NORDIGARDEN GRØTEM MNR 783 OG 784

I 1783 ble Grøtemsbruka redusert til ett mindre, da Petter Nilssen Bell slo sammen de to halvspannsbruka Jensgarden og «Ereksgarden» til det vi senere fikk som Nordigarden. Som­meren dette året fikk han bygselbrev fra Hospitalet på 1 spann som Erik Persen og Ola Jonsen hadde «bebodd og brugt». Men egentlig hadde Petter Bell og kona Marit Olsdt. tatt over ene halvparten, «Ereksgarden», like etter at de giftet seg gju år tidligere. Enka der, Berit Persdt., fikk kår og ble hos Petter og Marit til at hun som «sengeliggende kårkone» døde hausten 1801. Det ble ordnet slik at bygselfolket på andre halvparten, Jensgarden, fikk en plass i utmarka som bustad.

Petter Nilssen Bell døde i 1813 og enka Marit Olsdt, satt med bygselen til i 1830, men da hadde sønnen Ola stått for drifta sia han og Berit Persdt. Sandvik ble gift sju år før. Det var stor­drift hos Petter og Marit på Nordigarden, men sønnen Ola og kona solgte bruket og satte seg ned som bureisere ute ved bek­ken som var grense mot Solem. Der på Myrmoen satt de som husmannsfolk under Nordigarden, men hadde arvefeste på plassen.

Grunnen til denne utviklinga var sjølsagt økonomien. Her, som på så mange gardsbruk den tid, ble det økonomiske grunnlaget for skralt når brukerne ble sjøleiere og renter og avdrag på lån skulle svares. Petter Nilssen Bell satt trygt her som bygselmann, men hospitalet skulle realisere, og ville byg­selfolket fortsette, måtte de kjøpe bruket. Ola Pettersen fikk skjøte hausten 1830 og spd. og ei årlig jordavgift til Trondhjems Hospital, han løste pengeproblemet ved å gi Hospitalet en pantobligasjon for 675 spd., men det førte Ola og Berit fra Nordigarden til bureisingsbruket Myrmoen.

Det var Jon Haldorsen fra Negarden Grøtem som i 1835 kjøp­te Nordigarden av Ola. Han skulle gi 600 spd. og kjøpesummen ble ordnet på den måten at Jon tok opp et pantelån i Norges Bank på 400 spd. og et av broren Per heime på Negarden på 200 spd.

Jon Haldorsen halverte Nordigarden mellom sønnene Haldor og Jon i 1868. Brødrene tok over bruket for i alt 645 spd. og kår til foreldra til en årlig verdi av 82 spd. Offentlig deling ble holdt hausten 1872, da Jon Jonsen ville selge halvparten sin. Samti­dig ble Grøtemsenget 8/3 ved Nea utskilt. Ola Pålsen Enan var eier av dette til i 1895, da han solgte til brødrene Haftor og Esten Olssønner Slind for 1 850 kroner. Haftor kom til Enarhaugen 9/6 på Grøtem og Esten til Nygarden Solem 4/10. Fra Grøtemsenget er utskilt Nea 8/7, og Elvenget 8/9 til Ola Si­vertsen Eggen, Flatheim 64/12.

I 1866 var det 104 mål dyrkajord og 56 mål naturlig eng på Nordigarden, som var «godt dyrket», dvs. godt drevet. Hus­mannsplassene på bruket var «stenfulde og myragtige». Årlig avling var 19 t. bygg, 85 t. havre, 95 t. poteter og 75 lass høy. I tillegg kom 10 lass høy fra Vikaengan, borte ved Nea, 3 lass fra setervollene og 25 lass fra markaslåtten. Bruket hadde 2 setrer og markaslåtten var 50 lassemne, men bare halvparten slått hvert år, mens andre halvparten hvilte. Bruket vinterfødde 2 hester, 16 storfe, 50 småfe og 2 griser. I skogen kunne det årlig drives ut 1 tylft tømmer og ved til 16 lester kol. På et slik res­sursgrunnlag fant familien ut at bruket måtte kunne deles, slik at det ga opphold for to huslyder, slik det hadde vært i første halvparten av 1700-åra.

Brukere

1783-1822 Petter Nilssen fra Øver-Bell, f. 1748, d. 1813. G. 1776 m. Marit Olsdt. d.y. fra Utigarden Grøtem, f. ca. 1755, d. 1845.

Barn :

1. Nils, f. 1777, g.m. Kari Jonsdt. Mølnhus, se Mean.
2. Ingeborg, f. 1779, g.m. Ola Jonsen Sandvik d.e., se Oppigarden Svinås.
3. Berit, f. 1792, g.m. Per Anderssen Fuglem, Nesto.
4. Ola, f. 1794, g.m. Berit Persdt. Sandvik, se Myrmoen neda­for.
5. Kari, tvilling, f. 1794, d. 1795.

1823-1835 Ola Pettersen og Berit Persdt. gikk fra bruket og satte seg ned på Myrmoen.