Selbu

De snorrette elveterrassene trer skarpt fram mot dalsida. Fra Mosletta.

De snorrette elveterrassene trer skarpt fram mot dalsida. Fra Mosletta.

Til sist hadde den gravd ut nesten hele den tidligere elveøra. Bare terrassene utover Mosletta og Overbygda står igjen og vitner om hvor den tidli­gere strandlinja gikk.

Det letteste slammet svevde langt i sjøen og ble avsatt bare der hvor vannet var helt rolig. Leirmassene på Selbustranda ble dannet av slikt fint slam som ble ført tvers over sjøen da havet sto opp mot høyeste nivå. Vanntrykket holder leira på plass. Da sjøen ble tappet ned under reguleringen, sank trykket med den følgen at store leirmasser raste ut i sjøen ved Stamnes og Moen.

Elva fortsetter å grave seg sidelengs i grusørene oppover dalen, og den vil stadig forandre sitt leie om en nå ikke greier å forhindre det med elveforbygninger. Spor etter tidligere elveløp kan en se flere ste­der. Vangsløken ved Øsa viser at elva tidligere har gjort en sving rundt Ølberget, kanskje helt opp til Ustanstjenna. Lenger opp gikk den en gang i rett linje mellom Libekk og Ejnan, og Litjevja og Storevja som i dag er løker, har tidligere vært hovedløp. I forholdsvis sen tid, i mid­delalderen eller kanskje senere, gikk elva nesten like borttil melen un­der Krogstad og Moslet. Øverbyggårder som Evjen og Kallar har der eiendommer i øyene på sørsida av elva. Eiendomspartene er tydelig en fortsettelse av tilsvarende parter på nordsida. Det er derfor grunn til å tro at sørgrensa for eiendommene deres markerer det gamle elveløpet.