AUNET

Gårdsnavnet Aunet eller Aune kommer av gno. «audn» som enten betyr øde­gård eller øde sted, ødemark mer generelt. Her må det opplagt være den førs­te betydningen som kommer på tale, som vi skal se. I Selbu finnes navnet som gårdsnavn også i (Kvello)aune, dessuten i Tydal.

Bind7-korrektur--3

Problemet er imidlertid at Aunet konsekvent kalles ved et annet navn i de eldste kildene: Syrstad eller Sirstad. Dette navnet er totalt glemt i dag, likevel kan det ikke være tvil om at det er det opprinnelige navnet på Aune. Gården har samme landskyld og svarte samme leidangsskatt som Aune senere og den finnes på riktig plass i regnskapene, som i regnskapet over tiendpenningskatten fra 1520 der «Oluff i Syrestad» er ført etter Sæter og Sesseng, men før Slind – Såmstad er ikke nevnt. Mest overbevisende er det likevel at fra Aune-navnet begynner å komme i kildene, første gang i 1607, kalles oppsitteren i noen kilder «Ragnild Sirstad», i andre «Ragnild Oune». At det attpåtil er en enke som det aldri finnes mange av i skatteregnskapene, umuliggjør at dette er bare et treff eller en tilfeldighet. Syrstad må ha vært navnet på hele eller en del av gården vi i dag kaller Aune.

Det finnes mange varianter av navnet: «Syrstad» (1520 og ca. 1530), «Sidestad» (1542), «Syerstad» og «Sonderstadtt» (1548), «Sierstad» (1559 og 1590). Vi kjenner altså ikke uttalen, så vi kan ikke si om den riktige normaliseringen av navnet er Sirstad eller Syrstad. Oluf Rygh holder på det første og mener navnet opprinnelig kan ha vært «Sigridarstadir», altså en sammensetning med kvinnenavnet Sigrid. Sirstad forekommer ikke som gårdsnavn ellers i Trøn­delag, mens Syrstad finnes i Skaun. Der mener Oluf Rygh navnet har ut­spring i et bekkenavn «Syra» som igjen kommer av «surr». Det kan neppe passe her.

Aune dukker opp første gang i 1607 («Oune»). I 1617 finner vi «Rennj Aun» i en kilde, Renald «Øffne» i en annen. Ellers har vi variantene «Eune» (1620), «Ouffne» (1623), «Wnnde» (1629), «Effny» (1661). Uttalen i Selbu er «ø’ne».

Sirstadnavnet forsvinner etterhvert fra kildene utover på 1620-tallet, skjønt det ble nevnt så sent som i 1661. Det virker urimelig at et så særpreget og sjeldent navn som Sirstad skulle bli avløst av det mer alminnelige Aune. For­klaringen må være at gården besto av to bruk i middelalderen, der erkebispen eide det største (4 øre) og Hospitalet det minste (2 øre). Jordeboka fra 1661 opererer med nettopp denne todelingen og har navnet Aune på det største, «Sidestad» på det minste. Det synes som gården hadde to brukere for noen år omkring århundreskiftet 1500/1600, og det var vel da Aune-delen ble tatt opp igjen.

Aune ligger høgt i terrenget, Øver Aune litt over og Ner Aune litt uner 200 meters koten. Begge skyldpartene ble lagt sammen og delt i to like deler ved todelinga i begynnelsen på 1700-tallet, derfor kan vi ikke lenger si hvilket bruk som ble kalt Sirstad og hvilket som var lagt øde og fikk navn etter det. Det er ikke umulig at tomtene har ligget slik de nå ligger siden den første delinga av gården engang i middelalderen.

Stadnavnet Sirstad viser at gården ble ryddet før middelalderen, kanskje i vikingtiden. Den nordvendte beliggenheten tilsier imidlertid at gården er blant de yngste av stadgårdene, sikkert yngre enn Såmstad skjønt denne går­den ligger høyere i terrenget. Under bryting av nybrott sist på 1920-tallet ble det i skogen på «Brettet» funnet et plogjern, som viser at her har det vært dyrket korn tidligere. Sannsynligvis var dette en del av gården som ble lagt øde etter 1350, og som altså ikke ble gjenryddet før i vår tid. Plogjernet kan ikke tidfestes, men er vel helt fra middelalderen.

Aune får ingen pen beskrivelse i 1723: «I Baglie, frostnemt og mislig til Korn, skarp og slet til eng, tungvunden og brat. Gaarden er meget slet for sin leje, maa nyde aftag. Skog til Huustømmer og gaardsbehov og Setter».

Aunevaldet har almannveien som nedre grense, noe som viser at veitraseen er meget gammel. Bare Nermoen ligger på nersida veien. Herfra går merket mot Slind rett sørover til det når i Kongdalen og følger så denne så langt den går, men oppå den østre sida av dalen, slik at denne ligger under Slind.

Vårvoll hadde Aunet på Åsvollen eller Aunåsvollen på østsida av Litj-Slindvatnet. Setervegen mellom gårdene og vårvollen gikk omtrent bent sør­over. Sommersetra lå i Aunlia eller Liavollen et par kilometer sør for den sør­østre vika i Sørungen. Begge disse var i bruk i 1934. To andre sommervoller var da ikke lenger i bruk: Ristjennvollen en halv mil sønnafor Liavollen og Kustendalsvollen enda et par kilometer lenger sør, nesten på grensen mot Haltdalen.

Aune nedre hadde i gammel tid matrikkelnummer 728, øvre 729 og var tilsammen på 2 spann. I 1838 fikk gårdene løbenummer henholdsvis 181 og 182 (nedre) og 179 og 180, samlet skyld 5-3-8 skylddaler. I 1888 ble dette omgjort til gnr.  139 (øvre) og 140 (nedre), på tilsammen 15,49 skyldmark.

Leidangsskatten var 16 mark smør og 28 mark mel på hele Aune.

Husdyrbestanden

 

hest

storfe

småfe

gris

1657

2

18

20

0

1723

2

15

17

1802

4

20

40

1866

4

28

92

4

Korntienden er oppgitt til 4 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 11 1/2 tøn­ner, i 1802 til 12 tønner og i 1866 til 22 tønner. Høyavlinga var 100 lass i 1723, 200 lass i 1866. Folketallet var 43 i 1801, 88 i 1855.

Eiere

Domkapitlets jordebok fra 1542 viser at St. Anne prebende eide 2 øre i «Sidestade», dvs. det ble brukt til avlønning av en av prestene i Domkirken. Det var høygeistligheten som rådde med slikt gods, og de fikk beholde prebendegodset etter reformasjonen. Hundre år senere, i 1647, fin vi skyldparten ført under Hospitalet i Trondheim, et hjem for fattige og syke. Enda hundre år senere føres det to øre under St. Anne prebende, og blir eid av denne senere.

Storparten av Aune, 4 øre, var eid av erkebispen i Nidaros eller «Stigten», som stillingen kaltes. Denne var dermed bygselrådig over hele gården. Alt bispegodset ble inndratt under kronen i 1537 og disponertes heretter av kon­gens fogder, skjønt det lenge ble ført under Stigten. Etter krigene som sluttet i 1660 var kongen eller staten bankerott. En rekke gårder som kronen eide i Norge ble derfor lagt ut som betaling til kreditorene. De 4 øre i Aune gikk til rentemester Henrik Møller i Nederland, som ikke hadde interesse av å sit­te med bondegårder i fjerne Norge. Han solgte sine gårder i Selbu til trondheimsborgeren Thomas Hammond i 1681. Allerede to år senere arvet datteren Sara godset etter sin da avdøde far. Sara Hammond ble gift med Albert Angell og senere Søren Bygball, også de trondheimsborgere. Hennes sønnedat­ter Karen Lorentzdatter var en av Saras få etterkommere som nådde voksen alder og hun arvet en mengde jordegods, deriblant Aune. Dansken Peter Suhm, som var historiker, kom i ens ærend til Trondheim for å finne seg et rikt gifte – det skulle være mange av dem der da. Han fant Karen og slo seg ned i stiftstaden for endel år. Suhm røk omsider uklar med konens styrtrike onkel, Thomas Angell, og ekteparet reiste til Danmark. Men før han reiste, solgte Suhm i 1764 det jordegodset han, eller rettere sagt konen eide til nett­opp denne rike onkelen. Aune rakk altså å komme i Thomas Angells eie før han døde som barnløs ungkar i 1767. Da gikk hele jordegodset og deriblant de 4 øre i Aune inn i Thomas Angells Stiftelser.

Brukere

Ola «i Syrestad» er den første navngitte brukeren her. Han betalte i 1520 4 skilling i tiendepenningskatt – ikke spesielt mye.

I 1548 svarte Einar 12 mark smør og 18 mark mel i leidangsskatt, samt 1 slaktenaut for de 3 øre i landskyld som Stigten da var ført med i Syrstad. Ti år senere betalte Gunnar 1 daler i skipsskatt, som alle andre bønder.

Først fra 1607 får vi sammenheng i brukerrekken. Da måtte Ragnhild ut med 2 daler i skatt, det vanlige var 1 daler pr. skattebonde pr. år. Forklarin­gen på dette kan ligge i at Jon Aune samme året betalte den 3-årige avgiften landbohold for Aune. Gården kan faktisk ha hatt to brukere noen år før eller omkring dette tidspunkt, som antydet ovenfor. I de følgende kilder finner vi imidlertid Ragnhild alene som bonde, mens Jon er ført som husmann.

I 1620 bygslet Haftor Arnsen de 2 spann i Aune og samtidig forsvinner Ragnhild fra kildene. Den Arn som Haftor var sønn av, kan selvfølgelig ha vært Ragnhilds mann, men da vi mangler brukernavna for de femti år før Ragnhild kommer inn, kan vi ikke få vite dette.

Haftor Arnsen var født ca. 1580 og ble i 1645 skattlagt for kone og to tauser. Manntallene fra 1665/66 viser at han hadde sønnene Arnt, født 1635, Bjørn, født 1649 og Guttorm, født 1655. Anders Haftorsen født 1643, som var ført på gården som knekt, var trolig også en sønn.

Haftor Aune eide senest fra 1638 av 1 øre 6 marklag i Tomas Ås sin gård i Tydal. Vi finner ikke Aune i feskattelista fra 1628. I 1629 svarte imidlertid Haftor 10 skjepper havre i tiende.

Så sent som i 1683 er Haftor Aune ennå ført som bruker i Aune. Han må da ha vært over hundre år, og eldstesønnen Arn hadde sikkert forlengst over­tatt som bruker. Arn nevnes også offisielt som oppsitter allerede i 1679, men bygselen fikk han ikke så lenge faren levde. Arn satt som oppsitter til 1706. Han er ikke ført med sønner i manntallet fra 1701.

Det gikk ikke mange av 1700-åra før Aunet ble delt på to bygselfamilier. Gamle Aun-slekta døde ut her med Arne Haftordsen og dattera Ragnhild og det er mulig at enkmannen Ola Olsen delte bygselen med Per Olsen, f. ca. 1677, d. 1735, som er ført som tjener her i manntallet 1701 og som ble gift 1706 med Siri Jonsdt. I 1714 er det iallfall to brukere, hver med 1 spann av garden. Søren Bygbald, gift med enka etter Albert Angell, hadde fortsatt byg­selen av hele garden og landskyld av 2 øre i hvert bruk, mens Trondhjems Hospital hadde landskyld av 1 øre i hvert bruk.

I matrikkelforslaget 1723 er fortsatt garden behandlet hel, men med to bruk­ere, Ola og Nils. Det er reknet med at den kunne fø 2 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 8 sauer og 9 geiter og at høyavlinga var 100 lass. Garden hadde seter. Årlig utsæd er gitt opp til 1 1/2 t. bygg og. 10 t. havre.

Brukere

-1647-1666- Haftord Arnesen, f. ca. 1586, var trulig gift to ganger, først med Ragnhild og så med Marit Guttormsdt., f. ca. 1632, d. 1718.

Barn:

  1. Arne, f. ca. 1633, tok over garden.
  2. Bjørn, f. ca. 1649, levde i 1666.
  3. Guttorm, f. ca. 1651, se Stor-Slindan. -1702 Arne Haftordsen, f. ca. 1633, d. 1709.

Barn:

  1. Ragnhild, f. ca. 1679, tok over garden.
  2. Haldor (fostersønn), f. ca. 1694, g.m. Mali Pålsdt., se Grindan, plass under Øver-Hårstad.

1703-1706 Ragnhild Arnsdt., f. ca. 1679, d. 1705. G. 1703 m. Ola Olsen Morset, f. ca. 1679, død hos dattera på Balstad 1767, 100 år gl. (!) Han var g.II m. Gjertrud Hammer. Barn: Anne, f. 1704, d. 1708, Arne, tvilling, f. 1705, død som spedbarn. (Andre tvillingen var dødfødt).

1707-        Ola Olsen, enkmann etter Ragnhild Arnsdt. Aunet. G.II 1707 m.

Gjertrud Jonsdt. Hammer. De satt snart igjen med ene halvparten av garden, men mistet også den.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1709, g.m. Ola Bjørnsen Svinås, Negarden.
  2. Gjertrud, f. 1711, død som spedbarn.
  3. Gunhild, f. 1714, g.I m. Ola Eriksen Balstad, II m. Jon Jenssen Grøtem.

AUNET ØVRE (OPPIGARDEN)

Til denne halvparten av Aunet kom ny slekt etter delinga. Ola Jonsen og Ingeborg Gunnarsdt. var begge fra Sjøbygda. De ble svært gamle og da de endelig ville gi fra seg, hadde den eldste sønnen bygslet Raudstenen og den nesteldste hadde flyttet til Åsan. I 1762 ga Peter Fredrich Suhm bygselbrev til den tredje, Ola Olsen. Men Ola og Helke Arnsdt. hadde drevet Oppigar­den for foreldra noen år. Suhm arvet garden ved kona, som var datter til Lo­rentz Angell. I I 1764 ble Thomas Angell eier og Aunet kom dermed inn i Stif­telsen.

Det er grunn til å tru at Ola Jonsen og Ingeborg satt trangt i det økonomisk og at dette var årsaken til at den eldste sønnen flyttet. Ola Olsen døde i 1780 og enka giftet seg med Per Jonsen Lien, men etter få år ga de «godvillig» fra seg bruket imot å få et lite kår. De aller fleste barna på Oppigarden måtte nøye seg med husmannskår.

Da Kari Eriksdt. og Per Jonsen ga opp, ga forstander for Stiftelsen – Andre­as Klingenberg – bygselbrev til Ola Jonsen Kyllo. Han var gift med Mali, søs­ter til Per. Men det gikk tvartfor for de nye også. I 1802 døde Mali og tre år senere var det slutt med Ola. Svogeren, kårmannen Per Jonsen, var død året før. Ola og Mali etterlot seg seks barn, som nå måtte settes bort eller ut som tjenere. Fem av dem havnet på husmannsplasser, mens dattera Siri ble igjen her som tjener. Stiftelsen bygslet nå bort Oppigarden til brødrene Lars og Per Eliassønner Løkken. De to støresbyggene tok over 1/2 spann hver og bruket ble heretter Pistuggo og Nistuggo.

Brukere

-1714-1758 Ola Jonsen fra Ustigarden Renå, f. ca. 1685, d. 1770. G. 1711 m. Ingeborg Gunnarsdt. fra Egga, f. ca. 1685, d. 1767.

Barn:

  1. Jon, f. på Egga 1711, g.m. Ragnhild Jonsdt. Uthus, se Raudstenen Gullset.
  2. Anne, f. 1714, g.m. Ola Bersvensen Slind, se Slindbrauta.
  3. Gunnar, f. 1717, g.m. Marit Andersdt. Sessengsveen, se Åsan.
  4. Brynhild, f. 1721, g.m. enkmann Sjurd Jonsen Sæter.
  5. Ola, f. 1724, tok over bruket.
  6. Haftord, f. 1727, død som spedbarn.
  7. Haftord, f. 1729, d. 1732.
  8. Ragnhild, tvilling, f. 1729, død ung.

1759-1780 Ola Olsen, f. 1724, d. 1780. G.I 1759 m. Helke Arnsdt. Nervik fra Framigarden, f. 1736, d. 1777. G.II 1778 m. Kari Eriksdt. Bårset, f. 1741, d. 1825, som var g.I m. Jon Olsen Hovsbrottet, se der, og III m. Per Jonsen.

Barn:

  1. Ola, f. 1760, g.m. Mali Arnsdt. Kjøsnes, se Kjøsnesnesset (Arnnesset).
  2. Arn, f. 1761, tjente på Lysklett i Klæbu i 1785.
  3. Jon, f. 1764, d. 1776.
  4. Dødfødt gutt i 1767.
  5. Ingeborg, f. 1769, g.m. Ola Olsen Kjøsnes, se Lervika.
  6. Per, f. 1772, g.m. Kari Hansdt. Overvik d.e., Haugen, og kom dit.
  7. Gunnar, f. 1774, oppfostret på Framigarden Nervik.
  8. Kari, f. 1776, d. 1778.
  9. Jon, f. i 2. ekteskap 1779, d. 1780.

Kari Eriksdt. hadde fire døtrer fra 1. ekteskap med seg hit: Ragnhild, f. 1766, se Testinngarden Slindan, Anne, f. 1768, se Brattlia under Nesta, Ma­rit, f. 1771, se Frampå-Jardet Slindan, Dordi, f. 1773, se Osphaugen under Slindan.

1781-1785 Kari Eriksdt., enke etter Ola Olsen Aunet. G.II 1781 m. Per Jon­sen Lien fra Nordsto Øver-Lia, f. 1749, d. 1804. De måtte gi opp bruket, men fikk kår.

Barn:

  1. Helke, f. 1781, g.m. Ola Jonsen Gullset, Raudstenen.
  2. Siri, f. 1783, g.m. Esten Estensen Slindmoen, Midtimoen.
  3. Mali, f.  1787, g.m. Guttorm Sjurdsen Slind, II m. Ola Kristoffersen Slindtrøen d.y., se Slindråa.

1786-1804 Ola Jonsen d.y. fra Kyllo, f. ca. 1755, d. 1805. G. 1782 m. Mali Jonsdt. fra Nordsto Øver-Lia, f. ca. 1756, d. 1802, som var søster til kårman­nen her, Per Jonsen.

Barn:

  1. Jon d.e., f. på Kyllo 1782, g.m. Mali Andersdt. Samstadhaugen, se Svea under Ustistuggo Overvik.
  2. Siri, f. 1787, tjente hos Per Eliassen her på Aunet, senere på Ner­vik, død ugift på Overvik 1873.
  3. Jon, d.y., f. 1789, kom til Kyllo da foreldra døde, g.m. Ingeborg Sjurdsdt. Rønsbergs-Markåen, se Kyllotrøa.
  4. Ingeborg, f. 1792, g.m. Ola Jonsen Slindmoen, Raudmyra.
  5. Esten, f. 1795, g.m. Helke Olsdt. Overvik, se Trøa under Ustistuggo Overvik.
  6. Mali, tvilling, f. 1795, oppfostret på Kyllo, g.m. Bersven Persen Stangdalen, nordre, på Stokkan.

AUNET ØVRE GNR 139/1 (PISTUGGO)

Da brødrene Lars og Per Eliassønner i 1805 bygslet Oppigarden Aunet, del­te de og tok over 1/2 spann hver. Lars, som tok over denne halvparten, var ungkar. Etter fem år ble han gift med Kari Gunnarsdt. Nervik, men det skulle vise seg at de ikke var gardmannsfolk gode nok. I 1821 måtte de ty til hus­mannslivet. Gunnar Jørnsen fra Jørngarden og Berit Olsdt. fra Testinngarden satt som husmannsfolk på Reiermoen under heimbruket hans. Da problema ble store nok her på Aunet, baud de Lars og Kari å bytte. Slik kom de til Rei­ermoen, mens Gunnar og Berit kom hit og i dag er slekta i sjette generasjo­nen her.

Bruket hørte til Th. Angells Stiftelse til i 1921, da Nils Gunnarsen Aune kjøpte for 4920 kroner og kår til mor sin, Kari Nilsdt., til 2000 kroner i fem-årlig verdi.

I 1866 var bruket på 48 mål dyrkajord og 20 mål naturlig eng. Årlig avling under matrikkelarbeidet er gitt opp til 6 t. bygg, 3 t. blandkorn, 24 t. havre, 40 t. poteter, 16 lass høy og 17 lass fra markaslåtten. Det var tre setervoller, men lite skog på bruket. Krøttera er gitt opp til 1 hest, 4 kyr, 20 småfe og 1 gris. I 1875 hadde Gunnar og Kari 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer, 7 geiter og 1 gris, sådde ½ t. bygg, 1 kvarter blandkorn og 2 t. havre og satte 4 t. poteter.

Omkring 1955 var det 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer og 1 gris her. Det er 55 da dyrkajord og 886 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Aunbakken 139/3 (også fra gnr. 139/2) i 1897 til Per O. Aunbakken. Fjellheim 139/5 i 1948 til sønnen her, Gunnar N. Aune. Aunli 139/6 i 1954 til Kåre M. Sesseng. Aunli II 139/7 i 1964 til den samme.

Brukere

1805-1821 Lars Eliassen fra Grånøya i Støren tok over denne halvparten av øvre Aunet, mens broren Per tok over den andre. G.m. Kari Gunnarsdt. fra Framigarden Nervik. De måtte gå fra bygselbruket sitt og slå seg ned på Rei­ermoen på Slindan som husmannsfolk, se der.

1822-1852 Gunnar Jørnsen fra Jørngarden Slindan, f. 1792, d. 1858. G. 1814 m. Berit Olsdt. fra Testinngarden Slindan, f. på Sætersvea 1792, d. 1857. De satt først som husmannsfolk under heimbruket hans, på Reiermoen, men byt­tet med Lars og Kari og flyttet hit. Barn (de tre eldste født på Slindan):

  1. Anne, f. 1814, død som barn.
  2. Ola, f. 1816, g.m. Berit Gunnarsdt. Eidem, se Bortistuggo Slindan.
  3. Jørn, f. 1819, g.m. Ingeborg Jensdt. Norbye, Ustigarden Nervik, og kom dit.
  4. Renald, f. 1822, g.m. Marit Arnsdt. Grøtem, Tåmåsgarden, og kom dit.
  5. Anne, f. 1825, g.m. Ingebrikt Olsen Hårstad d.y., Øver-Hårstad.

 

  1. Ragnhild, f. 1828 g.I m. Bern Bardosen Kolset, Nordigarden, II m. enkmann Jon Olsen Kjøsnes.
  2. Gunnar, f. 1831, tok over bruket.
  3. Per, f. 1833, d. 1834.

1853-1891 Gunnar Gunnarsen, f. 1831, d. 1891. G. 1852 m. Kari Jonsdt. Hoemsengan fra Svartmoen, f. 1824, d. 1883.

Sløydkurs i Vikvarvet ca. 1935. Lærer Olav Lavold. Sittende f.v.: Sverre Slind, Ole G.P. Aune, Olav Lavold, John T. Aftret (Ham­meren), John Slindmo, Ole R Aftret (Aftretstrøa). Stående f.v.: Olaus Guldseth (Brua), Bjarne Aune, John Sæther, Johan Valli, Ole N. Overvik, Jørgen Slind, Harald Kjøsnes, John Sandvik, John P. Nervik.

Sløydkurs i Vikvarvet ca. 1935. Lærer Olav Lavold.
Sittende f.v.: Sverre Slind, Ole G.P. Aune, Olav Lavold, John T. Aftret (Ham­meren), John Slindmo, Ole R Aftret (Aftretstrøa).
Stående f.v.: Olaus Guldseth (Brua), Bjarne Aune, John Sæther, Johan Valli, Ole N. Overvik, Jørgen Slind, Harald Kjøsnes, John Sandvik, John P. Nervik.

Barn:

  1. Berit, f. 1852, g.m. Esten Nilssen Overvik, Nordistuggo.
  2. Brynhild, f. 1854, d. 1855.
  3. Gunnar, f. 1856, d. 1858.
  4. Gunnar, f. 1859, tok over bruket.
  5. John, f.  1861, d.  1932, g. 1883 m. Anne Halvardsdt. Nervik, Ustigarden, f. 1862, d. 1922, reiste til Amerika i 1883, bodde i Washing­ton. Barn: Gunder, f. 1883, d. 1884.
  6. Karen, f. 1864, g.m. Halvard Ellevsen Samstad, Berget.

1892-1920 Gunnar Gunnarsen, f. 1859, d. 6.5.1898. G. 1878 m. Kari Nilsdt. Overvik fra Nordistuggo. f. 1858, d. 10.4.1949.

Barn:

  1. Karen, f. 1879, g.m. Peder Olsen Aune, se Aunjardet 140/6.
  2. Gunder, f. 1881, d. 1979, g. 1902 m. Kari Halvardsdt. Nervik, Bergsnesset 133/5, f. 1878, reiste til Amerika i 1903, bodde i Minne­sota, Washington og California. Barn: Gunnar, f.  16.11.1902, Mabel, f. 1904, Gilbert og Conrad, tvillinger, f. 1905, Hilmar, f. 1907, Clara, f. 1909, Julia, f. 1912, død som spedbarn, Oscar, f. 1913.
  3. Berit, f. 1884, d. 1967, g. i Stjørdalen 1905 m. Lars Vold, reiste til Amerika i 1906, bodde i Minneapolis.
  4. Marit, f. 1886, d. 17.6.1900.
  5. Kari, f. 1888, g.m. Ole Olsen Røset, se Nordigarden Nerlia 85/1.
  6. Brynhild, f. 1891, g.m. John Bårdsen Voldseth, se Sandstad 64/31 under Øver-Hårstad.
  7. Nils, f. 1894, tok over bruket.
  8. Gurina, f. 1896, g.m. Torstein Bårdsen Voldseth, se Bårsetmoen 54/11. Eldste barnet, Bernhard, f. 28.11.1914, d. 7.3.1915 (født og død her).

1921-1959 Nils Gunnarsen Aune, f. 1894, d. 19.7.1976. G. 1914 m. Ane Gunnarsdt. Alset fra Alsetkleva 45/7, f. 1890, d. 8.5.1978.

Barn:

  1. Margit, f. 3.2.1915, g.m. Kristian Haldorsen Setsåsbakken, se Ås­heim 64/10 under Øver-Hårstad.
  2. Hallfrid, f. 4.9.1916, bor i Trondheim, g.m. Ivar Landsem fra Hom­melvik, f. 1918.
  3. Gunnar, f. 8.10.1918, d. 8.6.1980, g. 1944 m. Solveig Haldorsdt. Overvik, Ustistuggo 135/1, f. 11.10.1923, bor på Ranheim, men bygde først Fjellheim 139/5 på tomt fra heimbruket hans. Barn: Nils Ar­vid, f. 1944, Kirsten Helen, f. 1946, Kjell Gunnar, f. 1950, Haldor, f. 1957.
  4. Karen, f. 1921, g.m. Ole Sigurd Jonassen Overvik, se Viktun 135/21.
  5. Gilbert, f. 1925, tok over bruket.

1960-1985 Gilbert Nilssen Aune, f. 6.3.1925. G.m. Ingeborg Haldosdt. Mogård fra Nordigarden 127/2, f. 14.2.1927, d. 14.9.1985. Barn: Noralf, f. 15.1.1959, tok over bruket i 1986.

AUNBAKKEN (BARDOPLASSEN)

Denne husmannsplassen hørte Oppigarden Aunet til, og etter delinga til Pistuggo. Den eksisterte i godt sytti år, men ble så lagt øde.

Brukere

-1801-1811 Jon Jonsen fra Øver-Lia, f. 1759, d. 1802, var bror til Per og Mali Oppigarden Aunet og til Sara Nermoen. G. 1794 m. Ingeborg Andersdt. fra Sessengsvea, f. 1770, taus på Bell, flyttet som enke til Grimsplassen og ble g.II 1812 m. Esten Tomassen, se Ystinnplassen på Hoemsengan.

Barn:

  1. Jon, f. 1795, g.m. Marit Tomasdt. Hårstad, se Klesetplassen (Jo-plassen).
  2. Lisbet, f. 1797, g.I m. Arn Jenssen Overviksveen, II m. Ola Estensen Seterøyen.
  3. Anders, f. 1799, g.m. Anne Andersdt. Moslett, se Klesethaugen.

1815-1856 Ingeborg Jonsdt. fra Mogardsmoen, f. 1790, d. 1867, var søster­datter til Ingeborg Andersdt. og tok over plassen etter henne. G. 1815 m. Bardo Anderssen fra Såmstadtrøa, f. 1788, d. 1856. De drev også heimplassen hennes ei tid, men flyttet snart hit.

Barn:

  1. Berit, f. på Mogarden 1815, g.m. Erik Olsen Grøtem, Ner Stenhaugen.
  2. Goro, f. på Mogarden 1817, død på Såmstad 1819.
  3. Goro, f. 1821, g.m. Ola Svensen Fuglemsrønningen.
  4. Anders, f. 1823, g. i Verran 1854 m. enke Ingeborg Persdt. Stenen, f. 1816, og bodde på Rognlia.
  5. Jonetta, f. 1825, flyttet til Klæbu i 1842, g. i Tiller 1848 m. Lars Larssen Skjetnhaugen, f. 1822, bodde i Trondheim som enke i 1900 under navnet Larsen. Barn: Lars, f. 1848, Bardo, f. 1850, Marit, f. 1853, Ingeborg, f. 1856, d. 1860, Ludvik, f. 1859, Ingeborg, f. 1861, Johanna, f. 1864, Birgitta (Melise), f. 1865.
  6. Lisbet, f. 1828, d. 1829.
  7. Lisbet, f. 1829, flyttet til Leinstranda i 1852 og til Strinda i 1863.
  8. Ola, f. 1833, g.m. Marit Persdt. Uthus, se Såmstadtrøa.

1857-1870 Ola Bardosen tok over plassen da faren døde og ble g. 1865 m.

Marit Persdt. Uthus fra Nordigarden, men flyttet i 1870 til Såmstadtrøa, se der, og senere til Amerika.

AUNET ØVRE GNR 139/2 (NISTUGGO) Per Evensen tok over denne halvparten av Oppigarden da han og broren i 1805 bygslet og delte. De var ungkarer den gangen og først etter fire-fem år giftet de seg. Mens broren snart flyttet fra Aunet, ble slekta værende her til at tredje generasjonen tok over, og sitter fortsatt på den gamle husmannsplas­sen Kongdalen.

De som tok over bruket etter den gamle slekta, var et ektepar fra Bergsnesset – Arnt og Berit – og det var sønnen deres, Arne Aune, som i 1921 kjøpte bruket fra Stiftelsen. Kjøpesummen var 5700 kroner.

I 1866 var det 65 mål dyrkajord og 28 mål naturlig eng på bruket. Årlig avling er gitt opp til 6 t. bygg, 36 t. havre, 45 t. poteter, 26 lass høy og 17 lass fra markaslåtten og krøtterholdet til 1 hest, 6 kyr, 20 småfe og 1 gris. Bruket hadde tre setrer felles med andre Aun-bruk. I 1875 var buskapen 1 kjøreokse, 4 kyr, 5 ungnaut, 8 sauer, 4 geiter og 1 gris og utsæden 3 kvarter blandkorn, 2 t. havre og 3 t. poteter.

Omkring 1955 var det 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 1 gris her og 50 da dyrkajord, som nå er utvidet til 71 da. Det er 540 da produktiv skog.

Fra Nistuggo Aunet er utskilt: Aunbakken 139/3 (også fra gnr. 139/1), i 1897 til Per O. Aunbakken. Kongdalen øvre 139/4 i 1920 til John E. Aune.

Brukere

1805-1840 Per Eliassen fra Grånøya i Støren, f. 1781, d. 1839, var bror til Lars, se Pistuggo, som han delte Oppigarden Aunet med. G. på Røros 1809 m. Marta Evensdt. Moen fra Rugldalen, f. på Nyplassen (Orvos) 1781, d. 1864.

Barn:

  1. Siri, f. i Røros 1809, g.m. Jon Haldorsen Grøtem, Nordigarden.
  2. Even, f. 1811, tok over bruket.
  3. Elias, f. 1816, g.m. Brynhild Jonsdt. Mebost, Oppistoggo, og kom dit.
  4. Johannes, f.  1820, g.m. Mali Eriksdt. Sesseng, se Kongdalen nedafor.
  5. Kari, f. 1822, g.m. Haldor Ingebriktsen Sesseng, se Baknesset under Eidem.

1841-1880 Even Persen, f. 1811. d. 1899. G. 1841 m. Siri Olsdt. Engan fra Ustistoggo, f. 1820, d. 1881.

Barn:

  1. Per, f. 1841, se Sessenghaugen.
  2. Marit, f. 1843, g.m. Esten Olsen Fuglemsmoen, reiste til Amerika i 1882 under navnet Grøtte.
  3. Marta, f. 1845, reiste til Amerika i 1887, g.m. Ola Persen Setsås, Ustigarden Sandvik. Barn: Emil, f. 1870, d. 1887 (far: Albert Schiwe, Såmstad).
  4. Anne, f. 1848, drev ei tid handel sammen med broren Per. Barn: Nils, f. 1872 (far: Jon Olsen Aftret, Ustistoggo).
  5. Kari, f. 1850, g.m. Sivert Eriksen Solemshagen, se Myrplassen på Grøtem.
  6. Guru, f. 1855, g.I m. Erik Jonsen Sesseng, Ustigarden, II m. enkmann Ole Jørnsen Marstad, mellom.
  7. Ole, f. 1858, d. 1860.
  8. Ole, f. 1861, reiste til Amerika i 1885, g. 1896 m. Petra Margrethe Erlandsen.
  9. Sigrid, f. 1864.

1881-1889 Per Evensen flyttet til Sessenghaugen.

1890-1920 Arnt Persen fra Nordinesset på Nervik, f. 1851, d. 24.2.1915. G. 1882 m. Berit Ingebriktsdt. fra Ninesset på Nervik, f. 1861, d. 18.8.1919.

Barn:

  1. Peder, f. 1882, d. 7.4.1910.
  2. Ingebrigt. f. 1883, d. 8.2.1902.
  3. Helga, f. 1888 g.m. Sivert Torstensen Sesseng, se Espbakken 30/25 under Setsås.
  4. Marit, f. 1894, d. 16.3.1915.
  5. Anne, f. 1897, død som spedbarn.
  6. Arne, f. 1899, tok over bruket.
  7. Inga, f. 2.7.1902, død ugift 29.12.1945.

1921-1967 Arnt Persen  Aune, f. 24.3.1899, d. 3.4.1969. G. 1928 m. Berit Olsdt. Mogård fra Ækra 132/4 på Nervik, f. 25.9.1901, d. 2.2.1986.

Barn:

  1. Bjørg, f. 29.12.1928, g.m. Peder Tomassen Hoem, Bakken 73/3.
  2. Arnt, f. 1931, tok over bruket.
  3. Reidun, f. 22.7.1935, g.m. Harald Sundal, f. 1934, bor i Florø. Barn: Arild, f. 1958, Bjarte Arve, f. 1961, Jarle, f. 1963, Gunn El­len, f. 1971.
  4. Asbjørn, f. 11.7.1940.

1968-         Amt Arnesen Aune, f. 19.7.1931.

KONGDALEN ØVRE GNR 139/4

Bureiserne på Øver Kongdalen satt med bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse utstedt i 1847. Det var Johannes og Mali som satte seg ned som husmannsfolk under heimbruket hans like etter de giftet seg. I 1891 skjøtet de bort plasshusa og sjøleiereiendommen sin, Morsetslæetta 71/3, se under Morsetjardet, til sønnen Erik. Men han ble i mange år boende på Bergsnesset, på heimplassen til kona Brynhild og Johannes satt igjen alene her da Mali døde i 1900. S. å. fikk Erik Johannessen og Brynhild Ingebriktsdt. bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse. I 1921 ble plassen utskilt fra Nistuggo og Johan Eriksen fikk skjøte fra Stiftelsen for 1930 kroner.

 I 1875 var husdyra på Øver Kongdalen 1 kjøreokse, 2 kyr, 9 sauer og 6 gei­ter, og utsæden 3 åttinger bygg, like mye blandkorn,  1/2 t. havre og 3 t. pote­ter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og 1 gris på bruket og 18 da dyrkajord. I Morsetmarka er det 314 da produktiv skog og ei totalvidde på 455 da.

Brukere

 1847-1890 Johannes Persen fra Nistuggo Aunet, f. 1820, d. 27.11.1905. G. 1847 m. Mali Eriksdt. fra Ustigarden Sesseng, f. 1820, d. 11.10.1900.

Barn:

  1. Siri, f. på Sesseng 1845, g.m. Per Anderssen Okstad, Ratet, reiste til Amerika i 1870.
  2. Per, f. på Sesseng 1847, flyttet til Lade ca. 1867 og senere til Finnmark.
  3. Erik, f. 1849, død som spedbarn.
  4. Marta, f. 1850, g. 1896 m. enkmann Nils Ellingsen Hedstrøm på Røros, f. 1835.
  5. Johanna, f. 1854, heime i 1865.
  6. Erik, f. 1855, tok over plassen.
  7. Kari, f. 1858, heime ennå i 1877.
  8. Nils, f. 1860, d. 1938, g. i Lade 1890 m. Marit Jonsdt. Lien, Nordsto Øver-Lia, f. 1859, d. 1935, bodde i Trondheim. Barn: Johannes, f. 1891, John, f. 1892, Mathilde, f. 1894, Gunnar, f. 1896, Nils Mar­tin, f. 1898, Birger, f. 1900.
  9. Ole, f. 1862, reiste til Amerika i 1882.

1891-1903 Plassen drevet sammen med Bergsnesset.

1904-1919 Erik Johannessen, f. 1855, d. 5.1.1920. G. 1887 m. Brynhild Inge­briktsdt. Bergsnesset fra Ninesset 132/5, f. 1859, d. 6.7.1903. De drev Kong­dalen som avlsbruk under heimplassen hennes, men da hun døde, flyttet fa­milien hit.

Barn:

  1. Johan, f. 1887, tok over bruket.
  2. Ingebrigt, f. 1889, d. 18.6.1915.
  3. Marit, f. 1892, død som spedbarn.
  4. Mali, tvilling, f. 1892, d. 14.8.1909.
  5. Marit, f. 1897, d. 1898.

1920-1951 Johan Eriksen Aune, f. 1887, d. 8.11.1953. G. 1920 m. Helga Halvardsdt. Nervik fra Nordinesset 133/5, f. 1881, d. 18.10.1966.

Barn:

  1. Brynhild, f. 31.1.1921, d. 26.11.1987.
  2. Marit, f. 14.8.1922, g.m. Øyvind Hansen, Beiarn i Nordland, f. 1917.
  3. Jenny Helene, f. 2.3.1924, d. 28.3. s.å.
  4. Einar, f. 18.7.1925, tok over bruket i 1952.

AUNBAKKEN GNR 139/3

Denne plassen hørte Øver Aunet til og ble tidlig bureist. Da bruket ble delt, fikk hvert av de to nye sin halvpart av plassen. Bureiserne hadde ingen slekts­tilknytning til Aunet, men Per Jonsen hadde tjent på Sesseng, og var kanskje oppfostret der. Etterkommere er sia blitt værende her. Per Olsen fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse året etter faren døde, i 1871, og ble senere sjøl­eier. Det var i 1898, da Stiftelsen solgte Aunet. Per fikk skjøte på Aunbakken for 160 kroner.

I 1875 hadde husmannsfolket 2 naut, 4 sauer og 2 geiter, sådde 1 åtting bygg og 3 kvarter havre og satte 1 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 1 gris og 20 da dyrkajord på bruket. Det er nå 28 da dyrket. I 1946 ble Bakkli 137/18 og Midtli 137/19 utskilt fra Sesseng bnr. 1 og 3 og Sørli 136/12 fra Sæter og Gunnar P Aune fikk skjøte fra John H. Sæther og John N. Sesseng for til sammen 1300 kroner. Dette har senere hørt Aunbakken til.

Brukere -1776-1810 Per Jonsen fra Ustigarden Kleset, f. ca. 1740, d. 1808, satte seg ned her før han i 1776 ble g.m. Anne Persdt. Gullsetglennen, f. 1749, d. 1831.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1776, død som spedbarn.
  2. Ingeborg, f. 1778, g.m. Halvard Jonsen Bjørken i Flora.
  3. Per, f. 1782, tok over plassen.
  4. Kari, f. 1791, d. 1792.

1811-1845 Per Persen, f. 1782. G. 1811 m. Kirsti Olsdt. Aftret fra Ustigarden, f. 1787, død hos sønnen på Kjøsnes 1869.

Barn:

  1. Anne, f. 1812, d. 1818.
  2. Ola, d. 1815, tok over plassen.
  3. Per, f. 1818, g.m. enke Anne Tomasdt. Kjøsnes, Skreddarhaugen, og kom dit.
  4. Jon, f. 1821, d. 1852.
  5. Anne, f. 1824, tjente i grenda, død ugift 1870.

1846-1870 Ola Persen, f. 1815, d. 1870. G. 1846 m. Ingeborg Arnsdt. Evjsve-en, fra plass under Evj-jardet på Stor-Evja, f. 1823, d. 1903.

Barn:

  1. Per, f. 1846, tok over plassen.
  2. Arnt, f. 1848, g.I m. Ingeborg Sjurdsdt. Berge, II m. Brynhild Olsdt. Evjen, se Gullhaugen på Berge.
  3. Kirsti, f. 1855, d. 1860.
  4. Jon, f.  1861, d.  1871.
  5. Jens, f. 1863, død ugift 10.1.1951, bodde heime.

1871-1921 Per Olsen, f.  1846, d.  10.5.1915. G.  1880 m. Anne Gunnarsdt. Slindtrøen fra Jetvadet, f. 1854, d. 31.7.1945.

Barn:

  1. Ole, f. 1880, d. 1892.
  2. Gunnar, f. 1883, tok over bruket.
  3. John, f. 1885, d. 1962, g. 1915 m. Mali Nilsdt. Engen i Singsås, f. 1887, d. 1963, og bodde der. Barn: Marie, f. 1915, Per, f. 1917, Nils, f. 1919, Arne, f. 1920, Edvin, f.  1921, Ole, f. 1929.
  4. Ingeborg, f. 1888, g.m. Elias Jonsen Skogan, Uthus 111/1 i Flora.
  5. Marit, f. 1892, d. 1981, g. 1919 m. Martin Ulseth i Klæbu, f. 1895, f. 1981. Barn: Ole, f. 1919, Per, f. 1922, Kåre, f. 1928.
  6. Ole, f. 1895, se Granli 137/10 under Sesseng.
  7. Peder Anton, f. 1906, g.m. Helga Haldosdt. Mogård, se Granli 137/10 under Sesseng.

1922-1952 Gunnar Persen Aune, f. 1883, d. 4.3.1978. G. 1916 m. Mali Eliasdt. Rognes fra Røsbjørgen i Støren, f. 1888, d. 23.7.1972.

Barn:

  1. Astrid, f. 18.10.1918, g.m. Arne Forseth i Klæbu, f. 1917, d. 1984.
  2. Even Ingemann, f. 10.6.1921, g.m. Kristine Barosdt. Mogård, Barogarden 125/1, og kom dit.
  3. Peder Olav, f. 4.8.1925, g.m. Margot Eidem, f. 10.8.1927, tok over bruket, men bor på Åsheim 36/26 under Garberg.

1953-1987 Peder Olav Gunnarsen Aune.

1988-         Per Jarle Haarstad fra Sjøvoll 65/13, f. 10.10.1963, g.m. Anna

Therese Andersen fra Trondheim, f. 24.12.1965.

Barn:

  1. Anne, f. 1984.
  2. Bent Kristen, f. 1987.

AUNET NEDRE (NEGARDEN)

På denne halvparten av Aunet, skyld 1 spann, fortsatte den gamle familien noen år etter delinga. Så kom innflyttere til gards. Tradisjonen forteller at den nye bygselmannen, Nils Eriksen, skal ha vært folldaling og kom til Slindelva som sagbruksbygger. Det er også fortalt at han gikk under navnet Herrinn, og var en svært framtøk kar. Dette hendte like før 1720 og Nils hadde kone, Kari Ellevsdt., og et barn med seg. Men alt i 1732 er det skifte etter Herra, og han etterlot seg kona og fem barn i alderen tolv til to år. Han hadde vært skyldig «landdrotten» Lorentz Angell 62 rdr., men boet ble gjort opp med overskott. Det var også 3 rdr. i gjeld for to års landskyld av 1 øre til kansellieråd Schøller. Schøller må ha forpaktet landskyldparten til Trondhjems Hospital. Den ble ikke avlest Aun-bruka før i 1880-åra. Under skiftet etter Nils Eriksen ble det registrert 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 3 sauer og 6 geiter.

Enka Kari Ellevsdt. ble gift igjen med en ungdom som kom her som dreng, Gunnar Persen, femten år yngre enn hun. Aunfolket ble ei livskraftig slekt, som bredde seg vidt. Nils Eriksen, sønnesønnen til de første, var gift to gan­ger og hadde fjorten barn. Da eldste sønnen i 1815 giftet seg, ble bruket delt. Nils og andre kona, Berit Eliasdt., holdt igjen ene halvparten – Pigarden -mens sønnen Erik og Marit Kristensdt. tok over andre halvparten – Nergar-den. Hvert bruket hadde ei landskyld på ½ spann, dvs. at Stiftelsen hadde bygselretten til det hele, mens Hospitalet hadde landskyld av 12 marklag i hvert bruk.

Første jordskiftet på Aunet ble gjort i 1823, bare to år etter at lov om utskift­ning kom, men det går ti år før vi finner den tinglyst. Alle fire bruka låg i innfløkt teigblanding på innmarka og med utmarka i sameie før den tid.

Brukere

-1714-1718 Ola Olsen og Gjertrud Jonsdt. satt igjen med denne halvparten etter delinga av Aunet, men måtte også gi opp denne.

1719-1732 Nils Eriksen, f. ca. 1688. d. 1732, skal etter tradisjonen være fra Folldalen og kom hit som sagmester. Han var heller fra Sjulhus i Alvdal. Kona. Kari Ellevsdt., f. ca. 1697, d. 1771, var heller ikke selbygg. Hun ble g.II m. Gunnar Persen.

Barn:

  1. Berit, f. ca.  1719, g.m. Gunnar Svensen Mogårdsmoen. Dattera Brynhild ble oppfostret her på Aunet og her tjente hun hele sin tid.
  2. Eli, f.  1722, g.m. Ola Jonsen Stor-Langli.
  3. Erik, f. 1725, tok over bruket.
  4. Gjertrud, f.  1727. g.m. Pål Persen Garberg, Utstoggo.
  5. Ellcv, f. 1729, død som spedbarn.
  6. Ellev. f. 1730, g.m. Mali Olsdt. Sesseng, se Ner Aunmoen.

1733-1771 Kari Ellevsdt., enke etter Nils Eriksen Aunet. G.II m. Gunnar

Persen, f. ca. 1712, d. 1794. Barn: Anne. f. ca. 1737, g.m. Sjurd Olsen Alset. 1757-1789 Erik Nilssen, f. 1725, d. 1803. G. ca. 1756 m. Anne Tomasdt. Samstad, f. 1732, d. 1800. De drev bruket sammen med mor og stefar hans og til sist sammen med sønnen og kona.

Barn:

  1. Nils, f. 1757, tok over bruket.
  2. og 3. Tomas, tvilling, f. 1758, død som spebarn. Andre tvillingen var dødfødt.
  3. Tomas, f. 1759, d.  1789.
  4. Gunnar, f.  1763, g.m. Agnis Torstensdt. Bergshaugen, se Øver Aunmoen.
  5. Jon, f. 1764, g.m. Ragnhild Andersdt. Bergshaugen, se Ustigarden Sesseng.
  6. Bersven, f.  1768, g.m. enke Gunhild Sjurdsdt. Aftret, Nordigarden, og kom dit.
  7. Ellev, f.  1772, d.  1778.

1781-1814 Nils Eriksen, f. 1757, d. 1832. G.I 1781 m. Anne Persdt. Sætersveen, f. 1761, d. 1809. G.II 1809 m. Berit Eliasdt. Granøyen fra Støren, f. 1778, d. 1847, søster til Lars og Per Aunet, Oppigarden. Etter 1814 satt Nils og Be­rit igjen med halve bruket.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Kari, f. 1781, g.m. Ola Torstensen Renå, se Yter-Renåøyan.
  2. Erik, f. 1784, g.m. Marit Kristensdt. Hove, tok over halve bruket, se Negarden nedafor.
  3. Berit, tvilling, f.  1784, død som spedbarn.
  4. Per, f. 1787, g.I m. enke Marit Haldorsdt. Sæter, Ustigarden, og kom dit. II m. Siri Jonsdt. Samstad.
  5. Tomas, f. 1790, baker i Trondheim, forliste på fjorden under en tur til Levanger.
  6. Berit, f. 1792, g.m. Ola Nilssen Vikaåsen på Overvik.
  7. Ola, f. 1794, d. 1819.
  8. Anne, f. 1799, g.m. Torsten Jonsen Bergshaugen.
  9. Arn, f. 1801, g.m. Kari Fredriksdt. Hovsbrottet, se Hårstad(lia).
  10. Ellev, f. 1803, g.m. Anne Jonsdt. Sæter, se Flønestrøa.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Elias, f. 1810, g.m. Goro Persdt. Slind, tok over halve bruket, se Pigarden nedafor.
  2. Andreas, f. 1813, g.I m. enke Ingeborg Persdt. Uglem, Ustigarden, og kom dit. II m. Brynhild Persdt. Eidem.
  3. Nils, f. 1815, g.m. Ragnhild Andersdt. Aunmoen, Nermoen, og kom dit.
  4. Siri, f. 1817, g.m. Per Bardosen Flønes, Oppigarden.

AUNET NEDRE GNR 140/1 (PIGARDEN)

Nils Eriksen skal ha flyttet ut fra fellestunet da han og sønnen Erik delte. Det var Nils og andre kona, Berit Eliasdt., søster til karene som delte Oppi­garden Aunet, som tok over denne halvparten, 1/2 spann, etter delinga i 1815. Og det var sønnen fra dette ekteskapet som tok over bruket etter dem. Men denne generasjonen, Elias Nilssen og kona Goro Persdt., reiste som kårfolk til Amerika. To år senere reiste også ungfolket.

Det ble Nils Nilssen, bror til Elias, og Ragnhild Andersdt., som fortsatte på Pigarden. Sønnen Anders Nilssen satt som bruker da Th. Angells Stiftelse solgte Aunet. Anders fikk skjøte på bygselbruket sitt for 6200 kroner. Tre år senere satte han inn brødrene sine, Ellev og Jens, som medarvinger. Fire søs­ken drev Pigarden sammen, men alle var ugift. Den lengstlevende, Jens, skjøtet i 1930 fra seg til søsterdattera Ragnhild og mannen John R Slindmo.

I dag er det åttende generasjonen her fra innflytterne Nils Eriksen og Kari
Ellevsdt.

I 1866 var det 60 mål dyrkajord og 22 mål naturlig eng på dette bruket. År­lig avling var 8 t. bygg, 5 t. blandkorn, 40 t. havre, 44 t. poteter, 30 lass høy og 32 lass fra markaslåtten. Krøttera er gitt opp til 1 hest, 9 kyr, 24 sauer og 1 gris og bruket hadde tre setrer. I 1875 var krøttera 1 hest, 1 okse, 6 kyr,

2          ungnaut, 16 sauer, 11 geiter og 1 gris og utsæden 5 kvarter bygg, 2 t. havre
og 6 t. poteter.

Omkring 1955 var det 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 4 sauer og 1 gris og 40 da dyrkajord. Det er nå 51 da dyrket og 496 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Aunmoen 140/3 i 1897 til Ola Eriksen Aunmoen. Aun-gjerdet 140/6 i 1910 til Peder O. Aune. Aunskogen 140/7 (også fra gnr. 140/2 og 139/1) i 1920 til Th. Angells Stiftelser. 1130 da produktiv skog.

Brukere

1815-1833 Nils Eriksen og Berit Eliasdt. satt etter delinga igjen med denne halvparten av bruket.

1834-1855 Elias Nilssen, f. 1810. G. 1834 m. Goro Persdt. Slind fra Grubba, f. på Ustigarden Garberg 1806. De tok over bruket etter foreldra hans. Reiste til Amerika i 1866.

Barn:

  1. Nils, f. 1834, tok over bruket.
  2. Per, f. 1836, g.m. Ingeborg Bersvensdt. Bergsmoen, se Øveråsen på Uglan.
  3. Berit, f. 1839, død ugift hos broren Per i 1894.
  4. Ingeborg, f. 1841, d. 1852.
  5. Anne, f. 1844, død som spedbarn.
  6. Mali, f. 1845, d. 1846.

Kari, f. 1847, død ugift på Øveråsen på Uglan 25.4.1907. Barn: Gurina, f. 1881, død som spedbarn (far: Bård Anderssen Uglem).
1856-1866 Nils Eliassen, f. 1834, G. 1859 m. Kari Kristensdt. Hårstad fra Ner Håggåbakken, f. 1833. Familien reiste til Amerika i 1868, etter å ha hatt heimplassen hennes et par år.

Barn:

  1. Elias, f. 1858.
  2. Kristen, f. 1860, d. 1865.
  3. Haldor, f. 1862.
  4. Ingebrikt, f. 1865.

1867-1888 Nils Nilssen, f. 1815, f. 1896. G. 1842 m. Ragnhild Andersdt. fra Ner Aunmoen, f. 1822, d. 1886. De hadde hatt heimbruket hennes til de tok over Pigarden da Elias, bror til Nils, reiste til Amerika.

Barn:

  1. Nils, d.e., f. 1843, g.m. Randi Persdt. Stokkmoen, tok over Nermoen etter foreldra.
  2. Anders, f. 1844, død som spedbarn.
  3. Siri, f. 1846, drev bruket sammen med brødrene, død ugift 3.2.1923. Barn: Ragnhild, f. 1873 (far: Per Gunnarsen Gullset, Raudstenen), g.m. John Persen Slindmo, Ystermoen, se nedafor.
  4. Anders, f. 1849, tok over bruket.
  5. Ola, f. 1852, g.m. Berit Olsdt. Vikaåsen, se Nergarden Aunet 140/2.
  6. Berit, f. 1855, g.m. John Olsen Eggen, se Egga 137/2 under Sesseng.
  7. Nils d.y., f. 1858, g. 1881 m. Ingeborg Olsdt. Overviksveen, Bernan, f.  1860, reiste til Amerika i 1885. Barn: Nils, f. 1881, Ole, f. 1884.
  8. Ellev, f. 1861, drev bruket sammen med søskena, død ugift 19.5.1930.
  9. Jens, f. 1863, drev bruket sammen med søskena, død ugift.

1889-1929 Anders Nilssen, f. 1844, død ugift 2.9.1930, drev bruket sammen

med søskena, Siri, Ellev og Jens.

1930-1943 Ragnhild Persdt. Aune, f. 1873, d. 26.7.1931. G.m. John Persen Slindmo fra Ystermoen, f. 1870, d. 18.11.1962.

Barn:

  1. Peder, f. 5.11.1894, d. 4.3.1942.
  2. Inga, f. 10.2.1897, d. 1970, g.m. Einar Juul Larssen i Trondheim, d. 1963.
  3. Sigrid, f. 12.7.1899, d. 1.9.1942.
  4. Nils, f. 22.2.1901, d. 1970, reiste til Amerika i 1923.
  5. Ruth, f. 17.7.1908, g.m. Knut Hauger, d. 1991, bodde i Trondheim.
  6. Ingeborg, f. 1910, g.m. Bjarne Nilssen Aune, Nergarden 140/2.
  7. Jon Ragnar, f. 1915, tok over bruket.
  8. Mary, f. 1923 (datter til Nils Slindmo), g.m. Henry Kristiansen, se Ystermoen 143/4 under Slindan.

1944-1985 Jon Ragnar Jonsen Slindmo, f. 23.1.1915, d. 28.5.1990. G. 1939 m. Selma Ingeborg Karlsdt. Bjørling, se Lillevollen 60/3, f. 2.6.1918.

Barn:

  1. Jon Kåre, f. 19.9.1939, d. 12.10.1955.
  2. Ragnhild, f. 9.12.1944, bygde på tomt fra heimbruket i 1988, gnr. 140/11.
  3. Marit, f. 31.5.1948, g.m. Lars Esten Stokke, Ustigarden 120/2, f. 27.12.1945, bygde her i 1980. Barn: Lars Morten, f. 1966, tok over bruket, Sissel, f. 1969, Jon Tomas, f. 1978.

1986-         Lars Morten Stokke, f. 1966.

AUNMOEN ØVRE GNR 140/3 (ØVERMOEN)

Dette var eldste husmannsplassen under Aunet, og det var tjenere på gar­den, Bardo Arnsen og Mali Andersdt., som i midten av 1750-åra begynte som bureisere her. Neste generasjonen flyttet til Såmstad og sønnen på Negarden Aunet, Gunnar Eriksen, nyttet høvet til å sette seg ned her som hus­mann under heimbruket. Slekta satt på plassen til opp i 1900-åra. Den siste av den, Ola Eriksen, fikk Øvermoen utskilt fra Pigarden Aunet i 1897 og skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 400 kroner. Enka Brynhild Tomasdt. sol­gte bruket i 1918 til Brynhild Arntsdt. Sæter for 700 kroner. I 1923 kjøpte Ole Halvardsen Nervik eiendommen for 7000 kroner.

I 1875 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer, 3 geiter og 1 gris på plassen og utsæden var  1/2 t. bygg,  1/2 t. havre og 3 t. poteter. Ole H. Nervik utvidet bru­ket med Hovsengan 68/6 ved Nea, utskilt fra Hove 68/1, og Løkmyra 137/9, utskilt fra Sesseng (Eggen). Omkring 1955 var det 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på bruket. Det var 45 da dyrkajord og 100 da.produktiv skog. Skogen er Hammerstykket 155/5 i Sjøbygda, som Ole fikk utskilt fra skogen til heimbruket Bergsnesset.

Brukere

-1762-1781 Bardo Arnsen fra Aftretsbrauta, f. 1722, d. 1781. G. 1752 m. Mali Andersdt. fra Sessengsvea, f. 1729, død hos sønnen på Såmstadtrøa 1803.

Barn:

  1. Arn, f. 1752, død som barn.
  2. Anders, f. ca. 1754, g.m. Goro Olsdt. Lekvoll, se Såmstadtrøa.
  3. Ingeborg d.e., f. 1757, g.I m. enkmann Sjurd Jonsen Sessengsveen, II m. Per Ellevsen Sjurdsøyen.
  4. Arn, f.  1758, g.I m. enke Kari Tomasdt. Samstad, Ustigarden, og kom dit. II m. Anne Halvardsdt. Bergsnesset.
  5. Haldor, f. 1761, d.  1762.
  6. Siri, f. 1763, g.m. Pål Olsen Skollvollen, se Såmstadhaugen.
  7. Ingeborg d.y., f. 1768, g.m. enkmann Jørn Pålsen Tronsetåsan.

1782-1797 Anders Bardosen og Goro Olsdt. flyttet til Såmstadtrøa, se der.
1798-1822 Gunnar Eriksen fra Negarden Aunet, f. 1763, d. 1810. G. 1790 m.

Agnis Torstensdt. fra Bergshaugen, f. 1764, d. 1832. De satt først som hus­mannsfolk på Såmstadberget.

Barn (2-6 født på Såmstadberget):

  1. Anne, f. på Berge 1790, g.m. Ola Kristoffersen Slindtrøen, Jetvadet.
  2. Kari, f.  1792, d. 1794.
  3. Brynhild, f.  1794, g.m. Nils Jonsen Hårstadåsen.
  4. Kari, f.  1796, d.  1798.
  5. Erik, f.  1798, tok over plassen.
  6. Torsten, f. 1801, g.m. Goro Bårdsdt. Kolset, se Nordigarden Kleset.
  7. Tomas, f. 1808, d. 1810.

1823-1863 Erik Gunnarsen, f. 1798, d. 1880. G.I 1823 m. Ingeborg Olsdt. Eidemsnesset fra Torkjilnesset, f. 1800, d. 1832. G.II 1833 m. Marit Olsdt. Eidemsnesset, f. 1812, d. 18    , søster til første kona.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Agnis, f. 1823, død som spedbarn.
  2. Gunnar, f. 1824, g.m. Marit Halvardsdt. Gullsetbakken, se Slindøya.
  3. Mali, f. 1828, bodde heime, død ugift 1877.
  4. Ola d.e., f. 1831, g.m. Anne Olsdt. Hårstadplassen, se Såmstad-haugen.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ola d.y., f. 1834, tok over plassen.
  2. Tomas, f. 1836, g.m. Goro Gunnarsdt. Nervik, se Burshaugen under Overvik.
  3. Ingeborg, f. 1844, g. i Bakke kirke 1874 m. Kristian Nilssen Røvik fra Trondheim, f. 1848. Barn: Marit, f. 1866 (far: Jon Jonsen Flønes, Tangåsen).
  4. Nils, f. 1848, Hyttet til Strinda i 1866.
  5. Erik, f. 1852, g. i Lade 1854 m. Marta Jonsdt. Roten fra Malvik, f. 1852, bodde i Trondheim. Barn: Johan Gunerius, f. 1875.

1864-1917 Ola Eriksen d.y., f. 1834, d. 3.2.1908, var skomaker. G. 1862 m. Brynhild Tomasdt. Svartmoen fra Hoemsengan, f. 1843, d. 19 . Barn: Erik, f. 1862, reiste til Amerika 19 år gammel, men kom igjen og døde i 1890.

1896-1922 Nils Sjurdsen Sæther fra Nordigarden, f. 1870, d. 3.3.1915, drev som smed. G. 1896 m. Brynhild Arnsdt. Overvik fra Heggbakkan, f. Svart­moen 1877, d. 26.9.1964, som var søsterdatter til Brynhild Tomasdt. Far hen­nes var Arnt Jonsen Blesset på Hårstadengan. Brynhild og Nils drev bruket for de gamle og hun ble til sist eier av det. Brynhild og barna kjøpte senere Kolvika og flyttet dit. Til sist flyttet hun til Snåsa.

Barn:

  1. Eline, f. 1896, g.m. Peder Paulsen Aftret, Nordpå-Jardet 150/3.
  2. Gurina, f. 1897, g.m. Arnt Halvardsen Nervik, Brennhaugen 133/3.
  3. Ole, f. 1899, reiste til Amerika i 1926, død ugift 1968.
  4. Sivert, f. 1901, d. 1961, g.m. Marie Ferstad, f. 1903, bodde på Steinkjer. Barn: Tora, Nils og Mildrid.
  5. Berit, f. 1905, g.m. Inge Sjule i Snåsa, f. 1911, d. 1971. Barn: Marie Lovise, Olav og Bjørn.
  6. Johan Martin, f. 1907, reiste til Amerika i 1926, bodde i staten Was­hington, g.m. Ida Kyllo, f. 1910, d. 1986. Barn: Ruth og June.
  7. Thomas Martin, f. 1910, reiste til Amerika, d. 1985, g.m. Maria fra Italia, f. 1923. Barn: Nils, Ingebrigt og Karen.
  8. Arnt, f. 1914, g.m. Aslaug Gyrud, f. i Snåsa 1918, bodde i Washing­ton. Barn: Nils, Arnold, Astrid og Erik.

1923-1959 Ole Halvardsen Nervik fra Bergsnesset 133/5, f.   1883, d. 28.10.1971. G. 1914 m. Sigrid Johnsdt. Eggen fra Sesseng 137/2, f. 1888, d. 5.4.1966.

Barn:

  1. Målfrid, f. 17.1.1915, g.m. Olav Følstad, f. 1892, d. 1975, bor i Nam­sos. Barn: Olav Morten, f. 1951, Sigrid Olin, f. 1958.
  2. Halvor, f. 26.10.1919, g.m. Anne Dordi Olsdt. Kjøsnes, Arnnesset 151/3, f. 8.9.1919, bor i Trondheim. Barn: Sissel, f. 1950, Bente,

f. 1952, Oddveig, f. 1956.

  1. Borgny, f. 23.1.1925, g.m. Tor Hagen, f. 1929, bor i Trondheim.
  2. John, f. 1926, tok over bruket.

1960-        John Olsen Nervik, f. 23.6.1926. G.m. Brynhild Haldosdt. Mogård fra Nordigarden 127/2, f. 3.3.1932. Barn: Ove Harry, f. 29.9.1956, g.m. Kristin Haugan, f. i Trondheim 12.3.1963. (Barn: Ida Haugan Nervik, f. 1989, Didrik Haugan Nervik, f. 1992).

AUNGJERDET GNR 140/6

Det var i 1848 at Kristen Olsen og Kari Hansdt. fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse på plassjord på »Østgjerdet«, og det var visstnok også dette året de flyttet hit som bureisere. Tolv år senere fikk de bygsle en »tillegsplads« fra samme bruket, dvs. fra Pigarden Aunet. Kristen og Kari ble sittende her som husmannsfolk i over et halvt hundreår. I 1898 solgte de plasshusa for 350 kroner til sønnen Ole og svigersønnen Ole Holberg, men fortsatte å drive plassen. I 1910 ble den utskilt fra Pigarden. Nå var det gamle plassfolket borte og det var Peder Olsen Aune, Kongdalen, som fikk skjøte fra Stiftelsen for 550 kroner. Han hadde tatt over noen år før og bygd opp nye hus. Senere er heimplassen hans, Ner Kongdalen, slått sammen med Aunjardet.

I 1875 hadde Kristen og Kari 2 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 6 geiter på plas­sen, sådde 1 kvarter bygg og 3 kvarter havre og satte 3 t. poteter. Det er 12 da dyrkajord på bruket.

Bruket

 1848-1907 Kristen Olsen fra Jetvadet på Slindan, f. 1820, død på Kjøsnes 11.12.1907. G. 1847 m. Kari Hansdt. fra Torjersjardet på Rolset, f. 1827, d. 19

Barn:

  1. Brynhild, f. 1848, reiste til Amerika i 1887.
  2. Anne d.e., f. 1853, g.m. enkmann John Pålsen Sesseng, Dalberg 137/15. Barn: Kristian, f. 1881 (far: handelsbetjent Erik Johansen Nærviksøren fra Orkdalen). Han hadde sønnen Ole, f. 18.2.1900. (mor: Dordi Olsdt. Slind, Jetvadet).
  3. Ole, f. 1861, bodde i Trondheim, død ugift.
  4. Karen, f. 1863, g.m. Arnt Jenssen Overvik Solberg 135/10.
  5. Anne d.y., f. 1869, g. 1897 m. Ole Andreas Olufsen Holberg i Strin­da, f. 1873. Barn: Kristian Konrad, f. 1898.

1908-1947 Peder Olsen Aune fra Kongdalen 140/8, f. 1876, d. 3.5.1953. G. 1902 m. Karen Gunnarsdt. Aune fra Pistuggo 139/1, f. 1879, d. 19    .

Barn:

  1. Marie, f. 3.9.1902, d. 7.6.1904.
  2. Marie, f. 1.10.1905, g. 1928 m. Trygve Haugen, bodde i Trondheim. Barn: Klara, f. 1928, Tora, f. 1931.
  3. Ole Gunnar, f. 1909, tok over bruket.
  4. Gunnar, f. 14.4.1912, g.m. Kristine Haldorsdt. Mogård, Stigen 138/19 på Såmstad, f. 1909, se Tjønnli 115/16 under Nekåbjørga i Flora.
  5. Olav, f. 4.11.1916, d. 7.1.1917.

1948-1975 Ole Gunnar Pedersen Aune, f. 30.10.1909. G. 1935 m. Helene Thomasdt. Overvik fra Myrvang 134/5, f. 22.1.1911. Se også Bjørkhaug 134/26 under Overvik. Barn: Karen, f. 21.10.1935, g.m. Peder Johnsen Evjemo, Moheim 83/9, tok over eiendommen i 1976. Karen og Peder Evjemo byg­de og bor på Åsly 64/108.

Barn:

  1. Jan Ove, f. 1955, g.m. Margrethe Dybvad fra Lånke, f. 1966, bor i Trondheim. (Barn: Karen Julie, f. 1989, John Kristian, f. 1991).
  2. Hans Morten, f. 1959.
  3. Heidi, f. 1962, g.m. Svein Aursand fra Frosta, f. 1954, bor i Trond­heim. (Barn: Kristin, f. 1985, Erik, f. 1989).

AUNET NEDRE GNR 140/2 (NERGARDEN)

Nils Eriksen tok over denne halvparten – 1/2 spann – da faren og han i 1815 delte Nigarden Aunet. Dette året ble Nils gift med Marit Kristensdt. Hove. Slik som på tvillingbruket fortsatte Nils-slekta her også. Nils Olsen fikk skjø­te for 7 280 kroner og kår til foreldra for 4 000 kroner i femårlig verdi da Stiftelsen i 1921 solgte. Denne fireparten av Aunet er altså den som stod høgst i pris under salget. Også her finner vi nå åttende generasjonen fra «folldalin-gen« Nils Eriksen og kona Kari Ellevsdt.

I 1866 var dette bruket på 57 mål dyrkajord og 25 mål naturlig eng. Avlinga var 8 t. bygg, 5 t. blandkorn, 35 t. havre, 50 t. poteter, 30 lass høy og 32 lass fra markaslåtten. Krøttertallet er gitt opp til 1 hest, 9 kyr, 24 sauer og 1 gris. Bruket hadde tre setrer felles med de andre Aun-bruka. I 1875 var krøttera 1 hest, 1 okse, 5 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 1 gris og utsæ­den 1 t. bygg, 2 t. havre og 5 t. poteter.

Omkring 1955 var besetninga 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 1 gris. Det var 40 da dyrket, som senere er utvidet til 70 da. Produktiv skogvidde er 560 da.

Fra bruket er utskilt: Aunmoen nedre 140/4 i 1897 til Nils N. Aunemo. Aunskogen 140/7 (også fra gnr. 140/1 og 139/1) i 1920 til Stiftelsen. Kongdalen nedre 140/8 s.å. til Erik O. Aune. Kilden 140/9 i 1923 til Trondheim e.verk.

Brukere

1815-1848 ErikNilssen, f. 1784, d. 1871. G. 1815 m. Marit Kristensdt. Hove, nordre, f. 1791, d. 1848. De tok over denne halvparten av heimbruket hans.

Barn:

  1. Dødfødt gutt i 1815.
  2. Nils, f. 1816, d. 1817.
  3. Nils, f. 1818, tok over bruket.
  4. Kari, f.  1822, g.m. Jon Nilssen Åsan, se Nybakken under Sæter.
  5. Kristen, f. 1825, d. 1861, g. 1860 m. Ingeborg Gunnarsdt. Garberg, Oppistoggo (som ble g. II 1865 m. Per Bersvensen Vikaåsen). Barn: Erik, f. 1860, d. 1862.
  6. Ola, f. 1830, g.I m. Gunhild Gunnarsdt. Garberg, II m. Magnhild Persdt. Krokstadtrøen, se Kongdalen nedafor.
  7. Dødfødt gutt i 1835.

1849-1883 Nils Eriksen, f.  1818, d.  14.7.1905. G.  1844 m. Berit Estensdt. Gullset fra Orsgarden, f. 1821, d. 1886. Nils flyttet med barna til Nygarden og døde der.

Barn:

  1. Marit, f. 1844, se Nygarden under Sæter.
  2. Erik, f. 1846, se Nygarden.

1884-1893 Erik Nilssen og søstera Marit flyttet til Sæter.

1894-1920 Ola Nilssen fra Pigarden Aunet, f. på Aunmoen 1852, d. 1934.

G. 1881 m. Berit Olsdt. fra Svea (Bernan) på Overvik, f. 1856, d. 10.11.1958.

De reiste til Amerika i 1882, men kom altså igjen.

Barn:

  1. Ola, f. 1872, død som spedbarn.
  2. Oline, f. 1874 (mor: Kari Olsdt. Vallinesset, også for nr. 1), jordmor i Steinkjer, død ugift 1966.
  3. Nils, f. 1882, tok over bruket.

1921-1946 Nils Olsen Aune, f. 1882, d. 3.7.1948. G. 1907 m. Ingeborg Bardosdt. Slind fra Slindtrøa 143/22, f. 1886, d. 31.10.1971.

Barn:

  1. Ole, f. 29.1.1908, d. 21.8.1989.
  2. Borghild, f. 13.7.1909, g.m. Ole Johnsen Evjen, Nistoggo 84/3.
  3. Bjarne, f. 1911, tok over bruket.
  4. Ingrid, f. 1914, g.m. Mikal Olsen Guldseth, Gullsetbrua, bodde i Malvik.
  5. Robert, f. 1917, g.m. Mildrid Ingebrigtsdt. Kjøsnes, se Nordihaugen 143/16 under Slindan.
  6. Ingvar, f. 15.1.1919, d. 25.10.1988, g.m. Margit Engelsås, f. 12.5.1918.
  7. Odd, f. 3.2.1922, d. 20.2.1942.
  8. Georg, f. 18.11.1925.

1947-1981 Bjarne Nilssen Aune, f. 1.9.1911, d. 12.4.1982. G. 1940 m. Inge­borg Johnsdt. Slindmo fra Pigarden Aunet 140/1, f. 7.7.1910. Barn: Nils, f. 1940, tok over bruket.

1982-        Nils Aune, f. 15.10.1940.

AUNMOEN NEDRE GNR 140/4 (NERMOEN)

Denne plassen var opphavlig Ølløvrommet, et navn den fikk etter bureise­ren. Han var fra Negarden Aunet og han og Mali Olsdt. satte seg ned som husmannsfolk under det bruket. Plasshusa ble senere flyttet og navnet ble Nermoen, et navn som er brukt så tidlig som i 1844, i bygselbrevet fra Th. Angells Stiftelse til Nils Nilssen. Fra Nergarden ble den i 1897 utskilt til hus­mannen Nils Nilssen, som fikk skjøte fra Stiftelsen for 500 kroner. Han var før blitt eier av Nåldalen 85/2 ved Slindvatnet. Nåldalen var til da brukt av Nordigarden Ner-Lia og Nils kjøpte den i 1890 av Stiftelsen for 250 kroner.

I 1875 hadde plassfolket 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og 3 geiter og utsæden var 1 kvarter bygg, 1 kvarter blandkorn,  1/2 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 5 sauer på bruket. Det er 11 da dyrkajord og 43 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt Moen nedre 140/5 i 1901 og lagt til Eggen 137/2 på Sesseng.

Brukere

-1791-        Ellev Nilssen fra Negarden Aunet, f. 1730, d. 1805. G. 1758 m. Mali Olsdt. fra Sesseng (se Bellaunet), f. 1734, d. 1805, søster til Nils Åsan og til Barbro, se Sessengsvea. Ellev og Mali losjerte ennå i 1762 på heimbruket hans, men ble senere bureisere her. De døde begge i juni 1805.

Barn:

  1. Nils, f. 1758, tok over plassen.
  2. Ingeborg, f. 1760, g.m. enkmann Jon Persen Stokkmoen, Persan.
  3. Kari, f. 1761, død som barn.
  4. Ole, f. 1764, g.m. Mali Halvardsdt. Bergsnesset, se Såmstadberget.
  5. Gunnar, f. 1768, g.m. Marit Halvardsdt. Bergsnesset, Ninesset, og kom dit.
  6. Gjertrud, f. 1771, g.m. Sjurd Jonsen Overvik, se Sjurdsøya.
  7. Kari, f. 1774, død som spedbarn.
  8. Per, f. 1777, g.I m. Ragnhild Olsdt. Aftret, se Sjurdsøya under Overvik. II m. enke Ingeborg Bardosdt. Sessengsveen og kom dit. III m. Marit Persdt. Moslett.

1792-1818 Nils Ellevsen, f. 1758, d. 1813. G. 1789 m. Sara Jonsdt. Øver-Lien fra Nordsto, f. 1762, d. 1818.

Barn:

  1. Ellev, f. 1790, tok over plassen.
  2. Siri, f. 1793, g.m. Erik Jonsen Sesseng, Ustigarden.
  3. Kari, f. 1798, g.m. Per Tomassen Hårstadåsen.

1819-1820 Ellev Nilssen, f. 1790, d. 1820. G. 1819 m. Siri Bersvensdt. Drag­sten fra Pigarden, f. 1795, d. 1863, som var g.II m. Anders Jonsen. Barn: Nils, f. 1818, d. 1820.

1821-1865 Siri Bersvensdt., enke etter Ellev Nilssen Aunmoen. G. II 1821 m. Anders Jonsen Sesseng fra Ustigarden, f. 1795, død hos dattera på Slindtrøa 18    . De var de siste på Ølløvrommet.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1822, se nedafor.
  2. Kari, f. 1824, g.m. Tomas Olsen Kjøsnes, se Slindtrøa, plass under Grubba.
  3. Gjertrud, f. 1827, d. 1838.
  4. Eli, f. 1831, g.m. Ola Einarsen Grøtem, Enarhaugen.

1860-1862 Kari Eriksdt. fra Nergarden Aunet og mannen Jon Nilssen fra Åsan, d. 1862, 33 år, skulle ha plassen etter Anders, og drev den et par år, men Jon døde.

1844-1866 Ragnhild Andersdt. og Nils Nilssen fra Negarden Aunet skulle ta over plassen etter foreldra hennes og bygde fra nytt på den senere Nermoen. De flyttet til Pigarden Aunet, se der.

1867-1925 Nils Nilssen, f.  1843, d.  19.10.1931. G.  1866 m. Randi Persdt. Stokkmoen fra Persan, f. 1841, d. 16.5.1925. De tok over plassen etter foreldra hans.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1866, d. 1882.
  2. Nils, f. 1869, tok over bruket.
  3. Peder, f. 1872, reiste til Amerika i 1890, bodde i Minneapolis.

1926-1939 Nils Nilssen, f. 1869, d. 1941. G. 1889 m. Ingeborg Haldorsdt.

Grøtem fra Nordigarden 8/1, f. 1865, d. 1950.

Barn:

  1. Nils, f. 1889, d. 19.9.1908.
  2. Ragnhild, f. 1890, d. 16.10.1921, g.m. Olaf Gotfred Opheim fra Åsen, bodde på Ranheim.
  3. Karen, f. 1892, g.m. Nils Estensen Overvik, Heggbakken 134/2.
  4. Haldor, f. 1894, d. 1896.
  5. Regina, f. 1896, d. 26.9.1918.
  6. Haldor, f. 1899, tok over bruket.
  7. Ingvald Nikolai, f. 1904, død som spedbarn.

1939-1966 Haldor Nilssen Aunemo, f. 21.12.1899, d. 16.7.1984. G. 1926 m. Gudrun Tomasdt. Slind fra Moheim 143/14, f. 29.1.1901, d. 1.3.1990.

Barn:

  1. Ingebjørg, f. 1926, g.m. Trygve Johnsen Hoem, Nordigarden Såmstad 138/1.
  2. Nils, f. 1928, tok over bruket.

1967-         Nils Haldorsen Aunemo, f. 28.11.1928. G.m.  Solveig Gurine

Johnsdt. Sesseng fra Ustigarden 137/3, f. 2.5.1927.

KONGDALEN NEDRE GNR 140/8

I 1863 ga Th. Angells Stiftelse bygselbrev til Ola Eriksen og Gunhild Gunnarsdt. på plassjord og samme året begynte de som bureisere nede i Kongdalen. De ble husmannsfolk under heimbruket hans, Nergarden Aunet, der de til nå hadde bodd. Et par år senere, døde Gunhild og Ola ble i flere år gående

Erik Kongdalen var den siste som drev dampbåten «Telegraf» på Selbusjøen, til den sank i 1914.

Erik Kongdalen var den siste som drev dampbåten «Telegraf» på Selbusjøen, til den sank i 1914.

som enkmann. Men godt over de førti år giftet han seg igjen, med ei som var sytten år yngre.

I 1899 skjøtet Ola fra seg plasshusa til sønnen Erik for 250 kroner, med unn­tak av ei stue som skulle tjene som kårstue. I 1920 fikk Erik Olsen skjøte på plassen, som dette året ble utskilt fra Nergarden, fra Th. Angells Stiftelse for 1 740 kroner og kår til mora Magnhild for 2 000 kroner i femårlig verdi.

Erik skjøtet i 1953 fra seg bruket til brorsønnen Ole Gunnar Pedersen Aune og de to bruka Aunjardet 140/6 og Ner Kongdalen ble slått sammen.

I 1875 var det 2 kyr, 6 sauer og 3 geiter på plassen og utsæden var 1 kvarter bygg,  1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var 8 da dyrkajord og produk­tiv skogvidde er 210 da.

Brukere

1863-1898 Ola Eriksen fra Nergarden Aunet, f. 1830, d. 7.2.1904. G.I 1858 m. Gunhild Gunnarsdt. fra Oppistoggo Garberg, f. 1832, d. 1865. G.II 1873 m. Magnhild Persdt. Krokstadtrøen, f. 1847, d. 17.8.1925.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Erik, f. 1858, d. 1859.
  2. Kristen, f. 1862, reiste til Amerika i 1882, g.m. Marit Arnsdt. Røns-bergsdalen, f. 1852, bodde i Minnesota. Barn: Ingeborg, f. 1883, Ole, f. 1885, d. 1888, Arnt, f. 1887, Ole, f. 1888, Edward, f. 1891, Charles, f. 1893, Malwin, f. 1986, d. 1897.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Gunhild, f. 1868 (far: Per Anderssen Bjørkahaugen d.y.)
  2. Erik, f. 1874, tok over plassen.
  3. Peder, f. 1876, g.m. Karen Gunnarsdt. Aunet, se Aunjardet 149/6.
  4. Gunder, f. 1881, reiste til Amerika i 1901.
  5. Ole, f. 1885, død som spedbarn.

1899-1952 Erik Olsen Aune, f. 1874, død ugift 28.7.1957.