Selbu

Print Friendly, PDF & Email

Under den kaledonske fjellkjedefoldinga var det også vulkansk akti­vitet i feltet. Masse fra jordens indre, såkalte eruptiver, trengte fram og ble under stort trykk presset inn mellom sedimentlaga. Massen kom ik­ke ut i dagen som lava, men størknet til dypbergarter. Under den vide­re foldingsprosessen ble overdekket revet vekk mens eruptivene ble fol­det opp til fjell eller kupper i det omliggende fjellet.

Fjellrekka fra Hyllingen over Greslivola, Melshogna, Ruten, Fongen til Sprøiten er blitt kalt «Kjølens formur». Den utgjør det største sam­menhengende feltet av kaledonske eruptiver i Selbu, sprengt inn i grønnstensfeltet. Bergarten er olivenførende gabbro, er hard bergart av sam­me type som Jotunheimens svære gabbromassiv. Fordi den er så hard, rager feltet opp med høye topper mens bergartene omkring er slitt ned. Mellom Sørungen og Rensfjellet og sørover mot Gaula finner vi et stort felt med hvit granitt (trondhjemitt). Det ble også dannet under den siste fjellfoldinga. Ellers er det mindre felter med granitt ved Børsjøen, Kvernfjellvatnet, Ustensjøen og Bukkhammeren.

I ytterkantene av grønnstens- og gabbrofeltet finnes det en rekke malmforekomster som sannsynligvis er presset opp i jordskorpa samti­dig med eruptivene. For det meste inneholder de kopper, men det fore­kommer også magnetkis og svovelkis. Den største kjente forekomsten på Selbusida er Gammelgruvfeltet på Roltdalen, men det skal også ha vært en koppergruve i kalkdraget under Bukkhammeren. Øst for grønn-stensfeltet, i Tydal og særlig i Meråker, er det en rekke gruver og skjerp. Også i det eldre grønnstensfeltet nord for Selbusjøen er det mange malm­forekomster. I Selbu ligger Grøttemsvollfeltet, Engvollskjerpa, Fuglemsvollfeltet med Langjon gruve, Ingrivoll skjerp, Våttåfjellet gruve, Damtjenna skjerp, Røsbak skjerp, Setsåsvoll skjerp og Rangåvoll og Vins-myra skjerp — de fleste fører svovelkis. Lengst i vest ligger svovelkis-forekomstene Rena skjerp og Dragsten gruve.