Ole, f. 1855, d. 1930, Joris Christian, f. 1857, Anne Marta, f. 1860, Marit, f. 1862, d. 1868, Karen, f. 1865.
  2. Anne Kjerstine, f. 1818, g.m. Ola Ingebriktsen Siran d.y., se Ner Siråsen.
  3. Ingeborg, f. 1820, tok over bruket.
  4. Peder, f. 1823, g.I m. Mali Larsdt. Elvransmoen, II m. Iveranna Larsdt. Elvransmoen, se Ustigarden Uthus på Mosletta.
  5. Herman Arnt, f. 1824, g.m. Berit Arnsdt. Velve, se Sæterstrøa.
  6. Mali, f. 1828, d. 1850.
  7. Gisken, f. 1832, g.m. Sjurd Jonsen Sæter, Nordigarden

1854-1872 Ingeborg Jensdt., f. 1920, d. 1911. G. 1843 m. Jørgen Gunnarsen Aunet fra Pistuggo, f. 1819, d. 1899. Familien reiste til Amerika i 1872, bodde i Minnesota.

Barn:

  1. Gunder, f. 1844, g. 1864 m. Sigrid Persdt. Gullset, Orsgarden, f. 1841, reiste til Amerika i 1869. Barn: Jørgen, f. 1864, Peder, f. 1867.
  2. Jens, f. 1846, d. 1848.
  3. Jens, f. 1848, g. 1876 m. Martha L. Belle, f. i Voss.
  4. Berit, f. 1852, død som spedbarn.
  5. Peder, f. 1854, reiste til Amerika i 1872, g. 1884 m. Berit Jonsdt. Kjøsnes, Oppigarden, f. 1854, bodde i Minnesota. Barn: Jürgen Ignatius, f. 1886, John Robert, f. 1889, Ida Georgine, f. 1892, død som spedbarn, Rachel Barbara og Ragna Persis, tvillinger, f. 1895.
  6. Jørgen, f. 1856, g.I 1880 m. Anne Svensdt. Kleppe, II m. Kari Pålsdt. Kjøsnesodden, f. 1862.
  7. Marit, f. 1860, g.m. M. Gerard.
  8. Berit, f. 1864, g.m. E.J. Johnson.

1873-1881vard Henningsen fra Bønnodden på Nervik,  f.   1829, d. 28.7.1911. G. 1855 m. Marit Estensdt. fra Andersgarden Gullset, f. 1830, d. 4.5.1925. De bygslet bruket sammen med foreldra hans. 11907 reiste Halvard og Marit til Amerika.

Barn (alle født på Bønnodden):

  1. Henrik, f. 1857, tok over bruket.
  2. Esten, f. 1859, reiste til Amerika i 1882, d. 1929, g.m. Gurine Larsdt. Berge, f. 1873, d. 1956. Barn: Arnt, f. 1875, reiste til Ameri­ka i 1895 (mor: Ingeborg Persdt. Solem, Uststoggo), Harry og Minnie.
  3. Anne, f. 1862, g.m. John Gunnarsen Aune, Pistuggo, reiste til Amerika.

1882-1907 Henrik Halvardsen, f. 1857, d. 8.3.1924. G. 1878 m. Gjertrud Olsdt. Hervik fra Ækra, f. 1853, d. 13.12.1943. Familien reiste til Amerika i 1907.

Barn:

  1. Kari, f. 1875, flyttet ut (mor: Eli Olsdt. Overvik, Vikabakkan).
  2. Halvor, f. 1879, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1888, d. 1975, fulgte til Amerika i 1907, g.m. Ole Christop­hersen, f. i Rissa 1889, d. 1962. Barn: Grace, f. 1921, Orwille, f. 1923, Keneth, f. 1926, Henriette, f. 1931.

1921-1966 Halvor H. Hervik, f.  1879, d. 9.6.1967. G.I 1907 m. Marit Tomasdt. Grøtte fra Tåmmåsgarden, 11/1, f. 1883, d. 1.2.1919. De reiste til Ame­rika i 1907, men Halvor kom heim som enkmann i 1920. G.II 1921 m. Anna Tomasdt. Grøtte, f. 1899, d. 10.2.1989, søster til første kona.

I tida familien var i Amerika, var bruket forpaktet bort fra 1907 til 1920 til Bård og Ingeborg som flytta herifra til Bårsetmoen.

Ustigardsfolket i Amerika. Bildet viser i første rekke fra venstre: Gjertrud Olsdt. og Henrik Halvardsen Nervik, Marit Estensdt. Nervik, Anne Halvardsdt. Aune, Esten Halvardsen og Guri (ne) Larsdt. Nervik. Bak fra ven­stre: Marit Henriksdt., Marit Tomasdt. og mannen Halvor Henriksen Nervik, John Gunnarsen Aune, Minnie og Harry Nervik.

Ustigardsfolket i Amerika. Bildet viser i første rekke fra venstre: Gjertrud Olsdt. og Henrik Halvardsen Nervik, Marit Estensdt. Nervik, Anne Halvardsdt. Aune, Esten Halvardsen og Guri (ne) Larsdt. Nervik. Bak fra ven­stre: Marit Henriksdt., Marit Tomasdt. og mannen Halvor Henriksen Nervik, John Gunnarsen Aune, Minnie og Harry Nervik.

Barn, alle i 2. ekteskap:

  1. Gutt, f. 1921, d. 1921.
  2. Marit Gladys, f. 22.6.1924, d. 25.1.1951.
  3. Henrik, f. 1926, tok over bruket.
  4. Gjertrud Ingfrid, f. 30.9.1928, g.m. Hans Gunnarsen Leistad, Saks­vik, i Malvik, f. 1926. Barn: Gunnar, f. 1950, d. 1950, Gunnar Hall­stein, f.  1951, Jon Arne, f. 1955.
  5. Torbjørn, f. 22.3.1932, g.m. Anita Guldbrandsen, f. 1937. Barn: Jens Martin, f. 1972, Kristina Maria, f. 1974.
  6. Anna Hjørdis, f. 29.3.1936, g.m. Peder Johannes Haldorsen Emstad, gnr. 60/5 under Eidem, bor i Malvik.

1967-1990 Henrik Halvorsen Nervik, f. 27.2.1926. Samboer Jorun Pettersen, f.  1933, d. 1990.

1991-        Stein Emstad, f. 1.4.1961, og Hellen Sofie Overvik fra Vikaåsen

134/9, f. 27.6.1966, tok over bruket etter morbror hans.

VIKLUND GNR 132/9

Tomta er utskilt fra Ustigarden Nervik i 1939 til Bernhard Olsen Kjøsnes fra Nordpå 153/1, f. 19.2.1902, d. 18.8.1978, og Alma Marie Johnsdt. Stene fra Strinda, f. 22.1.1907, som bygde her s.å.

De var g. 1937 og hadde barna:

  1. Kari, f. 23.4.1938, g.I m. Margido Nyheim, Skogly 64/27, II m. Halvor Sneen, bor i Klæbu. Barn: Ann Merete, f. 1957, Terje, f. 1961, Bjørn Petter, f. 1962.
  2. Bodil Astrid, f. 21.1.1940, bor i Namsos.
  3. Ole, f. 12.11.1941, tok over eiendommen i 1969, bor i Trondheim.
  4. Bjørn Eivind, f. 4.7.1944, bor i Stjørdal, g.m. Tove Five. Barn: Cathrine, f. 1965, Knut, f. 1968, Hanne, f. 1974.
  5. Anne Ingfrid, f. 1.4.1947, g.m. Finn Sundem, bor i Tiller. Barn: Anne Grethe, f. 1968, Torfinn, f.  1971.

ASPLUND GNR 132/10

Tomta er utskilt fra Ustigarden Nervik i 1939 til Inga Pedersdt. Nervik fra Ustistuggo Overvik 135/1, f. 1895, d. 13.8.1977, som bygde her året etter. Hun var enke etter læreren Peder Olsen Nervik, se Ninesset 132/5, f. 1895, d. 7.3.1934, og hadde barna:

  1. Milda, f. 23.11.1919, d. 1990, g.m. Paul Fines i Verran, f. 1923. Barn: Per Idar, f. 1948.
  2. Inger Petra, f. 27.8.1921, g.m. Ivar Eidem, se Sjølyst 132/14.
  3. Ingebrigt, f. 10.6.1923, d. 18.12.1935.
  4. Per, f. 26.7.1925, d. 21.10.1925.
  5. Brynhild, f. 13.7.1928, g.m. Arvid Nilsen fra Snåsa, f. 1920. Barn: Anne Beth, f. 1953, Per Inge, f. 1955, Trude, f. 1963.
  6. Oddlaug, f. 1931, g.m. Per Viken, Nervik østre 133/2.
  7. Per, tvilling, f. 6.5.1931, tok over eiendommen i 1977.

SJØLYST GNR 132/14

Tomta er utskilt fra Ustigarden Nervik i 1953 til Ivar Ingvaldsen Eidem fra Stormyråsen 64/26 på Hårstad, f. i Trondheim 29.5.1918, d. 11.5.1970, og kona Inger Petra Pedersdt. Nervik fra Asplund 132/10, f. 27.8.1921, som bygde her.

RØDMYRA GNR 132/3

Plassen her ute ved Laen er ikke eldre enn fra første halvpart av 1860-åra. Det var like før jul i 1861 at Esten Estensen og Berit Jonsdt. fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse. Det gikk visstnok noen år før de flyttet hit, men under folketellinga 1865 var de fast etablert på Raudmyra. Esten ble ingen gammel mann, men Berit og dattera holdt på plassen til i 1878, da hun ga opp bygselen. Samme året fikk Esten Olsen bygsel fra Stiftelsen, men Berit Jonsdt. fikk kår.

Husmannsplassen, som hørte Ustigarden til, ble utskilt i 1920 og Esten Ol­sen fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 2 220 kroner. Til bruket hører Raudmyra søndre 143/25, utskilt fra sameiet på Slindan, og kjøpt av Esten i 1922 for 2 200 kroner. Det var Th. Angells Stiftelse som var selger.

I 1875 drev enka Berit Jonsdt. og dattera plassen og hadde 3 sauer og 4 gei­ter. Utsæden var 1 kvarter bygg, 1 åtting havre og 3 åttinger poteter. Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord og i fjøset 6 sauer. Det er 225 da skog.

Fra bruket er utskilt: Myrheim 132/8 i 1936 til Mikal O. Guldseth. Bjerkli 132/6 i 1955 til Per Marius Amdal. Bekkestua 132/19 i 1977 til Ida Nyheim. Myrvang 132/20 s.å. til Oddmund G. Slind. Myrheim II132/21 i 1978 til Jon Viken. Myrvang 143/68 i 1953 til Oddmund G. Slind.

Brukere 1861-1877

Esten Estensen fra Ystermoen på Slindan, f. 1833, d. 1869. G. 1860 m. Berit Jonsdt. fra Nordigarden Mogarden, f. 1823, d. 11.2.1899. Barn: Ingeborg, f. 1861, heime ennå i 1881.

1878-1921 Esten Olsen fra Vallinesset på Kjøsnes, f. 1850, d. 27.10.1929, var skredder. G. 1872 m. Ingeborg Jonsdt. fra Svennbrauta på Slindan, f. 1852, d. 11.10.1909. De losjerte på heimrommet hennes før de kom hit og der er de fire eldste barna født.

Barn:

  1. Anne, f. 1872, g.m. Ole Olsen Gullsetbruen.
  2. Ole, f. 1874, bodde heime, død ugift 20.10.1935. Barn: Peder, f. 1895, se Asplund 132/10 under Nervik.
  3. John, f. 1875, d. 1952, g.I 1900 m. Johanna Toresdt. Rikstad, Eggaodden, f. 1878, d. 1903, II m. Elise Andersdt. Råen, f. 1884, d. 1917, bodde på Myrheim ved Hyttfossen i Klæbu. Barn: Emil, f. 1897, druknet 1913, Johan, f. 1900, Janne, f. 1901, Johannes, f. 1906, Ingeborg, f. 1908, Andrea, f. 1911.
  4. Ragnhild, f. 1877, d. 1882.
  5. Berit, f. 1880, g.m. Tomas Olsen Gullsetbruen, se Moheim 143/14 under Slindan.
  6. Ragnhild, f. 1882, bodde heime, død ugift 18.3.1933. Barn: Egil, f. 1903, tok over bruket.
  7. Karen, f. 1884, reiste til Amerika i 1907, g.m. Ole Jonsen Valli, Osphaugen, bodde i Canada.
  8. Serine, f. 1887, g.m. Ole Jonsen Aftret, se Nygarden Aftret 150/13.
  9. Johanne, f. 1889, g.m. Gunnar Olsen Kjøsnes, Nordpå 153/1.
  10. Olaus, f. 1891, d. 4.6.1907.
  11. Johan, f. 1896, reiste til Amerika i 1915, død ugift.

1909-1935 Ole Estensen og søstera Ragnhild Estensdt. Nervik drev bruket i lag med faren og senere alene.

1936-1976 Egil Nervik, f. 15.12.1903, d. 28.2.1989. G.I 1932 m. Magnhild Therese Bjørkvik fra Stjørna, f. 27.10.1908, d. 28.10.1944. G.II m. Gladys Reklev, f. Eggen i Amerika 30.8.1915.

Barn:

  1. Ragnhild Ingfrid, f. 1932, g.m. Oddmund Gunnarsen Slind, se Myrvang 143/68 nedafor.
  2. Ida Johanne, f. 3.8.1934, g.m. Oddvar Pedersen Nyheim, se Vestly 64/65 under Hårstadlia.
  3. Ole, f. 26.4. 1936 tok over.

2. ekteskap barnlaust, men Gladys har dattera Anne Mari Reklev, f. 1935, g.m. Ole Nervik.

1977-         Ole Nervik, f. 26.4.1936. G.m. Anne Mari Norvik, f. Reklev

14.8.1935. Barn: Egil Morten, f. 1963, Knut Georg, f. 1965.

MYRHEIM GNR 132/8@

Tomta her ble utskilt fra Raudmyra i 1936 til Mikal Olsen Guldseth og kona Ingrid Nilsdt. Aune som bygde her et par år senere. Om denne familien se Gullsetbrua. De flyttet til Hommelvik og eiendommen ble bortleid. I 1963 ble den solgt til Ole Nilssen Aune, bror til Ingrid. Tre år senere ble John Estensen Viken fra Framigarden Nervik 133/2, f. 22.7.1912, d. 1985, og kona Sigrun Engelsås fra Strinda, f. 19.3.1920, d. 29.9.1978, eiere. Barn: Edel Oli­ne, f. 19.12.1957, tok over eiendommen, g.m. Oddvar Raaen fra Hegra, f. 1954. Barn: 1. Annette, f. 28.2. 1975, 2. Christian, f. 23.2.1979, 3. Dødfødt gutt, f. 11.9. 1981, 4. Ina, f. 28.9.  1982, 5. Henning, f. 30.11. 1984.

BJERKLI GNR 132/16

Tomta er utskilt fra Raudmyra 132/3 i 1955 til Per Marius Amdal, f. i Trond­heim 5.6.1921, og kona Kari Aftret fra Aftretstrøa 149/7, f. 27.10.1921, d. 4.8.1977, som bygde her.

Barn:

  1. Gunn Lovise, f. 11.4.1948, g.m. Jostein Leikvold, Dalhaug 24/2 på Selbustranda.
  2. Karla, f. 17.3.1951, g.m. Jan Ole Østby i Tydalen, f. 1948. Barn: Arild, f. 1973, Frank, f. 1977, Even, f. 1981.

MYRVANG GNR 143/68

Tomta er utskilt fra Raudmyra søndre 143/25 i 1953 til dattera der, Ragnhild Ingfrid E. Nervik, f. 30.8.1932, og mannen Alf Oddmund G. Slind fra Slind-trøa 143/22, f. 20.7.1928, som bygde her. Barn:

  1. Synnøve, f. 10.6.1951, g.m. Per Malvik i Malvik, f. 1951. Barn: Mo­nica, f. 1972, Janne, f. 1975, Stian, f. 1988.
  2. Alf Roar, f. 31.3.1955, g.m. Siv Overvik, se Myrtun 132/24 nedafor.

MYRTUN GNR 132/24

Tomta er utskilt fra Raudmyra og Myrvang i 1982 til sønnen der, Alf Roar Slind, f. 31.3.1955, og kona Siv Overvik fra Solberg 135/10 f. 18.5.1959. Barn: Tone, f. 1978, Katrine, f. 1989.

EKEREN GNR 132/4 (ÆKRA)

Husmannsplassen Ækra ved Selbusjøen, ut mot Bergsnesset, hørte Ustigarden Nervik til. Det var hit de flyttet familien der da den måtte gi opp bygselen på Ustigarden i 1815. Gunnar og Gjertrud var bureisere her, men tinglyst bygselbrev fra Th.Angells Stiftelse var det først sønnen Ola som hadde. Det fikk han i 1843 og i det ble det slått fast at foreldra skulle ha kår. Siste bygselbrevet på plassen ble gitt i 1893, til Anders Persen og Brynhild Olsdt. I 1920, da Stiftelsen skulle selge garden, ble Ækra utskilt til husmannen Anders, som fikk skjøte for 1 640 kroner. Sju år senere skjøtet enka Brynhild Olsdt. fra seg til sønnekona Ragnhild Olsdt., som også var enke, for 2 000 kroner og kår til 2 000 kroner i femårlig verdi.

Ækra var en stor husmannsplass. I 1875 hadde Ola og Ingeborg 4 kyr, 7 sau­er, 8 geiter og 1 gris, sådde 3 kvarter bygg og like mye havre og satte 3 ¼ t. poteter. Omkring 1955 var det 12 da dyrkajord på bruket. Den produktive skogen er 280 da.

Brukere

1816-1842 Gunnar Torstensen, f. 1775, d. 1850, var g.I m. Ingeborg Olsdt. Aftret, se Ustigarden Nervik. G.II 1822 m. Gjertrud Haldorsdt. Garberg fra Oppistoggo, f. 1784, d. 1861, og flyttet hit til Ækra. Barn i 2. ekteskap: Inge­borg, f. 1824, g.m. Gunnar Persen Overvik, Brenna.

1834-1880 Ola Gunnarsen, se Ustigarden Nervik, f. 1816, d. 1880. G. 1840 m. Ingeborg Haldorsdt. Slind fra Nedpå-Garden, f. 1815, død på Uthus på Mosletta 1893.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1840, tok over plassen.
  2. Brynhild, f. 1844, g.m. Anders Persen Mogårdstrøen. (Sønnen Ole tok over her på Ækra).
  3. Dødfødt barn i 1851.
  4. Gjertrud, f. 1853, g.m. Henrik Halvardsen Nervik, Ustigarden.

1867-1886 Ingeborg Olsdt., f. 1840, d. 1886. G. 1867 m. Ola Jonsen Mølnhus, se Ustpå-Jardet Sandvik, f. 1830, d. 1872. Drev bruket sammen med for­eldra hennes. Barnlaust ekteskap, men en fostersønn: Anton, f. på Aftret 1872 (foreldra var Anne Persdt. Aftretsodden og Martin Hansen Tøndervoll), g. 1895 m. Ingeborg Jonsdt. Klesetengan, Joplassen, f. 1862, flyttet ut. De hadde sønnen Ingebrigt Nervik, f. på Hårstad 1896, bodde på Skjetnebakken i Tiller. Før hadde Ingeborg dattera Berit Serine, f. 1888 (får: Peder Johansen fra Byåsen, f. 1866), g.m. Ingebrigt Olsen Dyrdal, Åsbaret. 1887-1897 Plassen drevet sammen med Nytrøa på Mogarden.

1898-1949 Ole Anderssen Mogård fra Nytrøa, f. 1873, d. 10.5.1924, var dat­tersønnen til Ola Gunnarsen og Ingeborg Ækren. G. 1898 m. Ragnhild Olsdt. Kjøsnesnesset fra Ol-Orsrommet, f. 1871, d. 29.10.1950.

Barn:

  1. Brynhild, f. 4.10.1898, d. 4.1.1916.
  2. Beret, f. 1901, tok over bruket.
  3. Alfred Birger, f. 11.12.1915, d. 8.7.1916.

1950-1976 Beret Olsdt. Mogård og mannen Arne Arntsen Aune, se Nistuggo
Aunet 139/2.
1977-          Asbjørn Aune, f. 11.7.1940, tok over eiendommen etter foreldra.

BERGSNESSET GNR 132/5 (NINESSET)

Halvard og Sessil hadde slått seg ned her noen år før de i 1769 fikk bygselbrev fra Morten Simonsen Hoff, forstander for Th. Angells Stiftelse. Plassen Bergsnesset hadde Halvard sjøl »oppryddet i Udmarken for nogle Aar siden», ble det opplyst. Da stiftelsen solgte Nervik, ble plassen utskilt fra Ustigarden under navnet Ninesset og kjøpt av husmannen Marit Ingebriktsdt. for 1 840 kroner. Med i handelen var skogteigen Bjørndalsremmet 134/13, dvs. en part av Vikaskogen, utskilt fra Overvik, som også hørte Stiftelsen til.

I 1875 var det 3 kyr, 9 sauer, 6 geiter og 1 gris på plassen og utsæden 3 åttinger bygg, like mye blandkorn, ½ t. havre og 3 t. poteter. Ninesset var en av de største plasser i grenda. Det er ca. 15 da dyrkajord på bruket og 295 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt Vangskollen 132/15 i 1953 til Ole O. Kjøsnes.

Brukere -1765-1801 Halvard Tomassen fra Mebost-Markåa, f. på Mølnhus 1728, d. 1803, var lensmannsbetjent hos faren Tomas og broren Ola, og senere skole­mester. G.  1761 m. Sessil Persdt. fra Nedpå-Garden Slindan, f.  1731, d. 1809., Barn:

  1. Ingeborg, f. på Markåa 1762, g.I m. Jon Jonsen Rønsbergs-Markåen, II m. Halftord Olsen Uglem, III m. Ola Estensen Overvik, se Bergs­nesset østre under Framigarden Nervik.
  2. Mali, f. 1765, g.m. Ola Ellevsen Aunmoen, se Såmstadberget.
  3. Anne, f. 1768, g.I m.enkmann Arn Bardosen Samstad, Ustigarden, II m. Anders Mikkelsen Samstad.
  4. Marit, f. 1772, tok over plassen.
  5. Kari, f. 1775, d. 1797.

1792-1838 Marit Hallvardsdt., f. 1772, d. 1858. G. 1792 m. Gunnar Ellevsen Aunmoen, f. 1768, d. 1863. De drev lenge plassen sammen med foreldra hen­nes. Marit og Gunnar drev også Kolvika, se der.

Barn:

  1. Ellev, f. 1792, g.m. Siri Kristoffersdt. Slindtrøen, se Kolvika.
  2. Halvard, f. 1794, tok over plassen.
  3. Per, f. på Kolvika 1796, g.m. Goro Olsdt. Krokstadmoen, se Kjøsnesnesset (Halt-Penesset).
  4. Kari, f. 1798, g.m. Per Persen Moslettkvitlen.
  5. Ola, f. 1800, g.I. m. Gjertrud Bersvensdt. Hårstadmoen, II m. Gjertrud Olsdt. Marstad, III m. Marit Svensdt. Slindbrauten, se Nordihaugen under Jørngarden Slindan.
  6. Mali, f. 1803, g.m. Torsten Renaldsen Slind, se Slindmoen.
  7. Sessil, f. 1806, død som spedbarn.
  8. Sessil, f. 1807, g.m. Ola Sjurdsen Sæter, se Slindtrøa, plass under Testinngarden.
  9. Gjertrud, f. 1811, g.m. Jon Ingebriktsen Kyllohaugen d.e., se Evjtrøa (Evjsvea).
  10. Ingeborg, f. 1814, g.m. Tomas Jonsen Slind, Frampå-Jardet.
  11. Kari, tvilling, f. 1814, død som spedbarn.

1823-1861  Halvard Gunnarsen,  f.   1794, d.   1862. G,   1817 m. Brynhild Hansdt. Sætersbakken, f., på Nordigarden Sæter 1793, d. 1879. Så vidt vi vet, er dette ekteparet det mest barnerike her i bygda, men bare to ble voksne. Da tolvte barnet ble født, var alle de eldre døde.

Barn:

  1. Marit, f. 1817, d. 1818.
  2. og
  3. Gunnar, tvilling, f. 1819, død 1 time gl., og den andre, ei jen­te, var dødfødt.
  4. Dødfødt jente i 1820.
  5. Gunnar, f. 1821, d. 1822.
  6. Marit, f. 1823, d. 1832.
  7. Jente i 1825, som døde 1/2 time gl.
  8. Gunnar, f. 1826, d. 1827.
  9. og
  10. Dødfødt barn i 1828 og 1829.
  11. Dødfødt jente i 1831.
  12. Marit, f. 1833, tok over plassen.
  13. Dødfødt gutt i 1834.
  14. Maren, f. 1836, g.m. Gunnar Torstensen Kleset, se Krokmoan (Løkvang) under Berge.
  15. Sessil, f. 1838, d. 1840.

1862-1892 Marit Halvardsdt., f. 1833, d. 1889. G. 1859 m. Ingebrikt Persen Solem fra Solemshaugen, f. 1832, d. 1893, som var smed.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1859, d. 6.7.1903, g. 1887 m. Erik Johannessen Aunet, Øver Kongdalen.
  2. Berit, f. 1861, g.m. Arnt Persen Nervik, se Nistuggo Aunet.
  3. Ingeborg, f. 1864, d. 1875.
  4. Halvard, f. 1866, druknet under bading ved Brøttem i Klæbu 18.7.1891, g. 1889 m. Ågot Sivertsdt. Skrugstad, Utigarden Grøtem, f. 1866. Barn: Ingebrigt, f. 1890, bodde på Byåsen under navnet Grøtte, død ugift 1979, Helga Marie, f. 1891, g.m. Ole Olsen Kjøs­nes, Bårdgardsj ardet.
  5. Peder, f. 1868, d. 1877.
  6. Johanna, f. 1871, d. 1880.
  7. Marit, tvilling, f. 1871, tok over bruket.
  8. Gunnar, f. 1874, d. 1889.

1893-1903 Brynhild Ingebriktsdt. og Erik Johannessen. De tok over plassen etter foreldra hennes, men da hun døde i 1903, flyttet Erik heim til Kongdalen igjen. De hadde fire barn, se Øver Kongdalen.

1904-1957 Marit Ingebriktsdt. Nervik, f. 1871, død ugift 1957.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1891 (far: Johan Jenssen Sesseng), oppfostret hos fars­slekta på Sessengjardet og brukte navnet Sesseng, se der.
  2. Peder, f. 1895 (far: Ole Estensen Nervik, Raumyra), se Asplund 132/10 under Nervik.

1958-         Per P. Nervik, f. 6.5.1931, se Asplund 132/10.

NESSBAKKEN GNR 132/7

Også denne plassen er i de gamle bygselbreva kalt Bergsnesset. Men da det var flere plasser med dette navnet, fikk den i 1921, da den ble utskilt fra Ustigarden Nervik, det lokale navnet Nessbakken innført i matrikkelen. I løpet av åra 1900-1901 døde de gamle husmannsfolka Ola Nilssen og Dordi Andersdt. og datter deres, Ingeborg, som hele sitt liv hadde bodd hos dem. Plas­sen ble liggende øde til at Ole Tomassen Kjøsnes kjøpte den av Angellske Stiftelser i 1921 for 5 000 kroner. Han bygde nye hus på plassen og flyttet hit.

I 1875 hadde plassfolket 3 kyr, 10 sauer og 1 gris, sådde 1 kvarter bygg og 1 1/2 t. havre og sette 3 t. poteter. Nessbakken var altså en stor plass. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 9 sauer og 1 gris i fjøset og 18 da dyrkajord. Det er nå 23 da dyrkajord og 116 da skog på bruket.

Brukere 1779-1818 Bersven Olsen d.y. fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1752. d. 1822. G. 1778 m. Kari Gunnarsdt. fra Framigarden Rena, f. ca. 1753, d. 1829.

Barn:

  1. Anne, f. 1779, død som spedbarn.
  2. Anne, f. 1780, g.m. Sjurd Jonsen Samstad, se Såmstadhaugen.
  3. Berit, f. 1783, død som spedbarn.
  4. Gunnar, f. 1785, d. 1787.
  5. Berit, f. 1787, g.m. Esten Persen Gullset, Orsgarden.
  6. Ingeborg, f. 1789, tok over plassen.
  7. Ola, f. 1792, d. 1817.
  8. Marit, f. 1795, død som spedbarn.
  9. Gunnar, f. 1796, d. 1798.
  10.  Marit, f. 1801, tjente i grenda, død ugift på Overvik 1870.

1819-1864 Ingeborg Bersvensdt., f. 1789, d. 1870. G. 1819 m. Nils Jonsen, f. ca. 1791, d. 1864, oppfostret på Nordigarden Sandvik.

Barn:

  1. Ola, f. 1820, tok over plassen.
  2. Jon, f. 1823; g. 1868 m. Marit Gunnarsdt. Gullset, Nirsgarden, drev plassen sammen med bror hans og kona til i 1870, da de flyttet til Kvellohaugen, se der.
  3. Bersven, f. 1825, flyttet til Trondheim ca. 1825.
  4. Per, f. 1828.
  5. Kari, f. 1832, g.m. Petter Persen Aftretsåsen.
  6. Ingeborg, f. 1835, g.m. Ola Bernsen Overviksveen, Bernan.

1846-1899 Ola Nilssen, f 1820, d. 7.1.1900. G. 1846 m. Dordi Andersdt.

Høybytrøen, f. 1816, d. 26.10.1901. I deres tid var det for det meste svært mye folk på plassen, som de først drev sammen med foreldra hans, så sammen med bror hans, Jon, og til sist sammen med dattera Ingeborg, som døde få dager etter mor sin.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1845, drev plassen sammen med foreldra, død ugift 4.11.1901.
  2. Brynhild, f. 1847, d. 1856.
  3. Nils, f. 1849, tok over plassen.
  4. Kari, f. 1851, flyttet til Klæbu ca. 1868, g. i Lade 1881 m. Hilmar Andreassen Utlermarken fra Strinda, f. 1846. Barn: Bernt, f. 1877. (Far: Rolf Ingebriktsen Leren fra Strinda), Anne Margrete, f. 1881.
  5. Per, f. 1853, d.  1888, g. 1881 m. Gunhild Guttormsdt. Lekvollrommet, f. 1853, d. 1883. Barn: I. Brynhild, f. 1881, reiste til Amerika i 1901, II. Sigrid, f. 1883.
  6. Anders, f. 1855, d. 1859.
  7. Bersven, f. 1858, d. 1879.
  8. Anders, f. 1860. Barn: Oline, f. 1883 (mor: Helga Jonsdt. Gullset), g.m. Esten Jonsen Viken, Nervik 133/1.

1900-        Nils Olsen, f. 1849, reiste til Amerika i 1882, kom heim igjen, bodde for det meste i Trondheim. G.I m. Erikka Guttormsdt. Kirkebymoen fra Meråker, f. 1854. G.II i Lade 1898 m. Ragnhild Jonsdt. Overvik fra Bu­ret, f. 1845.

Barn:

  1. Ole, f. 1877 (mor: Anne Ellevsdt. Samstadberget), flyttet ut.
    1. Guttorm, f. 1883, druknet under skeisrenning på Selbusjøen 29.12.1902.
  2. Anna, f. i Trondheim 1886.
  3. Dina, f. i Trondheim 1892.

1921-1973 Ole Thomassen Kjøsnes fra Odden 151/4, f. 1895, d. 18.11.1971. G. 1923 m. Anne Pedersdt. Slind fra Grubba 141/1, f. 1897, d. 1983. Barn: Åse Dagrun, f. 1938, tok over bruket.

1974-        Åse Dagrun Olsdt. Kjøsnes, f. 5.6.1938, og mannen Per Gunnar

Pedersen Alsethaug fra Åsheim 120/11 på Stokkan, f. 5.2.1942. Familien bor i Trondheim. Barn: Per Ove, f. 1965, Asle, f. 1970.

BØNNODDEN

Om navnet på denne husmannsplassen, som hørte Ustigarden Nervik til, har opphav i mannsnavnet Bjørn eller i dyrenavnet, er ikke godt å si, men etter som første stavinga ikke er genitiv Bønns, må det helst være ei hending med en bjørn som er grunnen. Det bodde folk her i godt åtti år. I 1873 hendte det sjeldne at husmannsfolket flyttet til gards som bygselfolk, både Halvard og Marit og foreldra. De bygslet Ustigarden av Th. Angells Stiftelse, institu­sjonen som i 1833 hadde gitt Henning Halvardsen bygselbrev på plassen og fjorten år senere det samme til sønnen Halvard. De som senere bodde på Bønnodden hadde bare en potetåker. Per Ingebriktsen for omkring som gard­sarbeider.

Brukere

1800-1827 Halvard Henningsen fra Bjørka i Flora, f. 1759, d. 1806. G. 1799 m. Brynhild Jonsdt. d.e. fra Nordigarden Såmstad, f. 1767, d. 1840, som i mange år hadde tjent på Kjøsnes. De var bureisere her.

Barn:

  1. Henning, f. 1800, tok over plassen.
  2. Helene, f. 1806, d. 1807 (oppkalt etter far sin).

1828-1872 Henning Halvardsen, f. 1800, d. 1879. G. 1828 m. Anne Olsdt. Solemstrøen, f. 1802, d. 1891. De flyttet sammen med yngre generasjonen her til Ustigarden Nervik og døde der. Barn: Halvard, f. 1829, g.m. Marit Estensdt. Gullset, se Ustigarden Nervik.

1855-1872 Halvard Henningsen og Marit Estensdt. drev plassen sammen med foreldra hans, men flyttet til Ustigarden.

1873-1881- Per Ingebriktsen fra Flønesaunet, f. 1831, død på Eidem 1885. G. 1864 m. Marit Olsdt. fra Gullsetbrua, f. 1841, død på Emstad 1929. De flyttet hit fra Gullset. Marit er kjent som grunnleggeren av totrådvott-strikkinga, se bind 2, side 275. De måtte gi opp plassen, da Per ble sjuk, spedalsk, og flyttet til Eidem, der han døde ikke lenge etter.

Barn:

  1. Mali, f. 1864, g.m. Peder Johannes Haldorsen Eidem, se Emstad 60/5 under Eidem.
  2. Ingebrikt, f. 1867, d.  1877.
  3. Ola, f. 1870, d.  1873.

NERVIK ØSTRE GNR 133/1 (FRAMIGARDEN)

Ved manntallet i 1665 er Enken fremdeles ført som bruker i den halvparten i Nervik som skulle bli Nervik østre, skjønt sønnen Nils Gundersen da var blitt 50 år (født 1615). Han er ikke ført med sønner, derimot er Ola (1631) tjener og Peder (1645) knekt eller soldat i dette Nerviksbruket. I virkelighe­ten fikk Nils Gundersen bygsel på bruket allerede i 1663 og satt med det til etter 1680.

Omkring 1685 fikk Peder Jensen, født 1641, overta bygselen i Nervik østre. Han hadde stesønnene Ola (1665), Anders (1675) og Nils (1685). Peder Jen­sen ble ganske sikkert gift med Nils Gundersens enke. Nils må ha vært død og navnet derfor »ledig« da lille Nils ble døpt i 1685.

Eierforholda var her som på Ustigarden, se der. Jomfru Elisabeth Angell ble gift med Stie Tonsberg Schøller og det var han som i 1743 bygslet bort

2 øre 12 marklag i «Nedre Vigen« til Arn Anderssen. Men da Elisabeth ikke etterlot seg barn, gikk også denne halvparten av Nervik tilbake til Angell og ble innlemmet i Stiftelsen.

Den eldre bygselmannen, Gunnar Olsen, døde i 1743 og familien satt igjen i armod. Enka Kirsti Jonsdt. skulle livberge seks barn og bad om fattighjelp. Presten var ikke nådig og karakteriserte henne som «lad og ødsel i ald sin Tid«, da han bevilget henne 1 daler og 2 ort av fattigpengene.

Arn Anderssen og Kari Torkjeldsdt. satt lenge som brukere på Framigarden. Fjerde generasjonen i slekta, Gunnar Arnsen, og kona Marit Nilsdt. måtte gi opp og over i husmannsstanden. Han byttet med den yngre broren, skolemesteren Ingebrigt, og tok med seg Marit og ni barn og flyttet til Brenn­haugen. Første kona til Ingebrigt døde der på plassen og det var først i 1850 at han og andre kona, Kari Gunnarsdt. Garberg, flyttet hit til Framigarden, og alle barna var født på plassen.

Det er nå åttende generasjonen fra Arn Anderssen og Kari Torkjeldsdt. som har bruket. Men Arn kom fra Overvik og far hans igjen var her fra Nervik, så slektstradisjonene går tilbake til 1600-åra. I 1920 ble Esten Johnsen Viken sjøleier, da han kjøpte bruket av Stiftelsen for 8 400 kroner og kår til enka etter faren, Helga, til 2 500 kroner i femårlig verdi. Men selgeren tok igjen en part av skogen, gnr. 133/1.

Det første skogskiftet i grenda ble holdt i 1826. I 1907 ble en mer hensikts­messig skogdeling gjennomført. Dette skogskiftet gjaldt hele Vika.

De to Nervik-bruka er i matrikkelforslaget 1723 behandlet som like, se Ustigarden. De stod likt i skyld og i 1866 er det også liten forskjell. Her på Fra­migarden var det da 78 mål dyrkajord og 40 mål naturlig eng. Årlig avling er satt til 12 t. bygg, 5 t. blandkorn, 80 t. havre, 110 t. poteter, 50 lass høy og 55 høylass fra utslåttene. Bruket kunne fø 2 hester, 14 kyr, 40 sauer og 1 gris og hadde fire setrer felles med Ustigarden. Men Framigarden var «slet dyrket«. I skogen kunne årlig avvirkes 6 tylfter tømmer.

I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 9 kyr, 4 ungnaut, 20 sauer, 12 geiter og 1 gris i fjøset hos John og Berit Viken og utsæden var 1 åtting rug, l 1/2 t. bygg, 1/2 t. blandkorn, 3 ½ t. havre og 6 1/2 t. poteter.

Omkring 1955 var krøttera 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 22 sauer og 2 griser. Det er 83 da dyrkajord og 530 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Nervik østre 133/1 i 1920 til Th. Angells Stiftelse. Brennhaugen 133/3 s.å. til Arnt H. Nervik. Østre Bergsnesset 133/4 s.å. til Lars O. Bergsnesset. Vestre Bergsnesset 133/5 s.å. til Halvard P. Bergsnesset. Tomashaugen 133/6 s.å. til Sivert G. Nervik. Nervikslåtten østre 133/7 s.å. til Peder O. Kulseth. Vikastøa 133/8 i 1922 til Selbu Bruk, kjøpt fra Th. An­gells Stiftelse for 7 500 kroner, igjenkjøpt av Stiftelsen i 1930 for 1 000 kroner. Aunet 133/10 i 1938 fra Th. Angells Stiftelse til Peder P. Nervik. Vikly 133/11 i 1939 til Ingvald Overvik. Sørbua 133/12 i 1942 til Jens Fjeseth. Nea 133/13-18 i 1947 til Trondheim e.verk. Bergsjø 133/19 i 1957 til Johan I. Guldseth. Bjørkly 133/20 s.å. til John N. Guldseth.

Brukere

1663-1680- Nils Gunnarsen, f. ca. 1614, død ung, og enka Marit g.II m. Per Jenssen.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1666, tok over bruket.
  2. Gunhild, g.I m. Erik Tomassen Grøtem, Nordigarden, II m. Per Sjurdsen.

-1685-1701- Marit, enke etter Nils Gunnarsen Nervik, død før 1700, da enkmannen Per Jenssen, f. ca. 1641, satt med bruket.

Barn:

  1. Anders, f. ca. 1675, g.m. Helke Mikkelsdt. Velve, se Ustistuggo Overvik.
  2. Nils, f. ca. 1684, g.I m. Marit Olsdt. Kjøsnes, II m. Marit Andersdt. Grøtem, se Nordigarden Solem.

1701-1730 Ola Missen, f. ca. 1666, død på Gullset 1742. G. 1700 m. Anne Gunnarsdt. Eggen, f. ca. 1666, d. 1730.

Barn:

  1. Marit, f. 1710, g.m. Reier Persen Høgåsen.
  2. Gunnar, f. 1704, tok over bruket.

1731-1742 Gunnar Olsen, f. 1704, d. 1743. G. 1728 m. Kirsti Jonsdt. Uthus fra Mosletta, f. 1701, d. 1758.

Barn:

  1. Anne, f. 1729, død som spedbarn.
  2. Ola, f.  1730, g.m. Gjertrud Olsdt. Garberg, Nigarden, se der.
  3. Jon, f. 1732, levde i 1743.
  4. Anne, f. 1735, g.m. Esten Olsen Gullset, Orsgarden.
  5. Ingeborg, f. 1736, g.m. Per Eriksen Øver-Hoem.
  6. Esten, f. 1743, død på Gullsst 1765.

1743-1779 Am Anderssen fra Ustistoggo Overvik, f. 1710, d. 1789. G. 1740 m. Kari Torkjeldsdt. fra Moen på Selbustranda, f. 1714, d. 1786.

Barn:

  1. Helke, f. 1736, g.m. Ola Olsen Aunet, Oppigarden.
  2. Eli, f. 1738, g.m. Tomas Olsen, se Hammer i Sjøbygda.
  3. Torkjel, f. på Moen 1741, g.m. Kari Nilsdt. Eggen i Sjøbygda og kom dit.
  4. Anders, f. 1744, g. 1770 m. Ingeborg Kristensdt. Kallarstrøen, f. 1750, flyttet ut. Barn: Arn, f. 1771, Kristen, f. 1773, Kari, f. 1774, Per, f. 1776, d. 1777, Berit, f. 1785.
  5. Per d.e., f. 1746, d. 1764.
  6. Per d.y., f. 1749, g.I m. Marit Olsdt. Stokke, II m. Ingrid Hallvardsdt. Stormoen, se Bergsnesset (Nordinesset) nedafor.
  7. Marit, f. 1752, g.m. Jon Nilssen Eggen i Sjøbygda.
  8. Gunnar, f. ca. 1754, tok over bruket.
  9. Kari, f. 1757, d. 1784.

1780-1810 Gunnar Arnsen, f. ca. 1754, d. 1813. G. 1780 m. Kari Olsdt. Kjøsnesnesset fra Nordinesset, f. 1757, d. 1835.

Barn:

  1. Arn, f. 1782, tok over bruket.
  2. Ola, f. 1784, g.m. Marta Andersdt. Gresli, se Såmstadberget.
  3. Kari, f. 1787, g.m. Lars Eliassen Aunet, se Slindmoen (Reiermoen).
  4. Per, f. 1790, g.m. Ingeborg Jonsdt. Bergsnesset, se Tåmmåshaugen nedafor.
  5. Helke, f. 1796, d. 1797.

1811-1843 Arn Gunnarsen, f.  1782, d.  1867. G.  1806 m.  Gunhild Ingebriktsdt. Sesseng fra Nordigarden, f. Bruråk 1780, d. 1862.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1806, g.m. Marit Nilsdt. Mean, se Brennhaugen nedafor.
  2. Goro, f. 1809, g.m. Erik Olsen Balstadgjerdet.
  3. Ingebrikt, f. 1811, tok over bruket.
  4. Karen, f. 1814, d. 1817.
  5. Karen, f. 1817, g.m. Bersven Persen Dragsten, Pigarden.
  6. Helke, f. 1820, g.m. Per Olsen Kjøsnes, Nigarden.

1828-1849 Gunnar Arnsen og Marit Nilsdt. drev bruket sammen med forel­dra hans, men måtte til Brennhaugen som husmannsfolk.

1850-1864 Ingebrikt Arnsen Vigen, f. 1811, d. 1856, skoleholder. G.I 1836 m. Ingeborg Jonsdt. Øver-Hoem, f. 1810, d. 1841. G.II 1842 m. Kari Gunnarsdt. Garberg fra Oppistoggo, f. 1819, d. 1874. Barn i 1. ekteskap:

  1. Gunhild, f. 1836, d. 1872, g.m. Ola Jonsen Eidemsnesset, reiste til
  2. Amerika, bodde i Minnesota.

John, f. 1841, tok over bruket.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ingeborg, f. 1843, d. 1869.
  2. Arnt, f. 1846, død som spedbarn.
  3. Arnt, f. 1849, d. 1866.

1865-1907 John Ingebriktsen Vigen, f. på plassen Brennhaugen 1841, d. 16.1.1919, lærer. G.I 1865 m. Berit Estensdt. Røset fra Nordigarden, f. 1843, d.  1894. G.II  1898 m. Helga Jonsdt.  Gullset fra Stigledet, f.  1854, d. 10.10.1932. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Ingeborg, f. 1866, død ugift 5.3.1913.
  2. Sara, f. 1868, bodde i Trondheim, død ugift 1935.
  3. Ingebrigt, f. 1870, reiste til Amerika i 1905, d. 1917.
  4. og 5. Esten, f.  1874, og Kari, f. 1875, døde som spedbarn
  5. Esten, f. 1876, druknet i Vikaløken under bading 10.7.1885.
  6. Karen, f.  1879, g. 1898 m. Peder Persen Dragsten, Jardet, bodde i Klæbu.
  7. Arnt, f. 1882, d. 1948, g.m. Johanna Jensdt. Skogås fra Hessdalen i Ålen, bodde i Ådalen i Buskerud.
  8. Oline, f.  1884, reiste til Amerika i 1910, g.m. Ole Tomassen Grøt­heim, se Grøtem (Tåmmåsgarden) 11/1.
  9. Esten, f. 1888, tok over bruket.

2. ekteskap var barnlaust, men Helga hadde dattera Oline, f. 1883 (far: An­ders Olsen Bergsnesset, Nessbakken), se nedafor.

1908-1951 Esten Johnsen Viken, f. 1888, d. 16.1.1979. G.m. Oline Andersdt. Viken, f. Gullset 1883, d. 6.11.1957.

Barn:

  1. Hilmar, f. 1907, tok over bruket.
  2. Borghild, f. 8.8.1909, g.m. Alfred Husby i Trondheim. Barn: Kjell Erik, Per Olav.
  3. Astrid, f. 7.9.1910, død som spedbarn.
  4. John, f. 1912, g.m. Sigrun Engelsås, se Myrheim 132/8 under Ustigarden Nervik.
  5. Ivar, f. 18.2.1913, d. 1967, g.m. Anna Ulstad i Klæbu, f. 1916, og bodde der.
  6. Gudrun, f. 1914, g.m. Edvard Olsen Kjøsnes, Nordpå 153/1, bor i Trondheim.
  7. Signe, f. 27.11.1915, g.m. Ernst Rindberg og bor i Sverige. Barn: Bo Gøran, Unni Synnøve.
  8. Jenny, f. 15.1.1917, g.m. Harald Antonsen i Trondheim. Barn: Randi, Egil.
  9. Ingebrigt, f. 27.3.1918, g.m. Lilly Ingebrigtsdt. Baknes, gnr. 60/10, og bor der. Barn: Olav, f. 19.11.1947, g.m. Tove Johnsen fra Trondheim, f. 6.3.1953, og bor der. (Barn: Annicke, f. 1976).
  10. Astrid, f. 2.9.1919, g.m. Michael Pettersen Holm på Røros, f. 1923. Barn: Per Einar, f. 1948, Anne Karin, f. 1950.
  11. Karl, f. 19.8.1921, d. 12.7.1984.
  12. Erling, f. 20.4.1923, g.m. Inga Nilsdt. Overvik, se Sveli 134/23 un­der Sesseng.
  13. Olav, f. 5.8.1924, d. 25.6.1935.

1952-1974 Hilmar Estensen Viken, f. 5.3.1907, d.  14.10.1986. G.  1931 m. Ingeborg Anna Pedersdt.   Unsgård Nylandet i Stugudalen  i Tydalen,  f. 28.7.1907, d. 8.1.1990. De bodde ei tid i Tydalen.

Barn:

  1. Per, f. 11.8.1930, g.m. Oddlaug Pedersdt Nervik, Asplund 132/10, f. 6.5.1931, bor på Nylandet i Tydalen. Barn: Ingfrid, f.  1955.
  2. Eystein, f. 13.4.1944, tok over bruket.

1975-        Eystein Viken, f. 1944. Barn: Mette Anita, f. 1986, mor: Laila

Olsen fra Trondheim, f. 1960.

VIKLY GNR 133/11

Tomta er utskilt fra Framigarden Nervik i 1939 til Ingvald Arntsen Overvik fra Solberg 135/10, f. 20.11.1903, d. 12.5.1977, ogAslaug Olsdt. Lien fra Tyda­len, f. 21.9.1913, som bygde her noen år senere. De var g. 1934 og hadde barna:

1.   Karen Johanne, f. 23.2.1935, g.m. Odd Stageberg, f. 29.11.1931, bor i
Mebonden. Barn: Tove, f. 8.4.1956, g.m. Henning Nygård fra Tydal,
barn Lillian, f. 1974. II. samboer m. Ove Gjærevold fra Alen, f.
1957. Barn: Thomas, f. 1982, Maiken, f. 1991.

Unni, f. 11.5.1957, g.m. Asbjørn Nygård fra Tydal, f. 1953. Barn: Odd Henning, f. 1980, Jan Erik, f. 1982, Kristoffer, f. 1988, Fre­drik, f. 1990.

Turid, f. 24.3.1958, g.m. Oddger Aarsbog i Stjørdal, f. 1950. Barn: Robert, f. 1980, Henriette, f. 1983, Annette, f. 1986, Ruth Karin, f. 1988.

Rune, f. 26.5.1962, sb.m. Anne Birgitte Rimul fra Stjørdal. Barn: Henrik, f. 1989, Kjetil, f. 1992.

2.   Alf Inge, f. 1.5.1938, g.m. Solfrid Ersøybakk fra Rissa, f. 1943, bor
i Trondheim. Barn: Bente Helen, f. 1965, Heidi Irene, f. 1966, Lena
Terese, f. 1973.

Eiendommen ble i 1989 solgt til Britt-Eva Wisth fra Trondheim, f. 4.3.1943.

BJØRKLY GNR 133/33 Tomta er utskilt fra Framigarden Nervik i 1957 til John Nilssen Guldseth fra Andersgarden 147/1, f. 24.12.1928, og kona Randi Trygvesdt. Overvik fra Myrvang 134/5, f. 14.4.1935, som bygde her.

Barn:

  1. Kristin, f. 30.9.1957.
  2. Frank, f. 28.4.1960, g.m. Dagny Randi Olsen, se Soltun 135/52.

BRENNHAUGEN GNR 133/3

Gunnar Arnsen fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse på Brennhaugen, en plass med 8 1/2 mæling jord, i 1850. Men bureiser hadde den yngre broren, skolemesteren Ingebrigt Vigen, vært. Det som i 1850 hendte, var at Gunnar, som satt med heimbruket på Nervik, var nødt til å bytte med broren Inge­brigt, og gi seg til i husmannskår. Senere har generasjon etter generasjon av Framigardsfolket holdt hus her. I 1921 ble plassen utskilt og sønnen her, Arnt Halvardsen Nervik, fikk skjøte fra stiftelsen for 1 840 kroner.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 5 geiter på Brenn­haugen og utsæden 1 kvarter bygg, 3 kvarter havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 16 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 griser. Det er 250 da produktiv skog.

Brukere

-1841-1949 Ingebrigt Arnsen, se Framigarden Nervik. Første kona, Ingeborg Jonsdt. fra Øver-Hoem, døde her i 1841, 32 år, og han ble g.II året etter m. Kari Gunnarsdt. Garberg og tok i 1850 over heimbruket hans, da de byttet med Gunnar og Marit. Barna til Ingebrigt er født her.

1850-1861 Gunnar Arnsen fra Framigarden Nervik, f. 1806, d. 1874. G. 1828 m. Marit Nilsdt. fra Mean på Selbustranda, f. 1809, d. 1875. De hadde drevet som gardbrukere i godt tjue år da de ga seg til som husmannsfolk her. Barna, så nær som det yngste, er født på Framigarden.

Barn:

  1. Gunhild, f. 1828, g.m. Tomas Nilssen Overvik, Nordistuggo.
  2. Arn, f. 1831, tok over plassen.
  3. Kari, d.e., f. 1833, g.m. Jonas Jonsen Overvikåsen, Buret.
  4. Kari d.y., f. 1836, g.I m. Per Bjørnsen Langsethaugen, II m. Ola Ol­sen Liahaugen, se Marstad (Plassen).
  5. Goro, f. 1839, g.m. Tomas Eriksen Aunmoen, se Burshaugen under Overvik.
  6. Marit, f. 1842, d. 1852.
  7. Helke, f. 1845, g.m. Gunnar Olsen Slind, Bortistuggo.
  8. Nils, f. 1847, flyttet til Strinda i 1868, g. 1875 m. Ingeborg Pålsdt. Garberg, Utstoggo, f. 1848, losjerte på Slindtrøa, reiste til Amerika i 1879, bodde i Sør-Daktoa.
  9. Marit, tvilling, f. 1847.
  10. Gunnar, f. 1851, d. 1852.

1862-1899 Arn Gunnarsen, f. 1831, d. 2.7.1905. G. 1853 m. Mali Halvardsdt. Bergsnesset, f. 1827, d. 3.1.1906.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1852, død som spedbarn.
  2. Marit, f. 1853, d. 1875.
  3. Ingeborg, f. 1856,. død som spedbarn.
  4. Ingeborg, f. 1857, d. 1860.
  5. Gunnar, f. 1860, d.  1861.
  6. Gunnar, f. 1862, d. 1868.
  7. Ingeborg, f. 1864, død ugift 30.6.1910. Barn: Marit, f. 1891, d. 22.4.1907 (far: Sivert Tomassen Slindråen).
  8. Halvard, f. 1867, tok over plassen.

1900-1920 Halvard Arnsen, f. 1867, d. 27.4.1915. G. 1891 m. Gjertrud Olsdt. Velvesmoen d.e., f. 1867, d. 19    .

Barn:

  1. Arnt, f. 1891, tok over bruket.
  2. Ole, f. 1893, d. 16.4.1907.
  3. Gunnar, f. 1895, g.m. Brynhild Estensdt. Overvik, se Løvli 136/4 under Sæter.
  4. Peder, f. 1905, g.m. Marit Nikolaisdt. Sæther, Toppen, se Evsjø 115/14 i Flora.

1921-1969 Arnt Halvardsen Nervik, f. 1891, d. 17.3.1974. G. 1921 m. Gurina Nilsdt. Sæther, se Kolvika 154/1, f. 1897, d. 19.3.1970.

Barn:

  1. Halvor, f. 1921, g.m. Gudrun Gunnarsdt. Overvik, Myrset 135/12, se der.
  2. Nils, f. 1924, tok over bruket.
  3. Ole, f. 1928, tok over bruket.

1970-1986 Nils Arntsen Nervik, f. 2.10.1924, d. 4.4.1987.
1987-         Ole Arntsen Nervik, f. 8.5.1928.

 

BERGSNESSET ØSTRE GNR 133/4 (OL-LARSPLASSEN)

Dette var en av de eldste plassene under Nervik. Christian Fredrich Meyer, forstander for Stiftelsen, bygslet i 1792 bort plassen Bergsnesset til Haftord Olsen, som nå var ferdig til å gifte seg med enka Ingeborg Halvardsdt. Det ble opplyst at det var hennes avdøde mann, Jon Jonsen, som hadde hatt plas­sen før.

Det kom ny slekt til Bergsnesset i 1857, da Ola Larssen Krokstad og kone fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse. I 1920 ble plassen utskilt fra Framigarden og husmannen Lars Olsen fikk skjøte fra Stiftelsen for 1 740 kroner og kår til mor sin, Kari Jensdt. Bergsnesset.

11875 var det 3 kyr og 8 sauer på plassen og utsæden 1 kvarter bygg, 1 åtting blandkorn, ½ t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var husdyra 3 naut og 6 sauer. Det er 16 da dyrkajord og 278 da skog på bruket.

Fra bruket er utskilt Gammelvollstykket 133/9 i 1923 og solgt til Halvor H. Nervik, gnr. 132/1, for 550 kroner.

Brukere

1788-1791 Jon Jonsen fra Rønsbergs-Markåa, f. 1757, d. 1791. G. 1787 m. Ingeborg Halvardsdt. fra en annen plass på Bergsnesset, f. 1762, d. 1845, som var g.II m. Haftord Olsen.

Barn:

  1. Ingeborg, f. på Bårdsgarden 1787, g.m. Per Gunnarsen Nervik, se Tåmmåshaugen nedafor.
  2. Halvard, f. 1789, tok over plassen.

1792-1841 Ingeborg Halvardsdt., enke etter Jon Jonsen Bergsnesset. G.II 1792 m. Haftord Olsen Uglem fra Bortigarden, f. ca. 1753, d. 1806. G. III 1807 m. Ola Estensen, oppfostret i Framigarden Nervik, f.ca. 1775, d. 1841, som i 1801 tjente på Ner-Hoem og senere på Overvik. Ingeborg levde over alle tre mennene sine. Barn, begge i 2. ekteskap:

  1. Gunhild, f. 1800, g.m. Per Anderssen Kyllovollan.
  2. Sessil, f. 1803, g.m. Esten Jørnsen Moslett-trøen.

1819-1857 Halvard Jonsen, f. 1789, d. 1841. G. 1819 m. Marit Olsdt. Kjøsnesodden, f. 1792, d. 1837. De drev plassen sammen med mor og stefar hans. Både Halvard og stefaren døde i 1841. Mor hans levde ennå i fire år og senere drev barna plassen.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1819, død på Aftret 1841.
  2. Marit, f. 1821, g.m. Sjurd Torstensen Sessengsveen.
  3. Kari, f. 1824, g.m. Nils Olsen Hammervollen.
  4. Mali, f. 1827, g.m. Arn Gunnarsen Nervik, Brennhaugen.
  5. Jon, f. 1831, reiste til Amerika i 1857, som en av de første fra Selbu.

1857-1904 Ola Larssen fra Ustigarden Krokstad, f. 1829, d. 22.10.1904. G. 1855 m. Kari Jensdt. fra Jenshaugen på Ås i Tydalen, f. 1828, d. 10.7.1925.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1855, d. 1954, g.m. Lars Tomassen Henmo i Tydalen, f. 1851, d. 1924. Barn: Tomas, f. 1885, Anne Lisbeth, f. 1887, Ole, f. 1889, tok over her, Kari, f. 1891, g.m. Tomas Gundersen Mosleth, Storstoggo 124/1, Berit, f. 1894, Lea, f. 1896, Ingebrigt, f. 1898, Gustav, f. 1903.
  2. Lars, f. 1860, tok over plassen.
  3. Jens, f. 1862, reiste til Amerika i 18    , død ugift.
  4. Berthe, f. 1866, drev plassen sammen med broren, død ugift 16.11.1925.
  5. Tomas, f. 1869, reiste til Amerika i 1886, d. 1958, g.m. danske Bertrine og ett barn: Lillian, f. 1904.

1905-1935 Lars Olsen, f. 1860, død ugift 18.9. 1935, reiste også til Amerika, i 1898, men kom heim etter et par år.

1936-1964 Ole Larssen Henmo, f. 1889, d. 14.7.1978, var sønnen til Gjertrud Olsdt. her fra Bergsnesset og tok over bruket etter morbroren. G. 1936 m. Ingrid Tomasdt. Henmo fra Tydalen, f. 1899, d. 17.8.1971. Barn: Gjertrud, f. 1938, tok over bruket.

1965-          Gjertrud Henmo,  f.   18.3.1938, og mannen Johnny Lien,  f.

18.8.1939. Se også Ustigarden Nerlia 86/1. Barn: Kristin, f. 1962, Ole, f. 1963.

BERGSNESSET VESTRE GNR 133/5 (NORDINESSET)

På husmannsplassen lengst nord på Bergsnesset har samme slekta bodd helt fra en av sønnene på Framigarden satte seg ned som bureiser her like etter at han og Ingrid Halvardsdt. giftet seg. Det var en stor plass som i 1920 ble utskilt fra Nervik til Halvard Persen. Han satt med bygselbrev fra 1901, men fikk nå skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 1 740 kroner. Men han var ingen vanlig husmann. Far hans, Per Halvardsen, hadde så tidlig som i 1890 kjøpt en større skogteig i Sjøbygda – Hammer østre 155/2 – av A. Huitfeldt for 175 kroner. Den neste Per Halvardsen utvidet bruket enda mer, da han i 1926 kjøpte Nestansøya 67/36 for 2 450 kroner. Den var utskilt fra Nesta i 1913 og hørte Moen på Selbustranda til før Per Bergsnesset kjøpte.

I 1875 var det 1 hest, 3 kyr, 10 sauer, 6 geiter og 1 gris her, uvanlig mye krøtter på en husmannsplass, og utsæden var 3 åttinger bygg, ½ t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var bruket utvidet slik at det var 44 da dyrkajord og ca. 1500 da skog. Krøttera var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 1 gris.

Brukere

1784-1814 Per Arnsen fra Framigarden Nervik, f. 1749, d. 1832. G.I 1777 m. Marit Olsdt., f. ca. 1753, d. 1778. G.II 1784 m. Ingrid Halvardsdt. fra Stormoen, f. 1750, d. 1822.

Barn:

  1. Arn, f. i 1. ekteskap 1777, død som spedbarn.
  2. Ola, f. 1783 (barn som Ingrid hadde med Klas Svenske) heime i 1801.
  3. Arn, f. 1784, ligget ihjel av mora.
  4. Halvard, f. 1785, tok over plassen.
  5. Marit, f. 1789, døde på Trondhjems Hospital i 1815 og gravlagt der.
  6. Arn, f. 1792, død som rekrutt på Trondhjems Hospital i 1814.
  7. Margret, f. 1795.

1815-1843 Halvard Persen, f. 1785, d. 1871. G. 1815 m. Anne Haldorsdt. Hammer, f. 1792, d. 1879. Familien flyttet til Hammer i Sjøbygda i 1839.

Barn:

  1. Marit, f. 1815, g.m. Ola Halvardsen Solemstrøen.
  2. Per, f. 1817, tok over plassen.
  3. Haldor, f. 1820, g.m. Ragnhild Olsdt. Kjøsnes, tok over Hammer et­ter foreldra hans, se der.
  4. Ingeborg, f. 1823, død ugift.
  5. Ingrid, f. 1826, g.m. Petter Olsen Grøtem, Myrmoen.
  6. Kari, f. 1829, g.m. Henrik Persen Grøtem, Myrmoen.
  7. Marit, f. 1833, losjerte på Myrmoen på Grøtem, død ugift i Amerika.

1844-1890 Per Halvardsen, f. 1817, d. 1900. G. 1844 m. Helke Pålsdt. Beilet fra Selbustranda, f. 1822, d. 1862.

Barn:

  1. Anne, f. 1843, g.m. Jon Tomassen Sessengsveen.
  2. Halvard, f. 1846, tok over plassen.
  3. Pål, f. 1848, druknet i Selbusjøen 28.1.1873.
  4. Arnt, f. 1851, g.m. Berit Ingebriktsdt. Bergsnesset, se Nistuggo Aunet.
  5. Gunnar, f. 1853, g.m. Kari Fredriksdt. Samstad, se Hårstadlia.
  6. Gjertrud, f. 1856, d. 1871.
  7. Peder, f. 1859, g.m. Marit Bersvensdt. Berge, se Kvellojardet
  8. Henrik, f. 1862, d. 1865.

1876-1928 Halvard Persen, f. 1845, d. 19    . G. 1876 m. Marit Olsdt. Engan, Utistoggo, fra Selbustranda, f. 1851, d. 13.3.1932.

Barn:

  1. Peder, f. 1876, tok over bruket.
  2. Karen, f. 1878, g.m. Gunder Gunnarsen Aune, Pistuggo, reiste til Amerika i 1903.
  3. Ole, f. 1879, d. 1883.
  4. Helga, f. 1881, g.m. Johan Eriksen Aune, Kongdalen 139/4.
  5. Ole, f. 1883, g.m. Sigrid Jonsdt. Eggen, se Aunmoen 140/3.
  6. Anne, f. 1887, g.m. Nils Gunnarsen Uglem, se Ner-Bell, bodde i Trondheim.
  7. Ingeborg, f. 1889, død ugift.
  8. Henrik, f. 1892, d. 2.6.1909.
  9. Nils, f. 1895, d. 5.3.1915.

1929-1946 Peder Halvardsen Nervik, f.  1876, d.  1947. G. 1911 m. Marit Jonsdt. Hoem fra Svartmoen, f. 1879, d. 1954.

Barn:

  1. Hjalmar, f. 12.7.1911, d. 1972, g. 1939 m. Gudrun Hjørdis Johnsen fra Elverum, f. 1911, bodde på Steinkjer. Barn: Per, f. 1940, Jan, f. 1946.
  2. John, f. 1913, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1917, bor på Vikheim 134/16 under Overvik.
  4. Martin, f. 1919, se Vikheim 134/16 under Overvik.

1947-1984 John Pedersen Nervik, f. 20.9.1913. G.m. Anlaug Slind fra Storodden 156/1, f. 12.4.1924. Barn: Mari, f. 1951, tok over bruket.

1985-        Mari Nervik, f. 8.4.1951, og mannen Øyvind Lerfald fra Hegra,

f. 22.9.1945. Barn: Anne Berit, f. 1974, Håkon, f. 1984.

TOMASHAUGEN GNR 133/6

Hva for en Tomas plassen har fått navn etter, er ikke godt å vite, men den har iallfall hatt dette navnet helt sia den ble bureist. Også her var det en fra Framigarden som satte seg ned som husmann under heimbruket. Plassen ble utskilt fra Nervik 133/1 i 1920, da Th. Angells Stiftelse solgte garden. Stiftel­sen hadde før gitt to bygselbrev på den, det ene i 1857 til Gunnar Persen og det andre et halvt hundreår senere, til Sivert Gunnarsen. Det var husmannen Sivert som kjøpte plassen, for 1 640 kroner.

 I 1875 var det 1 ku, 1 sau og 3 geiter i plassfjøset og utsæden var litt bygg, ½ t. havre og 1 t. poteter. Det er 8 da dyrkajord på bruket. Under delinga i 1920 fikk bruket tillagt 370 da skog.

Brukere

1817-1854 Per Gunnarsen fra Framigarden Nervik, f. 1790, d. 1875, flyttet som gammel til dattera på Jelhaugen, men døde i legd. G. 1816 m. Ingeborg Jonsdt. fra Bergsnesset, f. 1787, d. 1854. De var bureisere her.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1816, tok over plassen.
  2. Ingeborg, f. 1819, g.m. Tomas Nilssen Slindrønningen, se Jelhaugen under Sæter.
  3. Kari, f. 1827, d. 1833.

1855-1885 Gunnar Persen, f. 1816, d. 1860. G.I. 1843 m. Siri Gunnarsdt. Eidem fra Brennan, f. 1819, d. 1852. G.II 1855 m. Malena Jonsdt. Uthus fra Skogan i Flora, f. 1821, d. 1901.

Barn:

  1. Kari, f. i 1. ekteskap 1844, g.m. Pål Pålsen Eidemsmyren, reiste til Amerika det året de giftet seg, i 1866.
  2. Ola, f. 1846 (en sønn Malena hadde med Jon Torkjelsen Flakneklevan).
  3. Sivert, f. i 2. ekteskap 1856, tok over plassen.

1886-1936 Sivert Gunnarsen, f. 1856, d. i oktober 1937. G. 1886 m. Sigrid Persdt. Bergshaugen, f. 1862, d. i august 1944.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1886, d. 1963, g. 1918 m. Emma Jensen Breivold fra Ibe­stad i Troms, bodde i Trondheim. Barn: Gunnar, f. i Tromsø 1919.
  2. Peder, f. 1887, g. 1907 m. Hanna Marie Johnsdt. Voldseth, se Vølsetegga, f. 1891, bodde på Markaplassen i Vikåsen i Strinda. Barn: Paul, f. 1913, Harald, f. 1919, Borghild, f. 1920, Erling, f. 1922, Jo­run, f. 1925, Jens, f. 1927.
  3. John, f. 1889, omkom i bilulykke i 1923, g.m. Agnes Henriksen. Barn: Solveig, John Arvid, Bjarne, Aud.
  4. Ole, f. 1891, d. 1964, g.m. Ellen Wessel Hovde, barnlaust ekteskap.
  5. Brynhild, f. 1893, d. 5.12.1916.
  6. Marie, f. 1895, d. 1925, g.m. Rikard Ulstad, f. 1895, d. 1976, bodde i Trondheim. Barn: Rikard, f. 1924.
  7. Olaf, f. 1898, g.I m. Gudrun Skjelstad, d. 1923, II m. Karanta Erik­sen. Barn: Signy, f. 1922.
  8. Ingeborg Petrine, f. 1902, g.m. Ingebrigt Ingebrigtsen Kulseth, Nordli 129/20.
  9. Arne, f. 1904, tok over bruket.
  10. Sigrun, f. 1909, g.m. Gustav Magnussen i Strinda, f. 1914, d. 1984, barnlaust ekteskap.

1937- Arne Sivertsen Nervik, f. 12.12.1904. G.I 1934 m. Birgitte Olsdt. Rygg fra Ryggen 50/7 på Uglan, f. 26.12.1903, d. 1937. G.II 1946 m. Borghild Henriksen, f. 29.10.1902. Familien bodde i Trondheim.

UKJENTE PLASSER I VIKA

Som vi ser har det vært svært mange husmannsplasser i Vika (Nervik og Overvik). De fleste ble ryddet etter 1800. Under manntallet 1762 var det in­gen husmannsplass på gardene, men i 1792 var det fem i tallet. Vi finner noen familier i første halvpart av 1700-åra som skrev seg Viken som vi ikke kan plassere på gardene. De var kan hende losjerende, men i 1701 nevnes Jon Jonsen, f.ca. 1620, d. 1703, som husmann under Nervik. Sønnen Jon, f.ca. 1673, tjente på Sæther.

Bersven Tomassen, f. ca. 1669, tjente på Ustigarden Nervik i 1701, hos Jon Haldorsen, som trulig var svogeren. To år senere ble han g.m. Berit Larsdt. Det er trulig at de var plassfolk, men flyttet visstnok ut. De hadde fire barn mens de bodde her.

  1. Anne, f. 1705.,
  2. Lars, f. 1706.
  3. ?
  4. Dordi, f. 1713, g.m. Anders Halvardsen Havernesset.

Per Olsen, f. ca. 1677, d. 1757, tjente i 1701 på Nordigarden Overvik og var kanskje halvbror til bygselmannen Gunnar. Per ble g. 1719 m. Marit Jonsdt. Viken, og de fikk tre barn.

  1. Marit, f. 1720, g.m. Ola Jørnsen Slind, Jørngarden.
  2. Berit, f. 1724.
  3. Anders, f. 1729, d. 1730.

Et annet par i Vika var Per Gunnarsen og Anne Johansdt., f.ca. 1677, død på Aunet 1752. De hadde to barn:

  1. Gunnar, f. 1713.
  2. Johan, f. 1717, død på Såmstad 1745.

Anne Johansdt. var enke så tidlig som i 1743, da hun fikk 3 ort i fattigstøtte