SLINDAN

Slindgårdene ligger markert i synsbildet om en ser grenda nordfra. Jordene med bebyggelsen spredt oppover dekker den nordvendte åsryggen fra Brauta og opp til ca. 280 meters høyde omlag oppunder Fuglhaugen. Her tar stor­skogen til og et mektig skogsvald strekker seg sørover mot og forbi lille og store Slindvatnet. Vatna har fått navn etter gården, neppe omvendt. Valdet ligger på vestsida av vatna. Bare ved Éet mellom Litjvatnet og Storvatnet går Slind over på østsida såvidt. Har det kanskje engang vært et damfeste her! Slindvaldet når også i Sørungen, men bare i selve Julskardet. Merket mot Gullset går ned ytterst i Julskardvika.

Slindelva som kommer fra lille Slindvatnet er grense for Slind fra utløpet i Selbusjøen. Motstøtende på vestsida er, regnet nordfra: Kjøsnes, over en liten strekning Aftret og så Gullset videre sørover. Litt nord for kraftstasjo­nen går merket ut fra Slindelva skrått mot sørvest over skogåsen til Gullsetelva og følger så denne videre sørover. Dette er sikkert de eldgamle merker.

Også i øst avgrenses Slindvaldet av naturlige grenser, først i Låen i nord og så Kongdalen sørover. Her er i tur og orden Sæter, Sesseng og Aunet motstø­tende i øst.

Gårdsnavnet uttales i flertall: »slindænn«, dativ »slindåm« med tykk 1 og palataliserte n-er. Betydningen av navnet er noe usikkert. Forskeren Olaf Rygh mener det kan ha opphav i slinder, dvs. tverrbjelker som binder sammen langveggene i et tømmerhus. Kanskje har det her en mer overført betydning: den langstrakte og åpne åsryggen som skiller men også «binder sammen« de østlige og vestlige deler av Vikvarvet.

Eldre skriftformer av navnet er »Slynde« (1520), »Slindhenn« og »Slinde« (1548), »Stindenn« (1559), »Slindemb« (1626), »Slinden« (1668). Slinde var vanligst i gammel tid.

Ordet slind er ikke registrert i gammelnorsk. Om navnet er like gammelt som gården, må det likevel ha eksistert fra før gammelnorsk tid. På Slind mellom er det funnet (1953) en skafthulløks i en grå bergart (bd. 1, s. 37), men et løsfunn av en stenalderøks sier selvsagt ingenting om alderen på går­den. Den er jo i alle fall mye yngre en stenalderen.

Under veiarbeid i 1935 ble det imidlertid funnet en skjelettgrav under flat mark på Slind. I graven lå et enegget sverd, et økseblad, ildflint og en hen. Arkeologene har datert funnet til omkring 900, dvs. i vikingtiden. Ettersom Slind som før nevnt ligger så klart atskilt fra nabogårdene både i øst og vest, kan en se bort fra at gravleggingen skulle ha skjedd derfra. Slind må følgelig være fra den tid, kanskje noe eldre. Den høye landskylda (4 1/2 spann) er også et tegn på at gården er gammel, kanskje nest eldst i Vikvarvet, etter Vik.

Om Slind ble lagt øde i tida etter Svartedøden, vet vi ikke, men det synes lite trolig. I den eldste kilden vi har der alle bebodde gårder skulle være med, lista over tiendpenningskatten fra 1520, finnes i alle fall Slind, og brukeren Erlend var til Selbu å være en rik mann. Selv måtte han betale 5 mark og mora 1 mark. Rikdommen var neppe samlet opp bare i Erlends levetid.

Gårdsbeskrivelsen fra 1723 er som vanlig for vikvarvgårdene: »I Baglie, mislig til Korn og frostnemt, noged skarp til eng, tungvunden. Gaarden taaler ingen forhøielse, kand staa for sin leie. (Skog) til Huustømmer og Gaardsbehov og Setter.

Hvor opphavstunet lå er ganske umulig å si, for få gårder har tuna mer spredt idag enn her i Slind. De offisielle bruksnavna med alle himmelretnin­ger representert tyder også på at den spredningen kan være gammel, men be­høver derfor ikke å være det. Bruka kan ha ligget tett sammen i et fellestun og likevel ha fått disse betegnelsene ut fra den innbyrdes beliggenhet den-gang. Et slikt fellestun og dermed opphavstunet lå nok helst langt oppe i gårdsvaldet. Det tilsier all erfaring andre steder fra.

Seter hadde alle Slindgardene sammen, i 1934 var det seks bruk som setret sammen. Vårvoll hadde de på Kotlivollen oppunder Kotliåsen litt vest for lille Slindvatnet. Kotlia – »kot« betydde på gammelnorsk hytte, fattigmanns hus. Kan dette navnet bære i seg et minne om en ødegård fra middelalderen? Om noen har drevet med gårdsbruk her i 400 meters høyde måtte det nødvendig­vis innebære smalhans og fattigdom. Vi ser ellers f.eks. på Roltdalen at gam­le ødegårder opp mot fjellet som aldri ble tatt opp igjen, ble brukt som setre. At »kott« skulle ha blitt brukt om et vanlig seterskjøle er lite rimelig. Det var alle små og fattigslige.

Sommervollen til Slind var på Nålbogen sør for Jovatnet på Nålbogen statsalmenning. Om høsten setret de på Stenhusvollen litt sør for Slindvatnet. Alle vollene var i bruk til siste krig.

Bare fredelig var det ikke her i setertraktene. I 1690 ble «samtlige Slindums mend« samt de fra Seter, Sesseng, Såmstad og Aune stevnet for retten av Pe­der Kirkvoll fra Singsås fordi de hadde revet ned en seterbu for ham. Det hadde falt lagmannsdom i saken og nå ville han ha den eksekvert. Dessuten hadde de slått ulovlig i sletter han hadde bygslet på nordsida av Gullbustbekken. Hundre år senere fikk de samme selbugårdene bygselbrev på disse slåttene etter å ha brukt dem i mange år, kanskje generasjoner.

Et spesielt »lunnende« som lå til Slind var Nålefoss sag som lå ved »een li-den Aae, som ned rinder af Stohr vatnet, kaldis Naal Aae, huor nu en gam­mel Øde lagt Bonde Saug ehr bestaaende Nedfeldig«. Denne beskrivelsen er hentet fra en besigtigelse i 1671, som trondheimsborgeren Roald Opdahl had­de krevd; han ville bygge opp sagen med kongens tillatelse. Den lille elva som renner ut av Storvatnet, er nettopp Éet, og her må saga ha stått. Kilden fortel­ler altså at her sto en bondesag tidligere, bygd så lenge før at den hadde ruk­ket å råtne ned. Opdahl fikk bygge saga, men avhendet den senere til Thomas Angell, og den var i bruk minst hundre år. Til saga lå skogen omkring Stor­vatnet, Nåla og Østrungen, samt »Tellesøe Egge«, som må være Tersjøegga. Skogen ble i 1758 taksert til 36 tylvter tømmer årlig. I tillegg kom dengang skogen fra Kolset, 16 tylvter, fra Nåldalen som tilhørte Lien også 16 tylvter, samt fra Auneskogen 4 tylvter.

Slind hadde i gammel tid matrikkelnumrene 705 (nordre), 706 (vestre), 707 (østre) og 708 (søndre). Den samlede skyld var som nevnt 4 1/2 spann og ble delt i like store parter ettersom oppdelingen gikk fram. I 1838 fikk bruka løbenummer 183 og 184 (nordre) 185 (vestre), 186 (østre) og 187 og 188 (søn­dre) på tilsammen 13-2-1 skylddaler. I 1888 ble dette igjen omgjort til gårdsnumrene (i samme rekkefølge) 141, 142, 143 og 144. Samlet skyld var 34,24 skyldmark.

Leidangsskatten var i lange tider 37 mark smør og 56 mark mel av hele gården.

Husdyrbestanden

 

hest

storfe

småfe

gris

1657

    5

44

65

3

1723

8

36

49

1802

8

48

80

1866

8

58

162

3

Korntienden er oppgitt til 8 tønner i 1666. I 1723 var utsæden satt til 28 tøn­ner, i 1802 til 31 tønner og i 1866 til 42 tønner. Høyavlinga var 167 lass i 1723, 454 lass i 1866. Folketallet var 74 i 1901, 127 i 1855.

Eiere Fra middelalderen av eide prestbordet i Selbu eller selve prestestillinga 1/2 spann i Slind. Dette var i 1661 og senere splittet opp i 4 like store parter som lå i hvert sitt bruk. I den eldste kilden vi har om denne presteeiendommen, fra 1647, står det at den ene fjerdedelen tilhørte Hospitalet i Trondheim. Om dette var riktig eller bare en skrivefeil, kan vi ikke lenger få kontrollert.

Storparten av gården, 4 spann, tilhørte imidlertid Holm eller Nidarholm kloster i Trondheim, trolig gitt til klosteret allerede da lendmann Sigurd Ullstreng grunnla det på Munkholmen tidlig på 1100-tallet.

Ved reformasjonen ble alle klostrene lagt ned og klostergodset inndratt un­der Kronen, også de 4 spann i Slind. I nærmere 150 år deretter betalte slind-karene sine jordavgifter til kongens fogder, og de bestemte hvem som skulle få bygsle. Men i 1660 var kongen eller staten kommet i et økonomisk uføre som den ikke kunne skattlegge seg utav. Det var nødvendig bl.a. å avhende nesten alt krongodset i Norge. Slind ble sammen med 26 andre gårder i Selbu skjøtet over til nederlenderen Henrik Møller. Bare ti år senere, 1681, solgte han alt videre til trondheimsborgeren Thomas Hammond.

Hammond var død allerede to år etter, og datteren arvet sin far. I pakt med tidens stil og jussen ble godset heretter ført i navnet til hennes ektemenn, først Albert Angell, senere Søren Bygball. I 1764 kjøpte Thomas Angell Slind av Peter Suhm. Slind kom dermed i stiftelsene da Thomas Angell døde tre år senere.

Brukere

Erlend i Slind betalte i 1526 4 mark sølv samt 1 mark sølv for jordegods han eide, dessuten 1 mark for sin mors eiendeler. Ettersom det skulle betales 1/10 av formuen, blir denne stor etter forholdene i Selbu. Vi har ingen opplys­ninger om hvor jordegodset kan ha ligget, men det var ikke i Slind.

Erlend levde ennå i 1548. Da svarte han 24 mark smør og 48 mark mel i leidangsskatt – atskillig mindre enn gården svarte senere. Den var vel ennå ikke i full hevd etter ødetida, da trolig ett eller flere bruk var lagt øde. Dess­uten betalte Erlend 1 slaktenaut og 1 vett mel i landskyld for de tre spann som Holm kloster tidligere eide, men som nå ble innkrevd av kongens lens­herre på Trondhjemsgård.

I 1559 var det to brukere, Esten og Bård, som hver betalte 1 daler i skatt. Dessuten måtte tjeneren Ingebrigt betale 1 ort.

Det er ikke mulig å trekke noen linjer fra de få som her er nevnt og til dem som kom etter. Fra 1609 kan vi imidlertid sette opp noenlunde sikre bruker-rekker.

Slind nordre og vestre

I 1609 satt Jon som bruker av halve Slind, det som senere skulle bli Slind nordre og vestre. Vi vet ikke mer om ham enn at han satt som bruker til og med 1620.

I 1622 bygslet Jon Arntsen 1 spann 9 marklag, altså halvparten av denne de­len. Vi finner ingen bruker av den andre halvdelen. Kanskje hadde Jon Arntsen bygslet den før uten at det hadde nedfelt seg i kildene, kanskje satt den gamle Jon fremdeles med denne halvparten. Begge deler skulle tyde på slekt -eller svogerskap mellom de to Jon-er.

Jon Arntsen betalte i 1628 feskatt for 5 kyr og 3 ungnaut. Det var like mye som naboene betalte, Jon eller Stor Jon som han av og til kalles i kildene, og Bjørn. I 1628 svarte Jon Arntsen 9 skjepper havre i tiende, mens Jon og Bjørn betalte 6 skjepper hver.

I 1641 bygslet Peder Jonsen 2 øre i Slind som »hans gamle Fader oplot«. Ni år senere bygslet han 1 spann 9 marklag som moren ga fra seg, faren var da altså død. Nå, i 1650, skjer delingen i nordre og vestre Slind. Vi får den firedelingen av Slind som ble varig og ennå går igjen i matrikkelnumrene. Peders bror, Halvår Jonsen bygslet også 1 spann 9 marklag dette året. En tredje mulig bror, Jon Jonsen som ble utskrevet til soldat i 1644, hører vi ikke mer om.

Slind nordre

Halvar Jonsen kom til å overta den delen som ble Slind nordre og ble nok kalt så fordi den faktisk lå nordligst. Han døde i 1662/64. Ved manntallet i 1665 er nevnt fire av hans sønner: Bersvend, født 1655, Jon, født 1657, Einar, født 1659 og Peder, født 1661. Etter alderen på sønnene å dømme må Halvar ha vært født i 1620-åra, senest.

Enken etter Halvar, Kari, kom til å sitte med bruket en liten mannsalder et­ter ham, til 1690. Da først fikk eldstesønnen Bersvend, som da nærmet seg de femti, overta som oppsitter.

Bersvend Halvarsen er i 1701 ført med sønnene Halvar (1689), Jon (1692) og Peder (1696).

Slindan var med i den parten av Angell-godset som Peter Fredrich Suhm fikk med kona Sara Angell. Dette ble i 1764 solgt til Thomas Angell og kom slik med i Stiftelsen.

Slindan nordre hadde gått i slekta i mange generasjoner da Bersven Persen måtte gi opp gardsdrifta på grunn av sinnssjukdom. Det ble nå lagt opp slik at bruket skulle deles. Forstander for Stiftelsen, Andreas Klingenberg, bygs­let vinteren 1774 bort bruket til Per Bersvensen, ennå bare i tjueårsalderen, og farbroren Ola Persen. Sambruket varte i knappe ti år, da Ola døde barn­laus og Per Bersvensen ble enebruker. Han ble likevel den siste som drev hele bruket til sin døende dag. Enka etter ham, Eli Bardosdt., ble gift igjen. Da hun i 1811 døde, tok enkmannen Jon Persen og delte bruket med stedattera Brynhild Persdt. og mannen Haldor Persen Solem. Det hadde vært skral øko­nomi hos Per Bersvensen og det var kanskje årsaken til delinga. Etter 1811

ble hvert bruk 1 øre I6 ½ marklag. Th. Angells Stiftelse hadde bygselretten til alt, mens soknepresten hadde landskyld av 4 ½ marklag i hvert av de nye bruka, Grubba og Nedpå-Garden.

Brukere

1661-1666- Haldor, død før 1666, da enka Kari var bruker.

Barn:

  1. Bersven, f. ca. 1655, tok over bruket.
  2. Jon, f. ca. 1657, g.m. Marit Tomasdt., se Ustigarden Nervik.
  3. Einar, f. ca. 1660, g.m. Kirsti Olsdt. Marstad og kom dit.
  4. Per, f. ca. 1662, g.m. Kari Gunnarsdt. Gullset, Andersgarden, og kom dit.
  5. Helke, g.m. Tomas Bersvensen Aftret, Nordigarden.

-1701-1712 Bersven Haldorsen, f. ca. 1655, d. 1735. G.m. Sessil Jonsdt. fra Ustigarden Nervik, f. ca. 1661, d. 1748.

 

Barn:

  1. Haldor, f. 1689, g.I m. Mali Estensdt. Slind, II m. Mali Pålsdt. Samstad, se Oppigarden Eidem.
  2. Jon, f. ca. 1692, g.m. Mali Estensdt. Slind, se Trøa under Jørngarden.
  3. Per, f. ca. 1695, tok over bruket.
  4. Ola, f. ca. 1697, g.I m. Marit Olsdt. Hammer, II m. Anne Olsdt. Aunet, se Slindbrauta nedafor.
  5. Kari, f. 1699, g.m. Lars Persen Ner-Lien, Nordigarden.
  6. Ola, f. 1701.
  7.  Mali, f. 1703, g.m. Bersven Tomassen Aftret, Nordigarden.

1713-1742 Haldor Bersvensen, f. ca. 1689. G.I 1713 m. Mali Estensdt., f. ca.

1683, d. 1727. G.II 1731 m. Marit Pålsdt,. Samstad, f. 1702. Familien flyttet til Eidem.

1743-1750 Per Bersvensen, f. ca. 1695, d. 1760. G. 1724 m. Mali Renaldsdt. Kleset fra Ustigarden, f. 1699, d. 1749. De tok over bruket etter bror hans og kona.

Barn:

  1. Bersven, f. 1725, tok over bruket.
  2. Renald, f. 1728, d. 1762, g.m. Anne Eriksdt. Uglem, Svenngarden, f. 1735 (som ble g.II m. Torsten Olsen Slind, Testinngarden). Barn: Goro, f. 1761, og Renald, 1762, døde som spedbarn.
  3. Sessil, f. 1731, g.m. Halvard Tomassen Markåen, se Bergsnesset un­der Nervik.
  4. Ola, f. 1734, død som spedbarn.
  5. Ola, f. 1736, tok over halve bruket.
  6. Ingeborg, f. ca. 1739, g.m. Hans Larssen Bårdsgård.

1751-1773 Bersven Persen, f. 1725, druknet i Slindelva våren 1783, i et »Anfald af Raseri« og etter stiftamtmannens resolusjon gravlagt i all stillhet i et hjørne av kirkegården sent om kvelden 24. mai, da det var mistanke om sjølmord. G.ca. 1754 m. Brynhild Eriksdt. Uglem fra Svenngarden, f. 1727, d. 1762.

Barn:

  1. Per, f. ca. 1753, tok over bruket.
  2. Mali, f. ca. 1755, g.m. Jon Bardosen Mogård, Bardogarden.
  3. Goro, f. 1757, g.m. Per Estensen Rolset, Ustigarden.

1774-1783 Ola Persen, f. 1736, d. 1783. G. 1759 m. Mali Olsdt. Kolset fra Bortigarden, f. 1735, som ble g. II m. Jon Jonsen Mogård, Framistoggo. Barnlaust ekteskap. De tok over halve bruket etter bror hans.

1774-1805 Per Bersvensen, f. ca. 1753, d. 1806. G. 1777 m. Eli Bardosdt. Mogård fra Bardogarden, f. ca. 1754, d. 1811, som var g. II m. Jon Persen. De drev først halve bruket, men fra 1784 det hele.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1778, g.m. Haldor Bersvensen Solem, se Nedpå-Garden nedafor.
  2. Bersven, f. 1781, d. 1800.
  3. Ola, f. 1785 død som spedbarn (ligget ihjel av mora).

1806-1811 Eli Bardosdt., enke etter Per Bersvensen Slind. G.II 1806 m. Jon Persen Uglem fra Bortigarden, f. 1769, d. 18 , sersjant, som ble g.II m. enke Ingeborg Tomasdt. Garberg. Etter at Eli døde i 1811 satt Jon igjen med halve bruket, se Grubba nedafor. Barnlaust ekteskap.

SLINDAN NORDRE GNR 143/8 (GRUBBA)

Jon Persen holdt fram som bruker på denne halvparten av Slindan nordre etter delinga i 1811, da kona Eli Bardosdt. døde. Han var femten år yngre enn Eli, men nå giftet han seg med en jevnaldring, Ingeborg Tomasdt. Garberg. Han sjøl var også fra Innbygda. Det var etterkommerne hennes som fortsatte på gårdparten, som senere fikk navnet Grubba, eller rettere Grøbba. Inge­borg var opphavlig fra Stor-Evja og var enke da hun giftet seg med Jon Persen.

Tomas Persen Garberg tok over Grubba etter mor sin og stefaren, men da dattera Mali, som ble neste bruker, døde barnlaus, kom nytt bygselfolk. De

Peder P. Slind på slåmaskina. Bak ser vi Ane P. Slind, John O. Slind, Jetvadet og Ole Slind, Gullhaugen,

Peder P. Slind på slåmaskina. Bak ser vi Ane P. Slind, John O. Slind, Jetvadet og Ole Slind, Gullhaugen,

var fra Stranda, Peder Jonsen og Anne Einarsdt. Den vanføre Ingeborg Tomasdt. var den siste av den gamle familien her og fikk kår av de nye brukerne.

I 1921 ble bruket solgt av Th. Angells Stiftelse til bygselmannen Peder Pe­dersen Slind for 8 070 kroner.

Da Stiftelsen solgte Slindbruka, tok den igjen omkring 10 000 da produktiv skog.

I 1866 var det 57 mål dyrkajord og 28 mål naturlig eng på bruket og årlig avling er gitt opp til 15 t. bygg, 50 t. havre, 80 t. poteter, 30 lass høy og 23 lass fra utslåttene. Bruket kunne fø 1 hest, 8 kyr og 20 småfe og det var to setrer. Årlig avvirkning i skogen er satt til 5 tylfter tømmer. I 1875 var det 1 hest, 4 kyr, 5 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter og usæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 3 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 14 sauer og 2 griser. Det er 65 da dyrkajord og 438 da produktiv skog på bruket.

Fra Grubba er utskilt: Tyholt 143/17 i 1920 til Sivert O. Slindbrauten. Slindhaugen 143/19 (også fra gnr. 143/9) s.å. til Ole O. Slind. Meieritomten 143/28 i 1925 til Vikvarvets Meier i Brauta vestre 143/36 i 1936 til Vikvarvet samvir­kelag. Solhaug 143/64 i 1952 til Ingvald N. Kjøsnes. Berghov 143/65 s.å. til Gerd Slind. Brauta søndre 143/66 s.å. til Vikvarvet samvirkelag. Ilevollen 143/101 i 1978 til dattera her, Gerd Overvik.

Brukere

1812-1836 Jon Persen fra Bortigarden Uglan, f. 1769, d. 18 , sersjant, var g.I 1806 m. enke Eli Bardosdt., se Slindan nordre ovafor. G.II 1818 m. Inge­borg Tomasdt. Garberg, f. på Saurgarden på Stor-Evja 1770, d. 1852, som var g.I m. Per Pålsen Garberg, Ustigarden. 2.ekt. var barnlaust, men Inge­borg hadde med seg fire barn fra 1. ekt.:

  1. Tomas, f. 1801, tok over bruket.
  2. Goro, f. 1806, g.m. Elias Nilssen Aunet, Pigarden.
  3. Mali, f. 1811, d. 1820.
  4. Ingeborg, f. 1814, g.m. Sven Jenssen Uglem, Jensgarden.

Dessuten hadde hun dattera Marit, g.m. Jens Karelius Norbye på Ustigar­
den Nervik og to sønner ble igjen på Garberg.

1837-1879 Tomas Persen, se Ustigarden Garberg, f. 1801, d. 1883. G. 1825 m. Marit Olsdt. Balstad, f. 1798, d. 1884. De tok over bruket etter mor og stefar hans, etter å ha vært husmannsfolk under det noen år.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1825, vanfør og gikk under navnet Sjingla, bodde hei­me, død ugift 21.10.1905.
  2. Per, f. 1827, d. 1831.
  3. Goro, f. 1831, død som spedbarn.
  4. Goro, f. 1832, d. 1833.
  5. Mali, f. 1835, tok over bruket.
  6. Goro, f. 1840, d. 1868, g. 1867 m. Ola Olsen Garbergsbjørgen.

1880-1887 Mali Tomasdt., f. 1835, d. 1887. G. 1880 m. Jon Pålsen Kjøsnesodden, f. 1856, som ble g.II m. Anne Kristensdt. Barnlaust ekteskap.

1888-1890 Jon Pålsen og Anne Kristensdt., se Dalberg 137/15 under Sesseng.

1891-1920 Peder Jonsen fra Moen på Selbustranda, se Pundsåsan 28/5, f. 1861, d. 7.6.1902. G. 1890 m. Anne Einarsdt. fra Utistoggo Stamnes, f. 1860, d. 8.3.1953.

Barn:

  1. Peder, f. 1891, tok over bruket.
  2. Einar, f. 1893, død ugift 21.9.1938. Se Elvely 143/30.
  3. Gurina, f. 1895, g.m. Ole Olsen Kjøsnes, se Bergheim 153/12.
  4. Ane, f. 1897, g.m. Ole Tomassen Kjøsnes, se Nesbakken 132/7 un­der Nervik.

1921-1988 Peder Pedersen Slind, f. 16.3.1891, d. 11.11.1952. G. 1920 m. Olga Jonsdt. Sæther fra Ustigarden 136/2, f. 22.7.1900, d. 29.1.1987.

Barn:

  1. Ane, f. 1920, tok over bruket.
  2. Solveig, f. 27.8.1923, d. 10.1.1933.
  3. Gerd, f. 20.2.1925, g.m. Elvin Nikolaisen Overvik, Bakkeli 134/21.
  4. Solveig Kari, f. 8.12.1932, se Nordtun 143/103 nedafor.

1989-         Ane Pedersdt. Slind, f. 27.12.1920. G.m. Karl Olsen Aftret fra

Testinngarden Slindan 143/5, f. 30.9.1918.

Barn:

  1. Per Ove, f. 12.10.1944, g.m. Sigri Nyland fra Haukeli, f. 1957, bor i Oslo.
  2. Anne Brit, f. 17.3.1946, g.m. Atle Skjetne fra Orkdal, f. 1945, bor i Levanger. Barn: Olve, f. 1967, Kyrre, f. 1973.
  3. Torill Synnøve, f. 3.1.1953, sb.m. Hans Eriksen på Ranheim, f. 1954. Barn: Christian, f. 1987.

VIKVARVET MEIERI GNR 143/28

Meieritomta ble utskilt fra Grubba i 1925, men det var startet opp med meieridrift så tidlig som i 1894, etter initiativ fra Peder J. Slind, Henrik Nervik og Peder N. Guldset. »Vighvervets Meieri« drev med produksjon av smør og ost og i 1900 er Olea Gundersdt. Elstad fra Grong, f. 1876, meierske. Men alt var tungvint den gangen og hun måtte ha hjelp fra gardene til å dra smørkinna.

I mange år ble det stans i drifta, men i 1924 ble det startet opp på nytt og bygd et moderne meieri og bestyrer og to meiersker ble ansatt. Men drifta varte bare til i 1933, da det hele ble ødelagt av brann og selskapet lagt ned.

SOLHAUG GNR 143/64

Tomta er utskilt fra Grubba Slindan i 1952 til Ingvald Nilssen Kjøsnes fra Litjnesset 153/6, f. 9.2.1900, d. 29.8.1975, og kona Kari Pedersdt. Norbye fra Kvello 66/2, f. 17.3.1909, som bygde her s.å.

Barn:

1.   Nils Johan, f. 26.8.1940, g.m. Oddrun Synnøve Pedersdt. Kulseth, Kolsetegga 130/18, f. 17.7.1944, bor på Borgheim 65/70 i Hårstadbakkan. Barn: Brynhild, f. 1974.

  1. Mali, f. 19.12.1941, g.m. Olav Johnsen Stokke, Nygarden Mebost 95/1, bor i Trondheim.
  2. Inger Johanne, f. 7.4.1943, g.m. Ola Pedersen Aunehaugen, Åstun 61/26 under Flønes, bor i Trondheim.

NORDTUN/NORDENG GNR 143/103 og 104

Tomta er utskilt fra Slind byggefelt og en part fra Grubba til dattera der, Sol­veig Kari Pedersdt. Slind, f. 8.12.1932. Barn: Peder Einar Slind, f. 26.8.1955, g.m. Ingrid Øyre, f. 29.4.1961, bor på Oppdal. (Barn: Silje og Astrid, tvillin­ger, f. 1988).

SLINDTRØA

Det var Tomas Persen og Marit Olsdt. som var bureisere på plassen Trøa under Grubba. Han fikk bygselbrev fra Stiftelsen i 1824, året før de giftet seg. Plassen var på 8-9 mælinger. De bodde her til de i 1837 tok over Grubba etter mor og stefar hans, se der. Anders Jonsen Aunmoen, Ølløvrommet, bygslet så plassen, men bosatte seg ikke her. I 1848 ble dattera Kari Andersdt., f. 1824, g.m. Tomas Olsen Kjøsnes fra Oppigarden, f. 1815, d. 1878, og de tok over og bosatte seg her. Som enke reiste Kari til Amerika i 1885, sammen med de yngste barna. Plassen ble lagt ned.

Barn:

  1. Ellev, f. 1846 (mor: Marit Ellevsdt. Kolvik d.y.), vokste opp i Klæbu.
  2. Siri, f. på Aunmoen 1846, g.m. Per Bersvensen Samstadberget.
  3. Kari, f. 1848, g. i Haltdalen 1880 m. Kristoffer Johansen Storrønning, Melen, fra Melhus, f. 1842.
  4. Ola, f. 1852, d. 31.10.1870.
  5. Gjertrud, f. 1854.
  6. Anders, f. 1856, d. 30.9.1870.
  7. Kari, f. 1859, reiste til Amerika i 1881.
  8. Ragnhild, f. 1862, reiste til Amerika i 1885, g.m. Charles Morten­sen, f. i Trondheim 1865.
  9. Ole, f. 1865, reiste til Amerika i 1885.

I 1875 var buskapen på plassen 2 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter og utsæ­den 1 kvarter bygg, like mye blandkorn,  1/2 t. havre og 2 t. poteter.

SLINDRØNNINGEN

Denne plassen eksisterte fra 1828, da Nils Olsen fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse, og til at svigersønnen Ola Gunnarsen i 1896 døde. Den var plass under Grubba. I 1875 hadde husmannsfolket 1 ku, 2 ungnaut og 5 sauer, sådde 1 åtting bygg,  1/2 t. havre og 1 ½ t. poteter.

Brukere

1828-1845 Nils Olsen fra Sesstoppen, se Ustigarden Sæter, f. 1802, d. 1837. G. 1829 m. Kari Tomasdt. fra Mannplassen på Ner-Hårstad, f. 1796, d. 1858, som kom fra Hoemsengan, der bror hennes bodde. Nils og Kari var bureisere her, etter å ha losjert ei tid på Overvik, til de giftet seg.

Barn:

  1. Anne, f. på Hoem 1823, tok over plassen.
  2. Anne, f. 1832, d. 1835.
  3. Ola, f. 1835, g.m. Anne Arnsdt. Almåen på Uglan og kom dit.
  4. Tomas, f. 1837, g.m. Ingeborg Persdt. Nervik, se Jelhaugen, plass under Sæter.

1846-1897 Anne Nilsdt., f. 1823, død på Vikaåsen 26.6.1908. G. 1846 m. Ola Gunnarsen Gullset fra Nirsgarden, f. 1824, d. 10.1.1896.

Barn:

  1. Nils, f. 1847, g. i Åsen i Nord-Trøndelag 1868 m. Ingeborg Marta Lein fra Frosta.
  2. Anne, f.  1852, d. 1870.
  3. Gunnar, f. 1854, g.m. Berit Nilsdt. Vikaåsen på Overvik og kom dit.
  4. Per, f. 1863, d. 1897.

SLINDAN NEDRE GNR 143/9 (NEDPÅ-GARDEN)

Denne halvparten av Slindan nordre – 1 øre 16 ½  marklag – tok svigersønnen Haldor Bersvensen over i 1811. Han hadde vært gift med dattera på bruket, Brynhild Persdt., men hun døde i 1804 og Haldor var nå i ferd med å gå inn i nytt ekteskap, med Brynhild Jonsdt. Storbergsodden, fra Stranda hun som han.

Brynhild Persdt. etterlot seg en sønn, Bersven Haldorsen, og meningen var at han når tida kom, skulle ta over bygselen, slik at gamle Slind-slekta fortsat­te her. En medvirkende årsak til delinga var at økonomien var skral på den tid Per Bersvensen døde, i 1806. Bersven fikk bygselbrev fra Stiftelsen i 1827, men ble gående som ungkar, og faren og stemora ble fortsatt drivere. I tillegg

Nedpågården i Vikvarvet. Personer fra venstre: Gunder G. Slind, Kari Olsdatter Slind, Marit Gundersdatter Slind.

Nedpågården i Vikvarvet. Personer fra venstre: Gunder G. Slind, Kari Olsdatter Slind, Marit Gundersdatter Slind.

var økonomien svært dårlig og i 1839 ble bruket bygslet bort til Ola Olsen. Bersven Haldorsen flyttet til slekta si på Solem og ble der gift og bosatte seg på plassen Trøjardet.

Enka Kari Olsdt. Slind kjøpte Nedpå-Garden av Stiftelsen i 1921 for 6 890 kroner og overdrog bruket til sønnen Ole G. Slind. Det ble broren som drev. Selbu kommune ble eier i 1948 for 25 000 kroner, og innmarka nyttet til byg­gefelt.

Under jordskiftet på Slindan i 1826 fikk Haldor Bersvensen bygselbruket sitt samlet i to innmarksteiger og i fire teiger utmark, mens setrene Kottlivollen, Stenhusvollen og Nålbogen skulle alle Slind-bruka ha del i etter størrelsen på matrikkelskylda. I tillegg til teigen nærest husa fikk Nedpå-Garden ei »slått-trø« ved Gullsetelva, omtrent i vest for husa.

I utmarka fikk Nedpå-Garden: a) I sør for gårdshusa, omtrent 1/8 mil unna, en liten teig som grenset til Slindelva. b) En teig ved Kottlivollen var delt i to og grenset til Slindelva og Gullsetelva. c) Tredje teigen låg sør for Slindvatnet omtrent ei mil fra gardhusa. Også den var delt i to og grenset mot Nervik og Slindvatnet. d) 1 ¼ mil i sør, ved Nåla, låg et »ubetydeligt« skogstykke, som til alle kanter grenset til Slind-bruk.

I 1866 var det 66 mål dyrkajord og 19 mål naturlig eng her på bruket og årlig avling er gitt opp til 15 t. bygg, 50 t. havre, 80 t. poteter og 40 lass høy og i tillegg 22 lass fra utslåttene. Bruket kunne fø 1 hest, 10 kyr og 20 sauer og hadde to setrer. I 1875 var det 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer, 9 geiter og 1 gris hos Gunnar Olsen og Kari og utsæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 3 t. poteter.

Det er 500 da produktiv skog på bruket. Fra Nedpå-Garden er utskilt: Svennbrauta 143/10 i 1920 til John S. Slind. Gullhaugen 143/19 (også fra gnr. 143/8) s.å. til Ole Ol. Slind. Slindtrøa 143/22 s.å. til Johanna J. Slindtrøen. Slindøya 143/24 s.å. til Guri G. Attret. Solgløtt 143/72 i 1954 til Karl Kjøs­nes. Bruket ble deretter lagt ut til byggefelt.

Brukere 1812-1838 Haldor Bersvensen fra Nordigarden Solem, f. 1772, d. 1839. G.I 1800 m. Brynhild Persdt. Slind, f. 1778, d. 1804. G.II 1811 m. Brynhild Jonsdt. Setsåsodden fra Storbergsodden, f. 1791, d. 1840. Brynhild og Haldor drev det udelte Slind-bruket sammen med mor og stefar hennes. Da Haldor ble gift andre gangen, ble det deling og han og Brynhild fikk denne halvpar­ten, senere kalt Nedpå-Garden.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Bersven, f. på Solem 1801, g.m. Marit Persdt. Nuttudalen, se Ner Trøjardet på Solem.
  2. Per, f. 1804, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Brynhild, f. 1812, g.m. Ingebrikt Bardosen Uthusmyren i Flora.
  2. Ingeborg, f. 1815, g.m. Ola Gunnarsen Nervik, se Ækra under Nervik.
  3. Gjertrud, f. 1818, flyttet til Strinda i 1842, g. i Klæbu 1862 m. Hal­dor Halvardsen Vognild fra Oppdal, f. 1813.
  4. Jon, f. 1821, d. 1822.
  5. Eli, f. 1823, flyttet til Stjørdalen ca. 1848, kom senere igjen, var i mange år bortsatt på Nervik (Ækra), død ugift 6.3.1916.
  6. Jon, f. 1829, død som barn.
  7. Jon, f. 1834, g.m. Siri Fredriksdt. Røssethaugen, se Hesttrøa på Solem.

1839-1870 Ola Olsen fra Jørngarden Slindan, f. 1821, d. 1868. G. 1845 m. Gunhild Olsdt. fra Oppigarden Kjøsnes, se Øver-Hårstad, f. 1827, død på Langli 1901, som flyttet til Gullhaugen, plass under bruket.

Barn:

  1. Eli, f. 1847, g.m. Bernt Jonsen Motrøen på Selbustranda.
  2. Brynhild d.e., f. 1850, g.m. John Sivertsen Eidemsgjerdet.
  3. Ola, f. 1852, g.m. Marit Larsdt. Aftretsbrauten, se Gullhaugen nedafor.
  4. Sigrid, f. 1854, g.m. Arnt Arntsen Lille-Evjen, se Nyhus på Langli.
  5. Anne, f. 1857, g.m. Renald Jonsen Uglemsåsen, Neråsen.
  6. Brynhild d.y., f. 1860, g.m. Peder Arntsen Mo-odden på Selbu­stranda.
  7. Ola, f. 1863, d. 1865.
  8. Oline, f. 1866, reiste til Amerika i 1889.

1871-1920 Gunnar Olsen d.e. fra Bortistuggo Slindan, f. 1844, d. 8.8.1916. G. 1871 m. Kari Olsdt. fra Midti-Stokkan, f. 1847, d. 23.5.1935.

Barn:

  1. Ole d.e., f. 1872, reiste til Amerika i 1894, kom heim igjen og g. 1902 m. Sigrid Torstensdt. Slind, Testinngarden, f. 1880, og familien reiste til Amerika i 1907. Barn: Karoline Bergitte, f. 27.6.1903, Kri­stine, f. 7.1.1905, Gunder, f. 7.5.1906, Alma, f. 1907, Tora, f. 1910, Cora Olinda Signora, f. 1912.
  2. Berit, f. 1875, d. 1895.
  3. Marit, f. 1878, drev bruket sammen med broren.
  4. Oline, f. 1881, reiste til Amerika i 1900, g.m. John Pålsen Eidem, Brennhaugen, bodde i Minnesota.
  5. Ole d.y., f. 1884, d. 1930, reiste til Amerika i 1902, kom igjen og g. 1910 m. Ingeborg Olsdt. Kleset, nordre, f. 1889, bodde på Oppigarden Kjøsnes, men reiste til Amerika i 1922, bodde i Washington. Barn: Gilbert, f. 1910, Ole, f. 1912, Johan, f. 1914, Kristine, f. 1914, Johanna, f. 1916, Bjarne, f. 1919.
  6. Gunder, f. 1887, tok over bruket.
  7. Karen, f. 1890, g.m. Ole Gundersen Slind, Bortistuggo.
  8. Brynhild, f. 1895, d. 1896.

1921-1963 Gunder Gunnarsen Slind, f. 1887, d. 8.5. 1947, drev bruket sam­men med søstera Marit Gunnardt. Slind, f. 1878, d. 21.3. 1963.

SOLGLØTT GNR 143/72

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1954 til Karl Ingemar Olsen Kjøsnes fra Bergheim 153/12, f. 11.7.1924, og kona Mali Olsdt. Aftret Slind fra Testinngarden 143/5, f. 23.9.1928, som bygde her.

Barn:

  1. Olav Gunnar, f. 10.1.1952, d. 11.1.1953.
  2. Brit Synnøve, f. 21.11.1953, g.m. Olaf Kviseth på Byneset, f. 1951. Barn: Karl Christian, f. 1984, Oddvar, f. 1984.
  3. Kari Margrethe, f. 30.6.1959, g.m. Terje Mentsen i Klæbu, f. 1952. Barn: Jørgen, f. 1990, Silje Elisabeth, f. 1992.
  4. Oddveig, f. 18.4.1967, sb.m. Rolf Gresseth i Stjørdal, f. 1963. Barn: Jonas, f. 1990.

SOLTUN GNR 143/86

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt og Selbu kommune bygde her i 1969 og leieboer er Narve Rognebakke, f. i Voss 31.5.1944, og kona Mari Hevle, f. i Oppdal 25.7.1943. Barn: Jon Olav, f. 1968. Rognebakke kjøpte eiendommen i 1985.

BETTEBO GNR 143/91

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt til Kjell Stokke fra Sessengsveen 137/22, f. 25.11.1951, og kona Kirsten Haarstad fra Sjøvold 65/13, f. 26.7.1954, som bygde her i 1975. Barn: Elisabeth, f. 1972, Janne Karin, f. 1976.

BAKKEBO GNR 143/92

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt (Jørngarden) i 1975 til Oddbjørn Kjøsnes fra Elvheim 143/37, f. 28.2.1939, og kona Bjørg Guldseth fra Høgtun 134/22 på Overvik, f. 30.6.1936.

Barn:

  1. Karin, f. 1961, sb.m. Hans Ivar Aftret, Hammeren 150/15.
  2. Oddrun, f. 1964, g.m. Jarle Overvik, Solvalla 135/33.
  3. Arne Jørgen, f. 1971.

UTSIKTEN GNR 143/93 Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1975 til Gunnar Lyngvær f. i Stadsbygd 31.5.1948, og kona Randi, f. i Vallersund i Bjugn 18.9.1948. Barn: Geir Roger, f. 1968, Øyvind, f. 1972, Sondre, f. 1982.

LITUN GNR 143/98 Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1975 til Svein Arne Guldseth fra Anders-garden 147/1, f. 20.10.1949, og kona Brit Kristine Uthus fra Lillemo 130/22 på Kolset, f. 15.3.1952. Barn: Elin Merete, f. 1971, Eivind, f. 1973, Bjørnar, f. 1980.

ENGSTAD GNR 143/94

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1975 til Emil Skjølsvold f. 4.11.1942, og kona Kari Olaug Norbye fra Dahlhaug 143/76, f. 8.7.1945. Barn: Guri, f. 1972, Edgar, f. 1973, Anita, f.  1977.

SLINDBO GNR 143/95

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1976 til Steinar Stokke fra Soleng 137/24 på Sesseng, f. 3.5.1947, som bygde her s.å.

GRØNLIA GNR 143/96

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1975 til Torvald Tomassen Aftreth fra Hammeren 150/15, f. 1.3.1915, og kona Marta Johanne Haldorsdt. Aftret fra Ustigarden 149/1, f. 21.4.1915, d. 7.6.1987. Om familien se også Såmstadberget 138/5.

SKJØNBERG GNR 143/97

Tomta er utskilt fra Slind boligfelt i 1977 til Per Evjemo fra Uthuslien 126/5, f. 13.9.1942, og kona Marit Sissel Valli fra Asphaugen 143/23, f. 15.8.1946. Barn: John Ingar, f. 1972, Øyvind, f. 1974, Olav, f. 1979.

SLINDTRØA GNR 143/22

Denne husmannsplassen hørte Nedpå-Garden til og bureiseren Ola Persen var dreng der før han giftet seg og flyttet hit. Men kona Mali døde kort tid etter og Ola var for seg sjøl til at slektningen Siri Torstensdt. Renå flyttet hit.

Det gikk på oppattgifting i husmannsfamilen hundreåret ut, men så tidlig som i 1872 ga Bardo Pålsen, andre mannen til Siri Torstensdt. opp bygselen.

Fra det nye bygselfolket ætter de som senere har bodd her. De fikk plassen utskilt i 1920. Enka Johanna Jonsdt. fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 1 740 kroner.

I 1875 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter i plassfjøset og utsæden 1 åtting bygg, 1 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 naut, 2 sauer og 2 griser på bruket. Det er 19 da dyrkajord og 297 da produktiv skog.

Brukere

1803-1827 Ola Persen fra Mogardsplassen, f. 1775, d. 18    . GT 1802 m. Mali Torstensdt. Berge fra Framigarden, f. 1775, d. 1805. G.II 1812 m. Siri Torstensdt. Renå fra Ustigarden, f. 1787, d. 1854, som ble g.ll m. Bardo Pål­sen. Mor til Siri var søskenbarnet til Ola.

Barn, alle i 2. ekteskap:

  1. Per, f. 1815, d. 1817.
  2. Mali, f. 1817, g.m. Guttorm Ingebriktsen Kjeldstad, se Kjeldstadlåven.
  3. Per, f. 1820, g.m. Gunhild Olsdt. Eidemsdalen, se Uglemsgrinda.
  4. Ola, f. 1824, d. 1885, g. i Klæbu 1850 m. Ingeborg Tomasdt. Varmdal, f. 1819, bodde på Mosvea i Klæbu. Barn: Olina, f 1855.
  5. Eva, tvilling, f. 1824, d. 1825.
  6. Bersven, f. 1827, g.m. Brynhild Jonsdt. Tuset, se Langsetenget i Flora.

-1833-1854 Siri Torstensdt., enke etter Ola Persen Slindtrøen. G.II 1833 m. Bardo Pålsen Samstadhaugen, f. 1798, d. 1887, som ble g.ll m. Ingeborg Andersdt. Barnlaust ekteskap, men Bardo hadde et barn: Siri, f. 1824 (mor: Kirsti Olsdt. Sæterstoppen, som i 1825 losjerte med barnet på Overvik).

1855-1875 Bardo Pålsen, enkmann etter Siri Torstensdt. Slindtrøen. G.II 1856 m. Ingeborg Andersdt. Uglem, se Nordpå-Jardet, f. 1823, d. 8.3.1909. De ga fra seg bygselen i 1872 og drifta av plassen fire år senere og levde på kåret. Barnlaust ekteskap.

1872-1900- Jon Jonsen fra plassen Buret på Overvik, f. 1833, d. 26.10.1913, som arbeidet på jernbaneanlegget på Rørosbanen i 1870-åra. G. 1861 m. Ma­rit Olsdt. fra Sjurd-Maliplassen på Slindan, f. 1840, d. 26.11.1912. De bygslet plassen i 1872, men bodde på plassen Kvammen på Gullset ennå noen år.

Barn:

  1. Ole, f. på Overvik 1862, gift og bodde i Trondheim. Barn: Hildur, Oldmar, Asbjørn, Henrik, Ester Johanne.
  2. Guri, f. på Såmstadhaugen 1864, g.m. Bersvend Olsen Hoem, Vollen.
  3. Sissel, f. på Overvik 1867, g.m. Peder Olsen Klesetengan, se Sjurdsøya.
  4. Johanna, f. på Kvammen 1871, tok over plassen.
  5. John, f. på Kvammen 1874.
  6. Bardo, f. 1877, død som spedbarn.
  7. Bardo, f. 1878, flyttet til Trondheim, der han drev som vognmann.
  8. Marit. f. 1881, g.m. Sivert Sivertsen Eidem, Jardet 56/12.
  9.  Kari, f.  1884, død som spedbarn.
  10. Gunder, f.  1888, d.  1892.

-1909-1923 Johanna Jonsdt., f. 1871, d. 11.12.1949. G. 1895 m. Bardo Gunnarsen Slind fra Jetvadet, f. 1852, d. 10.5.1909. (Han var g.I 1880 m. Inge­borg Bcrsvensdt Slind, Raudmyra, f. 1856, død på barselsseng 1893). Bardo og Johanna var først husmannsfolk på Såmstadhaugen, som de tok over etter Haldor Jonsen Evjtrøen, slektningen til Bardo.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Marit, f. 1880.
  2. Gunnar, f. 1883, d. 1892.
  3. Ingeborg, f. 1886, g.m. Nils Olsen Aune, Nergarden 140/2.
  4. Bersvend, f. 1889, d. 10.1.1909.
  5. Ingebrigt, f. 1893, d. 1895.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Gunnar, f. 1897, tok over bruket.
  2. Marit, f. 1900, g.m. Peder Ingebrigtsen Trondsetås, gnr. 128/3.
  3. John, f. 1903, g.m. Olga Regine Olsdt. Kjøsnes, Nesset 151/10, se Eidemsnesset 58/3.
  4. Olav, f. 18.7.1916 (far: Johan Olsen Slind), bor på Eidemsnesset 58/3.

1924-1950 Gunnar Bardosen Slind, f.  1897. G.  1924 m. Inga Jørgensdt. Slind, se Gullsetbrua, f. 1897, d. 18.11.1929.

Barn:

  1. Bjarne, f. 1924, tok over bruket.
  2. Jorunn, f. 4.1.1926, g.m. Henrik Klaussen Sundseth fra Hølonda, f. 1929, bor i Trondheim. Barn: Bjørn, f. 1962.
  3. Alf Oddmund, f. 1928, g.m. Ragnhild E. Nervik, se Myrvang 143/68 under Nervik (Raudmyra).

1951-        Bjarne Gunnarsen Slind, f. 11.3.1924. G.m. Johanne Johansdt.

Slind på Frampå-Jardet 143/6, f. 7.5.1927, d. 27.9.1989.

Barn:

  1. Gunnar Jarle, f. 29.7.1956, g.m. May Grethe Aftret, Aftretsåsen 150/14, f. 9.5.1961. De har bygd til seg på eiendommen. Barn: Lena, f. 1986, Mette, f. 1989.
  2. Ingunn, f. 1954, d. 1955.
  3. Bjørn Johan, f. 1962, bor i Oslo.

ØYA GNR 143/24 (SLINDØYA)

Øya var husmannsplass under Nedpå-Garden Slindan, men visstnok ikke el­dre enn fra 1858, da Gunnar Eriksen Aunmoen fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse. Den ble utskilt i 1920 og husmannsenka Guri Gunnarsdt. fikk skjøte fra Stiftelsen for 1 640 kroner. Da hun døde, tok søstera Anne Gun­narsdt. Guldseth over Øya. Datter hennes, Anna Guldseth, solgte til Trond-heimsmannen Ove Drangsholt. Bruket hadde 7 da dyrkajord og det er 92 da produktiv skog. Anna tok igjen tomt, Heimro 143/83, da hun solgte, og Øy-skogen 143/84 ble solgt til Ole O. Eidem. Øya nordre 143/33 er utskilt i 1933 til Litjnesset 151/6 på Kjøsnes og i 1963 solgt av Harald Georg Kjøsnes til Per Olav Aune. Slindelva 143/59 er utskilt i 1947 til Trondheim e.verk.

Brukere 1858-1893 Gunnar Eriksen fra Aunmoen (Øver-), f. 1824, d. 11.1.1894. G. 1854 m. Marit Halvardsdt. fra Gullsetbakken, f. 1830, d. 26.5.1901.

Barn (de to eldste født på Aunmoen):

  1. Erik, f. 1854, reiste til Amerika i 1880. Barn: Anne, f. 1881 (mor: Sigrid Andersdt. Marstadtrøen).
  2. Mali, f. 1856, tok over plassen.
  3. Ingeborg, f. 1859, d. 1860.
  4. Halvard, f. 1861.
  5. Ingeborg, f. 1864, reiste til Amerika i 1893, sammen med sønnen Gunerius, f. 1889 (far: Haldor Arnsen Sæter, f. på Hoemsengan 1870, som reiste til Amerika i 1888).
  6. Ole, f. 1867, reiste til Amerika i 1888, g.m. Ranhild Olsdt. Grøtte, Enarhaugen, f. 1867, som kom til Amerika i 1887.
  7. Peder, f. 1871, reiste til Amerika i 1890.

1894-1904 Mali Gunnarsdt., f. 1856, reiste som enke til Amerika i 1907. G.m. Peder Pettersen Aftretsåsen, f. 1860, d. 2.1.1901. Barnlaust ekteskap.

1905-1932 Haldor Pettersen fra Aftretsåsen, f. 1864, d. 7.2.1920, var bror til Per.  G.   1891  m.  Guri Gunnarsdt.  fra Raudstenen Gullset, f.   1863, d. 2.8.1932. Barnlaust ekteskap. De drev Nistuggo Aftretsåsen før de flyttet hit

1933-1954 Anne Gunnarsdt. Guldset, f. 1875, d. 1959, søster til Guri Aftret, Slindøya.

1955-         Anna Tomasdt. Guldset, f. 14.7.1910, død 12.1. 1985.

1967-1988 Ove Drangsholt, f. i Øvre Eiker 1.7.1923, d. 2.2.1986. G.m. Ruth Liland, f. i Narvik 21.12.1923. Barn: Bjørn, f. 14.9.1949, Finn, f. 1953, tok over bruket, Svein, f. 1957, d. 1960, Geir, f. 2.11.1959.

1989-         Finn Drangsholt, f. i Trondheim 26.12.1953. G.m. Lillian Hansen. Barn: Jørgen, f. 1980, Fredrik, f. 1985.

SLINDBRAUTA

Da Slindan nordre ble delt i Grubba og Nedpå-Garden, fikk hvert av bruka sin part av husmannsplassen Brauta. Plassen var nettopp delt mellom søsken og Gammelbrauta ble nå lagt til Grubba, mens Nedpå-Garden fikk Svenn-brauta. Det var en sønn på Slindan nordre som var bureiser her og fra ham ætter de som senere bodde på plassene.

Brukere

-1774-1765 Ola Bersvensen d.e. fra Slindan, f. ca. 1697, d. 1777. G.I 1729 m. Marit Olsdt. fra Hammer, d. ca. 1738. G.II ca. 1740 m. Anne Olsdt. Aunet fra Oppigarden, f. 1714, d. 1783.

Barn:

  1. Kari, f. i 1. ekteskap 1731.
  2. Marit, f. 1744, g.m. Jon Olsen Tuset, se Raudstenen Gullset.

1766-1783 Marit Olsdt. og Jon Olsen flyttet til Gullset og drev plassen sam­men med bruket sitt der. Da de ga fra seg der, flyttet de igjen hit og delte plassen mellom to av barna, se nedafor. Jon Olsen døde på Slindbrauta i 1813 og Marit Olsdt. året etter.

TYHOLT GNR 143/17 (GAMMELBRAUTA)

Denne parten av Slindbrauta hørte Grubba til og ble utskilt i 1920 til hus­mannen Sivert Olsen, som fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 2 710 kroner.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 1 ku, 1 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter på plassen og utsæden var 1 åtting bygg, 1 kvarter havre og 1 t. poteter. Det er 19 da dyrkajord på bruket og 228 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt Siverthaugen 143/85 i 1968.

Brukere 1806-1840 Ola Jonsen d.y. fra Raudstenen Gullset, f. her på Slindbrauta 1779, d. 1840. G. 1805 m. Ingeborg Bersvensdt. fra Gammelsvea på Krok­stad, f. 1783, d. 18    . De tok over denne parten av plassen etter foreldra hans, mens søster hans og mannen tok over den andre.

Barn:

  1. Jon, f. 1805, tok over plassen.
  2. Bersven, f. 1807, flyttet til Klæbu i 1824.
  3. Siri, f. 1810, d. 1811.
  4. Ola, f. 1812, d. 1814.
  5. Marit, f. 1815, g.m. Jon Olsen Eidemsdalen, se Yter Eidemstrøa.
  6. Ola, f. 1818, d. 1819.
  7. Per, f. 1820, g.m. Marit Ellevsdt. Kolvik, se Aftretsodden.
  8. Ola, f. 1822, død som spedbarn.
  9. Siri, f. 1824, d. 1825.

1841-1872 ion Olsen, f. 1805, d. 1874. G. 1837 m. Mali Persdt. Lille-Evjen fra Seigenget, f. 1806, d. 18    .

Barn:

  1. Ola, f. 1837, tok over plassen.
  2. Per, f. 1841, d. 1843.
  3. Jon, f. 1843, g. 1867 m. Gunhild Jonsdt. Stokkgjerdet, f. 1846, og reiste til Amerika s.å. Bodde i Minnesota. Barn: John Martin, f. 1872, Johanna, f. 1874, Michael, f. 1877.
  4. Per, f. 1848, d. 1850.

1873-1919 Ola Jonsen, f. 1837, d. 2.4.1899. G.I 1862 m. Siri Jonsdt. Rolsetbjørgen fra Elendan, f. 1841, d. 1870. G.II 1873 m. Trude Gunnarsdt. Eidemsnesset fra Gunnaplassen, f. 1840, d. 27.3.1921.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Mali, f. 1862, g.m. Ole Persen Gullset, Hølet (Fossen) under Gullset.
  2. John, f. 1864, reiste til Amerika i 1888.
  3. Johanna, f. 1867, reiste til Amerika i 1896, g.m. Haldor Solem og bodde i Minnesota.
  4. Peder, f. 1869, reiste til Amerika i 1891, g. 1906 m. Emma L. John­son, f. i Sverige 1863. Bodde i Alberta i Canada. Adoptivsønn: Do­nald P. Slind, f. 1906.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Marit, f. 1874, drev plassen sammen med broren, død ugift 1.3.1968.
  2. Sigrid, f. 1875, d. 1876.
  3. Gunnar, f. 1877, g. 1900 m. Sigrid Olsdt. Aftret, Nistuggo Aftrets-åsen, f. 1872, d. 1926, bodde på Leirbrua på Byåsen. Barn: Tina, f. 1901, Ole, f. 1905, Olaf, f. 1908.
  4. Ole, f. 1880, reiste til Amerika i 1901, død ung.
  5. Sivert, f. 1883, tok over bruket, død ugift 8.5. 1947.

1920-1956 Sivert og Marit O. Slind drev bruket i lag.

19571964 Gunnar O. og Kristine T. Guldseth, se Birkehaug 143/34.

1965-         Gjermund Guldseth, f. 16.12.1937, og kona Siri Sjøstedt fra Porsgrunn, f. 17.10.1944, tok over eiendommen etter foreldra hans.

Barn:

1.   Heidi, f. 12.10. 1965, sb.m. Bjørn Stokke, Sessengsvea 137/22,

f. 5.9. 1965. Barn: Bjørnar, f. 29.4. 1984, Ronny, f. 28.6. 1985, Joar, f. 23.3. 1992.

2.   Rita, f. 22.1. 1968, sb.m. Stig Morten Uthus fra Kammen 123/2,

f. 18.9. 1966, som bygger her på Tyholt. Barn: Kristin, f. 18.5. 1987, Geir Stian, f. 26.12. 1990.

SLINDBRAUTA GNR 143/10 (SVENNBRAUTA)

Etter delinga av Slindbrauta omkring 1806 ble denne parten, som senere ble kalt Svennbrauta etter bureiseren, lagt til Nedpå-Garden Slindan. I 1920 ble husmannsplassen utskilt til bygselmannen John Svendsen, som fikk skjøte fra Stiftelsen for 2 900 kroner. Opphavlig skal Svennbrauta ha vært halvparten av opphavlige Braut-plassen, men i 1858 fikk husmannen Jon Svensen d.e. bygsel fra Th.Angells Stiftelse på et tillegg, slik at den ble utvidet. I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 12 sauer og 9 geiter på plassen og utsæden var ½ t. bygg, ½ t. havre, 1 kvarter havre til grønfor, 1 kvarter erter og 3 t. poteter. Det var den gangen to generasjoner om plassdrifta og de drev et mer allsidig jordbruk enn ellers i grenda. Det er 25 da dyrkajord og 400 da produktiv skog på bruket.

Under vegarbeid i 1934 ble det gjort et gravfunn fra vikingtida her, m.a. et enegget sverd, ei øks og en flintbit.

John Svensen Slind - Svennsin - og Ingebrigt G. Haarstad på en av mange fisketurer til Sørungen. Bildet er ved gamle Sørungdammen.

John Svensen Slind – Svennsin – og Ingebrigt G. Haarstad på en av mange fisketurer til Sørungen. Bildet er ved gamle Sørungdammen.

Fra Svennbrauta er utskilt: Brauta 143/29 i 1926 til Vikvarvet Samvirkelag. Lunheim 143/52 i 1945 til Olav O. Kjøsnes. Damodden vestre 143/69 i 1953.

Brukere 1806-1845 Ingeborg Jonsdt., se Raudstenen Gullset, f. 1784, d. 1852. G. 1806 m. Sven Estensen fra Andersgarden Gullset, f. 1779, d. 1839. De tok over denne parten av Slindbrauta etter foreldra hennes.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1806, d. 1808.
  2. Jon., f. 8, død som spedbarn.
  3. Marit, f. 1809, g.m. enkmann Ola Gunnarsen Slind, Raudmyra un­der Jørngarden.
  4. Esten, f. 1812, d. 1814.
  5. Jon, f. 1816, d. 1817.
  6. Ulu, f. 1817, g.m. Per Olsen Mebost, se Tellhaugen søndre, under Testinngarden.
  7. Dødfødt gutt i 1819.
  8. Anne, f. 1821, d. 1824.
  9. Esten, f. 1822, d. 1824.
  10. Ingeborg, f. 1824, død som spedbarn.
  11. Jon, f. 1825, tok over plassen.
  12. Olina, f. 1827, d. 1828.
  13. Anne, f. 1828, d. 1829.
  14. Ola, f. 1830, død som spedbarn.

1846-1880 « Svensen, f. 1825, d. 22.12.1904. G. 1846 m. Ragnhild Jonsdt. Velvesmo fra plass under Nordigarden, f. 1824, d. 14.9.1881.

Barn:

  1. Ingeborg d.e., f. 1846, g.m. Per Bersvensen Slindmoen, Ystermoen.
  2. Ingeborg d.y., f. 1852, g.m. Esten Olsen Kjøsnesnesset, se Raudmyra under Nervik.
  3. Sven, f. 1854, tok over plassen.Jon, f. 1860, d. 1878.

1881-1901 Sven Jonsen, f. 1854, d. 1884. G. 1873 m. Berit Olsdt. Slind fra Bortistuggo, f. 1846, d. 25.9.1930.

Barn:

  1. John, f. 1873, tok over plassen.
  2. Ragnhild, f. 1876, d. 1879.
  3. Berit, f. 1879, reiste til Amerika i 1903, g.m. Thomas Halvardsen Kulseth, Nordigarden.
  4. Ragnhild, f. 1881, død som spedbarn.
  5. Ragnhild, f. 1882, g.m. John Jonsen Renå, se Seienget 91/1 under Litj-Evja.

1902-1959 John Svensen Slind, f. 31.8. 1873, d. 15.1.1957. G.I 1895 m. Anne Sivertsdt. Sæter fra Nordigarden, f. 1875, død på barselseng 29.5.1895. G.II 1902 m. Oline Olsdt. Samstad fra Nordigarden, (se Kvellohaugen 66/4), f. 12.12. 1874, d. 25.1.1966.

Barn:

  1. Anne, f. i 1. ekteskap 16.5. 1895, g.m. John Nilssen Sesseng, Usti-garden 157/3.
  2. Sigvart, f. 26.10. 1902, d. 26.10. 1902.
  3. Sigvart, f. 14.12.1903, d. 1.12.1907.
  4. Bergitte, f. 4.1.1907, g.m. Peder Pedersen Hegseth, gnr. 114/1 i Flo­ra. Sønnen Sverre tok over bruket her.
  5. Gudrun, f. 20.8.1908, d. 23.8. 1939.
  6. Sverre, f. 26.5.1912, d. 29.2.1936.
  7. Ole, f. 24.4.1915, g.m. Solveig Skjelvan fra Inderøy, f. 1917, d. 1976, bodde i Beistad, Inderøy, Levanger og Vågå. Barn: Sigbjørn, f. 1946, Randi, f. 1948.
  8. Ragna, f. 27.8.1919, d. 17.8. 1947.

1960-         Sverre Hegseth, f. 28.2.1936, og kona Helga Bjorøy fra Fjell i

Hordaland, f. 15.9.1943, tok over bruket etter mormor hans. Barn: Peder Ole, f. 15.11. 1969, Rannveig, f. 30.4. 1971, Svend Helge, f. 22.1. 1973, Jan Olve, f. 19.12. 1979, Birgitte, f. 15.6. 1982.

VIKVARVET SAMVIRKELAG GNR 143/29, 36 og 66

Første forretningsbygget her ble bygd i 1927 på tomt utskilt fra Svennbrauta året før – Brauta 143/29 – som ble kjøpt for 1 000 kroner. Et tillegg – Brauta vestre 143/36, ble i 1934 utskilt fra Grubba og endelig Brauta søndre 143/66 i 1952 fra samme bruket.

Her på Brauta drev Ola Aftretsvik handel i tida 1916-1926, i en bygning som stod til i 1930-åra da den måtte bort for den nye Vikvarv-vegen.

Bestyrere ved Vikvarvet Samvirkelag var Dahle, A. Saltnes, Halvdan Kvam 1941-1949, Harald Kjøsnes 1949-1959. I 1959 ble Vikvarvet Samvirkelag og Vikvarvet Forbruksforening slått sammen og butikken her på Brauta ble avde­ling 2. Avdelingsbestyrere var: Olav O. Slind, Peder Evjemo og Jim Willy Reitan. Etter at Samvirkelaget opphørte i 1989 har Jim Willy Reitan drevet privat handel her.

LUNHEIM GNR 143/52

Tomta er utskilt fra Svennbrauta 143/10 i 1945 til Olav Olsen Kjøsnes fra Bårdgarden 152/1, f. 26.2.1915, d. 31.7. 1992 og Anna Johnsdt. Sesseng fra Ustigarden 137/3, f. 2.4.1921, som bygde her. De var g. 1941 og barna er:

  1. Odd Malvin, f. 27.1.1942, g.m. Britt Nittemark i Åfjord, f. 1948, og bor der. Barn: Vidar, f. 1971, Grethe, f. 1973, Tonje, f. 1976.
  2. Aud Judith, f. 1944, g.m. Jarle Græsli, se Gullhaugen 143/19.
  3. Kjell Ingar, f. 30.4.1947, g.m. Tove Haugteig fra Ørlandet, f. 1948, bor i Trondheim. Barn: Heidi, f. 1969, Robert, f. 1971.

Til eiendommen hører en teig, gnr. 152/4, på 64 da produktiv skog, utskilt fra heimbruket til Olav.

SLINDHAUGEN GNR 143/19 (GULLHAUGEN)

Husmannsplassen Gullhaugen hørte Grubba og Nedpå-Garden til, og hit flyttet familien Nedpå-Garden da den i 1870 måtte gå fra bygselen der. Men plassen var eldre. Ola Nilssen Slindrønningen hadde i 1859 fått bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse på plassen, men han og Anne Arnsdt. ble ikke lenge her. Også neste familie, med bygselbrev fra 1861, ble bare kort tid. Men i 1870 fikk Ola Olsen bygsel, imot m.a. å svare kår til mor sin, Gunhild Olsdt. Plassen ble i 1920 utskilt til husmannen Ola Olsen under navnet Slindhaugen. Ola fikk skjøte fra Stiftelsen for 1 840 kroner, og bruket ble i slekta til i 1978. I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 2 geiter på plassen og ut­sæden var 1 kvarter bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter. Det er 8 da dyrkajord og 176 da produktiv skog på bruket. Torshaug 143/44 var utskilt i 1941 til Tor Kristian Eide og solgt for 1 100 kroner.

Brukere

-1859-1861 Ola Nilssen fra Slindrønningen ble g. 1861 m. Anne Arnsdt. Almåen fra Uglan og her er datter deres Kari, f. i 1861. Like etter flyttet de til heimplassen hennes i Innbygda.

1862-1870 Bersven Olsen fra Slindtrøa og Brynhild Jonsdt. fra Nordigarden Tuset flyttet til Langsetenget i Flora. De to barna deres er født her på Slindan.

1871-1881 Gunhild Olsdt., f. 1827, enke etter Ola Olsen Slind, se Nedpå-Garden, døde hos dattera på Nyhus på Langli 1901.

1882-1925 Ola Olsen, f. på Nedpå-Garden Slindan 1852, d. 25.1.1925, bodde i Trondheim etter han ble enkmann, men døde her heime. G. 1882 m. Marit Larsdt. Aftretsbrauten, f. 1859, d. 6.10.1903. De tok over plassen etter mor hans.

Barn:

  1. Ole, f. på Aftret 1882, reiste til Amerika i 1902.
  2. Lars, f. 1884, d. 7.6.1902.
  3. Gurina, f. 1889, d. 1896.
  4. Olaus, f. 1893, bodde i Kolvika og Pistuggo Aunet.
  5. Gurine, f. 1897, tok over bruket.

1926-1977 Gurine Olsdt. Slind, f. 17.9.1897, død ugift 26.10.1979.

1978- Jarle Græsli fra Pe-Hansagården i Tydal, f. 27.2.1943, og kona Aud Judith Kjøsnes fra Lunheim 143/52 på Slindan, f. 7.3.1944. Barn: Anita, f. 1968, Vigdis, f. 1971.

SLINDAN VESTRE GNR 143/4 (JØRNGARDEN)

Peder Jonsen overtok som nevnt delvis eller helt bruket etter faren i 1641. Etter et av manntalla fra 1665 var han født i 1605, etter et annet i 1585. Etter alderen på broren og for den del sønnen å dømme, synes det første å være mest riktig. I 1645 ble Peder skattlagt for kona og sin far (men ikke mora) samt 1 dreng og 1 taus. I 1665 er han ført med sønnen Ola, født 1651. På gården var det da også en gammel dreng, Ingebrigt, født 1605.

En »01of Person Slinden« ble utskrevet til soldat av den svenske okkupa­sjonshæren i 1658. Denne Ola må nødvendigvis ha vært født omkring 1630-35. og kan ha vært en sønn av Peder Halvarsen. Han er i millitærrullen ikke anført som »rømt« og ble nok derfor skipet av svenskene over til Balticum for å delta i deres langvarige kriger der, og falt, sannsynligvis.

Peder Halvarsen fikk en uvanlig lang tid som oppsitter i Slind, i over femti år. Et stykke ut på 1690-tallet overtok Ola Andersen, født 1668. Han er ikke ført med sønner i 1701.

På bruket som senere ble kalt Jørngarden. var det sørgelig tilstand da byg­selmannen Bersven Olsen i 1728 døde i en alder på 44 år. Ett var at han gikk bort fra Ingeborg Olsdt., som da ventet sjuende barnet, men verre var at fa­milien ikke hadde noe å leve av. Økonomien var helt rasert. Det var vanlig at gardmannsenker var ettertraktet, men under bo-oppgjøret etter Bersven kom det fram at gårdeieren major Mangelsen hadde nær 50 rdr. til gode for »udlagte Skatte og Forstrekninger« han hadde gjort for bygselmannen sin, og som han nå gjorde krav på. I tillegg hadde Bersven lånt penger rundt omkring i Vikvarvet. Boet var fallitt, men majoren fikk igjen 36 rdr.

Utgangspunktet for Jørn-slekta var etter dette å dømme, et forfallent bruk, både når det gjaldt hus og jord. De første av den var da heller ikke mer enn enn en innflyttet gruvkar, men hun, Brynhild Olsdt., var fra Uthus i Flora. Hun og Jørn Olsen Smed, kom til gards like etter at Bersven døde. Våren 1729 fikk de tinglyst bygselbrev på 1 spann i Slindan. Det ble tunge tak for nyfolket og det var først i andre generasjonen at det lysnet. Senhaustes 1772 ble det holdt skifte etter Ola Jørnsen og boet hadde et overskott på 82 rdr. Mest tydelig ser vi framgangen når vi tar for oss gardsbruka som døtrene ble gift til – Stor-Evja, Sandvik, Engan og Eidem. Den yngste Maren, ble gift med husmannsgutt, og de fikk en part av bruket til husmannsplass, Trøa, el­let Jetvadet, som plassen helst ble kalt.

Det gikk jevnt og sikkert framover på Jørngarden, og ettersom flere og flere større gardsbruk i bygda ble delt, helst halvert, ble det også aktuelt på Jørn­garden.

Jørn Olsen og Anne Gunnarsdt. delte bruket med sønnen Ola og kona Eli Olsdt. Anne var stemor til Ola og tanken var nok den at hennes egen sønn, Gunnar Jørnsen, skulle ha halvparten av bruket. Men han flyttet i 1821 til Aunet som gardbruker. Ennå i 1825 står Jørn og Anne oppført som brukere på ene halvparten av Jørngarden og under jordskiftet året etter ble bruket be­handlet som to sjølstendige bruk, hvert på 1 øre I6 ½ marklag. I 1835 fikk neste generasjon, Jørn Olsen, som var gift som tjueåring med jevngamle Ragnhild Torstensdt. Lille-Evjen, bygsle halvparten som besteforeldra had­de. Slik fortsatte Jørngarden som to bruk til i 1849, da Ola Jørnsen som enkmann ga avkall på halvparten sin og bruket var igjen samlet. Det var forresten drevet som ett sia sønnen Ola Olsen bygslet Nedpå-Garden og flyttet dit.

Jørn og Ragnhild satt nå med hele bruket. Et minne om bygseldelinga er at Jørngarden i matrikkelen 1838 fikk to løpenummer – a og b. Dette har den senere matrikkelen arvet, slik at bruket har bruksnummer 1 og 2.

Sjuende generasjon av Jørn-slekta ble i 1921 sjøleier og fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 10 330 kroner og kår til den forrige til 4 000 kroner i femårlig verdi.

I 1750 ble det inngått forlik mellom Jørn Olsen og naboen Per Bersvensen Slind, nordre, om grensa mellom engslåtten på bruka, både på innmarka og engslåtten i utmarka. Det første egentlige utmarksskiftet mellom Slind-bruka, ble gjort i 1826.

For 1723 er utsæden på Jørngarden satt til 1 t. bygg og 6 t. havre, krøttertallet til 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter og høyavlinga til 70 lass. Bruket hadde seter. Fra 1728 har vi disse opplysningene fra skiftet etter Bersven Olsen: 1 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Her nevnes også

2 vinterlass høy fra Nålbogen, en eiendom som i matrikkelen er ført under
Nesta og som ei tid er brukt som slåtteng under den garden.

I 1866 var Jørngarden på 141 mål dyrkajord og 62 mål naturlig eng og hadde to setrer og fra skogen kunne årlig hogges 11 tylfter tømmer. Den årlige avlin­ga er satt til 30 t. bygg, 90 t. havre, 90 t. poteter og 80 lass høy og 26 lass fra markaslåtten. Den var godt dyrket. Krøtterholdet er gitt opp til 2 hester, 17 kyr, 37 småfe og 1 gris. I 1875 hadde Jørn Olsen og Ragnhild Torstensdt.

3 hester, 12 kyr, 4 ungnaut, 30 sauer, 12 geiter og 3 griser, som var en av
de største buskaper i bygda. Utsæden var 4 t. bygg og 2 t. havre og 5 t.
poteter.

Omkring 1955 var buskapen 3 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 21 sauer og 2 griser og 100 da dyrkajord, som senere er utvidet til 150 da. Det er 536 da produk­tiv skog.

Fra Jørngarden er utskilt: Reiermoen 143/11 i 1908 til Brynhild G. Slindmoen. Slindtrøa (Jetvadet) 143/12 i 1920 til Ole G. Slind. Nordihaugen 143/16 s.å. til Esten B. Slind. Solvang 143/43 i 1942 til Martin R Guldseth. Slindelva 143/53 i 1945 til Trondheim e.verk. Ospli 143/60 i 1948 til dattera her, Magli T. Kjøsnes. Haugum 143/67 i 1952 til dattera her, Anna T. Slind. Lerflaten 143/70 i 1954 til A/L Samfunnshuset Vikvarvet. Elvetun 143/74 i 1955 til Ei liv Guldseth. Solstad 143/77 i 1959, men slått sammen med hovedbruket igjen. Slindfallene II 143/88 i 1970 til Selbu komm. e.verk. Slind nedre II 143/90 i 1875 til Selbu kommune og slått sammen med gnr. 143/9 til bygeefelt.

 Brukere

-1701-        Ola Anderssen, f. ca. 1668, og Berit Torkjelsdt., f. ca. 1671, død hos sønnen på Mebost 1751.

Barn:

  1. Anders, f. 1701.
  2. Torkjel, f. 1704, g.m. Johanna Estensdt. Stor-Evjen, se Nedpå-Jardet Mebost.
  3. Per, f. 1707, g.m. Kirsti Halvardsdt. Bjørken, se Vollan under Mølnhus.

-1716 Ivar Olsen fra Raudstenen Gullset og Marit Persdt., død 1715, 44 år. Han ble g. II m. enke Anne Jonsdt. Såmstad og kom dit. Ivar og Marit hadde to barn, Ola, f. 1708, se Såmstadberget, og Per, f. 1711, d. 1718.

1717-1728 Bersven Olsen, f. ca. 1684, d. 1728. Det er nok denne Bersven som kom fra Uthus på Mosletta og var sønnen til Ola Jonsen Mebost d.y., Nordgarden. G. 1714 m. Ingeborg Olsdt., vistnok datter til Berit Torkjelsdt. her på Slindan. Hun levde under skiftet etter mannen i 1728 og ble kanskje gift igjen.

Barn:

  1. Berit, f. på Sesseng 1713, g.m. Kristen Svensen Lille-Evjen, se Kallarstrøa.
  2. Ola d.e., f. på Gullset 1716.
  3. Ola d.y., f. 1719.
  4. Per, f.  1723. (alle tre guttene levde i 1728).
  5. Dordi, f. 1722, død som spedbarn.
  6. Dordi, f. 1726, d. 1728.
  7. Brynhild, f. 1729 (trulig oppkalt etter far sin), g.m. Bård Bårdsen Kolsetmoen, Nistoggo.

1729-1755 Jørn Olsen Smed, død ca. 1755, var gruvesmed og visstnok inn­flytter. G. 1717 m. Brynhild Olsdt. fra Skogan i Flora, f. 1700, d. 1765.

Barn:

  1. Ola, f. 1717, tok over bruket.
  2. Ingeborg, f. 1719, g.m. Hans Estensen Slind, se Åsan.
  3. Margret, f. 1723, g.m. Haldor Jonsen Røsset, se Røssetsvea.
  4. Mali, f. 1727, g.I m. Per Tomassen Kallar, Nordigarden, II m. Ingebrikt Ingebriktsen Kjeldstad.
  5. Marit, f. 1734, g.m. Esten Bårdsen Kolsetmoen, Nistoggo.

1756-1774 OlaJørnsen, f. 1717, d. 1772. G. 1742 m., Marit Persdt., se Raudstenen Gullset, f. 1720, d. 1808.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1744, g.I m. Kristen Kristensen Stor-Evjen, II m. Jon Persen Lien, se Nordsto øver-Lia.
  2. Marit, f. 1746, g.m. enkmann Ingebrikt Kristensen Stor-Evjen, Oppigarden.
  3. Ingeborg, f. 1749, g.m. Jon Olsen Sandvik, Nordigarden.
  4. Jørn, f. 1752, tok over bruket.
  5. Siri, f. 1757, g.m. Ola Anderssen Engan, Utistoggo, II m. Tomas Jonsen Stamnes.
  6. Margret, f. 1761, g.m. Per Persen Eidem, Ustigarden.
  7. Maren, f. 1765, g.m. Kristoffer Olsen Moslettkamen, se Jetvadet nedafor.

1775-1814 Jørn Olsen, f. 1752, d. 1832. G.I 1771 m. Ingeborg Olsdt. Pund d.y., f. 1750, d. 1786, søster til Ingeborg Kjøsnes, Bardgarden. G.II 1787 m. Anne Gunnarsdt. Overvik, se Vikahaugen, f. 1758, d. 1841, som kom her som taus.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Marit, f. 1773, d. 1774.
  2. Marit d.e., f. 1775, g.I m. Ola Torstensen Uglem, II m. Haldor Jon­sen Langset, III m. Jon Jonsen Øver-Lien, se Ustigarden Uglan.
  3. Marit, f. 1777, d. 1778.
  4. Marit d.y., f. 1780, g.m. Mikkel Jonsen Moen på Selbustranda.
  5. Ola, f. 1783, tok over bruket.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ingeborg, f. 1787, d. 1788.
  2. Kari, f. 1789, g.m. Ingebrikt Ingebriktsen Bruråk, Nordigarden Sesseng.
  3.  Gunnar, f. 1792, g.m. Berit Olsdt. Slind, se Pistuggo Aunet.

1815-1845 OlaJørnsen, f. 1783, d. 1848. G. 1807 m. Eli Olsdt. Langlismoen, f. på Stor-Langli 1787, d. 1845.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1808, g.m. Ola Gunnarsen Gullseteggen, se Nordpå Kjøsnes.
  2. Jørn, f. 1811, tok over bruket.
  3. Helke, f. 1815, g.m. Nils Nilssen Bell, Botn.
  4. Ola, f. 1821, g.m. Gunhild Olsdt. Kjøsnes, se Nedpå-Garden Slindan.

1835-1880 Jørn Olsen, f. 1811, d. 1884. G. 1832 m. Ragnhild Torstensdt. Lille-Evjen fra Øver Litj-Evja, f. 1811, d. 2.12.1907.

Barn:

  1. Eli, f. 1833, g.m. Nils Persen Aftret, Nordistuggo.
  2. Ola, f. 1836, g.m. Kari Olsdt. Engan, se Nordpå-Jardet Uglan.
  3. Berit, f. 1839, g.m. Kristen Persen Ner-Lien, se Nordigarden Evj-jardet på Stor-Evja.
  4. Torsten, f. 1841, g.m. Kari Olsdt. Aftret, se Testinngarden Slindan.
  5. Jon, f. 1844, g.m. Ragnhild Didriksdt. Heggset, se Nesset i Flora.
  6. Jørgen, f. 1845, g.m. Brynhild Ingebriktsdt. Hårstad, se Framigarden Ner-Hårstad.
  7. Ola d.y., f. 1850, bodde heime, død ugift 28.9.1916. Barn: Peder, f. 1886, oppfostret på Vikaåsen, (mor: Anne Persdt. Aftretsodden, Ner Israelsodden).
  8. Anne, f. 1853, d. 1870.
  9. Arnt, f. 1856, tok over bruket.
  10. Gunder, f. 1860, g.m. Marit Jonsdt. Stokke, se Uststoggo Solem 4/3.

1881-1920 ArntJørnsen, f. 1856, d. 26.2. 1947. G. 1880 m. Anne Olsdt. Aftret fra Nordigarden, f. 1859, d. 6.2. 1942.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1880, tok over bruket.
  2. Sigrid, f. 1882, død som spedbarn.
  3. Sigrid, f. 1884, d. 22.5.1915.
  4. Anne, f.  1889, g.m. Peder Olsen Klegseth, nordre 131/1, bodde på Leira i Lånke.
  5. Jørgine, f. 1894, bodde heime, død ugift 14.9.1967.

1921-1942 Ragnhild Arntsdt. Slind, f. 1880, d. 12.12.1942. G. 1908 m. Tho­mas Jonsen Slind fra Frampå-Jardet 143/6, f. 1875, d. 11.1.1943.

Barn:

  1. Anna, f. 14.11.1908, d. 12.6.1983, bodde heime til at hun og broren forpaktet Prestgarden 1951-1977, bodde på Hårstad.
  2. Jørgen, f. 1910, tok over bruket.John, f. 24.2.1911, g.m. Borghild Ingebrigtsdt. Kjeldstad, se Røssås 30/37 under Setsås.
  3. Magli, f. 1913, g.m. Nikolai Nilssen Kjøsnes, se Ospli 143/60 nedafor.
  4. Arnt, f. 13.1.1917, d. 29.6.1982, forpakter av Prestgarden 1951-1977 sammen med søstera Anna, bygde senere i Hårstadbakkene.
  5. Johan, f. 28.2.1922, d. 1979, g.m. Ida Johansdt. Kvidal fra Stadsbyg­da, f. 1916, d. 1975, bodde på Østlandet, til sist Kongsvinger. Barn: Tor Jarle, f. 1944, Anne Ragnhild, f. 1948.

1943-1969 Jørgen Thomassen Slind, f. 21.5.1910, d. 20.5.1971. G. 1942 m. Gurina Nilsdt. Kjøsnes fra Litjnesset 151/6, f. 2.10.1909, d. 16.2.1982.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1937, g.m. Sverre Brudal, gnr. 120/7 under Stokkan.
  2. 2.   Turid, f. 1943, tok over bruket.
  3. Johanne, f. 2.1.1947, g.m. Kolbjørn Flakne, Flaknan 109/1 i Flora, bor i Levanger.

1970-         Turid Slind, f. 11.6.1943, og Kjell Margido Kulsethås fra Kolstad

130/20, f. 13.8.1942.

Barn:

  1. Jan Olav, f. 5.4.1966, d. 2.8.1988.
  2. Terje, f. 1967.
  3. Kjetil, f. 1969.
  4. Erik, f. 1975.
Flyfoto over Slindene i Vikvarvet. Bildet er tatt først på sekstitallet med Låen nederst til venstre.

Flyfoto over Slindene i Vikvarvet. Bildet er tatt først på sekstitallet med Låen nederst til venstre.

SOLVANG GNR 143/43

Tomta er utskilt fra Jørngarden Slindan i 1939 til Martin Pedersen Guldseth fra Glenna 147/22, f. 1895, d. 3.3.1976, og Helga Kristine Jensdt. Østby, Bersvennsgården, i Tydalen, f. 1899, d. 9.12.1988, som bygde her. De var g. 1923 og hadde dattera Lina, f. 7.6.1922, g.m. Kristian Lindseth, Skjettenås 115/23 i Flora, som tok over eiendommen i 1971. Helga og Martin betjente telefon­sentralen i Vikvarvet i tida 1947-1970.

OSPLI GNR 143/60

Tomta er utskilt fra Jørngarden Slindan i 1945 til dattera der, Magli Thomasdt., f. 20.12.1913, d. 18.2.1961, og mannen Nikolai Nilssen Kjøsnes fra Litjnesset 151/6, f. 1.10.1905, d. 3.7.1987 som bygde her. Barn: Nils, f. 26.9.1939, g.m. Bente Hægeland Olsen fra Kragerø, f. 11.8.1952, bor i Trond­heim. Barn: Nils Marius, f. 1984.

ELVETUN GNR 143/74

Tomta er utskilt fra Jørngarden i 1956 til Eilif Olafsen Guldseth fra Dalheim 150/21 på Aftret, f. 14.11.1929, d. 3.1.1989, og kona Synnøve Amundsen fra Stjørdal, f. 1.6.1931. Barn:

  1. Helen Elisabeth, f. 30.8.1953, g.m. Steinar Haugen i Hommelvik. Barn: Hilde Kristin, f. 1972, Tina, f. 1979.
  2. Ola, f. 25.1.1960, bor på Dalheim 150/21.

FRIDHEIM

Ungdomslaget Ungbjørka bygde forsamlingshuset Fridheim på tomt fra Jørngarden i 1912. Det ble utvidet i 1937. I 1953 gikk ungdomslaget sammen med fem andre lag i kretsen og bygde nytt forsamlingshus. Fridheim ble revet i 1957 og det nye stod ferdig året etter.

VIKVARVET BEDEHUS

Dette ble også bygd på tomt fra Jørngarden og stod ferdigbygd i 1924. I 1981 ble det utvidet og restaurert.

 

Sangkoret ved Fridheim ca. 1920. 1. rekke: Brynhild Stokke. Berntine Overvik, Berntine Sesseng, Peder Nervik, Marit Hoem, Gurine Sesseng, AneAftret. 2. rekke: ??, Arne Aune, Haldor Aftret, ??, Gudrun Samstad, Beret Sæt­her. 3. rekke: Gunnar Sæther, Sivert Aftret, Jens Overvik, Ole Sesseng og Jo­han Slind.

Sangkoret ved Fridheim ca. 1920. 1. rekke: Brynhild Stokke. Berntine Overvik, Berntine Sesseng, Peder Nervik, Marit Hoem, Gurine Sesseng, AneAftret. 2. rekke: ??, Arne Aune, Haldor Aftret, ??, Gudrun Samstad, Beret Sæt­her. 3. rekke: Gunnar Sæther, Sivert Aftret, Jens Overvik, Ole Sesseng og Jo­han Slind.

REIERMOEN GNR 143/11 (REIEMOEN)

Fra 1840 til 1886 var Reiermoen delt i to husmannsplasser, begge hørte Jørngarden til. Den ble delt da Ola Olsen Kjøsnes ble gift med dattera på plassen og slått sammen igjen da denne familien reiste til Amerika. Siste bygselbrevet på plassen ble gitt i 1908 til enka Brynhild Gunnarsdt. og det var svigersønnen hennes, Ole Olsen Eidem, som i 1920 fikk utskilt Reiermoen og skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 2 710 kroner. Det er ca. 30 da dyrkajord og 172 da produktiv skog på bruket.

Fra bruket er utskilt Borgtun 143/41 i 1940 til Olaf O. Slind. Soleng 143/78 i 1961 til Johan N. Guldseth. Solhaug 143/80 i 1962 til Ole Trondseth. Slindelva 143/57 i 1947 til Trondheim e.verk.

Julskaret 143/82 i 1966 til Selbu komm. e.verk.

Søndagsskole i Bedehuset i 1937 eller 1938. 1. rekke fra venstre: Solveig Kari Slind, Herborg Øverland, Kari Overvik Kvello. 2. rekke fra venstre: Beret O. Guldseth, Mary Slindmo Kristiansen, Gerd Slind Overvik, søndagsskolelæ­rer Marit G. Slind, Annie Slind Kjøsnes, Borgny Nervik Hagen, Jorun G. Slind og Bjørg A. Kjøsnes.

Søndagsskole i Bedehuset i 1937 eller 1938. 1. rekke fra venstre: Solveig Kari Slind, Herborg Øverland, Kari Overvik Kvello. 2. rekke fra venstre: Beret O. Guldseth, Mary Slindmo Kristiansen, Gerd Slind Overvik, søndagsskolelæ­rer Marit G. Slind, Annie Slind Kjøsnes, Borgny Nervik Hagen, Jorun G. Slind og Bjørg A. Kjøsnes.

Brukere

1798-1813 Reier Anderssen fra Framistoggo Kolsetmoen, f. 1766. G. 1797 m. Marit Olsdt. fra Nesta, f. 1774, d. 1806. De var bureisere her og etter ham fikk plassen navn. Mor hennes, Anne Eriksdt., var også med hit, men i 1807 ble Reier g.II m. enke Brynhild Jonsdt. Uglem, Ustpå-Jardet, halvsøster til første kona, og familien flyttet dit. Han ga opp plassen her på Slindmoen da han ble g. III 1814 m. enka Gjertrud Halvardsdt. Lille-Evjtrøen og flyttet dit.

 

Barn i 1. ekteskap:

  1. Anders, f. 1798, d. 1800.
  2. Anne, f. 1800, død som spedbarn.
  3. Dødfødt gutt i 1801.
  4. Anders, f. 1803, død ugift på Litj-Evjtrøa 1858. Barn: Lars, f. 1846, d. 1847 (mor: Ingeborg Larsdt. Mebost, Uststo).
  5. Ola, f. 1806, d. 1807.

1814-1821 Gunnar Jørnsen og Berit Olsdt. satte seg ned som husmannsfolk her under heimbruket hans, Jørngarden, men byttet med Lars og Kari og flyt­tet til Pistuggo Aunet.

1822-1839 Lars Eliassen fra Bortistuggu Grånøya i Støren, f. 1779, d. 1852, drev som handverker, helst skomaker. Han var bror til Per Aunet, Nistuggo, og Berit Pigarden. G. 1810 m. Kari Gunnarsdt. fra Framigarden Nervik, f. 1787, d. 18    .De hadde hatt Pistuggo.

 

Barn:

  1. Siri, f. 1811, g.I m. Torsten Anderssen Samstadhaugen, II m. enk-mann Jon Jonsen Eidemstrøen, Ytertrøa.
  2. Gunnar, f. 1812, død uten etterkommere.
  3. Kari, f. 1814, tok over halve plassen.
  4. Elias, f. 1817, d. 1819.
  5. Helke, f. 1820, død som spedbarn.
  6. Helke, f. 1822, d. 1825.
  7. Elias, f. 1825, tok over halve plassen.

Plass I

1840-1886 Kari Larsdt., f. 1814. G. 1839 m. Ola Olsen Kjøsnes d.y. fra Oppigarden, f. 1817, d. 1908. De tok over halve plassen etter foreldra hennes. I 1875 hadde de 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 geit her , sådde 1 åtting bygg og ½ t. blandkorn og 2 t. poteter. I 1886 reiste familien til Amerika og s.å. fikk Elias Larssen på andre plassen også bygselbrev på Øver Reiermoen. Plassen til Kari og Ola låg litt sør og opp for den andre.

Barn:

  1. Kari, f. 1840, se Ustigarden Sæter.
  2. Ola, f. 1841, d. 1842.
  3. Ola, f. 1842, d. 1843.
  4. Ola, f. 1844, d. 1846.
  5. Kari, f. 1846, død som spedbarn.
  6. Ola, f. 1847, jernbanearbeider på Rørosbanen, g. 1869, m. Berit Kristoffersdt. Gullset, Botnan, f. 1846, reiste til Amerika i 1884. Barn: Ole, f. 1871, g.m. Hilda Garberg, Karen, f. 1875.
  7. Lars, f. 1853, g. 1875 m. Berit Persdt. Gullsetbjørgen, f. 1847, reiste til Amerika i 1881. Barn: I. Kari, f. 1875, g.m. Torsten Olsen Overvik, Vikaåsen. II. Marit, f. 1877, g.m. Magnus Olsen Eidem, Torkjilnesset, bodde i Minneapolis. III. Sigrid, f. 1879, g.m. John Tomassen Åsum. Dessuten ble seks barn født i Amerika: Oline i 1883, Petrine i 1885, Lina i 1889, Ole i 1890, Benny i 1892 og Eddie i 1895.

Plass II 1840-1891 Elias Larssen, f. 1825, d. 23.3.1904. G. 1855 m. Marit Estensdt.

Gullset fra Orsgarden, f. 1832, død i Amerika 7.12.1917, dit hun reiste i 1907. Han tok over halve heimplassen som han først drev sammen med far sin. I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 6 sauer og 4 geiter på denne Reiermo-plassen og utsæden 1 åtting bygg, ½ t. havre og 3 t. poteter. Fra 1886 drev Elias og Marit hele Reiermoen.

Barn:

  1. Lars, f. 1858, tok over plassene.
  2. Kari, f. 1863, reiste til Amerika i 1885, g.m. Peder Persen Eidem, Brennhaugen.
  3. Esten, f. 1868.
  4. Berit, f. 1872, reiste til Amerika i 1892, g.m. Mikal Persen Eidem, Brennhaugen, bodde i Minnesota.
  5. Gunnar, f. 1875, d. 1876.

1887-1914 Lars Eliassen, f. 1858, d. 1.3.1906. G.  1881 m. Brynhild Gunnarsdt. Hårstadåsen, f. 1858, d. 15.11.1914.

Barn:

  1. Elias, f. 1881, reiste til Amerika i 1904, g. 1917 m. Emma Paulson (Garberg). Barn: Clara Beatrice, f. 1919, Lillian Pauline, f. 1921, Ethel, f. 1922, Paul Erling, f. 1926.
  2. Marit, f. 1883, g.m. Ole Olsen Eidem, Framistuggo 65/2, tok over bruket.
  3. Gunder, f. 1886, reiste til Amerika i 1908, deltok i 1. verdenskrigen i Frankrike, g. 1927 m. Julie Berthea Paulson (Garberg).
  4. Gunnerius, f. 1890, reiste til Amerika i 1913, bodde i Minnesota.
  5. Dødfødt jente i 1899.
  6. Randi, f. 1901, g.m. Emil Sivertsen Eidem, Botn 56/3.

Sivert Sivertsen Eidem og Marit Jonsdt. fra Slindtrøa 143/22 forpaktet Rei­ermoen i mange år før de flyttet til heimbruket hans, Eidemsjardet 56/12.

BORGTUN GNR 143/41

Tomta er utskilt fra Reiermoen 143/11 i 1940 til Olaf Olsen Slind fra Jetvadet 143/12, f. 2.5.1897, d. 16.8.1984, og kona Ingrid Pedersdt. Guldseth fra Ors­garden 147/2, f. 22.6.1906, som bygde her. Barn: Per Martin Guldseth, f. 1.3.1926, g.m. Gunvor Lein fra Steinkjer, f. 26.4.1923, bor på Levanger. Barn: Per Arne, f. 1953, Inger Lise, f. 1958.

SOLENG GNR 143/78

Tomta er utskilt fra Reiermoen 143/11 i 1963 til Johan Nilssen og Kristine Pedersdt. Guldseth, som bygde her s.å. Om denne familien se også Gullsetjardet 148/8. Noralf Guldseth, f. 11.1.1950, tok over her bruket på Gullset et­ter foreldra. G.m. Siv Årmbostad fra Aure, f. 8.6.1953.

SLINDTRØA GNR 143/12 (JETVADET)

Det var husmannsfolk her før den nåværende slekta kom her. Men da plass­kona Kari Persdt. i 1784 døde, ga Esten Jonsen opp drifta. På Jørngarden pas­set de nå på å få et av barna til Jetvadet, eller Slindtrøa, som var det offisielle navnet. Det var den nygifte tjueåringen Maren Olsdt. og mannen Kristoffer Olsen som tok over. Tradisjonen forteller at han hadde koppårgruve i Rensfjellet og gikk under navnet Koppårbankaren. Det er nå sjette generasjonen fra disse som sitter med bruket og den åttende fra Jørn Smed og Brynhild som kom til gards i 1729.

Th. Angells Stiftelse ga bygselbrev på plassen »Trøen eller Gjedvadet« i 1839 til Gunnar Olsen og kone. De eldre husmennene har visstnok ikke hatt tinglyst brev. Jetvadet ble utskilt fra Jørngarden i 1920 til husmannen Ola Gunnarsen som fikk skjøte fra Stiftelsen for 2 710 kroner.

I 1875 var det 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer, 9 geiter og 1 gris i plassfjøset, som viser at Jetvadet var en av de største husmannsplassene i grenda. Utsæden var ½ t. bygg, 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 griser på bruket. Det er 21 da dyrkajord og 266 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt Slindelva 143/58 i 1947 til Trondheim e.verk.

Brukere -1751 Jon Bersvensen fra Nedpå-Garden Slindan, f. ca. 1692, død etter 1762. G. m. Mali Estensdt. fra Testinngarden Slindan, f. ca. 1691, d. 1751. Plassen var den tid visstnok under Nedpå-Garden og den eldste på Slindan. I 1723 er det oppgitt 2 skjepper korn i utsæd.

Barn:

  1. Bersven, f. 1720.
  2. Esten, f. 1722, tok over plassen.

1752-1784 Esten Jonsen, f. 1722, død på Litj-Evjtrøa 1801. G. 1748 m. Kari Persdt. Kjøsnes, f. 1721, d. 1784. Esten losjerte på Gullset ei tid etter at Kari døde, men flyttet snart til dattera på Litj-Evja.

Barn:

  1. Jon, f. 1749.
  2. Mali, f. 1751, g.m. enkmann Sven Halvardsen Lille-Evjtrøen.
  3. Marit, f. ca. 1755, konfirmert 1772.
  4. Ingeborg, f. 1759.
  5. Anne, f. 1765, konfirmert 1781 (g.m. Tomas Olsen Mann på Hårstad?).

1785-1811 Maren Olsdt. fra Jørngarden Slindan, f. 1765, d. 1823. G. 1785 m. Kristoffer Olsen fra Moslettkamen, f. ca. 1755, d. 1835, som hadde tjent på Røsset. Han var bror til Pål Samstadhaugen.

Barn:

  1. Ola, f. 1785, død som spedbarn.
  2. Ola, f. 1786, død før 1794.
  3. Ola d.e., f. 1789, tok over plassen.
  4. Siri, f. 1792, død før 1797.
  5. Ola d.y., f. 1794, oppfostret på Jørngarden, g.m. enke Mali Persdt. Slindråen og kom dit.
  6. Marit d.e., f. 1797, g.m. Esten Olsen Slindmoen, Midtimoen.
  7. Siri, tvilling, f. 1797, g.m. Ellev Gunnarsen Bergsnesset, se Kolvika.
  8. Hans, f. 1800, g.m. Brynhild Kristensdt. Eidemstrøen, Nonshaug-trøa, se der. Han hadde først dattera Marit, f. 1824 (mor: Marit Estensdt. Slindmoen), g.m. Ola Persen Nuttudalen, se Sponnesset under Amdal.
  9. Ingeborg, f. 1803, g.m. Tomas Hanssen Sæter, se Aftretshåmmåren.
  10. Marit d.y., f. 1809, g.m. Renald Eriksen Eidem, se Eidemsjardet.

1812-1838 Ola Kristoffersen d.e., f. 1789, d. 18    . G. 1812 m. Anne Gunnarsdt. Aunmoen fra Øvermoen, f. 1790, d. 1838, som tjente på Slindan før hun giftet seg.

Barn:

  1. Marit, f. 1813, g.m. Anders Olsen Marstadtrøen.
  2. Gunnar, f. 1816, tok over plassen.
  3. Kristen, f. 1820, g.m. Kari Hansdt. Rolsetgjerdet, se Aunjardet.
  4. Kari, f. 1823, g.m. Jon Ingebriktsen Kyllo, se plassen Huset under Stor-Evja.
  5. Ola, f. 1825, g.m. Marit Gunnarsdt. Overviksveen, se Jehanplassen under Ner-Hårstad.
  6. Agnis f. 1828, g.m. Bersven Jonsen Evjmoen, plass under Fargargarden Stor-Evja.

1839-1875 Gunnar Olsen, f. 1816, druknet 8.1.1875 da han rente på ski ut i ei råk ved Bergsnesset. Han var på veg til byen på murarbeid og ulykka ble ikke kjent før neste helg, da han ikke kom heim. G. 1845 m. Marit Bardosdt. Nøvelbakken fra Stor-Evja, f. 1824, d. 20.11.1910.

Barn:

  1. Anne, f. 1846, d. 1852.
  2. Ola, f. 1848, tok over plassen.
  3. Bardo, f. 1852, g.I m. Ingeborg Bersvensdt. Slindmyren, II m. Jo­hanna Jonsdt. Slindtrøen og kom dit.
  4. Anne, f. 1854, g.m. Per Olsen Aunbakken.
  5. Gjertrud, f. 1857, g. i Lade kirke 1879 m. Johan Petter Pedersen (Auran) fra Stjørdalen, f. 1855, reiste til Amerika. Barn: Peter, Gu­stav, Lawranse, Alfred, Margareth, Anna, Agnes, Antonie, Marie.
  6. Marit, f. 1859, g. 1892 m. Olaus Larssen Dahle fra Grytten i Roms­dalen, f. 1853, bodde i Trondheim. Barn: Gurina, f. 1881 (far: Ole Persen Hårstad, Bønnsplassen), Olga, Berntine, Ludvig, Gunnar.
  7. Johanna, f. 1862, d. 1868.
  8. Kristian, f. 1867, g. m. Hanna Hansdt. Hatle, Svenngarden Uglan, f. 1872, reiste til Amerika i 1892, kom igjen i 1905, men reiste over igjen året etter. Barn: Tomas, f. 1888, d. 1909 (mor: Ragnhild To-masdt. Marstad), Mimmie, Henry, f. 1905, Helga.

1876-1924 Ola Gunnarsen, f.  1848, d. 22.11.1941. G.  1876 m. Anne Haldorsdt. Aftretsbrauten, f. på Hovsmoen 1854, d. 23.2.1937.

Barn:

  1. Kristen, f. 1873 (mor: Marit Nilsdt. Aune, Nergarden), reiste til Amerika i 1899.
  2. Marit, f. 1876, g.m. Ingebrigt Jonsen Aas fra Tydalen, f. 1878, reiste til Amerika i 1906, men kom tilbake. Barn: Arnt, f. 7.8.1904 (far: Ole Tomassen Kjøsnes), John, f. i Meråker 1909, Olaf.
  3. Gunder, f. 1879, reiste til Amerika i 1906, død ugift.
  4. Dordi, f. 1881, se Bjørkli nedafor.
  5. Haldor, f. 1884, reiste til Amerika i 1908, omkom i bilulykke i 1959, g.m. Oline Olsdt. Hånnå, f. 1884, d. 1957, bodde i Minnesota.
  6. Ole, f. 1886, reiste til Amerika i 1906, g.m. Gea Hårstadlien, f. i Amerika 1896, d. 1947. Barn: Leslie, f. 1914, Gladys, f. 1916, Sherley, f. 1918.
  7. John, f. 1888, tok over bruket.
  8. Anne, f. 1890, g.m. Johan Henrik Jonsen Kåsen i Tydalen, f. 1892. Barn: Henrikke, f. 1914, John, f. 1916, Anlaug, f. 1919, Olga, f. 1921, d. 1925, Hilmar, f. 1924, Alette, f. 1926, Kjelrun, f. 1932, Magda, f. 1936.
  9. Johan, f. 1893, g.m. Gudrun Pedersdt. Guldseth, se Elvli 147/37.
  10. Olaus, f. 1895, reiste til Amerika i 1921, g.m. Klara Hårstadlien, d.

1963, barnlaust ekteskap.

  1. Kristian Magnus, f. 1896, død som spedbarn.
  2. Olaf Alfred, f. 1897, g.m. Ingrid Pedersdt. Guldseth, se Borgtun 143/41.

1925-1957 John Olsen Slind, f. 1888, d. 16.7.1980. G. 1917 m. Tina Olsdt. Engan fra Ustistoggo 17/2, f. 12.4.1892.

Barn:

  1. Marit, f. 31.1.1918, bor heime.
  2. Ole, f. 1922, tok over bruket.
  3. Annie, f. 1924, g.m. Ole Olsen Kjøsnes, se Lervika 152/2.
  4. Olav Sigmund, f. 31.8.1931, d. 15.5.1983, g.m. Reidun Husby fra Skaun, f. 1929. Barn: Wenche, f. 1949.

1958-         Ole Slind, f. 23.4.1922, og kona Marie Andreassen fra Frol,

f. 1.4.1926. Barn: Tove Lise, f. 1966.

 

Bildet viser fra venstre: Gunnar B. Slind, Tina Slind, John S. Slind. Guttene bak: Olav Sigmund Slind og Torstein G. Guldseth. (Gunnar B., John S. og Torstein er på besøk).

Bildet viser fra venstre: Gunnar B. Slind, Tina Slind, John S. Slind. Guttene bak: Olav Sigmund Slind og Torstein G. Guldseth. (Gunnar B., John S. og Torstein er på besøk).

 

BJØRKLI

Dordi Olsdt. Slind fra Jetvadet 143/12, f. 1881, død ugift 24.3.1974, bygde her på tomt som var bygslet fra Jørngarden. Barn:

  1. Ole, f.  18.2.1900 (far: Kristian Eriksen Aungjerdet), død ugift 20.4.1982.
  2. Anna, f.  1906 (far: Arnt Jonsen Ramlo i Haltdalen), g.m. Arnt Jon­sen Storodd, gnr. 156/1.
  3. Henry, f. 24.3.1915. forulykket med traktor i Julskaret 18.12.1959, ugift.
  4. Anlaug, f. 12.1.1924, g.m. John Pedersen Nervik, Bergsnesset 133/5.

NORDIHAUGEN GNR 143/16 (RAUDMYRA)

To plasser under Jørngarden Slindan er i folketellinga 1875 kalt »Rødmyren«. Den ene er denne og den andre var Enkjplassen. Nordihaugen ble det offisielle navnet da plassen i 1920 ble utskilt til husmannen Esten Bersvensen, som året etter fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 2 510 kroner. Faren, Bersven Eriksen, hadde tinglyst bygselbrev fra Stiftelsen i 1854 og i tillegg på en »mosemyr« i 1886.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter i plassfjøset. Det er nå 29 da dyrkajord og 214 da produktiv skog på bruket.

Brukere

1827-1853 Ola Gunnarsen fra Bergsnesset (Ninesset), f. 1800, omkom i kvernfjellet av slag av ei »vinde« 12.2.1850. G.I 1825 m. Gjertrud Bersvensdt. fra Hårstadmoen (Bardoan), f. 1805, d. 1839. G.II 1844 m. Gjertrud Olsdt. Marstad, f. 1810, d. 1845. G.III m. Marit Svensdt. Slindbrauten, f. 1809, d. 1853.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Gunnar, f. på Bergsnesset 1825, flyttet til Hitra i 1843.
  2. Per, f. 1828, d. 1829.
  3. Marit, f. 1830, flyttet til Frosta i 1843.
  4. Per, f. 1832, flyttet til Strinda omkring 1850, g. i Malvik 1855 m. Ellen-Anna Gunnarsdt. Moan fra Hommelvik, f. 1833, og bodde der. Barn: Gunelius, f. 1857, Gurine, f. 1859, Gjertrud, f. 1860, Martin, f. 1862, Olive, f. 1864, Odin, f. 1867, Martha, f. 1868, Anna, f. 1873, Paul, f. 1875.
  5. Ellev, f. 1846, d. 1916, g. 1862 m. Anne Martha Larsdt. Røsten fra Lånke, f. 1834, d. 1911, bodde i Hommelvik. Barn: Martha, f. 1862, Sivert, f. 1865, g.m. Gurina Jonsdt. Garbergstrøen, f. 1872, bodde i Stjørdalen, Ole Andreas, f. 1874, Oline, f. 1876
  6. Ola, f. 1838, d. 1839.

1 2. ekteskap ei dødfødt jente i 1845. Barn i 3. ekteskap:

  1. Gjertrud, f. 1849, d.  1850.
  2. Kari, f.  1851, d.  1852.

1854-1886 Bersven Estensen fra Orsgarden Gullset, f. 1826, d. 21.8.1910. G. 1854 m. Ingeborg Olsdt. Slindmoen fra Enkjplassen, f. 1826, d. 1.6.1899.

Barn:

  1. Esten, f. 1854, tok over plassen.
  2. Ingeborg, f. 1856, g.m. Bardo Gunnarsen Slindtrøen, se Slindtrøa 143/22.
  3. Ole, f.  1859, reiste til Amerika, g.m. Marit Andersdt. Aftretsåsen, Brattåsen, f. 1855.
  4. John, f. 1862, reiste til Amerika i 1883, g.m. Anne Jonsdt. Samstadhaugen, f.  1865. Barn: Jola, Ingram, Inga, Arthur.
  5. Berit, f. 1865, reiste til Amerika i 1886.

1887-1930 Esten Bersvensen, f. 1854, d. 24.4.1929. G. 1882 m. Kari Olsdt. Stamnes fra Ustigarden, f. 1852, d. 1.6.1906.

Barn:

  1. Bersvend, f. 1883, d. 1975, reiste til Amerika i 1903, g.m. Ingeborg Berntine Andreasdt. Hårstad, se Stormyråsen 64/13 under Hårstad, f. 1890, bodde i Nord-Dakota. Barn: Edwin, f.  1913, Arthur, f. 1914, Bernice, f. 1916, Kenneth, f. 1918.
  2. og
  3. Ole og Olaus, tvillinger, f. 1888, døde 1889.
  4. Ole, f. 1893, tok over bruket.

1931-1947 Ole Estensen Slind, f. 1893, død ugift 3.8. 1977.

1948- Robert Nilssen Aune fra Nergarden 140/2, f. 2.3.1917. G. 1945 m. Mildrid Ingebrigtsdt. Kjøsnes fra Vallinesset 151/5, f. 25.6.1916.

Barn: Ingfrid, f. 1947, tok over bruket.

19    –        Ingfrid Aune, f. 4.5.1947. G.m. Nils Kristian Borseth fra Bårset-

plassen 54/12, f. 20.3.1941.

Barn:

  1. Mona, f. 1967, sb.m. Egil Guldseth, f. 1959. Barn: Robert, f. 1985, Mathias, f. 1988.
  2. Inger, f. 1968.

 

RAUDMYRA (ENKJPLASSEN)

Denne plassen hørte Jørngarden til. Da Th. Angells Stiftelse i 1871 ga enka Ingeborg Olsdt. bygselbrev på plassen Raudmyra, var det på betingelse av m.a. at hun skulle gi enka Ingeborg Pålsdt. kår. Det er ikke vanskelig å forstå det lokale navnet Enkjplassen. I et halvt hundreår ble plassen drevet av enk­ene Ingeborg Pålsdt. og Ingeborg Olsdt. Begge var de sammen om drifta i flere år. I 1875 hadde de 2 naut. 2 sauer og 1 geit, sådde 1 åtting bygg og ½ t. havre og satte 2 t. poteter. Da Stiftelsen i 1920 solgte husmannsplassene på Slindan. ble den nedlagte Enkjplassen utskilt og solgt til Tomas Olsen sammen med Sjurd-Maliplassen under Testinngarden og dette ble bruket Moheim 143/14.

Brukere

1800-1824 Jon Olsen fra Svartmoen på Hoem, f. 1766, d. 1808, var halvbror til Per Kjøsnes, Bårdgarden, og tjente der til han like før hundreårsskiftet kom til Jørngarden som dreng. G. 1799 m. Ingeborg Jonsdt. fra Stor-Langli, f. 1772, d. 1848, som kom fra Stamnes, der mor hennes var gift. Jon og Inge­borg begynte som bureisere her like etter de giftet seg.

Barn:

  1. Ola, f. 1799, tok over plassen.
  2. Jon, f. 1802, bodde heime, død ugift 1837.
  3. Gjertrud, f. 1806, tjente i grenda, død ugift i 1890.

1825-1870 Ola Jonsen, f. 1799, d. 1859. GT 1825 m. Ingeborg Olsdt., se Oppigarden Aunet, f.  1792, d.  1832, som var oppfostret på Sesseng. G.II 1833 m. Ingeborg Pålsdt. Samstadhaugen, f. 1796, d. 1883, som de siste ti åra sine var blind.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ingeborg d.e., f.  1826, g.m. Bersven Estensen Gullset, se Nordihaugen ovafor.
  2. Mali, f. 1828, flyttet til Stjørdalen omkring 1850, kom senere heim, død ugift 27.3.1909.
  3. Siri, f. 1831, g.m. Per Olsen Overvik, Vikaåsen, flyttet til Trond­heim, der Siri døde ca. 1860, men hadde en sønn, Ole, f. 1858.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ingeborg d.y., f. 1834, tok over plassen.
  2. Jon, f. 1839, d. 1844.

1860-1911 Ingeborg Olsdt. d.y., f. 1834, d. på Pålodden 5.12.1911. G. 1860 m. Jon Persen Grøtem fra Myrplassen, f. 1831, d. 1864. Som enke drev Inge­borg plassen sammen med mor sin og senere med søstera Mali – Peng-Mali, som hun ble kalt. Ingeborg og Jon var barnlaus.

SLINDAN ØSTRE GNR 143/5 (TESTINNGARDEN)

Sjur finner vi som bruker her i året 1600, da han betalte landbohold og føl­gelig må ha vært på gården siden 1597, minst. Han satt som oppsitter i 1620.

Året etter overtok sønnen, Jon Sjursen. etter Stor-Jo som han også blir kalt på grunn av den yngre Jon i nabogården. Jon satt sammenhengende fra 1622 til 1644. I 1621 ble han bøtelagt for å ha »stucken Guttorm Slindum Noget met en Kniff, for hans fattigdom 4 daler«. Året etter var det Jon selv det gikk ut over da Pål Kolset slo ham i siden med en øks.

I det ene året 1645 finner vi en Haldo som oppsitter her. Han ble da skattlagt for sin kone, ingen andre. Han må trolig ha ektet enken etter Sjur, men ble aldri oppsitter. Allerede året etter bygslet en yngre sønn, Rejer Sjursen, bru­ket etter moren, som opplot det for ham godvillig.

Rejer var født ca. 1605. Han hadde i 1665 sønnene Sjur, født 1659 og Esten, født 1661. En mulig bror av Rejer, Esten Slind, ble i 1650 dømt for slagsmål med Gunder Gulset i et bryllup i Gulset »som fredhelligt skee burde«, som det heter i dommen. Esten måtte ut med den eldgamle »brevabrot«: 8 ørtuger og 13 mark sølv, verdt vel 13 daler.

Bror av Jon og Rejer er vel også Sjur Slind, som besov Karen Pedersdatter Skjelstad i Åsen. Han rømte fra det hele, men hun måtte i 1648 bøte 6 daler »for sin forsiellse«. Også datidens myndigheter kunne altså betrakte leiermål som ikke mer enn en forseelse.

Rejer Sjursen ble ennå i 1690 ført som bruker i en kilde, men det er neppe riktig. Allerede fire år før kom Sjur Jonsen inn som oppsitter. Han var født i 1663.

Den gamle slekta fra 1600-åra fortsatte på dette Slind-bruket helt til i 1776, bare med et mellomspill av en familie som hadde bygselen ei tid i de første 1700-åra. Jon Estensen mistet livet under skogsarbeid i 1770 og familien løste seg opp. Den ene flyttet hit og en annen dit, uten bestemt mål. I 1777 kom Torsten Olsen og Anne Eriksdt. til gards, og navnet hans og til naboen Jørn har senere vært brukt til å skille de to brukshalvpartene – Testinngarden og Jørngarden – der husa den tid låg i felles tun.

I lang tid nå var det stabile forhold på Testinngarden. Ennå i 1845, da Ola Renaldsen døde, var det velstand. Boet etter ham ble verdsatt til 375 spd., som var sjelden på bygselbruk. Men det kom til å gå fort nedover. Renald Olsen måtte snart ut på bygda og låne penger. Han pantsatte innbo og buskap mot lån fra Ingebrikt Flønes. I avling og anna løsøre fikk kjøpmann Fredrik Unhjem i byen utlegg i for handelsgjeld. Renald og Gunhild Olsdt. klarte å holde på bygselen til de i 1868 reiste til Amerika.

Etter at bruket noen år låg uten fastboende, bygslet sønnen på Jørngarden, Torsten Jørnsen, bruket og etterkommere fra ham og Kari Olsdt. Aftret har senere hatt tilhold her. Bruket ble kjøpt av Jørgen Torstensen Slind i 1920, som fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 10 330 kroner og kår til mor sin og broren Ole Torstensen d.y. til 4 000 kroner i femårlig verdi. Elleve døgn etter at skjøtet var tinglyst, mistet Jørgen livet i ei ulykke, men slekta fortsatte med søstersønnen John O. Aftret Slind.

Hausten 1826 ble det første jordskiftet på Slindan holdt. Det var Renald Tor­stensen som den tid var bygselmann her og Testinngarden fikk fra nå innmark i tre teiger: a) Heimjordet. b) Et stykke åker og eng sønnafor Frampå-Jardet og Bortistuggo, som ble kalt »øst i Gierdet«. I grensa for denne teigen nevnes Rønningsbakken, husmannsplassen »Aasphaugen« og Kjøsneselva. c) Ei slåttøy ved Kjøsneselva med husmannspalssen til Torsten Renaldsen.

Utmarksteigene ble seks i tallet: a) En like ved innmarka og grenset til Kalvtrøa til Aunet. b) En teig som grenset til »Kjøsnes og Slind Elv«, der den gikk ut fra Kjøsneselva og fulgte Gullsetvegen til kvernhuset til Jørngarden. c) En teig i Kottliåsen som grenset til Kottlivollen og Litj-Slindvatnet. d) En teig ved Gullsetelva omtrent 3/4 mil i sørvest, e) En teig sønnafor utmarka til »Stor-Slinde«, dvs. Frampå-Jardet og Bortstuggo, her også Sæter og Sesseng grenset imot. I grensa for teigen nevnes Stenhusvollen, Bjørndals tjenna, Gammelmyra og Stor-Slindvatnet. f) En teig sør for Stor-Slindvatnet, her merket gikk ut fra Julskardmyra og grenset til Nervik og Gullset. Dessuten hadde bruket del i setrene Kottlivollen, Stenhusvollen og Nålbogen.

I 1723 er utsæden på bruket gitt opp til 1 t. bygg og 6 t. havre og buskapen til 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og høyavlinga til 63 lass. Bruket hadde seter og det ble betalt kvernskatt.

I 1866 er det 108 mål dyrkajord og 55 mål naturlig eng. Årlig avling er gitt opp til 18 t. bygg, 60 t. havre, 100 t. poteter, 70 lass høy og 32 lass fra utslåt­tene. Husdyra er gitt opp til 2 hester, 13 kyr, 35 sauer og 1 gris og det var 2 setrer felles med andre Slindbruk. I 1875 hadde Torsten Jørnsen og Kari Olsdt. 2 hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 26 sauer, 8 geiter og 1 gris, sådde ½ t. bygg, like mye havre og satte 4 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 3 geiter og 2 griser på bruket, som hadde 80 da dyrkajord. Det er nå 90 da dyrket og 506 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Slindmoen 143/3 i 1907 til Mikal T. Åsum. Moheim 143/14 i 1920 til Thomas O. Slind. Østermoen 143/15 i 1921 til Per B. Slind­moen. Tellhaugen søndre 143/20 s.å. til Per B. Slind. Tellhaugen nordre 143/21 s.å. til Nils R. Slind. Asphaugen 143/23 s.å. til John J. Valli. Asphaugen østre 143/27 s.å. til d.s. Skogbrynet 143/45 i 1943 til Sigrun Eide.

Brukere -1647-1666- Rogjerd (Reier) Sjurdsen, f. ca. 1609. Barn;

  1. Kirsti, f. ca. 1649, død på Kjøsnes 1737.
  2. Sjurd, f. ca. 1653, tjente på Sesseng i 1701, dragon under kpt. Rahm, eide en part i Kolset og døde der i 1713.
  3. Ingeborg, f. ca. 1657, g.I m. Ingebrikt Olsen Kolset, Nordigarden, II m. Ingebrikt Evensen Vølset.
  4. Mali, g.m. Reier Haldorsen Kolset, Ustigarden.
  5. Esten, f. ca. 1660, tok over bruket.
  6. Anders, f. ca. 1670, d. 1709.

-1699 Esten Rogjerdsen, f.ca. 1660, d. 1743. G.I m. ? G.II m. Marit Hansdt. Gullset fra Nirsgarden, f. ca. 1671, d. 1741. Esten gikk tidlig fra byg­selen og nevnes i 1701 som fattig »inderst« (losjerende). Trulig hadde han kår av bruket og plassen er kalt Slindstuggo.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Anne, f. 1690, g.m. Anders Persen Gullset, Andersgarden.
  2. Mali, f. ca. 1691, g.m. Jon Bersvensen Slind, se Slindtrøa under Jørngarden.
  3. Ola, f.ca. 1693, g.m. Marit Persdt. Gullset, se Orsgarden Gullset.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Reier, f. 1698, g.m. Anne Andersdt., se Framistoggo Kolsetmoen.
  2. Hans, f.  1701, g.I m. Ingeborg Haldorsdt. Hammer, II m. Ingeborg Jørnsdt. Slind, se Åsan.
  3. Jon, f. 1703, tok over bruket.
  4. Esten, f. 1706, g.m. Agnis Olsdt. Eggaodden, se Ystermoen på Slindan.

-1686-1718- Sjurd Jonsen fra Ustigarden Nervik, f.ca.  1663. G.  1700 m. Brynhild Jonsdt. Kyllo. Familien flyttet fra Slindan, visstnok til Øverbygda eller Flora.

Barn:

  1. Goro, f. på Kyllo 1699, g.m. Per Persen Ner-Lien, se Velvansmoen.
  2. Marit, f. 1702, g.m. Ola Jonsen Langli, se Nordigarden Tuset.
  3. Jon, f. 1705, g.m. Ingeborg Olsdt. Stokke, se Yster-Eidem.
  4. Jon, f. 1707, d. 1717.
  5. Ola, f.  1710, g.m. Marit Haldorsdt. Velve, se Nordigarden Tuset.
  6. Kari, f. 1714.
  7. Kristen, f. 1717, d. 1718.

-1722-1742 Esten Rogjerdsen og Marit Hansdt., se ovafor.

1743-1776 Jon Estensen, f. 1703, omkom i skogen da han felte et tre over seg i 1770. G. 1735 m. Berit Olsdt. Havernesset fra plass under Bell, f. 1707, d. 17    . De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

  1. Esten, f. 1735, g.m. Ingeborg Olsdt. Barn: Marit, f. 1761, Ola, f. 1761, Ola, f. 1764.
  2. Ola, f. 1737, d. 1742.
  3. Jon, f. 1742, g.m. Anne Hansdt. Tronset og bodde der.
  4. Anne, f. 1745, bodde i Vika i 1775.
  5. Ola, f. 1748, levde i 1762.
  6. Dødfødt barn i 1751.

1777-1793 Torsten Olsen fra Haugen på Overvik, f. 1730, d. 1810. G. 1766 m. Anne Eriksdt. fra Svenngarden Uglan, f. 1735, d. 1791, som var g.I m. Renald Persen Slind, Nedpå-Garden. Barn (alle født Nedpå-Garden):

  1. Kari, f. 1767, f. 1773.
  2. Goro, f.  1769, g.m. Gunnar Estensen Gullset, se Eggaberget under . Gullset.
  3. Renald, f. 1770, tok over bruket.

4.  Ola, f. 1775, g.m. Dordi Jonsdt. Hovsbrottet, se Osphaugen nedafor.
1794-1835 Renald Torstensen, f. 1770, d. 1841. G. 1794 m. Ragnhild Jonsdt.

Aunet, f. på Hovsbrottet 1766, d. 1841, søster til Dordi Osphaugen. Ragnhild vokste opp hos mora på Øver Aunet og var g.I m. Ola Persen Setersveen.

Barn:

  1. Berit Olsdt., f. i 1. ekteskap på plassen Setersvea 1792, g.m. Gunnar Jørnsen Slind, se Pistuggo Aunet.
  2. Anne, f. 1795, g.m. Jon Jonsen Velvesmoen, se Fargargarden Stor-Evja.
  3. Ola, f. 1798, tok over bruket.
  4. Torsten, f. 1803, g.m. Mali Gunnarsdt. Aunmoen, se Slindmoen nedafor.

1822-1851 Ola Renaldsen, f. 1798, d. 1845. G. 1822 m. Berit Haldorsdt. Kvello fra Nordigarden, f. 1803, d. 1889.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1823, g.m. Jon Olsen Samstad, se Oppigarden Kjøsnes.
  2. Siri, f. 1826, g.m. Per Olsen Overvik, Haugen, d. 1861, fulgte bro­ren til Amerika i 1868, bodde i Minnesota.
  3. Renald, f. 1831, tok over bruket.
  4. Mali, f. 1833, g.m. enkmann Bersven Gunnarsen Renå, se Nordigar­den Såmstad.
  5. Haldor, f. 1842, g.  1867 m. Marit Persdt. Svinas, Oppigarden, f 1844, reiste til Amerika i 1866, bodde i Nord-Dakota. Barn: Berit, f. 1868, Ole, f. 1871, John, f, 1873, Martin, f. 1874, d. 1876, Peder, f.

1880, Gina, f.  1882, g.m. Ole Torstensen Slind, se nedafor, Martin, f. 1885. 1852-1868 Renald Olsen, f.  1831. G.  1856 m. Gunhild Olsdt. Tronset, f. 1832. Familien reiste til Amerika i 1868., Barn: Berit, f. 1857, Sissel, f. 1859, gift Nilson (barn: Nancy, g.m. Renald Gunnarsen Alsetkleven), Ragnhild, f. 1862, Kari, f.  1863, Oline, f.  1867, Gurine og Anna. -1875-19     Torsten Jørnsen fra Jørngarden Slindan, f. 1841, d. 31.10.1908. G. 1868 m. Kari Olsdt. fra Nordigarden Aftret, f. 1850, d. 17.12.1931.

Barn:

  1. Ragnhild, f.  1868, d. 1890.
  2. Jørgen, f. 1870, tok over bruket.
  3. Ole d.e., f.  1871, reiste til Amerika i 1894, g.I m. Gina Haldorsdt. Slind, se ovafor, f. 1882, II m. Brynhild Johnsdt. Eggen, gnr. 137/2 under Sesseng, f. 1882. Barn: Gordon og Marian.
  4. Arnt, f. 1877, reiste til Amerika i 1901.
  5. Sigrid, f. 1880, g.m. Ole Gundersen Slind, Nedpå-Garden 143/9.
  6. Anne, f. 1882, se nedafor.
  7. Ole d.y., f. 1886, invalid, bodde heime, død ugift 18.6.1924.
  8. Karen, f. 1888, død som spedbarn.

19 -1921 Jørgen Torstensen Slind, f. 1870, drept i kjøreulykke med hest i Mebonden 22.11.1921. Han reiste til Amerika i 1907 og var der noen år. G. 19 m. Berit Johnsdt. Slind fra Frampå-Jardet 143/6, f. 1884, d. 29.6.1963, som var g.II m. Ole Johnsen Aftret.

Jørgen hadde dattera Inga Eline, f. 1897 (mor: Anne Estensdt. Nervik, Raudmyra), g.m. Gunnar Bardosen Slind, Trøa 143/22.

1922-1956 Ole Johnsen Aftret fra Ustistuggo 149/1, f. 1886, d. 5.11.1972. G.I 19     m. Anne Torstensdt. Slind, se ovafor, f. 1882, d. 2.5.1920. G.II 1925 m. Berit Johnsdt. Slind, som var g.I m. Jørgen Torstensen Slind, se ovafor.

Barn i 1. ekteskap:

  1. John, f. 1911, tok over bruket.
  2. Milda, f. 1913, g.m. Hilmar Johnsen Sæther, Ustigarden 136/2.
  3. Torstein, f. 7.6.1914, død.
  4. Karl, f. 1918, g. m. Ane Pedersdt. Slind, Grubba 143/8, se der. Barn i 2. ekteskap:
  5. Anne Jørgine, f. 12.2.1926, g.m. Svein Eriksen, f. 1924, bor i Trondheim. Barn: Svein Arne, f.  1957, Berit Astrid, f. 1960.
  6. Mali, f. 1928, g.m. Karl Olsen Kjøsnes, se Solgløtt 143/72.

1957-19    John Olsen Aftret Slind, f. 25.8.1911. G. 19     m. Jenny Johnsdt. Langset fra Ustigarden 38/6, f. 29.8.1915.

Barn:

  1. Annbjørg, f. 14.8.1941, g.m. Einar Paulsby i Tydal, f. 1933. Barn: Janne Oddveig, f. 1963, Jon Petter, f. 1966.
  2. Ola, f. 1943, tok over bruket.
  3. Jon Kåre, f. 6.7.1951, sb.m. Anna Hegglund, se Bakken 143/102 nedafor.

19    –         Ola Aftret Slind, f. 5.4.1943, og Anne Lise Vikan, f. i Kirkenes

18.4.1951. Barn: Linda, f. 1970, Mai Jorunn, f. 1976.

BAKKEN GNR 143/102

Tomta er utskilt fra Testinngarden 143/5 i 1979 til sønnen der, Jon Kåre Aft­ret, f. 6.7.1951, og Anna Hegglund, f. i Røros 6.12.1953. Barn: Roger, f. 1972, Janniken, f. 1976.

SLINDMOEN GNR 143/3 (NIMOEN)

Dette var opphavlig husmannsplass under Testinngarden og kalt Testinnmo­en etter bureiseren. Det var i 1840 at Torsten Renaldsen og Mali Gunnarsdt. satte seg ned som husmannsfolk her under heimbruket hans. De hadde fått bygselbrev på plassjorda like etter at de giftet seg, men hadde nå bodd på Kleset i mange år.

Da siste husmannsfolket her, Arnt Tomassen og Ingeborg Persdt., flyttet til Kolsetbrauta, solgte de plasshusa på Testinnmoen og plassen ble øde. Men i 1907 fikk Mikal Tomassen Åsum jorda her utskilt og skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 900 kroner. Omkring 1914 ble det bygd hus her igjen og eierne flyttet hit.

I 1875 var krøttera på plassen 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 9 geiter og utsæden ½ t. bygg, 1 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr og 1 gris på bruket og 16 da dyrkajord.

Brukere 1840-1866 Torsten Renaldsen fra Testinngarden Slindan, f. 1803, d. 1899. G. 1823 m. Mali Gunnarsdt. fra Ninesset på Nervik, f. 1803, d. 1883. De hadde

i 1830-åra hatt et bruk på Kleset. De fikk bygsel på plassen så tidlig som i 1825, men tok trulig ikke til her før de ga opp Kleset-bruket. Barn (4.-6. født på Kleset):

  1. Ragnhild, f. 1824, flyttet til Stjørdalen i 1841, g. der 1855 m. Per Persen Prestmoen.
  2. Renald, f. 1826, g.m. Helke Nilsdt. Åsan, se Tellhaugen nedafor.
  3. Gunnar, f. 1829, g. i Klæbu 1853 m. Berit Persdt. Sellesbakkflaten, Svån, f. 1832, og kom dit. Barn: Marta, f. 1854, Serina, f. 1858, Karen, f. 1861, Torsten, f. 1863, Else, f. 1867.
  4. Ola, f. 1832, flyttet til Klæbu i 1849, tok senere over plassen.
  5. Marit, f. 1835, flyttet til Stjørdalen i 1851.
  6. Kari, f. 1839, d. 1854.
  7. Torsten, f. 1841, flyttet til Kvikne omkring 1866 og til Støren i 1870.
  8. Ola d.y., f. 1845, g.m. Kari Persdt. Tellhaugen, se Aftretstrøa.

1867-1894 Ola Torstensen d.e., f.  1832, d.  1896. G.  1867 m. Goro Torstensdt. Gullseteggen, f. 1826, d. 22.9. 1904. Barnlaust ekteskap, men han hadde to barn:

  1. Sigrid, f. 1857 (mor: Kirsti Estensdt. Slindmoen, Midtimoen).
  2. Torsten, f. 1859 (mor: Ingeborg Torstensdt. Kjelstadmyran), flyttet til Frosta i 1873.

1895-1909 Arnt Tomassen fra Aftretsåsen og Ingeborg Persdt. fra Kolset-brauta kom her som sytninger for Ola og Goro, men flyttet etter noen år til Kolsetbrauta og tok kårkona Goro Torstensdt. med seg.

1907-1962 Mikal Tomassen Åsum, se Åsan 146/1, f. 1872, d. 4.5.1958. G. 1914 m. Marit Estensdt. Rønsberg fra Ustigarden 102/1, f. 1883, d. 24.3.1963. Mi­kal var i Amerika i flere år, først fra 1901 og på ny fra 1907. Barnlaust ekteskap.

1963-1985 Søskena Karoline, f. 1897, og Gunnar Rønsberg, f. 1903, d. 27.12.1973, tok over eiendommen etter søstera Marit Åsum.

1986- Åge Revdal, f. i Trondheim 15.3.1951. G.I m. Tone Iversen, f. i Oslo 15.3.1951. Barn: Veronica, f. 1976, Kenneth, f. 1978. G.II m. Prapee Srirattana, f. i Thailand 20.10.1965, d. 1.10.1991.

MOHEIM GNR 143/14 (MOEN)

Opphavet til dette bruket er også en gammel husmannsplass, Trøa (Sjurd-Maliplassen), som hørte Testinngarden til, se nedafor. Den ble i 1902 bygslet av Thomas Olsen GuUsetbruen. Men da Th. Angells Stiftelse i 1920 solgte

Skiidretten har stått høgt i Vikvarvet, både Thomas Slind og sønnen Emil var kjente langrennere. På bildet, som er fra vinteren 1923, ser vi fra venstre Ole T. Slind, Gunnar O. Guldseth, Peder Nykkelmo, som var heim fra Amerika og bærer amerikansk uniform (han var krigsveteran), Martin Guldseth og Er­ling Voldseth.

Skiidretten har stått høgt i Vikvarvet, både Thomas Slind og sønnen Emil var kjente langrennere. På bildet, som er fra vinteren 1923, ser vi fra venstre Ole T. Slind, Gunnar O. Guldseth, Peder Nykkelmo, som var heim fra Amerika og bærer amerikansk uniform (han var krigsveteran), Martin Guldseth og Er­ling Voldseth.

Slindan, fikk Thomas i tillegg til sin egen plass, også med en part av naboplassen, Enkjplassen. Det nye bruket fikk navnet Moheim og det var i nærhe­ten av husa på Enkjplassen de nye husa på bruket ble bygd, mens hus og tomt på Sjurd-Maliplassen ble utskilt under navnet Birkehaug. Thomas fikk skjøte fra Stiftelsen for 2 870 kroner.

Omkring 1955 var det 25 da dyrkajord, 1 hest, 3 naut, 5 sauer og 1 gris på bruket. Det er 253 da produktiv skog på bruket. Til bruket hører Hoemsenget 7212, som Thomas Olsen kjøpte av Bård Samstad i 19 . Det var utskilt fra Øver-Hoem i 1918.

Fra Moheim er utskilt: Birkehaug 143/34 i 1933 til Gunnar O. Guldseth. Solstad 143/73 i 1954 til Bjarne E. Slind.

Brukere

1920-1928 Thomas Olsen fra Gullsetbrua, f. 1880, d. 29.8.1945. G. 1901 m. Berit Estensdt. fra Raudmyra 132/3 på Nervik, f. 1880, d. 29.11.1916.

Barn:

  1. Gudrun, f. 1901, g.m. Haldor Nilssen Aunemo, gnr.  140/4.
  2. Ole, f. 4.3.1902, forulykket 29.11.1923.
  3. Emil, f. 1906, tok over bruket.

1929-1972 Emil Thomassen Slind, f. 16.9.1906, d. 27.4.1983. G. 1927 m. Sigrid Bersvensdt. Aftret fra Dalsjardet 150/2, f. 29.6.1905.

Barn:

  1. Torleif, f. 1927, tok over bruket.
  2. Bjarne, f. 1929, g.m. Gerd Paula Solheim, se Solstad 143/73 nedafor.
  3. Ole, f. 8.8.1930, d. 16.3.1931.
  4. Bjørg Otelie, f. 1932, g.m. Gunnar R Kjøsnes, Litjnesset 151/6.
  5. Harald Arnljot, f. 1939, g.m. Målfrid Brynhild Stokke, Ustigarden Litj-Stokkan 120/2, og kom dit. _
  6. Inger Else, f. 11.4.1948, g.m. Per Olav Velve, Solvang 96/5 under Mebost.

1973-1990 Torleif Slind, f. 9.6.1927. G.m. Bergljot Lindseth fra Skjettenås 115/23 i Flora, f. 3.5.1930, d. 23.10.1988.

Barn:

  1. Anne Kristin, f. 1.11.1959, g.m. Kjell Gunnar Grøtte, Strandheim 12/19, f. 19.4.1956, bor på Gilheim 10/5 på Grøtem: Barn: Rune, f.1986, Beate, f. 1990.
  2. Egil Steinar, f. 1961, tok over bruket.

1991-        Egil Steinar Slind, f. 24.6.1961.

BIRKEHAUG GNR 143/34

Tomta er utskilt fra Moheim 143/14 i 1933 til Gunnar Olsen Guldseth, som fikk skjøte fra brorsønnen Emil T. Slind for 400 kroner. Det var de gamle husa på Sjurd-Maliplassen med tomt som nå ble utskilt og Gunnar og Kristi­ne bygde senere nye hus her.

Brukere

1933-1961 Gunnar Olsen Guldseth fra Gullsetbrua, f. 1.8.1891, d. 5.12.1974. G. 1926 m. Kristine Torstensdt. Kjøsnes fra Oppigarden 151/2, f. 4.4.1906, d. 4.11.1977. Barn:

  1.  Ola, f. 1927, tok over eiendommen.
  2. Torstein, f. 2.6.1931, g.m. Herdis Faanes fra Strinda, f. 1932, d. 1978, bor i Trondheim. Barn: Helge Gunnar, f. 1954, Tor, f. 1956, Eva, f. 1963.
  3. Gjermund, f. 1937, g.m. Siri Sjøstedt, se Slindbrauten 143/17.
  4. Arne, f. 22.10.1939, g.m. Berntine Kjøsnes, Litjnesset 151/6, f. 20.9.1939. Barn: Bente, f. 1961, g.m. Arn Olav Kjøsnes, Arnnesset 151/3, Kjell, f. 1965, Morten, f. 1970.
  5. Wenche Karin, f. 3.2.1946, (adoptivdatter), g.m. Arne Langli, Åsen 30/21.

1962-         Ola G. Guldseth, f. 5.5.1927. G.m. Sigrun Faaness fra Strinda, f. 18.6.1932.

Barn:

  1. Sigrid Kristine, f. 8.10.1955, g.m. Asbjørn Fuglemsmo, f. 30.1.1955. Barn: Kenneth, f. 1983, Maria, f. 1991.
  2. Gunnar Helge, f. 1957, g.m. Sigrid Elverum, se Låheim 143/107 nedafor.
  3. Olav Sigmund, f. 1959, g.m. Oddrun Borsethaug, se Heimen 143/108 nedafor.
  4. Trond Erik, f. 10.10.1965.

LÅHEIM GNR 143/107

Tomta er utskilt fra Birkehaug 143/34 i 1983 til sønnen der, Gunnar Helge Guldseth, f. 2.10.1957, og kona Sigrid Elverum fra Arnstad 64/58 på Hårstad, f. 15.2.1961. Barn: Tore, f. 1978, Erik, f. 1981.

HEIMEN GNR 143/108

Tomta er utskilt fra Birkehaug 143/34 i 1983 til sønnen der, Olav Sigmund Guldseth, f. 17.12.1959, og kona Oddrun Johanne Borsethaug, (se Bjerklund 54/16 på Bårset), f. 1.8.1960. Barn: Heidi Merete, f. 1977, Robert, f. 1981.

SOLSTAD GNR 143/73

Tomta er utskilt fra Moheim 143/14 i 1955 til sønnen der, Bjarne Emilsen Slind, f. 18.1.1929, og kona Gerd Paula Solhem fra Stokksund, f. 28.10.1934.

SLINDTRØA (SJURD-MALIPLASSEN)

I 1853 fikk Ola Sjurdsen og Sessil Gunnarsdt. bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse på Trøa, plass under Testinngarden, men da var det over tjue år sia de begynte som bureisere her. Neste generasjon holdt fram på plassen, og etter dem fikk Trøa det lokale navnet Sjurd-Maliplassen. De reiste til sist til barna i Amerika og i 1902 fikk Thomas Olsen Gullsetbruen bygsle plassen. I 1920 fikk han den utskilt og skjøte fra Stiftelsen, se Moheim 143/14 ovafor. Det nye bruket fikk også med den gamle Enkjplassen.

I 1875 var buskapen på Slindtrøa 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter, mens utsæden var ½ t. bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter.

Brukere

1831-1865 Ola Sjurdsen fra Nordigarden Sæter, f. 1799, d. 1875. G. 1830 m. Sessil Gunnarsdt. fra Bergsnesset (Ninesset), f.  1807, d. 1880.

Barn:

  1. Sjurd, f. 1832, tok over plassen.
  2. Brynhild, f. 1835, g.m. Henrik Olsen Sesseng, se Morset.
    1. Marit, f. 1840, g.m. Jon Jonsen Overvik, se Slindtrøa under Nedpå-Garden.
  3. Gunnar, f. 1843, død som spedbarn.

1866-1901  Sjurd Olsen, f.   1832. G.   1864 m. Mali Olsdt. Nykkelmoen, f. 1843. De reiste til Amerika i 1902 og bosatte seg i Canada hos barna.

Barn:

  1. Ole d.e., f. 1864, g. 1891 m. Karen Elisabet Kristiansdt. Paulsen fra Trondheim, f. 1870, reiste til Canada i 1905. Barn: Marie, f. 1891, Sigvard, f. 1893, Magnus og Kristian, tvillinger, døde som spedbarn, Berntine Margrethe, f. 1897, Johanna Kristine, f. 1900, Olaf Konrad, f. 1902.
  2. Ole d.y., f. 1867, reiste til Amerika i 1888, g. 1899 m. Lena Peder­sen fra Stavanger. Barn: Mabel. Marie, Selmer Johan, Bernt Justin, Oscar Manfred, Lloyd Hilmar, Herman Gerhard, Judith Sicelia.
  3. Gunder, f. 1870, reiste til Amerika i 1891.
  4. Bernt, f.  1874, d. 1897.
  5. Sissel, f. 1876, reiste til Amerika i 1893, gift Knutzon.
  6. Haldor, f. 1879, d. 1882.
  7. Brynhild, f. 1883, reiste til Canada i 1902, gift Cooper.
  8. Serine Marie, f. 1885, reiste til Canada i 1902, g.m. A. Wilson.
  9. Randi, f. 1888, reiste til Canada i 1902, g.m. John Evjen.

ØSTERMOEN GNR 143/15 (YSTERMOEN)

Slik som Midtimoen er også denne Moa-plassen av de eldste husmannsplas­sene på Slindan. Den hørte Testinngarden til, og det var en sønn derifra som var bureiser. Kona var forresten søster til bureiseren på Midtimoen. Siste bygselbrevet på plassen ble gitt av Th. Angells Stiftelse til Per Bersvensen i 1869, imot m.a. å svare kår til gamle Esten Estensen. Per fikk lang brukertid på Ystermoen og ble i 1921 sjøleier, da plassen med en god del skog ble ut­skilt fra Testinngarden. Han fikk skjøte fra Stiftelsen for 3 000 kroner.

I 1875 var det 2 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter på plassen og utsæden var 1 kvarter bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 17 da dyrkajord på bruket. Det er 173 da produktiv skog.

Brukere -1747-1786 Esten Estensen fra Testinngarden Slindan, f. 1706, d. 1772. G. 1740 m. Agnis Olsdt. fra Eggaodden, f. 1720, d. 1786. Familien hadde losjert på Gullset før den kom her og der er de to eldste barna født. Barn:

  1. Marit, f.  1741, død som barn.
  2. Ola, f. 1744, død ca. 1755.
  3. Marit, f.  1747, g.m. Pål Olsen Hårstad, se Stormyråsen under Øver-Hårstad.
  4. Ingeborg, f. 1750, d. 1762.
  5. Dødfødt barn i 1752.
  6. Maren, f.  1753, d. 1773.
  7. Ola, f. 1757, d. 1773.
  8. Esten, f. 1760, tok over plassen.

1787-1825 Esten Estensen, f.   1760, d.   1825. GT 1787 m.  Gjertrud Bersvensdt. Solemshagen, f. 1762, d. 1822. G.II 1824 m. Sessil Olsdt. Skrabben fra Setsås, f. 1794, d. 1861, som tjente på Gullset. Hun satt som enke med en part av plassen.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Esten, f.  1788, tok over plassen.
  2. Anne, f.  1790, oppfostret på Ner-Hoem, flyttet ut. Barn: Anne Mar­ta, f. 1815 (far: Knut Persen Granåsen i Strinda).
  3. Agnis, f. 1792, død som spedbarn.
  4. Agnis, f.  1794, flyttet ut.
  5. Ingeborg, f. 1797, g.m. Mikkel Haldorsen Liahaugen.
  6. Marit, f. 1799, g.m. Esten Anderssen Kolsetmoen. Barn: Marit, f. 1824 (far: Hans Kristoffersen Slindtrøen, Jetvadet), g.m. Ola Persen Nuttudal, se Sponnesset under Amdal.
  7. Mali, f. 1802, d. 1803.
  8. Maren, f. 1805, g.m. Haftord Estensen Slindmoen, Nordmoen.

2. ekteskap var barnlaust, men Sessil hadde barn:

  1. Gunhild, f. 1818 (far: Anders Halvardsen Setsåshaugen), død i bar­sel sseng 1849, se Setsåshaugen.
  2. Berit, f. 1833 (far: Ola Gunnarsen Overvik, Ustistuggo), flyttet til Mostadmarka ca. 1849.

1814-1869 Esten Estensen, f. 1788, d. 1874. G. 1807 m. Siri Persdt. Aunet, f. 1783, d. 1866. De bodde først på heimbruket (kårbruk) hennes på Aunet, drev så plassen Ystermoen sammen med foreldra hans og senere en part av plassen, mens stemor hans drev en part.

Barn:

  1. Kari, f. på Aunet 1808, g.m. Sjurd Jonsen Slind, Bortistuggo.
  2. Esten, f. på Aunet 1810, se nedafor.
  3. Per, f. 1814, g.m. Marit Sjurdsdt. Dragsten, se Aftretsåsen.
  4. Ola, f. 1816, d. 1817.
  5. Ola, f. 1818, g.I m. Ingeborg Pålsdt. Amdalsplassen, II m. Randi Jonsdt. Amdalsgrubben, se Amdalstrøan.
  6. Gjertrud, f. 1820, g. på Røros 1855 m. Karl (Ola) Olsen Skridubakken (Rolstad) fra Fron i Gudbrandsdalen, f. ca. 1815, se Velvansmoen, plass under Nigarden. Gjertrud hadde først sønnen Per, f. 1845, tok over plassen (far: Bersven Sjurdsen Sorte fra Stjørdalen).

7.   Siri, f. 1824, g.m. Ola Jonsen Moslettmoen, se Vølsetegga.
1833-1861 Esten Estensen, f. 1810, d. 1861. G. 1832 m. Ingeborg Haldorsdt. Liahaugen, søndre, f. 1808, d. 1890. De drev plassen sammen med foreldra hans og Ingeborg ble også boende her som enke.

Barn:

  1. Siri, f. 1832, død som spedbarn.
  2. Esten, f. 1833, g.m. Berit Jonsdt. Mogård, se Raudmyra under Nervik.
  3. Haldor, f. 1837, d. 1839.
  4. Haldor, f. 1841, d. 1842.
  5. Siri, f. 1843, d. 1844.
  6. Ola, f. 1845 flyttet til Trondheim i 1875, g. i Lade 1878 m. fraskilt Petrine Anfinnsdt. Ronesplassen, f. i Beitstaden 1843. Barn: Edvart Ingvald, f. 1879, Amanda Sofie, f. 1881, Oskar, f. 1884.
  7. Marit, f. 1848, d. 1850.

1870-1924 Per Bersvensen, f. 1845, d. 22.3.1925, var skredder og skinnfell­maker. G. 1870 m. Ingeborg Jonsdt. Slindbrauten d.e., f. 1846, d. 27.2.1907. De tok over plassen etter morfar hans, Esten Estensen d.e.

Barn:

  1. John, f. 1870, tok over plassen.
  2. Esten, f. 1872, reiste til Amerika i 1896, g.m. Gurina Gunnarsdt. Hårstadlien, f. 1885, tok over halve bruket etter far hans, men over­lot til bror hans. Barn: Ingeborg, f. 5.9.1908, Gunnar, f. 21.2.1910, Gunvor, f. 14.9.1912.
  3. Gjertrud, f.  1875, død i skarlagensfeber 3.8.1882.
  4. Ole, f. 1878, død i skarlagensfeber 18.8.1882.
  5. Johan, f. 1880, d. 1883.
  6. Ole, f. 1883, d. 1888.
  7. Johan, f.  1887, reiste til Amerika i 1909.
  8. Ole, f. 1890, død som spedbarn.
  9. Gunder, f. 1891, d. 4.11.1912.

1925-1949 John Persen Slindmo, f. 1870, d. 18.11.1962. G. 1892 m. Ragnhild Persdt. Aunet fra Pigarden, f. 1872, d. 26.7.1931. De bodde i Trondheim fra før hundreårsskiftet og til 1930 da de kom til heimbruket hennes, Aunet 140/1, som brukere, se der.

Barn:

  1. Peder, 1893, død ugift 4.3.1942.
  2. Nils, f.  1895, død som spedbarn.
  3. Inga Regine, f.  1897, d. 1970, g.m. Einar Juul Larsen i Trondheim, f. 1898, d.  1960. Barn: Erling, f. 1928, Sverre, f. 1930.
  4. Sigrid Anette, f. 1899, død ugift 27.9.1942. Barn: Fritz, f. 1924.
  5. Nils, f. 1901, reiste til Amerika, død ugift 1970. Barn: Mary, f. 1923, tok over bruket.
  6. Ruth, f. 1908, g.m. Knut Hauger i Trondheim.
  7. Ingeborg, f. 1910, g.m. Bjarne Nilssen Aune, Nergarden 140/2.
  8. John, f. 1915, g.m. Selma Karlsdt. Bjørling, se Pigarden Aunet 140/1.

1950-         Mary Slindmo, f. 27.5.1923. G.m. Henry Kristiansen, f. i Alta

15.12.1922. Barn:

  1. Aslaug Ragnhild, f. 1949, g.m. Ole Magnar Kulseth, Moslettmoen 127/4.
  2. Jorid Karin, f. 1954, g.m. Nils Olav Siraas, se Bakklia 143/106 nedafor.

 

Nils Renaldsen Slind hener ljåen.

Nils Renaldsen Slind hener ljåen.

 

BAKKLIA GNR 143/106

Tomta er utskilt fra Østermoen 143/4 i 1981 til dattera der, Jorid Kristian­sen, f. 24.7.1954, og mannen Nils Olav Siraas fra Åsheim 31/13, f. 24.7.1946. Barn: Haldor Olav, f. 1975, Hanne Marit, f. 1979.

TELLHAUGEN SØNDRE GNR 143/20 (NYROMMET)

Tellhaugplassene hørte begge til Testinngarden. Bureiserne på denne, Per og Ulu, fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse i 1854, men hadde bosatt seg her noen år før. I 1872 fikk de bygsle tilleggsjord fra sameiet til Slind-bruka. Bård Tomassen fikk tinglyst bygselbrev i 1884 og skulle gi svigerforeldra kår. Tredje generasjon, Peder Bårdsen, fikk i 1920, plassen utskilt og skjøte fra Stiftelsen for 2 420 kroner. I 1950 solgte enka Karen Jonsdt. bruket til Gustav og Gudrun Hoem.

I 1875 var krøttera på plassen 2 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 7 geiter og utsæ­den  ½ t. bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 4 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer, 3 griser og 20 da dyrkajord på bruket. Det er 53 da pro­duktiv skog. Bruket blir nå drevet sammen med Aftretsåsen 150/14.

Fra Tellhaugen er utskilt. Stenhusodden 143/35 i 1934 til Olav Håve. Skog­stua 143/39 i 1939 til dattera her, Marit Jervan. Granholmen 143/47 i 1944 til Arnt T. Kjøsnes. Persborg 143/48 s.å. Perstua 143/49 s.å. Pershaugen 143/50 s.å. Torshamn 143/51 s.å. Perstua vestre 143/62 i 1949. Fosshaug 143/79 i 1962 til Jahn A. Reitan. Gurihaugen 143/81 i 1963 til Gudrun Jervan.

Brukere -1854-1877 Per Olsen d.y. fra Nedpå-Jardet Mebost, f. 1812, d.  1892. G. 1840 m. Ulu (Olaug) Svensdt. fra Slindbrauta, f. 1817, d. 1892.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1841, tok over plassen.
  2. Kari, f. 1850, g.m. Ola Torstensen Slindmoen, se Aftretstrøa. 1878-1904 Ingeborg Persdt., f. 1841, d. 2.8.1929. G. 1862 m. Bård Tomassen Kolset fra Nordigarden, f. 1837, d. 11.2.1905.
Karen Jonsdt. og Peder Bårdsen Slind sammen med John Valli i 1940.

Karen Jonsdt. og Peder Bårdsen Slind sammen med John Valli i 1940.

Barn:

  1. og 2.
  2. Marit og Sigrid, tvillinger, f. 1865, døde som spedbarn.
  3. Peder d.e., f. 1868, tok over plassen.
  4. Sigrid, f. 1870, tjente på Stavne gård i Trondheim, død ugift. Barn: Inga, f. 1896 (far: Haldor Nilssen Slind, Tellhaugen).
  5. Marit, f. 1873, d. 1962, g.m. Martin Jervan fra Strinda, d. 1957, bodde i Trondheim. Barn: Ole, f. 1900, d.  1917, Bernhard, f. 1902, Ingvald, f. 1907, Ingeborg, f. 1914.
  6. Tomas, f.  1876, d. 1882.
  7. Oline, f. 1878, g.m. Ole Viken fra Oppdal, bodde i Strinda. Barn­laust ekteskap.
  8. Peder d.y., f. 1880, g.m. Hilda Nes fra Stjørdalen, bodde i Trond­heim. Barn: Ingeborg, f. 1912.

1905-1949 Peder Bårdsen Slind, f. 1868, d. 11.12. 1945. G.I 1899 m. Inge­borg Nilsdt. Solem fra Trøjardet, f. 1876. G.IIm. Karen Jonsdt. Okstadtrøen, f. 1873, d. 9.5.1963. Barnlause ekteskap, men Karen hadde sønnen Ingvald, f.  1900, se Okstadåstrøa 160/6.

1950-          Gustav Bersvendsen Hoem fra Vollen 73/5,  f.  28.8.1902, d.

30.8.1972. G.  1937 m.  Gudrun Johnsdt.  Garli fra Garbergstrøa 33/21, f. 1.1.1911, d. 4.2.1975.

Barn:

  1. Turid Gunnvor, f. 1938, tok over bruket, g.m. Petter Bernhardsen Aftret, Aftretsåsen 150/14.
  2. Brit Johanne, f. 22.11.1944, g.m. Per Alfred Pedersen Aune, se Granli 137/10 under Sesseng og Espet nordre 30/24.

FOSSHAUG GNR 143/79

I 1962 kjøpte leieboerne Jann Aldor Reitan fra Orkanger, f. 12.1.1930, og kona Valborg Elfrida Sæther fra Nybakken 136/18 under Sæter, f. 16.3.1930, hus  og  tomt  på  Tellhaugen  og  fikk  eiendommen  utskilt  under  navnet Fosshaug.

Barn:

  1. Olav Jarle, f. 23.3.1952. Barn: Mona Veronica, f. 1973 (mor: sambo­er Else Elshaug fra Orkanger, f. 3.10.1956, omkom i bilulykke i 1977). G.m. Kristine Kirkhus fra Ålen, f. 12.12.1952. De har bygd til seg på Overvik. Barn: Merete, f. 1979.
  2. Jim Willy, f. 19.9.1959, g.m. Anita Renå, f. 1960. Barn: Belinda, f. 1979, Atle, f. 1981.

TELLHAUGEN NORDRE GNR 143/21

Navnet kommer trulig av (gran-)telle. Som nevnt hørte plassen Testinngarden til og ble 1920 utskilt til husmannen Nils Renaldsen, som fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 2 130 kroner.

I 1875 var krøttera på plassen 1 kjøreokse, 1 ku, 6 sauer og 6 geiter og utsæ­den 1 kvarter bygg, ½ t. havre og 1 t. poteter. Det er 19 da dyrkajord på bru­ket og 136 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt Nåltangen 143/71 i 1954 og solgt i 1977 til Selbuvassdragets Fellesfløtningsforening.

Brukere

1867-1892 Renald Torstensen fra Nimoen, en annen plass under Testinngarden Slindan, f. 1826, d. 14.1.1905. G. 1848 m. HelkeNilsdt. fra Åsan, f. 1817, d. 3.9.1892. De var bureisere her og kom fra Kvammen på Gullset. I de første åra av ekteskapet losjerte de på Åsan og der er de tre eldste barna født. De andre er født på Kvammen, i ei stue litt sør for sjølve Kvammen.

Barn:

  1. Torsten, f. 1849, d. 1851.
  2. Nils, f. 1851, tok over plassen.
  3. Torsten, f.  1854, g.m. Kari Sjurdsdt. Slindråen, se Sessengsvea (Nordsvea).
  4. Per, f. 1857, d. 1913, g. 1879 m. Marit Sjurdsdt. Sessengsveen, 1 Nordsvea, f. 1851, reiste til Amerika i 1892. Barn: I Sivert, f. 1874 (far: Gunnar Tomassen Sessengsveen), g.m. Ingeborg Persdt. Dyrdal d.y., f. 1866, som kom til Amerika i 1893, bodde i Minnesota. (Barn: Petrine, f. 1892, Gunder, Martin). II. Dødfødt barn i 1879. III. Marit, f. 1880. IV. Renald, f. 1882. V. Torsten, f. 1885. VI. Helga, f. 1897, g.m. Thomas Garberg, bodde i Canada.
  5. Kari, f. 1859, reiste til Amerika i 1889. Barn: Henrik, f. 1884 (tar:

Peder A. Vollamarken fra Malvik).

1893-1936 Nils Renaldsen, f. 1851, d. 28.12.1942. G. 1877 m. Sigrid Persdt. Aftretsodden fra Kolvikodden, f. 1854, d. 19.1.1944.

Barn:

  1. Ragnhild, f.  1877, d.  1971, g.m. Rasmus Kvanne fra Frosta, d. 1925, bodde i Trondheim. Barn: Gunda, f. 1901, Johannes, f. 1904, Nils, f. 1906, Sigrid, f. 1909, Peder, f. 1911, Reidun, f. 1912, Einar, f. 1914, Alfhild, f. 1917, Asbjørn, f.  1921.
  2. Haldor, f.  1878, d. 1943, gift to ganger, først med Fredrikke Nilsen Haugesund, f. 1877, bodde i Brønnøysund. Barn: Inga, f.  1896 (mor: Sigrid Bårdsdt. Tellhaugen), Petra Johanna, f. 1898, d. 1907, Sigvart Nikolai, f. 1900, Ingrid Ovidia, f. 1903, Reidar, f.  1906, Harald Jo­han, f. 1909.
  3. Peder, f. 1880, d. 1966, g. 1897 m. Mathilde Guldbrandsen fra Trondheim, f. 1876, bodde i Hommelvik. Barn: Reidar, f. 1897, Gudrun, f. 1899, Signora, f. 1900.
  4. Mikal, f. 1881, d. 1972, reiste til Amerika i 1904, g.m. Hanna Gomo fra Rissa,, f. 1884, d.  1939, bodde i Minneapolis. Barn: Sop­hie Emelie, f. 1906, Nora Julie, f. 1908, Hermann Martin, f. 1911, Robert Harry, f.  1915.
  5. Ole, f. 1884, d. 1978, g.m. Jørgine Rølvåg fra Torvikvågen, f. 1884, bodde i Trondheim. Barn: Solveig, f. 1908, Kåre, f. 1909, Elvira, f. 1913, Ole, f. 1922.
  6. Magli, f. 1886, d. 1978, g. 1907 m. Peder Østihaugen Hindal fra Tynset, f. 1886, d. 1959, bodde i Oslo. Barn: Magna, f. 1908, Peder, f. 1909, Noralf, f. 1911, Emil, f. 1912, Sigrid, f. 1914, Adolf, f. 1915, Rolf, f. 1917, Dagmar, f. 1919, Nora, f. 1920, Bjarne, f. 1923.
  7. Emil, f. 1887, d. 1911, g.m. Magna Mathisen fra Sandnessjeøn, bod­de i Trondheim. Barn: Otto.
  8. Torsten, f. 1890, tok over bruket.
  9. Eli, tvilling, f. 1890, g. 1916 m. Per Nilssen Hagen fra Telneset i Tynset, f. 1875, d. 1964. Barn: Borgny, f. 1916, Sigrid, f. 1918, Nanfrid, f.  1921, Ella, f. 1924.
  10. Sigrid, f.  1893, g.m. Arnt Halvardsen Hammer, gnr. 155/1.
  11. Nikolai, tvilling, f. 1893, d. 1952, g.I m. Petra Nikoline Rølvåg fra Torvikvågen, f. 1889, d. 1946, bodde i Hommelvik. G.II m. Johanna Kvernstad, f. 1897, d. 1971. Barn: Edith Kristine, f.  1913, Sigrid He­len, f. 1914, Jørgen Nelberg, f. 1916, Erling Johan, f. 1918, Synøve, f. 1920, Nelberg Kristian, f. 1922, g.m. Ingrid Olsdt. Aftret, Solfeng 77/11 under Røsset, Torbjørn, f. 1924, Robert, f. 1931.
  12. Helga Marie, f. 1896, g.m. Ole Arntsen Slind, Midtimoen 144/3.

1937-1961 Torsten Nilssen Slind, f. 1890, død ugift 24.8. 1967, reiste til Ame­rika i 1910, men kom heim igjen i 1932. Han deltok i første verdenskrigen, bodde senere i Minneapolis. Barn: Anne, f. 22.12.1909 (mor: Magnhild Jonsdt. Uglem, Einan), bor i Trondheim.

1962-         Arnt Olsen Slind, se Midtimoen 144/3.

ASPHAUGEN GNR 143/23 (OSPHAUGEN ELLER VALLI)

Slekta på Osphaugen kan føres tilbake her til det første tiåret av 1800-tallet. Plassen hørte Testinngarden Slindan til og den første i slekta var der ifra. Det vanlige husmannslivet tok slutt da familien i 1847 bygslet Nordigarden Aftret og flyttet dit. Plassen ble nå drevet sammen med Aftret. Husmannen Jon Nilssen kjøpte i 1837 halve Vallian som ble drevet som avlsbruk, og tok nav­net Valli, som familien senere har beholdt. Jon og kona Brynhild Jonsdt. flyt­tet hit til Osphaugen og drev Vallian som slåtteng og seter. Jon nøydde seg ikke bare med gardsdrifta. Han bygde tystampe i Slindelva, og gikk senere under navnet Stamparen. Broren Nils var med i denne drifta, men reiste snart til Amerika. Stampa kom senere til Folkemuseet på Sverresborg.

Sønnen på Testinngarden, Ola Torstensen, fikk i 1812 bygselbrev på Osp­haugen fra Th. Angells Stiftelse, men han og Dordi Jonsdt. hadde flyttet hit noen år tidligere. Dattersønnen Jon Jonsen Aftret, senere Valli, fikk bygsel­brev i 1872 og flyttet hit med familien dette året, etter at plassen i lang tid hadde vært tom for fastboende. I 1898 kjøpte han Bruhaugen 143/2, tomta til stampa, utskilt fra sameiet på Slindan, av Stiftelsen for 200 kroner. I 1920 ble plassen utskilt og John Jonsen d.y. fikk skjøte fra Stiftelsen for 2 130 kro­ner. To år senere ble Asphaugen østre 143/27 utskilt fra Testinngarden og John fikk skjøte på denne parten for 3 500 kroner.

Elgjegeren John J. Valli i 1920.

Elgjegeren John J. Valli i 1920.

I 1875 var krøttera på Asphaugen, med Vallian, 1 hest, 6 kyr, 11 sauer og 11 geiter og utsæden 1 t. bygg, ½ t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 19 sauer og 1 gris på bruket og 70 da dyrka-jord. I 1956 ble eiendommen Såmstadenget 138/18 på Vikaengan kjøpt, her det er 13 da dyrkajord. Det er 130 da produktiv skog på Asphaugen og 2100 da på avlsbruket Vallian 145/1.

Fra Asphaugen er utskilt: Fristua 143/46 i 1944 til sønnen her, Olav J. Valli. Furuhaugen 143/100 i 1979.

Brukere

-1790-1807 Hans Ingebriktsen, trulig innflytter, f. ca. 1738, død «Asphau­gen” 1810, var enkmann da han ble g. 1790 m. Kari Olsdt. (Uglem), f. ca. 1753, d. 1808, visstnok datter til Litj-Ola Alset og oppfostret på Svenngarden Uglan. 1808-1825 Ola Torstensen fra Testinngarden Slindan, f. 1775, d. 1825. G. 1802 m. Dordi Jonsdt. fra Oppigarden Aunet, f. på Hovsbrottet 1773, død på Aftret 1859, søster til Ragnhild Testinngarden og Marit Frampå-Jardet.

Barn:

  1. Anne, f. 1804, tok over plassen.
  2. Torsten, f. 1814, d. 1815.

1826-1871 Anne Olsdt., f. 1804, d. 1885. G. 1823 m. Jon Nilssen Gullset fra Andersgarden, f.  1798, d. 1871. Familien flyttet til Nordigarden Aftret og drev Osphaugen sammen med det bruket.

Barn (alle født her på Osphaugen):

  1. Dordi, f. 1824, g.m. Haldor Olsen Kjøsnes se Aftretsbrauta.
  2. Ola, f. 1827, g.m. Siri Monsdt. Stor-Evjen, tok over Nordigarden Aftret etter foreldra.
  3. Nils, f. 1833, g. 1862 m. søskenbarnet Jonetta Estensdt. Gullset, An­dersgarden, f. 1838, bygde på tomt under Bortistuggo Slindan, senere kalt Stamparhaugen (Bruhaugen), men reiste til Amerika et par år senere, i 1866. Barn: Anne, f. 1862, John, f. 1863 (begge født på Aftret), Ingeborg, f. 1865.
  4. Torsten, f. 1835, reiste til Amerika i 1866, men kom igjen og døde ugift på Aftret i 1879.
  5. Jon, f. 1841, tok over plassen.

1872-1911 Jon Jonsen, f.  1841, d. 23.3.1913. G.  1868 m. Brynhild Jonsdt. Kjøsnes fra Oppigarden, f. 1847, d. 17.6.1891. De tok over halve Vallian og Osphaugen etter foreldra hans.

Barn:

  1. John, f. på Aftret 1869, g.m. Ragnhild Olsdt. Uglem, Nordpå-Jardet, og kom dit.
  2. Anne, f. 1872, reiste til Amerika i 1893, g.m. Ole Persen Fuglem, Nesto, bodde i Minnesota.
  3. Johan, f.  1876, d. 1884.
  4. Ole, f. 1882, reiste til Amerika i 1901, d. 1968, g. 1908 m. Karen Estensdt. Nervik, Raudmyra, f. 1884, d. 1920, som kom til Amerika i 1907, bodde i Alberta i Canada. Barn: Brynhild Amanda, f. 1910, Ida Owidia, f. 1912.
  5. Johan, f. 1885, g. 1906 m. Anna Solem fra Rissa, reiste til Amerika i 1907, bodde i staten Washington. Barn: John Bernhard, f. 1907, Magna Gislaug, f. 1909, Astrid Josefine, f. 1911, Joris Oscar, f. 1913, Justin Alfred, f.  1916, Irwin Edgar, f. 1918, Reidar Normann, f. 1922. 6.  Olaus, f. 1890, d. 1902.

1912-1928 John Jonsen Valli, f. 1869, d. 8.7.1934. G.I 1890 m. Ragnhild Olsdt. Uglem, d. 1910, 41 år, se Nordpå-Jardet Uglan. G.II 1912 m. Marit Serine Olsdt. Setseng fra Nygarden Langli, f. 1878, d. 6.10.1939.

Barn i 1. ekteskap se Uglan. Sønnen John, f. 11.8.1908, d. 29.4.1989, bodde her på Osphaugen hele sitt liv.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Johan, f. 1912, tok over bruket.
  2. Olav, f. 30.11.1913, bygde Valhalla 65/66 i Hårstadbakkan. 1929-1973 Johan Johnsen Valli, f. 2.12.1912. G. 1939 m. Mildrid Torsteinsdt.

Kjøsnes fra Oppigarden 151/2, f. 15.10.1917, d. 28.9. 1992.

Barn:

  1. Jomar, f.  1941, tok over bruket.
  2. Marit Sissel, f. 1946, g.m. Per Evjemo, se Skjønberg 143/97.

1974-       Jomar Valli, f. 22.5.1941, og kona Åse Karine Eidem, Elvheim

10/6 under Grøtem, f. 10.4.1940. Barn: Mona Randi, f. 6.8.1962, sb.m. Per Terje Eidem i Mostadmarka, f. 1.5.1961. (Barn: Silje Terese, f. 1984).

Slind søndre

Fra 1607 til 1622 finner vi Jon som oppsitter her. Han avløses året etter av Bjørn. Denne er i 1646 skattlagt for kone, 1 sønn og 1 datter. Det er kanskje denne datteren han i 1629 måtte betale en 6-dalers bot for, fordi »hun bleff befunden i fladseng med« Jon Jonsen Hammer. I 1652 ble han selv bøtelagt fordi han stilte på våpentinget uten kuler og krutt (1/2  daler). Bjørn døde i 1658 eller året før og sønnen Jon bygslet bruket etter ham.

Jon Bjørnsen var født omkring 1605. Fra 1652 og til han fikk bygselen, er han ført som husmann i Slind. Han hadde i 1665 sønnene Gunder, født 1652, Anders, født 1659 og Bjørn, f.  1660.

I 1665 satt også en annen Jon Bjørnsen i Slind nordre. Denne var et par år yngre og sannsynligvis må de to ha vært brødre. A kalle opp to sønner med samme navn var ikke uvanlig – det uvanlige var at begge vokste opp. Den yng­ste hadde sønnene Bjørn, født 1651, Jon, født 1657 og Peder, født 1663.

Tre år senere var den ene av de to sambrukerne død uten at vi kan si hvem. Dette året, altså i 1668 er nemlig Jon Bjørnsen og enken Helge (Helke) ført som brukere. Denne Jon døde i løpet av 1670-tallet, for i 1680 deler Helke bruket med Mathias.

Mathias er et uvanlig navn i Selbu. Det er naturlig å sette mannen i forbin­delse med det sagbruket Opdahl bygde på Slinds grunn på 1670-tallet. Trolig var han en innflyttet sagmester. Selbygger som hadde slik kunnskap fantes trolig ikke dengang.

I 1682 er Mathias avløst av Jon som sambruker ved siden av enken. Han var i hvertfall sagmester, idet han kalles det i en kilde (1690). Enken Helke døde før 1689 og Gunder kom isteden. I 1690 er det en ny enke som deler bruket med Jon sagmester.

Guttorm Haftorsen ble sagmester på »Nålum Saug« senest fra 1699 og over­tok bruket her. Han var født i 1651 og hadde i 1701 sønnene Haftor (1694) og Bersvend (1696).

Brukeren her omkring 1700 – Guttorm Haftordsen – kom fra Aunet. Det er mulig at han ble gift hit til Slindan, eller at kona Siri var av slekta her. Far hennes hette trulig Bersven, et navn som ikke var lite brukt i Vikvarvet og som også råntes her på garden.

Da Haftord Guttormsen i 1763 døde, tok de to sønnene, Sjurd og Ola, over som sambrukere. Eldste dattera, Siri, og mannen hadde fått jord til hus­mannsplass, Midtimoen. Deling av bygselen ble stadfestet i 1775, da Andreas Klingenberg, på vegne av Th. Angells Stiftelse, ga brødrene tinglyst bygselbrev på 1 spann 9 marklag. Bruket ble halvert, med 1 øre 16Vi marklag i skyld på hvert. Soknepresten hadde landskyld av 4V2 marklag i hvert.

I 1723 er årlig utsæd her gitt opp til 1 t. bygg og 6 t. havre, husdyrhold til 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og høyavlinga til 64 lass. Bru­ket hadde seter og kvern.

Brukere

-1701-1725 Guttorm Haftordsen fra Aunet, f. ca. 1651, d. 1714, og kona Siri, d. 1725.

Barn:

  1. Haftord, f.  1693, tok over bruket.
  2. Bersven, f. ca. 1696, bodde heime, d. 1766, g. 1721 m. Mali Rolvsdt. Morsetplassen, se Øver-Lia.
  3. Ragnhild, f. 1699, tjente på Aunet i 1762, d. 1785.

1726-1762 Haftord Guttormsen, f. ca.   1693, d.   1763.  G.   1726 m. Mali Sjurdsdt. Kvello, f. 1704, d. 1787.

Barn:

  1. Siri, f. 1725, g.m. Ola Olsen Dragsten, se Midtimoen, plass under bruket.
  2. Sjurd, f. 1728, g.m. Berit Tomasdt. Kvello, tok over halve bruket, se Frampå-Jardet nedafor.
  3. Gunhild, f. 1731, død ugift ca. 1760.
  4. Ola, f. 1735, g.m. Brynhild Tomasdt. Kvello, tok over halve bruket, se Bortistuggo nedafor.
  5. Marit, f. ca. 1741, bodde heime, død ugift 1813.

SLINDAN SØNDRE GNR 143/6 (FRAMPÅ-JARDET)

På denne halvparten av søndre Slindan fortsatte den gamle slekta og er nå i tiende generasjon fra sagmesteren Guttorm Haftordsen og Siri og det er sjelden så konsentrert og »ren« vikvarvslekt å finne som her.

Like før midten av 1800-tallet var bygselfolket på Frampå-Jardet nede i en økonomisk bølgedal. Generelt var tida omkring 1850 vanskelig og mange måtte forlate hus og heim, både bygselfolk og sjøleiere. Her på Slindan var det gjeld til flere og i 1847 gikk det så langt som til tvangsinndriving. Det er på bakgrunn av dette en må se husmannskontrakten til eldste sønnen her, Tomas Jonsen, fra samme året. Det gikk også så langt at Tomas og Ingeborg Gunnarsdt., som forresten var husmannsdatter, satte seg ned som husmanns­folk under bruket. Men i 1852 byttet de med foreldra hans, og nytt bygselbrev ble opprettet. Jon Olsen og Berit Tomasdt. ga seg nå til som plassfolk, istedet for å ta vanlig kår. De døde på plassen etter en tiårsperiode der. I 1920 fikk Thomas Jonsen Slind skjøte på bruket fra Stiftelsen for 7 080 kroner og kår til faren for 4 000 kroner i temårlig verdi, men overlot bruket noen år senere til søstera og mannen.

Det første skogskiftet på Slindan ble gjort hausten 1826, fem år etter at utskiftingslova kom. Alle bruka på garden var med i skiftet, og hvert bruk fikk nå skogen sin avgrenset, men det ble mange teiger. Frampå-Jardet, her To­mas Sjurdsen den tid var bygselmann, ble tildelt ni teiger: a) Heimjordet, her en husmannsplass, Moen, låg og som var sameie med Bortistuggo, og et lite engstykke som hørte det bruket til. b) Sør for nærmeste innmark fikk Frampå-Jardet en innmarksteig sammen med ei kalvtrø som var og fortsatt skulle være, sams med Bortistuggo, der bror til Tomas var bygselmann den tid. c) Mellom kalvtrøa og utmarka til Aunet – i Kongdalen – fikk Frampå-Jardet »et ubetydelig stykke Eng«. d) Ennå et engstykke, som låg mellom »nedre« Slindan (Nedpå-Garden og Grubba) og Sesseng. e) En skogteig som nådde fra innmarka og til Langvika i Slindvatnet, her Grubbdalsmyra, Trongdalsmyra og Trongdalen nevnes som grensepunkt, f) En annen skogteig låg i Kottliåsen, og her nevnes grensepunkta »gammel« Kottlivollen, Gullsetelva og Bønnøyan. g) Et »ganske lite« skogstykke ved Kottlibrua i Slindelva ble også lagt til Frampå-Jardet, h) og likens et 3/4 mil sør for heimjordet, her merket gikk ut fra Stor-Slindvatnet, her Bekkmyra og Neggelåsen nevnes, i) I Stenhusmarka ved Stor-Slindvatnet fikk bruket en skogteig her Morsetdalen, Stordalsbrottet og Tåmåsmyra er grensepunkt. Lenger unna skulle det fortsatt være sameie og likens skulle setervollene være det – Kottlivollen, Stenhusvollen og Nålbogen. I Neggelåsen låg et skogstykke som fortsatt skul­le være felles for alle Slind-bruk, da det på grunn »af Localiteten ei kunde lade sig udskifte«.

I 1866 var det 56 mål dyrkajord og 33 mål naturlig eng her og årlig avling er satt til 10 t. bygg, 24 t. havre, 40 t. poteter, 30 lass høy og 20 lass fra markaslåtten, og krøtterhold til 1 hest, 5 kyr og 25 småfe. Bruket hadde to setrer. Fra skogen var årlig avvirking 4 tylfter tømmer. I 1875 var det 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 13 geiter og 1 gris i fjøset og utsæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 5 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 3 geiter og 2 gri­ser. Det var 60 da dyrket, et areal som senere ble utvidet til 80 da. Det er 505 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Slindmoen 144/3 (også fra gnr. 143/7) i 1909 til Arnt P. Aftretsmoen. Bruheim 143/31 i 1933 til Alfred O. Kjøsnes. Bjørkheim 143/32 s.å. til Mali O. Aftret. Elvheim 143/37 1 1939 til Arne T. Kjøsnes. Brubakk 143/40 s.å. til Johan E. Guldseth. Nordre sagtomt 143/42 i 1942 til Th. Angells Stiftelse. Sandstad 143/75 i 1955 til Johan G. Slind. Slindelva 143/53 i 1945 til Trondheim e.verk. Gjelhaugen 143/99 i 1977 til Magna Aftret.

Brukere

1763-1798 Sjurd Haftordsen, f. 1728, d. 1798. G.ca. 1756 m. Berit Tomasdt. Kvello, f. 1733, d. 1805. De tok over denne halvparten av heimbruket hans, mens bror hans og søster hennes tok over den andre.

Barn:

  1. Brynhild, f. ca. 1756, g.m. enkmann Haldor Tomassen Hammer.
  2. Haftord, f. 1758, d. 1773.
  3. Jon, f. 1761, g.I m. Ingeborg Sjurdsdt. Velve, II m. Brynhild Jonsdt. Samstad, se Bortistuggo Slindan.
  4. Guttorm, f. 1763, g.m. Mali Persdt. Aunet, se Slindråa nedafor.
  5. Tomas, f. 1768, tok over bruket.
  6. Gunhild, f. 1770, g.I m. Bersven Tomassen Aftret, Nordigarden, II m. Bersven Eriksen Aunet.
  7. Helke, f. 1775, g.m. Mikkel Sjurdsen Velve, Oppigarden.

1799-1825 Tomas Sjurdsen, f. 1768, d. 1836. G. 1799 m. Marit Jonsdt. Aunet, f. på Hovsbrottet 1771, d. 1850, søster til Ragnhild Testinngarden og

Dordi på Osphaugen.

Barn:

  1. Berit, f.  1801, tok over bruket.
  2. Kari, f. 1806, g.m. Ola Jonassen Solemshagen, se Flønesberget.
  3. Mali, f.  1809, g.m. Jon Haftordsen Moslettmoen, Haftordsmoen. 1826-1851 Berit Tomasdt., f. 1801, d. 1863. G. 1824 m. Jon Olsen Aftret fra

Ustigarden, f. 1802, d. 1861.

Barn:

  1. Tomas, f. 1824, tok over bruket.
  2. Ola, f.  1827, g.I m. Gunhild Eriksdt. Seiget på Nesta og kom dit. II m. Berit Estensdt. Overvik, Løkbakken, se Stortrøa under Berge.
  3. Sivert, f. 1829, d. 1882, g. i Stjørdalen 1855 m. Berit Jonsdt. Nykkelmoen, f. 1822, bodde på Gevingtrøa i Lånke. Barn: Johan, f. 1855, Serina, f. 1862, Marit, f. 1866, John, f.  1872.
  4. Per, f. 1833, d. 1873, g. 1861 m. Johanna Torstensdt. Bonsletten, f. 1837, bodde på Floråsen i Hegra. Barn: Jon, f. 1861, Anne, f.  1864, Tomas, f. 1868.
  5. Marit, f.  1839, d. 1840.
  6. Jon, f. 1841. Barn: Mali, f. 1865 (mor: Ingeborg Jonsdt. Rolsetbjørgen), g.I m. Kristen Jonsen Krokstadøyen, II m. Peder Persen Hoem, se Havernessmyra.
  7. Marit, f. 1847, g.m. Jon Tomassen Hoemsengan, Svartmoen.

1852-1879 Tomas Jonsen, f. 1824, d. 23.10.1903. G. 1845 m. Ingeborg Gunnarsdt. Bergsnesset fra Ninesset, f. 1814, d. 8.4.1894.

Barn:

  1. Jon, f. 1845, tok over bruket.
  2. Gunnar, f. 1847, g.m. Berit Simensdt Moslett, Storstoggo, og kom dit.
  3. Tomas, f.  1851, g.m. Brynhild Didriksdt. Heggset, se Heggsettrøa i Flora. Barn: Sivert, f. 1870, se Slindråa.
  4. Ola, f. 1853, d. 1856.
  5. Per, f. 1855, reiste til Amerika i 1879.

1880-1907 Jon Tomassen, f. 1845, d. 27.2.1921. G. 1872 m. Mali Olsdt. Aftret fra Ustigarden, f. 1849, d. 24.10. 1937.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1873, g.m. Nils Gunnarsen Guldseth, Nirsgarden.
  2. Tomas, f. 1875, g.m. Ragnhild Arntsdt. Slind, Jørngarden 143/4, og kom dit.
  3. Ole, f. 1876, d. 1878.
  4. Ole, f. 1879, reiste til Amerika i 1900, g. 1913 m. Bertha H. Bårdsgård, f. 1885, bodde i Minnesota, senere i Montana. Barn: Johny Helmer, f. 1914.
  5. Brynhild, f. 1881, død ugift 18.11.1967. Barn: Johan, f. 1925, se Sandstad 143/75 nedafor.
  6. Berit, f. 1884, g.I m. Jørgen Torstensen Slind, Testinngarden 143/5, II m. Ole Johnsen Aftret.
  7. Peder, f. 1887, reiste til Amerika i 1907, g. 1916 m. Anna Peterson, f. 1887, bodde i Minnesota, senere i Montana. Barn: Milli Belinda, f. 1916, Palmer Joseph, f. 1919.
  8. Johan, f. 1890, d. 6.3.1911.
  9. Petrine, f. 1893, tok over bruket.

1908-1923 Tomas Jonsen og Ragnhild Arntsdt., se Jørngarden Slindan.

1924-1961 Petrine Jonsdt., f. 1893, d. 2.2.1958. G. 1923 m. Johan Missen Kjøsnes fra Litjnesset 151/6, f. 1893, d. 27.5.1981.

Barn:

  1. Magna, f. 1924, g.m. Edvin Olsen Aftret, Nygård 150/13, bor i Trondheim.
  2. Johanne, f. 1927, g.m. Bjarne Gundersen Slind, Trøa 143/22.
  3. Nils, f. 1931, tok over bruket.

1962-         Nils Johansen Kjøsnes, f. 2.8.1931, d. 13.2.1983. G.m. Magli

Pedersdt. Hilmo fra Tydalen, f. 9.1.1930.

Barn:

  1. Petrine, f. 1962, g.m. Terje Korsvold, Heimly 143/61.
  2. Jenny, tvilling, f. 1962, g.m. Morten Uglemsmo, gnr. 49/2.
  3. Johan Peder, f. 1968.

BRUHEIM GNR 143/31 (LABBI)

Tomta er utskilt fra Frampå-Jardet Slindan i 1932 til Alfred O. Kjøsnes, som i 1928 hadde bygd forretning her, og drev senere landhandel helt til han døde i 1961, og etter ham kona Anne. De to var sentrale personer i grenda da også postinnleggelsen ble flyttet hit etter at Einar P. Slind døde. Handelen tok slutt i 1969.

Brukere

1928-1964 Alfred Olsen Kjøsnes fra Arnnesset 151/3, f. 25.8.1902, d. 23.11.1961. G. 1926 m. Anne Gurine Johnsdt. Aftret fra Nordigarden 150/1, f. 24.12.1903, d. 27.2.1971.

Barn:

  1. Bjørg, f. 23.6.1926, d. 29.12.1944.
  2. Marit, f. 15.5.1929, d. 30.3.1930.
  3. Ove Arnljot, f. 1936, tok over eiendommen.

1965-         Ove Arnljot Kjøsnes, f. 2.7.1936. G.m. Ragnhild Tollefsen fra

Porsgrunn, f. 26.6.1932.

Barn:

  1. Anita Torbjørg, f. 1957, g.m. Leif Idar Græsli, se Vaglenuten under Aftret.
  2. Arn Olav, f. 1959, g.m. Bente Guldseth, se Arnnesset 151/3.
  3. Bård Johan, f. 1966.

BJØRKHEIM GNR 143/32

Tomta er utskilt fra Frampå-Jardet Slindan i 1932 til Mali Olsdt. Aftret fra Aftretstrøa 149/7, f. 1880, død ugift 1952, som bygde her tre år tidligere.

Olga Aftret, f. 18.11.1903, d. 1988, tok over eiendommen etter mor sin. (Far hennes var Konrad Georgsen Elverum fra Frosta). G.m. Paul Josef Berge fra Skaun, f. 11.7.1901, d. 6.1.1980. Hos dem bodde også to av søskena til Mali, Oline, f. 1885, d. 1970, og Renald, f. 1892, d. 1969.

Da Olga Aftret var død, ble eiendommen solgt til Anna Kristiansen fra Kjøsnestrøa 151/10, f. 3.6.1927, enke etter Erling Martin Kristiansen, f. i Overhalla 28.2.1927, d. 19.10.1983. Barn: Inger Olaug, f. 15.6.1949, Bernt Magnus, f.  10.3.1969.

ELVHEIM GNR 143/37

Tomta er utskilt fra Frampå-Jardet Slindan i 1939 til Arne Torsteinsen Kjøs­nes fra Oppigarden 151/2, f. 17.11.1911, d. 26.6.1972, og kona Karen Olsdt. Kjøsnes fra Arn-nesset 151/5, f. 11.6.1912, som bygde her s.å.

Barn:

  1. Annbjørg, f. 27.8.1935, g.m. Mikal Johansen Stokke, Velve 80/1.
  2. Toralf, f. 1936, g.m. Brit Olavsdt. Overvik, Brenna 135/11, og kom dit.
  3. Oddbjørn, f. 1939, g.m. Bjørg Jørgensdt. Guldseth, se Bakkebo 143/92.

BRUBAKK GNR 143/40 (LABBI)

Tomta er utskilt fra FrampåJardet Slindan i 1925 til Johan Estensen Guldseth fra Bjørgaglenna, f. 1881, d. 25.8.1958, og kona Serine Olsdt. Uglem fra Uglemshaugen, f. 1891, d. 16.10.1965, som bygde her. De var g. 1918 og hadde barna Anne, f. 3.3.1920, død som spedbarn, og Einar, f. 5.3.1925, som tok over eiendommen etter dem.

Johan var g.I m. Elisabet Ingebriktsdt. Velvesmoen, f. 1882, d. 17.6.1913, og hadde barna Serine, f. 23.9.1905. d. 10.12.1913, og Anne, f. 6.7.1911, d. 15.6.1913.

SANDSTAD GNR 143/75

Tomta er utskilt fra Frampå-Jardet Slindan i 1955 til Johan G. Slind, f. 24.4.1920. G.m. Margot Sofie Nordsæther, f. i Stjørna 18.2.1925. Pleiebarn: Per Magnar Skånøy, f. i Stjørna 25.11.1961, g.m. Eva Guldseth, f. i Trond­heim 26.3.1963. Barn: Lisbeth, f. 1986, Grete, f. 1989.

SLINDAN SØNDRE GNR 143/7 (BORTISTUGGO)

Denne halvparten av Slindan søndre er i 1829 kalt Stor-Slindan, som kan­skje har vært navn på opphavsbruket, før delinga i 1763. Den muntlige tradi­sjonen sier at Bortistuggo »fra gammelt« ble kalt Bortigarden.

Det var den yngste av brødrene som delte Slindan søndre i 1763 som tok over denne halvparten. De var gift med søstrer fra Kvello. Mens paret på Frampå-Jardet lyktes bra, måtte Ola Haftordsen og Brynhild Tomasdt. gi opp Boritstuggo. Slik som søster til karene og mannen, ga også Ola og Brynhild seg til som husmannsfolk på Slindmoan. Det er trulig at begge bruka, Frampå-Jardet og Bortistuggo, nå noen år ble drevet som ett. Iallfall var det sønnen på Frampå-Jardet – Jon Sjurdsen, som kom hit som bygselmann da han giftet seg. Han drev Bortistuggo helt til han døde og enka Brynhild Jonsdt. noen år etter, men ingen av barna så seg råd for å fortsette. Alle som vokste opp, kom i husmannsstanden.

I 1837 kom Ola Gunnarsen Aunet og tok over bygselen. Han var ennå bare i tjueårsalderen. Begge foreldra var fra Slindan og sjøl var han født på Reier-moen. Fire år etter han bygslet, ble Ola gift med Berit Gunnarsdt. fra Eidemsbrennan og etterkommere har senere hatt Bortistuggo. Sønnesønnen Ole Gunnarsen Slind kjøpte bruket fra Th. Angells Stiftelse i 1920 for 6 880 kroner.

I 1826, noen år før den gamle Slind-slekta ga opp Bortistuggo, ble det holdt jordskifte på garden. Dette gjaldt både inn- og utmark og alle Slindbruka var involvert. Formålet med skiftet var å redusere talet på innmarksteiger på hvert enkelt bruk og å dele utmarka. Bygselmennene som møtte, egentlig for grunneieren Th. Angells Stiftelse, var: Brødrene Jon og Tomas Sjurdsen for Bortistuggo og Frampå-Jardet, Renald Torstensen for Testinngarden, Ola og Jørn for Jørngarden, Jon Persen for Grubba og Haldor Bernsen for Nedpå-Garden. I tillegg møtte for de som grenset imot inn- eller utmark: Jens Nor-bye (Nervik) og Arn Nervik, enka Ragnhild Sæter med lagverge Per Nilssen Sæter, Ingebrikt Bruråk (Sesseng) og Jon Sesseng, Nils Eriksen, Erik Nilsen, Per Eliassen og Gunnar Jørnsen Aunet, Per Estensen, Esten Nilssen, Gunnar Nilssen og Ola Jonsen Gullset, enka Mali Kleset med lagverge og Jon Olsen Kleset, Bård Tomassen, Nils Jonsen og Ola Bjørnsen Kolset, Ola Anderssen Tronset og Bardo Jonsen Mogård.

Under dette jordskiftet, eller »forsliksforretninga« som det ble kalt, fikk Bortistuggo innmarka og slåttenget i fire teiger (fjellslått ble ikke utskiftet): a) Hcimjordet (her de gikk ut med grensa fra »Kjøsnes Elven«). b) Et stykke »Jord« sønnafor heimjordet, der grensa gikk ut fra »Bjørgen kaldet«. c) Et stykke eng i Langdalen, som grenset til ei kalvtrø som hørte Aunet til. d) Et stykke eng nord for innmarka til Grubba og Nedpå-Garden og grenset til Aunet.

Utmarka til Bortistuggo ble fem teiger og i tillegg hadde bruket del i setrene Kottliåsen, Stenhusvollen og Nålbogen, her alle bruka fortsatt har sameie.

Ifølge matrikkelarbeidet 1866 var det 56 mål dyrkajord og 21 mål naturlig eng på Bortistuggo og årlig avling 12 t. bygg, 24 t. havre 40 t. poteter og 30 lass høy og 21 lass fra markaslåtten. Krøtterhold er gitt opp til 1 hest, 5 kyr, 25 sauer og 1 gris. Det var to setrer felles med andre bruk på Slindan. 4 tylf­ter tømmer kunne årlig tas ut fra skogen. I 1875 var buskapen 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 9 geiter og utsæden 1 t. bygg, 2 t. havre og 5 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 28 sauer og 1 gris. Det var 65 da dyrka, som senere er utvidet til 82 da. Det er 582 da produktiv skog.

Fra Bortistuggo er utskilt: Slindmoen 144/3 (også fra gnr. 143/6) i 1909 til Arnt P. Aftretsmoen. Nordmoen 143/13 i 1920 til Sigrid R Slindmoen. Råen 143/18 s.å. til Sivert T. Slind. Elvely 143/30 i 1931 til Einar R Slind. Slindelva 143/56 i 1947 til Trondheim e.verk. Heimly 143/61 i 1949 til Torstein S. Kors­vold. Mohaugen 143/63 i 1951 til Fredrik Moe. Dalhaug 143/76 i 1958 til dat­tera her, Gina Slind Norbye.

Brukere

1763-1775- Ola Haftordsen, f. 1735, d. 1807. G. 1763 m. Brynhild Tomasdt. Kvello, f. 1731, d. 1799. De tok over denne halvparten av heimbruket hans, men gikk fra og flyttet til Nordmoen, plass under bruket.

Barn:

  1. Mali, f. 1773, g.m. Esten Jonsen Stamnes, tok over Nordmoen etter foreldra hennes.
  2. Haftord, f. 1770, d. 1772.
  3. Kirsti, f. 1776.

1795-1836 Jon Sjurdsen fra Frampå-Jardet Slindan, f. 1761, d. 1833. G.I. 1795 m. Ingeborg Sjurdsdt. Velve fra Oppigarden, f. 1769, d. 1805. G.II 1806 m. Brynhild Jonsdt. Samstad fra Nordigarden, f. 1779, d. 1840, som kom til gards som taus.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1790 (mor: Berit Andersdt. Sessengsveen), g.m. Bardo Anderssen Aunmoen.
  2. Sjurd, f. 1797, levde i 1801, men død senest 1806.
  3. Mali, f. 1798, g.m. Sjurd Tomassen Varmdal, se Hånnåplassen.
  4. Sjurd, f. 1800, d. 1801.
  5. Berit, f. 1802, g.m. enkmann Esten. Bjørnsen Sætersveen.
  6. Marit, f. 1805, g.m. Ola Olsen Kjøsnes, Lervika.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Sjurd, f. 1807, d. 1839, g. 1833 m. Kari Estensdt. Slindmoen, Ystermoen, f. 1808, d. 1838. Barn: Brynhild, f. 1830, flyttet til Klæbu ca.1849, Jon, f.  1834, Esten, f. 1836, d. 1840, Sivert, f. 1838, d. 1861.
  2. Ingeborg, f. 1811, g.m. enkmann Tomas Jonsen Velvesmoen.

1837-1892 Ola Gunnarsen fra Pistuggo Aunet, f. 1816, d. 1897. G. 1841 m.

Berit Gunnarsdt. Eidem fra Brennan, f. 1815, d. 1891.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1842, d. 1844.
  2. Gunnar d.e., f. 1844, g.m. Kari Olsdt. Stokke, se Nedpå-Garden Slindan.
  3. Berit, f. 1846, g.m. Sven Jonsen Slindbratuen.
  4. Gunnar d.y., f. 1849, tok over bruket.
  5. Brynhild, f. 1851, d. 1853.
  6. Per, f. 1854, g.m. Ragnhild Bardosdt. Krokstad, se Krokstadmoen.
  7. Brynhild, f. 1857, g.m. Jon Sjurdsen Sæter, Nordigarden.
  8. Sigrid, f. 1862, g.m. Arnt Persen Aftret, Masmoen.

1893-1920 Gunnar Olsen d.y., f. 1849, d. 20.3.1914. G.I 1870 m. Helke Gun­narsdt. Nervik fra Brennhaugen, f.  1845, d.  1879. G.II 1896 m. Marit Tomasdt. Overvik d.y. fra Burshaugen, f. 1861, d. 31.1.1920.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ola, f. 1871, d. 1891.
  2. Gunnar, f. 1878, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Helga Oline, f. 1896, død som spedbarn.
  2. Gurina, tvilling, f.  1896, død ugift 6.3. 1934.
  3. Oline, f. 1897, tjente hos svogeren på Litjnesset, død ugift 8.11.1974.
  4. Ole, f. 1899, tok over bruket.
  5. Thomas, f. 1903, d. 1891, g.m. Astrid Sveian i Hommelvik, f. 1903, og bodde der.
  6. Berntine, f. 1905, g.m. Petter Nilssen Kjøsnes, Litjnesset 151/6.

1921-1956 Ole Gunnarsen Slind, f. 1899, d. 5.3.1978. G. 1916 m. Karen Gunnarsdt. Slind fra Nedpå-Garden 143/9, f. 1890, d. 6.8.1971.

Barn:

  1. Gina Beate, f. 1916, g.m. Håkon P.J. Norbye, se Dalhaug 143/76 nedafor.
  2. Margit Gurine, f. 11.5.1919, bor heime.
  3. Gunnar, f. 1924, tok over bruket.
  4. Klara Birgitte, f. 20.2.1927, g.m. Ingjald Holmefjord fra Trengereid i Bergen, d. 1974, bor i Oslo.
  5. Gudrid Karoline, f. 11.9.1934, g.m. Konrad Skoglund, f. 1924, bor i Oslo. Barn: Odd og Kristin, tvillinger, f. 1964.

1957-        Gunnar Olsen Slind, f. 6.4.1924, og kona Jenni Kristine Jonasdt.

Overvik fra gnr. 135/2, f. 24.2.1932, d. 30.10.1971.

ELVELY GNR 143/30

Tomta er utskilt fra Bortistuggo Slindan i 1931 til Einar Pedersen Slind fra Grubba 143/8, f. 1893, død ugift 21.9.1938. Einar var i Amerika i åra 1913-1920. Etter at han bygde her i Labbi i 1922, begynte han handel. Butik­ken var også postinnleggelse for folk i Slindmoan, Gullset og Aftret. Etter Einar tok søstersønnene Ole og Per Anton Kjøsnes over eiendommen, men en part, Elverhøy 143/28, her Einar også hadde bygd hus, ble utskilt til broren Peder P Slind, se ndenfor. Om eierne Ole og Per Anton Kjøsnes se Bergheim 153/12 under Kjøsnes.

ELVERHØY GNR 143/38

Tomta er utskilt fra Elvely 143/30 etter at Einar P. Slind døde i 1938, til bro­ren Peder P. Slind, se Grubba 143/8. I huset her bodde Anna Olsdt. Aftret fra Kolvikodden, f. 1894, d. 3.1.1978, og sønnen Gunnar, f. 20.9.1923, d. 11.9.1954.

HEIMLY GNR 143/61

Tomta er utskilt fra Bortistuggo Slindan i 1949 til Torstein Simensen Kors­vold, se Litj-Evja 91/2, f. i Ås i Tydalen 5.5.1899, d. 17.6.1970, og Gurine Olsdt. Guldseth fra Gullsetbrua, f. 11.2.1903, d. 23.12.1978, som bygde her i 1950. De var g. 1933 og har sønnen Simen Ingemar Korsvold, f. 13.3.1934, som tok over eiendommen i 1974. G.m. Gerd Johnsdt. Aunmo fra Singsås, f. 10.8.1938.

Barn:

  1. Terje, f. 1960, g.m. Petrine Kjøsnes, Frampå-Jardet Slindan 143/6, f. 1962. Barn: Torstein, f. 1989, Jo, f. 1991.
  2. Jan, f. 1962, g.m. Kari Berit Mogård, Oppheim 137/11, f. 1965. Barn: Ane, f.  1991.
  3. Morten, f. 1968.

DAHLHAUG GNR 143/76

Tomta er utskilt fra Bortistuggo Slindan i 1959 til dattera der, Gina Beate Olsdt. Slind, f. 8.8.1916, og mannen Håkon Pedersen Norbye fra Kvello 66/2, f. 3.4.1913, som bygde her.

Barn:

  1. Kari Olaug, f. 1945, g.m. Emil Skjølsvold, se Engstad 143/94.
  2. Randi Ingfrid, f. 2.10.1950.

SLINDMOEN MELLOM GNR 144/3 (MIDTIMOEN)

Dette er en av de eldste husmannsplassene på Slindan. Bureiserkona Siri Haftordsdt. satte seg ned under heimbruket og den gamle Slind-slekta fortsat­te her helt til opp i 1900-tallet. Da Stor-Slindan ble delt, fikk Frampå-Jardet og Bortistuggo hver sin part i plassen som i 1909 ble utskilt og solgt til Arnt

Persen Aftretsmoen. Fra den tid og til 1959 ble bruket drevet sammen med Masmoen 149/5, se under Aftret.

Slindmoene.

Slindmoene.

Mekk-kjøringpå Midtimoen 9. april 1940. Fra venstre Sivert Råen Slind, Arnt Slind, Ole A. Slind, Arnt O. Slind.

Mekk-kjøringpå Midtimoen 9. april 1940. Fra venstre Sivert Råen Slind, Arnt Slind, Ole A. Slind, Arnt O. Slind.

 

Midtimoen var av de mindre plasser i grenda, de låg tett her i Moan, og i 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter hos Ola og Marit og utsæ­den er gitt opp til 1 kvarter bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 ku, 1 ungnaut og 10 sauer på bruket. Dyrkajorda er 13 da.

Brukere

1757-1782 Siri Haftorsdt. fra Slindan, f. 1725, d. 1773. G. 1757 m. Ola Olsen fra Eggaodden, f. 1726, d. 1803.

Barn:

  1. Ola, f.  1757, tok over plassen.
  2. Haftord, f. 1760, trulig død som barn.
  3. Esten, f. 1768, d.  1772.

1783-1819 Ola Olsen, f. 1757, d. 1808. G. 1783 m. Kirsti Estensdt. Gullset fra Orsgarden, f. 1760, d. 1831.

Barn:

  1. Ola, f. 1782, vanfør, d. 1819.
  2. Siri, f. 1790, død som spedbarn.
  3. Siri, f. 1792, d. 1795.
  4. Esten, f. 1796, tok over plassen.

1820-1855 Esten Olsen, f. 1796, d. 1851. G. 1820 m. Marit Kristoffersdt. Slindtrøen d.y. fra Jetvadet, f. 1797, død på Tronsetåsan 1878.

Barn:

  1. Kirsti, f. 1821, tjente på Slindan, losjerte senere på Tronsetåsan, død ugift der 17.12.1912. Barn: Sigrid, f. 1857 (far: Ola Torstensen Slind-moen, Testinnmoen).
  2. Marit, f. 1825, g.m. Jørn Persen Tronsetåsan.
  3. Siri, f. 1829, død som spedbarn.
  4. Ola, f. 1830, tok over plassen.
  5. Ingeborg, f. 1835, g.m. Bersven Persen Teigen på Nesta, reiste til Amerika.

1856-1907 Ola Estensen, f. 1830. G. 1856 m. Marit Persdt. Flønes fra Oppigarden, f. 1837. De ble til sist alene på plassen og reiste til Amerika i 1908, der barna bodde.

Barn:

  1. Marit, f. 1856, reiste til Amerika. Barn: Perder, f. 1878 (far: Ole Andreas Jonsen Stangerholt fra Ytterøya).
  2. Esten, f. 1860, reiste til Amerika i 1882, bodde i Minneapolis.
  3. Sigrid, f. 1864, reiste til Amerika i 1882, gift Rasmussen.
  4. Petrine, f.  1872, d.  1878.
  5. Peder, f.  1874, reiste til Amerika i 1894. g.  1902 m. Julia Fredrikke Eklund, d. 1910, bodde i Montana. Barn: Oscar Carl, f. 1903, Emelius, f.  1904, Alice Pearl, f.  1905, d.  1910, Paul Joy, f.  1907. Leo­nard Melwin, f.  1909.

1909-1928 Arnt Persen, fra Masmoen på Attret, f.  1864, d.  14.9.1941. G. 1892 m. Sigrid Olsdt. Slind fra Bortistuggo. f. 1862. d. 8.12.1950. De drev også heimplassen hans, Masmoen.

Barn:

  1. Ane, f.  1893. bodde heime, død ugift 5.6.1977.
  2. Peder. f.  1898, d. 20.5.1926.
  3. Ole, f.  1904, tok over bruket.

1929-19     Ole Arntsen Slind, f. 24.8.1904. G. 1929 m. Helga Marie Nilsdt. Slind fraa Tellhaugen nordre 143/12, f. 20.5.1896.

Barn:

  1. Signora Olausdt., f. 1917. g.m. Olaus Olsen Guldset, Brua.
  2. Sigrid, f. 27.4.1929.
  3. Arnt, f.  17.3.1933, tok over bruket.

NORDMOEN GNR 143/13

Bureiserne her hadde først hatt halve heimbruket hans, dvs. Bortistuggo Slindan, men klarte seg ikke økonomisk og flyttet hit til Siindmoen som hus­mannsfolk. Frampå-Jardet og Bortistuggo hadde hver sin halvpart i Nordmoen og den ble i 1920 utskilt til husmannsenka Sigrid Pålsdt. Hun fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 3 190 kroner. To år senere skjøtet hun bort eien­dommen til dattera Mali Olsdt. for 2 760 kroner og kår til 1 500 kroner i femårlig verdi. Sigmund Eggen fikk skjøte fra Mali i 1949.

I 1875 var det 1 hest, 3 kyr, 9 sauer og 6 geiter på Nordmoen, som var en av de største plassene i Vikvarvet. Utsæden var ½ t. bygg, ½ t. havre og 4 t. poteter. Det er nå 66 da dyrkajord på bruket og 170 da produktiv skog.

Brukere

-1792-1799 Ola Haftordsen, d. 1807, 72 år. og Brynhild Tomasdt., d. 1799. 68 år, se Bortistuggo Slindan.

1800-1826 Mali Olsdt., f. 1773, d. 1860. G. 1795 m. Esten Jonsen Stamnes fra Utigarden, f. 1765, d. 1826. De tok over plassen etter foreldra hennes.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1795, d. 1832.
  2. Ingeborg, f. 1797, heime i 1811.
  3. Marit, f. 1798, g. 1829 m. Elling Bernsen Teigahagen i Flå.
  4. Ola, f. 1800, levde i 1811.Jon, f. 1802, g. i Bakke kirke i Trondheim 1824 m. Berit Pålsdt. Fjermstad fra Strinda, f. ca. 1805. Barn: Malena, f. 1825.
  5. Haftord, f.  1804, tok over plassen.Goro, f. 1807, g.m. Fredrik Olsen Mogård, se Fredriksmoen under Mogarden.
  6. Kirsti, f. 1810, g.m. Anders Bersvensen Hårstadhaugen.
  7. Ola, f. 1816, d. 1825.

1827-1866 Haftord Estensen, f. 1804, d. 1854. G. 1828 m. Maren (Marn) Estensdt. Slindmoen fra Ystermoen, f. 1805, d. 1877.

Barn:

  1. Esten, f. 1828, druknet i Gullsetelva 5.6.1848.
  2. Bersven, f. 1831, d. 1865, g. 1858 m. Johanna Hansdt. Grøtemsmelen, f. 1833 (som ble g. II m. enkmann Nils Persen Morsetgjerdet). Barn: Maren, f. 1858, g.m. enkmann Ola Bjørnsen Berge, Ustpå-Jardet. II. Haftord, f. 1861, reiste til Amerika i 1879. III. Hans, f. 1864, reiste til Amerika i 1881.
  3. Mali, f. 1834, g.m. Haldor Persen Amdal, se Nuttudalen.
    1. Gjertrud, f. 1838, g.m. Per Jonsen Aftret, se Aftretsåsen (Pe-Jonsrommet).
  4. Esten, f. 1840, død som spedbarn.
  5. Ola, f. 1841, tok over plassen.
  6. Brynhild, f. 1844, død som spedbarn.
  7. Esten, f. 1845, d. 1846.
  8. Ola, f. 1848, d. 1852.

1867-1921 Ola Haftordsen, f. 1841, d. 26.11.1919, skomaker. G. 1867 m. Siri Pålsdt. Eidemsmyren, f. 1842, d. 11.6.1931.

Barn:

  1. Maren, f. 1868, g.m. Ole Persen Grøtte, Nirstrøa 9/2.
  2. Haftor, f. 1869, g.I m. Marit Haldorsdt. Grøtte, Enarhaugen 9/6, og kom dit. II m. Ingeborg Mikalsdt. Langseth.
  3. Paul, f.  1870, reiste til Amerika i 1892.
  4. Esten, f. 1874, g.m. Ragnhild Johansdt. Solem, se Nygården Solem 4/10.
  5. Sigrid, f. 1876, g.m. Tomas Olsen Grøtte, Nordigarden 8/2.
  6. Haldor, f. 1878, d. 1879.
  7. Mali, f. 1880, tok over bruket.
  8. Ingeborg, f. 1883, g.m. Sivert Olsen Eggen, se Flatheim 64/12 under Hårstad.
  9. Dødfødt barn i 1886.

1922-1948 Mali Olsdt. Slind, f. 1880, død ugift 4.5.1962.

1949-1982 Sigmund Sivertsen Eggen, søstersønnen til Mali, se Flatheim 64/12.

1983-        Svein Eggen fra Flatheim 64/12, f. 10.11.1960, og Laila Guldseth, f. i Hommelvik 13.8.1964. Barn: Linda, f. 1985, Ove, f. 1987, Anders, f. 1990.

RÅEN GNR 143/18

I skiftet etter bureiseren Guttorm Sjurdsen i 1820 og i bygselbrevet fra T. Angells Stiftelse til sønnen Sjurd i 1835 er plassen kalt Kalvtrømoen. Den var sameie til Frampå-Jardet og Bortistuggo. Det offisielle navnet var Slindråa, og under navnet Råen ble den i 1920 utskilt til husmannen Sivert Tomassen, som fikk skjøte fra Stiftelsen for 1 640 kroner. I 1910 hadde Sivert kjøpt Landlaupet 150/8, utskilt fra Nordigarden Aftret, som sia har hørt Råa til.

I 1875 hadde husmannsfolket 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 6 geiter og 1 gris, en buskap som forteller at Råa var ingen liten plass. Utsæden var 1 kvarter bygg, ½ t. havre og 2 ½ t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 1 gris og 12 da dyrkajord på bruket. Det er i dag 17 da dyrkajord og 140 da produktiv skog.

Brukere

1810-1819 Guttorm Sjurdsen fra Frampå-Jardet Slindan, f. 1763, d. 1819. G. 1809 m. Mali Persdt. fra Oppigarden, f. 1787, som ble g. II m. Ola Kristof­fersen. Barn: Sjurd, f. 1812, tok over plassen.

1820-1839 Mali Persdt., enke etter Guttorm Sjurdsen. G.II 1820 m. Ole Kri­stoffersen Slind d.y. fra Jetvadet, f. 1794, som var oppfostret hos morfolket sitt på Jørngarden Slindan. Familien flyttet til Bjørnør i 1839, men kom igjen etter fem år og bosatte seg på plassen Aftretsåsen (Råa), men av barna var da bare sønnen Per med.

Barn:

  1. Olaus, f. 1820 (mor: Karen Olsdt. fra Trondheim).
  2. Guttorm, f. 1821, flyttet med til Bjørnør.
  3. Marit, f. 1823, flyttet med til Bjørnør, men kom igjen, g. m. Jon Jonsen Eidemsnesset, se Nessøra under Flønes.
  4. Per, f. 1825, g.m. Anne Persdt. Lille-Evjen, tok over Aftretsåsen, plass under Dalsjardet, etter foreldra hans, se der.

1840-1891 Sjurd Guttormsen, f. 1812, d. 1882. G. 1840 m. Ingeborg Andersdt. Havemesset, f. 1817, d. 1900. Barnlaust ekteskap, men de fostret opp Kari Sjurdsdt. Sessengsveen, Nordsvea, f. 1851, g.m. Torsten Renaldsen Slind. Tellhaugen, se Nordsvea. Kari hadde først sønnen Sivert, f. 1870 (far: Tomas Tomassen Slind, Frampå-Jardet), oppfostret her og tok over plassen.

1892-1951 Sivert Tomassen, f. 1870, d. 27.3.1954. G. 1892 m. Anne Persdt. Samstadberget, f. 1872, d. 25.12.1946.

Barn:

  1. Marit, f. 1891, død ung (mor: Ingeborg Arnsdt. Nervik, Brenn­haugen).
  2. Ingeborg, f. 1892, død som spedbarn.
  3. Ingeborg, f. 1893, sjukepleier, bodde heime, død ugift 23.4.1973.
  4. Sigrid, f. 1894, død som spedbarn.
  5. Sigrid, f. 1895, g.m. Johan Støvind, bodde i Høland. Barn: Sigurd, Toralf, Osvald, Ruth, Agnes, Petra.
  6. Tomas, f. 1897, d. 6.7.1912, druknet i Slindelva.
  7. Karen Tora, f. 1899, død ugift ca. 1960.
  8. Oline Berntine, f. 1901, g.m. Kristian Ellefsen i Oslo. Barn: Anne Kari, Solveig, g.m. Oddvar Overvik, Granheim 134/15, Kjell, Ha­rald, Thomas.
  9. Peder, f. 1902, tok over bruket.

1952-1974 Peder Sivertsen Slind, f. 11.9.1902, d. 23.5.1972. G. 1933 m. Rag­na Olsdt. Meium fra Mean på Selbustranda, f. 20.7.1908, d. 12.5.1966.

Barn:

  1. Oddmund, f. 1932, tok over bruket.
  2. Astrid, f. 26.2.1934, g.m. Helge Slapø fra Båtsfjord i Finnmark, f. 1931, bor i Trondheim. Barn: Tove, f. 1955, Arne, f. 1957, Heidi, f. 1959, Åsta, f. 1961, Rita, f. 1962, Per Arne, f. 1968.
  3. Ragnhild Borgny, f. 5.8.1937, g.m. Karl Mohus fra Misvær i Skjer­stad i Nordland, f. 1932, bor i Narvik. Barn: Bente, f. 1959, Per Øyvind, f. 1967, Bård, f. 1969.

1975-        Oddmund Pedersen Slind, f. 5.3.1932. G.m. Hanna Paulsdt. Eian

fra Roan. Familien bor i Trondheim. Barn: Randi, f.  1955, Eva, f.  1956, Grethe, f. 1958, Torill, f. 1964.

SLINDBRUA En husmannsplass på Slindan ble kalt Brua. Den låg kanskje der det senere er kalt Bruhaugen, eller Stamparhaugen, et navn den fikk etter at det ble bygd tystampe i Slindelva, se Osphaugen. Siste husmannen her, bodde på austsida, der Slindelva møter Gullsetelva. Den hørte Bortistuggo Slindan til.

Brukere

-1785-1809 Kristoffer Sjurdsen, f. ca. 1751, d. 1809, og kona Marit Olsdt., f. ca. 1755, d. 1809, må ha flyttet inn i bygda omkring 1780.

Barn:

  1. Sjurd, f. ca. 1777, tjente på Slindan i 1801.
  2. Ingrid, f. 1785, g.m. Jon Persen Uthusplassen, se Vollen på Hoemsengan.
  3. Marit, f. 1787, g.m. Jon Torkjelsen Kjelstadbakken.
  4. Ola, f.  1789, levde i 1801.
  5. Lars, f. 1793, død som spedbarn.
  6. Anne, f. 1794, d. 1795.
  7. Lars, f. 1797, flyttet til Bjørnstad i Malvik i 1827, g. der 1829 m. Marit Andersdt. Nilsdalen, f. ca. 1801.
  8. Anne, f. 1800.

Nils Jonsen, se Osphaugen på Slindan, og Jonetta Estensdt. bygde på Bru­haugen, men etter et år eller to, reiste familien til Amerika. Dattera Ingeborg ble født her i 1865, året før de drog.

SLINDFALL GNR 143/26

Omkring 20 da ble i 1921 utskilt fra Th. Angells Stiftelsers skoger – gnr. 143/1 i Slindmarka. Kraftstasjon ble bygd her og Slindelva kraftverk var i drift fra 1923 til 1985, da det nye Slind kraftverk kom i drift. Det ble bygd maskinistbolig og fjøsbygning i 1921-22, slik at maskinisten bodde her med familien og hadde husdyr.

Olaus Johnsen Sandvik fra Ustpå-jardet 20/5, f. 1890, d. 7.1.1936, var ma­skinist og bodde her i tida 1923-1935. G.m. Karen Arntsdt. Fuglem fra Nordsto 13/1, f. 1894, d. 18.8.1982, se også Bergtun 64/53 på Hårstad.

Barn:

  1. Jon, f. 1915, se nedafor.
  2. Jorunn, f. 1916, g.m. Ottar Gunnarsen Kjøsnes, Nordpå 153/1.
  3. Arne, f. 1926, se nedafor.
  4. Aud, f. 8.12.1928, g.m. Odd Rygg, Stormyråsen 64/16 på Hårstad.

Jon Olaussen Sandvik, f. 23.7.1915, d. 11.9. 1992. G. 1938 m. Ingebjørg Thomasdt. Håve fra Hovslia 69/3, f. 3.6.1916. Familien flyttet til Ålen i 1950 og til Hardanger i 1959.

Barn:

  1. Odd, f. 31.12.1937, g.m. Lillian Ellen Larsen Mjønes, f. i Bodin 1945. Barn: Lars, f. 1968, Line, f. 1971, Kari Anne, f. 1976.
  2. Tor, f. 7.1.1941, omkom i flyulykke 5.12.1972. G.m. Ranveig Skaar, f. i Hardanger 1946. Barn: Jon, f. 1967, Veslemøy, f. 1968, Tor, f. 1973.
  3. Kjellaug, f. 3.5.1947, g.m. Erland Staal Eggen, f. i Porsgrunn 1948. Barn: Øystein, f. 1976, Ingrid, f. 1979, Marit, f. 1986.
  4. Ragnhild, f. 17.3.1952, g.m. Øyvind Lund, f. i Hardanger 1946. Barn: Eli, f. 1981, Steinar, f. 1983.
  5. Brynhild, f. 10.1.1957, g.m. Morten Brede Holm, f. 1954. Barn: Sjur, f. 1986, Ståle, f. 1990.

Arne Olaussen Sandvik og kona Reidun Jensdt. Overvik, se Bernan 135/5 på Overvik. Da Slindelva kraftverk i 1985 ble nedlagt, flyttet de til Mebonden og bygde på gnr. 64/137. Husa på Slindfall med tomter – gnr. 143/118 –ble i 1991 solgt til Knut A. Wennberg, Trondheim.

SLINDFALL II GNR 143/87

Selbu kommunale E.verk bygde maskinistbolig her på tomt utskilt fra Th. Angells Stiftelser skoger og Jørngarden i 1969. Fra 1970 til 1985 bodde ma­skinist Ove Kjøsnes her, se Bruheim 143/31. I 1987 kjøpte Ola Guldseth eien­dommen, men solgte igjen et par år senere til Jon Dit lev Hokstad, f. 21.9.1921, og kona Alfhild Margrethe, f. 27.5.1924, begge fra Trondheim. Barn: Arne, f. 9.1.1953, se Søvik 151/13 på Kjøsnes.