LEKVOLLMARKA LNR. 16b

Ved delinga av Lekvollparten i Amdal sommeren 1821 mel­lom brødrene Tomas og Bersven Anderssønnen tok Tomas over denne halvparten – 9 marklag. Tomas tok senere opp et lån av Kristen Mikkelsen Sandvik, Nordigarden, på 100 spd. Han fikk vansker med å betale tilbake og i 1835 slo Kristen un­der seg Lekvollmarka. I 1842 ble den solgt til svogrene Ola Ol­sen Amdal, Frampå-Jardet, og Erik Bardosen Amdalsåsen, som delte den slik at Erik tok over Sponesset 14/3, mens halv­parten til Ola fikk matrikkelnavnet Lekvoll nordre 14/4- Før denne delinga hadde en fostergutt i Amdal – Ola Haldorsen -fått arvefeste på Oksvollen og  senere fikk han    utskilt den – 14/5 – som sønnen Per Olsen Dragsten1 ble eier av og la til Dragstjardet.  Både plassen til Ola Haldorsen – Oksvollbjørga – og Jorommet var husmannplasser som lå på lnr. 16b. Sponnesset, som Erik Amdalsåsen i 1842 tok over, lå ute ved Selbusjøen, vest for Nuttudalen. Den utgjør i dag tre teiger: en på sjølve Sponnesset, en ute ved Oksvollbekken og den tredje sør for Stor-Dragstsjøen. Da Erik var død, fikk sønnedattera Marit Bardosdt. og mannen hennes, Per Einarsen Dragstsjøan, denne eindommen. I 1911 solgte de til Peder Haldorsen Nuttudal for 3 000 kroner. Fra denne eiendommen er Amdalselva 14/23 utskilt til Trondheim E.verk.

Ola Persen Nuttudalen og kona Marit Hansdt. satt på Spon­nesset som husmannsfolk, men plassen hørte Nordigarden Amdal til, og er plassert under det bruket.

Fra halvparten av Lekvollmarka som Ola Olsen la til bruket sitt, Frampå-Jardet, er utskilt Dragstsjøan 14/14 og 14/17 til Trondheim E.verk.

I 1866 er hele lnr. 16b – så nær som Oksvollen 16b2c2 – behandlet som ett bruk. Eierne var Ola Olsen Frampå-Jardet på Amdal og Erik Bardosen på Amdalsåsen. Det var 33 mål dyrkajord på eiendommen, men en del «oversvømmes fra Søen i Flomtid», dvs. ute på Sponnesset. Naturlig england var 25 mål. Årlig av­ling ble satt til 7t. bygg, 32t. havre, 28t. poteter og 18 lass høy. Eiendommen kunne fø 1 hest, 5 storfe og 6 småfe. Setra ble nyt­tet som beite og den hadde de nok felles med Amdalshaugen. Fra skogen kunne det drives ut 1 tylft sagtømmer og 2 favner stokkved årlig til salg.