SÅMSTAD

Såmstadtunet ligger høgt oppi Vikaåsen. De to bruka av idag ligger tett sam­men, og her lå vel i sin tid opphavstunet også.

Nabogårdene Seter og Sesseng grenser tett innpå i nord, og valdet strekker seg derfor mot syd oppover åsen og forbi Såmstadtjenna. Mot øst grenser gården mot Overvik til merket når Stordalen, deretter følger det dette opp­over, fremdeles med Overvikvaldet i sørøst. Valdet strekker seg deretter om­trent rakt sørover Storåsen forbi Storåstjenna og Åsvolltjenna.

Såmstad er beskrevet slik i 1723: »I Baglie, mislig til Korn, frostnemt, tem­melig til eng, tungvunden, tager skade af Elvebrud. (Skog) til huustømmer og Gaards behov og Setter«.

Såmstad hadde i gammel tid bare en seter, på Åsvollen noe som var et sær­syn i Selbu. I 1790 søkte og fikk riktignok Såmstad sammen med naboene fra Sæter til Slind bygsel på »Hukelvas-Slættet, beliggende ved Guldbust og Qværnkjøn«. Men med 5 gårder og 10 bruk tilsammen ble det ikke plass til setring her, bare slått.

I 1822 søkte derfor de to daværende oppsitterne i Såmstad om å få bygge seter i »Sørums almenning i Riskjernlien« der Aune hadde høyslåtten. De be­grunnet søknaden med at de hadde bare en seter som lå i hjemmemarkene, og da ble det for lite beite, mens Aune derimot hadde 4 voller. Fogden innvil­get søknaden under henvisning til Norske lovs paragraf 3-12-3 som hjemler hver gardmann i de bygdelag som ligger til almenningen rett til å bruke almenningen.

I et tillegg til Aslak Bolts jordebok heter det at i det Herrens år 1439 ble det gjort et skifte mellom sognepresten (i Selbu?) og domkirken i Trondheim og kanskje erkebispen, der blant andre gården »sodhomostadhe« med 2 spanns landskyld ble byttet bort. Navneforskeren Oluf Rygh mener dette er en feilskrivning for »sodhmostadhe«, slik at stadendelsen er sammensatt med elvenavnet »Sodma«, som kan være dannet av verbet »sjoda«, dvs. syde/koke samt endelsen »ma«. Den siste har en også i elvenavnet Usma. Elva må vel i så fall være et opprinnelig navn på Stenhellbekken, som går fra Såmstadtjenna og nordover.

Gårdsnavnet finnes i mange varianter fra gammel tid: »Sømstadth« og »Semstadtt« (1548), »Sømstat« (1558), »Sømstadt« (1559), »Semsta« (1590), »Sombsta« og »Semsta« (1620), »Samsta« (1626), »Sømmerstad« (1629) »Samstad« (1723). Dialektuttalen er »så’mmstå«.

Når gården var i geistlig eie i 1439, må vi anta at den var gitt til kirken mye før, før Svartedøden. Stad-endelsen i navnet peker mot vikingtiden eller noe før som opphavstid. Såmstad er kanskje utskilt fra det opprinnelige store Vikavaldet, liksom naboene Sæter og Sesseng. Ettersom Såmstad har større landskyld enn de to andre, kan det tyde på at gården ble ryddet før disse. Arkeologiske funn er ikke gjort på Såmstadvaldet.

Såmstad var fullgård på 2 spann bent. Det gamle matrikkelnummeret var 677. I 1838 fikk gårdene løbenumrene 177 og 178 og en skyld på samlet 5-«-22 skylddaler. I 1888 ble dette revidert til 11,18 skyldmark på gnr. 138.

Leidangsskatten var i alle år 16 mark smør og 26 mark mel.

Husdyrbestanden

 

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

2

22

23

1

1723

3

16

18

1802

1

8

18

1866

4

23

50

2

Korntienden er oppgitt til 4 tønner i 1666. I 1723 var utsæden oppgitt til 13 1/2 tønner, i 1802 til 4 tønner og i 1866 til 12 tønner. Høyavlinga var 120 lass i 1723, 183 lass i 1866. Folketallet var 37 i 1801, 38 i 1855.

Eiere

Som nevnt ble Såmstad makeskiftet fra et prestebol til Domkirken i 1439 og godset ble der lagt til Archediaconi prebende. Hundre år senere (1542) føres 1 1/2 spann under erkediakoniet, mens vi finner at en halv øre var i erke­bispens eie i 1548. Om fordelingen ble slik ved makeskiftet, vet vi ikke, men det er trolig. I så fall har de 2 spann (6 øre) landskyld sunket til 4 øre i løpet av de hundre år, men slike landskyldfall var ikke uvanlig også mot slutten av ødetida; dvs. fallet var ofte større enn her i Såmstad.

I 1647 når vi for første gang får den fulle oversikt over landskyldstørrelse og -fordeling, satt Domkirken fremdeles med sitt 1 1/2 spann og var følgelig bygselrådig over hele gården. Dette godset ble i kirkens eie i nøyaktig to hun­dre år deretter. I 1847 fikk oppsitteren kongelig skjøte på gården mot å betale 450 speciedaler.

Erkebispens halve øre var nå gått over til Kronen, mens en øre var odels­gods. Senere, i 1661, får vi opplyst at halvparten av dette var »Casper odel«, noe som betyr at Caspar Christophersen Schøller hadde tilegnet seg denne halvøren engang i 1620-åra – grensen for å oppnå odelsrett var dengang 30 år. Vi kjenner ellers mange transaksjoner som Caspar hadde med Bjelke-familien nettopp i 20-åra, da han kjøpte opp adelsfamiliens odels- og pante­gods. Opprinnelig hadde nok denne landskyldparten også tilhørt Bjelkene.

Merkelig nok skiftet denne halvøren eier i løpet av de neste 20 år: fra Schøller til Kronen. Dette er dobbelt merkelig, for Schøllerene hadde det ikke med å kvitte seg med gods som de engang hadde fått tak i, mens Kronen ikke had­de råd til å erhverve jordegods i denne etterkrigstid. Mest trolig er det et ma­keskifte som har gått for seg igjen.

Kronen var altså eier av 1 øre i Såmstad fra omkring 1680. Mellom 1723 og 1746 fikk Thomas Angell kjøpt denne skyldparten slik at den med tiden gikk inn i Stiftelsene – og der ble den.

Den siste halvøren odelsgods var i 1647 eid av Nils Tronset, og han eide den ennå i 1668. Vi vet så ikke mer om skyldparten enn at den er ført på opp­sitteren Iver Såmstad i 1721. Dette må være feil. Tomas Jonsen Nervik bygslet nemlig Såmstad i 1728 etter Iver Olsen samtidig som han ga enken, »hans Hustrus Moder« et kufor og to meling åker i kår. Tre år senere kjøpte Tomas denne halvøren av Bersvend Haldorsen Slind, Einar Haldorsen Marstad og Anne Jonsdatter, Pål Samstads enke. Eieren må derfor ha vært den forrige oppsitteren, Pål Såmstad og hans svogre.

Brukere

Den første brukeren vi vet om var Ola som i 1548 svarte sine 16 mark smør og da 24 mark mel i leidangsskatt. Dessuten måtte han ut med 2 våg mel i landskyld for to år for den halve øre Kronen nå eide i Såmstad.

Den neste brukeren er Øyvind eller Even, kanskje også Esten (»Øffuind«), som i 1559 betalte 1 daler i skipsskatt.

Deretter må en helt til 1609 før vi finner neste: Anders. Han ble sittende helt til 1637. I 1628 betalte han feskatt for 7 kyr og 2 ungnaut. Året etter svar­te han 12 skjepper havre i tiende.

Fra 1614 satt Pål som husmann i Såmstad, i 1620-åra både Pål og Anders. Pål-navnet finner en igjen senere, men da på gården.

Bersvend Gundersen, som overtok i 1638, var født ca. 1595. Han hadde i 1665 sønnen Pål Bersvendsen, født i 1660, altså da faren var 65 år. I 1645 ble han skattlagt for kone, to tauser og to drenger. Bjørn Haldorsen Såmstad, som i 1644 ble skrevet ut som soldat, finner vi de følgende år som husmann i Såmstad. På 50-tallet var Esten husmann. I 1657 ble han skattlagt for 4 kyr og 5 småfe, noe som er mye for en husmann.

Ved manntallet i 1665 var det mye mannemakt i Såmstad. Foruten oppsitte­ren selv og hans lille sønn var 13-åringen Jon dreng, Jon Olsen, født 1640 og Einar Madsen, født 1645 var knekter eller utskrevne soldater. Bjørn, født 1610, var husmann – kanskje den samme som er nevnt ovenfor. I et annet manntall er Jon Eriksen, født 1631, også ført som husmann. Han hadde søn­nen Peder Jonsen, født 1660.

Bersvend levde til etter 1678; året etter er enken Marit ført som oppsitter. Senest i 1690 hadde sønnen Pål Bersvendsen overtatt – han var da stevnet for retten av singsåsingene i en strid om seter- og slåtterettene. Han hadde i 1701 sønnen Bersvend, født 1697.

Tomas Jonsen Nervik ble gift til Såmstad i 1726 og et par år etter tok han og Brynhild Pålsdt. over gardsdrifta. Stefar hennes, Ivar Olsen, døde i 1728 og samme år fikk Tomas, soldat ved kaptein Hammers kompani, bygselbrev fra Domkirken på 2 spann. Landskyldparten i garden som var odelsgods -12 marklag – fikk Tomas skjøte på fire år senere fra svigermora Anne Jonsdt. og brødrene Bersven Haldorsen Slind og Einar Marstad.

Under skiftet etter Ivar Olsen Samstad i august 1728 ble det registrert 3 he­ster, 11 kyr (Blomkinn, Tausa, Blomma, Spellros, Snødriv, Dagros, Ringe, Staslin, Dokke, Jemtland (?), Frigås), 6 kviger, 2 okser, 3 kalver, 2 geiter, 3 killinger, 15 sauer og 4 lam. Det var om våren sådd 8 t. havre og ½ t. bygg. Til sammenlikning kan vi nevne at matrikkelkommisjonen fem år tidligere vurderte garden til å fø 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, så her er bra samsvar, og utsæden til 1 1/2 t. bygg og 12 t. havre.

På Såmstad ble det som på mange garder ellers dentid, aktuelt å halvere ei­endom og landskyld. I 1776 døde Brynhild Pålsdt. og garden ble delt mellom to av barna, dattera Kari og sønnen Jon. De kom til ei ordning med stefaren Jon Olsen, som ennå bare var i midten av femtiåra. Samtidig som garden ble delt, giftet Jon Olsen seg opp igjen og fikk kår, der han og nykona Kirsti Olsdt. bosatte seg. Kårbruket fikk lang funksjon. Jon døde i 1788, men Kirsti fant seg en ny enkmann, Nils Nilssen Gullset. Først i 1839 opphørte kårbru­ket, da Kirsti Olsdt. døde, omkring 95 år gammel.

Brukere

-1647-1661- Bersven Gunnarsen, f. ca. 1596, og Marit Persdt., død 1728, 100

år. Sønnen Pål, f. 1660, tok over garden.

-1690-1713 Pål Bersvensen, f. 1660, d. 1713. G.m. Anne Jonsdt., f. ca. 1669, d. 1741, som var g.II m. Ivar Olsen.

Barn:

  1. Bersven, f. ca. 1697.
  2. Brynhild, f. 1699, tok over garden.
  3. Marit, f.  1702, g.m. enkmann Haldor Bersvensen Slind, se Oppigarden Eidem.

1714-1728 Anne Jonsdt., enke etter Pål Såmstad. G.II 1716 m. Ivar Olsen Gullset fra Raudstenen, f. ca. 1671, d. 1728. Barnlaust ekteskap, men han var g.I 1706 m. Marit Persdt., f. ca. 1671, død på Slindan 1715. Barn: Ola, f. 1708, se Såmstadberget, og Per, f. 1711, d. 1719.

1729-1776 Brynhild Pålsdt., f. 1699, d. 1776. G.I 1726 m. Tomas Jonsen Nervik fra Ustigarden, f. 1699, d. 1743. G.II 1748 m. Jon Olsen, se Okståsen i Sjøbygda, f.  1722, d.  1788, som ble g.II m. Kirsti Olsdt.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Marit, d.e., f. på Nervik 1726, g.I m. Gunnar Nilssen Overvik, Nordistuggo, II m. enkmann Nils Renaldsen Gullset, Nirsgarden.
  2. Pål, f. 1729, levde i 1743.
  3. Anne, f.  1732, g.m. Erik Nilssen Aunet, Negarden.
  4. Kari, f. 1735, g.I m. Mikkel Anderssen Nervik, II m. Arn Bardosen Aunmoen, tok over halve garden, se Ustigarden nedafor.
  5. Jon, f. ca. 1738, g.m. Anne Sjurdsdt. Sæter, tok over halve garden, se Nordigarden nedafor
  6. Marit d.y., f. 1740, g.m. Bersven Kristensen Kallarstrøen.
  7. Bersven, f. 1741, d. 1745.

1777-1819 Jon Olsen, enkmann etter Brynhild Pålsdt. Såmstad, fikk et kårbruk da han ble gift andre gangen. Kåret eksisterte helt til i 1839, da Kirsti Olsdt. døde, men hun holdt som enke, hus på Nordigarden Såmstad. G.II 1777 m. Kirsti Olsdt., f.ca. 1753, d. 1839, som var g.II 1795 m. Nils Nilssen Gullset fra Nirsgarden, f. 1764, d. 1819.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Brynhild, f. 1778, død som spedbarn.
  2. Brynhild, f. 1779, g.m. enkmann Jon Sjurdsen Slind, Bortistuggo.
  3. Agnis, f. 1783, tjente på Nervik og Stor-Evja, losjerte senere på Svartmoen på Hoem, der hun døde ugift i 1835.
  4. Per, f. 1788, tjente på Grøtem i 1807.

Nils Nilssen Gullset var g.I 1789 m. Marit Persdt. Kjøsnes, død ca. 1791, og hadde sønnen Nils, f. på Aftret 1791, som ble med hit til Såmstad. Barn til Nils og Kirsti var:

  1. Jon, f. 1796, heime ennå i 1811.
  2. Marit, f. 1798, g. i Lade 1824 m. Jon Sivertsen Aunbakken fra Strinda, f. 1803. Barn: Anne, f. 1824.

SÅMSTAD GNR 138/1 (NORDIGARDEN)

Såmstad ble halvert i 1777 og julaften d.å. fikk Jon Tomassen bygselbrev fra ombudsmannen for domkirkegodset, Jens Christian Heide, på det som ble Nordigarden, 1 spann i skyld. Det var stefaren Jon Olsen som hadde »afstaaet« garden.

Jon Tomassen var gift to ganger og hadde 11 barn som vokste opp. Men det gikk ut med familien og de aller fleste barna havnet på husmannsplasser. Ingebrikt Bruråk fikk bygselbrev på Nordigarden fra forstanderen Ditlev Gadebusch i 1801. Han drev den sammen med Nordigarden Sesseng til i 1809, da sønnen, klokker Ole Sesseng tok over drifta her på Såmstad. Enka etter Jon Tomassen hadde et lite kår og døde i 1803. Barna som ennå var heime, flyttet til Berget og Haugen, plasser under Såmstad.

I 1832 kjøpte bygselmannen Ola Ingebriktsen Sesseng bruket av oplysningsvesenets Fond for 650 spd., med P.C. Norbye som garantist for et lån i Trondhjems og Romsdals Amters Skolekasse på 230 spd. På bruket ble heftet ei årlig jordavgift til Domkirken på 2 t. 4 skjepper 3 fjerdingskar såbygg. Ola solgte Såmstad i 1842 til Anders Jonsen (Aunmoen), men han klarte ikke for­pliktelsene og Ola Bjørnsen Geving kom her, senest i 1845. Også han var gjeldsatt og i 1855 ga han lensmann Schiwe skjøtet, etter først å ha delt fra Vikaengan i 1853 til Ingebrikt Olsen Hårstad. Eiendommen hørte til Øver-Hårstad til i 1930, da Ole Johnsen Aftret, Nygarden 150/13, kjøpte for 3 460 kroner.

Bersven Gunnarsen Renå kjøpte Nordigarden av lensmann Schiwe for 500 spd. Like etter at han og Ingrid Pettersdt. Mean kom her, døde hun, og det ble Bersven og den nye kona, Mali Olsdt. Slind, som drev Såmstad et tiår, til de i 1866 ble med den store flokken til Amerika.

Før Bersven reiste til Amerika, fikk lensmann Schiwe igjen bruket for sam­me sum som Bersven hadde gitt. Sønnen Albert Schive fikk skjøte fra faren i 1874 for 430 spd., men solgte igjen to år senere til Ola Bårdsen Kvello for 930 spd.! Ola Bårdsen tok over 230 spd. i pantegjeld til Trondhjems og Romsdals Skolekasse og 200 spd. til Tydals kirke og ga selgeren en panteobligasjon for 100 spd. Dessuten kvilte det årlig jordavgift på bruket. Men Ola Bårdsen, og især sønnen Bård, var driftige karer. Bård drev sagbruk og mølne i Vikastøa, men ble offer for den økonomiske nedgangen etter første verdenskrigen. Jon Bersvendsen Hoem kjøpte bruket på auksjon i 1922.

I 1866 er Nordigarden Såmstad »mindre godt dyrket« og det var 80 mål dyrkajord og 25 mål naturlig eng her og årlig avling 8 t. bygg, 32 t. havre, 50 t. poteter, 35 lass høy og 39 lass fra utslåttene. Bruket kunne vinterfø 2 he­ster, 10 kyr, 20 sauer og det var vanlig å ha 1 gris. Det var 3 setrer. Fra sko­gen kunne årlig tas 3 tylfter tømmer.

I 1875 hadde Albert Chr. Schive og Berit Persdt. 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 1 sau og 2 griser. Agronomen var ingen harddriver, ser det ut til. Utsæden var 5 kvarter bygg,  1/2 t. havre, 1 kvarter havre til grønfor, 9 t. poteter og rotvekstfrø i ett mål.

Omkring 1955 var krøttera her 3 hester, 6 kyr, 6 ungnaut, 9 sauer, 2 geiter og 2 griser. Det er 87 da dyrkajord og 2090 da produktiv skog.

Fra Nordigarden Såmstad er utskilt: Såmstadenget 138/2 i 1853 til Ola I. Sesseng. (Fra denne eiendommen er utskilt Nea 138/8-9 i 1947 til Trondheim e.verk.) Såmstadtrøa 138/4 i 1902 til Peder N. Sæther. Berglund 138/13 i 1952 til sønnen her, Johan J. Hoem. Heggtun 138/14 s.å. til Reidar Opheim. Myr­haug 138/15 s.å. til sønnen her, Hilmar J. Hoem. Stigen 1138/19 s.å. til Hal­dor O. Mogård.

Brukere

1777-1801 Jon Tomassen, f. ca. 1738, d. 1799. G.I 1763 m. Siri Olsdt., f. ca. 1737, d. 1773. G.II 1777 m. Anne Sjurdsdt. Sæter, f. ca. 1757, d. 1803.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Pål, f. 1763, g.I m. Mali Jensdt. Samstad, II m. Ingeborg Persdt. Pundshaugen, se Såmstadberget.
  2. Dordi, f.  1765, g.m. Anders Torstensen Bergshaugan, se Kjøsnesnesset, plass under Nordpå.
  3. Brynhild d.e., f. 1767, g.m. Halvard Henningsen Bjørken, se Bønnodden under Nervik.
  4. Tomas d.e., f. 1770, g.m. Anne Tomasdt. Hårstadåsen, se Sessengsvea (Hafella) og Åsbakken under Ner-Hårstad.
  5. Mali, f. 1773, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Siri, f. 1778, g.m. enkmann Per Nilssen Sæter, Ustigarden.
  2. Sjurd, f. 1780, g.m. Anne Bersvensdt. Bergsnesset, se Såmstadhaugen nedafor.
  3. Brynhild, f. 1782, død som spedbarn, ligget ihjel av mora.
  4. Brynhild d.y., f. 1784, g.m. enkmann Gunnar Arnsen Lille-Evjtrøen.
  5. Jon, f. 1786, g.m. enke Berit Olsdt. Rønsbergs-Markåen og kom dit.
  6. Ingeborg, f. 1790, levde i 1805.
  7. Bersven, f. 1792, kom under et bordlass og døde 25.11.1812.
  8. Tomas d.y., f. 1796, heime på Såmstadhaugen i 1811.

1802-1841 avlsbruk under Nordigarden Sesseng til i 1813 da sønnen der, Ola Ingebriktsen, og Brynhild Jonsdt. tok over gardsdrifta og flyttet hit. De flyttet senere til Oppigarden Kjøsnes og Øver-Hårstad, se der, og Nordigarden Såmstad var igjen avlsbruk. Hos Ola og Brynhild ble Christopher Godske, f.  1800, oppfostret. Han døde på Ustigarden Nervik i 1839.

-1845-1855 Ola Bjørnsen fra Geving, f. 1813, d. 1887. G.1842 m. Gunhild Svensdt. fra Dyva, f. 1818. De var begge fra Stjørdalen og dit flyttet de igjen. Barn: Ingeborg, f. 1842, Gjertrud, f. 1845, Bjørn, f. 1848, Ingeborg-Anna, f. 1850, Sivert, f. 1851, d.  1852, Berit, f.  1852, Oline, f. 1855.

1857-1866 Bersven Gunnarsen fra Framigarden Renå, f. 1824, d. 1890. G. 1857 m. Mali Olsdt. fra Testinngarden Slindan, f. 1833, d. 1898. Familien reiste til Amerika i 1866 og bosatte seg i Minnesota. (Bersven var g. I 1851 m. Ingrid Pettersdt. Mean fra Selbustranda, f. 1831, d. 1856, og hadde søn­nen Petter, f. 1851, se Mean).

Barn i 2. ekteskap:

  1. Gunnar, f. 1858, g.  1884 m. Ingeborg Olsdt. Svinås, Storhaugen, f. 1861, d. 1910, bodde i Minnesota. Barn: Mamie, f. 1885, Stasia, f. 1888, Bennie, f. 1890, Olaf, f. 1893, Harold, f.  1896, Lilian, f. 1898, Florence, f.  1901, George, f. 1904.
  2. Ole, f. 1860, g. 1885 m. Berit Olsdt. Solem, Trøjardet, f. 1863. Barn: Boner, f.  1886, Orwin, f. 1888, Nina og Nora, tvillinger, f. 1891, Walther, f. 1892, Elmer, f. 1895, Edna, f. 1897, Marion, f. 1899, Helen, f. 1901, Marcus, f. 1904, Hiram, f. 1906.
  3. Ingrid, f. 1863.
  4. Olaus, f. 1866, g. 1889 m. Sigrid Persdt. Okstad, Ratet, f. 1869. Barn: Bennel, f. 1891, Mailer, Hattie, Elvira, Arthur, Pelvin, Noel, Sabin, Herbert, Irene.

1870-1876 Albert Christian Schive og Berit Persdt., se Sjøvold 65/13 under Ner-Hårstad. Fam. flyttet til Ålen i 1876 og senere til Amerika.

1877-1892 Ola Bårdsen fra Kvellohaugen, f. 1826, d. 1892. G. 1857 m. Goro Olsdt. fra Nordpå Kjøsnes, f. 1832, d. 18 . De hadde først hatt heimbruket hans og der er barna født:

  1. Ragnhild, f. 1858, g.m. Per Nilssen Sessengbakken, se Nersvea un­der Sæter.
  2. Ingeborg, f. 1864, g.m. Nils Jonsen Sesseng, Ustigarden.
  3. Brynhild, f. 1869, d. 1885.
  4. Bård, f. 1872, tok over bruket.
  5. Oline, f. 1874, g.m. enkmann John Svensen Slindbrauten.

1893-1921 Bård Olsen, f. 1872, d. 1960. G. 1893 m. Sigrid Sivertsdt. Sæter fra Nordigarden, f. 1872, d. 1948. Familien flyttet til Snåsa.

Barn:

Dødfødt gutt 1897.

  1. Gudrun, f. 13.7.1902, g. 1927 m. Sverre Kjøbli i Snåsa, d. 1967.

Barn: Tølløv, f.  1928, Ragnhild, f.  1931.

  1. Ole, f. 29.8.1904, død etter sykkelulykke i Vikvarvet 8.9.1916.
  2. Sigurd, f. 12.6.1906, d. 1984, g. 1950 m. Olga Kjøbli i Snåsa, f. 1912. Barn: Stein, f.  1954.
  3. Birger, f. 3.6.1908, d.  1987. g.  1933 m. Jorid Selliås fra Snåsa, f. 1912. d.  1968, bodde på Strømmen. Barn: Jan Brynjar, f. 1934, Bjørn, f.  1936.
  4. John, f.  18.4.1912, g.  1942 m. Lilly Støbakk fra Lierne, f.  1917, bor i Lillestrøm. Barn: Sigrid, f. 1942, Geir Bjørn, f.  1944, Odd, f.  1949.

1922-1951 John Bersvensen Hoem fra Hoemstrøa 73/4, f. 1878, d. 20.4.1960, og kona Ingeborg Halvardsdl. Kulset fra Nordigarden 130/1, f. 1878, d. 11.6.1957, hadde drevet heimbruket hans før de kom hit, se Bersvendsheim 73/4 under Hoem. Barna, så nær som sønnen Trygve, se nedafor, var født før de flyttet hit til Såmstad.

1952-       Trygve Johnsen Hoem, f.  17.8.1922. G. 1944 m. Ingebjørg Haldorsdt. Aunemo fra Aunmoen 140/4, f. 7.3.1926, d.  1.3.1980.

Barn:

  1. John Ivar, f. 30.4.1944, g.m. Inger Kristine Sveen, Oppigarden Stor-Evja 83/1, og kom dit.
  2. Gudrun Helene, f. 1948, g.m. Ola Stokke, Uthus vestre 126/2 på Mosletta.
  3. Ingfrid Kari, f.  1950, g.m. Tomas Mogård, Movoll 125/2.
  4. Haldor, f. 24.9.1957, g.m. Berit Elverum, Arnstad 64/58 under Hårstadlia, f. 1962. Barn: Trond Are, f. 1986.

HEGGTUN GNR 138/14

Det var Ole Torstensen og Ragnhild Jonsdt. Sesseng som først bygde her, på tomt bygslet fra Nordigarden Såmstad. I 1930 flyttet de til Røsmo 40/2 på Tømra som bureisere. Stua her ble bortleigd, men revet i 1950. To år sene­re ble tomta utskilt under navnet Heggtun og kjøpt av Reidar Olavsen Opheim fra Aunmoen 140/4, f. på Ranheim 1920, og kona Ingeborg Johnsdt. Bergehaug, se Tømmerås 30/36 under Setsås, f. 15.10.1927, som bygde nytt.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 14.11.1947, g.m. Jan Birger Berg, Berg 137/7, f. 29.7.1951, bor her. Barn: Brit Ingunn, f.  1978.
  2. Inger Jorid, f. 19.3.1949, g.m. Leif Jarle Almås, se Solbakken 30/97 under Setsås.

 

Åavollrennet - Illegalt skirenn under krigen. Emil Slind etter ferdiggått løp i samtale med Emil Sæther, Hilmar Overvik, Peder Olav Aune.

Åavollrennet – Illegalt skirenn under krigen.
Emil Slind etter ferdiggått løp i samtale med Emil Sæther, Hilmar Overvik,
Peder Olav Aune.

 

SÅMSTADTRØA GNR 138/4 (-HAUGEN)

Denne plassen, Trøa nordre, også kalt Haugen, hørte Nordigarden Såmstad til, og fra den ble plassen i 1902 utskilt til Per Nilssen Sæter, som kjøpte den av svogeren Bård Olsen Samstad for 800 kroner. Opphavlig hørte den Usti­garden til og ble bureist av husmannsfolket på Aunmoen etter at Arn Bardosen Aunmoen ble gift til Ustigarden. Under jordskiftet i 1826 ble plassen Trøa lagt til Nordigarden. Den låg visstnok øde da Esten og Brynhild Overvik flyttet hit like etter at de giftet seg i 1896.

Da lensmann Schiwe i 1871 ga Ola Bardosen Aunplassen bygsel på Såmstadtrøa, fulgte markaslåttene Mortenslåtten, Kjølen og Litjvollmyra med. I 1875 var det 2 kyr, 6 sauer og 5 geiter på plassen og utsæden var i kvarter bygg, 1 åtting blandkorn, 3 kvarter havre og 2 tynner poteter. Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord, 2 kyr, 10 sauer og 2 griser på bruket.

Brukere

1798-1832 Anders Bardosen fra Øvermoen på Aunet, f. ca. 1754, d. 1820. G. 1787 m. Goro Olsdt., f. 1764, d. 1842. De hadde først hatt heimplassen hans og der er de fire eldste barna født. Goro var oppfostret på Kjøsnes, men datter til Marit Tomasdt. Berge, Framigarden, som var fra Kjøsnes, og Ola Finnsen Lekvoll på Selbustranda. Goro og mor hennes ble gift i samme år.

 

Barn:

  1. Bardo, f. 1788, g.m. Ingeborg Jonsdt. Mogårdsmoen, se Aunbakken (Bardoplassen).
  2. Marit, f. 1791, g.m. enkmann Esten Tomassen Hoemsengan.
  3. Ola, f. 1794, g.m. Anne Tomasdt. Lille-Evjtrøen, se Kjøsneshaugen.
  4. Torsten, f. 1797, tok over plassen.
  5. Mali, f. 1800, g.m. Jon Olsen Aunet, se Vikabjørga under Overvik.
  6. Siri, f. 1806, g.m. Bersven Haldorsen Høyby på Selbustranda.

1833-1858 Torsten Anderssen, f. 1797, d. 1856, var skredder. G. 1833 m. Siri

Larsdt. Slindmoen fra Reiermoen, f. på Pistuggo Aunet 1811, som ble g.II 1868 m. enkmann Jon Jonsen Eidemstrøen og reiste til Amerika. Sju av bar­na her skal være døde av den «engelske syke«.

Barn:

  1. Anders, f. 1833, d. 1834.
  2. Anders, f. 1834, tok over plassen.
  3. Lars, f. 1836, d. 1853.
  4. Goro, f. 1839, d. 1842.
  5. Gunnar, f. 1841, d. 1844.
  6. Goro, f. 1844, d. 1846.
  7. Ola, f. 1845, d. 1847.
  8. Ola, f. 1847.
  9. Torsten, f. 1852, d. 1854.
  10. Lars, f. 1854, død som spedbarn.

1859-1868 Anders Torstensen, f. 1834. G. 1859 m. Ingeborg Estensdt. Moslettkvitlen, f. 1836. Familien flyttet til Vardø i 1867. Barn: Sissel, f. 1858, Sigrid, f. 1860, Guru, f. 1863, Torsten, f. 1866.

1871-1888 Ola Bardosen fra Aunbakken (Bardoplassen), f. 1833, d. 1884, var søskenbarnet til Anders Torstensen, da far hans var herifra. G. 1865 m. Marit Persdt. fra Nordigarden Uthus på Mosletta, f. 1837. De var før hus­mannsfolk på heimplassen hans. Ola arbeidet på Lyholms Brenneri i Trond­heim. Enka Marit Persdt. og barna reiste til Amerika i 1888: Bardo, f. 1867, Peder, f. 1868, Ingeborg, f. 1871, Anders, f. 1873, Oline, f. 1874, Ole, f. 1875, John, f. 1877, Ingeborg, f. 1881.

-1900-1902 Esten Jenssen fra Svea på Overvik og Brynhild Gunnarsdt. fra Enan på Berge flyttet til heimplassen hans igjen.

1903-1918 Per Nilsen, d. 1913, 57 år, og Ragnhild Olsdt., d. 1918, 60 år, sø­ster til Bård Samstad, flyttet hit fra Nersvea på Sæter, se der.

1919-1961 Brynhild Persdt., f. på Nersvea 1898, d. 24.4.1959, tok over bruket etter mor sin, Ragnhild. G. 1921 m. Sivert Johnsen Stokke, f. 1899, sønnen til John Stokke, Nydal og Karoline Lilleevjen, Stenseth, og vokste opp på Midti-Stokkan.

Barn:

  1. John Alfred, f. 1921, g.m. Emilie Johnsdt. Sesseng, se Soleng 137/24 under Sesseng.
  2. Per Rikard, f. 1923, tok over bruket.
  3. Kristine, f. 10.5.1925, g.m. Birger Moen, f. 10.10.1917, se Stensbo 64/69.

1962-      Per Rikard Sivertsen Stokke, f. 7.1.1923. G. m. Jenny Ingebrigtsdt. Evjemo fra Uthuslia 126/5, f. 5.3.1923.

Barn: Bjørn Sigmund, f. 1962.

BERGLUND GNR 138/13 (SÅMSTADBERGET)

Denne plassen hørte Nordigarden til, men var den eldste på Såmstad og ryd­det i den tid garden var udelt. Så tidlig som i 1723 var det husmann på gar­den, men han »saaer intet«, forteller matrikkelen fra det året. Da Albert Schiwe i 1875 ga Per Bersvensen bygselbrev på Berget, fikk han også med markaslåtten Gammelslættmyra, som til da hadde hørt Såmstadhaugen til.

Sist i 1890-åra flyttet familien på Berget ut og plassen låg øde. Et halvt hun­dreår senere tok Johan og Jenny Hoem til som bureisere på den gamle plass jorda. De fikk den utskilt fra heimbruket hans, Nordigarden Såmstad, i 1952 under navnet Berglund.

I 1875 var det 1 okse, 1 ku, 5 sauer, 7 geiter og 1 gris på plassen og utsæden 1 kvarter bygg, 3 kvarter havre og 2 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 25 da dyrkajord på bruket. I 1985 kjøpte Reidar Strand bruket. Det er 230 da produktiv skog som hører til.

Brukere

-1723-1734 Anders Jenssen, d. 1734, 72 år gl.

1738-1767 Ola Ivarsen fra Såmstad, f. 1708, d. 1758. G. 1737 m. Gjertrud Gunnarsdt. fra Nordigarden Overvik, f. 1709, d. 1787.

Barn:

  1. Ivar, f. ca. 1740, tok over plassen.
  2. Gunnar, f. 1744, tjente på Såmstad i 1762.
  3. Per, f. 1748, d. 1765.
  4. Marit, f. 1751, d. 1758.

1768-1787 Ivar Olsen, f. ca. 1740, død i Vika 1791. G.l 1768 m. Ingeborg Jensdt. Enan fra en plass på Ner-Hoem, f. 1745, d. 1778. G.II 1779 m. Kari Nilsdt. Eggen fra Sjøbygda, f. 1748, d. 1783, som var g.l m. Torkjel Arnsen Ncrvik, Farmigarden. G.III 1785 m. Anne Sjurdsdt. Sæter d.e., f. ca. 1752, flyttet til Sæter som enke og døde der i 1804.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1769, g.m. Jon Persen Øråsplassen, se Koiplassen i Flora.
  2. Mali, f.  1771, levde i 1785.
  3. Kirsti, f. 1774, d. 1778.
  4. Ola, f. 1776, d. 1778.
  5. Ola, f. 1779, g.m. Agnete Olsdt. Mogård, se Vonhella på Mogarden.
  6. Torkjel, f. i 2. ekteskap 1781, d. 1787.

3. ekteskap var barnlaust.

1788-1798 Gunnar Eriksen fra Aunet og Agnis Torstansdt. fra Sesseng flyttet til Aunmoen som husmannsfolk under heimbruket hans.

1799-1813 Pål Jonsen fra Nordigarden Såmstad, f. 1763, og Mali Jensdt., se Rolsetgrubba, f. 1765, søster til Jon Jenssen Ner-Hårstad, var husmannsfolk her under heimbruket hans, men flyttet til Størsetjardet, se der. De hadde bare ett barn, Siri, f. 1797, d. 1800.

1814-1817 Ola Gunnarsen fra Framigarden Nervik, f. 1784, d. 1817. G. 1812 m. Marta Andersdt. fra Gresli i Tydalen, f. 1776, d. 1845, som var g.II m. Bersven Olsen. Barn: Gunnar, f. 1812, død som spedbarn, og Goro, f. 1816, bodde heime, død ugift 1862.

1818-1845 Marta Andersdt., enke etter Ola Gunnarsen Samstadberget, om­kom 11.3.1845 – »kvalt af kulldamp i en kjelder hvor hun hensatte gløder for at hindre poteter fra at fryse«. G.II 1818 m. Bersven Olsen Sæter fra Toppen, f. 1795, d. 18 , som var g.II m. Brynhild Persdt. Barn: Anne, f. 1822, død som spedbarn.

1846-1874 Bersven Olsen, enkmann etter Marta Andersdt. Samstadberget. G.II 1846 m. Brynhild Persdt. Mogårdstrøen fra Nytrøa, f. 1820, d. 1877.

Barn:

  1. Berit, f. 1843 (som Brynhild Nytrøen hadde med Per Jonsen Hår­stad, Stormyråsen).
  2. Ola, f. 1846, d. 1871, g. 1869 m. Berit Estensdt. Kolsetmoen, f. 1841 (senere g.m. enkmann Anders Jonsen Kolsettrøen). Barn: Bryn­hild, f. 1870, reiste til Amerika. G.m. Anders Anderssen Eidem, Nordistoggo.
  3. Peder, f. 1851, tok over plassen.

1875-1897 Peder Bersvensen, f. 1851, d. 18.4.1928. G. 1873 m. Sigrid Tomasdt. Slindtrøen. f. 1846, d. 7.11.1935. Familien flyttet til Breivika ved Jonsvatnet, der den fortsatt brukte navnet Samstad.

Barn:

  1. Anne, f. 1872, g.m. Sivert Tomassen Slindråen.
  2. Brynhild, f. 1877, d. 1958, g. i Bratsberg 1903 m. Karl Nikolai Næss, f. i Inderøy 1878, d.  1966, bodde i Trondheim. Barn: Selma Petrine, f. 1898, Selma, f. 1900, Aslaug, f. 1904, Brynjulf, f. 1906, Hjørdis, f. 1908, Peder, f. 1911.
  3. Karen, f.  1880, d. 1978, reiste til Amerika, g.m. Olaf Nyhagen fra Romsdalen. Barn: Clarice og Jollin.
  4. Oline, f. 1883, d. 1961, bodde i Trondheim. Barn: Olga, f. 1911, g.m. Kåre Ulstad i Klæbu.
  5. Ragnhild, f. 1885, d. 1927, g. 1911 m. Peder Gabrielsen, f. 1886, d. 1953, bodde på Ranheim. Barn: Ragna Pettersdt., f.  1907, Agnes, f. 1912, Petra, f. 1916, Sigrid, f. 1922, Gunnar, f. 1923, Reidar, f. 1925.
  6. Kari, f.  1887, d. 1931, g.m. Even Pedersen Isdal, f. på Geitastranda 1889, d. 1933, bodde i Trondheim. Barn: Bjørnulf, f. 1916, Steinar, f. 1923.
  7. Bersvend, f. 1890, d. 1957, g. 1922 m. Kristianne Pettersen fra Sandstad på Hitra, f. 1897, d. 1977, tok over Breivika etter foreldra hans. Barn: Wally, f. 1919, Sigrid, f. 1923, Peder, f. 1924, Ester, f. 1929, Bjørn, f. 1931, Kåre, f. 1934, Ragnhild, f. 1936, d. 1937.

1952-1984 Johan Ingvald Johnsen Hoem fra Nordigarden Såmstad 138/1, f. 18.4.1915, d. 27.9.1983. G. 1950 m. Jenny Annie Johnsdt. Sesseng fra Ustigarden 137/3, f. 20.6.1923, som i 1985 kjøpte Vikborg 134/42 på Overvik og flyt­tet dit.

Barn:

  1. Jorid, f. 13.3.1953, g.m. Amund Kvåle i Orkdal, f. 1948. Barn: Berit Johanne, f. 1974, Harald, f. 1971.
  2. Astrid, f. 16.6.1958.

1985-        Reidar Strand fra Valsøyfjorden i Halsa, f. 8.10.1931. G.m. Mari Bjørnstad fra Maritun 64/32 under Hårstadlia, f. 28.4.1934.

Barn:

  1. Guri, f. 20.6.1958, g.m. Hallvard Andersen, f. i Kirkenes 1956, bor i Trondheim. Barn: Steinar, f. 1984, Torill, f. 1985, Terje, f. 1988.
  2. Kjersti, f. 15.4.1960, bor i Tromsø.
  3. Hallgeir, f. 10.4.1973.

STIGEN GNR 138/19-20

Eiendommen er utskilt fra Nordigarden Såmstad 138/1 og Samstadhaugen 138/6. Det er 10 da dyrkajord på bruket. Da John Haldorsen Mogård var død, ble gnr. 138/20 solgt til Ingebrikt Trondseth og lagt til Samstadhaugen 138/6. Hus med grunn – Rabben 138/22 – ble solgt til Peder Barstad, Trondheim. Resten, gnr. 138/19, kjøpte Trygve Hoem og la til Såmstad 138/1.

Brukere

1927-1963 Haldor Olsen Mogård fra Skollvollen på Mosletta, f.  1871, d. 1963. G. 1898 m. Berit Jonsdt. Uthus, Nordigarden, på Mosletta, f. 1879, d. 1957. De hadde i mange år bodd på Skollvollen før de kom hit til Såmstad, og barna er født der.

Barn;

  1. Marie Serine, f. 1898, g.m. enkmann Kristen Bardosen Krogstad, gnr. 121/1.
  2. Ole, f. 1901, g.m. Kari Olsdt. Overvik, se Oppheim 137/11 under Sesseng.
  3. John, f. 13.6.1904, d. 6.10.1985, se Skjettnli 115/22 under Nekåbjørga i Flora.
  4. Anne Berntine, f. 6.3.1907, bodde heime, død ugift 1987.
  5. Kristine, f. 6.11.1909, g.m. Gunnar Pedersen Aune, se Tjønnli 115/16 under Nekåbjørga i Flora.
  6. Helga, f. 1914, g.m. Peder Pedersen Aune, se Granli 137/10 under

Sesseng.

1964-1985 John Haldorsen Mogård.

SÅMSTADHAUGEN

Dette var husmannsplass under Nordigarden Såmstad og det var en sønn de­rifra som var bureiser. Plassen ble lagt øde da enka Ingeborg Persdt. og to døtrer, som begge hette Anne, i 1886 reiste til Amerika. I 1875 var det 1 kjøreokse, 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 geit i fjøset på Haugen og utsæden var 1 åtting bygg, like mye blandkorn, ½ t. havre og 3 t. poteter.

Brukere

-1811-1846 Sjurd Jonsen fra Nordigarden Såmstad, f. 1780, d. 1862. G. 1806 m. Anne Bersvensdt. fra Nessbakken på Nervik, f. 1780, d. 1856.

Barn:

  1. Jente, f. 1807, død 10 dager gl.
  2. Jon, f. 1810, tok over plassen.
  3. Bersven, f. 1816, d. 1819.
  4. Bersven, f. 1820, d. 1822.
  5. Tomas, f. 1821, d. 1822.
  6. Tomas, f. 1823, g.m. Kristinna Johannesdt. Gullset, Orsgarden øvre, og kom dit.

1847-1886 Jon Sjurdsen, f. 1810, d. 1881. G.I 1843 m. Helke Estensdt. Gull­set fra Orsgarden, f. 1809, d. 1845. G.II 1847 m. Anne Olsdt. Renåtrøen, f. 1815, d. 1859. G.III 1861 m. Ingeborg Persdt. Aftretsåsen, f. i Singsås 1827, reiste til Amerika i 1886.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Anne, f. 1844, død som spedbarn.
  2. Sivert, f. 1845, reiste til Amerika i 1866. Barn i 2. ekteskap:

Ole, f. 1852, reiste til Amerika i 1871, g.m. Martha Kvernmoen, f. i Norge.

Barn: John, f. 1884, Martin, f. 1886, Anne, f. 1890, Johanna, f. 1893, Alma, f. 1896, Richard, f. 1898, Michael, f. 1904.

Barn i 3. ekteskap:

  1. Anne Bersvensdt., f.ca. 1857, tjente på Nervik, men reiste til Ameri­ka sammen med mora Ingeborg Persdt. i 1886.
  2. Helke, f. 1862, reiste til Amerika i 1881.
  3. Anne, f. 1865, reiste til Amerika i 1886, g.m. John Bersvensen Slind, Nordihaugen.
  4. Sigrid, f. 1871, d. 1873.

SÅMSTAD GNR 138/3 (USTIGARDEN)

Det var dattera på Såmstad, Kari Tomasdt., og mannen Mikkel Anderssen som i 1777 tok over denne halvparten av garden og fikk tinglyst bygselbrev på 1 spann av forstander for Domkirkens jordegods, Jens Chr. Heide, året etter. Tolv år senere ga daværende forstander, Ditlev Gadebusch, Arn Bardosen bygsel på det samme, som »afdøde Mikkel Anderssen haver brugt«. Mik­kel Størset fikk altså få år på Såmstad, men det ble etterkommerne hans som fortsatte på Ustigarden, her gamle Såmstadfolket rådde til i 1867, da familien reiste til Amerika.

I 1847 ble bruket solgt av Oplysningsvesenets Fond og Anders Mikkelsen fikk skjøte på Ustigarden for 450 spd. og ei årlig jordavgift på 2 t. 4 skjepper 3 fjerdingskar såbygg. Det var god velstand på bruket og de klarte gardhandelen med hjelp av et mindre lån i Trondhjems Sparebank.

Da familien i 1867 reiste til Amerika, solgte de bruket til brødrene Erik og Ellev Erikssønner Sesseng for 650 spd. De drev i lag og skjøtet i 1893 fra seg til Erik Eriksen d.y. og tok seg kår. Den gamle slekta tok ende med Erik d.y., som i 1937 solgte bruket til Olaf Korsvold for 16 500 kroner.

1866 var det siste året til gamle Såmstad-folket her på Ustigarden. Men det hadde ikke skjedd noen nedtrapping: den var godt dyrket, forteller matrikkelkommisjonen, og det var 90 mål dyrkajord og 26 mål naturlig eng og kunne vinterfø 2 hester, 12 kyr og 15 sauer og det var vanlig å ha en gris. Sammen med Nordigarden hadde de tre setrer. Den årlige avlinga er gitt opp til 12 t. bygg, 63 t. havre, 85 t. poteter, 90 lass høy og 49 lass fra utslåttene. Årlig avvirking i skogen sattes til 3 tylfter tømmer. Året etter solgte de bruket, som fortsatt stod i navnet til enka Ingeborg Haldorsdt., og familien drog til Amerika.

I 1875 hadde tvillingbrødrene Erik og Ellev Eriksønner 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer, 16 geiter og 1 gris i fjøset på Ustigarden. Utsæden var 1 ½  t. bygg, 2 1/2 t. havre og 7 t. poteter.

Omkring 1955 var buskapen her 2 hester, 7 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer og 2 griser. Det er 93 da dyrkajord og 1830 da produktiv skog.

Fra Ustigarden er utskilt: Såmstadberget 138/5 i 1903 til John P. Sesseng. Såmstadhaugen 138/6 i 1926 og kjøpt av Serine Sesseng Fjeseth. Trondhjem 138/7 i 1930 til Serine Fjeseth. Nea 138/10 i 1947 til Trondheim e.verk. Såmstadenget 138/16-17 s.å.  til d.s. Furubo 138/21 i 19     til Oddmund G. Slind.

Brukere

1777-1792 Kari Tomasdt., f. 1735, d. 1792. G.I 1762 m. Mikkel Anderssen Størset. f. 1736, d. 1785. G.II 1787 m. Arn Bardosen Aunmoen, f. 1758, d. 1802, som ble g.II m. Anne Halvardsdt. Arn hadde gått her i mange år som dreng da Kari ble enke og han giftet seg med henne. Hun og Mikkel hadde i lang tid drevet Såmstad sammen med bror hennes, da garden i 1777 ble hal­vert, og de tok over halvparten som ble Ustigarden.

Barn:

  1. Brynhild, f.  1763, d.  1767.
  2. Kirsti, f.  1765, g.m. Jon Persen Kolsetmoen, Litjtrøa.
  3. Brynhild, f.  1769, d.  1773.
  4. Jon, f.  1772, d. 1795.
  5. Tomas, f.  1774, g.m. Katrin Ingebriktsdt. Sesscng, se Sessengsvea.
  6. Anders, f.  1777, tok over bruket.
  7. Brynhild, f.  1781, g.m. Jon Olsen Hocmsengan, Svartmoen.

1793-1803 Arn Bardosen, enkmann etter Kari Tomasdt. Samstad. G.II 1793

m. Anne Halvardsdt. Bergsnesset fra Nervik, f. 1768, d. 1842, som ble g.II

m. stesønnen Anders Mikkelsen Samstad.

Barn:

  1. Per, f. 1779 (mor: Ingeborg Mikkelsdt.), g.I m. enke Anne Jørnsdt. Lille-Evjtrøen (Sollia) og kom dit. II m. Marit Haldorsdt. Lia-haugen.
  2. Kari, f. 1795, g.m. Ola Sjurdsen Bårdsgårds-Markåen, Bekken.
  3. Mali, f.  1797, d.  1800.
  4. Scssil, f.  1800, g.m. Erik Olsen Balstad.
  5. Arn, f.  1803 (oppkalt etter faren som da var død), g.m. enke Ragn­hild Jonsdt. Almåsen på Uglan og kom dit.

1804-1842 Anders Mikkelsen, f. 1777, d. 1852. G. 1804 m. Anne Halvardsdt. Samstad, f. 1768, d. 1842, som var g. I m. Arn Bardosen, stefar til Anders.

Barn:

  1. Kirsti, f. 1806, død som spedbarn.
  2. Mikkel, f.  1807, tok over bruket.

1843-1859 Mikkel Anderssen, f.  1807, d.  1858. G. 1834 m. Ingeborg Hal­dorsdt. Høyby, f. 1812, reiste til Amerika sammen med sønnene i 1867.

Barn:

  1. Anne, f. 1834, død som spedbarn.
  2. Anders, f. 1835, tok over bruket.
  3. Anne, f. 1837, g.m. Jon Olsen Stokke, Midti-Stokkan.
  4. Haldor, f. 1841, g. 1867 m. Gjertrud Olsdt. Hårstad, Jehanplassen, f. 1846, reiste til Amerika i 1867. Barn: Ingeborg, Ole, Anton, Carl, Gertil, Arthur.
  5. Ola, f. 1845, d. 1849.
  6. Mikkel, f. 1847, d. 1849.
  7. Maren, f.  1849, fulgte mor sin til Amerika.
  8. Ole, f. 1851, fulgte mor sin til Amerika, g.m. Marit Persdt. Stokk­haugen, f.  1866.
  9. Mikkel, f. 1855, d. 1856.
  10. Mikkel, f. 1858, d. 1860.

1860-1866 Anders Mikkelsen, f. 1835, d. 1908. G. 1860 m. Marit Persdt. Eidem fra Brennan, f. 1841. Familien reiste til Amerika i 1867. Barn: Ingeborg, f. 1860, d. 1862, Mikkel, f. 1862, Ingeborg, f. 1865, Peder, Ole, Henry, Nico­lay, Anne, Tillie, Albert, Minnie, Martin.

1867-1898 Erik Eriksen, f. 1824, d. 1898, og Ellev Eriksen, f. 1824, død ugift 6.1.1905, var tvillingbrødre fra Ustigarden Sesseng. Erik var g. 1868 m. Anne Persdt., fra Nordistuggo Aftret, f. på Gullsetkvammen 1825, d. 28.11.1909, som var g.I m. Fredrik Arnsen Hårstadlien. Barn: Erik, f. 1873, tok over bru­ket. (Anne hadde i 1. ekteskap døtrene Kari, f. 1852, g.m. Gunnar Persen Bergsnesset, se Hårstadlia, og Mali, f. 1857, g.m. Ola Haldorsen Sesseng, Negarden Grøtem).

1899-1936 Erik Eriksen Samstad, f. 1873, død ugift 9.7.1960.

1937-1948 Olaf Korsvold.

1949-1967 Peder Nelbergsen Bjugan, se Høgåssanden, f. 23.1.1901. G. 1924 m. Gitta (Bergitta) Kilnæs fra Hegra, f. 14.3.1900, d. 11.11.1977.

Barn (begge født i Hegra):

  1. Bjarne Nicolay, f. 1926, tok over bruket.
  2. Hermann Bergeton, f. 4.4.1932, d. 21.7.1947.

1968-         Bjarne Pedersen Bjugan, f. 1.2.1926. G. 1947 m. Kristine Johansdt. Hoem fra Bersvendsheim 73/4 på Hoem, f. 26.12.1925.

Barn:

  1. Hermann Peder, f. 15.11.1948, g.m. Kristin Elisabet Lund fra Heim­dal, f. 1953, bor i Klæbu. Barn: Berit, f. 1976, Torill, f. 1979, Øy­vin, f. 1982.
  2. Bjørn Morten, f. 11.8.1953, g.m. Lisbeth Helen Hansen, f. i Misvær i Nordland 1953, bor i Trondheim. Barn: Marius, f. 1981, Bjørn Tore, f. 1985, Mathias, f. 1990.
  3. Kjell Birger, f. 30.10.1959, d. 1.11.1959.

SÅMSTADBERGET GNR 138/5

Da Mali Halvardsdt. på Ninesset ble gift, fikk hun og mannen Ola Ellevsen sette seg ned som husmannsfolk på Ustigarden Såmstad, der Anne, søster til Mali, nettopp var blitt enke. De nygifte ble bureisere på Berget og etterkom­mere satt her som plassfolk i et hundre år. Like etter at Hilmar Kristian i 1903 ble født, flyttet familien fra Selbu.

Plassen ble i 1903 utskilt fra Ustigarden og kjøpt av Jon Pålsen Sesseng, Ny­landet, for 850 kroner. I 1915 gikk eiendommen til auksjons og Peder Hal-vardsen Hoem fikk tilslaget for 800 kroner.

I 1875 hadde husmannsfolket på Såmstadberget 2 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter, sådde 1 kvarter bygg, like mye blandkorn og 1 åtting havre og satte 2 1/2 t. poteter. Omkring 1900 var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris på bruket og 25 da dyrkajord.

Brukere

1803-1837 Ola Ellevsen fra Ølløvrommet på Aunmoen, f.  1764, d.  1848, tjente på Sesseng på den tid han giftet seg og begynte her. G. 1802 m. Mali Halvardsdt. fra Ninesset på Nervik, f. 1765, d. 1839, søster til Anne Såm­stad, Ustigarden.

Barn:

  1. Sessil, f. 1803, d. 1821.
  2. Mali, f. 1804, d. 1805.
  3. Dødfødt jente i 1806.
  4. Ellev, f. 1807, tok over plassen.

1838-1885 Ellev Olsen, f.  1807, d.  1889. G.  1838 m. Ingeborg Jørnsdt. Moslett-trøen fra Kvitltrøa, f. 1816, d. 1887.

Barn;

  1. Ola, f. 1839, heime i 1875.
  2. Mali, f. 1840, g.m. Jonas Jonsen Eidemsbotn.
  3. Jørn, f. 1843, flyttet til Oviken i Jämtland i 1865, g. 1874 m. Anne Lovise Pedersdt. Aursjø fra Stjørdalen, 1850.
  4. Kirsti, f. 1845, g.m. Ola Tomassen Uthuslisen på Mosletta.
  5. Sessil, f. 1848, død som spedbarn.
  6. Sessil, f. 1850, g.m. Einar Persen Uthusplassen i Flora.
  7. Anne, f. 1853, g. 1893 m. Konrad Edvard Persen Lian i Leksvika, f. 1863.
    Barn: Ole, f. 1877 (far: Nils Olsen Nervik), Karl Ludvik, f. 1894.
  8. Halvard, f. 1855, død som spedbarn
  9. Halvard, f. 1858, d. 1860.
  10. Halvard, f. 1862, tok over plassen.

1886-1903 Halvard Ellevsen, f. 1862, var skredder. G. 1886 m. Karen Gunnarsdt. Aunet fra Pistuggo, f. 1864, d. 19.11.1937. De flyttet til Skjelian i Skaun og senere til Trondheim.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1885 (mor: Berit Jonsdt. Kolsetmoen), g.m. Sverre Klingenberg i Strinda.
  2. Edvard, f. 1886, d. 1966, g. 1911 m. Kari Pedersdt. Overvik, Ustistuggo, f. 1884, d. 1971, bodde i Singsås. Barn: Karen. f. 1911, Borghild, f.  1913, Harald, f. 1915.
  3. Gunnar, f. 1888, d. 1960, g. 1911 m. Marit Andersdt. Kolset, Kolstad 130/20, f. 1890, d. 1976, bodde i Skaun og Buvika. Barn: Alfred Magne, f. 1911, Karen, f. 1913, Hilmar, f. 1915, død som spedbarn, Hanna, f. 1917, død som spedbarn, Henry, f.  1920, d. 1923, Henry, f. 1923, Mimmi, f. 1925, Georg, f. 1927, Kjellrun, f. 1930.
  4. Ole, f. 1891, d. 1892.
  5. Ingeborg, f. 1893, d. 1974, g. 1916 m. Axel Matzson, f. 1879, d. 1969, bodde i Västerås i Sverige. Barn: Gudrun, f. 1916, Sture, f. 1922.
  6. Karen, f. 1895, d. 1896.
  7. Ole Konrad, f. 1896, g.m. Marit Overby på Byneset, f. 1898, og bodde der. Barn: Borgny, f. 1927, Halvor, f. 1928.
  8. Johan Bernhard, f. 1900, d. 1931, g. 1921 m. Ingebjørg Langlo på Byneset, f. 1900, d. 1973, og bodde der. Barn: Ingfrid Jorun, f. 1921, Harald, f. 1924.
  9. Hilmar Kristian, f. 1903, d. 1982, g. 1928 m. Ragnhild Nikolaisdt. Berg fra Svorkmo, f. 1902, d. 1985, bodde i Strinda. Barn: Kirsten, f. 1928, Harald Kjell, f. 1929.
  10. Kasper Gustav, f. 1906, bodde i Canada, død ugift. Barn: Olav Mehlum i Skaun, f. 1925.

1915-1949 Peder Halvardsen Hoem fra Glenntrøa på Kleset, f.  1866, d. 2.12.1928. G. 1891 m. Ingeborg Renaldsdt. fra Stokksvea, f. 1866, d. 1955. De var føst husmannsfolk på Hoemsengan.

Barn:

  1. Renald, f. 1891, død ugift 1949, både han og broren Halvor var gar­vere og skinnfeldmakere.
  2. Halvor, f. 1893, død ugift 1936.
  3. Mikal, f. 1907, død 31.10.1930.

1950-         Torvald Tomassen Aftret fra Hammaren 150/15, f. 1.3.1915, var søstersønnen til Ingeborg Renaldsdt. G. 1950 m. Marta Haldorsdt. Aftret fra

Ustigarden 149/1, f. 21.4.1915, d. 7.6.1987. Barn: Kjell Tore, f. 1952, Håvard, f. 1955. Torvald Aftret bygde og bor på Grønli 143/96.

SÅMSTADHAUGEN GNR 138/6

Denne husmannsplassen under Ustigarden Såmstad er i bygselbrevet fra Anders Mikkelsen til Ola Pålsen og Klara Hansdt. i 1850 kalt »Trøa« eller »Haugen«. Her som på Såmstadberget er årsaken til bosettinga den at Arn Bardosen Aunmoen, som var gift til Ustigarden, lot ei søster få 10 mælinger til husmannsjord under bruket. Hit til Trøa eller Haugen flyttet Siri Bardosdt. like etter at hun giftet seg i 1790. Hun og Pål Olsen var altså bureiser­ne. Etterkommere satt med plassen til i 1863. Etter den tid ble det mer ustabi­le forhold. Det bar til Amerika med de som etter kom. Etter at Mali og Hal­dor Jonsen i 1883 reiste til Amerika, ble Nils Gunnarsen og Berit Olsdt. igjen for seg sjøl på plassen. I 1896 solgte de plasshusa til Bardo Jetvadet for 300 kroner og fikk i tillegg kår til 40 kroner i årlig verdig.

I 1926 ble Såmstadhaugen utskilt fra Ustigarden. Serine Olsdt. Fjeseth i Trondheim (f. Sesseng, se Negarden Grøtem 11/2), som også hadde hyttetomt fra Såmstad, kjøpte bruket, men solgte det igjen i 1947 til slektningen Erik Samstad. I 1948 ble Ingebrigt Trondsethås eier. I 1956 ble Såmstadenget 138/18 på Vikaengan utskilt og solgt til Johan Valli, Asphaugen 143/23. På gnr. 138/6 er det 228 da produktiv skog.

I 1875 var det 1 okse, 1 ku, 5 sauer og 5 geiter i plassfjøset og utsæden 1 kvarter bygg, like mye blandkorn,  1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 1 gris. Det var 40 da dyrket og en part av Vikaengan hørte til.

Fra bruket er utskilt: Nea 138/11 i 1947 til Trondheim e.verk. Myr 138/12 i 1948 til Peder J. Sesseng, Ryen 137/14, og senere lagt til det bruket. Såm­stadenget 138/18 i 1956 til Johan Valli.

Brukere 1790-1819 Pål Olsen fra Skollvollen på Mogarden, f. på Moslett 1761, d. 1804. G. 1790 m. Siri Bardosdt. fra Aunmoen, f. 1763, d. 1851, søster til Arn Samstad, Ustigarden.

Barn:

  1. Ola, f. på Skollvollen 1789, tok over plassen.
  2. Mali, f. 1791, heime ennå i 1825. Barn: Siri, f. 1826 (far: Pål Jonsen Metrøen på Selbustranda).
  3. Siri, f. 1793, g.m. enkmann Ola Estensen Gullsetgjerdet.
  4. Gjertrud, f. 1795, d. 1862, g. 1823 m. Ola Gunnarsen Hammer, f. 1795, d. 1872, bodde på Bremset i Skjestadmarka i Stjørdalen.
    Barn: Berit, f. 1823, Gunnar, f. 1831, Ola, f. 1836, Pauline, f. 1838.
  5. Ingeborg, f. 1796, g.m. enkmann Ola Jonsen Slindmoen, Raudmyra.
  6. Bardo, f. 1798, g.I m. enke Siri Torstensdt. Slindtrøen og kom dit. II. m. Ingeborg Andersdt. Uglem.
  7. Brynhild, f. 1800, d. 1803.
  8. Ola, f. 1802, d. 1806.

1820-1851 Ola Pålsen, f. 1789, d. 1851. G. 1820 m. Klara Hansdt. Sætersbakken, f. 1791, d. 1867.

Barn:

  1. Dødfødt jente i 1818.
  2. Pål, f. 1820, g.m. Kari Jonsdt. Sessengsveen, se Kjøsnesodden.
  3. Maren, f. 1829, g.m. Gunnar Olsen Vikaåsen, se Trøa under Ustistuggo Overvik.

1852-1863 Pål Olsen og Kari Jonsdt. flyttet til Kjøsnesodden, men fem av barna deres ble født her.

1864-1870 Ola Eriksen d.e. fra Øvermoen på Aunet, f. 1831. G. 1864 m. Anne Olsdt. fra Jehanplassen på Ner-Hårstad, f. 1840. Familien reiste til Amerika i 1870. Barn: Ingeborg, f. 1864, Gjertrud, f. 1867.

1871-1895 Nils Gunnarsen fra Svea på Overvik, f. 1826, d. 11.1.1911. G. 1859 m, Berit Olsdt. fra Hårstadjardet, f. 1830, død på Nervik (Ækra) 1.7.1920. Barn: Mali, f. 1860, g. 1878 m. Haldor Jonsen Evjtrøen, Huset, f. 1857, drev plassen sammen med foreldra hennes, men reiste til Amerika i 1883, bodde i Minnesota. (Barn: Berit, f. 1877, Nils, f. 1879, John, f. 1880, Karoline, f. 1883).

1896-1903 Bardo Gunnarsen og Johanna Jonsdt., se Slindtrøa.

1949-         Ingebrigt Pedersen Trondseth fra Tronsetåsan 128/3, f. 5.6.1921.

G. 1944 m. Signe Alfiva Sivertsdt. Berg fra Sessengsvea 137/7, f. 4.8.1920.

Barn:

  1. Sverre Arvid, f. 11.11.1943, d. 4.8.1986, g.m. Anny Målfrid Knutsen fra Hølonda, f. 16.5.1948. Barn: Idar Jarle, f. 1969.
  2. Mary Paula, f. 23.1.1948, g.m. Mikal Rønsberg, Dersto 101/1.