SÆTER

Sæter-navnet har ingenting med seter i vår forstand av ordet å gjøre; gården har nok aldri, heller ikke den eldste tida vært en seter, altså et sted der en holder dyra på beite om sommeren. Men ordene gno. setr i betydningen bo­sted og gno. sætr, senere setervoll kommer av samme rot, verbet sitja og sub­stantivet sete. Navneforskeren Oluf Rygh skiller klart mellom de to grunnordene og mener at mens sætr alltid har en bestemt form: setra i moderne norsk, har setr alltid ubestemt form. Vårt gårdsnavn Sæter brukes aldri i be­stemt form og er av den eldste typen: et sted der folk bor.

De eldste nedtegnelser av gårdsnavnet er «Settre» (1520 og 1558), «Sett-hrenn» (1548), «Setther» (1559), «Settir» (1590), «Seter» (1620) og «Sætter» (1723). Dialektuttalen er «seter», altså «e med kvist», en mellomting mellom e og æ. Det offisielle navnet er i dag Sæter trass i hva de gamle navneformer og dialekten sier. Familienavnet er Sæther.

Sæter er etter navnet å dømme ikke av de eldste i bygda, men heller ikke av de yngste. Nabogårdene som ligger her i rekke og rad vestover til Slind, er trolig noenlunde jevngamle, dvs. fra noe før år 1000. Sæter er ganske sik­kert utskilt fra Vik, liksom Sesseng og kanskje også Samstad. Arkeologiske funn er ikke gjort på gården.

Om Sæter ble lagt øde etter Svartedøden, vet vi ikke, men det er sannsynlig. Gården var imidlertid i bruk i 1520 med en bruker – liksom senere – og den var i full hevd i 1548, da Erik på Setther betalte mer i leidangsskatt enn hans etterfølgere gjorde.

Gårdsvalda i Vikvarvet ligger konsentrert på et relativt lite areal omkring «Vika», som egentlig består av flere viker, der Aftretsvika er den mest mar­kante. Men utenfor det bebygde området støter valda sammen med store ut­marksarealer – i øst, sør og vest – mens Selbusjøen avgrenser i nord. Sæter er annerledes. Valdet her når så vidt ned i Laen og går opp på Vikaasen, men har ingen egentlig heimrøst.

I 1723 fikk Sæter karakteristikken: «I Baglie, temmelig Kornvis, god til eng, Myrlent, lætvunden. Gaarden tager skade af Elvebrud, kand derfor iche forhøies». Elvebruddet må ha skjedd på Vikaengene, der Sæter hadde slåtteng.

Vårvoll hadde Sæter på Setsvollen som ligger langt i sør på Storåsen, godt oppå åsen. Sommersetra var enda lenger sør, på Nyvollen ikke langt fra Ristjenna, nesten på grensa til Haltdalen. Høstvollen var noe nærmere bygda igjen, på Øivollen kloss ved Nåla.

I 1790 fikk Sæter sammen med Sesseng, Samstad, Aune og Slind av fogden bygsel på engeslettet «Hukelvas-slættet, beliggende i Sælboe Kongelig Alminding, ved et Stæd kaldet Guldbust og Qvernkjøn, som strækker sig til Guldbustbekken». Dette var sikkert et offentlig bekreftelse på en bruk gårde­ne hadde utøvd i lange tider, kanskje fra «Ol’-Pålstida». Engeslettet ligger vestenfor Sæters sommersetertrakter, men like langt sør.

Sæter hadde i gammel tid matrikkelnummer 695 og var på 1 spann 1 øre. I 1838 fikk gården løbenumrene 173 og 174 og tilsammen 3-3-20 skylddaler. I 1888 ble dette omgjort til gårdsnummer 136 på 9,30 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 11 mark smør og 17 mark mel årlig på Sæter.

 

Husdyrbestanden        
  hest

storfe

småfe

gris

1657

2

15

21

0

1723 2

11

17

1802 3

14

             24

1866 2

20

60

2

Korntienden er oppgitt til 2 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 7 tøn­ner, i 1801 til 7 tønner og i 1866 til 8 tønner. Høyavlinga var på 66 lass i 1723, 178 lass i 1866. Folketallet var 24 i 1802, 36 i 1855.

Eiere

Eiendomshistorien i Sæter er fort fortalt. Engang i høymiddelalderen lot er­kebispen eller kongen eller en annen stormann hele gården legge til «St. Halvardi et Erici prebende», altså et alter i Domkirken i Nidaros som var viet til disse to helgener. Den presten i domkirken som betjente dette alteret fikk da inntektene av de 4 øre i Sæter og en rekke andre gårder i Trøndelag. Dette var måten å avlønne det høyere presteskapet på. Prestene som hadde inntek­tene av slike prebender satt i kirkens domkapitel som var den geistlige dom­stolen i stiftet.

Prebendegodset ble ikke inndratt under kronen ved reformasjonen og besto derfor ubeskåret gjennom kanskje mer enn 600 år. Det ble bare omdøpt ved århundreskiftet 1600/1700 til tilhørende «Notarius Capitulie», altså kapitlets skriver. I 1848 ble det kjøpt av oppsitteren for 133 speciedaler.

Brukere

Erik «på Settre» betalte i 1520 1/2 mark i tiendepenningskatt. Det var til Sel­bu å være temmelig gjennomsnittlig for skattebøndene. 28 år senere utredet han 12 mark smør og 36 mark mel i leidangsskatt, som før sagt betydelig mer av mel enn hans etterfølgere på gården. Ytterligere ti år senere, i 1559, var Erik fremdeles bruker og betalte 1 daler i skipsskatt.

Heretter er kildene tause om Sæter i 50 år. Gården nevnes riktignok med leidangsbeløpet 11-17 mark i 1590, men ingen oppsitter er navngitt.

I 1609 trer Per eller Peder inn som bruker i Sæter. Han eide 1/2 spann land­skyld eller odelsjord, som er ganske mye. Det er ikke sagt hvor jorda lå.

Etter Peder kommer Tomas som bruker i 1617. Han er også eier av et halvt spann odelsjord, så det er sikkert sønnen, eller svigersønnen. Tomas er ikke ført med feskatt i 1628, men året etter svarte han 7 skjepper havre i tiende. I 1645 ble han skattlagt for 1 sønn, 3 døtre og 1 taus. Tomas satt med gården til og med året 1656.

Året etter er «Reinholdt» eller Renald Tomassen oppsitter i Sæter. Manntal­let fra 1665 viser at han var født omkring 1620 og hadde en sønn, Jon Renaldsen, som var bare 14 dager da manntallet ble tatt opp – altså født i 1665. På gården var det da også en tjener, Johan Iversen, født ca. 1640. Johan-navnet var ellers ukjent i Selbu på den tid så han var vel en utabygdes kar.

I 1679 eller noe senere overtok Jon som bruker i Sæter etter Renald. Kan­skje var det sønnen skjønt han ennå bare var i tenårene. Jon satt som oppsitter bare til og med året 1686.

Det synes her som Sæter går over i en ny slekt. Sistnevnte året finner vi Gunder Olsen i Sæter, og han satt hundreåret ut og et stykke ut i neste. Gunder var født i 1646 og hadde sønnene Peder (1686) og Ola (1697). Gunder er nevnt som lagrettemann i 1697.

I 1728 kaverte løytnant Aasbøen (i Kvello) for førstebygsel og annet for Ola Gundersen i Sæter. Gården ble altså i den nye slektlinjen så langt.

I 1723 er det reknet med at Sæter kunne før 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 9 geiter. Det var matrikkelkommisjonen som kom fram til denne vurderinga av garden, som Per Persen og Ingeborg Gunnarsdt. den gangen drev og hadde bygslet av «notarius capituli», dvs. sekretæren ved domkapitlet. Fire år senere var det skifte etter den gamle bygselmann Gunnar Olsen. Svigersønnen Per Persen var nå død, og det er igjen de gamle som står for garden. I boet er nå registrert 9 kyr (Fagerlin, Ellebro, Kornett, Feltskjer, Lykke, Staslin, Morlik, Kvitlin, Søgås), 7 ungdyr, 8 geiter og 14 sauer (lam ikke reknet med). Skiftet viser at Sæters-folket var drivende og det totale boet hadde en verdi av 150 rdr., som var mye på et bygselbruk den tid. Matrikkel-forslaget forteller videre at her var eget kvernbruk, utsæden var 5 kvarter bygg og 6 t. havre og høyavlinga var 66 lass og i tillegg var det slåtteng i kon­gens allmenning som det skulle svares 8 ski. engskatt for. Bruket hadde seter.

Bind6-korrektur-43

Alt så bra ut, men den gamle slekta er borte fra Sæter få år senere. I midten av 1730-åra kom Sjurd Jonsen Uglem til gards og etterkommerne hans preget senere livet på Sæter, både på bruk og plasser. Sjurd var gift to ganger og hadde tylfta full med barn, men bare halvparten nådde voksen alder.

Garden var udelt til i 1792, da Jacob von der Lippe Parelius, diakonus til Vår Frue kirke, ga brødrene Ola og Hans Sjurdssønner bygselbrev på 1/2 spann hver i garden. Det var enka etter Sjurd Jonsen – Brynhild Olsdt. – som ville det slik. Hun fikk kår i begge bruka. Dermed satte hun den eldste av brødrene, Jon Sjurdsen, som var stesønnen hennes, til side. Von der Lippe Parelius ga samtidig bygselbrev til Jon på husmannsplassen Bakken, som fa­ren, Sjurd Jonsen, hadde «bebygget». Det vil si at Sjurd og Brynhild hadde flyttet til Sessbakken da de overlot gardsdrifta til Jon og plassen var kårjord. Men nå var Sjurd borte, og sønnen Jon satt foruten tinglyst bygselbrev på gar­den og utviklinga på Sæter tok altså en annen vending. De to Sæter-brukerne drev med innfløkt teigblanding på innmarka og sameie i utmarka helt til i 1842, da første utskiftinga ble holdt. Nytt jordskifte ble visstnok ikke holdt før i 1950-åra.

1686-1718 Gunnar Olsen fra Framigarden Rena, f. ca. 1650 d. 1726, og Goro Persdt., døde i 1727.

Barn:

  1. Siri, f. ca. 1680, g.I m. Torsten Jonsen Kjøsnes, Bårdsgården, II m. Hans Jonsen Rena, Framigarden.
  2. Per, f. ca. 1685, død ugift 1717.
  3. Kirsti, f. ca. 1687, g.m. Tomas Grimsen Rønsberg, Nordigarden.
  4. Ingeborg, f. ca. 1690, tok over bruket.
  5. Ola, f. ca. 1697, g.  1726 m. Gjertrud Larsdt., flyttet ut.

1719-1725 Ingeborg Gunnarsdt., f. ca. 1690, levde 1727. G. 1719 m. Per Per­sen Kleset, se Klesetglennan, f. ca. 1688, som druknet i 1724, men visstnok ikke igjenfunnet før to-tre år senere, da skifte ikke ble holdt før på nyåret i 1727. Som enke flyttet Ingeborg til Rønsberg.

Barn:

  1. Per, f. 1720, død som spedbarn.
  2. Per d.e., f. 1721, g.m. Marit Persdt. Markåen, Nirsplassen, og kom dit.
  3. Per d.y., f. 1724 (oppkalt etter faren som da var død), g.m. Ingeborg Bjørnsdt. Markåen, Markåbekken, og kom dit.

1726-1728 – Ola Gunnarsen og Gjertrud Larsdt. fikk bygselbrev fra Thomas von Westen ved Frukirka i 1726 og tok over gardsdrifta etter søster hans, men flyttet ut etter å ha gått fra bygselen.

-1735-1775 Sjurd Jonsen fra Jensgarden Uglan, f. 1699, d. 1779. G.I 1730 m. Anne Tomasdt. fra Nordigarden Aftret, f. 1703, d. 1743. G.II 1744 m. Brynhild Olsdt. Aunet fra Oppigarden, f. 1721, d. 1794. Barn i 1. ekteskap:

  1. Jon, f. på Aftret 1732, g.m. Siri Olsdt. Overvik, drev garden sam­men med far hans, flyttet senere til Sætersbakken, se der.
  2. Helke, f. 1735, g.m. Jon Nilssen Overvik, Nordistuggo.
  3. Tomas, f. 1737, død uten etterkommere.
  4. Anne, tvilling, f. 1737, død uten etterkommere.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ola, f. 1745, g.I m. Berit Nilsdt. Bergskroken, II m. Anne Bersvensdt. Fuglem, tok over halve garden, se Ustigarden nedafor.
  2. Hans, f. 1746, g.m. Maren Jokomsdt. Kvello, tok over halve garden, se Nordigarden nedafor.
  3. Anne, f. 1748, død som spedbarn.
  4. Ingeborg, f. 1750, d. 1752.
  5. Anne d.m., f. ca. 1752, g.m. enkmann Ivar Olsen Samstadberget.
  6. Anne d.y., f. ca. 1757, g.m. enkmann Jon Tomassen Samstad, Nordi­garden.
  7. Tomas, f. 1759, d. 1773.
  8. Gunnar, f. 1762, d. 1764.

1761-1791 Jon Sjurdsen og Siri Olsdt., drev lenge garden sammen med forel­dra hans, men flyttet senere til kårbruket Sessbakken.

SÆTER GNR 136/1 (NORDIGARDEN)

Hans Sjurdsen, som tok over denne halvparten av Sæter – ½ spann – gikk fra bygselen etter ti år. Han og Maren Jokomsdt. byttet med brorsønnen hans, Sjurd Jonsen, og kona Brynhild Torkjelsdt., slik at de kom til gards, mens Hans og Maren fikk plassen Sessbakken som kårbruk. Sjurd Jonsen var også mer rettkommen til bygselen enn hva Hans hadde vært, da far hans var den eldste av Sætersbrødrene, men fratatt bygselen. Fra nå satt etterkommerne til Jon Sjurdsen Sessbakken trygt her, og Nordigarden er nå i åttende genera­sjonen fra Sjurd Jonsen som kom hit i 1730-åra.

I 1848 fikk den Jon Sjurdsen som da satt med bygselen, kongeskjøte på bru­ket fra Oplysningsvesenets fond for 450 spd, og ei årlig jordavgift til den gamle landskyldeieren på 1 t. 5 skjepper 2 fjerdingskar såbygg.

I 1866 var bruket på 58 ½  mål dyrkajord og 19 ½ mål naturlig eng. Den årli­ge avlinga er gitt opp til 14 t. bygg, 20 t. havre, 78 t. poteter, 40 lass høy og 18 lass fra utslåttene. Bruket kunne fø 1 hest, 10 kyr, 30 sauer og 1 gris. 4 tylfter tømmer kunne årlig hogges i skogen. I 1875 hadde brukerne her 1 hest, 9 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og 1 gris. Utsæden var 1 t. og 1 åtting bygg, 3 kvarter havre og 5 t. poteter. Bruket hadde tre setrer.

Omkring 1955 var buskapen 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer, 2 geiter og 1 gris og dyrkajorda 45 da. Det er nå 70 da dyrkajord og 1300 da porduktiv skog.

Bryllupet til John og Brynhilal Sæter i 1886.

Bryllupet til John og Brynhilal Sæter i 1886.


Fra Nordigarden Sæter er utskilt: Heggli 136/6 i 1929 til sønnen her, Ole J. Sæther. Solhaug 136/7 s.å. til Nikolai M. Sæther. Nea 136/14 og 15 i 1947 til Trondheim e.verk. Svingen 136/22 i 1954 til Beret J. Sæther. Sommerro 136/23 s.å. til Nils Bersvendsen.

Brukere

1792-1802 Hans Sjurdsen og Maren Jokomsdt., se Sessbakken nedafor.

1803-1822 Sjurd Jonsen fra Sessbakken, f. 1767, d. 1820. G. 1790 m. Brynhild Tokjelsdt. fra Flønestrøa, f. 1768, d. 1851. De var først husmannsfolk på heimplassen hans, men flyttet til gards da de byttet bustad med farbror til Sjurd, Hans, og kona Maren. Barn (de fem eldste født på Sessbakken):

  1. Jon d.e., f. 1792, tok over bruket.
  2. Marit, f. 1794, g.m. Sjurd Ingebriktsen Kolset, Bortigarden.
  3. Dødfødt jente i 1797.
  4. Ola, f. 1799, g.m. Sessil Gunnarsdt. Bergsnesset, se Slindtrøa.
  5. Jon, f. 1802, d. 1804.
  6. Jon d.y., f. 1806, g.m. Ingeborg Olsdt. Stamnesbakken, se Fosshau­gen (Hervikrommet) på Selbustranda.
  7. Torkjel, f. 1809, g.m. Johanna Nilsdt. Bell, se Øver-Hårstad.

1823-1860 Jon Sjurdsen d.e., f. 1792, d. 1879. G. 1823 m. Ulu Nilsdt. Gullset fra Andersgarden, f. 1804, d. 1877.

Barn:

  1. Sjurd, f. 1823, død som spedbarn.
  2. Sjurd, f.  1824, tok over bruket.
  3. Anne, f.  1826, d.  1827.
  4. Nils, f. 1828, g.m. Siri Eriksdt. Balstadmoan, se Oppigarden Svinas.
  5. Brynhild, f. 1830, g.m. Lars Haldorsen Fosstrøen.
  6. Anne, f. 1833, g.m. Bardo Persen Heggset.
  7. Siri, f. 1836, d. 1852.
  8. Jon, f. 1839, g. 1869 m. Marit Olsdt. Siråsen, Ner-, f. 1841,

d. 1883. reiste til Amerika like etter de giftet seg, bodde i Minneso­ta. Barn: John, f. 1871, g. 1901 m. Ida Mathilde Skistad, Ole, f. 1873, Juline, f. 1875, Anne, f. 1877. 1861-1891 Sjurd Jonsen, f. 1824, d. 5.9.1905. G. 1860 m. GiskenJensdt. Nervik (Norbye) fra Ustigarden Nervik, f. 1832, d. 10.2.1913.

Barn:

  1. John, f. 1862, tok over bruket.
  2. Marit, f. 1865, g.m. enkmann John Olsen Aftret, Nordigarden.
  3. Nils, f. 1870, g.m. Brynhild Arntsdt. Overvik, se Aunmoen (Øvermoen).
  4. Sigrid, f. 1872, g.m. Bård Olsen Samstad, Nordigarden.
  5. Anne, f. 1875, g.m. John Svensen Slind, Brauta.

1892-1925 John Sjurdsen, f. 1862, d. 27.10.1924. G. 1886 m. Brynhild Olsdt. Slind fra Bortstuggo, f. 1857, d. 1949.

Barn:

  1. Sivert, f. 1887, tok over bruket.
  2. Ole, tvilling, f. 1887, g.m. Helga Halvardsdt. Dyrdalsgjerdet, se Heggli 136/6 nedafor.
  3. Gurine, f. 1889, g.m. Sivert Halvardsen Berge, Nordigarden 76/1.
  4. Berit, f. 1892, bodde i Klæbu, bygde senere her heime, død ugift 13.11.1988.
  5. Anne, f. 1894, bodde heime, død ugift 1944.
  6. Gunnar, f. 1897, g.m. Ingebjørg Olsdt. Guldseth, se Vikheim 134/16 under Overvik.

1926-1957 Sivert Johnsen Sæther, f.  1887, d. 1978. G. 1917 m. Oline Tomasdt. Høiby fra Nytrøa 16/2, f. 1890, d. 1981.

Barn:

  1. Brynhild, f. 26.1.1920, g.m. Peder Ingebrigtsen Kulseth, Kolsetegga 130/18.
  2. John, f. 1923, tok over bruket.

1958-         John Sivertsen Sæther,   f.  24.9.1923.   G.   1945  m.  Brynhild

Johnsdt. Elnan Trondseth, fra Tronset 128/1, f. 12.3.1925.

Barn:

  1. Oddrun Kjellfrid, f. 1946, g.m. Bjørn Evensen Aune, se Mogarden 125/1.
  2. Sigmund, f. 11.7.1950, g.m. Turid Schjølberg fra Ørlandet, f. 7.1.1948. Barn: Brit Heidi, f. 1973, Elin Oddny, f. 1977, Ann Karin, f. 1986.

HEGGLI GNR 136/6

Bruket ble utskilt fra Nordigarden Sæter i 1927 til sønnen der, Ole Johnsen Sæter, som fikk skjøte to år senere. Han og Helga Halvardsdt. ble bureisere her. Omkring 1955 var det 20 da dyrkajord på bruket og krøttera 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 gris. Det er nå 34 da dyrkajord og 190 da pro­duktiv skog.

Brukere

1927-1955 Ole Johnsen Sæther fra Nordigarden 136/1, f.  1887, d.  1967. G. 1920 m. Helga Halvardsdt. Dyrdalsgjerdet, f. 1892, d. 1957.

Barn:

  1. John, f. 1925, tok over bruket.
  2. Brynhild, f. 22.2.1927, bor i Trondheim.

1956-        John Sæther, f. 23.3.1925, og kona Åse Sæter fra Fjøra i Norddal i Møre og Romsdal, f. 22.7.1925. Barn: Olav, f. 29.3.1956, bor i Oslo.

SOLHAUG GNR 136/7 (TOPPEN)

Dette var husmannsplass under Nordigarden Sæter da den i 1929 ble utskilt og solgt til husmannen Nikolai Sæther for 1 000 kroner. Under skylddelinga fikk eiendommen navnet Solhaug. Men den var fra først plass under Ustigarden Sæter og bureiserne kom der ifra. De tok Toppen som kår da de måtte gi opp bruket. De senere brukerne her, satt på vanlige husmannskår. Under et makeskifte i midten av 1800-tallet, kom plassen Toppen under Nordi­garden.

I 1875 var det 1 ku, 5 sauer og 3 geiter på plass og utsæden 1/4 t. bygg,  3/4 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 22 da dyrket, 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 1 gris. Det er 40 da produktiv skog.

Brukere

1808-1817 Ola Sjurdsen, d. 1813, 67 år, og Anne Bersvensdt., d. 1826, 60 år, hadde hatt Ustigarden Sæter, se der, og tok igjen Toppen som kårbruk.

1818-1837 Sjurd Olsen, f. 1780, d. 1837. G. 1818 m. Gjertrud Jonsdt. Eggen, f. 1782, d. 1863, som hadde tjent på Kjøsnes og Nervik.

Barn: Berit, f. 1819, d. 1822, og dødfødte barn i 1821, 1822, 1823 og 1827.

1838-1842 Anne Jonsdt. fra Ustigarden Sæter og Ellev Nilssen fra Pigarden Aunet flyttet til heimbruket hennes og senere til Flønestrøa, se der.

1843-1896 Ton Persen fra Ustigarden Seter, f. 1816, d. 1876. G. 1839 m. Inge­borg Jonsdt. fra Skogan i Flora, f. 1816, d. 1897. De hadde hatt heimbruket hans, men byttet med halvsøster hans, Anne, og mannen Ellev.

Barn:

  1. Dødfødt jente i 1839.
  2. Per, f. 1840, d. 1856.
  3. Jon, f. 1843, tjente i Trondheim, men flyttet til Bergen i 1869.
  4. Marit, f. 1847, tok over plassen.
  5. Ola, f. 1851, g. 1876 m. Guru Jonsdt. Brattlien, f. 1851, losjerte på Nesta. Barn: Peder, f. 1877 (mor: Berit Persdt. Aftretsmoen, Dragstgluggen), John, f. 1876, Kari, f. 1878, Johan, f. 1880, død som spedbarn, Johan, f. 1882, Peder, f. 1884.
  6. Nils, f. 1855, d. 1879.
  7. Per, f. 1859, heime ennå i 1881.

1897-1909 Marit Jonsdt., f. 1847, død ugift 8.4.1919.

Barn:

  1. Johanna, f. 1870, d. 1943 (far: Ole Svensen Gisvoll fra Bratsberg i Strinda), g. 1899 m. Ove Sandvei fra Frosta, f. 1875, d. 1958, bodde i Trondheim. Barn: Aslaug Marie, f. 1899, d. 1900, Harald, f. 1900, Odd, f. 1902, Marius, f. 1905, Arne, f. 1907, Aslaug, f. 1910, Mar­git, f. 1913.
  2. Nikolai, f. 1884 (far: Martin Olsen fra Odalen, f. 1860), tok over plassen.

1910-1957 Nikolai Martinsen Sæther, f. 1884, d. 27.2.1958. G. 1910 m. Oline Estensdt. Guldseth fra Bjørgaglenna 147/27, f. 1889, d. 31.12.1963. Barn:

  1. Margit, f. 14.8.1912, g.m. Peder Halvardsen Nervik, se Evsjø 115/14 i Flora.
  2. John, f. 24.4.1917, tok over bruket.
  3. Einar, tvilling, f. 24.4.1917, død som spedbarn.

1958-1978 John Nikolaisen Sæther, f. 24.4.1917, død ugift 20.9.1978.
1979-         Odd Norvald Pedersen Nervik, se Kleset 131/6, tok over bruket etter morbroren.

SÆTERSBAKKEN (SESSBAKKEN)

Bureiseren her, Jon Sjurdsen, skulle ha hatt hele Sæter, men da stemora Brynhild Olsdt. ga opp bygselen, ble det til to av sønnene sine, de yngre halvbrødrene til Jon. De halverte garden, mens Jon og kona Siri måtte nøye seg med Sessbakken (sammendraging av Setersbakken), som er kalt kårbruk. Men sønnen her, Sjurd Jonsen, kom til gards igjen. Da Hans og Maren i 1803 måtte forlate Nordigarden Sæter, byttet de bustad med brorsønnen hans, Sjurd Jonsen, slik at de nå flyttet hit til Bakktrøa, som plassen også ble kalt. De valgte altså samme utvegen som bror hans, Ola Sjurdsen og kona gjorde da de gikk fra Ustigarden og måtte ty til Sesstoppen. Her på Sessbakken satt Hans og Maren som kårfolk med litt åker og eng og kunne fore 10 lass fjell­slått årlig, alt uten avgift. Men etter dagene deres satt sønnen Jon og kona Anne som vanlige husmannsfolk på Sessbakken. Plassen var sameie til de to Sæters-bruka til i 1851, da brukerne Jon Sjurdsen og Ellev Nilssen gjorde ma­keskifte, slik at Bakken heretter skulle høre Nordigarden til, mens andre sameieplassen, Toppen, ble lagt til Ustigarden. Da enkmannen Jon Hanssen i 1879 døde, ble plassen lagt ned. Han og Anne var i mange år alene her og hadde i 1875 ikke mer husdyr enn en sau og ei geit og utsæden er gitt opp til 1 åtting bygg, 1 kvarter blandkorn og 1 t. poteter.

Brukere

-1791 Sjurd Jonsen og Brynhild Olsdt. var bureisere her på kårjorda de fikk da de ga fra seg Sesseng.

1792-1802 Jon Sjurdsen, f. 1732, d. 1801. G. 1760 m. Siri Olsdt. Overvik fra Nordigarden, f. 1732, død på Nordigarden Sæter 1820. De drev først hele Sæter i mange år, men måtte ta over kårbruket som far hans hadde hatt, da stemora Brynhild satte to av sønnene sine til å ta over garden.

Barn:

  1. Anne, f. 1762, død som spedbarn.
  2. Anne, f. 1764, d. 1766.
  3. Sjurd, f. 1767, g.m. Brynhild Torkjelsdt. Flønestrøen, se Nordigar­den Sæter.
  4. Ola, f. 1771, død som spedbarn.

1796-1802 Sjurd Jonsen og Brynhild Torkjelsdt. drev bruket sammen med foreldra hans, men byttet med Hans Jonsen og flyttet til Nordigarden. Sjurd hadde ordnet seg med bygselbrev på Sessbakken i 1796. Han tok mor sin med til Nordigarden, da han flyttet.

1803-1828 Hans Sjurdsen, f. 1746, d. 1815. G. 1788 m. Maren Jokomsdt., se Klarastoggo på Mølnhus, f. ca. 1762, d. 1828, som var oppfostret på Kvello og kom senere til Sæter som taus. De hadde hatt halve heimgarden hans før de flyttet hit. Barn (alle født på Nordigarden Sæter):

  1. Sjurd, f. 1788, levde i 1801.
  2. Klara, f. 1791, g.m. Ola Pålsen Samstadhaugen.
  3. Brynhild, f. 1793, g.m. Halvard Gunnarsen Bergsnesset, Ninesset.
  4. Soffi, f. 1796, flyttet til Strinda i 1836.
  5. Jon, f. 1798, tok over plassen.
  6. Tomas, f. 1802, g.m. Ingeborg Kristoffersdt. Slindtrøen, se Aftrets-håmmåren.

1829-1879 Jon Hanssen, f. 1798, d. 1879. G. 1827 m. Anne Gunnarsdt. Gullseteggen, f. 1809, d. 1878.

Barn:

  1. Goro, f. 1827.
  2. Maren, f. 1829, død som spedbarn.
  3. Hans, f. 1831, flyttet til Alstadhaug i Nordland i 1848, senere til Hitra, der han ble gift og tok navnet Strand, g. 1863 m. Karen Dorthea Nilsdt. Hemnskjel, f. ca.  1841.
  4. Maren, f.  1833, flyttet til Mostadmarka i 1851.
  5. Gunnar, f. 1837, flyttet til Strinda i 1853.
  6. Torsten, f. 1840, g. i Lade 1864 m. Oline Wilhelmsen fra Strinda, f. ca. 1830.
  7. Sivert, f. 1843, d. 1906, g. i Lade 1871 m. Gjertrud Jonsdt. Heggdal fra Melhus, f. på Litj-Bjørga i Støren 1847, d. 1927, bodde i Lånke. Barn: Johan, f. 1874, Anne Marie, f. 1876, Hans Gunerius, f. 1880, Gurine Hansine, f. 1884, Gjertine Sofie, f. 1889.
  8. Anne, f. 1847.
  9. Tomas, f. 1852, d. 1928, g. i Stjørdalen 1881 m. Jonetta Sivertsdt. Moksnestrøen, f. 1858, og bodde der. Barn: Anne Marie, f. 1881, Johan Sverre, f. 1884, Lise Gunelie, f. 1891, Lise Jonetta, f. 1894.

JELHAUGEN

Hit kom bureisere i midten av 1850-åra og ryddet husmannsplass på Nordigarden Sæter. De ble ikke lenge, men nye kom og overtok og plassen eksi­sterte helt opp til hundreårsskiftet, da enka Ingeborg Persdt. døde og jorda ble lagt til garden igjen. I 1875 hadde plassfolket 1 okse, 1 ku, 3 sauer og 3 geiter, sådde 1 åtting bygg, like mye blandkorn og 3 åttinger havre og satte 1 t. poteter.

Brukere

1854-         Sven Olsen fra Moen i Budalen, f. 1824, og kona Sara Persdt.

fra Fjesethaugen i Singsås, f. 1825, kom hit fra en plass på Overvik, men flyt­tet snart ut igjen, før 1860. De bodde senere på plassen Vennadalen i Mostad­marka. Barn: Enge, f. i Singsås 1846, Kari, f. på Overvik 1853, Sigrid, f. 1856.

-1860-1899 Tomas Nilssen fra Slindrønningen, f. 1837, d. 1883. G. 1856 m. Ingeborg Persdt. fra Tåmmåshaugen på Nervik, f. 1819, d. 1899. Barnlaust ekteskap. Far hennes, Per Gunnarsen, bodde her de siste leveåra sine.

SÆTER GNR 136/2 (USTIGARDEN)

De to brødrene som delte Sæter i mellom seg, kom etter få år i husmanns-standen. Den som i 1809 fikk bygselen på denne halvparten – 1/2 spann – var Jon Olsen og Marit Haldorsdt., innflyttere i Vikvarvet. De som måtte vike bruket, Ola Sjurdsen og Anne Bersvensdt., flyttet til Sesstoppen. Tida som kom ble mer ustabil her enn på tvillingbruket. Etter fire-fem år døde Jon Ol­sen og Per Nilssen Aunet tok over enke og bygsel. Det gikk på oppattgifting til i 1840, da enka Siri Olsdt. døde og stesønnen Jon Persen tok over Ustigarden. I 1842 ble bruket til salgs, men Jon Persen såg seg ikke råd for å kjøpe. Svogeren Ellev Nilssen satt på Toppen som husmann og det ble ordnet slik at de byttet. Ellev fikk kongeskjøte i 1843, og Jon Persen og kona Ingeborg flyttet til Toppen. Gardprisen var som for Nordigarden, 450 spd., og eien­dommen ble pantsatt til selgeren, Oplysningsvesenets Fond, for 350 spd. På bruket skulle det i tillegg hefte ei jordavgift til den gamle landskyldeieren, Notarius capituli, på 1 t. 5 skjepper 2 fjerdingskar såbygg. Ellev kom også i gjeld til Norges Bank, Ingebrikt Sesseng, lensmann Essendrop og Ingebrikt Flønes og i 1856 kjøpte Ola Olsen Sesseng bruket på tvangsauksjon for 400 spd. Den gamle familien måtte ut.

Eiendommen ble i 1875 og 1882 radikalt forandret, da Ola Olsen kjøpte Nordigarden Sesseng og la til.

I 1866 gir matrikkelkommisjonen opp 52 mål dyrkajord og 7 mål naturlig eng her. Bruket var middels dyrket, mens andre halvparten av Sæter, dvs. Nordigarden, var »godt dyrket«. Kommisjonen foreslo at den nye skylda skulle være mindre her på Ustigarden, og slik ble det også for framtida. Det var ungkaren Ola Olsen som den tid satt med bruket, her »Kreaturhold« er satt til 1 hest, 10 kyr, 30 sauer og 1 gris og avlinga til 9 t. bygg, 8 t. bland­korn, 28 t. havre, 60 t. poteter, 42 lass høy og 46 lass høy fra utslåttene. Som nabobruket hadde også Ustigarden 3 setrer. I skogen kunne årlig hogges 3 tylfter tømmer.

11875 var det 1 hest, 6 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer, 14 geiter og 1 gris på bruket og utsæden var 1 t. bygg, 2 ½ t. havre og 6 t. poteter. Omkring 1955 var bu­skapen 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 13 sauer og 1 gris. Det er 90 da dyrket her og 1643 da produktiv skog. I tillegg kommer 455 da på Sessengeien-dommen.

Fra Ustigarden Sæter er utskilt: Bøndalsremmet 136/3 i 1901 til Henrik Morset, skog solgt for 140 kroner, som i 1913 ble solgt videre til Lars Furan for 1 600 kroner. Løvli 136/4 i 1903 til Anne O. Eggen. Sæterli 136/5 i 1920 til Karen Andersdt. Sesseng, solgt for 700 kroner, solgt videre i 1946 til Ni­kolai Sæther og slått sammen med gnr. 136/7. Granli søndre 136/8 i 1929 til Ole P. Aune og lagt til gnr. 137/10. Nåltangen 136/10 i 1941 til Olav Korsvold og Anton Jørgensen. Furuodden 136/11 i 1942 til Peder Fuglem. Sørli 136/12 i 1946 til Gunnar P. Aunebakken og slått sammen med gnr. 139/3. Setereng 136/13 i 1947 til Ole N. Sesseng. Nea 136/16-17 s.å. til Trondheim e.verk. Nybakken 136/18 i 1950 til John E. Sæther. Nygarn 136/19 s.å. til Nils Aune. Granlienget 136/20 s.å. til Peder P. Aune. Løåsremmet 136/21 i 1961 til Ole Sæther Eggen. Vikhov 136/24 s.å. til d.s.

Brukere

1792-1808  Ola Sjurdsen,  f.   1745.  d.   1813.  G.  I   1779 m.  Berit Nilsdt. Bergskroken, f. 1748, død i barselseng 1786. G.II 1793 m. Anne Bersvensdt. Fuglem fra Nesto, f. 1766, d. 1826. Ola og Anne flyttet til Sesstoppen. Barn i 1. ekteskap:

  1. Sjurd, f. 1780, g.m. Gjertrud Jonsdt. Eggen, tok over Toppen etter far hans.
  2. Nils, f. 1783, d. 1786.
  3. Brynhild, tvilling, f. 1783, tjente på Kleset i 1825, død ugift 1859.
  4. Kirsti, f. 1786, losjerte på Overvik i 1825. Barn: I. Berit, f. 1822, død som spedbarn (far: Lars Anderssen fra Stjørdalen). II. Siri, f. 1824 (far: Bardo Pålsen Samstadhaugen), død ugift på Overvik 1899.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Nils, f. 1794, d. 1795.
  2. Bersven, f. 1795, g.I m. enke Marta Andersdt. Samstadberget og kom dit. II m. Brynhild Persdt. Mogårdstrøen.
  3. Tomas, f. 1797, d. 1798.
  4. og
  5. Ola, f. 1799, og Berit, f. 1800, begge døde som spedbarn. Mora låg ihjel dem og måtte gjennomgå kirketukt for sine »Vaade-gierninger«.
  6. Nils, f. 1802, g.m. Kari Tomasdt. Hårstadplassen, se Gullhaugen un­der Slindan.

1809-1814 Jon Olsen, f. på Hårstad 1777 (se Nykkelmoen), d. 1814, hadde tjent på Kvello. G.  1806 m. Marit Haldorsdt. fra Oppistoggo Garberg, f. 1780, d. 1834, som var g. II m. Per Nilssen.

Barn:

  1. Ingeborg, f. på Øver-Hårstad 1807, flyttet til Trondheim i 1836, g. i Sparbu 1840 m. Johan Godtfred Oksurplass, f. ca. 1815, bodde på Løplassen i Sparbu. Barn: Oline Bergitte, f. 1839, Kristine Marie, f. 1842, Ole Jakob, f. 1845, Sanna Rebekka, f. 1847, Johan Anton, f. 1848.
  2. Anne, f. 1809, g.m. Ellev Nilssen Aunet, se Flønestrøa.
  3. Ola, f. 1812, g. i Inderøy 1842 m. Olava Monsdt. Rolvsplass, f. ca. 1811. Barn: Anna Maria, f. 1843.

1815-1835 Marit Haldorsdt., enke etter Jon Olsen Sæter. G.II 1814 m. Per Nilssen Aunet fra Negarden, f. 1787, d. 1837, som var g.II m. Siri Jonsdt.

Barn:

  1. Jon, f. 1816, g.m. Ingeborg Jonsdt. Uthus, se Sæterstoppen.
  2. Anne, f. 1820, d. 1821.
  3. Nils, f. 1825, g.m. Kari Jonasdt. Solemshagen, se Sessengbakkan. 1836-1838 Per Nilssen, enkmann etter Marit Haldorsdt. Sæter. G. II 1838

m. Siri Jonsdt. Samstad fra Nordigarden, f. 1778, d. 1840.

1839-1842 Jon Persen og Ingeborg Jonsdt. tok over etter stemor hans, Siri Jonsdt., men byttet bustad med halvsøster hans, Anne Jonsdt., og mannen Ellev og flyttet til Sesstoppen.

1843-1855 Anne Jonsdt. og Ellev Nilssen flyttet hit fra Sesstoppen, men drog videre til Flønestrøa, se der. Ellev var bror til Per Nilssen, stefar til Anne.

1856-1898 Ola Olsen fra Nordigarden Sesseng, f. 1831, død ugift 1898, drev bruket sammen med broren Gunnar, f. 1835, død ugift 1884. Men Gunnar hadde ei datter, Serina, f. 1877 (mor: Kari Olsdt. Slind, Reiermoen, f. 1840, bodde her på Sæter, d. 19    ), som tok over bruket.

1899-1948 Serina Gunnarsdt. Sæther, f. 1877, d. 19.6.1936. G. 1900 m. John Halvardsen Kulset fra Nordigarden 130/1, f. 1876, d. 29.12.1960.

Barn:

  1. Olga, f. 1900, g.m. Peder Pedersen Slind, Grubba 143/8.
  2. Marit, f. 14.2.1902, d. 1.1.1956.
  3. Ole, f. 1904, g.m. Olga Johnsdt. Eggen, Eggen 137/2 under Sesseng, og kom dit.
  4. Kristine, f. 1.1.1907, bodde heime, død ugift 22.5.1972.
  5. Gutt død som spedbarn 1909.
  6. Hilmar, f. 1910, tok over bruket.
  7. Ingeborg, f. 1914, g.m. Peder Estensen Kulset, Kolsetjardet 130/3.
  8. Gunnbjørg, f. 24.5.1917, d. 10.6.1917.
  9. Signe, f. 11.8.1922, g.m. Kjell Pettersen i Trondheim, d. 1976. Barn: Kari Sissel, f. 1954, Jon Ingvald, f. 1958.

1949-        Hilmar Johnsen Sæther, f. 9.5.1910. G. 1944 m. Milda Olsdt. Aftret Slind fra Testinngarden Slindan 143/5, f. 5.1.1913.

Barn:

  1. Serine, f. 11.5.1945, g.m. Ola Sletne, Sletnan østre 39/2.
  2. Anne Torbjørg, f. 16.7.1947, g.m. Oddmund Fuglem, Fuglemsbrennan 13/2.

LØVLI GNR 136/4

Tomta her ble utskilt fra Ustigarden Sæter i 1903 til Anne Olsdt. Eggen fra Sjøbygda, som kjøpte den for 700 kroner. Hun solgte den for samme pris til Gunnar Halvardsen Nervik. Han fikk utskilt en part i tillegg fra samme bru­ket, Løvli søndre 136/9. I 1932 ble Løkbakken 135/18 utskilt fra Jardet på

Overvik og kjøpt av Gunnar for 500 kroner. Fra Løkbakken har døtrene her Beret og Milda fått hver sin tomt.

Brukere

1905-1953 Gunnar Halvardsen Nervik fra Brennhaugen 133/3, f. 1895, d. 20.10.1945. G. 19     m. Brynhild Estensdt. Overvik fra Heggbakken 134/2, f. 1882, d. 26.3.1934.

Barn:

  1. Einar, f. 13.11.1911 (far: John Nilssen Sesseng).
  2. Helga Gjertine, f. 1916, g.m. Hilmar Jonassen Overvik, Granås 134/4.
  3. Beret, f. 1919, g.m. Gunnar Olsen Kjøsnes, se Sjøbakken 135/20 un­der Overvik.
  4. Milda, f. 1921, g.m. Odd Olsen Langlitrø, se Løkbakken 135/18 un­der Overvik.
  5. Karen, f. 3.3.1924, d. 17.2.1925.

1954-        Arne Olsen, f. i Trondheim 9.9.1910. G. 1938 m. Hjørdis Halseth, f. i Klæbu 30.8.1916.

  1. Oddvar, f. 1.10.1939, g.m. Marit Kaseth, Pundsåsen 28/5, se der.
  2. John, f. 12.3.1941, g.m. Bodil Fuglem, Hove Nordre 68/2, se der.
  3. Oddmund, f. 5.6.1943, bor i Tydal.
  4. Magnar, f. 18.3.1945, g.m. Else Marie Nilsen, f. i Kr.sand 1944, bor i Levanger. Barn: Nina, f. 1970, Jan Kristian, f. 1974, Nils Petter, f. 1980.

SETERENG GNR 136/13

Tomta er utskilt fra Ustigarden Sæter i 1948 til Ole Nilssen Sesseng fra Ustigarden 137/3, f. 4.12.1895, d. 1981, og kona Karen Nilsdt. Kjøsnes fra Litjnes-set 151/6, f. 29.1.1902, d. 1982, som bygde her s.å. De var g. 1927 og hadde barna:

  1. Jorunn Nelly, f. 1927, g.m. Sigurd Olsen Aftret, Nygarden 150/13, bor på Heimdal.
  2. Ingebjørg, f. 20.2.1928, g.m. Asbjørn Andreassen Storvold fra Klæ­bu, f. 1925, bor i Trondheim. Barn: Oddrun Kari, f. 1952.
  3. Signe Gurine, f. 5.3.1932, g.m. Lennart Karlbom i Stockholm, f.

1927. Barn: Hans Lennart, f. 1954.

I 1982 tok Ingebjørg og Asbjørn Storvold over eiendommen.

NYBAKKEN GNR 136/18

Både Nybakken og Nygarden er utskilt fra Ustigarden Sæter, og ble tidlig kjøpt av brukerne eller husmannsfolket, men det formelle – skylddeling og skjøte – ble ikke ordnet før i midten av 1900-tallet, slik at bruka har høge bruksnummer.

Husmannsfolket på Nybakken hadde fra først bare et par sauer og ei geit. Omkring 1955 hadde brukerne 2 kyr, 4 sauer og 1 gris. Det er 10 da dyrka-jord her.

Brukere

1863-1887 Kari Eriksdt. fra Nergarden Aunet, f. 1822, d. 1891, var enke etter Jon Nilssen Åsan, f. 1830, d. 1862. De hadde tatt over Nermoen, plass under heimbruket hennes, men et par år senere døde Jon og Kari fikk seg opp hus på Nybakken. De var gift i 1855 og hadde barna:

  1. Berit, f. på Aunet 1855, d. 1871.
  2. Marit, f. på Overvik 1856, d. 1882.
  3. Nils, f. på Overvik 1859, d. 1860.
  4. Nils, f. 1861, død som spedbarn.
  5. Erik, f. 1862, tok over plassen.

1888-1939 Erik Jonsen, f. 1862, d. 25.5.1930. G. 1888 m. Ingeborg Reiersdt. Kolsetmoen, Yter, f. 1857, d. 6.3.1940.

Barn:

  1. John, f. 1888, d. 1892.
  2. Sivert, f. 1891, d. 24.3.1922.
  3. Karen, f. 1894, g.m. Jens Estensen Overvik, Sveen 135/5.
  4. Ragnhild, f. 1896, d. 1967, g. 1920 m. Ole N. Holte fra Rindalen, f. 1894, bodde i Meldalen. Barn: Erling, f. 1921.
  5. John, f. 1898, tok over bruket.
  6. Emil, f. 1904, g.m. Hilda Arntsdt. Overvik, se Skoglund 134/17 un­der Overvik.

1940-1969 John Eriksen Sæther, f. 18.8.1898, d. 15.11.1987. G. m. Gunhild Johansdt. Brobakk fra Malvik, f. 6.5.1905, d. 10.11.1987 (se Børstad 78/4 un­der Røsset).

Barn:

  1. Magnar Kolstad, f. i Leinstrand 13.1.1924, g.m. Bjørg Auran fra Skatval, f. 1934, og bor der. Barn: Annfrid Ingunn, f. 1955, Grete Johanne, f.  1957, Dagfinn Jostein, f. 1959, Bjørn Morten, f. 1964.
  2. Gunvor, f. 30.7.1926, g.m. Karl Grevstad i Trondheim og bor der. II m. Arne Nyhus, f. 1923. Barn: Rigmor, f. i l.ekt. 1948.
  3. Valborg Elfrida, f. 16.3.1930, g.m. Jan Reitan, se Fosshaug 143/79 under Slindan.
  4. John Georg, f. 27.9.1932, bor på Utsikten 136/25, på tomt utskilt fra Nybakken.
  5. Tormod Magne, f. 7.6.1936, g.m. Mary Lillian Skagen fra Hitra, f. 1942, bor i Tydal. Barn: Widar, f.  1974.
  6. Einar Ingemann, f. 30.11.1939, d. 28.4.1940.
  7. Einar Ingemar, f. 7.8.1941, g.m. Marit Kjøsnes, Sjøbakken 135/20, f. 25.3.1947, bor i Trondheim. Barn: Bente Guri, f. 1966, Morten Enok, f. 1969.
  8. Sigurd Johan, f. 1944, tok over bruket.

1970- Sigurd Sæther, f. 15.12.1944, og kona Gunvor Stokke fra Hyttmoen 95/6 på Mebost, f. 26.2.1948. Barn: Jan Gunnar, f. 1971, Odd Ivar, f. 1973, Per Einar, f. 1977.

NYGARDEN GNR 136/19

Bruket ble ikke utskilt fra Ustigarden Sæter før i 1950, men bruket var kjøpt før. Bureisere her var søskena Erik og Marit Aune og det ble etterkommerne hennes som fortsatte her. Omkring 1955 var det 2 kyr, 9 sauer og 1 gris på bruket, her dyrkajorda er 14 da. Per Alfred Aune, Granli 137/10 kjøpte bruket i 1984, men hus og tomt ble tatt over av Ole Hagen, søstersønnen til Gurine, og hyttetomt utskilt til brorsønnen hennes, Nils Ole Aune.

Brukere

-1900-1918 Erik Nilssen fra Nergarden Aunet, f. 1846, d. 4.8.1911, og søstera Marit Nilsdt., f. 1844, d. 15.4.1907. Begge døde ugift, men hun hadde barn:

Berit, f. 1863, d. 1885 (far: Nils Persen Stenhaugtrøen på Grøtem).Nils, f. 1868 (far: Tomas Olsen Kjøsnes, Bårdgarden), tok over bruket.
Kristen, f. 1873 (far: Ola Gunnarsen Slind, Jetvadet), reiste til Ame­rika i 1899.

1919-1941 Nils Tomassen Aune, f. 1868, d. 17.2.1949. G. 1898 m. Gurine Renaldsdt. Klesetengan fra Bårdsan, f. 1870, d. 30.1.1933.

Barn:

  1. Nils, f. 1899, død som spedbarn.
  2. Marit, f. 19.9.1900, d. 1972, g. 1930 m. Torsten Hagen, f. i Lånke 1898, d. 1968, bodde i Hegra. Barn: Målfrid, f. 1930.
  3. Gurine, f. 1903, tok over bruket.
  4. Nils, f. 10.5.1907, d. 30.3.1908.
  5. Nils, f. 1909, tok over bruket.
  6. Ragnhild, f. 26.5.1911, g. 1933 m. John Olsen Hagen, f. i Lånke 1910, bor i Hegra. Barn: Tordis Gurine, f. 1933, Ruth Jorunn, f. 1938, Ole, f. 1942.
  7. Eline Berntine, f. 20.12.1912, d. 9.10.1913.
  8. Mimmi Gunelie, tvilling, f. 1912, d. 26.4.1913.
  9. Kristian, f. 21.1.1916, g.m. Othelie Olsdt. Hagen, se Røstad 30/35 under Setsås.

1942-1962 Nils Nilssen Aune, f. 26.8.1909, d. 10.3.1962. G. 1937 m. Emma Arntsdt. Overvik fra Solberg 135/10, f. 29.5.1912. Barnlaust ekteskap. 1963-1982 Gurine Nilsdt. Aune, f. 6.10.1903, død ugift 2.6.1982.

SÆTERSVEA (SESS-SVEA ELLER NERSVEA)

Det er i 1795 opplyst at Berit Olsdt. og avdøde mann hadde »opryddet« plas­sen »Sveen«. Det var altså Per Anderssen og Berit Olsdt. som var bureis­ere på plassen, som hørte Ustigarden Sæter til. Den eksisterte helt opp i 1900-åra. I 1875 var det bare gamle igjen her, Esten Bjørnsen og Berit Jonsdt., som hadde 1 ku og 5 sauer, sådde 1 åtting bygg og 5 åttinger havre og satte bort imot 2 t. poteter.

Her på Sess-svea finner vi det enestående forhold at en ny generasjon aldri tok over etter foreldre i de godt 150 år som plassen eksisterte. Likevel satt samme familien her fra Per og Berit kom til at den siste Berit døde i 1891. I hele denne tida hadde det gått på oppattgifting: Da bureiseren Per døde, giftet Berit seg med Arn. Da Berit døde, giftet Arn seg med Gjertrud og da hun døde, med Marit. Arn døde og Marit giftet seg med Esten. Da Marit var død, giftet Esten seg med Berit Jonsdt.

Skiftet etter Berit Olsdt. fra 1806 viser at det var uvanlig god velstand her til husmannsplass å være. Boet ble verdsatt til 132 rdr. og til arv ble 101 rdr. Derimot var siste husmannsparet på plassen, Esten og Berit støtt i knipe og prøvde å berge seg på pantelån.

Brukere

-1761-1793 Per Anderssen fra Sessengsvea, f. 1734, d. 1793, en måned etter at sønnen Ola døde. Det er mulig at plassen fikk navn etter heimplassen til Per. G. ca. 1755 m. Berit Olsdt. fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1735, d. 1805, som ble g. II m. Am Gunnarsen.

Barn:

  1. Anders, f. ca. 1755, d. 1773.
  2. Anne, f. 1761, g.m. Nils Eriksen Aunet, Negarden.
  3. Ola, f. 1767, d. 1793, g.  1792 m. Ragnhild Jonsdt. Hovsbrottet (se Testinngarden Slindan). Barn: Berit, f. 1792, se Pistuggo Aunet.
  4. Ola, f. 1772, d. 1773.

1794-1805 Berit Olsdt., enke etter Per Anderssen Sveen. G.II 1795 m. Arn Gunnarsen Mølnhus, f. ca. 1754, d. 1824, som i 1792 tjente på Flønes. Han var senere gift to ganger.

1806-1824 Ara Gunnarsen, enkmann etter Berit Olsdt. Sveen. G.II 1806 m. Gjertrud Olsdt. Overvik fra Ustistuggo, f. 1766, d. 1813. G.III 1814 m. Marit Torkjelsdt. Kjøsnes fra Nordpå, f. 1786, d. 1839, taus på Slindan, som ble g.II m. Esten Bjørnsen. Barn: Per, f. i 2. ekteskap 1819, d. 1821.

1825-1839 Marit Torkjelsdt., enke etter Arn Gunnarsen Sveen. G.II 1825 m. Esten Bjørnsen Kolset d.y. fra Ustigarden, f. 1802, d. 1886, som var g.II m. Berit Jonsdt.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1825, flyttet til Stjørdalen, g. 1855 m. Petter Larssen Buret, f. 1826, bodde på en plass under Re. Barn: Marie, f. 1860.
  2. Siri, f. 1827, g. i Bakke kirke 1858 m. Johan Christian Peter Schjel­derup, f. i Hamarøy i Nordland ca. 1831.

1840-1886 Esten Bjørnsen, enkmann etter Marit Torkjelsdt. Sveen. G.II m. Berit Jonsdt. Slind fra Bortistuggo, f 1802, d. 1891.

Barn:

  1. Bjørn, f. 1841, død som spedbarn.
  2. Marit, f. 1843, d. 1845.
  3. Bjørn, f. 1847, flyttet til Vadsø omkring 1870.

1887-1903 Per Nilssen fra Sessengbakken, f. 1856, d. 21.2.1913. G. 1881 m. Ragnhild Olsdt.  fra Nordigarden Såmstad, f.  på Kvellohaugen  1858, d. 24.12.1918. Familien flyttet til Såmstadtrøa.

Barn:

  1. Ole, f. 1881, d. 1882.
  2. Ole, f. 1883, død på Reitgjerdet sykehus 9.1.1926.
  3. Nils, f. 1887.
  4. Karen, f. 1889, d. 20.12.1908.
  5. Gunder, f. 1891, d. 30.8.1910.
  6. Brynhild, f. 1898, g.m. Sivert Johnsen Stokke, se Såmstadtrøa 138/4.

SÆTERSTRØA (SESSTRØA ELLER GRISTRØA)

Navnet Gristrøa på denne husmannsplassen er et minne om den tid grisene gikk ute og beitet. Plassen hørte Ustigarden Sæter til og var bosatt til opp i 1900-åra. I 1875 hadde Hermann og Berit 1 okse, 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter, sådde 1 åtting bygg, like mye blandkorn og 1 kvarter havre og satte bort imot 2 t. poteter.

Brukere 1851-1883 Hermann Jenssen (Norbye) fra Ustigarden Nervik, f. 1824, d. 1895. G. 1847 m. Berit Arnsdt. d.y. fra Nigarden Velve, f. 1824. Familien rei­ste til Amerika i 1883, bodde i Minnesota.

Barn:

  1. Marit, f. 1847, d. 1852.
  2. Marit d.e., f. på Nervik 1851, åndssvak, død ung.
  3. Marit d.y., f. 1853, fulgte foreldra til Amerika.
  4. Gjertrud, f. 1856, d. 1870.
  5. Mali, f. 1859, g.m. Johannes Grande, bodde i Minnesota.
  6. Jens Karelius, f. 1862, død som spedbarn.
  7. Jens Karelius, f. 1863, død ung.
  8. Arnt, f. 1867, død som spedbarn.

1884-1919 Anders Eriksen fra Ustigarden Sesseng, f. 1830, d. 31.5.1907. G. 1859 m. Gjertrud Andersdt. fra Negarden Eidem, f. 1837, d. 25.1.1920, som var søskenbarnet til Hermann Jenssen. De hadde først Eidemsbakken, men flyttet så til Sesseng og kom senere hit til Sesstrøa som husmannsfolk. Barn (de fire eldste født på Eidem):

  1. Klara, f. 1859, bodde heime, død ugift 9.7.1912.
  2. Sigrid, f. 1862, d. 1865.
  3. Sigrid, f. 1865, d. 1945, g. 1900 m. Hans Estensen Gresli fra Tydalen, f. 1869, d. 1944, skomaker, drev plassen sammen med foreldra hennes, men flyttet til Hyttmoen i Tydalen. Barn: Esten, f. 1901, In­geborg, f. 1905, Gjertine, f. 1903, Arne, f. 1910.
  4. Anne Elisabeth, f. 1867, gift i Molde.
  5. Johanna, f. på Sesseng 1870, gift og bodde i Skogn.
  6. Karen, f. 1880, død ugift 23.12.1945. Barn: Anna Gjertine, f. 14.1.1920, g.m. Thomas Johnsen Borseth, Bårset 54/1.

Søster til Gjertrud, Kristine Andersdt. Eidem, f. 1846, bodde også her, død ugift 20.11.1916.