SOLEM ØVRE GNR. 7/1 (ØVER-SOLEM)

Det første en vet om Øversolem, er at Halvard betalte 1 1/2 skjeppe korntiende i 1623. Samme år svarte vestre 13 skjepper og østre og mellom hver 7 1/2 skjeppe. Alt tyder på at vi har for oss en egentlig ødegård – en nyrydding. Senere jordebøker vi­ser at bruket var eid av Selbu kirke og prest, noe som betyr at Øversolem må ha vært bebodd i høymiddelalderen, og at det er en gjenrydding som nå skjer så sent som i 1620-åra. Halvard Øversolem satt med gården i bare få år, til 1629.

Håvar Solem (også skrevet Haftor) er bruker fra 1630. Nav­net peker på slektskap bakover i tida, til den Håvar som var bruker i 1548. Vi vet ikke mer om han enn at han var bruker til 1644.

Året etter er Sjur Øversolem bruker. Han betalte dette året koppskatt for kone, en sønn og to døtre. Han sitter med bruket i bare to år, til og med 1646.

Etterfølgeren var Haftor Solem, fra 1647 og til midten av 1650-åra. Det er grunn til å tro at Haftor er sønn av Håvar eller Haftor som hadde gården før Sjur. Farfar og morfar ble van­ligvis oppkalt om det var sønner nok, og var dødeligheten stor nok blant de eldste sønnene, kunne en farsoppkalt sønn avanse­re til «arvefølge». I alle fall er Håvar eller Haftornavnet så sjeldent og så spesielt knyttet til denne gården, at vi har lov til å regne med slektssammenheng, om ikke nødvendigvis i agna­tisk linje.

Bård Solem, f. ca. 1620, var i 1660-årene husmann under Øversolem.

Navnet Øver-Solem er brukt så tidlig som i 1665 og viser at husa alt den gangen stod her oppe på bakkene, og ikke i fellestunet med de andre husa på Solem.

Øver-Solem var det minste av de fire gamle Solems-bruka. Skylda var 1 øre 9 marklag og det var soknepresten som bygs­let bort bruket. I 1600-åra eide bygselmannen sjøl en landskyldpart på 6 marklag. Fra Oplysningsvesenets Fond ble Øver-Solem solgt til Ola Hanssen våren 1852, som fikk kongeskjøte for 500 spd. og kår til mora Brynhild Olsdt. Faren døde like før handelen. Det ble lånt mange penger etter gardkjøpet. Største lånesummen var 580 spd. pantegjeld til Pensjonsfondet for Geistlige enker. Det gamle Solemsfolket kom aldri over gardhandelen, og i 1874 gikk bruket til auksjons. Ola Olsen Amdalsgrubben fikk skjøte for 505 spd. og kår til gamle Ola Hans­sen. Det bar til Amerika med Hans Øver-Solem, kone og barn. Enka Ingeborg Persdt. Solem solgte bruket i 1919 til Paul Einarsen Dragstsjø for 19000 kroner og kår til 600 kroner i årlig verdi.

Slekta som i 1874 gikk fra Øver-Solem, kom til gards med Go­ro Persdt. fra Okståsen i 1750-åra, men familien hadde vært bygselfolk her fra langt tilbake i 1600-åra. En gang halverte de bruket. Det ble gjort av Goro Persdt., og andre mannen hen­nes, Ola Olsen, i 1799, da sønnen Hans tok over ene halvparten-16 1/2 marklag. Det var nok meningen at Jonas, yngste sønnen, skulle ha andre halvparten. Han ble gift i 1801, og da faren dø­de året etter, tok Jonas og kona Kari Perstd. fra Flønes over halve Øver-Solem etter ham. Men da Goro Persdt. var død, og bygselen gikk ut, måtte Jonas og Kari flytte til Håggån, senere kalt Jonashåggån. Det var eldste sønnen som hadde bygselrett til hele bruket.

Slik som andre Solems-brukere, svarte også de på Øver-Solem skatt av slått i kongens allmenning -16 skl. for et «fjellslætte» i 1661 og 12 skl. i engeskatt i 1723. Det var også kvern på bruket, men etter kvernskatten å dømme, bare flomkvern. Det ble setret på Storvollen og kanskje på Bjørgvollen. I 1723 er det reknet med at bruket med ei avling på 40 lass kunne vinterfø 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 5 geiter.

I 1866 er dyrka jorda gitt opp til 89 mål og naturlig eng til 106 mål. Det hadde da gått tilbake med drifta her. Bruket var «slet dyrket» og jorda var rå, tung og vass-sjuk. Englandet var der­til steinrikt. I markaslåtten hadde bruket 30 lass å fore, her det halve ble slått årlig og 4 høylass kom fra de to setervollene. Det skulle kunne gå å avle 12t. bygg, 56t. havre og like mye po­teter på bruket, og 40 høylass på innmarka. Bruket skulle da vinterfø 1 hest, 14 storfe og 32 småfe. Skogen kunne tåle at de årlig avvirket 2 tylfter planke tømmer og 15 lester kol.

I 1875 var det 2 hester, 7 kyr, 7 ungnaut, 24 sauer, 20 geiter og 2 griser i fjøset, mens utsæden var 1 1/2 t. bygg, 5 t. havre og 8 t. poteter. Det var nå kommet nytt folk til gards.

Omkring 1955 var dyrkajorda 60 da og buskapen 2 hester, 9 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer, 4 geiter og 1 gris. Det er 2960 da pro­duktiv skog her, mens total skogvidde er 3516 da. Den årlige produksjonen er 208 kbm.

Fra Øver-Solem er utskilt: Solemstrøa 7/2 i 1890 til husman­nen Haldor Olsen. Solvang (Tåmmåshåggån) 7/3 i 1909 til hus­mannen Peder Jonsen. Jonashåggån 7/4 i 1913 til husmannskona Anne Pålsdt. Dragstsjøen 7/5 i 1917 til Solbakken (Fossjardet 7/7) i 1952 til John P. Solem. Amdalselva 7/8 i 1953 til Trondheim E.verk. Sollia (Solemsjardet 7/9) i 1954 til Hans B. Solem. Furuodden 7/10 i 1973 til Peder A. Drag­sten, sønnen på Øver-Solem.

Brukere

-1661-1701       Ola Håvardsen, f. ca. 1620, død før 1699.

G.m. Gjertrud Henriksdt, f. ca. 1631, d. 1709, kanskje søster til

Ola Henriksen Berge.

Barn:

  1. Gjertrud, g. 1706 m. Jon Sandvik?
  2. Sessil, f. ca. 1670, bodde heime, d. 1760,
  3. Håvard, f. ca. 1676, tok over bruket.
  4. Henrik, f. ca. 1679, g.m. Marit Persdt. Grøtem, Utigarden, og kom dit.

1702-1730       Håvard Olsen, f. ca. 1676, d. 1751. G. 1711 m. Sessil Estensdt. Rønsberg fra Nordigarden, f. ca. 1685, d. 1715, halvsøster til Kari Olsdt. Grøtem, Negarden.

Barn:

1.Gutt, d. 1713, 1 1/2 år. 2.Gjertrud, f. 1712, tok over bruket.

1731-1757       Gjertrud Håvardsdt, f. 1712, d. 1770. G. 1731 m. Jonas Hanssen Hovstrøen, f. på Øver-Hårstad 1701, d. ca. 1757, halvbror til Per Hanssen på Solemshaugen.

Barn:

  1. Hans, f. 1734, tok over bruket.
  2. Sessil, f. 1736, G. i m. Ola Tomassen Kjøsnes, I m. Bern Jonsen Fuglem, se Tåmmåshåggån nedafor.
  3. Ingrid, f. ca. 1738, d. 1741.
  4. Ingrid, f. 1744, d. 1749.

1758-1765       Hans Jonassen, f. 1734, d. 1765. G. 1758 m. Goro

Persdt. Okstad, f. 1735, d. 1809, som var g. I m. Ola Olsen.

Barn:

  1. Ingrid, f. 1759, d. 1777.
  2. Marit, f. 1761, d. 1778.

1766-1802       Guru Persdt., enke etter Hans Jonassen Øver-

Solem. G. I 1766 m. Ola Olsen Fuglem fra Nesto, f. 1740, d. 1802, som kom hit som dreng.

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1767, d. 1773.
  2. .Hans, f. 1768, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1771, G. i m. Jon Estensen Sessås, I m. Gunnar Pålsen Fossan, se Sessåsodden.
  4. Gjertrud, f. 1774, g.m. Per Persen Stor-Evjen, se Hesttrøa under Nordigarden Solem.
  5. og
  6. Jonas og Ola, tvillinger, f. 1777, døde som spedbarn.
  7. Jonas, f. 1779, G. i m. Kari Persdt. Flønes, I m. Kari

Haldorsdt., Fuglem, se Jonashåggån nedafor. 1803-1825       Hans Olsen, f. 1768, d. 1851. G. 1798 m. Brynhild Olsdt. Siran, f. 1774, d. 1869.

Barn:

  1. Ola d.e., f. 1799, tok over bruket.
  2. og
  3. Goro og Kari, tvillinger, f. 1802, begge døde 1803.
  4. Ola d.y., f. 1804, g.m. Sessil Nilsdt. Solem, se Solemsrabben.
  5. Goro, f. 1808, d. 1839.
  6. Per, f. 1812, g.m. Berit Olsdt. Fossgjerdet, se Solemsstoggo (Sollia 7/9) nedafor.
  7. Tomas, f. 1816, g.m. Ragnhild Nilsdt. Overvik, se Dalen under Negarden Grøtem.
  8. Hans, f. 1819, bodde heime, død ugift 1870.

1826-1858       Ola Hanssen d.e., f. 1799, d. 1878. G. 1824 m. Anne Jonsdt. Sesseng fra Ustigarden, f. 1802, d. 1848.Barn:

  1. Hans, f. 1825, død som spedbarn.
  2. Brynhild, s. 1827, død ugift i Tåmmåshåggån 1910.
  3. Hans, f. 1831, tok over bruket.
  4. Ragnhild, f. 1835, losjerte i Solemsstoggo, død ugift i Tåm­måshåggån 19  .
  5. Jon, f. 1838, g.m. Ingeborg Persdt. Solemshagen, Tåmmåshåggån, og kom dit.

1859-1873      Hans Olsen, f. 1831. G. 1859 m. Anne Torstensdt. Bergehaugan, f. 1830. Da de måtte gi opp Øver-Solem, flyttet de til Fuglemsmoen og i 1881 til Amerika

Barn:

  1. Ole, f. 1860, d. 1918, dyrlæge, bodde i Windom.
  2. Torsten, f. 1863, bodde i Windom, gift og tre barn: John Hofman, f. 1890, Harry Alfred, f. 1892, Areline Julie, f. 1903.
  3. Anna, f. 1867.

1874-1881 Ola Olsen, d. 1881, og Ragnhild Hansdt., d. 1911, flyttet hit fra Amdalsgrubba, se der.

1876-1918 Hans Olsen (se Amdalsgrubba), f. 1844, d. 1919. G. 1876 m. Ingeborg Persdt. Rønsberg fra Markåa 101/10, f. 1854, d. 1922.

De drev de første åra bruket sammen med foreldra hans. Barnlaust ekteskap, men fosterbarn:

  1. Peder, f. 1887, d.       1918. (Foreldre: Marit Persdt. Solemsstuen og Jon Jonsen Garbergsbruen.)
  2. Ragnhild, f. 1893, død på Solemstrøa            1970. (Foreldre: Haldor Olsen og Gurine Olsdt. Solem.)

1919-1936   Paul  Einarssen  Dragstsjø,   f.   1869,   død  ugift 19       , var søskenbarnet til Hans Olsen Øver-Solem.

1937-1972 Oline Gunnarsdt. Haukas, fra Jonsvatnet i Strin­da, f. 16.9.1906, var brordatter til Paul Dragstsjø. G. 1925 m. Arnt Estensen Dragsten (se Varmdalstrøa), f. 12.6.1903.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1930, tok over bruket.
  2. Peder, f. 28.2.1933, g.m. Mary Albertsdt. Norvik fra Oppdal, f. 1939, bor i Trondheim. Barn: Kristin, f. 1961, Torild, f. 1962, Per Arne, f. 1966.

1973-       Gunnar Arntsen Dragsten, f. 16.1.1930. G.m. Gerd Elinor Eriksdt. Solem fra Solemshåggån 4/5, f. 6.7.1924. Barn: Greta Odny, f. 16.11.1949, g.m. Torbjørn Fyrileiv fra Namsos, f. 1947. Barn: Hedda, f. 1970, Eroll, f. 1973, No­ra, f. 1979.