Selbu

Av jordbruksjorda er 27 800 dekar fulldyrka (1959), resten er kul­turbeite og annen kultivert jord. Dyrkajorda ligger for det meste på de første hundre metrene over sjøens nivå. Noen få gårder ligger opptil 300 meter over havet, enkelte nybrott enda høyere. Bruka i Selbu er små, vel 40 mål er middelen.

Grender. Bygda er delt opp i naturlig avgrensede grender. Mebonden ved Neaosen er sentrum, som også selve navnet sier. De øvrige grender

er til dels navngitt fra sentrum: Overbygda i elvedalen oppover, Inn­bygda ved østenden av sjøen og Selbustrand eller «Stranda» på nordsi­da. Sør for sjøen og vest for Nea ligger Vikvarvet. De minste grende­ne er Flora som ligger i elvedalen ei mil ovafor Øverbygda, og Sjøbyg­da i vest. De ensliggende gårdene på nordsida av sjøen, Dragsten/Varm-dal og Amdal, regnes dels som egne grender, dels som ei grend: Nordre Sjøbygda.

Folket. I 1970 var innbyggertallet i Selbu 3956 mennesker. Folketal­let synker. For vel hundre år siden, da folketallet var på det høyeste, hu­set bygda mer enn 5000 mennesker.

Hovednæringa er og har alltid vært jordbruk, men i de siste hundreår har skogbruket gitt arbeid og inntekter til nesten like mange — i tøm­merskogen, transporten og på sagbruka. Bortsett fra sagbruk og ferdighusfabrikker er industrien bare i sin vorden, mens serviceyrkene har hatt et sterkt oppsving i den senere tid, her som i samfunnet forøvrig. Gjen­nom tidene har to binæringer gitt Selbu et særpreg framfor andre byg­der. I omtrent et halvt årtusen fram til siste hundreårskifte var det kvernstenbrytinga. Det siste hundreåret har selbustrikkinga eller «to-trådbindinga» som vi sier her, gjort bygdenavnet kjent.