VARMDAL

Gnr. 2 ligger rett øst for Dragstelva, øverst i bratte lia opp fra sjøen, men mer vestvendt enn Dragstgården. Gården «lig­ger i Sollie» heter det i 1723, «temmelig vis til korn, god til eng i Marken, men hjemmelig ganske slet og meget tungvunden». Ellers er gardens vilkår lik Dragsten.

Den eldste kjente navnforma er «Wermdal» fra 1557 – gården lå ennå øde i 1548 og før. Ellers finner en forskjellige varianter med «We.» ut over 1600- tallet, først i 1723 finnes formen «Warmdal». Sleksnavnet skrives med a i dag. Olof Rygh me­ner det kommer av et elvenavn Verma eller Varma, men som han er kjent med, eksisterer ingen elv å oppkalle etter (ute­nom Drakstelva). En annen forklaring må finnes, hva med varm dal rett og slett? og matriklene er Varmdal en av de få som alltid karakteriseres som frostfri. Det samsvarer rett nok lite med den lokale uttalen «venndal’n». Stadnavnforsker Nils Hallan har ingen problemer med å godta en lydovergang fra varm til verm.. Et stykke på vei kan vi merke det sjøl i uttalen av adjektivet varmt – varnt. Så matrikkelformen Vermdal er neppe mer korrekt enn Varmdal. Navnet og garden er sikkert ungt, yngre enn Dragsten.

Merket mot Dragsten følger Dragstelva oppover til det går rett opp i kommunemerket. Der følger så dette østover nordom lille Dragstsjø og ned til nordvestre hjørne av Store Dragstsjø for så å skjære over venstre hjørne av denne og over Gotåsfjellet rett ned mot sjøen. I øst grenser Varmdal mot en skogteig under Lekvoll som er gammelt Amdalsterreng. Utmarka er stor, og de mange navn på sletter o.a. viser at den har vært sterkt utnyttet. Seter hadde garden på Vendalsvollen ved Lille Dragstsjøen og i Justbjørga. Begge ble nedlagt kort etter siste århundreskifte.

Matrikkelskylda av Varmdal var i gammel tid på  1/2 spann, matr.nr. var da 353 (i Klæbu). Mellom 1838 og 1888 sto gården i 2-4-19 skyldaler (løbenr. 246) og er siden 6 mark 6 øre.

 

Husdyrhaldet
var:

Hester

Storfe

Småfe

Svin

1657

2

24

10

0

1723

2

8

13

0

Høyavlinga var i 1723 på 60 lass. Folketallet var 14 i 1801, 27 i 1855.

Eiendomsforholdene får vi først noe rede på i 1620. Da eide kronen 1 øre eller 2/3 av gården. I 1661 er hele gården blitt krongods, uten at vi vet hvordan det gikk til. Kort etter ble går­den solgt, og den kom i hendene på byborgen Iver Baltzersen, som også kjøpte Hånnå, som nå var øde.

Brukere

Varmdal nevnes første gang i 1557 og ble da brukt av Ingebrigt. Trolig er gården da nylig gjenryddet, eller kanskje er det en nyrydning som overhode ikke ha vært bosatt i middelal­deren. Peder er bruker senest fra 1590 til 1614. Deretter bruker Ola gården noen få år. Deretter følger Anders i åra 1617 -1636, året etter står «Enken Wermdall» i skattelisten. Ett enkelt år, i 1623, står en Jon som medbruker og med 3 ganger så stor tiendeytelse enn Anders. En får mistanke om at her er en eller an­nen feil.

I 1637 bygslet enkens sønn Okt Andersen 1 øre i Wermdal som hans gamle mor opplot. En ringe jord. I 1645 betalte han kopp­skatt for seg, sin kone og Arnt og Birgitte – de siste er helst tje­nere.

Bjørn, f. 1605, er ført som bruker i 1647. At eldstesønnen hans heter Ola tyder på at han er Olas svigersønn, menn sikkert er det ikke.

Ola Bjørsen bygslet en del i garden i 1655, mens faren ennå drev den. (Dette var en gammel praksis for å sikre «arveføl­gen» for leilendingsslekter.) Ola nevnes siste gang i skatteli­sten i 1667.

Det var de samme eierforholda på Varmdal som på Drag­sten, helt til Th. Angells Stiftelser i 1920 solgte garden. Valde­mar Hanssen Varmdal fikk da skjøte på hovedbruket for 7 280 kroner og kår til far sin for 750 kroner i femårlig verdi.

 

Varmdal og Varmdalstrøa i 1938.

Varmdal og Varmdalstrøa i 1938.

 

Husmannsplassene var utskilt og solgt for seg. Slik som på Drag­sten, holdt også her på Varmdal den gamle eieren, Stiftelsen, igjen storparten av skogmarka, omkring 8000 da.

Både på Varmdal og Dragsten spilte skogs- og sagbruksdrifta en stor rolle i livet på gardene. Varmdal var en enestående skogeiendom. Slik som Bersven Kjøsnes kom til Dragsten som sagmester, skal også floringen Tomas Jonsen Bjørken være kommet til grenda her som sagbruksarbeider. I 1720 døde byg­selmannen på Varmdal – Halvard Estensen – og to år senere også Dragstmannen, og de to nevnte sagbrukskarene ordnet seg med hver sin kjerring og fikk gard i tillegg.

Halvard Estensen var den siste av ei gammel slekt på Varm­dal, som nå ble skiftet ut med etterkommerne til Tomas Jon­sen. De satt her til i 1839, men måtte da forlate garden. Bygsel­mannen sjøl, Tomas Halvardsen, var død i 1825, og da eldste sønnen i 1838 døde og drifta her var heller skral, ordnet Stiftel­sen seg med mer drivende folk.

Nyfolket kom til Varmdal i 1839 – Just Iversen og kona Anne Bersvensdt. – under navnet Ringvedplass. Eldste sønnen Ivar gjorde en sving innom Inderøya før han slo seg til ro i Selbu. Men som tjueåring ble han gift med ti år eldre husmannsdatter Siri fra Solemsjardet.

Etter femten år på Varmdal døde Anne Bersvensdt. Og enkmannen Just begynte straks å tenke på gifting igjen. De to eld­ste sønnene, som begge nå var gifte, likte dårlig dette og for­holdet mellom dem og faren ble svært spent etter at Just tok heim Berit Marta Normann. Jorddrengen Iver Justsen satt den tid som husmann på Varmdalstrøa, mens nesteldste Gunerius holdt hus på Varmdalsåsen. Det var den tredje, Martin, som holdt til hos faren og Berit Marta. Iver Justen gikk på hardt for å f å ta over, og i 1858 flyttet han og Siri til gards, mens de andre flyttet til husmannsplassen Trøa, som skulle være kårbruk.

I 1875 hadde Iver og Siri Varmdal 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 21 geiter og 1 gris, sådde 1 1/2 t. bygg og 1 t. havre og satte 5 t. poteter. Omkring 1955 var det 38 da dyrkajord her og 1 hest,

6 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer, 2 geiter og 2 griser. Det er 626 da pro­duktiv skog med en årlig tilvekst av 42 kbm.

Fra Varmdal er utskilt: Åsheim (Varmdalsåsen) 2/4 1920 til husmannen John O. Varmdal. Varmdalstrøa 2/5 s.å. til hus­mannen Ole G. Varmdal. Dragstsjøskogen 2/6 s.å. til Hans E. Dragstsjø. Dragstsjøhytta 2/7i 1925 til Trondheim E.verk. Sildrabu 2/12 i 1970 til Karl G. Salthammer.

Brukere

-1647-1655 Bjørn, f. ca. 1605, trulig G. i m. enka etter Ola An­derssen Varmdal.
Barn:

  1. Ola, f. ca. 1637, tok over garden.
  2. Mali, f. ca. 1651, død på Dragsten 1728.
  3. Esten, f. ca. 1653, tok over garden.

1655-1667- Ola Bjørnsen, f. ca. 1636, død før 1699. G.m. Inge­borg Halvardsdt. Dragsten, f. ca. 1630, d. 1733. De drev fra først garden sammen med far hans. Ola var sagmester på øvre Dragstsaga.

Barn:

  1. Bjørn, g.m. Marit, flyttet ut. Barn: Goro, på Dragsten 1705.
  2. Marit, g. 1702 m. Gullbrand, dreng på Dragsten, flyttet ut. -1701-1713 Esten Bjørnsen, f. ca. 1653, d. 1713. G.I. m. Goro

Guttormsdt. Dragsten, d. 1699.
GIII 1705 m. Marit Jonsdt. Renå fra Framigarden, f. ca. 1674, d. 1752, som var g. I m. Jon Monssen Langli, Ustgarden, og flyttet dit.

Esten og Goro tok over garden etter bror hans. Barn i 1. ekteskap:

  1. Bjørn, f. ca. 1678, d. 1737, G. i 1704 m. Ingeborg Jonsdt. Renå, Framigarden, d. 1708, bodde på Tiller i Tiller, I 1709 m. Kari Ivarsdt. Tiller, f. ca. 1685.
    Barn: Guru, f. i 1. ekt. 1706, Ingeborg, f. 1709, Kari, f. 1711, Trine, f. 1716.
  2. Guttorm, f. ca. 1681, d. 1706.
  3. Halvard, f. ca. 1688, tok over garden.
  4. Jon, f. ca. 1693, g.m. Berit Halvardsdt. Dyrdal og kom dit.
  5. Marit, f. ca. 1698, g.m. Per Matssen Okstad. Dattera Agnis g.m. Ola Bersvensen Dragsten, Pigarden.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Guttorm, f. 1708, g.m. Mali Haldorsdt. Garberg, tok over Ustgarden Langli etter mor hans.
  2. Goro, f. 1709, død før 1714.

1714-1720 Halvard Estensen, f. ca. 1688, d. 1720. G. 1713 m. Siri Didriksdt., trulig innflytter, f. ca. 1690, d. 1760, som varg. I m. Tomas Jonsen.
Barn:

  1. Goro, f. 1724, levde i 1722.
  2. Ingeborg, f. 1716, d. 1719.
  3. Esten, f. 1718, d. 1719.
  4. Ingeborg, f. 1720, d. 1733.

1721-1748 Siri Didriksdt., enke etter Halvard Estensen Varmdal. G. I 1722 m. Tomas Jonsen fra Bjørka i Flora, f. ca. 1687, d. 1742. Barn:

  1. Eli, f. 1723, d. 1733.
  2. Siri, tvilling, f. 1723, død som spebarn.
  3. Halvard, f. 1727, tok over garden.
  4. Helke, f. 1730, død som spebarn.

1749-1799 Halvard Tomassen, f. 1727, d. 1799. G. 1749 m. Inge­borg Einarsdt. Bellet d.e., f. 1724, d. 1799.

De døde med bare få dagers mellomrom like før siste jula på 1700-tallet.

Barn:

  1. Siri, f. 1750, bodde heime, død ugift 1822.
  2. Berit, f. 1757, (g.m. Sjurd Jonsen Overvik?), g.m. Jon Arnsen Uglemstrøen under Jensgarden Uglan.
  3. Tomas, f. 1760, d. 1761.
  4. Eli, f. 1762, d. 1765.
  5. Dødfødt gutt 1766.
  6. Tomas, f. 1768, tok over garden.

1800-1838 Tomas Halvardsen, f. 1768, d. 1825. G. 1799 m. Mali Sjurdsdt. Eidem fra Framistoggo Yster-Eidem, f. 1779, d. 1838. Barn:

  1. Halvard, f. 1801, drev garden sammen med mor sin, død ugift 1838, noen måneder før henne.
  2. Helke, f. 1803, død som spedbarn.
  3. Sjurd, f. 1804, g.m. Mali Jonsdt. Slind, Bortistoggo, se Hånnåplassen under Hånnå.
  4. Tomas, f. 1807, død ugift 1851.
  5. Helke, f. 1810, g.m. Ola Jonsen Meløkken, flyttet til Børsa og senere til Teksdalsaunet i Bjugn.
  6. Kristen, f. 1813, losjerte her ennå i 1841, men flyttet da ut?
  7. Ingeborg d. e., f. 1816.
  8. Ingeborg d.y., f. 1819, d. 1880, flyttet til Klæbu i 1845, g.m. Ola Olsen Slind, Nordihaugen, bodde på Mosvea i Klæbu.
  9. Jon, f. 1823, d. 1824.

1839-1857 Just Iversen, f. Helle i Vistdal i Romsdalen ca. 1797, d. 1874, hadde vært rådsdreng på Ringved i Strinda og familien kom fra husmannsplass der. G.I. m. Anne Bersvensdt., f. ca. 1792, d. 1854. G. I 1855 m. Berit Marta Olsdt. Normann fra Mostadmarka f. 1815, d. 1885.

Da de ga fra seg garden, flyttet Just og Berit Marta til plas­sen Varmdalstrøa og senere til Varmdalsbjørga. Barn i 1. ekteskap:

  1. Iver, f. i Strinda 1822, tok over garden.
  2. Gunerius, f. i Strinda 1830, g.m. Kari Persdt. Fuglemsbrennan, se Varmdalstrøa.
  3. Martin, f. i Strinda 1833, G. i 1860 m. Karen Anna Tronsdt. Langvik fra Malvik, f. 1827, bodde på Sæter i Mostadmarka, dit de flyttet i 1868. G. I m. Anne Oline Olsdt. Normann fra Mostadmarka, f. 1838, bodde på Kvitberget på Skjenstad i Malvik. Barn: Tore, f. 1861.

 

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ola Jonsen (sønnen til Berit Marta), f. i Malvik 1847, g.m. Anne Iversdt. Varmdal, tok over garden.
  2. Anne Gurine, f. 1855, flyttet til Klæbu, reiste senere til Ame­rika. Barn: Jørgine, f. 1879 (far: Ola Bersvensen Hånnå d.y.), reiste til Amerika.

1858-1878 Iver Justsen, f. 1822, d. 1899. G. 1842 m. Siri Andersdt. Solemsgjerdet (se Sandnes 4/6), f. 1812, d. 25.4.1904.

De satt som husmannsfolk på Varmdalstrøa før de tok over garden, og der er barna født.
Barn:

  1. Anne, f. 1843, tok over garden.
  2. Anders, f. 1851, tok over garden.
  3. Marit, f. 1854, g.m. Hans Valdemarsen, se nedafor. 1879-1881 Anders Iversen, f. 1851. G. 1879 m. Anne Persdt.

Lekvoll fra Oksdalen på Amdal, f. 1860, d. 1887, som alt i kon­firmasjonsalderen kom her som taus. Familien reiste til Ame­rika i 1882, bodde i Minneapolis.
Barn:

  1. Sigrid, f. 1879, død i Minneapolis 1882.
  2. Marit, f. 1881, død som spebarn.
  3. Iver Sigvald, f. 1884.

1882-1920 Anne Iversdt, f. 1843, d. 15.7.1912. G.I. 1874 m. Ola Jonsen Varmdal, f. 1847, d. 1890, stesønnen til Just Iversen, se ovafor.

Ola og Anne flyttet hit fra Justbjørga. G. I 1892 m. Hans Val­demarsen Varmdal (se Dragstsjøan 2/2), f. 1852, d. 1942, som var G. i 1876 m. Marit Iversdt. Varmdal, f. 1854, d. 1885, søster til Anne Iversdt., og satt på Grøtemshaugen som husmanns­folk, og der døde Marit.

Begge ekteskapa til Anne Iversdt. var barnlause, men hun hadde sønnen Bersven, f. 1866, død ugift 1911, med Pål Olsen Amdalstrøan, Inni Trøåm.

Barna til Hans Valdemarsen og Marit Iversdt. (alle født på Grøtemshaugen):

  1. Valdemar, f. 1877, tok over garden.
  2. Serina, f. 1880, g.m. John Tomassen Amdal, Nordigarden.
  3. Gurina, f. 1883, døde ung, g.m. Mikal Bernstsen Renå, Renåøyan, bodde i Bjørklia i Klæbu.

1921-1851 Valdemar Hanssen, f. 1877, d. 19    . G. m. Berit

 

Olsdt. Varmdalsåsen, f. 1877, d. 19   . Barnlaust ekteskap, men fostersønnen Bjarne tok over garden.

1952-      Bjarne Warmdal, f. 1.12.1908. G. 1938 m. Borghild Olafsdt. Engan fra Dølan i Malvik, f. 15.11.1913, datter til Olaf Kristensen Engan, Utistoggo 17/1.
Barn:

  1. Jorun Paula, f. 1938, død som barn.
  2. Bjørn Valdemar, f. 22.9.1939, g.m. Brit Sandnes fra Trond­heim, bor i Klæbu. Barn: Tore, f. 1965, Bjørn, f. 1966, Vigdis, f. 1969.
  3. Olav, f. 1946, død som barn.
  4. Liv Birgit, f. 12.5.1951, g.m. Ove Oskarsen Stamnes, Daløy 26/3.
  5. Turid Ellen, f. 29.10.1953, g.m. Arne Høyby, Trondheim. Barn: Roar, f. 1971, Hanne og Jan, f. 1974.