Selbu-Tydal brannkasse

En lov om forsikring i 1845 åpnet adgangen til å opprette brannforsikringsselskaper i bygd og by. En av de første var Landets almindelige Brandkasse, grunnlagt samme år. Denne fikk også adskillig tilslutning her i bygda og hadde til tider langt større tillit enn den lokale brann­kassen.

Tanken om å danne en brannforsikringsforening var framme i Selbu allerede i 1846. Sogneprest Tybring tillot seg å lese opp for herredstyret en plan for en nydannet forening og framholdt hvor «gavnlige og nødvendige» slike foreninger var. Representantene var enige i dette, og ba Tybring om «at føie de til dette Øiemeds Opnaaelse fornødne For­anstaltninger». Det gikk imidlertid ti år før tanken fikk konkret form. I april 1854 vedtok herredstyret å søke approbasjon på en plan for et forsikringsselskap. Etter å ha versert fram og tilbake mellom herredstyre og høyere myndigheter et par år, fikk planen endelig approbasjon høsten 1855, og fra 8. november 1855, «kl. 12 Middag», ble Sælboe Brandforsikkrings – Selskab erklært opprettet og ansvarlig for sine for­pliktelser.

Medlemmene måtte betale et innskrivningsgebyr på 1/2 ort for hver 50 speciedaler de forsikret for, dvs. 2 promille av taksten. De svarte ingen årlig premie, men ved brannskade ble erstatningen utlignet på medlemmene i forhold til forsikringssummen de selv var tegnet for. Bare 2/3 av den fastsatte takst kunne erstattes – medlemmet måtte såle­des selv stå for 1/3. Ved starten var det tegnet forsikringer på bygninger for i alt 38.500 speciedaler. Det første styret bestod av lensmann Schive,   I. Norbye og  I.  Flønæs  (sen.),  med  Schive  som formann.

Alle protokoller for dette første selskapet er gått tapt, så en vet ikke stort om dets virke. Tilslutningen var relativt liten fra starten, og den ekte visstnok ubetydelig. I 1860 var samlet forsikringssum økt med bare noen få tusen til 50.000 speciedaler. Systemet var også utilfreds­stillende. Mangelen på årlig premie ga ingen selvstendig økonomisk bæreevne, og i tilfelle brann måtte en lite på velvilje fra medlemmene for å få inn erstatningsbeløpet, eller gå til en kostbar eksekusjon. Om­kring 1870 var det på tale å legge ned brannkassen. I stedet ble den reorganisert. Den 21. oktober 1875 ble en ny plan for Selbu og Tydal private Brandassuranseforening vedtatt av herredstyret og gjort gjel­dende fra 1877. I styret satt John J. Klegseth (form.) John P. Evjen og Peder Svelmo. Formannskapet var overstyre. Henrik Morseth ble ansatt som forretningsfører.

Av takstprotokollene ser vi at omkring 1880 var den gjennomsnittlige forsikringssummen for husa på en gård ca. 3.500 daler og opptil 6.000 – 7.000 daler i det meste. De relativt få husmennene som tegnet forsikring i de første åra etter 1877, fikk husa taksert til gjennomsnittlig 1000 daler. Vi ser ellers at det var adskillig overgang fra Landets almindelige Brandkasse til den lokale i disse åra. I alle år mellom 1877 og 1896 var I. Flønæs (sen.), Nils P. Morseth og Peder Reinaldsen Eidem takstmenn.

Også denne foreningen måtte reorganiseres, uvisst av hvilken grunn. Kanskje var det to storbranner i 1896, på Uglem og på Mølnå mølle, som sprengte kassen, men det kan også hende at den ikke lenger var tidsmessig nok. I 1899 ble i alle fall en plan for Selbu og Tydalens Private Brandassuranceforening approbert. Det vesentlig nye var at det nå ble anledning til å forsikre også avling, buskap og løsøre, dessuten ble selskapet gjort helt uavhengig av herredstyret. De gamle forsikrings­tagerne ble overført til den nye foreningen, men nyordningen var vellykket i den forstand at det allerede første året meldte seg 97 medlem­mer med en samlet forsikring på over 220.000 kr., mer enn 10 % av foreningens samlede risiko fra før: 2.050.000 kr. I styret satt nå O. B. Kulseth (form.), Kr. O. Flønæs og Jon T. Velve.

I 1907 brant det hos Peder O. Rønsberg ( Derstu), og brannkassen måtte erstatte 8.000 kr. I april året etter var det storbrann i Hegset med en skade på over 15.000 kr. I begge brannene strøk alle hus så nær som stabbur og smie med. Etter brannen i Derstu satt brannkassen igjen med en kapital på bare 9.000 kroner, og det betydde at etter Hegsetbrannen måtte 6.000 utlignes direkte på medlemmene med 2 kr. pr 1000 kr. forsikringssum. Samtidig ble forsikringspremien satt opp til 50 øre pr. 1000. Dette ble tydeligvis for mye for tydalingene. Allerede høsten 1908 begynte de å snakke om å danne en egen forening, og adskillelsen ble en realitet i 1912. Et ekstra argument for tydalingene var det at brannkassen hadde satt høyere premie for de som hadde ildsted i fjøset, og det hadde de på mest hver gård i Tydal.

Bortsett fra bruddet med Tydal har brannkasse vært i jevn vekst i dette hundreåret. Forsikringsformene er blitt utvidet med bl.a. kombi­nert forsikring og bilforsikring. I 1947 ble det opprettet kontrakt om gjenforsikring med forsikringselskapet Samtrygd. I 1967 ble brannkas­sene i Selbu og Tydal forenet igjen under navnet Selbu — Tydal brann­kasse. I 1975 hadde brannkassen en samlet premieinnbetaling på over 1 million kroner, derav var halvparten brannforsikring. I dette hundre­året har det vært 15 store branner i Selbu der brannkassen har vært erstatningspliktig. Forretningsfører i dag er John B. Evjen.