VALLIAN

Vallian er den gården som ligger høyest i Vikvarvet og for den del i Selbu – i 470 meters høyde. Gården ligger i marka 2,5 km i luftlinje rett vest for Gullset.

Gårdsnavnet kommer av gno. vollr (m), flertall vellir, som betyr voll som i setervoll, samt liene (flertall). Ordet voll kunne også bety naturlig graskledd slette, men her er trolig den første betydningen den rette. Vallian var nok opp­rinnelig setervoll under Gullset og er utskilt fra denne gården. Dialektuttalen i Selbu er «valliænn» med palatalisert 1 og n – derfor det offisielle matrikkel-navnet Vallian, skjønt selbyggene foretrekker formen Valli, som jo har 400 års skrifttradisjon – men det legger ikke navnekonsulentene vekt på overhode.

«Wallij» nevnes første gang i 1590, da som en halvspanns gård. Denne land­skylden beholdt gården senere, noe som viser at det neppe kan ha vært en nyrydning fra sist på 1500-tallet. Valli må helst ha blitt ryddet i høymiddel­alderen, før 1350. Men som høytliggende markegård må den være blant de siste som ble tatt opp i Selbu, utenom noen få andre markegårder.

Noen funn av fornminner er ikke gjort på gårdsvaldet. Valli ble helt sikkert lagt øde ved Svartedøden og ble ikke tatt opp igjen før etter 1560, men altså før 1590.

Varianter av gårdsnavnet er «Voldelinn» (1611), »Vallelid» (1624), «Wollij» og «Wolli» (1626), »Wally» (1661), «Walli» (1668).

Beskrivelsen fra 1723 er akkurat den samme som for nabogården Åsan: «Marchepladtz, Kornet kommer iche til Modenhed, formedelst aarlig frost, har for sin ringhed i mange aar ligget øde, bruges nu som et Engeslette, Gaardens Huuse er forraadnet, kand som et Engeslette blive staaende. (Skog) til Huustømmer, gaardsbehov og Setter». Dette året var det presteenken i Kvello som drev ødegården. Tjue år tidligere var det Gullset og Aftret.

De husene som var ganske «forraadnet» i 1723 var ganske sikkert bygd på tuftene etter de opprinnelige, de fra middelalderen. Å finne dem igjen burde være en oppgave for vår tids historiske interesserte.

Valli er ikke ført med seter i et seterregister fra 1678, skjønt gården da var i bruk. I 1723 derimot, da gården lå øde, var den som nevnt anført med egen seter uten at det sies hvor denne lå. Med den vidstrakte Vallimarka som lå omkring, var nok setra ikke langt unna – bare nok til å spare slåttene heime for beitende kyr. Gården ble tatt opp igjen senere og hadde ganske sikkert også da seter, men fordi Valli ble lagt øde som gårdsbruk igjen mot vår tid, eksisterte ingen tradisjoner om setring her lenger da seterregistreringen i Sel­bu ble gjennomført i 1930-åra.

«Valdlid» er i 1838 ført med matrikkelnummeret 799. Det høye nummeret viser at gården er blant den siste og derfor yngste gruppen gårder som ble matrikkelført. Landskylden var som nevnt ½ spann. I 1838 fikk gården løbe-nummer 189 og skylden «-4-16 skylddaler. Femti år senere ble dette igjen omgjort til gnr. 145 og 3,26 skyldmark.

Leidangsskatten var 4 mark smør og 6 mark mel på Valli – mindre mel enn som var vanlig på en halvspanns gård, naturlig nok.

Husdyrbestanden

 

 

hest

storfe

småfe

gris

1657

1

7

6

0

1723

0

4

0

1802

1

5

10

1866

0

8

20

0

Korntienden er oppgitt til ½ tønne i 1666. I 1723 er utsæden oppgitt til 0, i 1802 til 0 og likeledes til 0 i 1866. Høyavlinga var 48 lass i 1723, 57 lass i 1866. Folketallet var 4 i 1801, 0 i 1855.

Eiere

Da de første odelsjordebøker ble tatt opp i 1624 er «Casper» eller Caspar Christophersen Schøller ført som odelseier av hele Valli. Dette var ikke helt riktig. Senere kilder viser at han hadde tatt gården, blant mange andre, i pant for lån til Bjelkefamilien på Austråt. Bjelkene kom aldri til å innløse pantet, men deres eierforhold gikk nok langt tilbake i tid – sikkert til middelalderen. Caspars linje i sine gårdkjøp var tydeligvis å kjøpe skoggårder, og Valli hadde skog i rikclighet, men den gangen, på 1600-tallet, var skogen for avsides i forhold til fløtningselvene til å være utnyttbar. Caspar tilbød derfor i 1657 å makeskifte Valli til Hemne kirke med en annen gård i en annen bygd, og det gikk trolig i orden – men så var Caspar også regnskapsfører for Hemne kirke. I 1661 er kongen ført som eier av Valli, men det må være feil. I alle kilder senere er Hemne kirke eier av Valli.

Brukere I 1590 svarte Valli leidangsskatt, men brukerens navn er ikke ført, som van­lig var i dette skatteregnskapet. Valli finnes heller ikke i det første regulære skatteregnskapet, i 1609 – oppsitteren var kanskje for fattig – men i det neste fra 1611 finnes han: Peder. Like til 1647 sitter Peder her som ødegårdsmann, noe som betyr at han betalte ¼ skatt i forhold i helgårdsmannen – det betyr ikke at gården lå øde. Peder betalte feskatt for 5 kyr og 1 ungnaut i 1628, noe som var ikke så lite. Året etter kunne han imidlertid ikke svare mer enn 2 skjepper havre i tiende. Valli var som nevnt ingen korngård, men kornet frøs i hvertfall ikke bort det året.

Koppskatt i 1645 utredet Peder for to sønner og to døtre. Kona var da tyde­ligvis død. Året etter måtte han sammen med naboene Bård Åsan og gulset-karene betale 1 ort i bot for ikke å ha gjort ferdig «sine Kirche Bocher», altså sin del av kirkegjerdet.

Sønnen Jens Pedersen betalte i 1644 4 riksdaler i bot for leiermål med sin «forlovede festemø» Ingeborg Pedersdatter. Tre år senere måtte Ingeborg Pedersdatter Solem på nytt, men nå alene betale 5 riksdaler fordi hun «bleff Besoffuidt aff Jenns Wallj». Han hadde avsonet sin sak tidligere. Etter denne innsatsen trer Jens ut av historien.

Etter Peder er Anders oppsitter i Valli fra 1647 til og med 1656. Året etter sitter Nils der, og han var bruker til 1662, deretter enken.

Ved manntallet i 1665 var Jon Jonsen, født 1625, bruker. Han hadde ingen sønner eller tjenere, men en husmann som også het Jon, født 1613. Jon Jonsen satt der til 1690 i det minste. Bardo Valli kom etter ham på gården, men i 1695 måtte han gå fra den. 1690-åra var en rekke sammenhengende uår – be­tegnende nok er tida omkring år 1700 kalt «den lille istid». En markagard som Valli kunne da ikke greie seg. I 1701 lå Valli øde, og forble øde i to manns-aldre.

Ved inngangen til 1700-tallet ble Vallian drevet som avlsgard av Per Haldor-sen Gullset, som bygslet både Andersgarden og Orsgarden, og Tomas Bersvensen Aftret, Nordigarden. Denne delinga av Vallian i to, ble varig, trass i at det i 1723 er gitt opp at brukerer var Anne Svendsdt. (g.m. løytnant Aas-bøen), dvs. at garden ble drevet som underbruk til Kvello.

Valli var i allfall senere halvert, hvert bruk 18 marklag. I 1723, garden nev­nes da som øde, er det reknet med at den kunne gi for til 4 kyr, dvs. 36 lass høy. Den var pålagt 12 ski. engskatt, for slått i allmenning.

De som brukte Vallian som avlsbruk foret her og kjørte høyet heim på vin­terføret. Ellers setret de her og til avlsbruka hørte også den gamle Vallisetra på Kvitmyrhaugan, her to av eierne, Eggaberget på Gullset og Valli på Slindan setret helt opp mot 1900. På avlsbruka ble det setret til i 1950-åra.

VALLIAN GNR 145/1

Denne halvparten av Vallian ble drevet sammen med Nordigarden Aftret. Den ble bygslet fra Hemne kirke av Jon Bersvensen som var eldste sønnen i Nordigarden. Men han ble enkmann og det ble broren som tok over heimbruket. slik at Jon hadde bare Vallian. Før han døde i 1786 overlot han avls-bruket sitt til svogeren Haldor Olsen Kjøsnes, og slik kom eiendommen un­der Oppigarden Kjøsnes. Oppigardsbrukerne ble sjøleiere, men kom i økono­miske vansker og i 1837 ble avlsbruket Vallian kjøpt på auksjon av Jon Nils-sen Slind, Osphaugen, for 352 spd. Bruket har senere hørt der til og har også gitt navn til det bruket.

I 1866 er det gitt opp at bruket kunne gi 28 lass høy, det var «Havning tilstrækkelig for hvad der fødes» – 4 kyr og 10 småfe. Dessuten kunne det avvir­kes årlig 4 tylfter tømmer her. Det ble holdt jordskifte her sommeren 1911.

VALLIAN GNR 145/2

Det er uklart hvor lenge denne parten ble bygslet av Gullset-folket. I 1731 fikk Ola Tøllevsen Aftret, Ustigarden, bygselbrev fra justisråd Ove Schelderup på disse 18 marklag for 3 rdr. i «feste». Schelderup var eier eller medeier i Hemne kirke, som Vallian hørte til. Kona til Ola, Kari Persdt., var fra Andersgarden Gullsct, og det er nok grunnen til at de fikk ta over avlsbruket. Sønnen Per, se Aftrethaugen, fikk bygsel i 1747, samtidig som Jon Bersven­sen Aftret, Nordigarden, bygslet andre halvparten i Vallian. Det var fortsatt Ove Schelderup som bygslet bort for Hemne kirke, men i 1800 ble gårdparten kjøpt av Anders Olsen Hove, f. 1741, død på Vallinesset på Kjøsnes 1821. Han var g.m. Berit Olsdt. Morset, f. 1749, død på Vallinesset 1828.

Så tidlig som i 1792 bodde de på Vallian, men ennå som bygselfolk. De tok over her etter Petter Andreas Mikkelsen, husmann på Seiget under Prestgarden.

Anders og Berit hadde bare ett barn, dattera Berit, f. på Hove 1780. Hun ble g. 1802 m. Bård Jonsen Kjøsnes fra Bårdgarden, f. 1774. De drev bruket i lag med foreldra hennes, men markalivet ble for ensomt og etter få år flyttet hele familien til en husmannsplass på Kjøsnesnesset, senere kalt Vallinesset, se der.

I 1836 kjøpte Torsten Gunnarsen Gullset, Eggaberget, og Per Nilssen Gullset, Kvammen, to husmenn, denne halvparten av Vallian. De fikk skjøte fra enka Berit Andersdt. Vallinesset for 200 spd. og tok over 9 marklag hver. Berit skulle også ha kår i eiendommen. Per Nilssen kom til Nordistuggu Aftret, slik at fireparten hans av Vallian kom under det bruket, mens fireparten til Eggaberget fortsatt hører der til.

Matrikkelkommisjonen 1866 verdsatte de to avlsbruka – bnr. 1 og bnr. 2 likt, se bnr. 1 ovafor. Eggaberget og Nordistuggo Aftret hadde fortsatt sameie i utmarka her, jordskifte var det først i 1911, og i 1893 solgte de skogteigen Vallibjørga 145/3 til Ola Gunnarsen Gullset for 400 kroner. Slik kom denne eien­dommen  300 da produktiv skog – under Dyrdalslia 62/3. En annen teig, Vallibjørga vestre 145/4, ble i 1895 solgt til firmaet A. Huitfeldt og Co. for 500 kroner. Johan Johnsen Valli, Asphaugen, kjøpte skogen fra Huitfeldts kon­kursbo i 1934 for 4300 kroner.