ÅSAN

Åsan er en nedlagt markegård som ligger i 400-425 meters høgde. Nabogår­den Vallian som ligger knappe kilometeren lenger vest er ytterligere 50 meter høyere i terrenget. De to markegårdene er sikkert utskilt fra enten Gullset eller Altret eller begge, og har trolig begge opprinnelig vært setre. Valli og Åsan har ellers delt skjebne i mangt og meget opp gjennom tidene.

Naturnavnet Åsan eller Åsene er lett forklarlig, et naturnavn i bestemt form, som etter navneforskernes teori skal vise at gården er av yngre dato. Belig­genhet, landskyld og de skriftlige kildene bekrefter dette. Ingenting tyder på at Åsan er av middelalderopphav. Sikkert er det at gården er kildefestet i bruk første gang i 1590, enten det nå var som nyrydning i Kongens almenning eller som en gjenrydding av en mye eldre gård.

Gamle skriftformer av navnet er «Aassen» (1590), «Aasemb» (1620), «Aasenn» (1626), «Aasom» (1668), «Aasum» (1723). Dialektuttalen er «ås’senn» med palatalisert n. Akreologiske funn er ikke gjort på gårdsvaldet.

Åsmarka ligger som et sammenhengende hele rundt den nåværende øde­gården.

Om Åsan sier prøvematrikkelen fra 1723: «Marchepladtz, Kornet kommer iche til Modenhed formedelst aarlig frost, har for sin ringhed i mange aar ligget øde, bruges nu som et Engeslette, Gaardens Huuse er forraadnet, kand som et Engeslette blive staaende. Til Huustømmer, gaardsbehov og Setter».

Som vi ser hørte seter til gården, men hvor den hadde ligget var glemt da seterregistreringa ble gjort i 1934 – gården hadde da igjen ligget lenge øde.

I 1838 fikk «Aasum» revidert sitt gamle matrikkelnummer 773 og landskyl­da 2 øre til løbenummer 143 l-«-22 skylddaler. I 1888 ble dette igjen omgjort til gnr. 146 med 4,91 skyldmark.

Leidangskatten på Åsan var 5 1/2 mark smør og 9 mark mel.

Husdyrbestanden

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

1

11

13

1

1723

0

7

0

1802

1

8

20

1866

2

15

40

0

Korntienden er oppgitt til ½ nne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 0 tønner, i 1802 til 1 tønne og i 1866 til 1 ½ tønne. Høyavlinga var på 48 lass i 1723, 146 lass i 1866. Folketallet var 5 i 1801, 13 i 1855.

Eiere

Kongen eide Åsan i den første kilden der eierforholdet er angitt, i 1647. Vi har ingen antydninger om at andre har eid gården tidligere, i motsetning til for så mange andre gårder som var eid av geistligheten i middelalderen inntil Kongen slo dem til seg. Dette viser ganske sikkert at gården ble nyryddet sist på 1500-tallet i det som ble ansatt som kongens almenning. Slike rydninger ble automatisk Krongods ettersom kongen eller staten eide alt som ikke var eid av private etter datidens rettsoppfatning. Et alternativ kan være at gården hadde vært eid av andre, men at eierforholdet ble glemt. Dette er likevel min­dre trolig, fordi vi har flere eksempler bare fra Selbu om at folk husket gjen­nom hundrevis av år hvem som hadde eid ødegårder som aldri ble tatt opp igjen, som Nåldalen og Skillien for eksempel.

Åsan var i Kronens eie til 1670, da gården sammen med mange andre ble overdratt til storkapitalisten Henrik Møller som betaling av statsgjeld. Han solgte i 1681 videre til Thomas Hammond, en engelskmann som hadde inn­vandret til Trondheim og slått seg opp der ved handel og kjøpmannskap. Via hans datter Sara gikk Åsan i arv til datterdatteren Elisabeth Angell som var gift Schøller. Sønnen Stie Tonsberg Schøller arvet gården etter henne igjen, men så skjer det uvanlige. Gården ble i 1764 solgt ut av Schøllerfamilien til «konkurrenten» som eiendomsbesitter i Selbu, Thomas Angell, som slik fikk fatt på enda en av de gårder hans morfar i sin tid kjøpte. Etter Thomas Angells død gikk Åsan inn i de Angellske stiftelser.

Brukere

Åsan nevnes første gang i 1590, men da bare med beløpet for leidangsskatten, men ingen person er navngitt. Først i 1611 finner vi Guttorm som den første kjente brukeren.

Fra 1617 og i førti år fremover satt Bård som oppsitter i Åsan. Han var ødegårdsmann, noe som betyr at han betalte kvart skatt. Han svarte heller ikke tiende; kornet ble ikke modent så høyt oppe. Ved koppskatten i 1645 betalte Bård for kone, en sønn og en datter. Året etter måtte han selv ut med en min­dre bot for ikke å ha vedlikeholdt kirkegårdsgjerdet.

I 1645 svarte husmannen Nils Åsan skatt for seg og sin kone. Vi finner ham i skattelisten også enkelte år senere.

Fra 1657 finner vi Jon som oppsitter, Han var født omkring 1610 og hadde i 1665 sønnene Bjørn, født 1660 og Jon, født 1661.

I 1668 er Jon død og enken Kari sitter med gården. På 1670-tallet overtar en ny Jon. Han forsvinner ut av bildet tjue år senere, sannsynligvis fordi går­den ble lagt øde på grunn av «den lille istid» i 1690-årene.

Som avlsgard var Åsan delt i to. I 1723 mellom Nils og Ola med 1 øre hver. Det var Elisabeth Angell som var eier av garden, som ble karakterisert som en «Marcheplads, (der) Kornet kommer iche til Modenhed». Men garden kunne gi for til å vinterfø 6-7 kyr. Brukerne Nils og Ola var Aunkarene og Åsan var i lang tid drevet som avlsgard under Aunet. I 1743 bygslet eieren Stie Tonsberg Schøller bort 1 øre til Ola Bjørnsen Renå, Ustigarden, og 1 øre til Nils Olsen Eggen. Men noen år senere kom det fastboende til Åsan: Ola Torkjelsen Kjøsnes tok over ene halvparten og Hans Estensen Slind den andre.

Bruk I

-1751- Ola Torkjelsen fra Nordpå Kjøsnes, f. 1710, d. 1768, og kona Berit Andersdt. fra Sessengsvea, f. 1723, var barnløse folk som flyttet til Kjøsnes igjen, der de hadde ei stue og litt jord på heimbruket hans.

– 1756 Gunnar Olsen fra Oppigarden Aunet, f. 1717, døde like etter han kom her og det ble holdt skifte i 1756. G. 1747 m. Marit Andersdt. fra Sesseng­svea, f. 1726, d. 1803, som var søster til Berit de tok over etter. Hun ble g.II m. Even Nilssen.

Barn:

  1. Ingeborg, f. på Sæter 1746, død på Såmstad 1748.
  2. Ingeborg, f. på Såmstad 1749, levde i 1770.
  3. Ola, f. på Såmstad 1751, levde i 1770.
  4. Siri, f. ca. 1754, levde i 1770.

1757-1765- Marit Andersdt., enke etter Gunnar Olsen Åsan. G.II 1757 m. Even Nilssen Knektaunet, f. 1728, som var i slekt med henne. Familien flyttet ut, men Marit kom til sist igjen og døde her.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1759.
  2. Marit, f. 1761, d. 1765.
  3. Kari, f. 1763, d. 1764.
  4. Anders, f. 1765.

Bruk II -1756-1759- Hans Estensen fra Testinngarden Slindan, f. 1701, d. 1759. G.I

m. Ingeborg Haldorsdt. fra Hammer, f. 1714, død senest 1756, da det var skif­te etter henne. G.II 1757 m. Ingeborg Jørnsdt. Slind fra Jørngarden, f. 1719, død som enke heime på Slindan 1789. Barn, begge i 1. ekteskap:

  1. Jakop, f. 1753, oppfostret på Hammer, g.m. Ingeborg Sjurdsdt. Dragsten, se Hammer.
  2. Esten, f. ca. 1754, død på Hammer 1785, der han var oppfostret, ugift.

-1762- Hans Henriksen og Ingeborg Olsdt. var visstnok innflyttere og flyttet ut igjen.

Hele garden samlet igjen

Det er mulig at Nils Olsen og Anne Nilsdt. fra først drev ene halvparten, bruk II, mens Even Nilssen og Marit Andersdt. drev den andre, men det var­te ikke lenge før Nils og Anne hadde samlet hele garden. Men de var bygselfolk. Angellfamilien eide garden og etter at Peter Suhm i 1764 skjøtet den over til svogeren Thomas Angell, gikk det rake vegen inn i Stiftelsen. Først i 1899 ble brukerne sjøleiere, da brødrene Ingebrigt og Mikal Tomassønner fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 1500 kroner. Men skogteigen Åsmar­ka 146/2 – bort i mot 2000 da produktiv skog ble holdt tilbake av Stiftelsen.

I 1866 var garden 37 mål dyrkajord og 143 mål naturlig eng og skog til årlig avvirkning av 8 tylfter tømmer. Den kunne vinterfø 2 hester, 15 kyr og 40 småfe og årlig avling var 4 t. bygg, 8 t. havre, 24 t. poteter og 90 lass høy og 56 lass fra markaslåtten. Garden hadde vårvoll nord i Åsmarka, men langsetra – Åsfelvollen – låg langt unna. I 1875 var krøttera 1 hest, 4 kyr, 8 ungnaut, 14 sauer og 12 geiter og utsæden 1 t. bygg og 2 t. poteter.

Like etter hundreårsskiftet ble det igjen øde i Åsan. Mikal Tomassen som var fire turer til Amerika, slo seg til sist ned på Slindmoen og han og Marit Estensdt. drev Åsan som avlsgard og seter, slik som det ble gjort to hundre år før. I 1954 ble bruket solgt til Lars Hillestad, Gullsetkvammen 147/7, og Esten O. Guldseth, Gullsetbjørga 147/27.

Brukere

-1768-1814 Nils Olsen, se Bellaunet på Selbustranda, f. 1736, d. 1813, kom fra Nordigarden Sesseng, der mor hans, Ingeborg Persdt. Flønes, var gift. G.I 1763 m. Anne Nilsdt. fra Hårstadplassen (Bønnsplassen) på Ner-Hårstad, f. ca. 1739, d. 1783. G.II 1786 m. Goro Jonsdt. Uthus fra Mosletta, f. 1752, d. 1805. G.III 1806 m. Kari Jonsdt. Eidemsmyren, f. på Ustigarden Kleset 1743, d. 1817, som var g.I m. Pål Haldorsen Eidem.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ola, f. på Sesseng 1764, g.m. Helke Persdt. Aftret, se Egga.
  2. Ingeborg, f. 1768, g.m. Haldor Olsen Sandvik, se Hammer.
  3. Mali, f. 1773, død som spedbarn.
  4. Goro, f. 1775, g.m. Bardo Halvardsen Heggsetbrautan, se Håmmårvollen.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Jon, f. 1788, heime i 1806.
  2. Nils, f. 1793, tok over garden.

1815-1851 NilsNilssen, f. 1793, d. 1840. G. 1815 m. Berit Persdt. Gullset fra Orsgarden, f. 1793, d. 1868, flyttet med sønnene til Hoøya og døde der.

Barn:

  1. Goro, f. 1814 (mor: Siri Pålsdt. Samstadhaugen, som tjente her hos Nils og Berit helt til hun ble gift til Gullsetjardet i 1828.) Goro ble oppfostret her på Åsan, død ugift på Gullsetjardet 1866.
  2. Nils, f. 1816, g.m. Anne Jonsdt. Klesetplassen, se Ner Israelsodden under Aftret.
  3. Helke, f. 1817, g.m. Renald Torstensen Slind, se Tellhaugen på Slindan.
  4. Anne, f. 1819, losjerte på Kjøsnesodden i 1865, ugift.
  5. Kari, f. 1820, d. 1900, flyttet til Klæbu i 1840, senere til Stjørdalen, g. der m. Sivert Ingebriktsen Midtkilbakken, i Hegra, f. 1820, d. 1896. Barn: Anne, f. 1845, Nils, f. 1847, Ole, f. 1850, Iver, f. 1851, Berit, f. 1853, d. 1861, Peder, f. 1859.
  6. Per, f. 1823, g.m. Ragnhild Halvardsdt. Gullsetbakken, se Hoøya un­der Kjøsnes.
  7. Ingeborg, f. 1825, g.m. Lars Tomassen Kjøsnestrøen, se Kolvikodden under Aftret.
  8. Berit, f. 1827, g.m. enkmann Ola Persen Kjøsnes, Bårdgarden.
  9. Jon, f. 1830, g.m. Kari Eriksdt. Aunet, se Nybakken på Sæter.
  10.  Ola d.e., f. 1832, g.m. Mali Andersdt. Stormyråsen, se Hoøya under Kjøsnes.
  11. Ola dy., f. 1835, flyttet til Stjørdalen i 1850, se Yster Garbergshaugen.
  12. Kari, f. 1838, d. 1841.

1852-1855 Per Nilssen og Ragnhild Halvardsdt. flyttet til Hoøya i Selbusjøen, se der, men etter ti år der bar det til Amerika.

1859-1897 Tomas Tomassen fra Saurgarden på Stor-Evja, f. 1830, d. 1897, bygslet garden like før han i 1859 bie g.m. Goro Jonsdt. fra Velvansmoen, plass under Nordigarden Velve, f. 1832, d. 1890, søster til Ragnhild Slindbrauten. Foreldra til Tomas var også med hit til Åsan – Tomas Bernsen og Marit Haldorsdt. – som begge døde i 1870, han 79 1/2 år og hun 72 år.

Barn:

  1. Marit, f. 1859, brente seg til døde i ei gryte kokende vatn i 1862.
  2. Tomas, f. 1862, reiste til Amerika, død ugift.
  3. John, f. 1864, reiste til Amerika i 1888, gift og hadde to sønner.
  4. Bernt, f. 1867, d. 1954, g.m. Johanna Opdal fra Røros, f. 1862, d. 1947. De kom til Åsan mellom 1910 og 1920 og bodde der til Mikal kom tilbake fra Amerika. De flyttet da til Aftretsbrauta, siden bygde de ei stue på Nordpåjardet Aftret og bodde der.
  5. Ingebrigt, f. 1869, tok over garden, men druknet under tømmerflø­ting i Nidelva ved Hyttfossen i Klæbu 11.6.1901, ugift.
  6. Mikal, f. 1872, g.m. Marit Estensdt. Rønsberg tok over garden, se Nimoen 143/3 under Slindan.
  7. Brynhild, f. 1876, reiste til Amerika, død ugift.

1898-1900 Ingebrigt Tomassen Asum.

1901-1954 Mikal Tomassen Åsum, f. 1872, d. 4.5.1958, reiste til Amerika i 1901 for å tjene penger til å innløyse garden. Han kom snart igjen, men drog over på nytt i 1907, sammen med seksten andre fra Vi kvarvet. Etter at han ble g. 1914 m. Marit Estensdt. Rønsberg, Ustigarden, f. 1883, d. 24.3.1963, bodde de på Nimoen på Slindan.