FORORD

Når det første bind av gårds- og slektshistorien for Selbu nå kommer ut, har det en lengre forhistorie. Allerede kort tid et­ter bygdeboknemnd ble nedsatt og redaktør utnevnt – altså først på 1970-tallet, ble arbeidet med å samle inn stoff tatt opp og gikk parallelt med arbeidet med den alminnelige bygdehi­storien.

Det første den opprinnelige bygdeoknemnda gjorde, i samar­beid med redaktøren, var å utarbeide et spørreskjema med en rekke detaljspørsmål som ble distribuert til det enkelte bruk, både gårdsbruk og andre. Opplysningene fra spørreskjemaene finnes igjen under de enkelte bruks historie.

Tidlig ble det organisert et nett på ca. 50 grendemenn og -kvinner, som har vært nemnda behjelpelig med bl.a. å samle inn spørreskjema og bilder, selge de to første bindene av «Sel­bu i fortid og nåtid» o.a.. Det meste av arbeidet har likevel be­stått i å sette sammen slektsopplysninger fra forskjellige av­skrifter til famileiskjema. En liste over «grendemennene» som har arbeidet med stoffet for dette bindet, finnes bak i boka.

En grunnstamme av avskrifter fikk vi overlatt etter avdøde Gunnar Nervik, Trondheim, som gjennom et langt liv hadde samlet opplysninger særlig om slekter i Selbu i Statsarkivet i Trondheim. Her arbeidet også John K. Flønes, Trondheim, li­ke til sin død i 1979 med å ta avskrifter for bygdeboka. Like til det siste har Johan I. Sandvik gjort det samme. I Selbu har Torleif Hårstad og Olav Eggen skrevet av og sortert opplysninger

fra xerox-kopierte kilder. Nevnes særskilt skal også Birger Flønes.  Han har som  «general» for «grendemennene»  på stranda nedlagt et stort arbeid for boka. Alle har arbeidet uten vederlag, og fortjener stor takk.

Siden høsten 1979 har arbeidet med stoffet for dette og de øv­rige bind vært delt mellom Kjell Haarstad og Per O. Rød. Skillepunket i tid har vært omkring år 1700 og arbiedet ellers har vært delt slik at Haarstad har skrevet om hele gårdens historie (f.eks. Solemsgårdene samlet) samt slektshistorien eller hel­ler brukerhistorien fram til ca. 1700, og Rød om de enkelte bruks historie og slektshistorien etter 1700.

Kildesituasjonen før og etter 1700 er vesentlig forskjellig. For 1600-tallet og før må de mer sparsomme opplysningene hentes fra skattelister, jordebøker, ett manntall (1666) og noen andre spredte kilder. De brukerrekker som er satt opp på dette grunnlag, og særlig slutninger om slektskap mellom brukere før 1700, er mindre pålitelig enn resten av stoffet og må leses med kritiske øyne.

Etter 1700 har kildesituasjonen vært vesentlig bedre, idet ho­vedkilden – kirkebøkene – begynner å løpe fra 1699, skifteproto­kollene fra 1690, pantebøkene fra 1723 og folketellingene fra 1801. Dessuten har et manntall fra 1701 og et ekstraskatte -manntall fra 1762 samt skoleskattelistene fra første del av 1800-tallet (Selbu kommunearkiv) vært til nytte for slektshisto­rien. For begge perioder har trykte og utrykte matrikler vært viktige for gårdshistorien.

Fotografiene som er nyttet, er for en stor del samlet inn i sa­marbeid med Selbu og Tydal historielag, som er i gang med et større prosjekt med fotoregistrering i dalføret. Mange bilder er levert av Garberg Foto.

Avbildingene av bumerkene eller rettere signetavtrykkene er tegnet av Einar Skjervold, Trondheim. Tegningene er gjort etter råkopier som Haarstad har gjort etter originalene i Rik­sarkivet i Oslo. De originale signetavtrykkene er oftest meget svake og feil kan forekomme. Fordelingen av bumerker er me­get skjev når det gjelder de enkelte gårder, men det skyldes at en ikke har funnet eller har kunnet identifisere flere.

Selbu, november 1983
Per O. Rød                                                            Kjell Haarstad