FUGLEM VESTRE GNR 13/1 (NORDSTO)

Nils Fuglem er sammen med Asbjørn de første brukerne vi vet om i Fuglem – fra 1520 – og ettersom Nils eide odelsjord, må det ha vært vestregården han brukte. Etterfølgeren var Finn Fuglem fra 1548 og 1557. Han betalte det førstnevnte året en leidang på 14 mark smør, mens naboen i østregården betalte 16 mark (og begge 24 mark mel). Dette er et viktig identifika­sjonsmerke, for denne forskjellen i leidang fulgte brukene opp gjennom tida – om enn med noe uregelmessighet, Finnnavnet er ellers sjeldent i Selbu, men vi finner det senere i Svinås og på Lekvoll – et sikkert tegn på avstamming herfra fra Fuglem.

Neste gang brukere er navngitt, er i år 1600, og da brukte Gjertrud Norsto’ – trolig enken etter Finn. I neste kilde – fra år 1609 – er Ola Fuglem brukeren. Og Ola finner vi som bruker i alle år til og med 1658. Han hadde ved koppskatten i 1645 kone og en sønn, pluss en taus. Trolig hadde han minst to sønner, og utenom sønnen Jon som overtok bruket etter faren, ble en Gunder Olsen i 1644 utskrevet som soldat. Denne Gunder måtte i 1640 bøte 5 daler for leiermål med sin festekvinne. Han var da registrert som husmann.

Jon Olsen, f. ca. 1610, overtok etter faren omkring 1660. Jon «besov» Magli Sjursdatter i 1647, og delikventene lovet å ekte hverandre, men det ble ikke noe av. Han ble senere gift med Gjertrud Sjursdatter. Jon døde i 1692, og ved skiftet etter han var det 7 storfe og 6 småfe på bruket. Formuen beløp seg til knapt 40 daler. (Gården var da forlengst – i farens tid – solgt til Tronhjemsborgeren Jens Friis, og var siden gått over på an­dre hender). Overskuddet til deling mellom arvingene var på vel 13 daler, men Gunder og Ola hadde på forhånd fått mer enn sin part utbetalt i støtte,

Ingebrigt Jonsen fikk i mars 1693 av madam Friis bygselseddel på Norsto etter sin avdøde far.

I 1650- og 60-årene var Jon Olsen, f. 1616 husmann under Fuglem vestre. Han hadde sønnen Jon Jonsen, f. 1657.

Enka etter Vintzent Friis – Anna – solgte i 1700 Nordsto Fuglem til assessor Albert Angell. I skjøtet til Angell blir det opp­lyst at i skylda på bruket, 1 spann, lå 12 marklag i Amdal. Helt til i 1807 hørte dette til Nordsto, men da ga Haldor Persen Fuglem avkall på Amdalsparten, slik at Tomas Anderssen fikk bygsle den, som la den til Nordigarden Amdal. På denne par­ten lå to husmannsplasser, Grubba og Åsen, som til nå hadde hørt Nordsto Fuglem til, men som heretter skulle svare husmannsplikter til Nordigarden Amdal. Fra nå ble landskylda fra Nordsto Fuglem svart av 2 øre 12 marklag.

Nordsto var bygselbruk til i 1921, da Arnt Persen Fuglem fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 12 790 kroner og kår til foreldra og til plasskvinna Marit Pålsdt. Fuglemstrøen.

Den slekta som satt på Nordsto i 1600-åra, ga opp bygselen i 1716, da Anne Fuglem døde, etter at hun i et tidsrom på femten år hadde født åtte barn. Noen av barna var alt døde, og i 1719 døde mannen, Ingebrikt Jonsen, og døtrene Magnhild og Brynhild. Bare sønnen Per levde opp og fikk etterkommere – hus­mannsfolk på Stranda.

Det året Ingebrikt og barna døde, døde også nykona her, Ka­ri Larsdt. den nye bygselmannen, Jon Jonsen Hammer, gikk som enkmann i fem år før han tok Gjertrud Jonsdt. Solem til gards. I 1742 døde Jon Jonsen og familien så seg ikke i stand til å fortsette med gardsdrifta, men tok seg et lite kår. Buet etter Jon Jonsen var heller ikke stort, m.a. 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter og 4 sauer, som var liten buskap til her å være. Buet var skyldig Per Hegset for gruvearbeid han hadde gjort for Jon og Kristoffer Amdal for et kvernlass han hadde kjørt til byen for ham.

Det kom nå en mer stabil familie til Nordsto. Jon Bjørnsen og Ingeborg Persdt. kom fra Øverbygda da de bygslet bruket. Et­ter tre generasjoner kom også dette folket bort her, men det var ikke økonomiske årsaker denne gangen som førte til det. Det ble nå et urolig tidsrom på bruket, men i 1892 tok sønnen på Nesto Fuglem – Arnt Persen – over bygselen, og bruket er nå i tredje generasjon fra ham.

Sommeren 1824 forlangte Haldor Persen å få bygselbruket sitt – Nordsto – utskilt fra hopehavet med naboene – Per Anders­sen på Nesto Fuglem, Jon Eriksen Lekvoll, Haldor Bersvensen Høyby, Ola Eriksen Balstad, Pål Gunnarsen Bellet, Nils Pet­tersen Mean og Ola og Einar Engan. Etter «Ventilation, Opmaaling og Ombytning» ble bruket fra nå samlet i fem teiger. a) innmarka, b) skog og utmark nærmest innmarka, c) skog og utmark nord for Gråsjøen, d) to setervoller utom Amdal og et slåtteng nord for den garden, og e) husmannsplassen Trøa nord for innmarka. Fortsatt skulle beitemarka og markaslåtten som lå inne i den være sameie.

Som nevnt hørte før 1807 en part av Amdal til Nordsto Fug­lem. Der ute lå to setervoller son Nordstofolket brukte.

Den ene var visstnok Gammelvollen på Amdalsbjørga, litt vest for Oksvollen. Under jordskifte er den kommet under Lekvoll. Disse vollene og et slåtteng nord for Amdalsjordene, ble nyt­tet av Nordsto Fuglem også etter 1807. Setra som nevnes under Fuglem i 1723, lå trulig ved Gammelvolltjønna innunder Fasesknippen, her Nordsto og Nesto Fuglem og Lekvoll har sameie.

Brukerne på Nordsto Fuglem skattet i 1600- og 1700-åra for kvern. Dette var årgangskvern som stod i Gråsjødalen, her og­så Lekvoll, Bellet og Engan hadde kvernbruk. Det er trulig at de to Fuglemsbruka var sammen om kverna.

Årlig høyavling på Nordsto ble i 1723 oppgitt til 60 lass og ut­sæden til 1 t. bygg og 6 t. havre. Buskapen skulle være 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 6 geiter. I 1866 var det 63 mål dyrkajord og 72 mål naturlig eng på bruket. Avlinga ble satt til 12 t. bygg, 60 t. havre, 70 t. poteter og 50 lass høy. I tillegg kom 2 lass årlig fra markaslåtten og 8 lass fra de to setervollene. Det var svært uvanlig med så lite markafor. Det blir oppgitt at det setres omlag seks veker for sommeren. Skogprodukter for salg fans heller ikke.

I 1875 drev melhusbyggen Anders Vold bruket. Han var den eneste på Stranda den gangen som sådde grasfrø – 36 skålpund dette året. Han hadde 2 hester, 7 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 8 griser og en utsæd på 4 t. blandkorn, 1 t. havre til grønfor, 1 kvarter erter og 15 t. poteter. Gardsdrifta hans braut en del med det vanlige her den gangen.

Omkring 1955 var det 95 da dyrkajord på bruket, 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 2 griser.

Det er i dag mye skog som hører Nordsto til. Sjølve gardsskogen er 370 da produktiv med 79 kbm tilvekst. Både Nordsto og Nesto har svært voksterlig skogmark. I tillegg har Nordsto skogteigen Stordalen 30/11 – en part av Sessås, skogen – der produktiv vidde er 606 da og tilveksten 12 kbm. I tillegg kommer Håmmårsskogen 155/4 og Fuglemsskogen 157/1, begge sør for Selbusjøen. Til sammen er skogvidda på Nordsto på omkring 7500 da med omkring 430 kbm årlig tilvekst.

Fra Nordsto Fuglem er utskilt: Fuglemsbrennan 13/2 i 1920 til husmannen Peder O. Fuglemsbrennen. Sørheim (Bakkely) 13/3 i 1939 til Einar A. Fuglem, sønnen her på Nordsto. Selabu (Soltun) 13/8 i 1940 til Ingebrigt A. Fuglem, sønnen her. Tyribu 13/14 i 1967 til sønnen her, Gunnar P. Fuglem.

Brukere

1661-1692 Jon Olsen, f. ca, 1610, død senest våren 1693, da det var skifte etter ham. G.m. Gjertrud Sjurdsdt., levde 1693, men død senest 1699. Barn (alle levde i 1693):

1. Gunnar, f. ca. 1650, g.m. Eli Olsdt., se Solemshaugen.
2. Ola, f. ca. 1654, G. i m.Sessil Jonsdt. Sandvik, II m. Ragnhild Andersdt. Punde, se Engan.
3. Sjurd, f. ca. 1657, g.m. Brynhild Jonsdt. Kyllo, se Testinngarden Slindan.
4. Ingebrikt, f. ca. 1661, tok over bruket.
5. Berit, g.m. Einar Halvardsen Dragsten.

1693-1716 Ingebrikt Jonsen, f. ca. 1661, d. 1719, og kona Anne, f. ca. 1670, d. 1716.

Ingebrikt fikk bygsel på bruket våren 1693, da faren var død, men ga fra seg da han ble enkmann. Våren 1719 døde både han og tre av barna.

Barn:

1. Gjertrud, f. 1699, visstnok død ung.
2. Per, f. 1701, g.m. Ingeborg Eriksdt, Balstad, se Balstadtrøa (Skultrøa).
3. Dødfødt barn i 1703.
4. Magnhild, f. 1704, d. 1719.
5. Kirsti, f. 1706, d. 1708.
6. Kirsti, f. 1709, d. 1719?
7. Brynhild, f. 1712, død som spedbarn.
8. Brynhild, f. 1714, d. 1719.

1717-1742 Jon Jonsen d.y. fra Hammer, f. ca, 1682, d. 1742. G. i 1714 m, Kari Larsdt. Stor-Evjen fra Monsgarden, d. 1719. G. I 1724 m. Gjertrud Jonsdt. Solem fra Uststoggo, f. 1700, d. 1760, som i 1743 nevnes som svak og vanfør.

Barn i 1. ekteskap;

1. Marit, f. på Hammer 1715, g.m. Ola Jonsen Sandvik, Ustigarden.
2. Mali, f. 1718, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

1. Jon d.e. f. 1727, G. i m. Brynhild?
   II m. Gjertrud Tomasdt. Øver-Lien, se Kvelloplassen.
2. Jon, f. 1729, død som spedbarn.
3. Jon d.y., f. 1730, levde i 1743.
4. Ingebrikt, f. 1732, levde i 1743.
5. Gunnar, f. 1734, død som spedbarn.
6. Karl, f. 1735, g.m. Ola Olsen Mean.
7. Jon, f. 1737, død før 1742.
8. Anders, f. 1740, g.m. Berit Andersdt. Størset, se Størsetmoen.

1743-1777 Jon Bjørnsen fra Ner-Hårstad, f. 1709, d. 1777. G. ca, 1738 m. Ingeborg Persdt. fra Nordsto Øver-Lia, f. 1712, d. 1785. Barn (de tre eldste født på Lia):

1. Kirsti, f. 1737, død ung.
2. Per, f. ca. 1739, tok over bruket.
3. Jon, f. 1741, g.m. Berit Olsdt. Lekvoll og kom dit.
4. Bjørn (Bern), f. 1743, g.m. enke Sessil Jonasdt. Solemshagen, Tåmmåshåggån, og kom dit.
5. Mali, f. 1745, g.m. enkmann Pål Persen Garberg, Utstoggo.
6. Siri, f. 1748, g.m. enkmann Per Olsen Fuglem, Nesto.
7. Marit, f. 1751, g.m. enkmann Per Arnsen Aftretsbrauten, se Renåtrøa.

1778-1796 Per Jonsen, f. ca. 1739, d. 1796. G. i 1767 m. Kari Haldorsdt. Berge fra Ustigarden, f. 1746, død på barselsseng 1777, søster til Marit Grøtem, Negarden. G. I 1778 m. Ingeborg Nilsdt. Overvik fra Heggbakken, f. 1743, bodde i 1811 hos ste­sønnen Mons på Fuglemstrøa.

Barn, alle i 1. ekteskap:

1. Jon,   f.   1767,   g.m.   Mali  Andersdt.   Amdalsgrubben,   se Amdalsåsen.
2. Haldor, f. 1769, tok over bruket.
3. og
4. Mons og Bardo, tvillinger, f. 1771, døde som spedbarn.
5. Bardo, f. 1772, død ugift 1816.
6. Mons, f. 1774, g.m. Marit Pålsdr. Meviken, se Mongstrøa nedafor.
7. Ingeborg, f. 1776, død som spedbarn.
8. Torsten, f. 1777, d. 1778,

1797-1838 Haldor Persen, f. 1769, d. 1832. G. 1795 m. Ingeborg Olsdt. Ner-Hoem (se Nordigarden Kleset), f. 1770, d. 1838, sø­ster til Kari Høyby.

Barn:

1. Kari, f. 1796, g.m. enkmann Jonas Olsen Solemshagen, Jonashåggån.
2. Per, f. 1797, druknet i Selbusjøen under «nattevandring» 27.1. 1827.
3. Ola, f. 1799, tok over bruket.
4. Ingeborg, f. 1802, g.m. Jon Olsen Eidemsnesset, se Brenntrøa under Eidem.
5. Sivert, f. 1805, skolemester, forulykket 23.7.1833, g. 1832 m. Kari Ingebriktsdt. Siran (senere g.m. Mons Jonsen Øver-Hoem). Barn: Ingebrikt, f. 1832.
6. Anne, f. 1807, g.m. Per Olsen Fossan.
7. Ingeborg, f. 1812, d. 1833.

1839-1868 Ola Haldorsen, f. 1799, d. 1872. G. 1840 m. Marit Jonsdt. Engan, f. Bortistoggo Velve 1787, d. 18 som var G. i m. Anders Einarsen Engan, Utistoggo. Barnlaust eksteskap.

1869-1873 Haldor Jonassen og kona Gjertrud Gunnarsdt. had­de først losjert her noen år, drev så bruket til de flyttet til Litltrøa (Oppheim) på Nesto Fuglem, se der.

1874-1881 Anders Estensen Vold fra Østerdalsvollen i Melhus, f. 1830, var bror til Ingvald Wold på Pundsbakkan. G.m. Karen Hansdt. fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen, f. 1825.

De drev først Nesto Fuglem. Familien reiste herifra til Ame­rika.

Barn (alle født i Trondheim): 1. Emil Karelius, f. 1860. 2. Kri­stine, f. 1863. 3. Inga Anette, f. 1867.

1892-1923 Arnt Persen fra Nesto Fuglem, f. 1869, d.G. 1894 m. Anne Olsdt. Setseng fra Nygarden Langli, f. 1872, d. 20.3. 1962.

1. Karen, f. 1894, g.m. Olaus Jonsen Sandvik, se Bergtun 64/53 under Øver-Hårstad.
2. Marit, f. 1897, g.m. Emil Monssen Eidem, Negarden 60/1.
3. Peder, f. 1899, tok over bruket.
4. Olav, f. 1901, g.m. Milda Ingebrigtsdt. Langseth, se Fuglemsbrennan 13/2.
5. Einar, f. 1905, g.m. Inger Pedersdt. Norbye, se Bakkely 13/3 nedafor.
6. Asbjørn, f. 1907, g.m. Paula Nilsdt. Fuglem, se Skoglund 56/23 under Eidem.
7. Ingebrigt, f. 1910, g.m. Oline Johnsdt. Lium, se Soltun 13/8 nedafor.
8. Gunvor, f. 1912, g.m. John Monssen Eidem, Nordistoggo Yster-Eidem 56/1.