Etter et halvt hundre års taushet i kildene dukker Erik opp i 1609 som den første brukeren på 1600-tallet av det halvspannet som senere ble kalt Grøtem vestre (gnr. 8). Erik satt som nevnt med det minste bruket i Grøtem, men han nedstammer trolig fra den Erik som levde femti år tidligere. Erik eide 1 øre odelsgods. Dette kan ikke være en del av Grøtem, men vi vet ikke hvor skyldparten lå. Kanskje var det morsarv. Odelen gikk senere ut av slekta. Erik satt med bruket til 1632.
Iver etterfulgte Erik som bygsler i Nordigarn. Ettersom Iver hadde sønnen Erik, er det rimelig å tro at han var sønn av forgjengeren. I 1645 hadde han kone, men er ikk ført med barn. Iver nevnes i enkelte kilder som bruker så sent som i 1680-åra, men sannsynligvis gikk bygselen over på sønnen omkring 1665.
Erik Iversen f. ca. 1635 overtok bruket senest i 1665, men bare for få år. Sannsynligvis døde han og bygselen gikk over på broren.
I 1668 finner vi Ola Iversen ført som bruker, skjønt Erik figurerer i enkelte kilder ennå i flere år. Erik og Ola var kanskje brødre. Ola var født ca. 1645, død 1712, og var gift med Ingeborg Guttormsdatter, født 1653, død 1725. De hadde sønnene Guttorm, født 1685 og Ivar, født 1690. En må merke seg den «omvendte» navneskikken – at eldstesønnen var oppkalt etter morfaren og den yngre etter farfaren. Skikken var jo omvendt, men her måtte det ha vært en viktig grunn til å fravike den. I slike tilfelle var det vanligvis slik at mora var «gardtaus», men slik var det ikke her.
Sist i 1690-åra finner vi Tomas Sjurdsen som bruker ved siden av Ola Iversen. Tomas var født ca. 1630 og døde i 1709. Han var gift med Kirsti, født ca. 1630, død 1716, og de hadde sønnen Jon Tomassen, født 1673. Med dette ble gården delt i de to partene som siden ble kalt Jensgarden og Eriksgarden.
